All language subtitles for Norwegian

Hvor langt er det igjen?

- Onkel Ammon, hvor langt må vi gå?
- Til jeg sier at vi er fremme.

Vi kan vel hvile litt?

Dette duger.

- Hva skal du bruke den til? Grave, hva?
- Grav en grop.

- Jeg er ikke her for å grave for deg!
- Du er bare her fordi du snoket.

- Men hvorfor må jeg grave en grop?
- Fordi jeg sier det. Ta den!

Den er ferdig. Jeg er sulten.

Spis, da.

- Skal du ikke gjøre det samme?
- Jeg er ikke sulten.

Ikke vær sint, onkel. Jeg mente ikke
noe vondt, jeg er bare trett og sulten.

Jeg er ikke sint,
men du burde ikke ha snoket.

Dette var ikke noe du skulle se.
Derfor er du her nå.

Denne reisen skulle jeg tatt alene.

Ikke rør den.

Det er jo bare en eske.
Hva er i veien med deg?

- Hva skjer nå?
- Nå begraver vi den.

Begraver den? Har vi gått i to dager
for å grave ned en eske?

Ja.

Hvorfor?

- Du har vel hørt historiene?
- Ja.

Da vet du hvorfor.

Gi deg.
De er bare for å skremme barna.

De er sanne.

De kommer til å finne den.

Gjør som du vil, gamle gærning.
Begrav den, hvis det gir deg sjelero.

Ingen kommer til å finne den her ute.

Den har blitt funnet før
og kommer til å bli funnet igjen.

Det er bare slanger og skorpioner her.
Hva slags gærning vil lete her?

Denne esken vil bli funnet.

Neste gang du vil lære meg en lekse,
kan du vel gjøre det hjemme?

Du trengte ikke å dra meg med hit.
Folk vil le når vi kommer tilbake.

- Ingen vil få vite hvorfor vi kom hit.
- Nei, ingen.

- Noen vet det. Jeg må ta grep.
- Hvem da?

LOS ANGELES
NÅTID

Faen heller.

Nå begynner det.
- Hallo?

- Molly, det er meg.
- Hei, meg. Begynner du tidlig i dag?

Jeg har sjekket sidene på nettet.
Vi er ikke på noen av topplistene.

- Hvorfor ringer du meg?
- Hvem skal jeg ellers ringe?

Ro deg ned, så du ikke får slag.
Det ordner seg.

- Jeg vet det. Beklager.
- Dette skulle jo være gøy.

- Jeg vil bare ha en god sesong.
- Det blir det.

- Jeg ankommer kontoret straks.
- Sitt ved telefonen, kanskje det snur.

Ok, vi ses snart.

Leter du etter noe spesielt?

Egentlig ikke, jeg bare kikker.

Du har noen utrolige ting her.
Er alt ekte?

Ja. Derav prisene.

Dæven.

For de fleste er den drømmefangeren-

- bare en pyntegjenstand.
Noe å sette på verandaen.

Men for den rette personen,-

- en som for eksempel plages av mareritt,
er den nesten uvurderlig.

Jeg tilhører neppe din vanlige
kundekrets, men jeg liker butikken.

Utrolige ting.

Har du hørt om "fluktrom"?

Jeg driver et populært et her i byen,
"Deranged". Har du hørt om det?

Det er ganske kult.
Du bør prøve det en gang.

Jeg leter etter noe som kan
sprite det opp. Noe spesielt.

Forstår du det?
Jeg må ligge ett steg foran...

- ...konkurrentene.
- Ser du noe du liker?

Ja, det gjør jeg faktisk.
Hva er det der?

- Ingenting du vil være interessert i.
- Jo, faktisk. Den er nifs og god.

- Ja, men den er ikke til salgs.
- Er du sikker?

Hva overser jeg?
Du selger vel ting her?

Ja, og visse ting selger jeg ikke.

Esken er ikke et leketøy.
Ingen pyntegjenstand.

Prøv en av lysestakene i støpejern.

