Original subtitles

Hvorfor svarer du ikke når jeg ringer?

Det er greit. Nå er jeg jo her, så vi kan snakke.

Men vi har ingenting å snakke om.

Ikke? Min kollega og jeg syns at vi har noen uenigheter.

Ja, det ringte en bråkjekk danske forleden.

-Mogens? -Ja, kanskje det.

Uansett så hører jeg ikke på noen av dere.

Jeg blåser i hvilken deal din boss og du hadde med Löfgren.

Nå er dette mitt sted, så stikk!

Ok.

Hvis du ikke svarer når jeg ringer, må jeg komme og finne deg.

Sov på det, så ringer jeg. Og da svarer du.

Drittsekk.

-Unnskyld? -Drittsekk.

-Jeg forstår serbokroatisk. -Jeg knuller mora di, din jævel.

Jeg knuller mora di, din jævel!

Helvete. Din jævla idiot...

Men det var samme person. Han.

Kanskje du så noen på skrått fra siden,-

-men er likevel skråsikker på at min klient-

-er skyldig i mishandling?

Det var ham. Jeg så jo det.

Du har tidligere sagt at... Jeg skal sitere deg her:

"Alt var veldig ubehagelig."

Det hadde ikke vært rart å snu seg vekk i en slik situasjon.

Snudde du deg vekk ved et tilfelle?

Takk. Ingen flere spørsmål.

Det er greit at dere drar. Det er bare for en kort periode,-

-og kanskje det er bra for oss.

-Jeg finner ikke pennalet, pappa. -Se i skuffen ovenfor skrivebordet.

-Men er du sikker på hvorfor du drar? -Fordi jeg trenger det.

-Jeg fant det. -Så bra.

Bare ett spørsmål: Er...

-Er Geir i Oslo? -Nei.

-Men han bor jo ikke her? -Nei. Jeg trenger bare å være i fred.

Ok? Kom nå!

Bare én ting: Når du har gått på yoga,-

-har det vært Geir da? Har kino med en kompis vært Geir?

Skjønner du ikke at alt i vårt liv har handlet om-

-jobben du ikke fikk, om din sjef, som du hater?

Ikke gjør det til min skyld at du har vært utro.

Kan vi ikke bare være enige om at dette...

At det har vært vanskelig? Ok?

Og når det blir vanskelig, blir det Geir?

-Slutt... -Du har ikke blitt sentimental?

Det var ham hele tiden. Den store kjærligheten.

Jeg vet ikke.

Hvis du har tenkt å gå fra meg, så vær snill og si det.

Jeg ber bare om litt tid. Om en uke eller...

Bare litt tid.

Jeg har ikke noe valg, så...

Kom nå!

Kom da!

Opptatt?

-Hva gjør du her? -Jeg skal vitne.

Ok. Jeg rekker ikke å snakke. Var det noe spesielt?

-Kan du ikke ringe senere? -Det var akkurat det jeg gjorde.

Jeg har ringt i en uke, uten hell. Vi må ta tak i huset nå.

-Og rydde etter mamma. -Jaha...

På tide at du begynte å interessere deg for den gamle kåken.

Jeg vil bare bli kvitt det. Og ha pengene.

Grådig kjerring.

Kan du i morgen? Vi trenger maks tre kvelder.

Funker det? Hva betyr det?

-Jo, ok. -Ok.

-Bra. -Bra. Ses i morgen.

Klokka sju?

Kan vi si noe mer om offeret, Pavle Agutoli?

Han var ny eier av restauranten...

Sorry.

-Skal vi gjenta det vi har sagt? -Nei, bare fortsett.

Mordet ser ut som et oppgjør mellom gjenger eller nettverk.

Restauranten har hatt en del kriminelle gjester.

Jeg tør ikke engang tenke tanken på-

-at dette er starten på en ny gjengkrig.

Nei, men en form for skudd har det vært. Flere...

Ja, da setter vi i gang med vitnene.

Steinar, hva er det?

Du kommer for sent, du virker ikke særlig nærværende.

Jeg har noen private bekymringer som ikke skal påvirke meg her.

Det er uprofesjonelt, og jeg beklager det.

-Det har ikke noe med Alex å gjøre? -Nei.

Bra.

-Så du gjerningspersonen? -Jeg satt sånn.

Med dødsangst. Vet du hva man noterer da?

Man noterer null og niks. Man er bare beredt på å dø.

-Så du så ingenting? -Nei.

-Hva gjorde du etter skuddene? -Gjemte meg under bordet.

-Hva så du da? -Ingenting.

Ingenting?

-Så du gjerningspersonen? -Nei.

Og du er servitør på restaurant Paesan?

Det stemmer.

Jeg var nede og byttet fat, så jeg så ingenting. Hørte bare smellene.

Oppfattet du hvor mange skudd det var?

To stykker.

-Og du så ingenting? -Nei.

-Så du gjerningspersonen? -Nei, jeg satt med ryggen til.

Jeg oppfattet at det var en kvinne som skjøt og fortet seg ut.

-En kvinne? -Ja.

Kan du beskrive henne?

Hårfarge, for eksempel?

Jeg er litt usikker.

Hvordan vet du at det er en kvinne, da?

Hun hastet kvinnelig ut gjennom døra.

Ok. Så hun vrikket på rumpa?

-Hadde hun store eller små bryster? -Steinar!

Var hun pen eller stygg? Snakket du med noen etter skytingen?

Eller falt du og mistet hukommelsen? Svar!

