Original subtitles

(mumler innbitt forsvarstale)

SCREEN MEDIA Sigve Losnegård

-Hei ...! -Unnskyld!

Sånn.

-Skal bare ta bort den litt ... -Hei sann!

(ler) Nå må vi passe på å smekke ...

Nei, det var dumt.

Ikke le så fælt, da.

Er det ikke sånn ... Der!

-Du får det til på første forsøk. -Ja.

Kan ikke huske at det var så stort. Sikker på at det er vårt?

Nei, vi ... tok bare det største vi kunne finne, vi.

-Nei ...? -Ikke si det til noen.

Hvorfor hadde tyskerne så mange radioer?

(radiolyd) Quisling benektet utilbørlig kontakt med tyskerne.

-Fra forhørsretten i formiddag. -Han var i København i april ...

Han slipper vel ikke ut før rettssaken?

Han ble spurt om tilbakekallelsen av regjeringens mobiliseringsordre.

Han svarte at han mente å handle til det beste for det norske folk.

"Til det beste"! Han må være gal.

NS-regjeringen, med Quisling som ministersjef, -

- kalte han selv en "nødutvei".

"Det har vært et martyrium", ropte Quisling.

-"Jeg var i en forferdelig ..." -Hvorfor gjør du det?

-Jeg orker ikke mer av han der. -Hva er et martyrium?

Vil dere gå ut og leke litt?

Han henretter nordmenn, og nå er han martyr?

-Han forsvarer seg bare. -Han virker faktisk stolt.

Han må jo være gal. Et udyr.

Heidi, vi kan ikke synke til det nivået. Vi er alle Guds barn.

Guds barn? Legg bort prestepratet. Det må være lov å være sinna.

-Ja, men det hjelper ikke så mye. -Han er jo verre enn tyskerne.

Han visste hva han gjorde. Han var en av oss.

Jeg satt på et lasteplan med barna og flyktet fra bombene -

- mens han satt i radioen og ønsket fienden velkommen da de gikk i land.

Jeg vil ha ham ned på kne med armene over hodet.

Han må be gråtende om tilgivelse, eller så kan de skyte ham.

Jeg henter kaffen.

Hun er ikke seg selv etter at Vebjørn døde.

Det er veldig forståelig.

-Kan jeg ta den? -Ja. Si ifra hvis det er til meg.

-Ja! -Du skal bare finjustere ...

-Men altså ... Trykk ned ... -Far!

-Ja? -Det er en Berggrav som ringer.

Berggrav? Er det biskopen?

Ja, det er Olsen.

Denne veien.

Herr Olsen, biskopen er klar for Dem nå.

Ja ... Beklager.

Takk skal De ha.

-Peder Olsen. Lenge siden. -Ja.

Takk. Uten Deres innsats kunne krigen blitt mye mørkere.

Vi legger krigen bak oss. Jeg er mer opptatt av freden.

Hadde De ikke stått opp mot tyskerne ... På vegne av Kirken ...

-De skal være en menneskekjenner. -Ja vel. Jeg vet ikke.

-Fordomsfri, åpen og sterk i troen. -Takk, jeg prøver.

-Vidkun Quisling. -Ja?

Han sitter jo fengslet og venter på sin rettssak.

-Ja. Det blir et nødvendig oppgjør. -Kan De være hans sjelesørger?

-Jeg? For Quisling? -Ja.

-Er ikke Traaen fengselsprest der? -Han har gjort en hederlig innsats, -

- men de virker ikke lenger å være på bølgelengde.

Quisling er, kanskje ikke uventet, en noe komplisert karakter.

-Hvordan da? -Under krigen truet han med -

- å henrette meg. Nå vil han ha meg som sjelesørger.

-Kan han kreve sånt? -Jeg takket pent nei.

Men det er avgjørende at vi som kirke bidrar.

-På hvilken måte, tenker De? -Vi er en skadeskutt nasjon.

Folk roper på dødsstraff. Mer ondt blod, mer hat.

I verste fall gjør vi ham til en martyr.