Den vil gjøre underverker
for rommets atmosfære.

- Nei, jeg er hekta på den esken.
- Man pleier å bli det.

- Har den voodoo-krefter?
- Den har ingenting med voodoo å gjøre.

- Esken har en mørk historie.
- Du gjør meg stadig mer fristet.

Den kalles hodeskallekisten.

Den anses for å være,
for de som har peiling på slikt,-

- et av verdens mest
forbannede gjenstander.

På samme nivå som maleriet av den
gråtende gutten og Annabelle-dukken.

- Den fra filmen?
- Nei, den ekte.

Hvordan lyder historien?

Ingen kjenner til opphavet,
men den sies å romme en demon.

En veldig gammel en.
Alt er vel så lenge esken er lukket.

Noe den er. Hele tiden.

En demon, altså?
Tror du virkelig på det?

Demoner finnes. Det har ingenting
med tro eller mistro å gjøre.

- Hvorfor oppbevare noe så farlig her?
- Heller her i trygge hender...

...enn i hendene på de som ikke forstår
eller respekterer kraften den rommer.

- Få høre prisen din.
- Ikke til salgs.

Unnskyld meg et øyeblikk.

Hallo?

Ja, det vet jeg. Så absolutt.

Akkurat.

Ikke gjør den våt,
og aldri mat den etter midnatt.

Ok, ring meg tilbake.

Si ikke at jeg ikke advarte deg.

- Jeg kan ikke snakke, jeg jobber.
- Kaller du det jobb?

Jeg kan ikke anmelde spill
jeg ikke har spilt. Er du klar?

- Vil du virkelig at jeg skal være klar?
- Vi må stikke om to minutter.

- Må vi virkelig dra?
- Ja. Du vil elske det. Jeg lover.

- Det tviler jeg på.
- Jeg elsker skrekk, ikke vær sjalu.

- Jeg skulle bruke den skjorta i kveld.
- Vel, da får du komme og ta den.

- Dette er nivå seks. Det er vanskelig.
- Glem det.

Helvete.

- Hei, har dere dratt ennå?
- Nei, vi drar hvert øyeblikk.

- Jeg må dra med meg Angie.
- Vent litt.

- Hei. Stilig kostyme. Skremmende.
- Frekkas.

- Jess, Ben er her!
- Ok, jeg kommer straks.

- Hva med dere?
- Jeg henter Jess nå.

- Kult, vi ses der.
- I kveld skal jeg be henne flytte inn.

Er du sikker på det?
Jeg syns du er gal.

- Skal du oppgi territoriet ditt? Modig.
- Ja, jeg elsker henne, jo.

Hei! - Jeg må legge på.

- Hei.
- Hvor lenge har du...

- Hva hørte du?
- Hva jeg hørte? Ingenting.

Ok, så bra.

- Kjør på. Hun er en av de gode.
- Jeg vet det.

- Ok, jeg kommer.
- Hei. Ha det gøy, dere to.

- Du ser fantastisk ut.
- Du er lett å glede.

Når dette er over,
kan vel vi to dra ut og spise?

Virkelig? Så hyggelig.

Det er hyggelig å være alene
uten sirkuset Jeff og Angie.

Litt tid til å snakke sammen og sånn.

- Hva vil du snakke om?
- Ingenting, bare...

- Herregud. Du er gravid, eller hva?
- Nei, ikke noe slikt.

Jeg har kone og to barn i Wisconsin.
Jeg kaller dem mine små osteklumper.

Er det greit?

Jeg skal bestille det dyreste på menyen,
men det er greit.

Ok, Jason? Michael? Pennywise, da?

- Du tar knekken på meg. Bytt århundre.
- Hva snakker du om?

Jeg så det der. Jeg vil redde
typen din fra et teit kostyme.

- Igjen. Du vet hva jeg snakker om.
- Ja, jeg vet hva du snakker om.

Wheeler fra "Return to Oz"
er en klassiker.