Hør på meg! Har hun pratet med deg?

Nei, nei... Jeg så det jeg så.

Takk.

Det er jo et vitneutsagn.

Som vi ikke skal ta alvorlig. Forbrytelsene ble begått av menn.

Anser du vitnet som troverdig?

Dette vitneutsagnet er det eneste vi har. Alle andre virker livredde.

Troverdig? "Morderen gikk kvinnelig ut av døren"?

Hvis jeg sier at jeg oppfatter deres forhold som anstrengt,-

-så overdriver jeg vel ikke?

Jeg vil bare finne morderen.

Det blir verre om to medarbeidere ikke trekker i samme retning.

-Men det gjør vi. -Jaså, dere gjør det?

Er det ledig her?

-Ja. -Du, Steinar...

Kan du forklare en ting for meg?

Alex Beijer. Den så man ikke komme.

Eller gjorde man det?

Hvor er resten av gjengen? Pleier ikke alle å sitte her?

De henger kanskje i skjørtene på den nye sjefen?

Ville du noe?

En ensom ulv. Er du det?

Syns Martin det? For mye solospiller.

Ikke noe særlig til lagspiller, kanskje.

Jeg er uenig med Martin. Du er ingen solospiller, Steinar.

Du er en jævlig dyktig politimann. Sånn er det bare.

Hva er det du vil?

Jeg vil at du skal jobbe for meg.

Vi har en ledig stilling i NOA som etterforsker.

Du passer perfekt i den jobben.

Steinar, du må jobbe med folk som er på ditt nivå.

Jeg mener, Oskar og Jenny...

De gjør så godt de kan,-

-men du er litt for god til den gjengen. Skjønner du?

Alex Beijer blir værende der hun er.

Har du flaks, så ser du henne aldri mer.

Nei, jeg er ikke interessert.

Klart som faen at du er interessert.

Men du er stolt. Stolt som en kaptein på et synkende skip.

Kan du grave fram alt du finner om Ulf Persson, et av vitnene?

Og helst noe dritt. Takk.

-Men altså... -Hva faen feiler det deg?

Du skulle bare snakke med ham, og så skjøt du ham!

-Han hetset moren min! -Nå hører du på meg.

Nå retter du pistolen mot hodet ditt og trykker av.

-Gjør du meg den tjenesten? -Jeg fikser det, ok?

Jeg har en plan. Ta det rolig.

Du har en plan? Tror du at du er Olsenbanden?

Nei. Men jeg skal ordne det, Mogens.

Ikke bekymre deg. Ta det med ro.

Jeg er rolig, men du skal rydde opp i dette nå!

Jævla kløne. Hvem tror han at han snakker med?

Snakker til meg som om jeg var en løpegutt.

Jeg kunne vært i Spania og drukket piña colada nå!

Og så skal jeg finne meg i dette? Hvorfor kjører du ikke?

Jævla svensker.

Hei, Paul. Du ser sulten ut. Kom, så spiser vi middag.

Takk, men jeg er... Jeg er midt oppi en sak her.

-Snart er vi midt i en middag. -Nei, jeg kan ikke.

-Sier du nei? -Jeg jobber.

Det gjelder jobb. Du vet ikke hva jeg kan tilby.

-Jeg har ikke tid. -Du er vel nysgjerrig.

Eller sier du nei fordi det er meg?

-Nei, det gjør jeg ikke, William. -Kom.

Kom!

Hvor lenge har dere kjent hverandre?

Jeg vet ikke. Men når jeg ser gode mennesker, slipper jeg dem ikke.

Som med deg, Paul. Deg slipper jeg heller ikke.

Nå går det bra med firmaet. Veldig bra.

Men det er så mye papirarbeid. Jeg vil ha deg med.

Jeg forstår ikke. Papirarbeid? Hva vil du at jeg skal gjøre?

Nå ble du nysgjerrig. Du skal være min consigliere.

Consigliere... Det var snilt, men...

Unnskyld meg. Hold på den tanken.

Nei takk. Jeg skal gå nå.

Nei, nei. Du kan ikke gå.

Paul tenkte å avslutte for kvelden.

Nei, hva er dette? Du ville si noe.

Sett deg. Vi hadde det så hyggelig.

Ja... Du skulle si noe?

Jeg ville bare si at jeg ikke kan låse meg til én klient.

Nå sårer du meg, Paul. Men altså... Greit.

-Skal vi ikke gå videre? -Nei, nei.

-Du er med. -Nei.

All in.

All in.

All in.

Jeg fikk den!

Sånn.

Det var hyggelig.

Iblant vinner man, iblant taper man. Sånn er det.

-Vi tapte 400.000. -400...?

Ja. Jeg har lånt deg 400.000.

Men ikke tenk på det nå.

Gå opp og sov litt. Vi snakkes i morgen.

Og én fengselsstraff.

Og en til. Og noen spaningsbilder av det.

Ai, ai... Strålende. Takk.

-Ulf er på vei inn. -Ulf?

Ja. Jeg henter ham nå.

Siden det var en kvinne, så gikk hun kvinnelig.

Det er ikke rart. Hun gikk raskt.

"Skyndte seg kvinnelig." Kan man si det?

Så pang, pang, og så skyndte hun seg ut.

Oppfattet du hvor mange skudd det var?

-Som han sa: "Pang, pang, pang." -Jeg sa bare: "Pang, pang."

To? Tre?

