Original subtitles

- Hei, mor. - Hvorfor har dere ikke kjørt ennå?

Vi vet ikke.

- Hvor er far? - Han er inne.

Hvorfor har dere ikke kjørt?

De har ringt fra Stockholm. Politiet vil at jeg skal komme opp.

Hvorfor det?

Jeg vet ikke.

- Jeg blir med. - Nei, bli hos jentene.

Det trengs ikke.

Det er best jeg drar alene. Rebecca kommer også.

- Skal jeg kjøre deg til flyplassen? - Jeg har bestilt drosje.

- Ringer du når du kommer frem? - Ja.

Mor. Det er noen ute på badet.

Det er en fra jobben. Har du funnet skoene dine?

- Nei. - Da må du ta med noen andre.

Hadde vi ikke en avtale?

Nei, vi hadde en diskusjon der vi ikke ble enige.

Jeg har ikke mine pasienter på besøk.

Fordi de lider av alle mulige smittsomme sykdommer.

Det går ikke. Vi kan ikke ha alle mulige flyende.

Det er mennesker som trenger hjelp.

Vi diskuterer ikke om de trenger hjelp, -

- men om de skal være her hjemme hos oss.

Det fungerer heller ikke når Gustav flytter inn.

Kan det ikke være ett sted der jentene slipper arbeidet ditt?

Ett eneste sted der jentene kan ha mor for seg selv?

De tar ikke skade av å få besøk av virkeligheten. Vel?

Hvorfor kan du aldri si "Okay, Peter"?

- Hvorfor må alt diskuteres? - Gi deg.

Det er mitt hjem også. Jeg har rett til å si hva jeg syns.

Okay, Peter.

- Jeg forstår, Peter. Du har rett. - Nei, nei, nei.

Jeg er så heldig. Det vet du, ikke sant?

Ja, jeg vet det.

Hadde du fått noe alkohol den kvelden?

- Ja. - Hvor mye hadde du fått å drikke?

To-tre enheter.

- To eller tre? - Tre.

Hvor mange menn har du vært på date med det siste året?

- Under ti? Over ti? - Under ti.

Og hvor mange av dem har du hatt samleie med?

Du må være forberedt på at forsvareren vil være hard med deg.

De vil tegne et bilde av en kvinne som ville det selv, hva?

Så hvor mange?

- Syv, tror jeg. - Tror du?

Nei, jeg... Syv.

Bra.

Du kommer til å klare deg fint i retten.

Syns du det er mange?

Du har ikke noe å skamme deg over. Overhode.

"Det første stykket var kaninhullet som en tunnel.

Så tok det en sving så brått at Alice ikke rakk -

- å tenke på å stoppe, og hun falt og falt ned i en brønn.

Enten var den veldig dyp, eller så falt Alice langsomt, -

- for hun hadde god tid til å lure på hva som ville skje."

Mor? Hvorfor får jeg ikke bli oppe til Gustav kommer?

De kommer sent.

Jeg skal ikke si noe til Frida.

- Han er her når dere våkner. - Er vi familien hans nå?

Det har vi da vært hele tiden.

- Hvorfor har han ikke bodd hos oss? - Han har bodd hos Rebecca.

- Hvorfor det? - Fordi hun er moren hans.

Han kunne ikke bo i to land på en gang.

- Så far ville heller være hos oss? - Det er ikke fullt så enkelt.

Nå skal du ikke tenke mer. Nå skal du sove.

- God natt. - God natt.

Hallo.

Hei. Er dere her allerede?

- Velkommen, Gustav. - Takk.

Det er godt å se deg.

- Har dere hatt en god tur? - Ja.

Nøkleringen er til den nye nøkkelen din.

- Og jeg har laget tegningene. - Takk.

Jeg laget det trehjertet av tre. Det er et verksted vi har på skolen.

- Med en sånn maskin... - Sett dere bort. Kom.

- Hva skal du ha? - Far, kan du hente oss i dag?

Nei, i dag henter mor dere. Jeg må ordne noe med Gustav.

- Kan jeg få bli med? - Nei, det er bare han og jeg.

- Det er urimelig. - Ja, det er det. Verden er ond.

Frida, sett deg bort på din egen plass.

- Jeg vil sitte hos pappa. - Du er stor pike. Kom igjen.

Jeg tenkte vi kunne kjøpe saker til rommet ditt i dag.

Ja, hvis du vil det.

Jeg tenkte det kunne være fint å gjøre det litt mer til ditt eget.

Klart det.

- Kan du ta den? - Ja.

Jeg trodde ikke dere hadde kontakt med ham.

Han ble kastet ut av skolen igjen.

Rebecca ville sende ham på kostskole, men nå gjør han ferdig skolen her.

- Han starter etter sommerferien. - Kan han dansk?

Det er da det minste problemet. Han er totalt imot prosjektet.

Det kan jeg da godt forstå. Han må vekk fra vennene sine.

Det er jo ikke for evig. Jeg regner med at han flytter igjen.