- Minn meg på hva du gikk med i fjor.
- Ingen trenger den påminnelsen.

- Skatt, minn ham på det.
- La meg se...

Du var... Hva var du igjen? Jo!

- Den eselmannen.
- Feil.

Jeg var Craig, den maskerte morderen
fra "You're Next".

Originalt. Kjøpte du masken på barne-
avdelingen sammen med 16-åringene?

Morsomt. Det er
en moderne skrekkfilm-klassiker.

- Det hverken var det eller er det.
- Rolig, de går snart lei.

- En moderne klassiker.
- Det er et oksymoron.

- Ta en. Gi dem til vennene dine.
- Er slikt virkelig populært?

Fluktrom? Selvsagt.
De har tatt seg opp de siste årene.

Nå begynner de virkelig å ta av.

Er de veldig skumle? Jeg er ingen
skrekkfilm-fanatiker som dem.

Alle er ikke skrekkbaserte som vårt,
men vi toppet listen et år av en grunn.

Dere vil få det dødsmorsomt.

- Beklager, jeg får betalt for å si slikt.
- Gamle skrekkfilmer er sann skrekk.

- Ikke bare spesialeffekter.
- Mora di var en umiddelbar klassiker.

- Da jeg traff henne, var hun kjempeheit.
- Din jævel.

Jeff? Brice, hyggelig å møte deg.
Jeg har lest noen av artiklene dine.

- Du har utmerket skrekksmak.
- Noen er ikke så heldige. Eller hva, Ben?

Hvem er du? Angie.
- Da må du være Jess.

Velkommen. Klokken er åtte, og det er
deres tur. Vi er i det minste punktlige.

Tiden er alltid vårt fokus,
og snart deres også - der inne.

- Følg meg.
- Hva trekker dere meg inn i?

RJ.

- Du skulle allerede vært der inne.
- Jeg er på vei.

- Gled sjefen ved å slutte å røyke her.
- Det hjelper meg inn i rollen.

- Du er ikke skuespiller.
- Ikke du heller.

- Neste pilotsesong slår jeg igjennom.
- Pisspreik. Unnskyld, hva sa du?

- Lønna er ikke høy nok.
- Her, ta en mintpastill.

- Kos deg.
- Ja.

Konseptet er enkelt. Finn en måte
å låse opp døren og komme dere ut.

Det er alt. Dere har 55 minutter på dere.

Rommet er fullt av ledetråder og gåter
som dere må løse for å slippe ut.

Samarbeid. Ikke overanalyser.

Med det sagt kan alt, uansett hvor
subtilt det er, være livsviktig.

Og husk: Hvert sekund teller.

Når vi låser dere inn,
blir dere værende der inne.

Hverken telefoner eller trådløst nettverk,
så mobilene deres er ubrukelige.

Rommet er lydisolert, så naboene ikke
blir plaget av skrikene deres.

Dere slipper bare ut
ved å følge ledetrådene. Er dere klare?

Da setter vi i gang.

La spillet begynne!
Følg stemmen min ned til helvete.

- Er dette en date i dine øyne?
- Hvor lenge må vi ha på hettene?

- Ta dem av, folkens.
- Herregud.

Herlig.

Hva slags gærning lager et slikt sted?

- Hvorfor elsker ikke alle skrekk?
- Din nerd. Flaks du gjør opp for det.

Jeg har det i blodet. Forhåpentligvis
blir det film av manuset vårt,-

- og vi får ta plass
blant sjangerens giganter.

- Kan jeg få en kaffe?
- Så mye betaler du meg ikke!

Akkurat.

Ok. Kom hit.

Jeg heter Richard Doyle.

Hører dere på dette, er jeg død.

Liket mitt vil aldri bli funnet.
Sønnen min har nok kvittet seg med det,-

- slik han gjorde med de andre,
inkludert morens.

Jeg prøvde å stoppe ham.
Jeg så faresignalene tidlig.

Jonathan er ikke normal.

Hjernen hans er skrudd.