-Det var i hvert fall mye støy. -Betyr det flere enn tre?

Jeg husker ikke nøyaktig. Det var en fæl opplevelse.

-Trolig tre? -Sikkert tre. Ja, tre.

Vet du hva "tåketeppe" er? Noen vil at du skal vitne falskt-

-for at sannheten ikke skal komme ut, legger man ut et tåketeppe.

Da blir alt litt uklart. Men dette lærte du vel alt om da du satt inne.

-Hvem har kontaktet deg? -Ingen.

-Hvem? -Jeg prøver bare å hjelpe.

-Hvem, sa jeg? -Jeg sier ikke ett ord til.

Ikke ett ord. Nei, nå husker jeg det.

Jeg så ingenting, jeg hørte ingenting.

Det er helt blankt nå. Hva sier dere nå?

Takk.

Tror du på ham fremdeles?

Hvorfor sa du ikke at han var kriminelt belastet?

-Det kom jo fram. -Man spiller ikke med kollegaer.

Det er en fin grense mellom å være en sjarmerende,-

-ukonvensjonell politimann, og en dårlig.

Steinar hadde rett. Gjerningspersonen er ikke en kvinne.

Du! Hallo?

Dere har spurt meg om ham, og dere har spurt meg om henne,-

-men dere har ikke spurt meg om henne.

-Satt det noen der? -Jeg så henne nettopp.

Og dere har ikke spurt om henne.

-Er du sikker? -Da jeg så henne nå. Absolutt.

-Vi glemte henne. -Hun stod ikke på listen.

Hvordan så hun ut?

Mørk hår, omtrent så langt. 30-årsalderen, kanskje.

-Og du er sikker på at hun satt der? -Ja. Og jeg har sett henne før.

Hun skiller seg ut. Hun er litt spesiell.

-På hvilken måte? -Spesiell. Underlig.

Sitter alltid alene. Holder på med noe. Tegner eller skriver.

Og hodetelefoner. Alltid hodetelefoner.

-Vet du hva hun heter? -Det vet jeg ikke.

Men jeg hørte henne svare på mobilen en gang,-

-og da tror jeg at hun sa Mia. Eller kanskje Fia.

-Trolig Mia. -Takk.

Hvis hun er stamgjest, burde hun bo i nærheten.

I hvert fall på Söder.

Kanskje vi finner navnet på kredittkortkvitteringer.

Ja, det er én metode.

Men Mia, Fia... Vi har ikke et etternavn engang.

-Har du et annet forslag? -Nei.

Men det kommer til å bli en... Hva sier dere? Møkkajobb.

Men hvor ofte kommer en stamgjest? Minst én gang i uka.

Hvor mange kvitteringer blir det på noen måneder?

-Mange. -Ja.

Så det burde være lett å finne henne.

Men Mia, Fia... Det kan like gjerne være Pia.

-Han sa "trolig Mia". -Vi utgår fra Mia.

Da burde det stå Mia eller Maria på kredittkortet.

Si at vi finner henne. Hun er vel like redd som de andre.

Men hvis jeg forstår deg rett, Steinar,-

-syns du ikke det er verdt å prøve å finne et nøkkelvitne?

Jo. Jeg sier bare at det blir vanskelig.

Altså, det var bare det.

Private bekymringer.

-Vil du snakke om det? -Nei, det handler ikke om meg.

Nei, du har ingen private bekymringer.

Nei. Ingen. Men Steinar...

Om noen har private bekymringer som påvirker arbeidet,-

-skal man da blande seg og tilby hjelp? Kanskje det.

Det kommer an på hva slags bekymringer det er.

Det sa han ikke. Han sa bare "private bekymringer".

-Skal jeg snoke litt? -Nei da.

Jeg ville bare prate om det.

Dette rommet... Det gir meg grøsninger.

Og hennes jævla fyllehistorier.

Man måtte sitte her og høre på, ellers ble hun sprø.

Jeg burde gjort som deg og bare holdt meg unna.

Det er vel bare å bestille en container og kaste alt.

-Er det ingenting her du vil ha? -Nei.

Ta det du vil ha. Jeg blåser i det.

Får vi seks millioner for den?

Med nye gulv i overetasjen, kanskje.

-Hvor fort kan det gå? -Har du hastverk?

Nei. Jeg har fått tips om en investering.

Det tar nok noen måneder.

Hva slags investering er det?

-Du er morsom, du. -Hva?

Jeg har ikke spilt på flere år, hvis det er det du tror.

Jeg tror ingenting, Paul. Jeg lurte bare...

En eiendom. Og det er akkurat nå. Om en måned er løpet kjørt.

Jeg har betalt tilbake spillegjelden min,-

-men jeg får ikke lån i banken.

Jeg kan låne deg pengene.

Det er ikke bra å stresse hussalget. Hvor mye er det?

-400. -400 kroner? Det har jeg kontant.

Jeg ante ikke at du var komiker.

Jeg prøver å ordne så du har pengene innen noen dager.

-Er det greit? -Ja.

Vi skal møte megleren i morgen.

-Jeg kan hente deg. -Jeg har det så travelt på jobben.

Hvorfor kan vi ikke gjøre dette sammen?

Jeg visste ikke at dette var en søskenrelasjonsgreie.

Hei. Unnskyld, jeg ble litt sen.

Vi legger på 100.000.

Skal vi se... Vær så god og sitt.

Sånn. Ja...

Jeg trodde ikke jeg skulle havne i spill igjen, men det gjorde jeg.

