Original subtitles

Alan? Er dette et dårlig tegn eller hva?

Det er mine siste verk.

Med arbeidstittelen: 'Forfengelighet dreper.'

Jeg mener alvor.

- Jeg hadde nesten glemt latteren din. - Jeg ler vel alltid?

Ja, men dette var den ekte, ikke den profesjonelle.

Det er ikke alle som kan gjemme seg i sitt private atelier hele dagen.

Vel, med litt plass og egentid kanskje du også kan gjøre det til en avveksling.

Eller med meg. Jeg stiller alltid opp for deg.

- Men vi gjorde det jo i morges. - Vel, men du gjør meg helt vill.

Hei, Chester.

- Har du sølt maling eller noe? - Nei, det er et bestillingsverk.

En bankmann vil dekorere huset sitt med ondskapsfulle speil. Hva syns du?

Jeg forstår ikke. Men dette fatter jeg. Vil du holde meg med selskap?

Kom an, Chester. Selg hytten til oss og pensjoner deg i Florida.

Jeg flyttet hit for å pensjonere meg. Hvorfor vil du ha stedet mitt?

Vi vil starte en kunstnerretreat. Et tilfluktssted for sjelen.

Jeg visste at jeg ville få problemer da dere hippier flyttet hit forrige måned.

Men jeg elsker det for mye til å selge det.

Jeg skjønner. Jeg ble forelsket i denne innsjøen da jeg gikk på college.

- Jeg tror at jeg har noe. - Ok, bare ta det rolig.

Slapp av. Ikke få panikk.

- Unnskyld. - Bli der, så henter jeg den.

- Den gled ut av hånden. - Ikke mist din også.

- Jeg er lei for det, er du sikker? - Ja.

Dere er det andre paret denne uken som har spurt om å kjøpe stedet.

- Er det sant? - En kvinne ringte i går...

- og tilbød masser av penger. - Og likevel sa du nei?

La meg ta denne...

Takk. Unnskyld, Chester.

Jeg sa nei, for dette er mitt paradis.

Det går ikke an å sette en pris på sinnsro.

- Hva skjer?! - Den leder strøm!

Nei! Rører du den får du det også i deg! Ring 112, jeg tenker ut noe! Fort, Elise!

SEKS UKER SENERE

I stedet for å ta avstand fra det fortid og se på den med forakt...

la oss omfavne den som en gammel venn.

Kanskje fortiden ikke er et så skremmende sted å besøke, tross alt.

Kanskje... gårsdagen er en gave til våre framtidige jeg.

Kan jeg hjelpe deg?

- Sylvia, jeg kjente deg ikke igjen. - Unnskyld at pappa og jeg

- utsatte reparasjonen. - Ingen problemer.

- Hva er dette? - En strømdetektor.

Man setter denne greien i innsjøen for å se om vannet leder strøm.

Og...

hvis den gjør det...

Slapp av, det var bare en test. Se. Vannet er trygt.

- Fantes det ingen før? - Jo, men den var i stykker.

Jeg kan... fremdeles ikke forstå at det skjedde.

- Jeg glemmer nok aldri hvordan... - Jeg har noe perfekt til deg.

Jeg hørte på rådet ditt. 'Aktive hender hjelper aktive hjerner.'

- Det er til deg. - Takk.

Jeg laget en inspirasjonstavle også.

Jeg vil dra til Berlin, lære å ri og se Stevie Nicks live.

Noe sånt burde kanskje ikke være med...

men det er en så stor del av livet mitt.

Uansett...

Takk for kransen.

Jeg hører ingen hamring.

Var det sånne lys du tenkte på?

Perfekt. Jeg tenkte at litt lys kunne gjenopplive det.

For en god ide! Men alle ideer dine er gode, så...

- Sylvia, kan du hente stigen fra bilen? - Ja, ok...

- Jeg kan be henne roe seg. - Nei, jeg håpte å få nye venner her.

Etter ulykken kunne jeg ikke få henne til å forlate huset.

Nå som hun har truffet deg og lest boken din... er hun praktisk talt seg selv igjen.

Så... takk for at du ga meg datteren min tilbake.

Murray.

Men si fra om hun forstyrrer. Sylvia kan bli litt...

fiksert.

- Har du laget den selv? - Sylvia laget den.

Så klart. Hvor mange ganger har din største fan vært her denne uken? Tre?

Det gjør ingenting. Hun har vært gjennom mye.

Når vi åpner vår retreat kan vi tilby henne å være med gratis.

Hvis vi lykkes å starte det.

Men er det rett å forsøke å kjøpe stedet hans nå? Det har bare gått seks uker.

- Det var hele poenget med å flytte hit. - Ok.

Jeg ringer megleren.

- Jeg liker deres nye naboer. - Unnskyld?

- Jeg er på vei. - Jeg må stikke.

Elise?

Geena.

Lissa?

- Lee. - Hei.

- Hva gjør dere her? - Vi har akkurat flyttet inn.

Ikke si at du også bor her.

Jeg... tok opp telefonen flere ganger for å ringe deg, men jeg...

visste ikke hva jeg skulle si.

- Elise, jeg er så lei for det. - Ikke vær det. Takk...

men hva hjelper en unnskyldning nå?

Vi såret deg.

Jeg såret deg. Og vi vil gjøre det godt igjen.

Jeg har gått videre for lenge siden. Jeg foreslår at dere gjør det samme.

Vær så snill, Elise! Kan vi ikke bare prate, jeg...

- Har du sett en bjørn eller noe? - De er her.

- Hvordan kunne de finne meg? - Hvem da?

Min eksforlovede og vennen min som stakk med ham. De har kjøpt nabohytta

og de er der nede. Jeg vil ikke prate med dem.

Elise!

Hei, jeg heter Geena Fellers og dette er min mann Lee.

- Vi er gamle venner av... - Jeg vet hvem dere er.

Jeg heter Alan. Hei.

Hyggelig å treffe deg.

- Får vi komme inn? - Selvsagt. Kom inn.

Jeg... vet at hun vil være i fred, men ville prate med henne.

Du skrev det i din siste bok.

'Bedre å rykke løs plasteret enn å la følelsesmessige sår infiseres.'

- Hun lyder som en sann disippel. - Jeg har alltid beundret hennes visdom.

Du liker visst stilen hennes også.

Vi pleide å kle oss lignende på college og lånte klær av hverandre.

Vet dere hva? Jeg skal bare ta ut denne.

Kan dere komme tilbake en annen gang? Jeg trenger å tenke på dette.

Herregud...

