Original subtitles

SCREEN MEDIA Einar Juliebø

Har dere hørt uttrykket: "Vær grei mot dem dere møter på vei opp,-"

"-for dere møter dem på vei ned."

Det kan dere ta bokstavelig. De som ikke klarte å ta seg opp,-

skal bestemme hvordan potten skal fordeles.

Vi skulle ha kastet ham ut! Visste det!

Når vi får vite at de utslåtte deltakerne skal bestemme-

hvem som får penger, angrer jeg på at jeg fikk ut Silje.

Da hadde jeg kanskje hatt en fordel. Hvis Anders og Desta var ute,-

hadde de sikkert stemt på å gi penger til meg.

Kom. Nå drar vi.

Det er de andre som skal fordele premien.

Da er det kanskje ikke så lurt at mine to nærmeste-

sitter sammen med meg her oppe.

Stetind er besteget, og Vokterens rike er beseiret.

Av Desta, Anders og Sebastian.

Selv om alle har seiret, betyr ikke det at belønningen blir lik.

Hvordan pengepremien på 1,3 mill. kroner skal fordeles,-

er opp til de spillerne som forsvant underveis.

De som ble stemt ut, forrådt og etterlatt.

Nå skal vi møte alle de andre.

- De blir sikkert glade for å se oss. - Så skal de fordele pengene.

- Det er så sjukt! - Nå kommer de!

De som nådde toppen.

Sa hun bittert!

Det føles veldig kjipt.

Det er en grunn til at vi kom til toppen, og ikke de andre.

Noe av det er at vi prøvde å få dem ut-

og lyktes tydeligvis veldig godt med det.

Der er de! Herregud!

- Dette blir vondt! - Nå blir det vondt!

At Anders og Desta er der, er litt som forventet.

Men Sebastian hadde jeg aldri drømt om.

Jeg tippet at han trakk seg i resepsjonen på hotellet.

Jeg har litt lyst til å snakke med Desta.

Måten jeg ble sendt hjem på, irriterer meg litt ennå.

Det er noen ugler i mosen.

Jeg vil spørre Sebastian hvorfor han valgte meg.

Jeg var sikker på at jeg kunne stole på ham.

Sebastian, Desta og Anders, dere kom dere helt til toppen.

Og nå skal det handle om denne.

Det er mye penger.

Det har skjedd litt siden sist alle var samlet.

Jeg regner med at dere har noen spørsmål.

Dere lurer vel på hva som egentlig skjedde.

Det skal dere få svar på nå.

Desta og Anders, dere kan gå ned til naustet.

Vi begynner med deg, Sebastian.

Noe av frykten er at de har snakket med hverandre-

og har skjønt hvem jeg har løyet til.

Jeg kommer ikke så godt ut av det, hvis de har snakket mye sammen.

Jeg lurer på om Sebastian var i min allianse,-

eller om han lurte meg.

Jeg er takknemlig for at jeg har fått gjøre dette.

Jeg hatet mange sekunder av reisen,-

men jeg er veldig glad for opplevelsen.

Det er deres skyld at jeg har fått opplevelsen og sitter her.

Uansett hvordan det går, vil jeg takke dere og håper-

at det ikke er noen "hard feelings", spesielt for deg, Hilde.

- Jeg vil at du skal velge boks 6. - Jeg velger å stole på deg nå.

Tenkte du at jeg var et lett bytte?

På det tidspunktet følte jeg-

at du hadde lent mer mot dem som ved et potensielt valg-

ville ha meg ut.

Da var jeg så feig og sleip at jeg tenkte-

at Hilde og jeg stoler på hverandre.

Det var den letteste måten å bli kvitt en stemme mot meg på.

Det vil jeg virkelig beklage.

Det er ikke Sebastian som får mest fra meg, nei.

Var vi kjernelaget, eller spilte du på flere lag?

Etter at vi tapte lagkonkurransen, var du raskt ut med å si-

- at vi var et kjernelag. - Dette var gøy.

Nå er vi et lag. Vi er i overtall.

- Vi må stemme på de... - Sebastian, vi er et lag.

