All language subtitles for CSI.NY.S08E10.NORDiC.1080p.WEB-DL.H.264.DD5.1-TWASERiES.no

Mine damer og herrer!

Her er runde tre
av kveldens tungvektskamp-

-mellom Derek Petrov
og Ryan Richards!

Hva gjør du?

-Gå unna.
-Glem det. Kom an.

Ikke stopp den.

Gi deg, tuller du?

Ikke avvis meg, du fusket.

Du kan ikke gjøre dette.
Greit, jeg skal ta deg, bare vent.

Hei, Richards.

Petrov, det var synd.
Det kunne gått begge veier.

Jeg tapte fordi du fusket.

-Det er bare sånn du kan slå meg.
-Neste gang slår du sikkert meg.

Akkurat nå vil jeg bare
dra hjem til kona.

Ha en fin kveld.

-Håper du droppet frokosten.
-Er det så ille?

Offeret er Ryan Richards, 25 år.

-Hvordan vet vi det?
-Førerkortet hans ligger der.

Ringen av svidd grus viser
at liket ble brent her. Noen vitner?

Nei, tåken var tykk i går
og gjorde røyken vanskelig å se.

En brann går oppover,
så undersiden pleier å være urørt.

Denne fyren er ikke urørt.

Det viser at offeret ble dynket
i brennbar væske og brant lenge.

-Noen ville gjør mest mulig skade.
-Og ødelegge bevisene.

Sid, lukt på den.

-Bensin.
-Da vet vi hva som startet brannen.

-Men hva fikk den til å fortsette?
-Jeg tipper en vekeeffekt.

Klærne fungerte som en veke.

De matet flammene
med brensel i form av smeltende fett.

Det er svært effektivt.

-Og svært motbydelig.
-Så sannelig.

Richards var en kommende stjerne
innen "cagefighting".

Det er en brutal sport.

Det lar voksne menn banke hverandre.
Jeg sa ikke at jeg ikke likte det.

Jeg hører at Richards knuste
konkurrenten under en kamp i går,-

-en muskelbunt kalt Petrov.
Han kom i posisjon til å ta tittelen.

Denne fyren kunne bli berømt.

Han kunne forsvare seg. Den som
gjorde dette, risikerte å få juling.

Det kan ta tid før Sid finner
dødsårsaken, hvis det er mulig.

Fram til da vet vi ikke om Richards
døde her eller ble dumpet her.

Jeg prøver å finne ut
om noen ville slåss utenfor buret.

Hva er det? Vi ses.

-Kan jeg hjelpe deg?
-Ja, faktisk.

La meg først gjøre noe for deg.
Stor kaffe og en blåbærscone.

Det er det du liker?

Jeg sluttet med kaffe i fjor
og er allergisk mot blåbær.

Selvfølelig er du det.
Flack er visst litt av en spøkefugl.

La meg prøve igjen. Jeg er Jennifer
Walsh og er frilansjournalist.

Anmodninger om intervju gjøres
via pressekontoret.

Jeg liker ikke reglene.
De kommer i veien for hva jeg ønsker.

Sa Flack det også?
For jeg liker reglene.

Jeg ber bare om fem minutter.

Det skylder du meg siden
jeg prøvde å forgifte deg med blåbær.

Greit nok.
Hva handler artikkelen om?

Politiets manglende selvjustis,
spesielt ved tjenesteforseelse.

Frøken Walsh...

Det har jeg
ingen offisiell kommentar til.

-Jeg vil ha ditt personlige syn.
-Jeg kan ikke hjelpe deg.

Noen sier at din stive holdning til
reglene er mer smidig enn du viser.

At du har sett en annen vei og vært
kreativ med reglene flere ganger.

-Folk kan ha sin mening.
-Jeg vil høre din versjon.

Jeg gjør jobben min best mulig,
og forventer det samme av de andre.

Unnskyld, dine fem minutter er ute.

-Kommer du noen vei?
-Ja, se på dette.

Brudd på kraniets overflate.

Som du vet vil vedvarende hete
få ben til å krympe og vri seg.

Den sprø overflaten vil
til slutt sprekke i små biter.

-Hva med denne revnen?
-Det er noe helt annet.

Oppbyggingen av sot rundt kantene
viser at de var utsatt for ild lenge.