Det ble en kostbar lekse. Du skal få pengene dine,-

-men det tar et par dager.

-Jeg vil ikke ha pengene. -Du vil ikke ha dem?

-Nei. -Hvorfor ikke?

Jeg trenger informasjon.

Om hva?

Om søsteren din, Alex Beijer.

Hun leder etterforskningen av det såkalte restaurantdrapet.

Alt havner ikke i avisene. Forstår du?

Nei. Nei, jeg forstår ikke.

Jeg skylder deg penger, og det er penger du skal få.

Behold de 400.000, men finn ut hva søsteren din vet.

Forstår du?

Nå føles det som at du truer meg.

Nei, du er min venn. Jeg ber deg om en tjeneste.

Jeg snoker ikke på søsteren min.

Ok, da truer jeg deg. Informasjon eller livet ditt.

Forstår du nå?

Bare gjør som han sier.

Ok. Hva bør vi bruke penger på?

Baderommet. Nye gulv.

Bruk 200.000. Det vil lønne seg. Jeg lover.

Oi sann.

Nå hørtes du ut som mamma.

Hvordan trives du i den nye jobben? Du er jo blitt sjef.

Sånn passe. En kollega søkte på stillingen jeg fikk,-

-så han er ikke spesielt blid.

Så har vi en vrien etterforskning, så det er ganske ensomt.

Det restaurantdrapet som alle skriver om?

Ja. Vanskelig. Det gamle vanlige. Ingen tør å vitne.

Alle tenker "gangsteroppgjør".

Morsomt at din jobb kanskje havner hos meg til slutt.

Håper du slipper. Vi har ikke nok til en tiltale engang.

-Hva har dere? -Et vitne får vi ikke tak i.

Hun forsvant. Det kan tyde på at hun har sett noe,-

-eller så er hun bare redd.

Jeg burde ikke snakke med deg om en pågående etterforskning.

-Jeg er jo broren din. -Men likevel, jeg er jo politi.

Ok, ikke gjør det, da. Jeg må dra.

-Jeg kan kjøre deg. -Jeg tar T-banen. Det er raskere.

Paul!

Hei. Har du tid til å snakke om en ting?

-Nei. -Ok...

Jo, selvfølgelig.

Jeg tenkte at hvis jeg skulle ha bekymringer,-

-ikke på jobb, men hjemme...

Om det var et økonomisk problem,-

-eller kjærlighetsproblemer, eller en slektning som kanskje er syk...

-Har du det? -Jeg vet ikke.

Det er rent hypotetisk. Men det, hva det nå kan være,-

-gjør at jeg sliter litt med å konsentrere meg.

-Her? -Nettopp.

Nettopp. Det går ut over jobben.

Er det sånn, Oskar?

Nei... Ikke for meg.

Ok.

Jeg tror at Heidi vurderer å gå fra meg.

Ok.

Men jeg vil ikke at du snakker med de andre om det.

Nei, nei. Ok, jeg skjønner.

Det er bare det.

Men du føler ikke at det går ut over jobben?

Nei.

Ok.

-Takk. -Ja. Alt i orden.

-Har Alex gått? -Jeg tror det.

Hva er det?

Jeg undersøkte Paesans forrige eier, Ingmar Löfgren.

Han var saksøker i en sak med en William Jensen.

En dansk statsborger. Driver et transportfirma.

Han har vært innblandet i utpressing og beskyttelsesvirksomhet.

-Noen vi bør prate med? -Jeg tror det.

Ok.

Hva har hendt?

Jeg trenger noe smertestillende.

-Sånn. -Du kommer ikke til å tro meg.

Nei, det har jeg aldri gjort. Men bare fortell.

Jo, du vet... Jeg skulle gå ned i boden-

-med noen malerier som jeg har hatt stående i skapet.

Så hører jeg noen lyder fra Anderssons bod.

-Noe som... -Andersson, kanskje?

Nei, hengelåsen var brutt opp.

Jaha, hva gjorde du da?

Det som enhver borger med litt mot ville gjort.

-Ringte politiet? -Nei, jeg slo ned faenskapet!

Men...

Han kom ut fra Anderssons bod med brødbakemaskinen...

Så det var pang, pang, pang! Takk og god natt.

Og så kjørte du ham vekk?

Nei, jeg låste ham inn i boden min.

Den låsen klarer han ikke å bryte opp.

-Er han der nede ennå? -Ja visst.

Jeg tenkte at vi skulle la ham sitte der og svette litt.

-Så kjører vi i gang avhøret. -Avhøret?

Ja. "Good cop, bad cop".

-Hva skal du gjøre? -Ringe politiet.

Martin, kanskje vi kan knekke en hel bande.

Eller bli arrestert for bortføring.

Hallo, det er Martin Beck.

Hvordan kunne du involvere deg med en som William Jensen?

-Sier du? -Jeg representerte ham.

-Det var et arbeidsforhold. -Og vi har et kjærlighetsforhold?

Fortell sannheten om kroen. Saken jeg forsvarte deg i.

Jeg vet at du var skyldig. Hvem flere var det?

Var det William som fikk deg til å slå den fyren?

Han må bort.

-Hva mener du med "bort"? -Han må arresteres og tiltales.

Ja. Han må bort.

Du kan anmelde ham.

-Jeg kan drepe ham. -Hva?

Ja. Du har jo 400.000. Det holder.

Er du... Herregud.

