Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Czech
Danish
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Er det rart?
Så blek og tynn den er. Gjør det ikke vondt?
Nei.
Jeg og mamma skulle vært ute og drukket kakao da den skulle av.
Ja.
Kan du ikke si til han Lars at vi gjerne vil hjem nå?
- Det er for seint. - Fordi du har sagt alt mulig om pappa.
Nei. Det er fordi de syns han er farlig.
Er det ikke litt spennende å være borte også?
Slutt! Slutt, Theo!
Slutt! Au, for helvete! Slutt!
Norske tekster: Mari Andresen
Hollys mor ringte. Hun var veldig sint for måten jeg har håndtert saken på.
De har lest min uttalelse om Holly. Moren sa det ikke var andre bevis.
Det er ikke helt riktig, da.
- Den uttalelsen plager meg litt. - Det var ikke noe galt? Ingen mistrivsel?
Jeg har bare begynt å tvile.
Ja. Det er klart.
Og så har jeg...
Jeg har kikket på noen av Hollys gamle stiler.
- Da fant jeg denne. - Ja?
Hun skriver at hennes biologiske far er død, men det er han jo ikke.
Kan det hende at hun skriver ting som ikke er helt sanne?
At de voldsomme tingene hun skriver om, er en form for metaforer?
Det tror jeg ikke vi skal legge så mye i.
Men hvis det ikke er andre bevis...
Jeg vet at du har påtatt deg et stort ansvar i denne saken, Mikkel.
Du varslet fordi det var noe som bekymret deg.
Jeg syns du har gjort din plikt som lærer.
Det er naturlig at du begynner å tvile.
Men jeg tror du skal tørre å holde på den første intuisjonen.
Hold på den. Spør du meg, syns jeg du har gjort det eneste rette.
Ja...
Og bare ring meg hvis det er noe.
- Nå må jeg nesten spise ferdig. - Ja, tusen takk.
Jeg lar den ligge her.
Du er blitt anmeldt for vold.
Politiet skal avhøre Theo en av de neste dagene.
- Skal han avhøres? - De gjør det barnevennlig, kan man si.
- Han er åtte år! - Det foregår ikke på en politistasjon.
- Kunne de ikke begynt med oss? - De avhører deg, Simon.
Hvis de sikter deg. Da får du se videoavhøret av Theo.
Og Hollys, selvfølgelig.
Men de siktet deg jo ikke etter Hollys vitneutsagn, så det spørs hva Theo sier.
Hva skulle han si?
Hva skjer hvis de sikter meg?
Strafferammen er inntil seks års fengsel.
Men det er svært sjelden man får strengeste straff.
Jeg kommer til å overvære avhøret. Jeg ringer deg etterpå.
- Takk. - I like måte.
Holly vil rett og slett sende meg i fengsel.
Hun aner ikke hva hun gjør.
- Hun er et barn, Simon. - Hun vet nøyaktig hva hun gjør.
Hun ødelegger familien.
Sønnen vår blir tatt fra oss.
- Svar meg, da! Theo! - Gidder ikke!
- Hvilken dag er det? - Tirsdag.
- Da skal jeg på fotball. - Det går ikke nå.
Hvorfor det? Tirsdag er det fotballtrening.
- Vi kan spille ball i hagen. - Det var en god idé.
Nei! Jeg har tatt gipsen. Da kan jeg spille fotball igjen. Kom!
- FIFA, da? - Ti stille! Jeg gidder ikke!
- Theo... - Jeg vil på fotballtrening.
Vi skal finne en løsning.
- Mamma har kjøpt nye støvler til meg. - Så fint.
Nå skal du se.
Det er Jonatans gamle. De passer jo fint.
Reis deg opp.
Hopp.
Hva syns du? Er de fine?
- Kjempegode. - Bra.
Da så...
- Hva skjer? - Ikke noe.
- Er det ikke fint at du skal på fotball? - Jo.
Jeg kan godt bli med hvis du vil.
Jeg skulle ønske mamma kunne følge meg.
Ja.
- Jeg tok opp noen fra gulvet. - Jaså? Det gjør ikke noe.
- Her kan det være mange. - Det er litt vanskelig med mine.
Nei, det ser helt riktig ut.
- Nå er det jord på mine. - Jeg har fått enda flere.
Det var noen der fra før.
Kan vi hente vannkannene?
- Ja. - Kan vi bruke vannslangen?
Ja. Nei, gå til Katja først, så tar vi litt mer jord på frøene.
