All language subtitles for Stargate.SG-1.S06E12.Unnatural.Selection.iNTERNAL.WS.DVDRip.XviD-FoV.Norwegian

Dette har hendt.

Reese, faren din lagde deg feil!

- Nei!
- Jo!

Dersom en android var ansvarlig

for � ha skapt den f�rste generasjonen
replikatorer, kan den v�re uvurderlig.

Radarsystemet p� X-303-en
er fortsatt uferdig.

Fly gjennom den nedre hallen.
Da ser de deg ikke.

Jeg aner ikke hvor vi er.
Jeg kan ikke sette kursen hjemover.

Det er asgardene.

- Kan dere hjelpe oss her?
- Vi trenger deres hjelp.

Asgardplaneten er invadert
av replikatorer.

- Seri�st?
- Ja.

- Du trenger dette nye skipet?
- Ja.

Det er s� nytt at det ikke er d�pt enn�.
Det er ikke ferdig engang.

Det er hele poenget, sir.
Minst mulig avansert teknologi.

Stemmer, major Carter.

Det strider iallfall
med konvensjonelle tanker.

Mine ogs�.

Replikatorene �nsker nok ikke � integrere

lite avansert teknologi med sin egen.

S�... hva?

En oppgave dere passer perfekt til.

- Du trenger noen som er dum nok.
- Tvert imot.

Vi trenger b�de deres sterke fysikk
og milit�rekspertise.

Ikke misforst�, jeg liker smiger,

men om dette f�rer til det jeg tror...

Da asgardenes h�yester�d inns�

at krigen mot replikatorene
ikke kunne vinnes,

utarbeidet de en plan. En felle.

- En som dere muliggj�r.
- Vi?

Androiden Reese som du oppdaget
og lot oss studere

beholdt en enkel kjernekommando
i grunnprogrammet sitt

som vi antok
at alle replikatorer fortsatt f�lger.

- S� dere klarte � aktivere henne?
- Nei.

Androiden var helt �delagt.

Men n�kkelkommandoen
ble aktivert i nevronettverket hennes,

forsterket og sendt gjennom underrommet
til hele universet.

- Hva var kommandoen?
- Kom hit.

Dere ba alle replikatorer
om � komme til dere?

Jeg tror jeg vet hvorfor dere tapte krigen.

Kommandoen ble sendt da fellen var klar.

- Hva var fellen?
- En tidsforst�rrer

som genererer en feltradius p� 0,16 lys�r.

Oi. Litt av en felle.

De lagde en romboble rundt replikatorene

der tidshastigheten ble senket med

- ti i fjerde.
- Relativt sett, sir,

s� ville ett �r for replikatorene
v�rt som 10000 for oss andre.

En time er over ett �r. En dag vil v�re...

Jeg skj�nner.

Poenget er
at dersom planen hadde fungert,

ville det fanget replikatorene p� ett sted

og gitt asgardene flere tusen �r
p� � l�se problemet.

Nei. Poenget er at det ikke fungerte.

O'Neill har rett. Planen slo feil.

- Hva gikk galt?
- Det vet vi ikke enn�.

Tidsforst�rreren ble konstruert
i en gammel bygning p� Hala,

den f�rste planeten
som asgardene slo seg ned p�.

Innretningen ble omsluttet
av et solid neutroniumskall

og gitt en forsinkelse
som lot oss evakuere hele sivilisasjonen.

Uansett hvor sterkt neutronium er,

s� ville vel replikatorene bryte gjennom?

Ja, til slutt.

Men ikke f�r innretningen ble aktivert.

Beregningen tillot store feilmarginer.

Da tiden var inne skjedde det ingenting.

S� replikatorene

n�dde fram til tidsforst�rreren
f�r den ble aktivert.

Det virker � v�re den eneste muligheten.

Hva vil dere at vi skal gj�re?

Fly gjennom replikator-omr�det,

reparer skadene p� tidsforst�rreren

og aktiver den
f�r replikatorene rekker � stoppe dere.

Thor, kompis, det er ikke...

Replikatorene vil snart ha konsumert alt

i v�r galakse.

Deres st�r for tur.

Jeg trodde vi var for primitive.

Teknologien deres vil nok ikke
tiltrekke replikatorene,

men de vil til slutt
bli tiltrukket av materialene

som sivilisasjonen deres er bygget av.

Dere vil garantert d� ut.

I likhet med alle andre verdener
vi har bes�kt.

