Original subtitles

Jeg heter Nathan Fielder.

Jeg har eksamen fra en av Canadas fremste handelshøyskoler.

Jeg bruker min kunnskap til å hjelpe små foretak til å lykkes.

Dette er "Nathan For You".

Når noe så søtt er varen din, burde den selge seg selv.

Men Jennifer Berardini på Pet Mania i Burbank-

-vet at det kreves mer enn et søtt ansikt.

Vi gjør både digital og trykt reklame.

Vi har annonser og flyers. Vi annonserer også i The Burbank Times.

Men effektiv reklame handler om hvor man annonserer.

Jeg kom til Jennifer for å foreslå rettet reklame.

Hvis man har et husdyr og det dør, vil man ha et nytt.

Absolutt. - Joey.

Det beste stedet å reklamere på ville være en dyrekirkegård.

Kanskje det.

Men de fleste tillater ikke annonsering.

Men det er ingen lov for hva man kan skrive på en gravstein.

-Unnskyld? -En annonse på en gravstein-

-ville bety et permanent annonseplakat som alle besøkende ser.

Planen: Å rette seg inn på sørgende. Annonsere på en gravstein.

Jeg vet ikke. Folk vil nok oppfatte det ulikt.

-De kan ta det ille opp. -Jeg ville gjøre det smakfullt.

Men samtidig skal vi jo nå dyreforretningens annonseringsmål.

For å få en gravstein på en dyre- kirkegård må jeg begrave et dyr.

Derfor fanget jeg en flue og døpte den Buzz.

Det føltes feil å bare drepte Buzz.

Så jeg ville ta meg av ham og la ham dø en naturlige død.

Jeg begynte å legge planer for begravelsen-

-og kontaktet en av de største dyrekirkegårdene.

Det er ditt husdyr. Ubetinget kjærlighet. Vi behandler deg likt.

Kan jeg skrive hva jeg vil på steinen?

Du bestemmer. Jeg har aldri sett en flue bli begravd, men det er greit.

Da det var klart, gikk jeg for å ordne teksten til steinen-

-som også skulle bli en annonse.

Nå ventet jeg på at Buzz skulle dø.

Jeg prøvde å gjøre hans siste dager litt hyggelige.

Jeg ga ham råtten frukt og et dameinsekt å ha sex med.

Han ble en favoritt på kontoret.

Iblant satt han på fingeren uten å fly sin vei. Hvorfor det tro?

En dag da jeg kom på jobben lå Buzz livløs.

For sikkerhets skyld tok jeg ham til en veterinær.

Flua er død.

Nå som Buzz offisielt var død, kunne jeg gå videre med planen min.

Vi dro til kirkegården for å begrave Buzz.

For å unngå problemer når jeg viste gravsteinen ville jeg gjøre alt rett.

Siden jeg er jødisk, leide jeg en rabbiner til å holde gudstjenesten.

Fortell litt om hvem vi hedrer.

Buzz. Han var min husflue.

-Jeg beklager. -Du lo. Er ikke det litt ufølsomt?

Det som er viktig er båndet dere har.

Etter en prat, ønsket jeg Solomon velkommen.

Han jobber på kontoret vårt og synes å ha likt Buzz.

Har du vært i en jødisk begravelse før?

-Hva vet du om jødedommen? -Jeg vet at de alltid...

De tar alltid på seg en sånn liten hatt.

-Hva mer? -Det er alt.

I dag får du lære mer om jødedommen.

Jeg gjorde det for dyrebutikken, men jeg merket at jeg savnet min venn.

Da rabbineren nærmet seg kista følte jeg fred.

Vi er samlet her for å minnes et elsket dyr.

Buzz, din flue.

Velsignet er Du, vår Herre, vår alles skaper.

Er det noen som vil dele noe om Buzz?

-Vil du si noe om Buzz? -Skal jeg gå fram der?

-Jeg møtte Buzz... -Nei, snu deg denne veien.

-Skal jeg stå her? -Stå hvor du vil.

Jeg traff Buzz, og han var et snilt husdyr.

Det er litt rart, for Buzz var ei flue.

Men uansett hvor han dro, flyr han ikke mer.

-For han ligger i jorda nå. -Takk.

-Nathan, vil du si noen ord? -Farvel og...

Noen av de ansatte hjalp til med å begrave Buzz.

Det var tid for gravsteinen.

Steinen var en 180 cm høy granitt og veide nesten tre tonn.

Den kostet nesten 7 000 dollar.

En liten sum for en reklameplakat som står i 600 år.

Da den var på plass ble den avdekket. Foruten Pet Manias adresse-

-la jeg til et tilbud. Mike var ikke imponert.

-Dette må vi snakke om. -Er det ikke greit?

-Det fins ikke noe lignende her. -Mike syntes den var for stor.

Jeg kan ikke stille den der. Det er gravplasser.

Det gjelder mye penger. Penger er ikke alt, men...

Hva ville det koste å beholde den? 500?

-Nei, mer enn det. -2 000?