Samler du fremdeles på flasker?

Dette er den første jeg ga deg.

Om du hatet meg, ville du ikke beholdt den.

- Kom an, Geena. La henne være. - Ikke før jeg vet at det er ok.

Jeg vil... Nei.

Jeg trenger å være venn med deg igjen.

Har du noen ekstra brett... Unnskyld. Jeg visste ikke at dere hadde besøk.

Vi var faktisk på vei herfra.

- Jeg heter Sylvia. - Lee og Geena.

- Hei. - Vi flyttet nettopp inn ved siden av.

- Elise, har du fått nye naboer? - Vi har faktisk kjent hverandre lenge.

- Ja, de gikk på college sammen. - Så morsomt.

Når er velkomstfesten? Dere kan bruke brygga!

- Det er nok ingen god ide. - Men partylysene er oppe

og pappa har sørget for at det er trygt nå. Og Elise.

Du har jo alltid sagt at man skal verne om vennskap for å slippe å angre det senere.

Jeg har aldri fått mine ord brukt mot meg så mye før.

Greit. Vi har en fest.

- Få jeg snakke med deg? - Ja.

Er du sikker på dette?

Hvordan kan jeg skrive en bok om å tilgi fortiden

om jeg ikke klarer det selv? Det har gått 15 år.

Og universet fører oss sammen av en grunn.

- Kom an. - Alan. Jeg kan ikke flykte for alltid.

Ok.

Håper dere liker biff.

Takk så mye for at vi får en sjanse til.

Du vil ikke angre det.

- Ok... Hyggelig å treffe deg. - I like måte!

- Vi ses. - Ha det!

Så? Hva skal jeg lage?

- Skal du også være med på middagen? - De er mine naboer også.

- Jeg tenkte faktisk... - Jeg kan servere og rydde.

Det er snilt av deg, men jeg tror at det bare blir oss.

- Men takk likevel. - Ja, ok...

Jeg har tent grillen.

Lissa, fortell om dagen da bikinitoppen falt av da vi sto vannski her.

- Hun heter ikke Lissa. - Og den havnet i ansiktet

- på en stakkars kvinne på en badering. - Og som nektet å gi den tilbake.

Hun tilbrakte resten av dagen toppløs.

- Ja. - Gjorde du?

Jeg husker ikke, jeg var så annerledes på den tiden.

Høres ut som om du var morsom da.

Det er jeg fremdeles.

Middagen er over, men vi har knapt drukket av denne flasken.

- Lissa? - Nei, og slutt å kalle meg det.

- Kalle deg hva? - Du kaller henne Lissa hele tiden.

- Gjør jeg? - Lee kalte henne det på college.

- Så klart. - Og nå også, antar jeg.

Andejaktsesongen har begynt. Jeg tenkte å jakte i helgen. Vil du bli med?

- Nei, jeg jakter ikke lenger. - Jeg spurte faktisk Alan.

- Han jakter ikke heller. - Jeg kunne prøve.

- Virkelig? Det har du aldri sagt. - Vi har visst begge hemmeligheter.

En skål for å bo ved innsjøen som vi alltid drømte om.

Kom her.

Jeg kan fremdeles ikke fatte at Lee og jeg fikk kjøpe stedet.

Hvordan skjedde det? Jeg visste ikke at det var til salgs.

Jeg har mast på Chester hele året, men han nektet å selge.

Og så døde han.

Din måte å dempe feststemningen på har ikke forandret seg.

Jeg vil ikke akkurat kalle dette en fest.

Er det rart for deg, Alan å treffe andre menn i livet hennes?

- Ok, kanskje det er nok vin nå. - Unnskyld, men det fins ingen andre menn

i livet mitt, Geena.

Lee og jeg er historie.

- Hvorfor rødmer du da? - Jeg rødmer ikke. Jeg er irritert.

Jøss. Jeg ertet bare.

Men det er best å holde et øye med dem.

- Alan? Ikke glem lyspærer. - Det fikser jeg.

Glemt noe?

Alan?

Alan? Tok du badekåpen min?

Er det noen her?

Geena? Ikke nå igjen.

Geena?

Geena!

- Skal du sove hele dagen? - Hva er klokken?

- Rakk ikke jeg timen? - Timen?

Vi er ved innsjøen.

Rolig. Du slo hodet ditt.

Jeg har ringt etter lege.

- Lee, hva gjør du her? - Jeg lette etter Geena i skogen,

men fant deg i stedet.

Geena... Ja.

Jeg tror at hun var i huset og prøvde å skremme meg.

- Som en spøk? - Ja, bortsett fra at det ikke var morsomt.

- Slett ikke. - Det er ok.

Hun mente det nok ikke vondt.

Hun vil bare at dere skal bli venner igjen, Elise. Det vil vi begge.

- Forstyrrer jeg? - Jeg har ring etter lege.

- Hva skjedde? - Jeg...

Jeg falt i skogen og antar at jeg besvimte.

Og jeg tok henne hit. Jeg går ut og venter på legen.

- Hei. - Er du ok?

- Ja. - Hvor lenge var Lee her med deg?

Han var her da jeg våknet. Han må ha båret meg hit fra skogen.

Så han fant deg bare etter at du falt? Så heroisk av ham.

Jeg er ikke sarkastisk. Det føles bare som en merkelig slump, ikke sant?

Jeg tror at Geena prøvde å skremme meg.

Etter at du dro flyttet noen rundt på sakene i huset.

- Hvordan vet du at det var Geena? - Det gjør jeg ikke.

- Men hun er mest logisk. - Ikke din superfan Sylvia?

La oss gå gjennom det igjen. Du dusjet da noen flyttet badekåpen din

og stjal en flaske parfyme?

- En god parfyme? - Det var en antikk parfymeflaske.

Geena ga meg den for lenge siden. Og hun nevnte den da hun var her i går.

Og jeg fant skjerfet hennes i skogen og hun pleide å spøke sånn på college.

- Når så du henne sist? - I går kveld.

Ok. Jeg har nok alt jeg trenger foreløpig.

'Ditt ulevde liv'. Har du skrevet den?

Min mann elsket denne boken. Han leste den hele tiden.

Så forlot han meg og sønnen min for å finne seg selv i Sedona.

Han lever med to kvinner nå og har byttet navn til '7'.

Jeg antar at du ikke er en fan av min kones arbeid?

Jeg har er ikke fan av drama. Men en flyttet parfymeflaske

- er kanskje et akutt problem. - Hun lå besvimt i skogen, ok?

Ja...

Er det her støvlene du hadde på deg? Med hæler?