Det er bare snakk om tid.

- Unnslapp alle asgardene?
- De fleste, men ikke alle.

Det var et stort slag.

Evakueringsfl�ten ligger
i gapet mellom v�re to galakser,

og venter p� svar fra deg.

Svar fra meg?

Vi har gjort alt vi kunne,
og vi feilet, O'Neill.

Du og teamet ditt er v�rt siste h�p.

Flott. Ikke noe press, alts�?

Hvis du har bestemt deg for � takke nei,

skal jeg snarest informere r�det.

Bare gi meg et �yeblikk, ok?

Vurderer du � ombestemme deg, O'Neill?

Jeg vurderer � vurdere
� ombestemme meg.

Det m� finnes andre muligheter.

Vi tror ikke
det finnes alternative handlingsplaner.

Thor, jeg tror ikke du skj�nner
hva du ber oss gj�re.

Prosjektilv�pnene deres har vist seg
� v�re effektive f�r.

Vi har ingen prosjektilv�pen med oss,

og if�lge Carter er vi langt...

hjemmefra.

- Dere slepte oss tilbake til Jorda.
- Stemmer, major Carter.

Innholdet i arsenalet
ved Stargate overkommando,

passende kl�r,
mat og andre forsyninger

blir n� transportert om bord i dette skipet.

Jeg h�per du har papirene i orden.

Vent litt, vi har et par passasjerer...

De blir transportert
til Stargate overkommando.

- Jeg har ikke sagt ja enn�.
- Men du vurderer det.

Jeg heller i den retningen, ja.

Hva gj�r du?

Vi forlater solsystemet.

Thor, det er ikke s�nn det fungerer.

Det er ikke mitt skip.
Det er ikke opp til meg.

Reisen til v�r galakse vil ta flere timer
med skipet deres p� slep.

Du kan konsultere
dine overordnede p� veien.

- Sersjant?
- Jeg kan ikke forklare det, sir.

Det virker som om
arsenalet er forsvunnet.

P90-er, SPAZ 12-er SAW-er, miner. Alt.

Sir, fire av de som rekvirerte X-303

dukket plutselig opp
i oppbevaringsrommet.

Luftv�penpersonell og en reporter
kom nettopp til

kafeteriaen p� niv� 22.

Samtidig forsvant
halvparten av matforr�det.

Og stjerneporten har ikke v�rt aktiv?

Nei, sir.

Hva i alle dager er det som foreg�r?

Hallo, sir. Siler.

Oberst, godt � se at du er i orden.

Vi var bekymret for at X-303-en var tapt.

Nei, sir. Vi har det bra.
Bortsett fra goa'uldene og Simmons.

Dere ble reddet av asgardene.

Det ser faktisk ut som vi m� redde dem.

Har dette noe med
forsyningene og utstyret

som forsvinner fra basen min � gj�re?

Ja, sir.

Jeg trenger nok bare be deg g� opp

og trykke 1 p� hurtigtastene.

- Barnebarna mine?
- 2, da.

Jeg tror presidenten vil vite

hva asgardene vil gj�re
med det nye skipet v�rt.

- De gikk ikke med p� det.
- Godtok de ikke oppdraget?

Jo, det gjorde de.

N�r de ble klar over farene
og universets skjebne og s�nn.

B�de presidenten og Hammond inns�
at vi ikke har noe valg.

Han �nsker oss lykke til

og alt det andre han sier
n�r han tror vi kommer til � d�.

- Hva likte de ikke?
- Navnet jeg foreslo.

- P� skipet?
- Ja.

Ja, sir, vi kan ikke kalle det Enterprise.

Hvorfor ikke?

Prosjektet har kodenavn Prometheus.

Hva er galt med det?

Det er en gresk tragedie.
Hvem vil ha det navnet?

Ok, X-303, da.

Ja. Hva har du der?

Asgardene antar at replikatorene

har koblet ned tidsforst�rreren

ved � �delegge kontrollinterfacet.

Det er egentlig bare en avansert timer,

men om vi tok med asgardteknologi

ville replikatorene ha stormet oss,

s� Thor fikk laget
en kopi med materialer fra Jorda.

Den fungerer like bra, men tiltrekker seg
ikke replikatorenes oppmerksomhet.

- Jeg er sulten.
- Lastehall 3, sir.

Takk.

Pr�ver dere � bli syke?