Når jeg ser ham i øynene,
ser jeg bare tomhet.

Han er, i enhver forstand, ond.

Dette var drapsrommet hans.
Et sted fullt av smerte og lidelse.

Iblant føles det
som rommet lever og iakttar meg.

Som om hans tapte, skrudde sjel
har blitt absorbert av veggene.

Jeg har gjort mitt beste for å låse både
kroppen og sjelen hans her inne.

Hva dere enn gjør, ikke slipp ham ut!

Kom dere ut før han tar dere,
for det vil han gjøre.

Det er bare et tidsspørsmål.

Nå begynner moroa.

- Ok, hvor begynner vi?
- Se dere rundt, alt kan være ledetråder.

- Jeg bruker Facebook så lenge.
- Det er jo ikke trådløst nett her.

- Skynd dere, jeg kjeder meg allerede.
- Rolig, dette er mitt felt.

Billetter til "The Thing" på 35-
millimetersfilm er lagt ut. Skal vi dra?

Ja, den er bedre enn originalen.

- Hva? Nyinnspillingen sugde, jo.
- Jeg prater om John Carpenters versjon.

Det var en nyinnspilling
av en film fra 1954. Det visste du vel?

- Ja, selvsagt.
- Gå i skammekroken. Jeg er skuffa.

Du er jo mørkeredd.

Ok, la oss finne ut hva vi skal gjøre.

Se etter mønstre eller noe uvanlig.
Se hvor ting er plassert.

- To stoler står oppreist.
- Ser man det.

En bokhylle med mange bøker.

Tre svarte nagler på skipet.

Her har vi et skap.
Det er en lås på den med tre siffer.

666.

Hva var det?

Det kom fra den mørke siden.

- Du kan vel gå og sjekke?
- Etter deg, frekkas.

Gi plass, pyser.
Jeg tar meg av dette.

- Vi har funnet Jonathan.
- Hvem er Jonathan?

Jonathan.
Sønnen som drepte foreldrene sine.

- Jeg fulgte visst ikke med.
- Sjokkerende.

Hva skal han gjøre?
Bare stå der og prøve å skremme oss?

Jeg vet ikke.

Han er ikke spesielt pratsom.

Denne var stilig.

Ingenting.

- Finner du noe?
- Nei, om ikke du vil lage pannekaker.

Det står ting på denne hylla.

- Et viskelær. Ok, jeg har gjort mitt.
- Takk skal du ha.

Er krukkene tomme? Vi har
et mønster på låsen: rød, grønn, blå.

Rød, grønn, blå.

Rød, grønn, blå. Ok.

- Jøye meg!
- Pappa Doyle. Godt funn, Angie.

- Ble det nettopp veldig kaldt her inne?
- Ben, dama di fryser.

Herlig.

Mesteren. To gullmynter.
Definitivt en ledetråd.

Ok.

Å, se her.

- Og... hva da?
- Knotten mangler.

- Det kaller jeg en ledetråd.
- Det kaller jeg dårlig håndverk.

- Alle detaljer teller.
- Det er notert, mester.

- Jeg elsker at hun kaller meg det.
- Skulle det ikke være skummelt?

- Det er som å ta den nasjonale prøven.
- Syns du ikke det var skummelt?

- Jeg hører ikke telefonen ringe.
- Fordi den ikke gjør det.

- Ikke bra. Det burde vært kø.
- Rolig, sesongen har nettopp begynt.

Akkurat. Det bør ringe konstant
under åpningshelgen.

Vi er ikke så heite lenger.
Det er andre fluktrom i byen.

- Blir det som i fjor, er det over.
- Du kan ikke vinne hvert år, kompis.

- Å vinne én gang er imponerende.
- For to år siden!

Man må være relevant.

Ok, jeg er dårlig på å motivere folk,
så la oss bare få dette overstått.

Du er for streng mot deg selv.
Det er jobben din, ikke den du er.

Jo, det er det nå. Jeg mistet kona mi
over dette. Hvem er jeg uten?

