Original subtitles

De som stemmer på Trude, tar opp hånda.

Bra jobba.

Tusen takk, Trude. Du er verdens beste turkamerat.

Nå får du 50 000 kr ekstra, hvis det er greit.

Jeg kommer aldri til å få denne oddsen til å vinne så mye igjen.

Det er dere som bestemmer hvordan potten i bagen skal fordeles-

mellom dem som når toppen.

En skal gå ut uten penger. Ferdig snakka! Ikke vær kylling!

"Opp, ned, eller til siden går røyksignalet."

"Hvem kommer dit først?"

"Ta med symbolet til toppen. Det vil gi deg en fordel."

"Den som står igjen uten symboler, må forlate eventyret."

"De tre andre kan ta seg videre mot toppen."

Når Sebastian sitter med makten, ligger jeg tynt an.

SCREEN MEDIA Einar Juliebø

- Der er Vokter-pinne! - Fy fader!

Ok, jeg leser.

"En siste prøvelse gjenstår."

"Det er tre symboler til hver. En av dere har et fjerde."

"Ett og ett symbol skal fjernes til en av dere ikke har flere igjen."

"Den som står igjen uten symboler, må forlate eventyret."

"De tre andre kan ta seg videre."

Deltakerne skal spille et spill-

for å eliminere en aller siste deltaker.

Alle starter med tre brikker hver, bortsett fra Sebastian,-

som starter med fire.

Etter tur skal de fjerne én brikke fra en valgfri spiller.

Når en spiller får sin brikke fjernet, f.eks. fra Sebastian,-

står denne spilleren fritt til å fjerne en annens brikke,-

men ikke fra Sebastian.

Hans brikker er fredet til neste trekk.

Spilleren som først går tom for brikker, er ute av konkurransen.

Da er det om å gjøre å stole på hverandre, folkens.

Jeg synes prøvelsene har vært både slitsomme og kjempegøye.

Dette var det kjipeste.

Fy faen...

- Sånn var det. - Du har fire symboler, Sebastian.

Du har makten til å velge hvem som starter.

Du kan ikke ta et symbol fra den som tok fra deg.

Denne tvisten så jeg ikke komme. Det irriterer meg grenseløst-

at jeg ikke ofret knær og kropp for å nå den brikken!

Når Sebastian sitter med makta, ligger jeg tynt an.

Hvis jeg har skjønt dette, og vi ikke gjør feil nå,-

- kan vi stemme ut Silje. - Ja, jeg tror det.

Vi må tenke gjennom det.

Du velger meg først.

Jeg velger deg først...

Det er en kjempefordel for meg at Sebastian fikk den.

Nå velger han meg først...

- Hvis jeg velger Silje... - Jeg velger deg, du Silje...

Man må tenke klart samtidig som man tar et kjipt valg.

Jeg er redd for å gjøre en feil som gjør at jeg ikke får fortsette.

Det er litt mye.

Hva gjør vi da?

Sebastian har jo en...

- Dette er så jævlig. - Det er ikke noe gøy.

Jeg synes det er skikkelig vondt.

- De kommer til å gå for meg. - Nei.

- Det vet jeg. - Det er ikke sikkert.

Jeg tror at Sebastian velger at Desta starter. Hun tar meg.

Dette tror jeg kommer til å skje. Sebastian får velge.

Han velger Desta. Hun tar en fra meg.

Nei, hun tar en fra meg...

- Dette må vi tenke gjennom. - Jeg tar Silje.

Hvis du bare hører nå...

Jeg har utrolig lyst til å gå videre.

Jeg tar Silje. Silje tar deg.

Jeg har bestemt meg for det. Jeg har visualisert det.

Jeg gjorde det før jeg begynte.

Jeg har sett meg selv på toppen hundre tusen ganger.

Jeg skal på toppen!

Jeg har en kjempestor fordel, men den er bare bra-

hvis jeg kan stole på en av de andre. Jeg er avhengig av-

at jeg kan stole på Desta. Ellers er det farvel, selv med fordel.

Det er helt forferdelig å stå der. Det er fire venner,-

og en av dem skal hjem. Det kan ikke bli verre.

Jeg har en dårlig følelse.

Dette er et spill om relasjoner.