Thor glemte behovet for kj�ling,

s� vi tenkte � begynne med frossenvarene.

Dette er godt.

Den er jeg med p�.

Er det ditt f�rste m�te
med replikatorene, Jonas?

Jeg tror jeg vet hva jeg har i vente.

Teal'c har fortalt om dem,
og jeg har lest alt dr. Jackson skrev.

De er fascinerende.

- Fascinerende?
- Ja.

Tenk p� det. En menneskelig forsker
som skaper en androidjente,

som lager replikatorene som et leket�y.

At noe starter s� uskyldig

og blir s� grusomt m� v�re fascinerende.

Replikatorene eksisterer kun for � �ke
i antall uten fordommer.

De er ikke mer grusomme enn et virus.

Et veldig grusomt virus.

Jeg tror vi kan enes om

alle levende vesener
som ikke er iboende onde

har anlegg for � utf�re onde handlinger.

- Vi senker farten.
- Oberst, du b�r komme fram, sir.

Vi er p� vei.

Vi kom ut av hyperrommet
for et minutt siden.

Vi kan ikke dra lenger uten
� risikere � m�te replikatorene.

Herfra m� dere fortsette ved egen maskin.

- Men dere venter p� oss her, ikke sant?
- Det er skjedd noe nytt.

Langdistansesensorene v�re har oppdaget

at tidsinnretningen faktisk ble aktivert.

Det er bra.

Det er ikke bra?

Tiden g�r n� raskere inni feltet.

- De har reversert den?
- Med en faktor p� ti i andre.

Hva er det med dere?

Tidsmaskiner er bare problemer.
Det vet til og med vi.

Replikatorene har visst klart

� bruke innretningen egen nytte.

Hva er form�let med det?

Det m� jeg si, dette blir noe annet.

- Hvorfor blir det noe annet, Carter?
- Jeg vet ikke, sir. Det gj�r nok ikke det.

Vi har samme problem
som for en time siden?

Forskjellen er at p� den timen
har replikatorene levd fire dager.

Alt etter n�r de gjorde det,

kan de ha levd i flere hundre �r.

- Jeg skj�nner.
- Om du vil vurdere p� nytt...

Nei, nei.

Jeg ventet meg flere d�rlige nyheter.

Vi kan bare h�pe det ikke kommer flere.

Koordinatene til planeten er lagt inn

i navigasjonssystemet deres.

Vi har tilpasset motoren
og integritetsfeltene

optimalt for � f� dere trygt fram.

Vi skal f�lge med som best vi kan.
Lykke til.

Setter kursen
mot de innlagt koordinatene.

Starter underlysmotorene.

Igjen.

Jeg jobber ikke raskere
med blemmer p� hendene.

Oberst, vi er n� p� vei inn i tidsfeltet.

Vi er p� vei.

Et replikatorfart�y kommer n�rmere.

Forh�pentligvis er de enige med Thor
i at dette er en s�ppelhaug.

De skanner oss.

Sir, vi blir skannet av replikatorfart�yet.

Er vi fortsatt i drift?

- Ja.
- Ja, sir. De drar videre.

Ser ut som vi kan g� inn
i planetens atmosf�re.

Det er en bygning
p� de angitte koordinatene.

Bare �n?

Det virker som det er f� forh�yninger
i terrenget.

- 200 meter.
- Bremser ned til 50%.

150 meter.

Overflaten virker � v�re helt slett.

- 100 meter.
- Ingen tegn til replikatorer.

Bremsemotorene starter.

50 meter.

Treghetskompensatorer
og strukturintegritet er p� maks.

Landingsst�tter er ute.

- Hva var det?
- Lyn, sir.

Alle systemene er ok.

10 meter.

5 meter.

Vi er nede!

Sl�r av landingsmotorene.

Send en melding til Thor.
Si at vi har landet.

Da drar vi.

Dette kan ikke v�re
den eneste bygningen p� hele planeten.

Jeg vedder p� at de har spist alt annet.

Hvor er de, da?

Sir, dette vil du ikke like.

Hva er det?

Planetens overflate
er dekket av replikatorblokker.

Sikkert mer enn ett lag. Hvem vet hvor
tykt det er? Det kan v�re flere kilometer.

Hvorfor det?

Det kan v�re et biprodukt
av den omvendte tidsforst�rrelsen.

De har v�rt her i flere hundre �r,

men n� er det ikke mer igjen � konsumere,
s� de sparer bare p� energien.

