Original subtitles

Norske tekster: Mari Andresen

-Hallo? -Jeg er her ute.

-Hei. Lenge siden. -Ja, det var det.

-Det står iste der. -Så deilig.

-Tusen takk for at du tok deg tid. -Celine, det har jeg absolutt nok av.

Jeg skjønte at du var havnet i litt hardt vær?

Jeg ringte deg fordi jeg husker at da dere ble skilt, -

- var det masse oppstyr og fuss, og så ble du liksom bare borte.

Herregud, jeg holdt jo på å dø. Jeg gikk ned 30 kilo.

En ukes tid så jeg fantastisk ut. Etter det så jeg ut som et lik i et par år.

-Men hva skjedde? -Jeg mistet jo alt.

Først pengene. Jeg ble alenemor til to døtre.

Han flyttet til Singapore, jeg inn i en sokkelleilighet moren min betalte for.

Jeg tok opp forbrukslån for å operere inn silikon. Jeg hadde det i tre måneder.

Det var som å ha to boller med frokostblanding på brystet. Galskap.

Jeg gikk til legen og ba ham ta det ut. Og så var jeg jo blakk, da.

Jeg måtte ta det på avbetaling. Herregud, så sørgelig alt var.

Men hvorfor ble dere skilt? Jeg syns alltid at dere virket som et perfekt par.

Det skal man jo gjøre. Det vet jo du alt om.

-Det siste som ryker, er fasaden. -Han virket jo veldig hyggelig.

Ja, han kunne være hyggelig, han.

Vi ble skilt fordi han var kåt.

Eller det er litt enkelt. La oss kalle det et overdrevent bekreftelsesbehov.

Sånn er han fortsatt. Han går på de samme utestedene som døtrene våre.

Maja var helt sjokkert da venninnen hennes fikk en melding.

Han lurte på om hun ville komme hjem til ham litt.

-Men var han alltid sånn? -Kanskje ikke fra begynnelsen av.

Han var jo glad i en fest, det visste jeg jo. Men det er jo langt derfra til ...

Han lå jo med begge filippinerne vi hadde.

Så gikk vi i terapi, så lå han med psykologen.

Da det ble slutt, lå han med en trainee i firmaet.

Så dumpet han henne også. Etter at hun ble gravid vel å merke.

Hva gjorde du da? Altså ...

Lå stort sett på sofaen. Så måtte jeg bare skjerpe meg.

-Men ble du ikke sint? -Sint? Jo ...

Litt sint. En stund.

William har vært mest opptatt av horer.

Jeg har ikke tall på alle klamydiarundene.

En evig dans mellom sopp og klamydia.

Tragisk. Det er bra livet går videre.

-Men ba du ham om penger, da? -Nei, aldri.

-Du bor jo her? -Nei. Jeg har aldri grått foran ham.

Jeg hjalp ham å bygge opp halve flytransportfirmaet. Jeg ga ham 16 år.

Jeg fant noe han ikke ville at verden skulle vite. Ta ham der han er svakest.

En ørliten drink nå og et bad, så føler du deg bedre.

-Hvorfor er du her ennå? -Jeg skulle ingen steder, så jeg ble her.

Lag en espresso til meg.

-Lag en espresso! -Ja da.

Går det bra?

Du ...

Du må gå. Som sagt, dette er ingen Pretty Woman-fortelling.

Jeg lever i den virkelige verden.

Se på deg ... Fy faen.

-Jeg ... -Hent sakene dine og gå!

-Vil du ikke vite hvem jeg er? -Overhodet ikke!

Jeg sier det likevel. Jeg kom hit med noen. Han forsvant. Tok passet mitt.

-Skal du begynne å gråte nå? -Nei!

De viste meg et bilde av broren min og sa jeg skyldte dem 400 000!

-Jeg får aldri betalt dem! -Oi, stakkars deg!

Jøss ...

Hei, det er meg. Ja, jeg er på kontoret om 20.

Ring Preben Øye fra Yara og Fleischer fra DNB.

Vi har Salma-opsjoner på 40 mill. Gjør klar til å løse inn. Så går vi opp til ...

Jeg må ringe deg opp.

Hvor mye skylder du nå?

Hvor mye?

Jeg har 140 000 igjen.

-Har du spart noe? -Rundt 50 000.

-Overlater du dem til meg? -Hvorfor det?

Jeg gir deg 100 000 for øret. Gi meg de 50 000, så investerer jeg dem.

Om tre dager kan du betale gjelden og reise hjem.

-Hvordan da? -Jeg er jævla god. Jeg har nummeret.

Jeg er ikke så vant til å bruke dress. Det kjennes bra.

-Litt lang på ermene, kanskje? -Ja, det er den sikkert.

-Hei, hei. -Er du der?

-Jeg er her nå. -Beste stedet i byen. Går det bra?

Jeg er litt usikker. Hva gjør vi etterpå?

-Da er det shopping, klipping, hudpleie. -Må jeg det? Hudpleie?

Du blir så myk, glatt og fin, så.

Oi!