Og så vanner vi etterpå.
Da går vi dit.
Hei, du. Et lite øyeblikk.
Ja, nå er jeg her.
Jeg ringte bare for å si at jeg kommer seinere hjem i dag.
Det er personalmøte i ettermiddag.
- Greit. - Jeg kan ikke hoppe over det.
Nei, det er klart.
Dea?
Hei. Det var lenge siden.
Ja. Hei.
- Hei. - Hei.
- Hei, du. - Hei.
Har du sett hva Robert har gjort med Mie?
- Gratulerer. - Takk.
Og Theo har tatt av gipsen?
Ja. Endelig.
Bertram datt ned fra et skur og måtte sy fire sting.
- Hva gjorde han der oppe? - Gutter, vet du.
- Har han gledet seg? - Til hva da?
- Til å spille fotball? - Ja. Veldig.
- Så bra. - Ja.
Theo?
Theo! Hei, vennen!
- Mamma! - Hei, vennen min!
Hei, vennen min.
- Jeg har tatt av gipsen. - Ja, det har du.
- Den er så fin. - Til å begynne med luktet den ost.
- Nå lukter den bare deilig Theo. - Hei.
Du er kanskje Dea? Jeg er Dorte. Theos fostermor akkurat nå.
- Spill litt fotball så lenge, du. - Nei!
- Bare løp, vennen. - Du får ikke gå!
- Det går bra. Jeg lover å bli her. - Ikke gå! Lov meg det.
- Lov meg det. - Det lover jeg.
Hvordan vet du at vi er her nå?
- Spiller det noen rolle? - Det er ikke så lurt.
Gipsen er av. Jeg ville bare si hei.
Det er bare ikke sånn man gjør det.
Jeg vet ikke hvordan man gjør det.
Hvis du gjerne vil se ham, må du be om samvær.
- Samvær... - Bare snakk med Lars.
- Ham kan jeg ikke snakke med. - Jo da, snakk med ham.
Da får du sikkert lov til å treffe barna dine, men nå må du gå.
- Men nå er jeg jo her. - Ja, men han blir forvirret av dette.
- Hei, lille venn. - Ikke gå.
Jo. Mamma kom bare for å si hei. Nå må hun gå igjen.
- Du lovte å bli her. - Vi ses snart igjen, vennen min.
- Du får ikke gå! - Dere ses snart igjen.
Vi ses snart, vennen. Det lover jeg. Vi treffes snart igjen.
Ja. Du får snart se mamma igjen, men nå sier vi ha det. Dea, du må gå.
Ikke sant? Dea? Dea, du må gå!
- Ikke sant? Du må gå. - Unnskyld!
- Du er nødt til å gå! - Mamma!
- Og så spiller vi fotball. - Mamma! Nei! Mamma!
Mamma!
- Ja, det er greit. - Nei takk.
- Fremdeles på slankekur? - Ja, tynn som en strek.
Hva er status på de to på akuttiltak?
Jeg venter med nettverket og gjør ikke mer nå.
Theo skal avhøres om et par dager. Han må ha ro.
- Tror du han kommer til å si noe? - Jeg håper det.
Hei, Dorte.
Jaså? Men jeg har da ikke gitt deg tillatelse til å dra på fotball?
Det har jeg ikke fått sett på ennå. Vi kan kanskje gjøre det nå?
- Var alt i orden? - Theo var på fotball, og moren kom.
Var han på fotball? Utrolig.
Unnskyld. Lars, Dea Mølgård Hansen vil snakke med deg.
Det virker akutt.
- Hei. - Hei.
Vi går inn til meg. Der kan vi sitte i fred.
Jeg er nødt til å se dem.
Jeg greier ikke dette her.
Det ville nok være best både for deg og barna.
Men det er ikke så lett nå. Politiet vil helst ikke at dere ser barna før avhøret.
- Jeg trenger virkelig å se Theo. - Ja.
Jeg kan nok få ordnet et møte i neste uke.
- Det kan la seg gjøre. - I neste uke?
Kan du ikke bare hjelpe meg?
Jo.
Vent her. Jeg skal prøve å ringe.
Politiet har gitt tillatelse til at dere møtes i morgen ettermiddag.
Hvis det passer?
- I morgen ettermiddag? - Ja. Kl. 14.30.
Men det blir et møte under tilsyn.
- OK. - Det er altså en som overværer møtet.
Snakker du om saken, blir det avbrutt med en gang.
- Ja. - Det må dessverre være sånn nå.