Men likevel.

- Hva sier Peter til det? - Han gleder seg.

Men han er også litt... du vet. Jeg tror det blir bra.

- De kan komme nærmere hverandre. - Ja, det er sant.

Hvordan har moren din det?

Hun har nettopp vært innlagt igjen. Lungebetennelse.

Jeg tror hun vil bli glad for et besøk.

Ja...

Det er fullstendig uakseptabelt at dere trekker saken i langdrag.

Ja, det kan du også se hvis du tar av systemhatten.

Ja, ja.

Fint. Bare ring, da.

Ja. Tusen takk. Ha det.

Hei.

Unnskyld. Jeg trodde ikke du var hjemme.

Jeg skulle bare ned med noen av sakene dine, og så...

Er den god?

Hva handler den om?

- En mann. - Okay.

- Bare en mann? - Ja.

Greit.

- Jeg vet det er kjempesent. - Har det skjedd noe?

- Jeg tror ikke det går likevel. - Jeg vet det er vanskelig.

- Men jeg står ved siden av deg. - Jeg kan ikke. Altså, jeg kan ikke.

Jeg forstår godt at du mest av alt har lyst til å slippe akkurat nå.

Prøv å tenke på at du ikke bare gjør det for din egen skyld.

At du også gjør det for de jentene som går rundt der ute.

Jeg skulle bare ønske jeg ikke hadde startet alt dette her.

- Hva er du redd for? - At de ikke tror på meg.

Ja, det kan jeg også godt forstå.

Det kan saktens være at han går fri.

Men hvis du ikke vitner, så er det du som lar ham slippe.

Og det tror jeg du kommer til å angre.

Skal ikke jeg ta dem?

- Hvem skal på badet først? - Det var du som gjorde det sist.

Det var fordi hesten kastet meg av.

- Kom. Kan jeg få hjelmen din? - Det er altså ingen god grunn.

- Jeg var veldig skitten. - Jeg lukter mest.

Dere lukter veldig mye begge to.

Okay. Da får vi slå kron og mynt.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke bo i Sverige, og jeg kan ikke bo her.

Du er ikke gammel nok. Når du er, kan du gjøre hva du vil.

Du er ikke myndig. Mor og jeg bestemmer hva som er best for deg.

Hør nå etter. Du er ikke moden nok til å flytte hjemmefra.

Fordi du og mor har begynt å snakke sammen?

- Hvor skal du? - Jeg skal ut!

Faen i helvete!

Det er som om vi ikke kjenner hverandre.

Det er første gang dere bor sammen. Det tar tid å finne hverandre.

- Jeg aner ikke hvem han er. - Nei, det kommer.

Jeg vet ikke. Kanskje det var feil avgjørelse å få ham hit.

Kanskje kostskole hadde vært bedre.

- Du vet at det ikke er riktig. - Han vil jo ikke være her.

- Jeg kjenner det. Han hater meg. - Selvfølgelig. Du er faren hans.

Det må du bare finne deg i. Du er den voksne.

Rebecca har gitt ham frie tøyler altfor lenge.

Hun er så selvopptatt, og så gir hun opp, -

- og så sporer det av, og jeg står med møkka.

Det er ikke fair. Hvem sto med møkka da du gikk?

- Har du blitt Rebeccas allierte? - Hun har stått alene med alt.

- Jeg fikk ikke lov til å hjelpe. - Det får du nå.

Joda. Men det er kanskje for sent.

Kanskje vi skal vente mer av ham.

Han bor her som på et hotell.

Det tror jeg ikke er særlig sunt. Vi må involvere ham litt.

Hallo?

Jada.

Nei, jeg kommer inn. Absolutt. Ha det.

- God natt. - God natt.

Vent.

Vent litt.

Du klarte det veldig bra.

- Jeg føler meg så dum. - Det er ikke din skyld.

De trodde ikke på meg, og det var det jeg sa. Ikke sant?

Har du det moro?

Jeg ringer tilbake. Ha det.

Føles det godt?

En iPad, min veske, dine klokker, smykker...

Jeg har ikke helt oversikt over hva som mangler.

Jeg har ringt politiet. De er på vei. Vent litt.

Gustav, sjekk rommet ditt. Vi har hatt innbrudd.

Okay.

Ja...

Nei, heldigvis. De er på ridning.

Fint. Ja, vi ses. Ha det.

- Det var en insinuering. - Du traff tiltalte i en p-kjeller.

Min klient ble trukket rundt i manesjen, og tiltalte koste seg.

Gir advokatrådet ham rett, blir det både bot og en nyhetssak.

- Jeg skal betale. - Det gjelder ikke det.

Det er uprofesjonelt. Ser du ikke det?

Hvorfor er du så opptatt av hva folk tenker?

- Det er mitt firma også. - Jeg vet da det.

Men du visste hva du gikk til. Du kjenner meg!

Du vet hvordan jeg er! Når ble du en sånn reddhare?