- Hva holder dem her?
- Hvem bryr seg?

Se hvor du g�r.

Sir, det originale interfacet er i orden.
Jeg kan kanskje...

- Hvem er du?
- Oberst Jack O'Neill, luftv�penet, Jorda.

- Hvem er du?
- De andre kommer.

Hva er det dere driver med?

Tiden g�r litt for raskt her omkring.

Vi tenkte vi skulle fikse det.

Vi skal snart dra igjen.

Partneren din pr�ver
� endre innstillingene p� tidsinnretningen

og det kan vi ikke tillate.

Hvis hun ikke stanser �yeblikkelig,
blir vi tvunget til � handle.

Da kan vi ogs� bli tvunget til � handle.

Be partneren din om � stanse.

Carter, hvor mye tid trenger du?

Mye, sir. Kanskje et par timer.

Timer?

Interface er helt ombygget, sir.
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Kan du ikke skynde deg litt?

Det er ikke s�nn det fungerer, sir.

- Ironisk, ikke sant?
- Hvem er dere?

Om dere ikke har sett det,
er hele planeten belagt med replikatorer.

Vi er klar over det.

Da vet dere ogs�
at de har tatt flere millioner liv,

og de vil fortsette s�nn
om vi ikke stopper dem.

- Han forst�r ikke.
- Han st�r her, vet du.

Jeg er redd vi kan ikke la dere stoppe dem.

Hvorfor ikke?

Vi er replikatorer.

Be partneren din g� bort fra innretningen.

Carter.

Prosjektilv�pnene deres.

Jeg tror vi skal beholde dem en stund.

Det er ikke n�dvendig.

Jeg er s� uh�flig.

Dette er jo tross alt en stor anledning.

V�rt f�rste m�te.

Velkommen.

Oberst, om vi �nsket � skade dere,
tror du da du fortsatt ville st�tt der?

Velkommen, som sagt.

Vi er inni ditt ubevisste sinn n�.

Skulle tro det var flere lys her.

Dette stedet er visst viktig for dere.

Jeg jobber her.

Iris-koden din er 903224637.

Oi, det var... n�re.

Her er en g�te til deg.
Jeg tenker p� et dyr.

Jeg trodde ikke at du ville more meg.

Jeg ventet ikke
at du skulle legge h�nden i hodet mitt.

Hjernen din er... utrolig.

- Vel, du vet...
- S�nt kaos.

Og humor.

Og smerte.

Du gj�r rett i � klandre deg selv.

S�nnen din ville v�rt i live
om du ikke hadde v�rt uforsiktig.

Ikke gj�r noe s�nt igjen.

Det vil bli straffen hver gang du pr�ver

� skjule noe for meg p� reisen v�r.

- Hvor skal vi?
- Til alle steder du har v�rt.

Pokker!

Jesus!

Carter.

Jonas.

H�nden hennes var inni hodet mitt,

og det var som... Det var som et mareritt.

Jeg tror vi hadde lignende opplevelser.

- Jeg husker ikke stort av det.
- Ikke jeg heller.

- Hvor lenge har vi v�rt borte?
- 37 timer, sir.

Hvorfor tok de oss med hit?

Kanskje vi kan utnytte situasjonen?

Sprenge hyperfarten, mener du?

Overbelastning f�rer til en stor eksplosjon.

- S� stor at det er verdt det?
- Jeg vet ikke, sir.

Sett i gang.

Send en beskjed til Thor.
Si at vi har tabbet oss ut.

Oberst.

- Jeg tror ikke dette komer til � funke.
- Hvis Carter sier at hun klarer det...

Hvis eksplosiver og v�pen fungerte,
ville asgardene ha vunnet krigen.

Du vil vel snakke med bugfolket.

- Vil ikke du?
- Nei.

Kanskje vi kan forhandle med dem?

Om vi sprenger skipet,
mister vi den muligheten.

Om vi sprenger skipet,
bryr jeg meg ikke lenger.

Oberst, jeg tror ikke du verdsetter
det de har blitt.

Replikatorer som ser ut som oss.

Mer enn som s�. Dette er et stort sprang
i utviklingen deres, sir.

Jonas, de er replikatorer.

Carter? Hva skjer?

Alt er i orden, sir. Vi snakker bare litt.

Om hva da?

Han bar oss hit, sir. En om gangen,

s� vi skulle ha det bra.