Er de gode å vandre med?

Unnskyld at jeg forstyrrer.

Jeg kommer innom med blomster.

- Takk, Sylvia. - Skal jeg lage middag? Handle på apoteket?

- Jeg kan overnatte og se til deg. - Takk, men det trengs ikke.

Ok...

Du er heldig at det ikke gikk verre. Den ravinen er veldig dyp.

Hvordan visste du hvor jeg ramlet? Var du der?

På veien hit traff jeg legen som fortalte hva som hadde hendt.

Sylvia, snek du deg inn her i dag?

- Hva? - Du har vært her mye i det siste.

Om du var her, kan du fortelle det.

Jeg hørte deg ikke banke da jeg dusjet.

Jeg tar med blomster og i stedet for en takk anklager du meg for å snike på deg?

- Det er... - Jeg kjører deg hjem, så prater vi.

Jeg prøver bare å være en god venn, men gjør det Elise for ubekvem...

- så glem det. - Spar dramaet til et skuespill.

- Jeg tar kontakt. - Takk.

Jeg skal holde et øye med henne.

- Unnskyld! En dum spøk. - Hva er galt med deg?

- Jeg kan være en riktig idiot iblant. - Ja, det kan du.

Unnskyld, det var ikke meningen.

Du vet...

Jeg er glad du fant meg i går.

Men det føles merkelig at du bare dukket opp der.

Jeg sa at jeg lette etter Geena. Det var ren slump. Skulle jeg ha forlatt deg?

- Hvorfor lette du etter Geena? - Jeg var urolig

for at hun har prøvd å ta seg inn i huset ditt.

Og jeg hadde rett.

Vær så snill, ikke si noe til politiet.

Hvorfor hjelpe henne når hun brøt seg inn i huset vårt for å kødde med meg?

- Kan vi prate inne? - Nei, jeg var på vei ned til brygge.

Jeg trodde at hennes kleptomani bare var et nervøst tic.

Hun stjal aldri noe stort. Det pleide å være harmløst.

Jeg har sett lignende tilfeller. Hun stjeler for å føle at hun har kontroll.

Har hun vært anspent i det siste? Deprimert?

Jeg har prøvd gjøre henne lykkelig, og det var derfor vi flyttet vi ut hit.

For å begynne på nytt.

Det var så bra her da vi gikk på college. Jeg ville gjenopplive det.

Jeg må fortelle sheriffen det.

- Da arresterer hun Geena. - Det er kanskje bra.

Hjelp henne i stedet for å straffe henne. Ta henne som pasient.

Jeg er ikke terapeut lenger og selv om jeg hadde vært det...

Jeg vil ikke se Geena blir såret!

Du hadde ingen problemer med å såre meg.

- Jeg vil ikke gråte over deg mer. - Det er ok. Blir sint, skrik til meg.

- Jeg har alt bearbeidet det. - Gråter du, har du ikke kommet over det,

så håndter det. Hva er det du alltid har villet si meg?

Da du forlot meg måtte jeg legge meg inn på en klinikk...

så jeg ikke skulle skade meg selv.

- Men du var alltid så sterk. - Du forlot meg en uke før bryllupet.

Jeg hadde kjøpt en kjole, hatt utdrikningslag og folk hadde flydd inn.

Pappa gikk i fysioterapi i et helt år for å kunne følge meg til alteret.

- Vet du hvor tøft det var for ham? - Jeg vet det, unnskyld.

Nei, det holder.

- Jeg var redd for deg. - Hva?

Den amerikanske fotballspilleren var redd for lille meg.

Det var jeg! Jeg var et masochistisk svin som følte meg truet

av alle kvinner jeg trodde var smartere enn meg, men jeg har vokst opp.

Og nå vet jeg at det ikke var frykt, men beundring jeg følte for deg.

Det blåser jeg i!

Jeg bryr meg ikke!

Jeg vil ikke ha noe... med deg å gjøre.

Du har ingen anelse om hva du gjorde mot meg.

- Hold deg unna meg. - Lissa.

Og slutt å kalle meg det. Jeg likte det ikke på college og nå er det bare absurd.

Kvinnen jeg pleide å være er borte. Du må akseptere det og gå videre.

Lee sa at du har slått hodet, er du ok? Jeg laget kaker til deg.

Ikke prøv å glatte over det, Geena.

Dette er ikke et hybelhus du kan snike deg inn i og kødde med meg. Vi er voksne nå.

- Jeg vet ikke hva du snakker om. - Jeg vet om din kleptomani.

- Har du fortalt det for henne? - Hun hadde tenkt å fortelle politiet det.

- Jeg har ikke stjålet noe. - Vær så snill, det er alt du gjør fra meg.

Jeg trodde at vi har kommet over det.

Vi hadde det morsomt i går kveld. Du var så hyggelig mot meg.

Ja, og se hva det førte til.

Vet du hva?

Vil du så gjerne ha den? Vær så god. Pakk den med alt annet,

for du skal flytte, ok?

Kom, så går vi hjem og planlegger.

Ikke tale om. Skal du la henne styre oss sånn?

- Kom an. - Vi har også rett til å bo her.

Dere må flytte. Det lyder kanskje ufølsomt, men det blåser jeg i.

Vi kan ikke være naboer.

Alan og jeg kjøper dere ut.

- Det er ikke til salgs. - Det skylder du meg.

Og så lurer du på hvorfor Lee forlot deg for meg.

- Geena. - Nei, hun må få høre dette.

- Stormannsgalskap. For et monster hun er. - Jeg vil ikke høre på dette.

Jo, det skal du!

Jo, det skal du.

Og er det noen som skal få noen til å flytte...

så er det jeg som sparker deg og mannen din ut herfra.

Så tenk lenge og nøye på...

om du vil ha meg som venn eller fiende.

- Vi stikker, jeg er lei for det. - Lee, nei...

Lee, du kan ikke komme hit mer. Jeg har sagt at jeg ikke vil treffe deg.

Jeg er faktisk ikke her for din skyld.

Hei, er Alan klar? Lee vil at jeg viser dem de beste stedene.

Jeg kommer! Jeg var nødt til å lage kaffe.

Jeg skulle jakte, husker du?

Forresten, jeg glemte vesten.

- Hvorfor sa du ikke noe? - Jeg vil løse noen ting med Lee.

- Dette føles ikke riktig. - Jeg er tilbake til middag... tror jeg.

Jeg har aldri gjort dette før.

Du. Det går bra, jeg lover.

Og Murray er også med. Dessuten gir det meg sjansen til å forhandle med Lee

om en god pris på huset. De planlegger vel fremdeles å flytte?