Det skjedde før brannen.

Richards hadde vært i en kamp
og kan ha blitt skadet da.

Dette hadde sendt ham på sykehus.

Noen kan ha overfalt ham
etter kampen og slått ham ned.

Det var kanskje ikke dødsårsaken.
Jeg sjekket metallklumpen Sid fant.

Det er bly og stibium.

-Som i en kule.
-Den var smeltet fast i kraniet.

-Dødsårsaken er visst et skuddsår.
-Han ble slått, skutt og tent på.

Det kaller jeg overdreven vold.

-Hvorfor nå? Det gir ingen mening.
-Skjedde det noe under kampen i går?

Jeg ser ikke Ryans kamper. Å se ham
bli slått er verre enn å bli slått.

-Det er vanskelig å se ham i smerte.
-Han ringte og sa at han vant.

Han skulle hente middag til oss,
men kom aldri hjem.

Hadde han problemer med noen?
Noen krangler?

Iblant stanset fans ham
og utfordret ham til en kamp.

Ryan ga dem en autograf i stedet.
Han forgudet fansen, og de Ryan.

Selv en hyllet utøver har baktalere.

Var noen spesielt aggressiv
og ville skade ham?

Herregud.

-Det er var ham.
-Hvem?

Mannen som forfulgte
mannen min i Colorado.

Ryan sa det var prisen for å være
kjent, men han gjorde det personlig.

-Han terroriserte oss i to år.
-Identifiserte politiet ham?

Han var forsiktig,
så de kunne ikke gjøre mer.

-Var det derfor dere flyttet hit?
-Det var Ryans idé.

Jeg trodde det bare var
snakk om tid før han fant oss.

Men det er et år siden vi hørte noe.
Jeg lot meg tro at det var over.

Vi skal gjøre alt vi kan
for å finne den ansvarlige.

Jeg er tre måneder på vei.
Hva om han går etter oss nå?

Jeg sammenlignet referanseprøven
med blodet fra åstedet.

Offeret var Ryan.

-Skulle ønske det ikke var det.
-Jeg snakket med politiet i Denver.

Richards' forfølger var ubarmhjertig.

-Var det fysiske angrep?
-Nei, men han kom med drapstrusler-

-og brøt seg inn i huset og satte
igjen en kake med hundeavføring.

De sjekket alle ledetråder,
men han klarte å unngå å bli tatt.

-Kona sa det sluttet da de flyttet.
-Kanskje han fikk et liv.

-Eller han slet med å finne dem.
-Og så gikk han ett steg videre.

Jeg søkte på Ryans pc og fant over
20 truende e-poster fra samme person.

Alle fra den siste måneden og
fra samme nettkonto som i Colorado.

-Når kom den siste e-posten?
-For 12 timer siden.

"Nyt seieren nå,
for du er død før morgenen."

-Dette bildet ble tatt etter kampen.
-Det ble tatt fra tribunen.

Vi kan ikke spore e-postkontoen,
men kanskje fotografen.

Du kom i tide til hovedbegivenheten.
Jeg samlet alle bildene fra kampen.

Med bildene lagde jeg et 3D-bilde av
da forfølgeren tok bildet av Ryan.

Basert på vinkelen vet vi
at han satt i øyenhøyde med buret,-

-så trolig på andre eller tredje rad.

Stopp, gå litt tilbake.

-Det er mannen vår.
-Kan du rotere så vi ser ansiktet?

Det er blokkert fra alle kanter.

Det kan være godt nok,
for han har noe rundt halsen.

-Et VIP-kort.
-Koden viser hvem som fikk det.

Ja, VIP-passet er mitt,
men jeg var opptatt.

-Hvem ga du det til?
-Jeg husker ikke.

Greit, jeg solgte det til en fyr.
Han ga meg 300 dollar for det.

-Petrov ble ydmyket i går kveld.
-Og mistet sjansen til tittelen.

Gode grunner til å ønske Ryan død.
Men han tok ikke det bildet.

Trenger du hjelp?

Er det bensin?

Ikke rør deg!

-Hva har skjedd?
-Jeg tror jeg drepte noen i går.

Våknet du dekket av bensin og blod,-

- og vet ikke hvordan?
-Jeg var full.

Jeg har hatt mine kvelder ute,
men ville husket om jeg badet i blod.