Det er et spill hvor man må stole på-

dem som skal videre for selv å komme langt.

Det er en person som aldri har bevist at vi ikke kan-

stole på hverandre. Så jeg velger at Desta skal starte.

Tusen takk. Det setter jeg stor pris på.

Anders ser spørrende på meg. Han har ikke kontroll.

Det er første gang jeg ser ropet om hjelp i blikket hans.

Det er ganske deilig!

Han har bare sust av gårde. Men dette synes han ikke er gøy.

Tillit er en skjør greie...

Jeg ser på Desta, og hun ser rolig ut.

Selv jeg føler på meg at dette kan gå skikkelig galt.

Vi har egentlig bare oss selv å stole på.

Men jeg har alltid stolt på deg.

Takk.

Desta går fra Sebastian...

Da tenker jeg: Nå er det kjørt.

175-klubben. Det er bare to medlemmer igjen.

Jeg vet det.

Når Desta gir meg et trist blikk...

"Du trenger ikke å si noe. Bare gjør det."

Det er greit. Det er greit.

Beklager, Silje.

Jeg starter med Silje og håper at Sebastian er til å stole på,-

og at han ikke går sine egne veier før vi får rodd dette i land.

Jeg synes det er litt vondt at Desta tar en brikke fra meg.

Jeg kan forstå det, men det er kjipt å føle på.

Desta tar fra Silje. Da har hun to valg.

Hun kan ta fra Sebastian eller meg.

Hvis hun vil til toppen, er det min brikke hun bør ta.

Sebastian har fire brikker. Han går ikke ut.

Jeg håpet at vi skulle stå på toppen sammen.

Dette kan bli interessant fordi...

Spillet er ikke over før det er over.

Fremdeles kan de andre skifte mening.

Jeg kan ta enten fra Anders eller Desta.

Det blir dårlig stemning uansett.

Jeg skal bare ta én.

Anders er godt likt av alle. Han har slikka ræv gjennom alle dagene her.

Hvis deltakerne som er utslått skal stemme,-

er det ingen av oss som har sjanse mot Anders.

Nå er det bare to stykker jeg kan ta.

Det er Silje eller Desta.

Silje har to brikker igjen.

Tar jeg brikken til Silje, er jeg nærmere fjelltoppen.

Men det kommer jeg ikke til å gjøre.

Jeg lar deg ta de tøffe valgene.

Jeg er feig, jeg.

Takk for den.

Desta har vist seg å være en strategisk spiller.

Dette kan snu mot meg.

Hvis jeg driter meg ut til tross for fordelen,-

ville det vært sykt irriterende.

Du er sjukt rar og spesiell, men jeg er blitt skikkelig glad i deg.

I tykt og i tynt.

Nå har Anders, Silje og Desta én brikke igjen.

Det er Desta som skal velge.

Nå føler jeg at jeg henger i en tynn tråd.

Jeg og Desta har snakket om at vi har lyst til å stå på toppen sammen.

Det spørs om hun velger Sebastian eller meg.

Hun har hatt bein i begge leire.

Hun er veldig smart. Vi får se.

Jeg trenger alle heiarop jeg kan få.

Mamma... Turmammaen til alle.

Det har vært så trygt med deg. Jeg har ikke vært redd ett sekund-

for ting vi skal gjøre.

Når vi ikke kan gå til toppen sammen,-

føles det som du har oppdratt oss til å gå den siste biten alene.

Tusen takk, Silje.

Det er veldig bittersøtt å sende hjem Silje.

Hun har sagt at hun skal hjelpe oss til toppen,-

men jeg tror vi klarer å nå den selv.

Ikke alle skal til toppen.

Men dere tre skal til toppen. Det er sjukt irriterende-

at jeg ikke får være med. Håper dere ikke klarer å klatre!

Vi kommer oss ikke til toppen! Vi kommer til å dø!

Jeg unner dere å stå på toppen.

Takk for turen.

Lykke til.

Faen at vi ikke har stolt på hverandre.

Lykke til.

Hvis dere blir redde, er det bare å tenke...

Mestringsfølelsen er sykt mye bedre enn frykten.

- Takk for at du var med meg. - Vi ses snart.

Jeg skal heie på dere når dere kommer tilbake.