- En hederlig fyr som gjør sitt beste.
- Hederlig?

Syns du virkelig det?

- Så du esken jeg kom med tidligere?
- Den med dødninghodet på?

Jeg kjøpte den
i antikvitetsbutikken rundt hjørnet.

Det er et av verdens mest forbannede
gjenstander. Den inneholder en demon.

Jeg må få folk hit
og betale regningene.

Følger du med på skrekkfilmene
du ser på, herr Skrekk-konge?

Man tukler aldri med slike
rare overnaturlige ting.

- Aldri. Hva er det?
- Jeg ante ikke at du trodde på sånt.

Kommer en demon ut og angriper oss,
ber jeg om unnskyldning.

Veldig morsomt.

Jo skumlere rommet er,
desto bedre blir opplevelsen.

Takk for at dere ringer "Deranged",
det er Molly. Hei, mamma.

- Ja, det er litt rolig her.
- Dra til helvete.

- Hvor god tid har vi?
- 46 minutter, og klokka går.

Herregud, har noen sjekket det
svarte kassaskrinet? Sølvfarget lås.

- Vi trenger en nøkkel.
- En rund nøkkel.

En rund nøkkel.
Hvor ville jeg vært om jeg var en nøkkel?

Ok. En rund nøkkel.

Gutter, jeg tror jeg har noe til dere.

- Jaså, hva da?
- Det er symboler her og former der.

Godt observert, Columbo.

La oss finne ut hva mønstrene har til
felles, og hvordan de får oss ut herfra.

Jeg blir så stressa.
Prøver du å stresse meg, skatt?

- Jeg blir en løve når jeg er stressa.
- Det trenger du ikke min hjelp til.

INGEN VIDEOSIGNAL

Hva i helvete?

Herregud,
jeg glemte at han var her inne.

Oi.

- Han er nærmere nå.
- Hva?

Han sto mot veggen,
eller nærmere den.

Ok, jeg forstår.

En kompis fortalte om et lignende
fluktrom, med zombier eller noe.

Vår venn her,
la oss kalle ham stingtryne,-

- sitter fast i veggen med et kjede.
Omtrent hvert femte minutt...

- ...får han mer kjede og handlingsfrihet.
- Så han kommer nærmere oss?

- Tar han oss før vi kommer oss ut...
- Så...?

Da dør vi. Eller taper.

Ok, innsatsen har økt.
Kom igjen, vi må komme oss ut.

Ok, det er mønstre på maleriet.
Vi må se etter triangler.

Fargene betyr noe. Rød, grønn, blå.

- Hva da?
- Ingen anelse.

Hva som helst.
Hva som helst knyttet til fargene.

Ikke overanalyser, bare se dere rundt.
Fargene er her et sted.

Faen. Ok, tenk etter.

- Jess, finner du noe?
- Ingenting åpenbart.

Bare en haug vanlige bøker.

Ingen koder i dem.
Ingen sider som mangler.

Du blir revet med, jeg er imponert.

Du vil komme deg ut, så jeg gjør det
for din skyld. Derfor er vi bestiser.

Bestiser.

Vent.

- Selvsagt. Hva ser du?
- Bøker.

Opplys oss.

Rød, grønn og blå.

- Helvete.
- Fem, tre, fire.

Ja!

Fem, tre og fire.

- Vi har en nøkkel, mine damer og herrer.
- Den passer ikke i denne låsen.

- Hva mer trenger en nøkkel?
- Kassaskrinet.

Sett det her.

En rund nøkkel til en rund lås,
så logisk.

Vi kommer ut på halve tiden.

- En saks. Hva må klippes?
- Ingenting.

Krypets øyne. Han skremmer meg.

Han bare stirrer.
- Ikke stirr på brystene mine.

- Han ser på brystene mine.
- Jeg klandrer ham ikke.

Ikke diss den psykotiske bondetampen.
Han har neppe sett noen på lenge.

Jeg ville gjort det samme
hvis jeg jobbet i et fluktrom.