Jeg var skikkelig full.

Det var 21-årsdagen min i går.
Noen venner tok meg med for å feire.

La meg tippe. En del
av feiringen var å ta 21 shots.

De ti første gikk uten problemer.

Etter det er alt litt uklart.

Fortell.

Jeg var veldig ustø.

Alt snurret...

Jeg har aldri vært så drita.
Jeg bestemte meg for å gå hjem.

-Så våknet jeg på rommet mitt.
-Var det da du så blodet?

Ja, jeg var så redd.
Jeg trodde det var mitt.

Da jeg innså at det ikke var det,
dro jeg rett hit.

Gjenkjenner du ham?

Ja, det er Ryan Richards,
jeg har sett ham bokse.

-Hvorfor?
-Det var tre drap i byen i går.

To av dem er oppklart.

-Og det tredje?
-Ryan Richards.

Han ble drept
og satt fyr på med bensin.

Akkurat som det du ble dynket i.

-Tror du jeg gjorde det?
-Jeg vet ikke, Marty.

Men det skal vi finne ut.

Overraskelse.

-Hvordan kom du opp hit?
-Jeg ringte pressekontoret.

De var overraskende hjelpsomme
da jeg nevnte deg.

Blomstene er vakre,
men jeg kan ikke ta imot.

-Den som sendte dem, blir nok knust.
-Sendte ikke du dem?

Blomster er ikke min stil. Jeg hadde
tilbudt popkorn og Knicks-billetter.

Det er ikke derfor jeg er her.
Jeg har et nytt forslag.

Bare les et utkast til artikkelen.

-Skal jeg bare lese den?
-Og si om jeg er i nærheten.

Med mindre det inspirerer deg
til å komme med kommentarer.

-Miss Walsh...
-Jennifer.

-Og ikke føl at du må si ja straks.
-Det gjør jeg ikke.

Hvis du skulle lure på det,
så er jeg ledig til middag i kveld.

Jeg lurte ikke på det.

Hjelp meg med å få faktaene rett.
Du bør forstå hvor viktig det er.

Nummeret mitt står på baksiden.

Vi ses, førstebetjent Taylor. Mac.

Miss Walsh, vent.

Det var hyggelig å treffe deg igjen.
Jennifer.

-Hvem var det?
-Ingen.

-"Ingen" er ganske søt.
-Sjekket du Martys klær?

Ja, de var dekket av blod,
men ikke fra Ryan Richards.

DNA-et stemte ikke med prøven fra
kona, eller med blodet fra åstedet.

-Og bensinen?
-Den på offeret var vinterbensin.

Det var ikke bensinen
på Martys klær, så de var ulike.

Et nesten utrolig sammentreff.

Vitenskapen lyver ikke.
Marty Bosch brente ikke offeret.

Alt blodet antyder
at han prøvde å skade noen.

-Hvordan beviser vi det uten et lik?
-Ved å finne ut hvor han var.

-Jeg fant asbestfibrer på skjorta.
-Tusenvis av bygninger har det.

Ja, men hvis Marty var så full,
hvor langt kan han ha gått?

Sjekk registeret i området.
Alle bygg fra før 1979 er mulige.

Jeg er nysgjerrig,
er de blomstene også fra "ingen"?

Gå, Lindsay.

-Mac, hvordan spiser du peanøtter?
-Som alle andre, antar jeg.

Sørpå liker vi dem kokt,
så vi kan åpne dem med tennene.

På bildet av Ryans forfølger hadde
han en boks med kokte peanøtter.

Han må være fra sørstatene. Under
tribunen fant jeg skall med spytt på.

-Fordi han åpnet nøtter med tennene.
-Så jeg venter på et søk.

Aaron Collins. Dømt for tyveri
i Colorado og fikk tre år.

-Løslatt etter ett.
-Derfor stoppet drapstruslene.

Og derfor begynte de igjen.

-Ser hvor Collins bor nå.
-Et frigangshjem i Spanish Harlem.

Det er rundt hjørnet
fra Richards' leilighet.

Unnskyld meg.

Hvordan går det?
Vi ser etter Aaron Collins.

Hei, Aaron Collins.
Vi må snakke med deg.

-Hvorfor løper de alltid?
-Vet ikke, de må være hjerneskadet.