Kan han hjelpes til erkjennelse, -

- kunne det være begynnelsen på forsoning også for oss andre.

Uansett utfallet av rettssaken. Et steg i riktig retning.

Men jeg vet virkelig ikke om jeg er rett person.

Jeg er sykehusprest, uten erfaring med kriminelle.

Forsoning er verken enkelt eller behagelig.

Den som tar lett på det, er ikke oppriktig.

At De tviler, taler til Deres fordel.

Her er passersedler og annet papirarbeid.

Hold dette for Dem selv av hensyn til sikkerheten.

Hva med min kone? Kan jeg snakke med henne, eller ...?

Som sagt: Dette holder vi for oss selv.

Forsiktig! Den er fra 1700-tallet!

Barbarer! Dere minner om bolsjeviker. Stjeler som ravner.

-Disse tingene har aldri tilhørt Dem. -Ravner!

-Dette er mitt. -Vi har ordre om å tømme boet.

Men det er mitt! Det var gaver ... gitt til meg!

Skal De ta fra meg det også?

Skal De stjele klærne av kroppen min?

Greit. Bare ... for guds skyld, slutt med dette maset.

Unnskyld, jeg vil gjerne få kjørt fram en bil, takk.

De disponerer ingen bil lenger. Alle biler er konfiskert.

Hør! Det er ikke jeg som ønsker å forlate huset.

Vil De hindre meg i å følge de ordrene som er gitt?

Greit. Vi skaffer en drosje. Hvor vil De dra?

Bli med meg.

Gå ut døren, over plassen og inn i fengselet.

Celledøra skal stå åpen.

Henger han seg, får vi ikke skutt jævelen.

Unnskyld ...

Mitt navn er Peder Olsen. Jeg er syke... Jeg er prest.

Jeg ba om Berggrav.

Ja, han var dessverre indisponert.

Indisponert? Ja vel.

-Jeg har med meg Nytestamentet. -Takk, jeg fikk et av den forrige.

Ja, de gjorde det?

Men det kan vel aldri bli for mye av det gode?

Hm ... Humor.

Ja. Det var en spøk. Beklager det.

Jeg mener ikke å være uhøflig, -

- men jeg har ikke behov for en sjelesørger.

Men De ville snakke med Berggrav?

Ja. Det er jo ikke Dem, eller ...?

Nei, jeg er her som representant for Kirken.

Det er jo mange i Deres situasjon som ønsker å snakke med noen.

Jeg kan kanskje hjelpe Dem med å sortere tankene litt?

Finne fred?

-Finne fred? -Ja, om De ønsker det.

Ellers takk. Jeg har det utmerket, fordi jeg er en uskyldig mann.

Jeg har intet uoppgjort, hverken med Kirken, Gud eller nasjonen.

Hils til Berggrav og si at jeg ville diskutere min sak, ikke min sjel.

Det ville jeg sette stor pris på.

Unnskyld, men kjenner De til historien om tolleren og fariseeren?

Lukas 18, vers 9-14. Ethvert barn kjenner den.

Men budskapet er vel gyldig?

Det handler om å være ydmyk og se sine egne feil.

Så ... fariseeren, den rettroende, ser ned på tolleren, -

- for han jo bare en pengeinnkrever, en vanlig mann med en skitten jobb.

"Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker," -

- "som røvere, horkarer, urettferdige," -

- "eller som denne toller." -Nettopp.

Fariseeren skryter av hvor prektig han er, mens tolleren ...

Slår seg til sitt bryst og sier: "Gud, vær meg synder nådig!"

Akkurat. Hva mente tolleren med det, tror De?

Spør De meg om det? Er det ikke De som er prest?

Ja, poenget er vel ikke bare at tolleren ber Gud om tilgivelse -

- for sine synder. Han tar heller ikke tilgivelsen for gitt.

Han tar faktisk inn over seg det han har gjort.

Han angrer. Så det er han, tolleren, som står nærmest Gud av dem.

Spørsmålet er hvem av oss to De mener er toller, og hvem som er fariseer.