- Det sa han i alle fall i går. - Ålreit.

Om det virkelig plager deg, hopper jeg av, men det kan være den beste sjansen

til å få prate med Lee mann mot... større mann.

Du vet. Ok?

Ok.

Toppen.

- Jeg ser mye bedre med denne. - Hold den for meg.

Slapp av, jeg har pratet med Geena og ville bare si at vi er på vei herfra.

Jeg lover. Hun beundrer deg virkelig, Elise og gjør hva som helst for deg.

Kom an, Lee! Vi har ingen tid å kaste bort. Det begynner å regne.

Ha det.

Sylvia. Jeg så deg ikke. Pappaen din og karene dro. Hvis du skynder deg

- rekker du dem. - Jeg foretrekker å jakte alene.

Nok en gang takk for kransen.

Takk for at sheriff Bran forhørte meg om å ha brutt meg inn hos dere.

- Hvordan kunne du tro det om meg? - Det gjorde jeg ikke.

Først visste jeg ikke, men nå vet jeg at det ikke var du.

Er du sikker på det? Eller vil mannen din få deg til å anklage meg igjen?

- Jeg skal prate med sheriff Bran. - Nei, du får ikke si noe til henne!

Elise, jeg mener det. Jeg har alt sittet inne tidligere og anklager som dine

- får meg til å havne der igjen. - Vil du ikke komme inn og prate?

Snakk med deg selv. Om ikke du stoler på meg, hvorfor skal jeg stole på deg?

Så dere skal virkelig flytte?

Ikke lat som om du ikke er glad.

Litt lettet, antar jeg. Du må vel innrømme at situasjonen er litt ubekvem?

Under andre omstendigheter hadde vi nok vært gode venner.

Så skål... for noe som nesten var.

For konene våre.

Geena? Hva holder du på med?

Geena?

Geena, stopp!

Geena!

Helvete.

- Gir du alt opp? - Nei, jeg skal bare strø.

Kom an. Spør hvorfor jeg gjorde det.

Du vil vel vite hvorfor jeg forlot Elise?

Ærlig talt var jeg aldri nysgjerrig, men nå når du tar det opp.

Vi var midt i planleggingen av bryllupet.

Elise og jeg begynte å krangle og jeg overnattet hos Geena for å få være alene.

Etter en flaske vin og flere timers klaging om forholdet mitt...

så lå vi med hverandre.

Jeg trodde at det var bare en gang...

men hun sa at hun var gravid en uke før bryllupet.

Men jeg tror aldri at hun var gravid.

Det var en løgn for å få meg til å rømme med henne.

Men det var vel like bra, antar jeg? Jeg mener, dere er fremdeles sammen.

Har Elise noensinne slått deg?

Nei, hvorfor det? Du mener vel ikke at Elise slo deg mens dere datet?

Selvsagt ikke. Elise vil ikke kunne skade noen.

Men... Geena...

Du er dobbelt så stor som henne.

Tro meg, det spiller ingen rolle når hun blir sint.

Ta den ned!

Nå!

Når ble du en sånn pyse?

- Hva gjør du med trær mine? - Våre trær.

Trær mellom våre hus.

Dere skal flytte. Lee fortalte det i dag.

Og du trodde på ham?

Alan og jeg gir dere det doble om dere bare flytter.

Lee flytter kanskje... men ikke jeg.

- Hvorfor ikke? Fordi jeg bor her? - Elise da. Alt handler ikke om deg.

- Så hvorfor prøver du å se ut som jeg? - Tenk på det.

Hvem vil at jeg ser ut som du?

I går kveld hadde hun all rett til å være rasende på meg.

Og du også.

Hvorfor skulle jeg være sint på deg?

Hør her. Jeg sier det bare, for om du hører det fra Geena først

ville lyde mye verre og hun elsker å ha en hake på meg.

I går kveld sa jeg Elises navn da jeg og Geena elsket.

Hva?

- Jeg orker ikke høre på dette. - Traff jeg et ømt punkt?

Du har kanskje ikke kommet over Lee heller?

Jeg kom over Lee for lenge siden.

Jeg er gift.

- Og veldig forelsket. - Så hvorfor vil du så gjerne at vi drar?

Jeg tror at du vil bli kvitt fristelser.

Tro meg. Jeg er ikke fristet.

Og selv om jeg hadde vært det, ville jeg aldri vært utro mot mannen min.

Hva om Alan døde? Da kunne du være med hvilken mann du ville.

Hva er galt med deg?

- Hva slags spørsmål er det? - Et ærlig et.

Hva om Alan døde i dag? Ville du hatt Lee tilbake da?

Denne samtalen er over.

Hvorfor det? Fordi du er redd for svaret?

Jeg ville bare være ærlig mot deg, for det er sånt Geena kan ta opp.

- Forstår du? - Hva er det jeg skal forstå?

- At du vil ligge med kona mi? - Nei! At Geena har gjort meg forvirret.

- Bevisst. - Hva?

I går kveld bar Geena samme parfyme som Elise hadde på college.

Hun har lurt meg før. Frisyren hennes og klærne.

Geena prøver å gjøre meg forvirret som en unnskyldning for å kunne krangle senere.

- Ok, jeg tror at jeg har hørt nok. - Var det galt å fortelle deg det?

Nei, jeg bare... Jeg takker deg kanskje senere.

Men akkurat nå...

kan jeg ikke engang se på deg.

Hjelp! Fort! Ring etter ambulanse! Murray har blitt skutt!

- Elise! - Hvordan?

Hva skjedde?

- Ok, trykk her. - Jeg trenger en ambulanse.

- Det er så ufattelig. - Så du ikke hvem det var?

Nei, jeg hørte bare at noen løp mot meg.

- Hva? Siktet noen på deg? - Men hvorfor?

Hvem vil skyte meg?

- Du kan vel spørre henne selv. - Det skal jeg.

Takk.

Ok.

Alan!

Jeg er sikker på at Murray klarer seg. Og om det jeg sa...

Lee? Hold munn. Vi skal ikke prate med dem mer, husker du?

Nei, herr Edgmont. Bare din kone.

Du holder meg aktiv, fru Edgmont. En skyting og trakassering på samme dag?

Prioriter Murray. Anmeldelsen min mot Geena kan vente noen dager.

Dessverre gir hun deg kanskje ikke samme henstand.

- Henstand for hva? - Bestikkelse for å kjøpe huset hennes?

Og true med å komme til meg med sterke anklager om hun ikke gjør det?