Anne, kan du ikke innrømme at du har begått en feil?

- Gi deg. - Du må lære å beherske deg.

- Ja. - Ja.

Jeg fant denne. Er det ikke din?

Jo. Takk.

Jeg fant den ute i innkjørselen for en stund siden -

- og la den i vesken. Men så glemte jeg å gi deg den...

Ja, og så ble vesken min stjålet fordi vi hadde innbrudd.

Jeg fant den i dag i buksen din fordi jeg ville vaske klærne dine.

Roter du i sakene mine?

Så avansert å gjøre innbrudd i sitt eget hjem, Gustav.

- Hva snakker du om? - Hvor er sakene du har stjålet?

Kødder du med meg?

Du må fortelle det til Peter.

Og så må vi jo gå til politiet og forklare dem alt etterpå.

Jeg kan også si det til ham, hvis det er bedre.

Gjør hva faen du vil. Samme for meg. Du kjenner meg ikke.

Men jeg kjenner systemet. Vrient å komme ut hvis du er innenfor.

Særlig for en som deg, som de allerede har hatt tak i.

Det er en mulighet til. At vi ikke sier det til noen.

Men det krever at du melder deg inn i familien og tar deg sammen.

Men jeg vet ikke om du kan.

Det må du bestemme deg for.

Hva er livretten din?

- Får jeg bare velge en ting? - Ja, det er klart.

Okay, boller i karry.

Og yndlingsdyret?

Jeg har kanin, hund og hest, men jeg får bare velge en ting.

- Da vil jeg si hund. - Fint.

Hva vil han med båndopptakeren?

Det er faktisk min gamle.

Han fant den nede i kjelleren. Jeg vet ikke hva han vil.

- Nå vil Lucas ha en bror også. - Da må du få flere barn, Lina.

Da må du finne meg en frekk, ung overlege fra sykehuset, Peter.

Jeg kan kanskje skaffe deg en gammel overlege.

Det er mer din stil, med masse hår i ørene.

Hva ville du tatt med?

Okay, dyna mi.

Hei.

Hei. Beklager, vi... Dette er Amanda.

Hei.

Det er min stemor.

- Hei. - Hei.

- Amanda. Hei. - Anne. Hei.

- Velkommen. - Takk.

- Har dere vært ute? - Det kan du godt si.

Vi har vært litt rundt omkring og hatt det gøy.

- Jeg visste ikke du var oppe. - Jeg sitter bare og arbeider.

Vel, hei og ha det. Vi skal ikke forstyrre.

- Og hva gjør du? - Jeg kaster stolen på vinduet.

- Hvorfor det? - Jeg vil jo ut.

- Hvorfor ikke bare åpne vinduet? - Det er skrudd fast.

- Hvorfor bruker du ikke døren? - Den er låst.

Vinduet er skrudd fast, og døren har fosterforeldrene låst utenfra.

- Stemmer det? - Ja.

Hva gjør du når fosterfaren din endelig åpner døren?

Da kom jeg til å dytte ham.

Hvorfor gjør du det?

Jeg vil bare vekk derfra.

Takk.

Det ble sent.

Jeg hadde noe jeg måtte se på til i morgen.

- Jeg er ikke helt ferdig her. - Er du sikker?

Jeg holder på med artikkelen jeg har lovt å skrive.

- Den kan du skrive i helgen. - Da er jeg på konferanse.

- Er du det? - Det står i kalenderen.

Det hadde jeg ikke sett.

Se på denne skålen. Jeg skyller den.

Jeg har funnet en! En konkylie!

- Nei, det var bare en pinne. - Der!

- Der, der, der! - Hva har du funnet?

Skal du ikke bade?

Nei, jeg har noe jeg må ordne.

Kjedelig. La oss se hva vi kan finne.

- Vi skal finne hvite konkylier. - Og muslinger.

- Skal du bade? - Ja, det hadde jeg tenkt.

Du pleier da aldri å gidde å bade.

- Jeg har funnet noe! - Hva har du funnet?

- Der! Er den ikke flott? - Jo.

Er hun helt vekk?

Savner du Stockholm?

Ja... og nei.

Du er velkommen til å be hit noen du gjerne vil se.

Jeg har ikke så mange venner.

Nei.

Ikke jeg heller.

- Hvor får du laget dem? - Disse her?

Litt her og der. Jeg kjenner noen som kjenner noen, og...

Disse har jeg laget selv.

Jeg trodde ikke man gjorde det mer.

Jo.

Det er dritlett.

- Jeg kan lage en på deg. - Nei, jeg skal ikke ha.

- Hvorfor ikke? - Det skal jeg bare ikke.

Det er bare hud.

Hvis jeg ville hatt tatovering, kunne jeg bare fått en.

Nei.

Får jeg se armen din?

Får jeg se på armen din?

- Perfekt. Her. En bitte liten en. - Nei. Ikke der. Hva?

- Hvor da? - Ingen steder!

Litt høyere opp. La meg se. Her?