-Hva mener De? -At De kommer hit med en bestilling.

På et oppdrag. Fra den aktverdige Berggrav, -

- som ikke nedlater seg å komme, for å avkreve meg samvittighet og anger.

Er det det? For at De og kirken De representerer, -

- skal kunne vaske sin samvittighet ren?

Er ikke det hovmod en fariseer verdig? Jeg angrer ikke noe, -

- og bekjenner ingenting, verken for Dem eller søndagsskoleteologien, -

- om De så sleper meg gjennom Golgata!

-Alle må vel stå til rette for noe? -Ja vel!

Og hva har så De å bekjenne? Pastor!

Nå er det ikke meg vi er her for å snakke om.

-Ha meg unnskyldt. Jeg må arbeide. -Ja.

Fariseerne var for øvrig meget skriftlærde!

De var idealister, akkurat som Dem, herr Olsen.

Ja, det gikk jo jævlig bra.

Hei!

-Beklager å forstyrre deg på jobb. -Det passer fint.

Det er formiddagsmat. Vi skal helt inn.

Takk.

Dette er tull. Kom igjen!

-Hei! Kutt ut det der! -Bitte!

Hører du ikke hva jeg sier? Kutt ut det der!

Det koker litt under topplokket på dem.

-Hvordan er det her inne nå? -Når fangevokterne har blitt fanger?

Det er jo mindre papirarbeid.

Og godt å slippe å ha SS på cella når jeg jobber.

Ja. Men fangene, da? En ting er å trøste gode nordmenn, -

- men å være sjelesørgere for landssvikere og tyskere?

Det er noe med å se mennesket, og ikke forbrytelsen.

Og folk blir ganske like i møte med straff og dødsdommer.

Ja.

Det er Quisling, er det ikke?

Ja, selvfølgelig. Han spurte deg først.

Jeg ... Jeg kunne ikke.

Etter fire år med sjelesorg for de dødsdømte her inne, så ...

Jeg har jo kontakt med familiene til de som tyskerne henrettet.

Nei ... Jeg anbefalte deg.

Ja, det gjorde du. Skal jeg takke deg for det?

Jeg gjorde det fordi du er den beste.

Beste? Jeg har jo ingen erfaring med kriminelle eller dødsdømte.

Er det egentlig så stor forskjell?

Fra de dødssyke, som du er vant til å støtte?

Jeg prøvde meg med tolleren og fariseeren.

Jeg tror jeg fornærmet ham.

Han er prestesønn i fjerde generasjon. Ikke sant?

-Så han var helt ... -Uspiselig?

Ja. Biskopen snakket om heling og forsoning, -

- og hvor viktig det er for folk å se tegn til anger og skylderkjennelse.

Ja, det er ikke småtterier.

Tror ikke du kan se på det som et oppdrag som må løses.

-Men det er jo det. -Du sa til meg en gang -

- at sjelesorg bare er en samtale. Noe som helst skal gå begge veier.

Tror ikke Quisling er enig i det.

Hør hva han har å si. Hold praten i gang.

Så lenge folk snakker sammen, er det håp, tenker jeg.

Og hvis det ikke går, får du prøve å true ham litt!

Med benklemmen eller batongen.

Hallo?

Det er så fint arbeid.

At hun kunne strikke så tett i det mørke kottet.

Så fint at du ga dem strikketøy. Jeg tror det hjalp på nervene.

Jeg vet ikke. Vi spurte jo ikke.

Vi tok oss ikke tid til å bli kjent med dem.

Nei, men vi ga dem iallfall et sted å gjemme seg.

Vi strakk oss så langt vi kunne.

De arbeidsleirene de skriver om i Tyskland ...

-Det er snakk om flere tusen døde. -Vi vet jo ikke at de har vært der.

Usannsynlig at to gamle mennesker var i arbeidsleir.

-Tror du de tok hensyn til alder? -Røde Kors sender folk hjem.

Det tar nok bare litt tid å få oversikt.

Du ... Heidi.

Hvor får du all optimismen fra?

Jeg har en god venn der oppe.