Er hun offeret nå? Det er hun som trakasserer meg.

Prøvde du å kjøpe Chesters hus før han døde?

Ja, men han ville ikke selge.

- Så beleilig. - Det var en ulykke.

Akkurat som det var en jaktulykke i dag. Eller det ser i alle fall sånn ut.

Det var ikke Alan. Han har aldri eid et våpen.

- Hvor var du da det skjedde? - Hjemme. Med Geena.

- Noen andre som kom forbi? - Sylvia. Jeg prøvde å si unnskyld,

men hun dro for å jakte.

Med et våpen? Dette er ikke den første ulykken Sylvia er innblandet i

der noen dør.

Burde du engang diskutere dette med meg? Jeg mener, jeg er ikke politi.

Nei, men du er en Sylvia betror seg til mer enn noen annen.

- Ja, og hun elsker pappaen sin. - Jeg er enig.

Så det var enten en ulykke eller så var Murray ikke målet.

- Hvor er pappa? Har han det bra? - Han opereres fremdeles.

Så fort han våkner kan han forhåpentligvis fortelle hvem som skjøt.

Det er åpenbart at det var Alan eller Lee!

Var du der da det skjedde? Hvor er geværet ditt?

- Jeg skjøt ikke pappaen min! - Det sier jeg ikke.

Frøken Edgmont sa at du gikk ut for å jakte i morges.

Jeg ba deg om ikke å prate om meg!

- Ok, Sylvia. Ro deg ned. - Nei, jeg vil vite hva hennes problem er.

Hva har jeg gjort mot deg? Du er en bløff, Elise Edgmont!

Ok, sett deg og ro deg ned.

- Og når det gjelder deg. - Ja?

Geena har gått med på å ikke anmelde om du lar henne være i fred

og slutter å forsøke å få henne til å selge huset.

Ok... Og mine anklager mot henne?

Hun får toppen besøksforbud.

Det er ikke verdt det.

Takk.

- Vil du... - Hvem sine er disse?

- Er de ikke dine? - Nei, jeg fant dem under sengen.

Hvem etterlot dem her?

Kom an, Elise. Tenk raskt.

- Om du tror at de tilhører Lee... - Hvem ellers? Murrays?

- Anklager du meg for å være utro? - Jeg har sett Lee i soverommet vårt.

Dere holdt hverandre i hånden, det er ikke søkt.

- Jeg ligger ikke med Lee. - Jeg visste at det ville bli problemer.

- Hvorfor tror du meg ikke? - Fordi din eksforlovedes underbukser

ligger i soverommet vårt, Elise? Og han har alt fortalt at han fantaserer om deg

- når han ligger med Geena. - Han hva?

Jeg ville ikke si noe for din skyld, men nå spiller det vel ingen rolle.

Kom an, Alan. Jeg vet ikke hvordan de havnet her.

Så hva skjedde da? Fløy de inn gjennom et åpent vindu?

Geena? Det må være henne.

Hun brøt seg inn i huset, stjal parfymeflasken og klipte ned trærne

bare for å terge meg. Er det ikke rimelig at hun gjorde dette også?

- Alan, du må tro meg. - Hvorfor? Fordi vi er gift?

Fordi vi må prate om det.

Hva mer er det å prate om?

Du vet... jeg fatter om det bare var sex. Jeg vet at jeg ikke kan sammenligne meg

- rent fysisk med ham. - Er du virkelig så usikker?

Klart jeg er! Så klart din hunk til eks som er her hele tiden gjør meg usikker!

- Har jeg ikke rett til mine egne følelser? - Nei, jeg mente det ikke sånn.

Det høres sånn ut. Hør her. Det er åpenbart at det er noe mellom dere.

Får jeg ikke være sint for det? Eller redd dere skal bli sammen igjen?

Jeg elsker ham ikke.

Alan? Se på meg.

Se på meg.

Jeg elsker deg.

- Vær så snill, ikke gjør dette. - Jeg trenger å bearbeide dette, ok?

Jeg må stikke.

Alan?

Alan? Er du her ute?

Jeg visste ikke hvor jeg skulle ta veien. Og hun har tatt bilnøklene.

Jeg lover å ikke komme inn. Får jeg vente her til det slutter å regne?

- Forsvinn fra verandaen min. - Jeg måtte flykte fra henne.

- Du kan ikke være her. Gå hjem. - Jeg kan ikke, da slår hun meg igjen.

Det bryr jeg meg ikke om. Jeg kan ikke bry meg.

Alan stakk, fordi han tror at du og jeg har en affære.

- Har Alan dratt? - Du ødelegger livet mitt igjen, Lee.

Jeg prøvde å stoppe deg, men du gjør det likevel.

Nei, det er henne! Hun står bak alt, jeg sverger!

Så hvorfor gikk du med på det? Hvorfor flyttet du hit?

Jeg har sagt at jeg ikke visste at du bodde her! I så fall hadde jeg aldri...

Hold kjeft!

Jeg tror deg ikke.

Alt du har gjort er å lyve for meg.

Da du sa at du elsket meg. Og da du ba meg gifte meg med deg.

Og da du sa at det ikke var noe mellom deg og Geena.

Er alt dette også bare en løgn?

- Er det? - Nei...

Han har dratt.

Alan har dratt.

Og jeg vet ikke om han kommer tilbake og det er min feil, for jeg burde ha

pakket sammen og dratt så fort jeg så dere to.

Kom deg inn.

Tross at jeg hater deg kan jeg ikke la deg være ute i dette været.

Du kan tørke deg på badet.

Det er et der nede. Og du får ikke komme opp.

- Så klart jeg ikke gjør. - Du kan sove på sofaen,

men så fort solen står opp vil jeg at du forsvinner.

Ja da.

Gjorde hun virkelig det?

Du må forlate henne.

Du må vokse opp og gjøre noe.

- Skjerp deg. - Jeg vet det, jeg skal forlate henne.

Jeg går og legger meg. Og jeg låser døren. Og prøver du å komme opp...

Jeg lover å bli her nede.

Det er en svart Jeep med et klistremerke der det står 'Namaste'.

Mannen min svarer ikke på telefonen og etter stormen i går kveld...

Takk for at du holder utkikk.

Ja, jeg skal ha telefonen på meg.

Jeg sa jo at du skulle være borte ved daggry.

- Kom ikke Alan hjem? - Jeg ringte politiet,

men de har for mye å gjøre på grunn av stormen.

Alan svarer ikke i telefonen og jeg kan ikke slutte å tenke på at...

Skal jeg hjelpe deg å lete etter ham?