Jeg er sykt irritert fordi jeg ikke kom til toppen.

Men jeg samtidig er jeg veldig fornøyd.

Kom igjen! Kom igjen!

Det høres kanskje rart ut, men jeg har kost meg skikkelig.

Det er trist å se Silje dra. Hun hadde fortjent å komme til topps.

Det beste med denne reisen er å være ute i naturen-

med utrolig bra folk.

Se der, Silje.

Jeg synes Sebastian fortjener en ekstra klapp.

Jeg liker Silje. Jeg synes hun er beintøff.

Du tror det er meg, ja. Vi kan være fire stykker på den!

Hun er bestemt, men hun er utrolig snill, da.

Hun hjelper alle og har overskudd.

Sjekkpunkt 1!

For ei dame! Takk, Silje! Takk!

Silje, du er en ekte råtass.

- I like måte. - Ses snart.

I like måte. Lykke til.

Ha det bra!

Dette spillet... Og så er det vi tre som skal opp på den toppen.

- Det er det sykeste! - Det er så jævlig absurd!

Hvordan kommer vi oss til toppen uten Silje?

Vi har sendt hjem den eneste som kan dette.

- Skal vi gå? - Ja.

- Hvilken vei er Stetind? - Denne veien.

Nå skal jeg gå til toppen av "Snetind",-

som Sebastian har kalt det i flere dager nå.

Jeg tror det heter Stetind.

Det er ikke bare: "Yes, jeg skal til Stetind."

Jeg gruer meg som ei bikkje.

Jeg er glad jeg ikke kan google antall dødsfall fra Stetind.

Det har jeg ikke lyst til å finne ut av.

De tre spillerne går mot toppen med 1,3 millioner i sekken.

Men for å gjøre krav på dem,-

gjenstår fremdeles den tyngste og mest skremmende delen av reisen.

Selve klatringen til toppen.

- Går det bra med deg, Anders? - Ja.

Det går kjempebra.

- Går det bra med dere? - Herregud!

Er det opp dit vi skal?

Helsike!

Shit!

- Se så smalt det er! - Det er langt!

Nå er pulsen...

Silje, kom tilbake!

Nei, ikke ta henne tilbake. Nå er vi kvitt henne.

Det var litt verre enn jeg hadde sett for meg.

- Fy fader! - Se hvor langt det er ned.

Det er ikke mer sti, flere steder å putte bein eller hender.

Det er så jævlig bratt.

Dette er så dumt.

Det er ikke meningen at noen skal gå over dit.

Du er steindau hvis du faller ned her.

Det kommer jeg til å slite jævlig med.

Kan man trekke seg nå?

Dette er min første topp. Det er rett ned overalt.

Jeg kjenner på at jeg angrer på at jeg ikke har røket ut før-

og noen andre fikk stemme meg hjem. Dette ser ikke ut som noe-

som jeg kommer til å få til. Jeg har ikke noe lyst heller.

Jeg føler på en redsel som jeg aldri før har kjent på.

Jeg har fire barn. Skal jeg gå her og tøffe meg i et reality-show,-

og så ender det sånn? Jeg har ikke lyst til å fullføre dette.

Klarer vi dette, klarer vi alt.

Dette blir en lang, lang, lang, lang, lang, lang tur-

med smerte og panikk.

Hvordan kommer man fra dette fjellet til det fjellet?

Deltakerne skal ta seg ut på en krevende og luftig klatretur.

De skal starte med å forsere eggen-

hvor det er fritt fall på begge sider.

Så venter reisens mest utfordrende parti.

De ti forbitrede fingertak.

Hengende etter fingrene med et stup på over 600 meter ned-

er det dette som blir det avgjørende øyeblikket-

på hvem som står igjen i Vokterens rike.

Her ligger det utstyr til oss.

Klatresko, ja. Ikke sant?

Fy...

Det er vel bare å sele på.

Vi må i hvert fall prøve.

En må bare stenge ute alt annet.

Det kjennes helt surrealistisk. Alt har ført frem til det.

Nå er det en og en som skal komme seg opp.

Gleder meg litt, men jeg har høydeskrekk.

Jeg vet ikke hvorfor jeg står her og smiler.

Nå har jeg blitt kvitt den verste høydeskrekken.