Etter mange år som forsvarer har jeg lært-

-at man må være litt dum i hodet for å være kriminell.

Du vil ikke bli kvitt ham? Han er ditt problem.

Tror du ikke det gir meg nye problemer?

For et dumt forslag. Jeg representerer rettssamfunnet...

Funker det bra? Han er fri, jeg er fri.

Hvorfor sitter vi ikke inne?

William er ikke hvem som helst.

Det var han som drepte Pavle Agutoli.

Han er med i et nettverk i København,-

-som presser restauranter for beskyttelsespenger.

Nå er de forbannet på grunn av dette drapet.

Om han ikke finner vitnet, er han død.

-William Jensen? -Ja, han sitter og venter.

Ayda undersøkte den forrige eieren, og navnet hans dukket opp.

Jeg tenkte vi kunne ta en prat med ham.

Du burde informert meg om dette.

Jeg trodde Ayda gjorde det.

Kan vi ta dette senere?

Vet du hvorfor du er her?

Nei, men jeg håper ikke at jeg er mistenkt for noe.

Du forhøres opplysningsvis.

Hvis jeg er mistenkt, vil jeg ha med broren hennes.

Det visste du ikke? Broren hennes jobber for meg.

Du er vel Alexandra Beijer?

Du er her fordi vi vil vite mer om din kobling til Ingmar Löfgren.

En jævlig god advokat.

-Jeg regner med at du kjenner Ingmar. -Ja, jeg kjenner Ingmar.

For noen år siden eide han restaurant Svea, nå restaurant Paesan.

-Da anmeldte han deg. -Ja, men han trakk anmeldelsen.

-Og hvorfor gjorde han det? -Hvorfor han anmeldte meg?

Han var sur og ville hevne seg.

Hva var han sur på?

Hvorfor ringer du ikke til din bror? Han kan fortelle.

Han tok saken og rev den i småbiter.

Det er ingenting igjen.

Og ærlig talt er jeg usikker på hvorfor jeg er her.

Men hvis det ikke er mer, vil jeg gjerne gå.

-Ja. Har du flere spørsmål? -Nei.

Vær så god.

Ok, jeg burde snakket med deg, men jeg trodde Ayda hadde gjort det.

Hvorfor skulle jeg holde deg utenfor dette?

Det var en miss i kommunikasjonen, og det beklager jeg.

Du har ikke sagt noe om broren din.

Han er advokat. Det er ingen hemmelighet-

-at han representerer folk vi vil se bak lås og slå.

Dukker han opp i vår sak, betyr det noe.

At han har forsvart noen i utkanten av etterforskningen,-

-gjør ham ikke innblandet.

Jeg trodde du hadde kommet over dette.

Men du kan fortsatt ikke akseptere at jeg er sjefen din.

-Hei. -Klas?

Den stillingen... Er den fortsatt ledig?

Sa ikke du at du ikke var interessert?

-Ja, men... -Men nå finnes det en åpning.

Hvorfor har du ombestemt deg?

Er det viktig?

Ja, er du litt ubesluttsom?

Jeg har ikke oppfattet deg sånn.

Etter at vi pratet, har jeg tenkt.

På om du virkelig holder ut med Alex Beijer, eller?

Steinar, jeg vil ha deg. Og du skal vite-

-at dette er en stilling med mulig... Nei.

Med trolig forfremmelse til avdelingssjef.

-Hvordan lyder det? -Jævlig bra.

Ikke så dumt, nei.

Her er en Maria Rydberg.

-Bor hun på Söder? -Nei.

Jeg har en Maria Andersson. Hun var der én gang i uke fem,-

-og én gang i uke seks.

-Bor hun på Söder? -Ja.

Det var torsdag begge gangene.

Torsdag uke sju, Mia Jungman. Folkungagatan.

Alle Söders Miaer og Mariaer elsker visst Paesan.

Har du merket at stemningen har vært litt laber i det siste?

Ja, virkelig. Det er kjempeslitsomt.

Ja. Men... Jeg tror det går bra.

-Det handler ikke om oss. -Nei, det handler om Steinar.

Han er jo helt... Jeg vet ikke, helt ute av balanse.

-Ja, jeg vet ikke. -Han har nok problemer hjemme.

-Tror du det? -Ja. Hva tror du?

Nei... Hvorfor spør du meg?

Siden det var du som tok det opp.

Jeg begynte ikke å snakke om det. Det var du som sa Steinar.

Jeg sa bare at det var dårlig stemning.

Her er enda en Maria. Rydberg. Hun igjen, ja...

Da har vi 108 Mariaer og Miaer-

-som har betalt med kredittkort på Paesan i den perioden.

-Hvor mange av dem bor på Söder? -26 stykker.

Om vi holder oss rundt restaurant Paesan, da?

12 stykker. Da er vi innenfor en radius på 500 meter.

Greit. Da begynner vi med de 12.

-Heidi? -Pappa?

Hei, Grete! Er det deg? Hvordan går det?

Jeg savner deg.

Og jeg savner deg òg. Men dere har det gøy, ikke sant?

-Nå kommer mamma. -Ok.

-Ja? -Hei. Det var Grete som ringte.

Jeg vil at du spør mamma først, ok?

Det er bedre om vi ikke har kontakt akkurat nå.

Om vi bare får være i fred.

Jeg vet at jeg trenger det nå.

Men det var Grete som ringte, sa jeg jo.

Jeg sier bare hva jeg føler.

Det er for helvete ikke min skyld at hun ringer.