- En taus, følelsesløs morder.
- Som Michael Myers.

Du ville spilt ham som i femmeren,
når han gråter og sånt.

- Han gråt aldri.
- I "Halloween 5", med jenta i kisten.

- Sant.
- Gutter! Vi holdt på med noe.

Ja visst, tiden.
En saks. Må noe klippes?

Faen, jeg vet ikke. Vi har 37 minutter
på oss. Hva er det vi overser?

Kanskje vi skal se nærmere
på den mørke siden. Damer?

- Drit og dra.
- Etter deg.

Her har vi noe.

Du fant den.

Hva er det?

- Ok.
- Hva har vi?

- Jøss, en knott.
- Mesteren. Takk.

Kompis.

Herregud! Herregud!

- Herregud!
- Helsike!

Herregud! Pass dere!
Lukk opp døren!

Lukk opp døren, for faen!
Lukk opp døren!

- Slipp oss ut! Slipp oss ut!
- Lukk opp den helvetes døren!

- Hallo! Lukk opp den helvetes døren!
- Hva gjør du?

Det må være et helvetes kamera her!
Lukk opp døren, for faen!

Herregud!

Pokker. Slipp oss ut!

- Slipp oss ut! Slipp oss ut!
- Lukk opp døren!

Hva skal vi gjøre?

Faen heller.

Hva gjør du her ute?

Kameraet i rommet døde
for noen minutter siden.

Ok, hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke. Det har aldri skjedd før.

Jeg har prøvd å få firmaet til
å feilsøke det, men ingen svarer.

- Har du sjekket modemet?
- Det går via kabel.

- Bør du sjekke det? Kan vi bli saksøkt?
- Det er en gråsone.

- Gå inn og stopp spillet en stund.
- Glem det.

Nei, de er midt oppi det.
Forstyrrer jeg nå, ødelegger jeg det.

- Du overdriver.
- En av fyrene er skrekkanmelder.

Anmeldelsene hans er veldig populære.

Du er som kokken som er livredd for hva
matkritikeren skal skrive om maten din.

Én dårlig anmeldelse fra en slik person,
så er det ute med oss.

Hva så?

Vi får bare vente.

Vi fikser kameraet før neste gruppe
går inn, men vi stopper ikke spillet.

Ok, men jeg tror ikke
det er en god idé.

Dra til helvete!

Jævla drittsekk! Dra til helvete!

Angie, hvor er mobilen din?

Angie. Hvor er mobilen din?

- Herregud! Vi kommer til å dø her inne!
- Vi kommer ikke til å dø!

Ti stille og hør etter!
Vi skal komme oss ut herfra.

Men du må ta deg sammen.
Se på meg.

Jeff! Jeff!

Jeg vet det,
men du må skyve det til side.

Skyv det til side og vær sterk
for vår skyld. Vi trenger deg.

Du må være sterk.
Vi skal komme oss ut herfra.

Forstår du det?

Hvor er mobilen din?

- I... I håndvesken min.
- Ok. Ok.

- Hva med signalet?
- Vi må prøve. Har vi noe valg?

Vi må gjøre noe!

- Kom igjen, for pokker!
- Ikke se.

Det må være et signal her. Faen.

- Det går bra.
- Det går ikke bra overhodet.

Det går bra.

Enda godt han ikke traff en pulsåre.

Det går bra.

Jeg er redd.

Herregud!

Rygg unna, rygg unna!

- Vi må fortsette spillet.
- Hva?

- Vi må spille videre og komme oss ut.
- Dette er ikke lenger et spill.

Ingen vil redde oss! Vil du vente?
Om 30 minutter er han fremme.

- Jeg kan ikke tro det er sant!
- Vi må komme oss ut selv.

- Det er vår eneste sjanse.
- Jeg kan ikke. Jeg kan ikke løse gåter!

- Jeg kan ikke! Jeg kan ikke!
- Vi må det. Vi har ikke noe valg.

Vi har tapt mye tid,
men du og jeg klarer dette. Ok?