-Altså, jævlig bra. -Det føles ikke som meg sjøl, men ...

Dette er jo bare en annen deg. Dette er menneskehetens dilemma.

Alle er flere versjoner av seg selv. Hvilken er ekte? Fasade.

Et firma som ser bra ut, er mer verdt.

I min bransje sier vi: Det hjelper ikke å male ei lekk skøyte.

-I min bransje sier vi å sminke hora. -Du er i en bransje med sminka horer?

Av begge kjønn. En bransje som stoler mer på utseende enn intellekt.

-Jeg føler meg som en som later som. -Det gjør alle.

Sjokket er hvor fort du venner deg til det.

Jeg ser en vanlig fyr som flyr business og har firma i Gibraltar.

-Nydelig. Jeg må ha noe å drikke. -Det skjønner jeg jævlig godt.

Jeg anbefaler Champagneria. Du glir rett inn.

Jeg skal i en lunsj, men jeg ringer.

-Kortet ditt? -Nei, kos deg, nå.

-Det er supert. OK! -OK ...

Går det bra?

Gikk det bra der inne?

Må jeg gjette?

Far?

-Hallo. Fortell, da. -Hva faen vil du jeg skal si?

Jeg skal dø.

Du skal ikke dø.

Det fins mange behandlingsformer.

Det er for sent. Det har spredd seg overalt.

Jeg vet jeg pleier å si at vi greier det.

Men denne gangen greier jeg det ikke.

Jo da. Vi gjør det.

Vi gjør det. Vi greier det.

-Ekebergrestauranten på tirsdag. -Ja.

Det er greit. Ja, ja. Inn med deg, nå.

-Ja. -Kom igjen.

-VMA? -Jeg skulle snakke med Adam Veile.

-Han sitter i et møte nå, men ... -Vet du hvor lenge det varer?

En time til, og så har han en telefon- konferanse. Hvem skal jeg si har ringt?

Jeg kan ringe senere. Takk skal du ha.

-Være med å drikke, eller? -Rekker ikke. Må hjemom en tur.

Jeg trenger dem ikke lenger. Arkiv. Samme sted som det.

Jeg blir borte resten av dagen. Møtet er avlyst. Avbestill telefonkonferansen.

-Grønland politikammer. -Hei.

Naboen min er gammel hippie. Jeg så noen planter der ...

Jeg vet ikke om jeg er redd for å miste far.

Jeg føler meg liten. Kanskje første gang jeg kjenner på min egen dødelighet.

-Faren din har jo alltid vært der. -Nei! Han har faen meg aldri vært der.

Jeg har alltid prøvd å imponere ham.

Du føler deg bare maktesløs fordi du ikke klarer å fylle tomrommet.

-Maktesløshet? Den følelsen hater jeg. -Men herregud, alle skal dø.

Spørsmålet er: Hva skal jeg gjøre frem til det skjer? Hvordan få det best mulig?

Det viktigste for meg er at mor blir venner med far før han dør.

Kjære deg, dette er gamle folk. De har jævlig mye bagasje.

Kommer aldri til å bli fri. Jeg føler at vi sitter og snakker med Jeppe 13 år.

Du, den følelsen du hadde før du skjøt deg ...

Hvordan jeg hadde det? Altså, det var så gøy.

Ja, Jeppe, da jeg var syk ...

Det verste var å ikke kunne drive mitt eget selskap.

Å gå i korridorene med mine egne folk og kjenne at de ikke respekterte meg.

-Jeg kjente de begynte å prate om meg. -Du var jo veldig syk.

Jeg har ikke gjort annet enn å snakke om det.

Vi kan snakke om deg. Det elsker jeg. Hvordan har du det?

-Jeg har hatt det bedre. -Synd. Jeg har det kjempebra.

-Det kan ikke sammenliknes. -Fordi jeg skøyt meg?

Ja, lite grann. Men bortsett fra det er det ganske likt. Og jeg har flere barn.

-Jeg har tre. Du glemte ikke hun nye? -Hvordan går det med Celine?

Celine er ute. Livet er for kort for medgangssupportere.

Men jeg føler at jeg har pult så pass mye fine damer ...

-Jeg føler at jeg har pult så pass ... -Du har ikke pult mange.

Mange nok til at jeg har gjort meg fortjent til at ... Jeg er fornøyd.

Det jeg bryr meg om nå, er at oppdragelsen er i orden.

Da betaler jeg gjerne 700 i året for det.

Se bra ut, folkeskikk i bånn, og gjerne litt varme.

-Ikke mye varme? -Jeg trenger bare å ha det bra.

Det eneste jeg vil ha, er en fresh, fin og digg dame.

Som lukter godt. Som kan tas med hvor som helst uten å skape pes.

Og det fortjener jeg. Faen, jeg betaler for henne. Nei, jeg gir henne lønn.

-Men hun jobber ikke. -Nei, selvsagt ikke! Jeg er for likestilling.

Men ikke for lik lønn for likt arbeid. Jeg er for lik lønn for lik innsats!

Survival of the strongest. Det er hele poenget.