Vi ble enige om at for 2 000 dollar kunne den stå der for alltid.

Og sørgende la merke til den.

Forhåpentlig lurer de på å kjøpe et nytt dyr på Pet Mania.

Neste dag viste jeg Jennifer hva jeg hadde gjort for firmaet hennes.

Jeg tror det er dette vi ble enige om.

Når jeg teller til tre tar du av deg øyebindet. Ok?

En, to, tre.

Jøsses.

Jeg hadde ikke ventet en så stor stein, men en mer naturlig stein.

Den kommer helt klart til å trekke folk til butikken.

Jennifer elsket annonsen. Nå kunne vi ferie.

Champagne.

Jeg er glad for å gi Pet Mania den oppmerksomhet den fortjener.

Og selv om noen bare ser det som en annonse-

-var den også en hyllest til en venn for meg.

Mens jeg spilte inn serien har jeg støtt på mange som jeg har irritert.

-Stapp pizzaen opp. -Tryllekunstneren fra ensomhet.

-Du spiller leder. -Unnskyld.

Å være programleder og ha en personlighet som folk ikke liker-

-er dårlig for forretningen. Derfor måtte jeg gjøre en forandring.

Denne sesongen fikk en fokusgruppe-

-som representerer et tverrsnitt av befolkningen, se alt jeg gjorde.

-Fortell om firmaet. -Vi har dører og mahognitre.

-Smil. -De kunne gi meg feedback direkte.

-Vi har eik. -Gestikuler med hendene.

Så dere har de beste prisene?

Nå kunne jeg bli bedre likt.

-Det er kult. -Sånn, ja.

-De ba meg om å kommunisere mer. -Se inn i kameraet.

Vi har 500 ulike modeller.

Lager dere alle dørene i denne bygningen?

-De fleste lages her, ja. -Bra jobbet.

De kom også med motetips.

-V-hals ville passe deg. -V-hals?

-Dressjakke med t-skjorte vil funke. -Ja, det er populært nå.

Eneste problemet var at gruppen ikke alltid kunne konsentrere seg.

Vi fant en løsning på det.

Vi bandt dem fast når lastebilen var i bevegelse.

I løpet av uka utviklet jeg stilen for å passe til deres smak.

En hyggeligere jeg begynte å ta form.

Hyggelig å treffe deg. Fortell om din fotmassasjesalong.

-Bra. -Bevegelsene er kjempebra.

-Vi gjør ansikt og hode også. -Alle liker jo fotmassasje.

-Flott. Han ser inn i kameraet. -Bra.

Gruppen elsket mitt nye jeg.

-Er det såpevann? -Nei, bare vann.

-Det er rent vann. -Det er interessant.

Sånn, ja.

Jeg holdt på å venne meg til det, men hadde visst blitt en bedre person.

Men før jeg satset fullt ut, ville jeg teste min nye personlighet.

Det får vi se straks. Men først:

Det er en luksus å ha noen som vasker hjemme hos deg.

Man vil ha et ryddig hus-

-men det ender ofte med at ens hjem ikke helt er ens eget.

-Er det ok at jeg vasker her? -Her? Ja, da.

Vasking er en heldags ubeleilighet.

Jeg fikk ideen å hjelpe Candy Pallares i vaskefirmaet The Help-

-å tilby kundene raskere vasking.

Nathan.

Jeg har alltid et slapt håndtrykk for å vise at jeg ikke er en trussel.

-Det er hyggelig. -Ja.

Vi kom raskt til saken.

Mange vil ha to personer der i to timer for en standardvask.

Så en renholder bruker fire timer, og to bruker to timer?

Da ville 40 renholdere vaske et hus på seks minutter.

Med 40 renholdere kunne Candy fordoble antall jobber per dag.

En kunde ville trolig betale en premiumavgift for å få vasket-

-på den tiden det tar å kjøpe en kopp kaffe.

Planen: Den raskeste vaskingen i landet med 40 renholdere.

Hvis en kunde ba om det, kunne jeg tilby det. Jeg har folk.

Men ingen har bedt om det.

Ingen spør etter noe som ikke er oppfunnet ennå.

Jeg vet ikke hvordan det skulle fungere.

Candy var interessert, men koordineringen var et problem.

Jeg måtte gjøre en test. Jeg fant en fyr som ville prøve.

Målene på rommet?

Jeg laget en plan over huset.

-Er det noe der? -Noen har visst tråkket i hundebæsj.

Jeg håper ikke det var meg.

-Da tar de nok det også. -Det ville være fint.

Neste dag samlet Candy sine beste renholdere for å lede arbeidet.

Sju i kjøkkenet, fem i stua...

Vi laget en plan for å kunne vaske på seks minutter.

For at det skulle funke, måtte alle dra sammen, derfor leide jeg en buss.

Den parkerte på et sentralt sted.

Candy samlet sammen 40 renholdere.

De ble delt inn i grupper, og alle fikk en spesiell oppgave.

Når alle var på bussen, dro Candy tilbake til kontoret.