Hva har du der?

Trusler og trakassering,
du er bare en feiging.

-Du vet ingenting om meg.
-Du terroriserte Ryan og kona.

Og du var ikke mann nok
til å ta æren for det.

Det skulle være meg.
Jeg skulle bli stjernen.

Vi var bestevenner på brytelaget.

Men jeg var den
som ingen kunne holdes fast.

Ryan taklet ikke det.
Han gikk etter meg på treningen.

Han røk korsbåndet mitt og ødela
alle sjansene mine til å bli proff.

-Det høres ut som et uhell.
-Du så ikke blikket hans.

Han gjorde det med vilje.
Han stjal drømmen min.

-Og så stjal du livet hans.
-Hva?

Du ventet på ham, slo ham
ned bakfra, skjøt ham i ryggen,-

-dumpet liket under broa
og tente fyr på ham.

Du tar feil, jeg gjorde ikke det.

Sendte du dette?

Det var bare et bilde.

"Nyt seieren nå, for du er død
før morgenen." Det er en trussel.

Han skulle bare
ligge våken og grue seg.

Som jeg har gjort
hver dag siden jeg var 17 år gammel.

-Det var bare en trussel.
-Hvor gikk du etter kampen?

Til frigangshjemmet. Bare spør
gestaposvina som driver stedet.

Ja?

Jeg kommer.

-Hva er galt, Sid?
-Alt, basert på røntgenbildene.

-Skruer.
-Fiksering av en alvorlig ankelskade.

Skinnebenet og vristen ble
skrudd sammen.

Har du sett kampene? Brukne ben var
en yrkesrisiko for Ryan Richards.

En logisk antakelse,
så jeg ba om sykejournalen hans-

-for å bekrefte skaden.

I karrieren fikk mr Richards
minst 20 tydelige benbrudd,-

- men ingen i dette området.
-Er du sikker?

Jeg sjekket med legen hans.
Han har aldri brukket ankelen.

Det forbrente liket
er ikke Ryan Richards.

Noen ville
vi skulle tro Ryan Richards var død.

Hvordan fikk de
førerkortet og blodet hans?

Det var falldråper, så enten tok noen
Ryans blod uten at han visste det...

Eller Ryan plantet det selv.

Det er ikke første gang
noen fingerer sin egen død.

Marty Bosch kan ha hjulpet ham.

Eller kanskje disse to sakene
ikke henger sammen.

-Uansett har vi et nytt offer.
-Og en ny drapsmistenkt.

Ryan trengte et ferskt lik til dette.

Hvis han var desperat nok,
kan han ha drept noen.

Han kuttet seg,
plantet legitimasjonen-

-og tente på
for å skjule hvem offeret var.

Uten levninger måtte vi
identifisere ham basert på indisier.

Sid skriver ut dødsattesten,
og Ryan Richards forsvinner.

Nå må vi finne ut hvem liket er,
og hvor Ryan skjuler seg.

Lisa Richards har planlagt
begravelsen, familien er underrettet.

Enten vet hun ikke at han lever,
eller hun er med på det.

Richards søkte om livsforsikring
for tre måneder siden.

Søknaden ble avvist
på grunn av Ryans karriere.

Og de har nok penger
til å leve behagelig.

-Andre skjeletter i skapet?
-Richards var grei.

Han jobbet på suppekjøkken
og delte ut klær og mat til hjemløse.

Hva er motivet her? Hvis han er
så grei, hvorfor forlate berømmelsen?

Minn meg på å spørre
når vi finner ham.

Jeg ringer marinen og spør dem.
Vi har noe, Mac.

Helsetilsynet krever
dokumentasjon av alle implantater.

Alt blir registrert.
Type, plassering og serienummer.

-Fikk du ut skruene fra offeret?
-Bare én, men vi fant dette.

Serienummeret forteller oss
hvilket sykehus som opererte.

-Det var marinens medisinske senter.
-Er offeret en veteran?

Mening Charlie Hunt,
marinekorpset, såret i Afghanistan.

Bilen hans ble truffet av en rakett
som drepte alle de andre.

-Han fikk bare en knust ankel.
-Og det var ikke hans første skade.

-Han ble skutt ni måneder før.
-Kulen stoppet nær ryggraden.

Det var tryggere å la den være.