Jeg vil svært gjerne hjelpe deg, Dea.
Det ville vært fint om vi to kunne begynne å samarbeide.
Jeg vil veldig gjerne hjelpe deg og familien din.
Hvis du vil det.
Hvordan har hun det? Holly?
Hun kjemper.
- I morgen ettermiddag. - 14.30.
Takk.
Hvordan visste du at Theo var på fotball?
- Hei. - Theo!
Moren din dukket opp. Det gikk ikke så bra.
Theo? Theo.
Theo, slipp meg inn!
Ja, men det var første gang han har tatt initiativ til noe.
- Det hadde jeg ikke lyst til å avvise. - Vi gjør så godt vi kan.
Ja, men det er ikke så lurt å oppsøke lokalmiljøet når moren kan dukke opp.
- De blir helt sprø av bare å være her. - Dra på tur så mye dere vil.
Men ikke i lokalmiljøet. Det er bare det jeg sier.
Lars, småen har det skikkelig ille.
Det virker ærlig talt som han ikke aner hvorfor han er plassert her.
Fortell hva han sa på sykehuset.
Theo sa til legen at var kidnappet fra sin egen familie.
Ja. Han kan bli traumatisert av dette.
Nei, Rasmus...
- Har du snakket med ham? - Nei, han ligger og sover. Han er trøtt.
Han var jo på fotballen.
Jeg hørte at moren deres også var der.
- Det gikk visst ikke så bra. - Nei, det var synd.
Egentlig kom jeg for å fortelle -
- at du og Theo får treffe moren din i morgen ettermiddag.
Dere skal ikke snakke om alt dette, dere skal bare være litt sammen.
- Har du lyst til det? - Hva sier hun?
Hun savner dere veldig.
Hun vil virkelig gjerne se dere.
Jeg tror alle tre har godt av det.
Så må jeg si at det er viktig at du lar meg ta ansvaret for alt dette.
Hva som skal skje, og når det skal skje.
Det kan jeg bare hvis jeg vet hva som skjer.
Hvordan visste moren din at Theo var på fotballtrening?
- Hadde du skrevet til henne? - Nei.
Moren din sier du sendte henne en SMS.
Hvorfor tror du plutselig på hva hun sier?
Simon?
Hei, så der er du.
Hvorfor er du så fin?
Hvordan gikk personalmøtet?
Det gikk fint. Det trakk bare litt ut.
Katja har jo alltid 117 ekstra punkter.
Og så skulle vi se på de nye læreplanene.
Jeg ringte dit. De sa det ikke var noe personalmøte.
Hvor har du vært?
Dea, vær så snill. Fortell hvor du har vært.
Jeg har sett Theo.
Jeg fikk vite at han var på fotball, så jeg dro dit for å se ham.
- Hvordan hadde han det? - Han savner deg.
Unnskyld.
- Hvorfor sa du ikke noe? - Unnskyld.
Jeg syns du skal ta på deg denne.
Nå?
Ja, nå. Skal vi ikke til Claus?
Vil du på grillkveld nå?
Kan vi ikke prøve å gjøre noe normalt?
Som helt vanlige mennesker.
Kan vi prøve?
Vi kan jo bare dra hjem igjen.
Ja vel.
- Hei, Theo. - Stikk!
- Theo... - Pell deg vekk!
Jeg har sørget for at vi får se mamma i morgen.
Theo... Er det ikke fint at du får se mamma i morgen?
- Du er kjempedårlig! - Jeg er bedre enn Messi.
Fy, så dårlig du er!
Smak på denne.
Godt, ikke sant? Tanja ville grille plantefarse.
- Bare glem det, sa jeg. - Hva er det du sier?
- Man kan ikke grille soyabiff. - Nei. Har du smakt det?
Det smaker ikke en dritt. Og de som er lagd på kikerter, smaker bare falaffel.
- Skål. - Skål.
Min eldste, Olivia, fikk mensen for 14 dager siden. Midt i en time.
Så jeg måtte rykke ut til skolen med rene bukser, truser og bind.
- Det var kjempedrama. - Sikkert flaut for henne.
Har dere opplevd noe sånt?
Hun limer altså alt. Vi får ikke kaste noe lenger.
Vi må gjemme melkekartonger og eggebrett.
Theo har også nettopp fått limpistol. Det er fryktelig.
Det tar sånn plass. Det er jo egentlig flott, men det hoper seg opp overalt.
Det er litt bedre med Holly, vår eldste. Hun har begynt å tegne.