Verdens minste tatovering.

Glem det.

Hvor, sier du?

Liker du den?

Sånn.

- Det var det. - Det var det.

Jeg tar med dette.

Faen...

Tusenvis av døde padder ligger rundt denne sjøen.

- Og alle har eksplodert. - Var det en eksplosjon i sjøen?

Først mistenker en at det skyldtes en virus paddene hadde fått -

- fra sør-amerikanske hester på en rideskole i nærheten.

Men en biolog ser på det, og oppdager -

- at alle paddene hadde et ørlite hull på ryggen, -

- og alle paddene manglet leveren.

- Betyr det en paddemassakre? - Ble leveren sprengt ut av kroppen?

Nei, den ble ikke sprengt ut, men derimot fjernet.

- Av hvem? - Er det en delikatesse?

- Hvem vil ha en sånn? - Fugler, kanskje?

- Riktig. En fugl. - Er det sant?

Og hvilken fugl? Ikke en hvilken som helst fugl.

- En kråke. - En kråke.

- Det er de med smykkene, hva? - Nei, det er ravn.

- Hei. - Hei.

- Er du okay? - Jada.

- Skal du ikke opp og hilse på? - Helst ikke.

Det skjønner jeg godt.

Hvor skal du? Om jeg tør spørre.

Bare gå og kjøpe sigaretter.

Vil du bli med?

Om jeg tør spørre? Det blir dritgøy.

Ja.

Tuller du? Dere har jo gjester.

Ja.

Hvordan går det med Amanda? Hva? Er det ikke det hun heter?

- Anita? Amalie? Anton? - Nei, hun heter Amanda.

Hun heter Amanda.

Det er bare måten du sier det på.

Er hun søt?

Ja, hun er søt.

- Hun er søt. - Er dere kjærester, eller?

Hva mener du med "eller?"

Hun er kanskje ikke en sånn man blir kjæreste med?

Hva er det for en type man ikke blir kjæreste med?

- Det tror jeg du vet. - Tror du det?

- Dere, da? - Jeg og Peter? Det går fint.

Det regner jeg med du ikke vil å høre så mye om.

Jeg ville ikke høre om mor og hennes...

- Hadde hun mange? - Ja.

- Du, da? - Jeg?

Det er vanskelig å svare på.

Jeg var nok ikke fullt så aktiv som du er.

Jeg må stikke.

Amanda.

Anton.

Men tusen takk for øl, og alt.

Vi ses hjemme.

- Hvor har du vært? - Har de gått alt?

Jeg prøvde å ringe, men mobilen din lå her hjemme. Hvor har du vært?

- Jeg bare gikk en tur. - En tur? Vi hadde jo gjester.

Er du klar over hvor respektløst det er, både mot meg og dem?

Jeg ble bekymret. Du kunne i det minste tatt med mobilen.

Skjerp deg.

Vær så god. Resten er din.

...5, 6, 7, 8, -

- 9, 10, 11, 12, -

- 13, 14...

Løp, løp!

Frida i boksen!

Kom igjen, Gustav! Skynd deg!

Okay. 1, 2, 3, -

- 4, 5, 6, 7, 8...

- Hei. Trenger du hjelp? - Ja, jeg vil se på en PC.

- Noe bestemt? - Den må kunne litt av hvert.

- Noe tungt arbeid, eller... - Nei, den skal bare være god.

Skoleoppgaver og sånt.

Hva koster den?

Jeg har forresten kjøpt ny PC til Gustav.

Hvorfor det?

Han trengte ordentlig utstyr. Er det et problem, eller?

Nei.

Det er ingen unnskyldning for ikke å gjøre lekser.

- Når han begynner på skolen. - Vi kunne vel snakket om det.

Hvordan kan det være et problem at jeg kjøper PC til sønnen din?

Nettopp fordi han er min sønn. Kanskje jeg ville ha vært med.

Må jeg spørre om lov når jeg lager kveldsmat og vasker klærne hans?

Eller bare når det er noe morsomt?

Nei da.

Det var snilt av deg.

Jeg mener det. Det...

Det var snilt av deg.

Unnskyld.

Får jeg prøve?

Kom her.

Nei, nei, nei.

- Ikke her. - Hvorfor?

- Fordi vi vekker dem. - Og så?

Ikke her, sier jeg. Vi vekker barna.

Vi går heller opp. Opp i seng. Kom, kom, kom.

Kom, da.

Hva faen ...?

Han sa jeg hadde sladret til kommunen.

Ellers ville de ikke ha begynt å holde øye med oss igjen.

Jeg sa jeg ikke hadde sagt noe, men han trodde ikke på meg.

Så tok han tak i meg, og så bare løp jeg.

Er det noe han gjør ofte? Slår deg?

- Han er utrivelig når han drikker. - Drikker han mye?

Hver dag?

Jeg må melde fra om dette. Det vet du, ikke sant?

Han gjorde det ikke med vilje.

Nei, jeg vet det, men jeg må melde fra om det.