Det er kulen som du fant.
Så Ryan skjøt ikke Hunt.

-Men han kan ha slått ham i hodet.
-Og skadet kraniet.

Men hvorfor ham?

Hva er forbindelsen mellom
en bokser og en såret marinesoldat?

Charlie Hunt fikk kraftig
posttraumatisk stressyndrom.

Søsteren sa
at han medisinerte seg med alkohol.

Med den skrekken
disse ungdommene opplever,-

-er det rart
at de ikke takler hverdagen?

Vi har en epidemi
med hjemløse veteraner.

Over 100 000 tapre menn og kvinner
som blir overlatt til seg selv.

Charlie Hunt var intet unntak.
Søsteren så ham.

Han var skitten, underernært og
tapte kampen mot demonene i hodet.

Ryan jobbet med hjemløse
og må ha møtt Charlie sånn.

Han fingerte sin egen død med
noen som ingen merket at forsvant.

Hei, det er 61 bygninger
nær baren som inneholder asbest.

-Det tar flere uker å sjekke.
-Marty Bosch sa at han gikk hjem.

Studenthuset er 2409 Lenox Avenue.

Det er en kondemnert bygning rundt
hjørnet, som er 2409 Madison Avenue.

Så Marty kan ha gått
til rett husnummer, men feil gate.

Det er ikke langt unna
der Charlie Hunts søster så ham sist.

Disse to sakene kan henge sammen.

Det er fullt av asbest her.
Isolasjon og takplater.

-Det forklarer fibrene på skjorta.
-Hva gjorde du her, Marty?

Jeg vet ikke helt.

Se på denne, folkens.

-En motorvarmer.
-Bensindrevet.

Jeg gjenkjenner den.

Jeg snublet i den.
Sånn fikk jeg bensinen på meg.

Hva med blodet?

-Jeg vet ikke.
-Kom bort hit et øyeblikk.

Det kan høres sprøtt ut,
men iblant hjelper det å ta en pause.

Tøm hodet.

Se deg rundt
og fortell hva du husker.

Jeg hørte en lyd.

Det var som en knurring.

Det var for mørkt til å se noe.

Hallo? Er det noen der?

Det er blod og hår på bjelken.
Den traff ham i hodet.

Jeg hørte ham stønne av smerte.

Han var alvorlig skadet
og blødde fra hodet.

-Jeg kunne ikke flytte ham alene.
-I stedet for å ringe nødnummeret-

- etterlot du ham for å dø?
-Nei, det var et uhell.

Jeg mente ikke å drepe noen.

-Jeg vet ikke...
-Marty, vi tar en pause.

Jeg tror ikke Marty drepte noen.

-Blodige håndavtrykk.
-De går mot det hullet, utgangen.

Hvis det er Charlies blod,
gikk han ut herfra i live.

Men hva skjedde etterpå?

Mac! Jeg har kalt deg geni før,
men nå mener jeg det.

Ryan Richards prøvde å kontakte kona.
Han visste vi overvåket telefonen,-

- så han prøvde noe eldre.
-Posten.

Ja, og siden du ba meg sjekke posten,
fanget vi opp dette.

-Et postkort.
-Det ble postlagt i morges i sentrum.

-Det er tomt.
-Så jeg sjekket frimerket for DNA.

Jeg vet det.

-Hvorfor er jeg her?
-Du visste at Ryans forfølger truet.

Derfor droppet du kampen i går.
Ryan ville holde deg trygg.

Han ville gjort alt
for å beskytte deg.

Å fingere sin egen død var
den ultimate måten.

Han trengte bare et lik som ingen
savnet, så en hjemløs var perfekt.

Det var ren flaks
at Charlie Hunt allerede var skadet.

Ryan måtte bare avslutte.

-Det skjedde ikke slik.
-Han fortalte hva han ville gjøre.

Han sa at det var den eneste måten
vi kunne være trygge på.

Han skulle kontakte meg
da han fant et skjulested,-

-så vi kunne forsvinne sammen.

Men han gjorde det aldri.

Jeg sverger,
jeg aner ikke hvor mannen min er.

Det gjør vi.

Har du vært på det motellet før?

Det... Det ser ikke lenger slik ut.

Vi bodde på rom 102. Det luktet
vondt, og tv-en virket ikke.