Du var en brilliant spiller-

som klarte å ta styring før alle andre.

Men på det tidspunktet-

sa jeg ja fordi jeg var redd for å bli stemt ut av dere.

Du var så sterk i meningene dine.

Hvis jeg sier nei til dette, kommer jeg til å bli stemt ut.

- Du var i kjernelaget mitt, da. - Det er hyggelig å høre.

Jeg trodde du ville ha meg ut.

Jeg skjønner at Sebastian ikke stolte 100 prosent på meg.

Men jeg ville få oss til toppen, inkludert ham.

Men han kom seg opp uten meg. Bra spilt, Sebastian.

Takk!

Det gikk ikke så bra.

En grusom opplevelse!

Jeg er spent på å høre hva Anders sier om at han stemte meg ut-

på en pysete måte ved å gjemme fingeren sin.

Jeg stolte på at Anders ikke ville stemme meg ut.

Motivasjonen og strategien i starten var bare å komme seg gjennom.

Jeg tenkte: "Hvis jeg skal være her, skal jeg ha det gøy."

Jeg skal bli kjent med så mange som mulig.

Uansett hva som skjer, har jeg lyst til å se alle dere i øynene-

når det er ferdig. Og det er blitt satt på prøve.

Jeg har litt vondt for deg, Marna.

Jeg har vondt for deg også, Fritz, men på en litt annen måte.

Er det sant at du meldte deg frivillig til å hugge over tauet?

Jeg gjør det. Dette kommer til å sitte...

Jeg kommer til å få dårlig samvittighet.

Jeg er kanskje den som kjenner deg best utenfra.

Vi kan kanskje le av det, ellers får jeg juling.

Jeg går for å ta øksa.

Så moste jeg til det jeg klarte!

Det var vondt å se når det faktisk skjedde.

Jeg hørte heldigvis at det hadde gått bra med deg.

Svaret hans er greit. Jeg forstår at det var gøy for ham.

Det var en litt spennende oppgave han fikk, og så tok han den.

- Marna, skal vi komme i gang? - Ja!

For det gjør veldig vondt, da.

Da fikk jeg kjenne på feighet. Jeg ble skuffet over meg selv.

Jeg sov ikke noe den natta.

- Jeg nominerer Marna. - Opp med hendene, da!

Jeg blir kvalm av hele greia.

Det er det vi lærer barna våre at de ikke skal gjøre.

Peke på hverandre og si: "Du må hjem".

Jeg følte på en måte at du ble ofret i et taktisk spill.

Det var ikke noe godt. Jeg blir tørr i munnen.

Det var ubehagelig. Der tråkka jeg over min indre sperre-

på å se folk i øynene.

Der kastet jeg deg under bussen for Robin...

Hjerte fra Robin!

Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg reddet meg selv.

- Det var feigt! - Jeg tilgir deg.

- Takk! - Det er godt å høre-

at Anders bryr seg og har slitt med den avgjørelsen.

Det er veldig lett å tilgi ham etter noe sånt.

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg vil takle dette.

Jeg håper at jeg klarer å stå i det-

og at de er snille på ett eller annet vis.

Den dagen jeg røk, sa Desta til meg før hun forsvant inn ei grotte-

med Trude og Hilde: "Jeg lover å ikke la de andre stemme deg ut."

Jeg tror hun var med på å stemme meg ut.

Jeg skal spørre henne hva som skjedde.

Hva skjedde, liksom?

Vi hadde noe på gang der.

For meg begynte denne turen lenge før vi satt i minibussen.

Den begynte med at jeg takket ja til å bli med.

Da lovte jeg meg selv og dem rundt meg-

at jeg for en gangs skyld skulle gi alt.

Jeg har tendens til å gi litt mindre sånn at jeg kan skylde på det-

hvis noe går galt. Så jeg kastet meg inn i Vokter-universet.

Jeg er ikke noen mer verdig vinner enn Anders og Sebastian.

Så får dere avgjøre om jeg er en mindre verdig vinner.