- Ok. Ok.
- Ok, kom.

Ok.

Ok. Akkurat.

Jeg vil ikke overanalysere det.
Vi trenger fire mynter for å få nøkkelen.

- Vi har mynter.
- Vi har to. Det er to til her et sted.

Ok. De må være her inne.

De må være rett foran oss.
Vi har jo allerede sjekket alt.

- Maleriene.
- Ja, ok.

Hva med dette?
Kan man ikke bevege det?

Det må bety noe. Faen. Ok.

Det er de helvetes trianglene.
Det er som med fargene på bøkene.

- Vi må finne ut mønsteret.
- Jeg ser ingen andre triangler.

Vi må ta et steg tilbake,
se enkelt på det og knekke koden.

Vent litt.

- Det er kodeknapper.
- Det er noe bak maleriet.

- Ok.
- Vi må finne ut hvordan man åpner det!

Angie.

Vær så snill. Vær så snill!

Angie, vær så snill!

Hjelp meg.

Hjelp meg!

De har en kobling,
men jeg finner den ikke!

Jeg elsker deg.
Jeg elsker deg, Angie.

Ikke la meg dø, er du snill.

Hold meg.

- Han lever.
- Angie!

Dra til helvete! Dra til helvete!
Dra til helvete!

Nei! Herregud!

Beklager, men vi må fortsette.

Ikke se. Vi må fortsette!
Kom igjen, vi klarer det.

Vi må. Vi må fortsette.

Ikke se den veien, fokuser på meg.

Fokuser på meg. Vi klarer dette.

Ok, ok.

Ok.

- Ja.
- Har du funnet løsningen?

Ja! Trianglene peker
vekk fra hverandre eller mot hverandre.

Ok, trykk inn disse.

Høyre, venstre. Venstre, høyre.
Høyre, venstre. Venstre, høyre.

Høyre, venstre.

Der er myntene! Kom igjen!

Ok.

Har du... Har du de andre myntene?

- Nei.
- Hvem hadde dem sist?

Det er visst ingen gråsone.
Overvåkningskameraet.

- Slutter det å virke, stopper man alt.
- Jeg hører deg ikke. Jeg lytter ikke.

Beklager, sjef. Går noe skeis der inne,
får du store problemer.

- Gå inn og si hva som har skjedd.
- Nei!

Jeg har en idé. Ikke se på meg,
se ned. Han observerer oss.

Jeg vil ikke advare ham.
Vi trenger alle forsprangene vi kan få.

Det er en røykdetektor i taket.

- Lighteren min er i lomma.
- Du sa du hadde sluttet å røyke.

- Kan vi snakke om det senere?
- Ja.

Ok. Vi må tenne lighteren,
utløse alarmen og prøve å skaffe hjelp.

Problemet er
at den er rett bak ham. Ok?

Ta lighteren og tenn den.

- Er du gal?
- Hvis ikke gjør jeg det.

Jeg skal være åte.

Gi meg lighteren.

Ok, dette gjør vi:

Kom igjen. Jeg er jo her.

Helvete. Kom igjen, da.

- Jess, skynd deg!
- Jeg prøver!

Kom igjen!

Kom igjen! Å, helvete!

- Jeg klarte det!
- Pass deg!

- Herregud, går det bra?
- Ja.

- Hvorfor virket det ikke?
- Jeg vet ikke.

Vi får ikke en sjanse til.

Jeg vil ikke dø slik.

I ishockey ville de kalt dette
å holde for hardt i kølla.

- Hva snakker du om?
- Å holde for hardt i kølla. Glem det.

Bare ro deg litt ned.
Sett den i frigir et øyeblikk.

Stammen blir stående,
men løvene faller.

- Analogiene dine forvirrer meg.
- Meg også.

Hold øynene på ballen.
Beklager, jeg gjorde det igjen.

Du stresser deg selv unødig.

Vær smart og avbryt spillet.

Sånt skjer. En liten feil
ødelegger ikke hele sesongen.