Du får gjemme bort den jævla...

Unnskyld.

Unnskyld.

Steinar, jeg vil deg ingenting vondt. Det forstår du vel?

Hallo?

Er du der? Hallo?

Da jeg fortalte at jeg hadde satt inn pengene på kontoen din,-

-reagerte du knapt. Er ikke investeringen aktuell lenger?

Jeg sa takk. Hørte du ikke det?

-Jo. -Jeg kan takke en gang til.

Tusen takk. Jeg er veldig takknemlig.

Jeg mente det ikke sånn.

Jeg vet at vi ikke skal snakke jobb...

Vær forsiktig nå.

Har du representert en mann som heter William Jensen?

Det var ikke et spørsmål. Du har sjekket at han har vært klienten min.

Er det et slags spill du spiller? En avhørsteknikk?

Hva er det du lurer på om William Jensen?

Jeg har en komplisert etterforskning.

Vi prøver å snu hver eneste stein.

Så etterforskningen går ikke bra?

-Har dere funnet det vitnet ennå? -Nei.

Har du noe å komme med nå?

Jeg har jo fikset hans 400.000.

-Han vil ikke ha dem. -Det driter jeg i.

Du har ikke skjønt noe.

Jeg skal bare prate med ham.

-Ja, men jeg tar dem. -Hva?

-Jeg tar pengene. -Faen, hold kjeft nå.

Jeg tar dem.

Hei. Takk.

Noe nytt?

-Jeg har fikset pengene dine. -Jeg vil ikke ha penger.

Jeg vil ha informasjon.

-Det er jo 400.000. -Det blåser jeg i.

-Jeg vil vite hva politiet vet. -De har ingenting.

-De har jo ingenting! -Hold kjeft og ikke bland deg!

Lyver du for meg?

-Vil du at jeg skal dikte opp noe? -Nei, du skal tenke deg om.

Det er et vitne som de ikke finner.

Hva slags vitne? En kvinne? 30 år? Mørkhåret?

-Jeg vet ikke. -Finn ut hva hun heter.

-Jeg aner ikke. -Gi meg navn og adresse!

-Jeg kan ikke! -De har ingenting!

Hold kjeft! Finn ut hvor hun bor...

Hæ? Faen!

Jeg hater deg! Fy faen! Du herser med meg som en jævla hund!

Du er med på dette...

For helvete...

Hva? Ned med hendene. Det var selvforsvar!

Du så det selv!

Slapp av. Rolig.

Ta deg sammen.

Vet du hva dette er? Mordvåpenet fra restauranten.

Nå har vi oppklart drapet.

Restaurantdrapet er oppklart.

Flytt ham. Kom igjen! Fjern ham!

Du er nødt til å ta deg sammen nå.

Vi skal ha tak i det vitnet. Sånn er det bare.

Det var Simon som skjøt Agutoli.

Vår eneste bekymring nå, er det jævla vitnet.

-Hun holder seg unna. -Hun kan komme på andre tanker.

Hun så på meg, som om hun naglet meg fast i hodet sitt.

Du kommer til å drepe meg også.

Paul, du kommer alltid til å være litt redd. Sånn er det bare.

Med tiden vil du lære å leve med det. Ok?

Ta det rolig.

Hei. Har det skjedd noe?

-Kan jeg bo hos deg en stund? -Selvsagt.

Hei. Hvem er det?

-Gita? -Ja?

Hei. Vet vi hvem det er?

Simon Järvi, 32 år. Drept med ett skudd på kloss hold.

-Er det hans bil? -Du får spørre Transportstyrelsen.

For noen dager siden ble Simon Järvi frikjent i en overfallssak.

Han ble representert av min bror Paul Beijer.

Ja... Verden er liten.

Kanskje vi burde ta en prat med broren din,-

-for å få et litt tydeligere bilde av denne Simon.

Absolutt. Jeg ber ham komme hit. Noe mer?

Når det gjelder de 12 Miaer og Mariaer som bor ved restauranten,-

-har vi bilder av dem. Servitøren kommer i dag og ser på dem.

Vi kan koke ned listen før vi tar kontakt.

Når det gjelder denne samtalen med broren din...

-Da er jeg selvsagt ikke til stede. -Nei.

Hei. Hvordan går det?

Ja, det er vel... Det er fælt. Man blir berørt.

Er du overrasket?

Man forventer ikke at en man har jobbet med skal bli drept.

-Men...? -Hei.

Du skal få snakke med kollegaene mine.

-Steinar Hovland. -Hei. Paul Beijer.

Vi ses senere.

Hvordan vil du beskrive Simon Järvi?

Det er vanskelig... Sjarmerende, vil jeg si.

Og på den andre siden?

Det var som om aggressiviteten lå og lurte. Det svingte fort.

-Ble han voldelig? -Ikke mot meg.

Men det var heller ikke noe jeg forsøkte å lokke fram.

Det høres ut som jeg beskriver en varulv.

Han kunne plutselig bli veldig sint.

Han ble anklaget for grov mishandling. Hva kan du si om saken?

Hva skal man si? At alle fortjener et forsvar.

-Var han skyldig? -Han ble jo frikjent.

Tilsto han for deg at han var skyldig?

Ja.

Vil du beskrive ham som en farlig person?

Han gjorde meg usikker. Ja. Men jeg vet at han var bevæpnet.

Med pistol?

Ja, han viftet med den en gang. Jeg ble dritforbanna.