Det siste du sa til meg før grotta, var: "Jeg lover..." Hva skjedde?

Vi tre visste ikke hva som ventet, men fikk en stor mulighet-

til å ta ut en stor konkurrent.

"Dere har makten til å eliminere neste person."

Da snakket vi om tre personer: Silje, Truls og deg.

Sånn som det var da, var det uaktuelt å ta ut Silje.

Og det ble uaktuelt å ta ut Truls. Da var det bare deg igjen.

Jeg tilgir selvfølgelig Desta. Hun har spilt bra.

Står man her, har man fortjent å vinne.

Jeg følte at vi to spilte sammen,-

og jeg stolte på deg. Spilte vi sammen?

Vi spilte sammen, og jeg tok en del valg for å hjelpe deg.

Men jeg syntes det var vanskelig å spille med deg.

Det ene var at jeg ikke følte at vi hadde så mye kontakt.

Det andre var at jeg følte at du ikke bidro så mye inn i gruppen.

Da jeg valgte deg som sau... Jeg vet ikke hva det betyr.

Da tar jeg et valg. Sånn.

Før vi visste hva sau var, var det fordi jeg mente-

at du var i fare for å ryke. Og hvis du har mye å tape,-

har du alt å vinne på å ta en utfordring.

Desta mener at det var det riktige valget for meg.

Jeg er ikke helt enig. Nå er det jeg som har makten-

og skal bestemme hvor jeg legger pengene.

Tusen takk for turen.

Nå har jeg kommet til toppen av Stetind!

Nå står jeg egentlig der oppe. For dette har jeg gruet meg veldig til.

Dette var nesten like ille som å henge etter en arm-

med 600 meter rett ned uten noe fotstøtte.

Da har dere hørt fra alle. Da skal dere ta en diskusjon på-

hvem som skal få hva.

Det er tre bager. Fyll dem opp som dere vil.

Diskuter godt og bli enige. Lykke til.

Det er veldig vanskelig, for alle nådde toppen.

Vi kan snu det. Er det noen vi mener som ikke fortjener penger?

Med en gang jeg hørte dette, tenkte jeg at det var fett-

om noen gikk hjem uten penger. Det ble vanskeligere etter talene.

Før jeg hørte talene, ville jeg gi hele min andel til Anders.

Men de tankene har endret seg nå.

For talen til Desta satt dypt.

- Du, da? - For min del-

har jeg tenkt at jeg ville gi en større andel til Sebastian.

Det var fordi han fikk oppholdet mitt til å bli mye bedre.

- Sebastian forklarte seg godt. - Ærlig.

- Selv om han fikk meg ut... - Han fikk meg ut også.

Da han var ferdig, tenkte jeg at det var en bra tale.

Jeg synes alle tre svarte godt. Når man først kommer til-

et sånt "skjærsild"-øyeblikk, satte jeg pris på at alle var ærlige.

Hva tenker du, Robin?

Jeg synes alle tre fortjener det like mye.

De vant, vi tapte. Alle er verdige vinnere.

Derfor fortjener alle noe av pengene.

Nå åpner vi bagen.

Når det gjelder spillet, har vi hatt veldig ulike strategier, føler jeg.

Jeg tror at Anders er en soleklar favoritt her.

Jeg blir ikke overrasket om han tar med seg hele potten.

Vi er et trekløver som har spilt, ikke spilt og spilt så dårlig...

Så har vi klart å karre oss til toppen mot alle odds-

med en hulkende Sebastian i midten som en absurd sandwich-

opp mot toppen av Stetind.

Jeg mener at alle tre er like verdige vinnere.

Dette eventyret har vært mye sjukere enn jeg trodde.

Det har vært vennskap og vennskap som har gått til helvete.

Det har vært paranoia, og det har vært fint å dele-

den sårbarheten og opplevelsen med folk man ikke kjenner-

og ikke tror at man går så godt overens med.

Jeg håper og tror at jeg tar med et par nye, gode venner herfra.

Hvordan var det å bli litt grillet av gjengen?

Jeg skjønner det! Jeg synes det var helt fair spørsmål.