- Han gjorde det ikke med vilje. - Nei.

Men jeg må varsle myndighetene.

Jeg vil hjem nå.

- Jeg kan ikke la deg dra. - Jeg vil hjem nå.

- Det forstår jeg godt, Sara. - Så la meg komme ut!

- Det er for din egen skyld. - Du bestemmer ikke over meg.

- Ja, men jeg har plikt til... - Jeg vil hjem!

- Vi kjører nå. - Ja.

- Det var godt du ringte. - Ha det bra, Sara.

- Ha det. - Ha det.

"La oss alle flytte en plass," og i samme nå hoppet han videre.

Alice var den eneste som fikk det verre enn før, -

- for Påskeharen hadde veltet melkemuggen over fatet sitt.

Alice ville ikke fornærme Syvsoveren, og spurte forsiktig...

Bra. Vi snakkes.

Hallo?

Å nei. Nei, nei, nei.

Sitter dere her i finværet? Hvor er mamma?

- Hallo, hvor er mamma? - Vi vet ikke.

Det var tidlig.

Jeg klarte ikke konsentrere meg, så jeg tok fri.

Sånn, jenter. Nå går vi ut.

Solen skinner. Luft, luft. Kom her.

- Hvem er du? - Det vet du.

Hva er det beste du har opplevd her i livet?

Å få jentene.

- Hva er det verste? - Å miste far.

- Hvor gammel var du da han døde? - 11.

Han hadde dårlig hjerte.

Hvem er din beste venn?

Det er Lina, min søster.

Hva er du mest redd for?

At alt forsvinner.

Hva er livretten din?

- Ost. - Ost er ikke noen rett.

Det spørs hvor mye man spiser.

Hvis du bare fikk ta med en ting til en øde øy, -

- hva ville det vært?

En?

Fyrstikker.

Smart.

Hvem var den første du hadde sex med?

- Spør du alle om det? - Du må svare på alle spørsmålene.

Det var en det ikke skulle vært.

Hvem?

Jeg vil ikke snakke om det.

Hvorfor det?

Fordi...

Det som skjer, og det som ikke får skje, er av og til det samme.

Litt som oss to?

Det var morsomt. Jeg skal hente jentene.

- Hva skal dere åpne nå? - Vi tar disse.

Ja, det er spennende. Det er nemlig ikke myke gaver.

- Nei, så tøft! - Råtøft!

- De skyter med vann! - For det er en vannkanon.

- Så tøft. - De er så fine!

- Mor, får vi prøve dem? - Skal dere ikke åpne flere gaver?

- Det gjør vi etterpå. - Vær så snill, mamma!

- Okay. Jeg henter vann. - Har dere sagt takk?

- Gratulerer med dagen. - Tusen takk, Lucas.

Hei.

Hei. Ikke nå.

Ikke her.

- Hva er det? - Ikke her, sa jeg!

- Går dere? - Ja.

- Hvorfor det? - Hva tror du?

- Gi deg. - Hva faen driver du med?

- Hva er det du gjør? Hva? - Det er ikke noe.

- Kan du ikke bli? - Han er et barn! Lucas!

Vi synger selvfølgelig også den svenske versjonen, hva?

Vi begynner med Fanny.

Hipp, hipp hurra for Fanny! Hun leve!

Hurra, hurra, hurra, hurra!

Og så for Frida!

Bare la det stå. Jeg tar det.

- Hva er det? - Vi skal ikke snakke sammen nå.

- Hva skjer? - Du skal la meg være!

- Hva? - Du skal la meg være!

- Hva? - Hold opp med det.

Slutt å kaste dem.

Hold kjeft. Da kaster jeg dem på vennene dine i stedet.

Gustav, bare kom ned nå. Du ødelegger jo festen.

- Kom ned nå. - Hva er det?

Slutt å kaste.

Slutt å kaste og kom ned, så vi kan fortsette.

- Hva er du redd for? - Du ødelegger jo.

- Er du redd jeg skal falle ned? - Vær så snill, bare kom ned.

- Hva er det han kaster? - Pass på! Gi deg.

- Hva sa du? - Du kan jo treffe noen.

Gustav! Hører du meg? Ligg helt stille.

Ring etter sykebil. Ikke rør deg, Gustav.

- Jeg kjenner ikke beina mine. - Ligg stille.

- Ring etter sykebil! - Har du ikke telefon?

- Ikke rør deg. Ringer dere, eller? - Jeg kjenner ikke beina.

Det skal gå bra, Gustav. Bare ligg helt stille.

Vent. Unnskyld. Jeg bare tulla.

- Jeg bare tulla. - Det holder nå.

- Far, unnskyld. - Slipp meg.

Slipp meg, sa jeg!

Det var bare...

Hva faen er det som feiler ham?

Jeg syns vi gjør alt vi kan, men det går jo bare ikke.

Kanskje vi skulle se på andre muligheter likevel.

Hva? Vil du jeg skal sende ham vekk?