-Tror du at han truet folk med den? -Det kan jeg ikke svare på.

Det vet jeg ikke. Men det skulle ikke forbause meg.

Merket du om han hadde noen fiender?

Er man kriminell, som han var, har man mange fiender.

I de kretsene er de overalt.

Gjør du en feil, eller sier noe feil, blir din venn en fiende.

-Det er hun. -Mia Andersson?

Ja, jeg er nesten sikker.

-Bondegatan. -Bra. Takk skal du ha.

-Jeg følger deg ut. -Ja.

Det er én ting jeg ikke får til å stemme angående William Jensen.

-Jensen? Igjen? -Dere har jo jobbet sammen.

Ja, som jeg sa.

-Hva gjorde du i bilen hans? -Hva?

Da du skulle ta T-banen hjem, hoppet du i stedet inn i en bil.

-En venn kjørte tilfeldigvis forbi. -Det er ikke sant.

Hva er det som ikke er sant?

Bilen er registrert på William Jensen.

Har du undersøkt det?

Du sa at du skulle ta T-banen, men hoppet inn i en bil.

-Jeg noterte registreringsnummeret. -Normale folk gjør ikke sånt.

Man gransker ikke sin bror, som om han var en forbryter!

-Jeg syntes det var rart. -Rart?!

-Hva gjorde du der? -Vi har jobbet sammen!

Hvem kjørte? Var det Simon Järvi?

-Det gikk bra. -Har du nyheter?

Jeg skal sjekke en ting, så hører du fra meg.

Hallo?

Jævla idiot. Pokker, jeg er så lei av ham!

Hva ville du gjort?

De burer ham vel inne?

Og så kommer han ut. Og sånne folk har venner.

Hvem skal beskytte deg? Tror du politiet gjør det?

-Så jeg skal være stille? -Jeg hadde vært det.

-Jeg må snakke med deg. -Sett deg.

Det gjelder broren min.

Jeg burde egentlig sagt dette for flere dager siden.

Kan du lukke døra, Oskar?

Jeg vil at du overtar etterforskningen.

Vi har kommet fram til at Alex' bror Paul Beijers arbeid-

-med Simon Järvi og William Jensen-

-gjør at hun må finne på noe annet inntil videre.

Vi vil ikke risikere å bli anklaget for inhabilitet.

Jeg er ikke helt med her. Hva har Paul Beijer gjort?

Han representerte jo både...

Det vet vi. Men hva har det med Alex å gjøre?

-De er jo søsken. -Hva har Alex gjort?

Man kan vel si at søskenskapet-

-bidro til å påvirke dømmekraften hennes litt,-

-da det kom en opplysning.

-Og på ren svensk? -På ren svensk: Du overtar.

Ayda?

Ja. Vi fikk nettopp rapporten fra teknikerne-

-angående våpenet som ble funnet på Simon Järvi.

Våpenet drepte Pavle Agutoli.

Jeg ba dem se spesielt på den koblingen,-

-for jeg var bekymret for at mordet i Årsta-

-var et svar på mordet på restauranten.

-Har vi en drept morder? -Det ser sånn ut.

Da må vi virkelig få tak i Mia Andersson.

Kommer Simon Järvis signalement ut, blir hennes forklaring verdiløs.

Allikevel... Vi må vite hvilken informasjon-

-Alex hadde, som hun feilbedømte. Uansett hva hun har gjort galt,-

-må vi for etterforskningens skyld få vite det.

Simon kjørte rundt i William Jensens bil,-

-minst én gang med Paul Beijer som passasjer.

Det har Alex visst en stund.

Jeg skulle hatt bilen tilbake for lenge siden.

Jeg ringte ham flere ganger, men ingenting skjedde.

Hva tenker du om at han er blitt drept?

Simon var kriminell. Han omgikk noen farlige typer.

-Også deg. -Han jobbet for meg, ja.

Med hva?

Som sjåfør. Derfor hadde han bilen.

Hver gang jeg ringte, sa han: "Ja, ja. Du skal få den."

Jeg fikk den aldri.

Hvilke farlige typer omgikk han med?

Sånne folk du ikke tar med hjem til mamma og pappa.

Slike som presser folk for penger.

Jeg er vanligvis god til å lese folk.

Og jeg trodde at Simon var en real kar.

Der tok jeg feil.

I nyhetene kl. 12: Restaurantdrapet er løst,-

-ifølge politikilder. 32-åringen som ble funnet død i Stockholm,-

-skal være gjerningsmannen som politiet har jaktet på.

Mannen er en tidligere dømt yrkeskriminell,-

-som har figurert i flere etterforskninger.

-Hva skjer? -Vitnet ringte.

-Hun vil snakke, men ikke komme hit. -Jeg og Martin...

...var enige om at jeg måtte tas av saken.

Du sa at det er en fin grense mellom å være ukonvensjonell og dårlig.

Jeg burde handlet annerledes, men jeg så ikke sammenhengen tidsnok.

Greit.

Dette funker ikke. Situasjonen mellom deg og Alex.

Jeg vet det.

-Hva skal du gjøre med det? -Det løser seg.

-Hvordan? -Snart...så løser det seg.

Han var på vei ut. Og så stoppet han.

-Hvorfor? -Det vet jeg ikke.

Nei. Og så?

Så gikk han tilbake til bordet, tror jeg. Og så smalt det.

Så du ansiktet hans?

Det høres ut som du burde gjort det. Gjorde du det?

Jeg burde vel ha gjort det. Men det...