Ålreit, men ta på deg klærne.

Herregud...

Nei...

Var dette også min feil?

Så klart det ikke var.

Hvordan har pappaen din det?

De har lagt ham i kunstig koma.

Sylvia, jeg er virkelig lei for det.

Er du sikker? Eller sier du det bare?

Så klart jeg mener det.

Hør her. Dette... er feil tidspunkt, ok?

Alan kom ikke hjem i går kveld.

Savner du ham? Er du urolig?

Selvsagt.

Så hva gjør den mannen i huset ditt?

Ærlig talt så har ikke du noe med det å gjøre, ok?

Jeg er virkelig lei for at jeg anklaget deg feilaktig.

For nå vet jeg hvordan det føles...

når man ikke har gjort noe galt, og folk anklager deg likevel.

Særlig de man aldri trodde ville gjøre det mot deg.

Elise. Jeg er virkelig lei for at jeg var så kald, jeg...

- har aldri vært flink til å være venn. - Det gjelder oss begge.

Vi får ta det som det kommer.

Godt å se at dere er venner igjen.

- Det har vært en tøff dag. - Fordi du ikke finner mannen din?

- Ja. - Det har jeg. Han sitter i bilen min.

- Er det sant? - Jeg fant ham i går kveld

på JJ's Bar & Grill. Han var veldig full og kranglete.

Med tanke på stormen lot jeg ham sove av seg rusen.

Vi gjør ingen anmeldelse. Alle ved innsjøen har rett til en fyllekveld...

- men bare én. Neste gang... - Det blir ingen neste gang.

Ålreit.

- Er du ok? - Ja.

Alan? Godt at du er hjemme.

Lee fikk overnatte, han og Geena hadde kranglet.

Ja, hun ga meg en blått øye. Men det gjør ikke så vondt lenger.

Og stormen var fæl og han hadde ingen steder å ta veien.

- Så du lot ham bli her? - På sofaen. Jeg sov oppe.

Lee, du må gå nå. Du lovte å dra ved daggry.

Vet du hva? Jeg er nok den som burde gå.

- Det er ikke hva det ser ut som. - Så hvorfor sier instinktene noe annet?!

Elise, jeg har forsøkt, ok? Jeg har prøvd å ikke bli sjalu,

men jeg kan ikke, ok? Jeg bare... Og kanskje jeg må være mer moden.

Men å se deg her med ham igjen, alene i huset...

- Jeg orker ikke mer. - Alan!

Jeg er lei for det, Lissa. Jeg gjør visst bare ting verre.

Kom deg ut!

Alan?

Du er utmattet. Alt føles verre når man er overtrøtt.

- Elise. - Kan du ikke ta en dusj og hvile?

Og når du har det bedre kan vi endelig ta ut de kajakkene.

- Jeg skal ikke padle kajakk. - Vi bor ved en innsjø.

- Og vi har knapt nytt det. - Elise, det holder!

Jeg flytter tilbake til byen en stund. Jeg burde ha gjort det da Chester døde.

- Da gjør vi det sammen. - Nei, litt tid fra hverandre er bra.

- Jeg trenger perspektiv akkurat nå. - Jeg vet at vi klarer dette.

Hør her. Dette er det du skrev i boken din. Hvordan par med problemer...

Vi er ikke et par med problemer! Og jeg blåser i hva jeg skrev.

Hei.

- Ikke gå. - Hør på kona di, Alan.

- Kom an... - Ikke dra. Ikke la Geena vinne.

Hun ville at dette ville skje.

Hva mener du med det?

Lee?

Tenkte hun at hun bare kunne ødelegge livet mitt ved å flytte hit?

Ja. Jeg ville ikke...

men hun solgte alle tingene våre og styrer økonomien vår.

- Så det var ikke tilfeldig? - Hun visste at du bodde her hele tiden.

Hun ville lage problemer.

- Vær så snill, du kan ikke gå dit. - Så klart jeg kan.

Vi er naboer.

- Hei. Litt av en storm, hva? - Hva vil du meg?

- Hva vil du meg?! - Hva mener du?

Lee har fortalt alt.

- Var det før eller etter dere hadde sex? - Jeg har ikke hatt sex med ham.

Jeg så dere sammen, Elise.

Fristelsen ble vel for stor. Hva ville dine fans si om de fikk vite sannheten

om hvordan deres selvhjelpsguru egentlig er?

Jeg skriver kanskje en egen bok om hvilken hykler du er.

- Stopp. - Vil du ikke det?

Stopp! Herregud!

Hva har skjedd med deg?!

Du har alltid likt å trykke på knapper... men dette er annerledes.

- Truslene... og volden. - Jeg har aldri rørt deg.

Det samme gjelder ikke Lee. Og jeg er klar...

å støtte ham om han anmelder deg.

Skulle jeg ha skadet Lee?

Hvordan? Han er en kjempe. Hva skal du anklage meg for etterpå?

- Å prøve å skyte mannen din i skogen? - Gjorde du det?

Er du gal?

Herregud, er jeg...

Jeg trodde at jeg ville ha deg tilbake i livet mitt...

men nå innser jeg at øyeblikket da vi sluttet å være venner

var en gave fra oven for å bli fri fra deg!

- Du trenger hjelp, Geena. - Slutt å forlede meg!

Ingen prøver å forlede eller manipulere deg.

Den eneste fienden du har her, er deg selv.

- Forsvinn ut av livet mitt! - Geena!

- Nei! Hva gjør du?! - Jeg er virkelig lei for det, Elise!

Jeg skulle ikke skade henne... Du elsker henne fortsatt, hva?

- Vi flytter i morgen. - Nei! Vi flytter ikke!

Jo, vi selger hytten til dere om dere fremdeles vil ha den

- og vi skal aldri plage dere igjen! - Nei, det skal vi ikke.

- Beklager at vi flyttet hit. - Hvorfor tar du alltid hennes parti?

Jeg vil ikke la deg herse med meg lenger, Geena!

Jeg håper at dere dør begge to og råtner i helvete.

Du dro ikke.

Jeg kan ikke dra, selv om jeg hadde villet.

Jeepen står fremdeles borte ved baren etter i går kveld.

Lee og Gina skal flytte.

Jeg vet det. Han fortalte det.

Lee har gått med på å selge hytten til oss.

Skal du fremdeles dra tilbake til byen?

Jeg elsker deg, Elise. Mer enn du kan forestille deg.

Og jeg skylder meg selv å få det til å fungere.

Takk.

Nei, det er ikke nødvendig.