Nå roper kroppen "Hjelp!" Nå tror den at det kommer tilbake.

Jeg har ikke visst at høyder var ubehagelige før jeg var her.

Jeg kjenner på et sterkt ubehag og skjønner ikke-

hvordan jeg skal få det til.

Da går vi og gjør det.

Gleder meg ingenting.

Ok, da begynner vi!

- Lykke til. - Takk.

Når jeg begynner å bevege meg utover og tar de første ustø skrittene,-

og har hendene over kanten, kjenner jeg-

at jeg ikke er så redd. Det har skjedd noe med meg.

Jeg har hatt høydeskrekk hele livet. Men alle prøvelsene her-

har gjort noe med meg, for jeg klarer å nyte det.

Bra, Desta!

Se på meg i fullt driv, da!

Det ser grusomt ut å se utfor kanten her.

Jeg skjønner ikke at det kan være trygt.

Jeg er kjemperedd, egentlig.

Jeg klarer det ikke. Det går ikke.

Sebastian, ta noen pust. Snakk til deg selv.

Syng litt. Dette klarer du.

Konsekvensene hvis jeg ikke klarer dette, er at jeg ryker ut.

Det hadde vært sykt skuffende. Jeg hadde blitt utrolig lei meg-

hvis jeg ikke får til dette.

Bra, Sebastian!

Kjempebra, Sebastian! Du fikser det!

Det går dritbra. Bare gå sånn. Supert!

- Hvor skal jeg gå nå? - Du bare fortsetter litt der.

Herregud!

- Det er helt jævlig! - Du klarer det, Sebastian!

Å se på at noen har det så jævlig...

Sebastian har det så vondt.

Jeg er så redd.

Fy faen i helvete!

- Er dette helt trygt? - Ja da.

Så tar du venstrefoten...

Sebastian, jeg har deg. Ta hånda mi.

Så kommer du. Veldig bra.

Det var sinnssykt. Du er Silje. Skulle stemt deg ut for lenge siden.

Dette er grusomt.

Bare skog, skog, bæsje ute, og så klatre i et fjell-

hvor det er 1 milliard meter ned.

Det første er at jeg ikke ser ned.

Jeg har lyst til å finne en rytme i kroppen-

for ikke å få panikk.

Høydeskrekken tror jeg at jeg er blitt kvitt.

Jeg er så imponert over meg selv.

Dette er så innmari sjukt.

En tung oppgave er lagt bak dem med blodslit og tårer.

Men om det er nok, er uklart.

Gud...

- Nå skjer det noe. - Den tøffeste delen gjenstår.

De ti forbitrede fingertak.

Den siste utfordringen fra Vokteren-

som skiller de sterke fra de svake.

Og de modige fra de redde.

Bratt, luftig og farlig.

Hvis noen ikke klarer å gjennomføre, må de klatre ned igjen-

og er ute av konkurransen.

- Det går fint. - Vi kan ikke gå opp dit.

Nå er vi ved det vanskeligste partiet.

Det er en loddrett vegg som stuper nedover.

Jeg tør ikke å se ned. Etter å ha gått bak Sebastian,-

skjønner jeg ikke hvordan han skal komme seg gjennom dette.

Jeg prøver.

Det ser så jævlig ut.

Oj! Det var skummelt!

Herregud!

Jeg kjenner på at jeg henger i en tynn tråd.

Herregud!

- Dette er... - Jeg vil ikke se på.

Det ser helt jævlig tungt ut.

I veggen kjenner jeg på frykt.

Jeg har sagt ja til å gå først for å vise Sebastian-

at det ikke er farlig, selv om jeg føler at jeg er i livsfare.

I veggen kjenner jeg på både frykt og mestring.

Jeg får det til. Jeg kommer meg fremover.

Jeg klarer å lese veggen.

Og jeg føler på et enormt ansvar for å få Sebastian til toppen.

- Fy faen! - Fy faen, Desta!

Bra jobba!

Ok.

Sebastian, du kommer til å klare det!

Du må bare være sterk i armene!

Jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg er livredd.

Jeg ser ned og kjenner at kroppen fylles av angst.

Jeg kjenner at hjertet slår. Jeg klarer ikke å ha kontroll på-

hva som skjer i kroppen min.