Tjener du ikke nok penger, er du dum eller lat.

37,5 timer i uka for 600 000. Den type jobb hadde hun fått.

-Fordi hun er lat. -Nei, hun er ikke lat.

-Jo, din er lat. -Hun har ikke teften til å tjene penger.

Vi er seierherrene, rett og slett. Om du er god for 30 mill. eller 300 mill. ...

Du har dratt forbi gjennomsnittet for lengst med 1000 prosent!

Vi har vunnet. Vi har bare ikke vunnet over oss selv.

Skål!

-Ja, det er meg. -Jeg er her nå.

Om en time har jeg skrevet.

Jeg fikk et møte seinere, så vi må ta det nå. Er du langt unna?

Nei, nesten hjemme. Jeg er der om tre.

-Alt vel? -Absolutt.

Dette blir offentlig i overmorgen før børs.

Jeg kan legge inn en forsinkelse så du får en time. Da har du mellom 9 og 10.

-Det koster deg selvfølgelig. -Jeg får lyst til å kysse deg.

Jeg vet hvor munnen din har vært, så det er jeg glad du ikke gjør.

Velkommen til Oslo. Bli sittende til "Fest setebeltet"-skiltet er slått av.

-Hva vil du? -Hva jeg vil?

Dette går ikke. Vi kan ikke slutte å snakke sammen.

-Helt fint for meg. -Men det funker ikke for meg!

Jeg har hentet barna.

De er hos mamma nå. Jeg leverer dem på skolen i morgen tidlig.

Det var ikke så smart.

Må jeg ringe barnevernet, da? Vise fram resepter?

-Jeg har sluttet med piller. -Når da? I dag?

Jeg trenger å se barna, og de trenger å se meg.

Det handler ikke bare om oss!

Jeg er ikke enda en ting du bare kan kaste vekk!

Du har folk som fikser alt for deg. Jeg har ingen, jeg er helt alene!

Da er vi to, da. Som veit åssen det føles.

Det er ikke noe særlig. Hva var det du kalte meg?

Et tomt skall?

-Jeg har født to av tre barn alene. -Og nå bor de her.

Gå ut i verden og begynn på nytt. Lykke til!

Du vet hva de sier om damer over 40. Det er som å ligge med lik.

-Hallo. -Alt bra? Vil du ha middag?

Nei, det vil jeg ikke. Ta kvelden fri, dere.

-Jeg trenger ikke det. -Men jeg trenger det!

Helt normalt. Helt normalt, bare.

-Når? -Hva da?

Når blir oppkjøpet offentlig? Det står det ingenting om.

Jeg vet ikke. Jeg vet bare det som står der.

Kan du finne det ut?

Jeg kan ikke dra tilbake dit. Han så meg da jeg kjørte.

Da vet vi ikke når vi kan handle. Han må ha fått et vindu.

-Vi må finne ut når det er. -Du forstår nok ikke helt.

Jeg kan ikke reise tilbake dit. Adam er ikke ... normal.

Har du fått pengene du skal investere?

Ja. Jeg jobber med det.

Hei, elskling.

Hvordan kom du inn?

Hvorfor var du hjemme hos meg? Du bladde i papirene mine.

Jeg har ikke vært hjemme hos deg.

Det er litt rart. Du var aldri interessert i jobben min da vi bodde sammen.

Litt spesielt at du er det nå.

Du inviterte meg aldri inn. Kanskje derfor?

-Men jeg har altså ikke vært der, så ... -Ikke lyv for meg, for helvete!

Jeg kjenner deg bedre enn noen andre.

Du trenger ikke være redd.

Men jeg vil vite hvorfor.

Jeg var blakk.

Du har jo stoppa alle utbetalingene.

Jeg orka ikke å krangle, så jeg ...

Dro opp for å se om jeg kunne finne noen penger.

Et kort eller en konto å ta ut fra.

Unnskyld.

Det bare ...

Etter at jeg mista barnet, er virkeligheten så merkelig.

Jeg vet ikke helt hva som er hva lenger.

Det er ikke så rart.

Med tanke på alt du har vært igjennom.

Men jeg trenger faktisk ikke betale for et barn som ikke fins.

Eller hva?

Middag til uken, kanskje?

Jeg stikker innom.

Hei, William.

Nei! Vi hadde en avtale.

Hva er det? Er det noe galt med hodet ditt?

-Du er ikke her. -Ikke det?

Når er Salma-handelen?

Hva?

Når i helvete er Salma-handelen?!

Om to dager. Klokka 10. De utsetter kontrakten.

-Og vinduet? -Én time.

Ikke si til noen at jeg var her.

-Kom. Du må legge deg. -Nei, nei, nei.

Nå setter du deg her og tar et glass.

-Så nyter vi kvelden. -Jeg vil ikke.

Går det bra med deg?

Pim ...

Nå går det bra.

I'm embracing the things that give me a sense of connection.

Det er så deilig. Nå gjør jeg det.

Vil du sitte med meg, så nyter vi?

Kom igjen, da.

Bare embrace it.

Nå går det bra.