- Det var ikke det jeg sa. - Hva er det du sier da?

Jeg vet ikke.

- Du må da mene noe. - Du sa selv at det ikke går.

Jeg kan ikke bare gi opp mitt eget barn.

- Nei. - Slikt gjør man ikke.

Nei. Jeg prøver bare å hjelpe.

Vi har jo hele tiden visst at det måtte stoppe en gang.

Og nå er altså det tidspunktet.

- Gustav. Forstår du det? - Det har jeg jo sagt. Det er greit.

Jeg håper ikke det behøver å ødelegge noe.

Hva mener du?

Vi er jo glade for å ha deg boende.

Du betyr veldig mye for jentene.

Ja, klart det.

- Hva med Peter? - Hva med ham?

- Du sier ikke noe til ham, vel? - Nei, selvfølgelig ikke.

Bra, bra.

Ingen av oss skal si noe til Peter, eller til noen som helst andre.

- Det håper jeg vi er enige om. - Ja.

- Okay. - Okay.

Vi kunne få litt egen tid sammen. Tenk på det.

- Ja, okay. - Vær så snill?

- Hei. - Jeg skal tenke på det.

Hei.

Jeg har tenkt på å dra på hytta et par dager med Gustav.

Det kunne vært bra med litt tid sammen.

- Jeg lurer på å dra i kveld. - Okay.

- Vil ikke det vært bra? - Jo.

Du syns det er en dårlig plan?

Nei. Jeg prøver bare å forstå prioriteringene dine.

Prioriteringene?

Du jobbet hele ferien til jentene, og nå kan du ta fri med Gustav.

- Vil dere bli med? - Nei, vi blir ikke med.

Lina har ringt.

- Til deg? - Ja.

Hva ville hun?

Hun la ikke igjen noen beskjed. Hun ville vel ha tak i deg.

"Ta av hatten din," sa kongen til Hattemakeren. "Det er ikke min."

"Tyvegods," utbrøt kongen og snudde seg mot juryen, -

- som straks protokollførte det. "Jeg har den for å selge den."

- "Jeg har ingen hatt selv." - Mor?

Det er fordi...

Hvorfor fikk vi egentlig ikke bli med opp til Sverige?

Far og Gustav trengte en tur alene. Bare de to.

Hva tror du de gjør der oppe?

Det vi pleier å gjøre når vi er oppe på hytta.

Fisker, og hogger ved, -

- og bader, og tenner bål i hagen.

Snakker.

Kommer dere? Hvis vi skal rekke det, så kom nå.

- Hei. - Hei der.

- Vi var på vei til ridning. - Og vi har med jordbærkake.

Jeg prøvde å ringe, men nå tok vi sjansen.

- Jentene savnet Lucas sånn. - Vi har en avtale i dag.

- Okay. - Men stikk inn og hils på ham.

- Jeg har ringt veldig mange ganger. - Ja, jeg vet det.

- Kan vi snakke sammen? - Nei, det har jeg ikke lyst til.

Du har ringt Peter. Du har ikke tenkt å si noe til ham, vel?

Lina!

Skal du til å gråte nå? Det er ikke deg det er synd på.

- Det er slutt. Det skjedde bare. - Jeg vil ikke høre om det.

- Kan vi snakke sammen? - Jeg vil du skal gå!

Jenter, kom.

- Kom, skatt. - Kan vi ikke bli litt lenger?

Det passer ikke så godt i dag. Nei, en annen dag.

- Vi ses. - Vi ses, Lucas.

- Ha det. - Ha det.

Hei, elskling. Det er meg. Jeg ville bare høre om alt er okay.

Jeg trengte bare å høre stemmen din. Kan du ikke ringe?

- Er far og Gustav hjemme alt? - Ja, åpenbart.

- Yes! - Ta av ridetøyet.

Gustav!

Hei.

- Pappa! - Hei, dere to.

- Skulle dere ikke på tur en uke? - Jo, men jeg savnet dere.

- Hvor er Gustav? - Han har reist bort litt.

- Vi tok drosje hjem. - Hvorfor det?

Fordi mors bil gikk i stykker.

I stykker?

Den gikk i stå. Den er klar igjen om et par dager.

Vi var de aller siste som ble hentet.

Jeg vil dra inn på kontoret og hente noen papirer.

Du skal ikke dra noe sted. Sett deg.

Jeg har snakket med Gustav.

Han fortalte at han har...

Han har bestemt seg for at han vil gå på kostskole.

Å.

Det er kanskje veldig bra.

Syns du?

Ja, hvis det er det han vil.

Ja.

Jeg sa til ham -

- at jeg var kjempeglad for endelig å bo sammen med ham igjen.

Hvordan jeg har savnet å ha en hverdag med ham.

Så brøt han plutselig sammen.

Og så fortalte han meg...

...at dere to...

...at du har hatt et forhold til min sønn.

Ja.

Men det er jo vanvittig.

Det tror du vel ikke på?

Akkurat nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal tro.