Nå fikk jeg ta over.

-Da kjører vi. -Ok.

Jeg visste at vi måtte holde tiden. På vei til huset-

-må alle ha klart for seg hva de skulle gjøre.

-Hva er din jobb? -Jeg skal moppe under...senga.

Du virker litt usikker. Du må ikke gjette når vi er der inne.

-Hva er din jobb? -Vasken.

-Tar vasken seks minutter? -Ja.

Like etter ankom vi kundens hjem. Nå kunne jeg ikke gjøre mer.

-Ok, nå setter vi i gang. -Nå?

Konseptets framtid lå i hendene til renholderne.

Er dere klare? Gå!

Fortere. Kom igjen.

Raska på.

Skynd dere.

-Kult, hva? -Ja, det er utrolig.

-Er du sammen med noen? -I L.A. er det vanskelig-

-å treffe bra folk. Jeg er mellom to forhold.

-Hvordan var ditt siste forhold? -Vi var seriøse og bodde sammen.

Hun giftet seg med ekskjæresten sin-

-og jeg trener hunder i L.A.

Så fort dere kan.

Nå går vi. Kom igjen.

Bra jobbet. Kom igjen.

Kom igjen.

Når alle var ute, fikk Jim si om han var fornøyd med vaskingen.

Det har faktisk ikke vært så reint siden jeg flyttet hit.

-Og det var skittent her. -Ja, det så forferdelig ut.

Det tok ikke nøyaktig seks minutter. Det tok 8,16 minutter.

-Men Jim var fornøyd med resultatet. -Bra jobbet. Takk skal dere ha.

Hva syns dere om Jim? Er han ikke en flott vert?

Og han er singel.

-Er du interessert i noen av dem? -Snilt, men de har slitt.

-De gjorde virkelig en bra jobb. -Han kan jobbe på dere.

Jeg var så fornøyd med at jeg lyktes med raskvaskingen.

Neste dag spurte jeg Candy om hun så potensialet i ideen.

Det største problemet ville være koordineringen, hvordan de kom dit.

Men selve vaskingen virker gjennomførbar.

Jeg visste ikke om det ville gå, men det gikk.

Ja, vi kan kanskje gjøre noe sånt i framtiden.

-Som hva? -Andre oppgaver eller muligheter.

Ja, hva nå det kan være.

-Hva gjør du senere i kveld? -Jeg drar nok og spiser noe.

-Alene, eller? -Med mannen min.

-Med mannen din? -Ja.

Så søtt. Det var hyggelig å treffe deg.

Lykke til med firmaet. Jeg må dra.

Vi ses.

Forrige sesong hjalp jeg en privatdetektiv.

Han var ingen fan av min personlighet.

Du har for faen rosa skjorte. Så fælt.

Men takket være fokusgruppen kunne jeg bli en mer sympatisk person.

Som en siste test hilste jeg på Brian for å se hva han syntes.

Jeg har utviklet meg takket være dere.

Før jeg går og snakker med Brian vil jeg høre om jeg ser ok ut?

De klærne passer deg. V-halsen og jakka.

-Ser det bra ut? -Ja.

-Er dette meg? -Vær stolt av den du er.

Med de oppmuntrende ordene gikk jeg til Brian for å se hva han syntes.

-Brian. -Nathan. Står til?

Forrige gang jeg var her var jeg litt nervøs.

Og jeg var ikke meg selv. Jeg tenkte vi kunne gjøre det igjen.

Nå kan du bli kjent med meg.

Du er fortsatt en dust. Men det er jo deg.

-Hva mener du med dust? -Det betyr tulling. Nerd.

-Er jeg en nerd? -Det har du vært hele livet.

Det er ikke noe galt med å være en jævla nerd.

-Jeg er ikke en nerd. -Ifølge min mening.

-Kan du fange en ball? -Jeg kan fange den.

Kan du det? Det tviler jeg på. Jeg tviler på at du kan det.

Brian likte meg fortsatt ikke, men jeg visste ikke hvorfor.

Ikke vær lei deg.

Da jeg kom tilbake til bilen sto ikke gruppa for forslagene sine.

-V-halsen er for dyp. -Hvorfor sa dere ikke det?

-Jeg spurte. -Jeg visste ikke at den var så dyp.

-Likte du den ikke? -Ikke så dyp.

-Jeg spurte hva dere syntes. -For dyp v-hals.

Dere sa at dere likte det.

Det passer perfekt. V-halsen og dressjakka.

Da skjønte jeg feilen jeg hadde gjort angående eksperimentet.

Det bygde på en bedømmelse gjort av fire personer-

-som hadde gått med på å jobbe i en lastebil. Klart det ikke funket.

Kanskje jeg ikke kunne gjøre noe for å bli fyren alle elsker.

Men for en stund føltes det som at jeg hadde en sjanse.

Kan jeg få litt knaing?

Hvor er nødutgangene?

Nødutganger? Vi kan jo bruke inngangsdøra og bakdøra.

Inngangs- og bakdøra. Ok.