Men det gjorde ikke noe.

Det var mitt livs beste kveld.

Den kvelden Ryan fridde til meg.

Han er der nå og venter på deg.

Ryan? Det er meg.

Hva er galt, kjære?

Jeg elsker deg.

Hva er det som skjer?

-Det er over, Ryan.
-Jeg er lei for det.

-Hvorfor, Lisa?
-Så du ikke skulle komme til skade.

Det var min tur til å beskytte deg.

Da Lisa oppdaget at hun var gravid,
følte jeg meg som verdens heldigste.

Da begynte dødstruslene igjen?

Jeg var skrekkslagen.
Ikke for meg, men familien.

-Politiet kunne ha beskyttet deg.
-De kunne ikke det i Colorado.

-Jeg måtte ordne dette alene.
-Ved å iscenesette ditt eget drap.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Og da kom Charlie Hunt.

Jeg møtte Charlie på suppekjøkkenet.

Jeg prøvde å bryte isen,
men han ville ikke snakke.

Etter en stund sluttet han å komme.

Jeg fant ham på et hjørne
der han tigget.

Jeg begynte å ta med mat til ham.

Det tok en stund,
men han begynte å stole på meg.

Han fortalte meg om krigen,
om marerittene som hjemsøkte ham.

Fortell hva som skjedde etter kampen.

Jeg stoppet for å kjøpe smørbrød
og tok et ekstra til Charlie.

Jeg ville gå innom med det på veien.

Charlie, hvor er du?

Charlie!

Jeg fant ham i et smug,
dekket av blod og nesten borte.

En ambulanse ville ta for lang tid,-

-så jeg løftet ham opp
og bar ham til bilen.

Jeg kjørte
så fort jeg kunne til sykehuset.

Vi rakk det ikke.

Charlie døde i passasjersetet.

Jeg stanset bilen og satt der.

Det virket som flere timer.

Jeg bestemte om
jeg klarte å gjøre det utenkelige.

Brenne liket hans
så det ble forvekslet med deg.

Jeg kunne ikke gjøre mer for ham.

Jeg ringte Lisa
og fortalte hva jeg planla.

Jeg kjøpte bensin,-

-byttet klærne våre og etterlot litt
blod og førerkortet mitt ved liket.

Jeg tok dødsbrikkene hans og tenkte
jeg kunne gi dem til søsteren en dag.

Jeg ba en bønn, og så tente jeg på.

Jeg vet at det jeg gjorde med liket
hans, var galt, og jeg bør straffes.

Men jeg drepte ikke Charlie.

Dessverre kan ikke
vitenskapen bekrefte det.

Skadene på liket var så kraftige
at vi ikke kan finne dødsårsaken.

Hva betyr det?

Statsadvokaten avgjør
om vi skal sikte deg for drap.

Charlie var død da jeg tente på.

-Du må tro meg.
-For hva det er verd...

....så tror jeg deg,
men det er ikke jeg som avgjør det.

Ja?

Det setter jeg pris på, oberst.

-Hvordan gikk det?
-Full militær begravelse til Hunt.

Han og familien får
en verdig avslutning.

Jeg støtter ikke Ryans valg,
men forstår ham.

Kjærlighet får en til
å gjøre sprø ting.

Iblant tror jeg det er
en unnskyldning for dårlig atferd.

Tja, Mac. Når det gjelder hjertet,
har jeg vært midlertidig sinnssyk.

Kanskje jeg også.
Det er vel menneskelig.

Jeg hører du har fått en ny venn.

-Lindsay har en aktiv fantasi.
-Er ryktene sanne?

Jennifer Walsh gjorde
bare jobben sin.

Hun er også vakker, det så du vel?

Jeg så hvordan hun jaktet på en sak.
Jeg ville ikke bekrefte rykter.

-Var det alt hun jaktet på?
-Jo.

Flack sa hun så på deg
som om hun ønsket noe annet.

Skjerp deg, Mac Taylor. Du er
en sexy mann og kan ikke gjemme deg.

-Jeg gjemmer meg ikke.
-Ordet "sexy" gjør deg nervøs.

Apropos sprø kjærlighet,
jeg må treffe barna mine.

-Vi ses i morgen.
-God natt, Jo.

Tekst: Ståle Waren
www.broadcasttext.com