Hvorfor si det hvis det ikke var sant?

Syns du ikke det er innlysende? Oppmerksomhet. Derfor.

Hvorfor skulle jeg ville ha et forhold til din sønn?

Det er en fullstendig absurd anklage.

Han har fortalt detaljer om dere to. Ting han umulig kan ha funnet på.

Vi er ikke ferdige her.

Jeg har funnet meg i så mye fra ham.

Jeg har behandlet ham så godt jeg kunne, og jeg får dritt tilbake!

Hei.

Men dette er grensen for hva jeg finner meg i.

- Hva gjør du? - Pakker.

Jeg vet at han har hatt det vanskelig.

Han har lært å hate meg fordi jeg stjal faren hans.

Slutt med det.

Jeg forstår også godt hvis han vil straffe meg for det som har skjedd, -

- men dette er definitivt sykt.

Du. Slutt nå. Ro deg ned.

Ro deg ned, så vi kan snakke om dette. Anne...

Hvis du tror på det, er du ikke den jeg trodde du var.

Hva innbiller du deg?! Dette tilgir jeg deg aldri.

Jeg forteller bare hva Gustav har sagt.

Du tror mer på en du ikke kjenner enn henne som har født dine barn?

Jeg vet ikke hva jeg skal tro!

Hva skal jeg tro?

- Anne, for helvete. - La være.

Anne...

Spør din sønn hvem som brøt seg inn og stjal sakene våre.

- Hva? - Ja.

- Gustav? - Ja.

Jeg skånte deg fordi jeg ville gi ham en sjanse til. For deres skyld.

Du aner ikke hvordan mennesker fungerer.

Du gjennomskuer ikke en dritt.

Du ser slett ikke det spillet han spiller, gjør du vel?

Han ville du skulle velge meg bort så han kan få deg for seg selv.

Tenk at du er så lett å manipulere.

- Kan du forklare meg... - Forklare hva?

Jeg kan ikke overbevise deg om at det ikke har skjedd.

Du har bestemt deg.

Jeg drar vekk noen dager.

Når jeg er tilbake, -

- har du funnet et annet sted å bo, og Gustav skal være vekk.

Kan vi ikke ta det rolig og snakke om det?

Det er vel ingen grunn til å bli så dramatisk?

Du tror jeg er et monster.

- Hva er din yndlingsårstid? - Våren. Det er varmt...

- Hvem er du? - Det vet du.

Hva er det beste du har opplev her i livet?

Vi må snakke om det du fortalte meg oppe på hytta.

Jeg vet jeg ikke har vært der for deg da du var liten.

Det er jeg lei for, og jeg forstår at du er sint, men...

Det er ikke Annes skyld at Rebecca og jeg ble skilt.

Vi hadde hatt det dårlig lenge. Vi var ikke bra for hverandre.

Vi forstår også at det var tungt å flytte ned hit og gi opp alt.

Kanskje vi ikke har vært gode nok til å få deg til å føle deg hjemme.

Kanskje vi ikke har vært gode nok til å høre på deg og dine behov.

Men du skal vite en ting: Vi vil bli bedre til det.

Og vi er her for deg.

Hva er dette for noe?

Det du anklager Anne for er veldig, veldig alvorlig.

Og hvor sint du enn er kan du ikke bare finne på noe sånt.

Man kan ikke lyve om sånt.

Men... far, jeg har ikke løyet.

Skal ikke du si noenting?

Hva?

- Hva?! - Gustav. Vær så snill.

Det er okay.

Jeg forstår hvis du er lei deg.

Og jeg forstår også at du syns at alt er vanskelig.

Men dette her...

- Hvorfor gjør du det? - Du vet akkurat hvorfor.

Nei, det gjør jeg faktisk ikke.

Altså...

- Er dere syke i hodet begge to? - Du har løyet for oss.

Du har stjålet fra oss, men nå er det stopp.

Vi er en familie, og vi må kunne stole på hverandre.

Kan vi ikke det, kan vi ikke ha deg boende her. Så enkelt er det.

Så hva vil du? Hvordan syns du vi skal fortsette herfra?

Hvilke behov har du?

Snakk med meg.

Si noe!

Gustav...

Han kan ikke bo her lenger.

- Vi må kjøre, Fanny. - Nei.

- Vi kan besøke Gustav på skolen. - Nei!

Jo. Sånn... Kom.

- Fanny. - Gå til mamma.

Er det noe du har lyst til?

Hva?

Jeg spurte bare om du trengte noe.

Nei.

- Hei, Sara. - Hei.

Jeg fikk lov til å ta en rask tur innom med disse.

Hvorfor skal jeg ha blomster?

Jeg vil bare si takk for at du hjalp meg.

Selvfølgelig.

Hvordan har faren din det?

Jeg har fått en fosterfamilie, til det går bedre med ham.

- De virker greie nok. - Det høres veldig bra ut.

Kanskje jeg ringer en dag og forteller hvordan det går.

Det vil jeg bli veldig glad for.