- Men hvis noe går skeis der inne...
- Vent. Vent litt.

Jeg sjekker opptaket. Da ser vi
om alt var i orden før signalet forsvant.

I så fall lar vi dem fullføre spillet.

De nærmer seg uansett slutten.

- Ingen ser ut til å røre det.
- Ikke ennå, i hvert fall.

Vent, er det RJ?
Hva i helvete driver han med?

- Har han aldri sett et kamera før?
- Og hvorfor går han ut av rollen?

- Du, dro han nettopp ut kablene?
- Ja, jeg tror det.

- Hvorfor gjorde han det?
- Aner ikke.

Kom igjen!

Jeg gjenkjenner det blikket.
Ben, ut med språket.

Du, vi kan ikke bare bli sittende her.

Så lett gir jeg meg ikke. Han har
vår eneste vei ut i hånden sin.

Myntene? Glem dem.
Åtet vil ikke funke to ganger.

- Nei, ikke noe åte.
- Hva skal du gjøre?

- Jeg går og tar dem.
- Ikke engang tenk tanken. Er du gal?

- Vi har ikke noe valg. Vi trenger dem.
- Og jeg trenger deg.

Så fort du får dem, legger du dem
i åpningen og tar ut nøkkelen.

- Du må være rask.
- "Vi", mener du vel?

- Vi har allerede tapt mye tid.
- Du får ikke gjøre det.

Prøv å fokusere og løse gåtene.
De er enklere enn du tror.

- Du klarer dette.
- Nei, ikke alene!

Jeg elsker deg.

Straks tilbake.

Er det alt du har? Slipp saksen!
Slipp den og slåss som en mann!

Kom igjen, din drittsekk!

Ok. Ok.

Ben! Ben!

- Ben!
- Dra til helvete!

Ben! Ben! Ben!

Kom deg vekk!

Hvorfor gjør du dette?

Du nyter dette, eller hva?
Din syke jævel!

Vær så snill, vær så snill.

Vær så snill, vær så snill.

Hva?

Dra til helvete!

- Beklager, jeg ville ikke gjøre dette...
- Hjelp! Hjelp meg!

Få meg ut herfra!

- Molly! Molly!
- Hva i helvete?

Ring politiet! Ring politiet!

Ok. Ok. Ok.

Ja, ok. Jeg klarer det. Jeg klarer det.

Jeg klarer det. Jeg klarer det.

Jeg klarer det.

Jeg forstår ikke. Ja.

Ok. Ok. Ok.

Ok. Ok.

Hva? Flere triangler?

Helvete! Herregud!

Ok.

Kom igjen! Helvete!

Ikke uten kamp, din jævel!

Hjelp oss. Vær så snill.

- Hjelp.
- Vær så snill. Vær så snill.

- Jess, hjelp oss.
- Vær så snill.

- Jess. Jess!
- Hva er du?

Forsvinn!

Forsvinn! Forsvinn!

Forsvinn!

- Jeg forstår. Du var en bekjent av...
- Brice, ja.

- Jeg jobbet for ham, men...
- Ja, "men".

- Takk for at du returnerer den.
- Jeg ville bare ordne opp.

- Bringe Brice tilbake.
- Det er for sent, kjære deg.

Udyret har blitt sluppet løs.

Du har sett det, eller hva?
På nært hold.

Hva er det?

Jeg prøvde å advare ham.
Det finnes sann ondskap der ute.

Ondskap som er både navnløs og tidløs.

Som kom hit på måter vi ikke forstår.

Hvis opphav vi ikke engang kan
begynne å forestille oss.

Hvis formål,
bortsett fra død og lidelse, er ukjent.

Noen mennesker kan akseptere det,
andre ikke. Kan du det?

Denne demonen glemmer aldri et fjes,
og han har sett ditt.

Det er en tålmodig liten djevel.

En dag, om en uke eller en måned,-

- eller om 50 år,
kan han komme etter deg.

Rune Kinn Anjum