-Tviler du aldri? -Jeg velger å tro.

Vi må jo det.

(en dørlås åpnes)

(en port slamrer igjen)

(allsang)

(allsangen høres)

-Veska. -Ja.

Beklager.

Unnskyld. Herr Quisling?

Ja. Da var det oss igjen.

-Trodde jeg var tydelig sist. -Ja, vi kom visst litt skjevt ut.

Jeg beklager det.

Min kone har bakt serinakaker.

Tenkte at kosten her -

- kunne være litt ensidig. -Maten er helt fin. Sild og potet.

God bondekost.

Og ellers? Behandler de Dem greit?

Veldig fint, tusen takk.

De ser litt blek ut.

-Forsyn Dem. -Prøver De å gjøre Dem til venns -

- med meg, Olsen?

Ja, etter stemningen der ute å dømme, er De ikke i overskudd på slikt.

Ah, humor igjen.

Har De fått treffe Deres kone?

-Ikke siden arrestasjonen. -Det må være vanskelig.

Jeg kan bære det. Det er henne jeg er bekymret for.

Hadde jeg ikke fått snakke med min kone Heidi, hadde jeg blitt gal.

Hva mener De? Jeg er da ved mine fulle fem.

-Ja, jeg sier ikke noe annet. -Nå ...

Disse psykiaterne mener visst at alle NS-folk har svekkede sjelsevner.

De såkalte etterforskerne skal ha meg til å innrømme -

- at jeg er en slags lykkejeger. En ryggradsløs Peer Gynt-skikkelse,-

-som kun har vært ute etter egen vinning.

-Men det har De ikke? -Jeg har sloss for mitt land -

- i fem lange år, og lenge før det.

-Nåvel, De tror meg ikke? -Jo, jeg tror De mener det De sier.

Så De tror min kamp har vært for sølvtøy? Titler?

-Det har jeg ikke sagt. -Salutter? Tant og fjas,-

- den usikre manns rustning? Kunne ikke brydd meg mindre.

Spør min kone. Jeg har fulgt min overbevisning!

Døgnet rundt! Dag og natt! Og jeg skammer meg ikke!

Har De noe imot at jeg setter meg?

-De møtte Hitler, gjorde De ikke? -Hvordan det?

Hvordan var han som person?

Han var en mann med en lidenskap.

Overbevisning. Man kan si hva man vil om resultatet, -

- men han var en mann som trodde på noe. Det kan man ikke si om alle.

-Er det noe De beundrer? -Tro? Ja.

-Men jeg setter visshet høyere. -Visshet?

Man kan ikke, som Hitler, basere sin politikk på tro. Man må vite.

Politikk er vel ingen eksakt vitenskap? Like lite som religion?

Derfor er religionen slik De praktiserer den, -

- heller ikke helt tilstrekkelig.

-Jeg vet ikke helt om jeg følger Dem. -Som prest ...

Kan De være med meg på at mennesket er besjelet med Guds vilje?

Så folkets vilje og Guds vilje er den samme, -

- og dermed også hevet over enhver lov -

- som politikken eller politikere kan vedta.

Men politikere velges jo av folket.

Politikk, slik vi kjenner den nå, den er avleggs.

Ideen om demokrati, frihet, er både menneske- og gudsfiendtlig.

Et sant samfunn er bygget på en struktur -

- som er gjennomsyret av den guddommelige folkevilje.

-"Den guddommelige folkeviljen"? -Jeg snakker om universismen.

Den egentlige sannheten.

Jeg har gitt meg den oppgaven å tenne et lys for menneskeheten.

Og finne den sanne verden og livsanskuelse, -

- i tilslutning til vitenskap, erfaring.

Det er ikke å forvente at De, en vanlig sykehusprest, -

- skal kunne forstå det heller. -Nei, det gjør jeg nok ikke.

Kanskje De vil at jeg skal forstå?

Tror ikke det er verdt bryet.

Jeg er kanskje bare en sykehusprest, men jeg er også en mann av folket.

Det er folket De skal svare for i retten.