Det blir ikke så mye søl, og det er kreativt.
- Hva tegner hun? - Fri fantasi. Alt mulig. Hun er god.
Jeg vet ikke hvor hun har det fra.
Hvem passer ungene deres i kveld?
Holly passer Theo i kveld.
- Så vi kan ikke bli for lenge. - Nei.
Hvem passer dine?
Nabojenta.
Hei.
Er det noe galt?
Hva?
Hva slags planer har du i dag?
Det går nok bra.
Er du nervøs?
Det er ikke mamma jeg er sint på. Du skjønner det, ikke sant?
Jeg savner henne like mye som deg.
Hei, dere. Det er jeg som er Petra.
- Jeg er samværskonsulenten deres. - Hei.
Jeg skal være der når dere møter mamma. Du må være Theo?
Vi skal være her inne. Bli med meg.
Her inne.
Unnskyld. Bare slå dere ned der dere har lyst.
Jeg kommer til å sitte her og holde øye med alt.
Bare lat som om jeg ikke er her.
Da går jeg og henter moren deres. Jeg er snart tilbake.
Hei.
- Hei, mamma! - Hei, vennen.
Det var ille i går.
Unnskyld.
- Dere bor på landet? - Ja. Det er PlayStation der.
Oi! Du verden!
- Hei, vennen min. - Hei.
Får jeg en klem?
- Jeg savner deg. - Jeg savner deg også.
Når skal vi hjem?
- Så fort som mulig. - Jeg vil gjerne hjem.
Det vet jeg, vennen. Vi skal nok finne ut av det.
Det løser seg, ikke sant?
Du er nødt til å trekke stilen tilbake.
Bare si det var en feil.
Bare si det var en feil.
Vi er en familie, Holly.
Husk at dere ikke kan snakke om saken.
Simon er også veldig lei seg.
- Holly... - Hvorfor går du ikke bare fra ham?
Mamma, du må gå fra ham!
Det er bare deg som kan stoppe dette, vennen min.
- Greit, da må jeg avbryte. - Gi oss to minutter. Kom igjen.
Jeg må be deg om å gå.
- Ikke gå, mamma. - Med en gang.
Mamma...
De måtte avbryte samværet før tiden.
Hva? For helvete!
Er det ikke rart at moren er like steil? Hun vet at vi står klar.
Jeg hadde trodd hun ville vært på et krisesenter nå.
Det er utrolig at hun ikke støtter datteren.
Ja, hun er åpenbart ikke klar til å gå fra ham. Det er noe dritt.
- Er det noe annet jeg bør vite? - Nei.
Da får vi håpe det går bedre med avhøret av Theo i morgen.
- Får jeg ligge her? - Ja.
Du vil vel gjerne se mamma igjen snart?
Da er det viktig at du forteller politiet hvordan faren din er når han blir sur.
- Han er voldelig, Theo. - Nei, det er han ikke.
Jo, det er han.
Kommer han i fengsel?
Du er nødt til å si det som det er.
Hei, Dorte.
- Brenning? Beklager at jeg er sein. - Det går bra. Vi går inn.
- Klar? - Ja.
Vær så god, Rune. Da kan du begynne.
Greit, vi er klare her.
Nå skal du høre, Theo. Dette er et spesielt rom.
For her inne må man si sannheten. Er du med på det?
Du kan ikke si noe som ikke er sant. Greit?
Du brakk armen.
Kan du si litt om hva som skjedde?
Vi var på en lekeplass.
Ja?
Hvem var du på lekeplassen med?
Theo?
Hvem var du på lekeplassen med?
Dere tror faren min har gjort alt mulig, men det har han ikke.
Dere tror at han slår meg, og at han har brukket armen min.
- Men det har han ikke? - Nei.
Det ville han aldri gjort.
Hvorfor tror du noen tror det?
Fordi storesøsteren min har sagt det.
Hva har hun sagt, Theo?
Alt mulig som ikke stemmer.
Hvorfor tror du hun har gjort det?
Fordi hun ikke liker faren min.
Hun liker ikke faren din?
Nei.
Og fordi hun er sjalu på ham.
Hun lyver. Dere må ikke tro på det hun sier.
Hva lyver hun om, Theo?
Alt. Hun lyver om alt.
OK. Et lite øyeblikk.
- Er det noe mer jeg skal spørre om? - Nei, jeg har ikke noe.
Greit, da kan du runde av.
Ja...
- Vi ses. - Ja.
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.