Ok. Ja, vi ses snart.

Sheriffen kjører hit Jeepen selv. Hun ville forsikre seg om at du var her.

- Hvorfor? - Hun sa ikke det.

- Ja? - Får jeg prate med mannen din?

- Hva vil du, Geena? - Vi må prate om du skal kjøpe hytten.

Vil du og Alan ha den eller ikke?

- Geena, vi har ikke tid til leker. - Jeg spiller ingen.

Lee har alt begynt å pakke.

Han sier at det er ham eller huset.

Vil du forhandle eller ikke?

- Ja da. Vi kan komme om... - Nei.

Bare du. Jeg vil aldri se Elise igjen.

Jeg vet at hun overtalte Lee.

La meg få snakke med Lee.

Alan. Vi vil bare vekk herfra nå. Ikke mer dramatikk.

Ok, jeg kommer med det samme.

Tror du virkelig at de har tenkt å selge?

- Jeg antar at vi får vite det snart. - Er du sikker på at det er en god ide?

Det løser seg.

Ok.

Tilbyr du tjenester til alle velgerne dine?

Bare de som eier biler jeg misunner.

- Skal jeg kjøre tilbake deg til byen? - Nei, kollegaen min kommer om en halvtime

- så vi har litt tid til å prate. - Ok.

Kom inn. Takk.

- For søtt? - Lite grann. Hva inneholder den?

Det er et kokos-pasjonsfruktte.

En hyllest til Lees valg om å flytte til Karibia.

- Det er ikke mitt, men vårt valg. - Er det?

For jeg tror ikke at ditt mandat er det samme som vårt valg.

Geena.

Hør. Nok en gang takk for at du gikk med på det raske salget.

- Ellers hadde vi ikke kunnet flytte. - Kanskje vi ikke burde flytte.

Geena!

Men om det gjør deg lykkelig...

så er jeg lykkelig.

Vær så god.

Så fortelle. Virker virkelig denne kunsthåndverk-voodooen?

Jeg tror det. Oftest lager vi inspirasjonstavler til oss selv...

men denne gangen ville lage en til Geena

og vise henne det livet jeg ønsker for henne.

Det er usunt for meg å være bitter, så den er nok mer til meg enn henne.

- Du syns at jeg er sær hva? - Jeg vil gjerne tro at fine bilder

og vakre ord kan forandre verden, men jeg ble oppdratt til å bli en kyniker.

Sylvia fortalte at Murray er i koma.

Ja, våkner han ikke, får vi aldri vite hvem som skjøt ham.

Hvorfor skulle noen ville skade en så vennlig person?

En annen jeger skjøt ham kanskje ved en feil og flyktet.

Jeg håper i alle fall det.

- Hvorfor? - For var det med hensikt

er ikke skytteren ferdig. Da er det bare et tidsspørsmål før han gjør det igjen.

Og snart.

- Unnskyld. - Nei, det er ok.

Jeg... Jeg føler meg ikke så bra. Jeg bør nok gå.

Her.

- Hva hadde du i teen hans? - Ingenting.

Hvorfor anklager du meg alltid for alt som skjer her?

- Det er ok. Vi får prate i morgen, ok? - Eller vi gjør det ikke i det hele tatt.

Geena, vi har alt bestemt oss.

Alan? Hør på meg.

Ikke kjøp huset. Lee vil forlate meg og når Elise får vite det

nøler hun ikke med å forlate deg også.

De vil ikke ha oss, Alan. Vi erstattet dem bare.

Vi var plaster for deres knuste hjerter. Vet du hva som hadde vært ironisk, Alan?

Om du og jeg ble sammen.

Elise hadde rett om deg.

Du vil bare ha det hun har.

Hvorfor sier alle det?

- Det er ikke sant. Vær så snill, Alan. - Ikke rør meg!

- Får jeg be deg om en tjeneste? - Bare om det er lovlig.

Vil du bli med meg når jeg går dit og gir henne den?

Definitivt. Det vil jeg ikke gå glipp av.

Da kan jeg ta farvel med dem.

- Du skal se innsjøen til jul. - Jeg ville elske å holde

- en forsett-retreat første uken i året. - Har folk fremdeles nyttårsforsetter?

Selvsagt. Du mener vel ikke at...

Jeg prøvde å hindre ham, men Alan fortsatte å slå henne!

- Ja, han fortsatte å slå henne! - Vi trenger en ambulanse!

- Geena? Geena? - Slipp våpenet!

- Alan! - Tilbake!

- Herr Edgmont, ned på bakken. - Nei!

Alan!

Fem minutter, det er alt.

Ok.

Alan?

Alan, se på meg.

Jeg besvimte.

Jeg husker ikke noe.

Gjorde jeg det virkelig? Elise, drepte jeg Geena?

Advokaten kommer i morgen, så da løser vi alt, ok?

Jeg trenger ingen advokat om jeg gjorde det.

Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt? Og hvorfor husker jeg det ikke?

Lee sa at hun hadde noe i teen din.

- Men hvorfor skulle hun gjøre det? - Jeg vet ikke hva hun tenkte.

- Du burde gå. - Nei, du er mannen min.

- Og alt som skjer deg, skjer meg. - Det fins ikke noe meg lenger, jeg...

For... hvis jeg har slått i hjel en kvinne som de sier at jeg har...

Jeg vet at du ikke gjorde det, ok? Du ble dopet.

- Jeg vet ikke. - Men det gjør jeg. Jeg vet det.

Hva grunnen enn kan ha vært...

så kan jeg ikke leve med å ha drept noen.

- Vær så snill gå. - Nei.

Jeg elsker deg... og jeg skal ikke forlate deg.

- Vi skal gå gjennom dette sammen. - Hvis du elsker meg, så går du.

- Kom deg ut! - Jeg har tenkt å støtte deg.

- Alan. - Kan du bare få henne ut.

Bare et minutt til. Vær så snill, han er ikke frisk. Jeg må få prate med ham.

Ok, dere får prate senere.

Er det sikkert at jeg kan bli over natten?

Ja. Jeg tror ikke noen av oss burde være alene etter det som skjedde i dag.

Det vil løse seg. De finner ut hva hun hadde i teen hans.

Og da slipper han alle anklager?

Hva skjedde i dag?

- Du så det skje med dine egne øyne. - Nei, jeg fylte ut noen papirer

da jeg hørte henne bli slått av...

Det er ok. Slipp det ut.

Nei... Det er det, jeg kan ikke.

Hvorfor? Kona mi er død.

- Og jeg kan ikke engang gråte. - Sorgen kommer når du er klar.