Det er ubehagelig å måtte forsvare ting du har gjort og sagt.

Hvordan tror du at de har tenkt?

Jeg tror at den som har spilt det beste sosiale spillet, er Anders,-

og at de har valgt å gi mesteparten av kaka til ham.

Jeg vet ikke hva juryen tenker og vektlegger.

For meg var det viktig å kunne spille, og å kunne se folk i øynene.

- Hvordan har du det? - Jeg har det ganske greit.

Jeg er veldig glad og stolt over at vi kom oss opp dit.

Det er litt premie i seg selv.

Dette eventyret er slitsomt på mange måter.

Veldig overveldende med telt, fjell og høydeskrekk.

Men jeg har hatt det skikkelig gøy.

Er du spent på hvordan gjengen har løst det?

Ja, jeg er spent på hvordan de tenker og hvordan de løste det.

Når jeg åpner, håper jeg fra bunnen at mitt hjerte-

at det ligger like mye til hver.

Jeg har kost meg så mye! Og jeg har spilt spillet mitt.

Det har funket! Jeg har fått ut én etter én.

Og jeg fikk med mine to favorittfyrer.

Kunne ikke gått bedre. Skulle bare fått litt penger,-

så er jeg fornøyd!

Uansett hva som er i bagen, har jeg kost meg nesten hvert sekund.

Hvordan tror du at gjengen har tenkt?

Jeg har ikke peiling. Jeg håper at de har fordelt det likt.

De har sikkert gjort et klokt valg.

Jeg vet ikke hva de tenker om meg. Jeg har ofte følelsen av-

at folk tenker mer negativt om meg enn de kanskje gjør.

- De har ikke fordelt likt. - Nei. Ok.

- Vil du se? - Ja. Det vil jeg.

Totalt drar du hjem med 305 800 kr.

Det er helt topp. Mye mer enn jeg trodde jeg skulle dra herfra med.

Superhappy!

- Takk for turen. - Takk for at jeg fikk være med.

Jeg er kjempeglad! 305 000 kr hadde jeg ikke da jeg kom hit.

Det har jeg nå. Jeg skal bruke dem på noe ufornuftig og dyrt-

og kose meg litt. Jeg er superhappy..

Du skal få se. Ta en titt.

Jeg håper ikke juryen tenker at jeg har vært en dårligere spiller-

enn Desta og Sebastian.

- 455 900 kr. - Er det sant?

Det er sinnssvakt mye penger for å gå på toppen av Stetind.

Det er veldig gøy!

- Dette var gøy! - Ja.

Det er veldig stas.

Det betyr at det jeg har opplevd som ekte samtaler og relasjoner-

har vært ekte, da.

Og at jeg har vært en kul fyr å henge med i fjellet.

- Vil du se hva du har i bagen? - Ja.

Gjengen har gitt deg aller mest.

- Kødder du? - Nei.

- 538 300 kr. - Herregud! Er det sant?

- Det er helt sant. - Oj!

Herre fred!

Hvis jeg sier "Dette er så sjukt" en gang til,-

har det gått inflasjon i det. Det bærer ingen tyngde.

- Fy søren! - Første gang du har gitt 100 %.

Og jeg fikk en halv million igjen! Det lønner seg å gi 100 prosent!

Jeg ble kjempeglad! Herregud!

Har ikke vært så glad siden jeg klarte å fylle opp BSU-en selv.

Snakkes!

De startet som 14.

Men i Vokterens rike kan alt skje,-

og de var bare tre som nådde frem.

De har møtt på utfordringer som vekket mot i dem.

Jeg skjønner det ikke.

Og tvunget dem til å strekke seg lenger enn de trodde var mulig.

De har trosset sine grenser...

Og står igjen med opplevelse som har endret dem for alltid.

- Bra! - Nå bare kjører du på!

For Vokterens rike kaller på de modige.

Og med sin rå naturkraft etterlater den spor-

på dem som svarer på kallet.

På de som våget å tre inn denne gangen.

Og de som våger å tre inn neste gang.

For Vokteren hviler aldri.