Og om De ønsker å overbevise der, bør De kanskje starte med meg.

Det er nok interessant med denne universismen, -

- men det vi egentlig bør strebe etter, er Kristi ord og gjerning.

-Kjærligheten. -Universismen er det samme, -

- bare mye større. Den omhandler ... -Nei, Quisling.

Større enn kjærligheten? Hva er større enn kjærligheten?

Kunne De gått innom Maria, min kone, for meg?

-Bare sett om hun har det bra? -Naturligvis.

Godt. Og kunne De ta med litt mer skrivepapir?

Til neste gang De kommer?

Da ses vi.

Trenger De hjelp?

-Vær så god. -Takk skal De ha.

-Alt i orden? -Har De fått ham til -

- å si unnskyld enda? -Hva?

Har De fått ham til å si unnskyld? Angrer han?

(ringeklokke)

(banker på)

-Fru Prytz er ikke her. -Fru Quisling?

Jeg skulle hilse fra Deres mann.

Det er alt jeg fikk ta med. Det er hele livet mitt nå.

Ja, det må være en overgang.

Hadde det ikke vært for fru Prytz' leilighet, hadde jeg stått på gaten.

-Hvordan har han det? -Jo, det ... Etter forholdene bra.

Ja?

-Unnskyld. Vil De ha? -Nei takk. Jeg drikker ikke.

Er det noe De vil si til ham? Jeg kan overbringe en hilsen.

Si at jeg har det bra. At jeg er sterk. Sterk og optimistisk.

Tror De jeg lyver?

-Jeg dømmer ikke. -Nei ...

Ta en drink med meg.

Jeg er ikke interessert i politikk.

Så De deler ikke Deres manns engasjement?

Han trenger ikke mitt engasjement.

Han har ... Hva heter det? Ryggsøyle.

-Ryggrad. Vidkun lar seg ikke knekke. -Hvordan møttes dere?

-Hva har De hørt? -Nei, jeg ... Jeg bare spør.

Vi møttes i Ukraina. Mitt hjemland. Han var veldig berømt.

Kapitan Quisling. Han reddet tusenvis -

- under den store hungersnøden. Visste De det? Nei?

Se her.

Ukraina.

Russland.

Tusenvis. Jøder også.

Han jobbet for Nansen?

Nansen fikk ikke noe skitt under neglene.

Men Vidkun ... Jeg så ham første gang gjennom vinduet på kontoret.

Da skjønte jeg det med en gang. Han var kapabel til hva som helst.

Han skulle bli min skjebne.

Jeg forlot alt for ham. Min mor ...

Får jeg ikke vite hvor vi skal?

Jeg må da kunne få vite hvor vi skal!

-De kan ikke være norske. -Like norske som Dem og meg.

Dette er mord, herr Quisling. På uskyldige mennesker.

-Jeg har sett nok. -Vi er ikke ferdige.

Riisnæs.

Fører.

-Hvor mange har vi funnet her? -Seks, så langt.

-Og der borte? -Åtte, tror vi.

Det er vanskelig å si.

Se. Se riktig godt etter, nå.

-Hei. -Hei!

Jeg begynte nesten å bli redd for deg.

-Er du sulten? -Ja.

-Jeg sparte litt til deg. -Takk.

-Har du drukket alkohol? -Et halvt glass, bare.

-En liten feiring på sykehuset. -Med diakonissene?

Nei. En liten fredsskål med en av legene.

-En fredsskål? -Ja.

Det er vel ikke verdens undergang?

Jeg var på sykehuset.

Arvid?

Hallo!

Kunne De slå av lyset, er De snill?

Takk.

-Får De ikke sove? -Nei, det er lyset som ...

Skal jeg si Dem hvorfor De ikke får sove?

Det spøker her. Guttene dere drepte på Trandum.

Hører De det?

Hør ...

Hører De ikke?

Det er broren min.

Han er lei seg.

De kommer!

(flirer)

(hvisker) Vidkun ...

Vidkun ...

Nå kommer de og tar deg, Vidkun.