Fikk jeg alt dette å skje? Hva kalles det når man får ting til å skje

- ved bare å tenke på det? - Manifestering.

Ja. Manifesterte jeg det for å bli fri fra henne?

For jeg føler meg så fri av å vite at Geena ikke lenger kan skade meg.

- Herregud, for en fæl person jeg er. - Nei.

Du er forvirret. Det er vi begge.

- Har du spist noe i dag? Det har ikke jeg. - Nei, jeg kan ikke spise.

Det må vi begge to. Jeg kan bestille mat fra JJ's.

Nei, jeg kan lage mat. Liker du fortsatt stroganoff?

Håper oppskriften din er blitt bedre siden college.

Jeg har ikke så mye i kjøleskapet.

Lysene på bryggen er på. Jeg skal bare koble dem fra, ok?

- Jeg kan hjelpe deg med det. - Nei, jeg insisterer. Lag mat du.

Stille! Ellers blir du neste offer.

Jeg fulgte etter dere i kveld for å se om du og Lee har planlagt det sammen.

Lee skjøt pappa. Han fortalte det i kveld på sykehuset.

Lee jaget Alan i skogen da pappa kom i veien og ble truffet i stedet.

Tror du meg? Du sa at vi var venner. Det er derfor jeg forteller det for deg.

Hvorfor gikk du ikke til politiet?

Hva skjer? Pratet du med noen?

Bare meg selv. Jeg var sint på stormen som har ødelagt alt.

Ja.

Kjøttet til gryta var litt seigt, så jeg måtte gjøre det litt mørere.

Ja... men jeg er faktisk ikke så sulten.

- Jeg går nok bare og legger meg. - Jeg lager noe annet, du må spise.

- Det har vært en fæl dag. - Jeg vet det. Derfor løser vi det sammen.

Lee, vær så snill...

- Er du redd meg? - Nei.

- Hva er det med deg? - Hold deg unna henne!

Så du pratet med noen her ute. Hvorfor løy du for meg?

Nei, Lee. Hvorfor løy du for meg?

Du skjøt pappaen min! Ikke nekt for det, han fortalte det.

Tror du mer på en gal fengselsfugl enn meg?

Ja, akkurat som jeg tror på mannen min, for jeg vet at han ikke drepte Geena.

La oss prate om dette inne. Du også, Sylvia.

- Jeg går ingen steder med deg. - Vil du prate, burde politiet være med.

- Hva skulle jeg si til dem? - Sannheten.

Du mener sannheten om din grusomme ulykke i kveld?

Hvilken ulykke?

Ikke ødelegg dette, Elise.

Jeg har jobbet så hardt for at vi skal kunne være sammen igjen,

så jeg kan godtgjøre at jeg overga deg...

Lissa! Lissa!

Det trenger ikke ende slik!

Lissa! La meg forklare!

Nei!

Jeg ville redde og få deg tilbake.

Akkurat som det var før Geena lurte meg til å forlate deg.

Det er det verste jeg noensinne har gjort.

Og det verste du har gjort...

var å gifte deg med den ekle gamle mannen.

Hvordan kunne du elske ham?

Det var vår drøm å bo her, ikke hans. Dette burde være vårt hus.

Er det ikke det du også vil?

Ja, det er det jeg vil. Jeg vil det med deg.

Du pleide å lyve bedre enn det.

Jeg vet at du ikke vil drepe meg. Det vet jeg at du ikke vil.

Du har rett, det vil jeg ikke.

Jeg elsker deg... men du elsker ikke meg, hva?

Jo, det gjør jeg. Men ikke sånn som du vil.

Men jeg kan prate med politiet og fortelle hva Geena gjorde mot deg.

Vær så snill...

Tror du fremdeles på det?

Er mitt blå øye virkelig så overbevisende?

Du vil ikke be politiet om å hjelpe meg, men straffe meg.

- Du kommer aldri unna med dette. - Jo, hvis de tror at du tok livet av deg.

Som du prøvde å gjøre da jeg forlot deg første gangen.

- Hjelp! - Hold kjeft!

Jeg fulgte alle dine råd til minste detalj og jeg antar at det virket

for du kom tilbake til meg, men ikke sånn som det burde ha vært.

Det trenger ikke ende slik, Lee. Vær så snill!

Nei, stopp...

Ikke kjemp imot!

- Ikke kom nærmere! - Det er sånn det må bli!

- Ikke tving meg til dette! - Nei!

- Ikke ennå. - Får jeg åpne dem nå?

Nei, ikke ennå. Vi er nesten framme. Nesten framme. Ok, vent.

Og...

- nå. - Nå?

Hva syns du?

NY KURS RETREAT

Jeg elsker det.

Snasent skilt.

Murray? Du går alt.

Jeg vil ikke kalle det å gå, snarere en sofistikert halting.

- Jeg henter en stol til deg. - Nei, jeg har sittet for mye.

Som jeg sa til Sylvia ville jeg se alt dere har gjort med mine egne øyne.

Vårt første retreat starter i helgen og vi har fremdeles så mye å gjøre.

Som en lykkønskning. Jeg ville lage noe jeg ikke trengte å ribbe først.

Takk, Sylvia.

Uansett, dere ha sikkert masse å gjøre, ikke la meg forstyrre.

Nei, faktisk så...

håpte jeg at du ville tilbringe mer tid her.

- Alan og jeg tok oss vann over hodet. - Det er mildt sagt.

Jeg trenger virkelig en assistent.

Og jeg vil at det blir du.

- Tror du at jeg klarer det? - Ja.

- Da sier jeg ja! - Bra.

Så vi må fremdeles pusse opp. Og noe jeg virkelig vil bli kvitt...

- Bryggen? - Du leste tankene mine.

Hva om vi bare rev den? Da kan vi bygge et tilfluktssted for ender.

Et sted der ingen jegere får være og der kan andungene vokse opp.

- Det virket sikkert dumt. - Nei, jeg elsker ideen.

- Gjør du? - Innsjøen var ment som tilfluktssted

og vi har sett med død og kaos.

Vel, da burde vi sette i gang. Morgenen er nesten over.

Det føles alltid som morgen ved innsjøen. Det er derfor jeg elsker å være her.

Uansett hva som skjer er det aldri for sent å begynne på nytt.

- La meg få vise deg noen ting. - Ok.

Så når vi har revet bryggen vil jeg bygge et sted der kunstnerne kan jobbe.

.::TWA - Your Source Of Quality!::.

Norske tekster: Per Olav Wiborg-Maurstad Ordiovision Group