- Takk.
- Det var ikke vanskelig.

- Vi er visst invitert p� middag, sir.
- Etter hans �nske.

- Hvem sitt?
- F�rste.

- Og du er?
- Jeg var Femte.

De andre fusjonerer med v�re s�sken,
men de kommer snart tilbake.

Kan du si at vi har andre planer?

� sprenge skipet vil bare tilf�re energi

til replikatorblokkene
p� planetens overflate.

Matforr�det deres har blitt tatt med
til tempelet.

N�r er vi ventet?

N�r dere blir sultne.

- Denne er annerledes.
- Sier du det?

- Han virker nesten menneskelig.
- Det er han ikke.

- Hva skal vi gj�re?
- Kan vi dra?

Skipet er flyvedyktig,
men jeg vet ikke hvor langt vi kommer.

Sir, dersom dette er neste steg
i replikatorenes utvikling, b�r vi finne ut

s� mye som mulig
og sende beskjed tilbake.

Er dere sultne?

Oberst O'Neill,
major Carter, Teal'c, Jonas. Velkommen.

Beklager at vi ikke h�ndhilser
denne gangen.

Bare sl� dere ned og fyll opp.

Organiske vesener
har s� ineffektiv energilagring.

Ja.

- Du er vel Sjette?
- Ja.

V�r siste modell.

Dere er gutt, jente, gutt, jente...

- Sir, hele bordet...
- Jeg ser det.

Vi har noen sp�rsm�l vi ikke rakk � stille

sist vi m�ttes.

Da v�re replikatorbr�dre oppdaget
androiden Reese,

skj�nte de at hun var deres skaper.

De studerte hennes design og form

og oppdaget at deler av hennes teknologi
var bedre enn deres egen.

V�re br�dre er laget av klossete blokker.

Vi best�r av flere millioner celleenheter,
som er mikroskopiske i sammenligning

og samlet utgj�r denne formen.

- Som nanitter, sir.
- Jeg hater dem.

Jeg ble skapt like f�r

asgard-innretningen skulle aktiveres.

Det var en bitte liten sprekk
i neutroniumskallet.

Jeg kunne trenge gjennom det,
men det kunne ikke mine s�sken.

Jeg klarte � stoppe maskinen
f�r den ble aktivert

og brukte den til � tjene v�rt form�l.

- Som er?
- � bli flere.

Det har aldri endret seg.

Takket v�re asgardene
har vi n� all verdens tid.

Om et par �r vil vi v�re som en h�r.

- Det kan vi ikke tillate.
- Dere kan ikke stoppe oss.

Var det ikke p� samme vis

at dere ble den dominante arten
p� deres verdener?

Er det ikke naturlig utvalg?

De sterkeste overlever.

Ja, men det er ingenting naturlig ved dere.

Du har sett sinnet v�rt.

Jeg er sikker p� at du kan se forskjellen.

S� klart. Vi er �penbart overlegne.

Og hvis dere kunne sett
inni hodet p� et dyr dere n�rer dere p�,

ville dere n�dd samme konklusjon.

V�r art bygget skaperen deres.
Dere har skapt dere selv i v�rt bilde.

Nei. I Reeses bilde.

Ja, det var noe galt
med programmeringen hennes.

Det vet dere.

Programmeringsfeilen ble oppdaget
da jeg ble laget.

Spis.

Jeg tror den feilen fortsatt er der.

Vi pr�vde � rette p� den da vi laget Femte.

Men s� langt har han v�rt for...

- Menneskelig?
- Svak.

Femte representerer kanskje
det dere er ment � v�re.

Nei.

Vi gj�r ikke samme feil om og om igjen.

Dere har f�tt svar.

Spis.

- Hvorfor?
- S� dere kan bli sterke.

- Hvorfor vil dere det?
- S� dere blir sterke nok.

- Til hva?
- Til at vi kan unders�ke dere igjen.

Hvilke andre grunner har vi
for � holde dere i live?

Pokker!

Det er mindre smertefullt
om dere ikke gj�r motstand.

Stopp.

Hvorfor?
Dere har f�tt vite alt dere trenger.

Vi har fire sinn
som m� unders�kes minst �n gang hver.

Og Sjette er veldig ivrig
p� � oppleve tankene deres.

Og du har ikke hatt anledning enn�.

- Nei.
- Jeg insisterer.

Jeg vil se uroen, kaoset.

Se hvordan de er. Du m� forst� hva du er.