- Vi ses. - Det gjør vi.

- Ha det. Og god jul. - Takk.

God morgen.

Det kan virke uoverskuelig med den disiplinen.

- Men jeg er helt sikker på... - Hei.

God morgen.

Skal vi... Blir du med?

Ja. Ha det bra.

Hva gjør du her?

- Du må si det til Peter. - Det kommer ikke til å skje.

Han må få vite at jeg ikke lyver.

Ellers anmelder jeg deg.

Jaha. Hva vil du få ut av det?

Rettferdighet.

Okay. Nøyaktig hva er det du mener jeg har gjort mot deg?

Du er voksen.

Er du et barn? Har jeg forgrepet meg på deg?

Aner ikke. Du er eksperten. Det må du vite.

Er det noe jeg har misforstått? Hadde du ikke lyst?

Dette handler ikke om hvorvidt jeg hadde lyst eller ikke.

Saken er at det som skjedde er ulovlig, og det vet du også!

Du om noen burde for faen vite det!

Hva?

Hvorfor tenker du at noen vil tro på historien din?

Fordi det er sant.

Du har ikke noen sak, Gustav. Har du vel?

Ingen vil høre på en sånn som deg. Du er ikke troverdig.

Jeg syns du skal komme ut på den andre siden av dette.

Si til din far at du fant det på. Så kan vi alle komme videre.

Hvis du ikke klarer det, må du holde deg vekk.

Fire, tre, to, en.

Nå kan dere se.

En hund!

Lukk opp.

Bra.

Åpne døren. Åpne døren!

- Jeg vil snakke med Peter. Pappa! - Du vekker jentene.

Hold kjeft! Det driter jeg i! Flytt deg, jeg vil inn.

- Nei! Kom. Pent og rolig. - Slipp. Slipp!

Slipp! Slipp!

Jeg vil snakke med pappa, ikke deg. Pappa! Pappa!

Du skal ikke vekke hele huset. Det skal jeg bare si deg!

Faren din tåler ikke mer. Forstår du det? Hva?

Far!

Faren din tåler ikke mer. Forstår du det? Hva?

Du tar altfor mye plass.

Du bor ikke her mer.

Ikke sant?

Du skal gå nå.

Gå din vei.

Kjære Anne, kjære fødselsdagsbarn. Et gammelt ordspråk lyder sånn:

Etter en samler kommer det en spreder.

Det er en presis beskrivelse av Annes og mitt samarbeid.

Jeg tror dere har skjønt hva rollefordelingen er alt.

I motsetning til mange av oss har du ikke fått noe gratis.

Du har kjempet hardt for å skape en bedre oppvekst for jentene dine -

- enn du har hatt selv.

Den reisen du har foretatt, har gitt deg en innsikt og ukuelighet, -

- som du bruker hver dag i arbeidet ditt, -

- og alle menneskene du støter på nyter godt av den.

Takk.

Hygger du deg?

Det er veldig hyggelig.

Jeg er veldig glad for at du kom likevel.

Det betyr veldig mye for meg. Takk.

Jeg arbeider godt når jeg hører jazz. Jeg kan faktisk lese.

Du arbeider sikkert også godt hvis du hører noe annet.

Nei. Det kan veldig lett bli bråk for meg.

Var det Rebecca? Hva sa hun?

- Hun vet ikke hvor Gustav er. - Hva mener du?

Han har ikke vært på skolen siden før juleferien.

Og ingen har sett ham?

Nei.

Har hun meldt ham savnet?

Nei, ikke ennå.

- Skal vi sende folk hjem? - Nei, selvfølgelig ikke.

- Er du sikker? - Jada.

Det er din fest.

Hei, mor.

- Hvorfor har dere ikke kjørt ennå? - Vi vet ikke.

Hvorfor har dere ikke kjørt?

De har ringt fra Stockholm. Politiet vil jeg skal komme opp.

Hvorfor det?

Jeg vet ikke.

- Jeg blir med. - Nei, bli hos jentene.

Det trengs ikke.

Det er best jeg drar alene. Rebecca kommer også.

- Skal jeg kjøre deg til flyplassen? - Jeg har bestilt drosje.

- Ringer du når du er fremme? - Ja.

Det var en jeger som fant ham.

Langt inne i skogen.

Nesten oppe ved hytta, faktisk.

De tror han har ligget der i noen måneder, siden snøen falt.

Og da det begynte å smelte...

Han har nok frosset ihjel.

Det kan hende han ble trøtt og ville hvile. Jeg vet ikke.

Jeg vet faktisk ikke.

Det kan ha vært tale om stoff og alkohol. Vi må avvente obduksjonen.

Man kan heller ikke utelukke at han kanskje...

...at han hadde...

At han bare hadde gitt opp og satt seg ned.

Da han bodde hos oss, Gustav...

Det var ikke noe som var din skyld.

Det var ikke din skyld. Jeg visste ikke hva jeg skulle gj...

Slutt!

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service 2019