Hvis jeg ikke klarer dette, blir jeg så lei meg og skuffet over meg selv.

Jeg har så lyst til å klare det. Men alt inn i meg sier-

at jeg bør gi meg. Det er ikke verdt det.

Ok.

Sebastian, det går fint. Du klarer det.

Du har så mye styrke i armene. Det går fint.

Kjempebra, Sebastian!

Jeg har aldri hatt dødsangst før nå. Jeg er livredd for å dø.

Jeg synes det er så skummelt. Jeg har fullstendig panikk.

Dette er det verste jeg har opplevd. Jeg har aldri hatt den følelsen.

- Bra, Sebastian! - Kom igjen!

Jeg mister taket!

Det er noe av det vondeste jeg har vært med på.

Jeg har aldri sett en mann så redd.

Det var helt umenneskelig. Jeg har ikke ord.

Bra! Kom igjen, Sebastian!

Kom igjen! Ja!

Du klarer det!

Jeg har aldri vært så redd som jeg var i veggen i dag.

Jeg har vært redd for barna, men ikke så redd for mitt liv.

Jeg trodde at jeg var ferdig. At jeg skulle dø-

fordi jeg var med i et dumt realityshow.

Kjempebra. Du klarte det.

Jeg hadde lyst til å gi meg. Men jeg har slått ut de andre.

Dumt å gi seg nå.

Fytte rakkern, Sebastian. Nå ble jeg sykt stolt.

Jeg vet ikke helt hva som var verst. Om det var å gå selv,-

eller å gå bak Sebastian.

Fytti helvete!

Dette er helt vilt.

Ok. Det kommer en dag i morgen.

Det er så jævlig langt ned. Og det er så bratt!

Når du henger der, må du bruke så mye krefter på ikke å få panikk.

Fuck it!

Der var det godt tak.

Der er vi!

Ja da!

Det var en liten kamp for tilværelsen.

Når jeg legger meg i kveld, kommer jeg til å være sinnssykt stolt.

Det kjenner jeg innmari godt.

Å få oppleve dette sammen med Desta og Seb...

Det er helt rått.

Se toppen, da.

Fy faen!

Herregud!

Det er en ute-av-meg-sjæl-opplevelse.

Det har hele turen vært. En dag kommer jeg til å tenke-

at dette bare var et mareritt eller en drøm.

- Folkens, takk for turen. - Takk for turen.

Jeg klarte det! Det er veldig gøy. Stas!

- Jeg er glad at det var med dere. - I like måte.

Jeg er så sliten og overveldet.

Jeg skjønner ikke hva som har skjedd. Er dette toppen av Stetind?

Jeg er overrasket over hvor hardt det var.

Stranda-skinke... Nå kan vi lage litt mat.

Jeg liker at vi har piknik på toppen.

Her er det koldtbord.

Nå skjer det noe dritt.

Dere tre!

Fy søren!

Gratulerer så mye!

Dere var 14 stykker som startet på dette eventyret.

14 dager hadde dere, og nå er dere her!

Sebastian, det var det ikke mange som hadde trodd?

Nei, det var det ikke. Ikke jeg heller.

Det er utrolig stas og gøy.

Dere har vært gjennom mye og hjulpet hverandre gjennom det.

Det er bra jobba.

Nå skal vi se på pengebagen. Har dere den?

1,3 millioner kroner delt på dere tre.

- Det er ikke så verst? - Nei, det er ikke så verst.

Men så blir det ikke helt sånn, da.

Nei, vi har dratt med oss 1,3 millioner i to uker.

Vi har dratt opp bagen, og så blir det ikke sånn.

Vi har kommet til toppen. Hva mer er det å gjøre?

Nå skal vi kanskje stemme ut en eller velge hvem som får pengene.

Jeg har ikke peiling.

Selvfølgelig er jeg spent og livredd og nervøs.

Hjelp!

- Der er de! - Herregud!

Tenkte du at jeg var et lett bytte?

Det er det verste som har skjedd i spillet for meg.

Det vil jeg beklage.

Meldte du deg frivillig til å hugge tauet?

Så moste jeg til!

Jeg gir hele summen til én person.

Gjengen har gitt deg aller mest.

Det er sinnssykt mye penger-

for å gå til toppen av Stetind.