Bes�ke minner fra
verdenene vi skal erobre.

Skj�nner du?

Ja.

Det er greit om du velger meg.

Carter?

Det g�r bra, sir.
Jeg husket ikke noe sist gang.

Jeg vet ikke hva du viser meg,
men dette er ikke min ubevissthet.

Nei, major Carter. Det er mitt.

Vi deler mange av tankene v�re.

Vi er sammenkoblet,
selv med v�re replikerte s�sken.

Men denne biten er bare min.

Det er bare her vi kan kommunisere

uten at de andre vet hva vi sier.

Du er ikke som dem.

- Jeg er en tabbe.
- Nei. De er det.

En fryktelig tabbe.

- Hjelp oss.
- Det kan jeg ikke.

Jo, for du ligner mer p� oss enn dem.

De andre hadde samme feilen som Reese,
men du...

De andre kommer til � �delegge meg.

Ikke om du blir med oss.

- Kan dere ta meg med?
- Om du blir med oss,

og tidsforst�rreren ble nullstilt

med det nye interfacet vi har med...

De er mine br�dre og s�stre.

Asgard-innretningen ble ikke laget
for � �delegge replikatorene.

For dem ville det virke
som det hadde g�tt et par dager.

Men vi har flere hundre �r p� � rette feilen.

Hva vil du at jeg skal gj�re?

Sir.

Sir.

Det er ikke rett.

Jonas og Teal'c?

Sir, vi har en utvei, men vi m� stole p�...

Major Carter.

Jeg har gjort de n�dvendige justeringene.

P� hva?

Tidsinnretningen. Jeg blir med dere.

Jeg antar det var dette du skulle fortelle?

Ja, sir.

De andre deler det vi har l�rt
med v�re s�sken,

men de kommer snart tilbake.

Jeg har rekonfigurert innretningen,
men du m� oppgi koden din.

Kom igjen.

Dere drar tilbake til skipet.
Ikke start motorene, men hold dere klare.

Koden er tastet inn.
Jeg m� bare stille timeren.

Det tar oss minst to minutter
� l�pe til skipet,

og nye to minutter � starte motorene.

Det er for lenge.
Hvis jeg drar, f�r de andre vite det.

De rekker tilbake f�r den aktiveres.

- Da starter vi den n�.
- Nei.

Da blir vi fanget sammen med de andre.

Du kan vel n� skipet
mye raskere enn oss, ikke sant?

- Ja, p� en br�kdel av tiden.
- La oss dra i forveien.

Hvis du kommer rett f�r vi drar,

vil de ikke merke noe

f�r det er for sent � gj�re noe med det.

Sett timeren p� fem minutter.

Det er bare akkurat nok tid, sir.

Jeg vet det, major.

Takk.

Dere drar vel ikke uten meg?

Nei.

Dra til skipet om litt over tre minutter.

Tre, to, en. Der.

Timeren g�r.

- Start motorene, n�!
- Forst�tt, O'Neill.

- Hva har du gjort?
- Ingenting.

- Hvor er menneskene?
- De dro til skipet for � hvile.

- De pr�ver � r�mme.
- Nei.

De er i ferd med � dra akkurat n�.

Hun lovte.

Det er ikke for sent.

Jeg kan lese tankene dine.
Vi kan fortsatte stanse maskinen.

Nei.

Hvor lang tid har vi?

Tjue sekunder f�r innretningen blir aktiv.

F� oss opp i lufta,
ellers m� vi v�re her lenge.

- De r�mmer.
- Det er fortsatt to minutter igjen.

Nei, gutten min.

De har holdt deg for narr.

De drar ikke fra meg. Hun lovte meg det.

Hun lovte.

Vi er utenfor tidsfeltet.

Thor gratulerer, sir.

De m�ter oss s� snart de er sikre p�

at ingen replikatorfart�y unnslapp.

Flott.

Innser du hva du gjorde?

Det rette, Jonas.

Jeg brukte
menneskeligheten hans mot ham.

Hans hva for noe?

Jonas har rett.
Det var akkurat det vi gjorde.

Han var ikke menneskelig.

Innse det.

Han kunne ha lurt meg.

Vi vet alle hva som ville ha skjedd
om de hadde unnsluppet.

Hvem skulle ha stoppet dem?

Vi gjorde det rette.

- Jeg h�per du har rett, sir.
- Det gj�r jeg ogs�.