Det blir liksom ikke...tydelig.

Men han var middels høy? Noe mer?

Var han kraftig? Slank?

Hår? Hadde han skjegg? Alder? Hva som helst.

-Hvor gammel var han? -30.

-Er du sikker? -Nei, 35.

Kan du komme inn i morgen og se på noen bilder?

-For å identifisere ham. -Absolutt.

Hvorfor ombestemte du deg?

Hvorfor bestemte du deg plutselig for å ta kontakt?

Jeg snakket med Sylvia, naboen min. Og det føltes feil å tie.

Takk.

Hva tror du?

Det er trygt å vitne når skylden ligger på en død mann.

En død mann er ingen trussel.

Det ligger på nettet. Om Simon Järvi.

-Allerede? -Hun kan ha lest det.

Men likevel. Vi har et drapsvåpen med Simon Järvis fingeravtrykk.

Et nøkkelvitne snakker om en mann i 35-årsalderen.

Det er sant. Men hvem drepte Simon?

Det er min kone.

-Er det deg eller Grete? -Nå er det meg.

-Hvordan har du det? -Det er som det er.

-Det er jo det. Men Oslo, da? -Oslo er fint.

-Steinar... -Ja?

-Jeg må være her lenger. -Hva?

Ungene har jo sommerferie, og jeg trenger å være her lenger.

Du vet allerede nå at en uke ikke er nok?

Er det fordi du har møtt Geir?

Ja eller nei? Vet du hva? Ikke svar.

Det har vel ikke jeg noe med å gjøre.

Steinar, det er ikke sånn at...

Vi snakkes mer i kveld. Nå må jeg jobbe.

Ja, der fikk du en bit virkelighet som du ikke hadde bedt om.

-Jeg er lei for det. -Ikke vær det.

Jeg er ikke så lei meg eller overrasket som jeg burde være.

-Det er vel bra? -Er det?

Jeg forstår jo hvorfor du har vært litt ute av balanse.

Hei. Jeg skulle akkurat ringe deg.

Hvor er du? Hvorfor svarer du ikke?

Jeg er på en pizzeria på Söder.

Hvilken pizzeria?

Ja, eller...

Har du nyheter?

Napoli. Men du...

-Jeg kommer. -Nei!

-Jo. Jeg kommer nå. -Du trenger ikke å komme hit.

-Har du navnet hennes? -Nei.

-Vent der. Jeg kommer nå. -William!

Alex?

Vi kan ikke ha det sånn. Men snart er det over, ok?

-Hva er det som snart er over? -Jeg slutter.

-Du slutter? -Ikke som politimann, men...

-Jeg bytter avdeling. -For min skyld?

For alles.

Du... Jeg er lei meg for at det ble som det ble.

Jeg driter i at det ikke er din etterforsking.

-Vi snakket med vitnet, og hun... -Paul.

-Jeg må bli fri fra dette nå. -Hva er det som skjer?

Hør nøye etter nå. Ikke avbryt meg.

William Jensen drepte Pavle Agutoli og Simon Järvi. Forstått?

-Han er her snart. -Hold deg unna ham.

-Jeg skal få ham til å snakke. -Hold deg unna, sier jeg.

-Hvor er du nå? -Utenfor vitnets leilighet.

-Nå kommer han. -Paul, du...

Det er William Jensen. Paul er med ham nå.

Ok, kom igjen.

-Fikk du navnet hennes? -Nei.

-Bor hun her? -Ja.

Men det er ingen hjemme, så vi kan dra.

Hvordan kunne han vite hvem hun er?

Er det henne?

Det er siste gang du lyver for meg. Skjønner du det?

Ja.

-Hvem er dere? -Politiet. Vi søker Mia Andersson.

-Vet du hvem det er? -Ja.

Vet du hvor hun er?

Hei.

-Stopp! Det holder nå. -Hva driver du med?

Om du slutter nå, kan jeg forsvare deg. Men da må du slutte nå.

-Hva? Flytt deg. -Jeg har ringt politiet.

De er på vei hit nå. Det er over.

Så jævlig dum du er.

-Flytt deg. -Nei.

-Flytt deg! -Nei!

Hvor er han?

Mia...

Mia!

Er du med meg?

Kom.

Politi! Slipp våpenet! Slipp våpenet!

Slipp det ned! Nå, sa jeg!

Snu deg!

Ned!

Da ses vi i retten likevel.

-Går det bra? -Ja. Takk.

Selv takk.

Sitter du her alene igjen, Steinar?

Skal ikke du og jeg gjøre noe med det snart?

-Hele gjengen er jo her. -Vi vil ikke gå glipp av ertesuppen.

Nei, selvsagt ikke. Hvordan går det med broren din?

Etter omstendighetene, så...

Steinar, vi har litt å prate om. Har du tid i ettermiddag?

-Det blir ikke noe av. -Nei vel?

Klas tilbød meg en ny stilling, som jeg vurderte, men jeg blir her.

Nå blir jeg nesten litt rørt.

Blir ikke du også det, Martin? Ulven har funnet sin flokk.

Da skal jeg ikke forstyrre deg, Steinar.

Nå når du har krøpet tilbake i kurven.

Kanskje det tross alt er der du hører hjemme.

Jeg beklager.

Jeg elsker torsdager. Ingen overraskelser.

Og pannekaker. Vil dere ha kaffe?

Gjerne.

Tekst: Espen Remseth Hovelsen www.sdimedia.com