Original subtitles

SCREEN MEDIA Einar Juliebø

Oj! Det er Helene!

Her starter et kappløp.

Hadde jeg vært dere...

Ville jeg fått opp farta.

Skal vi løpe, Trude?

Truls er på vei for å hente sin klatresele-

300 høydemeter østover, mens målet ligger 4 km vestover.

Dit er resten av gruppa på vei.

Reglene er enkle: Den som er sist over juvet,-

er ute av konkurransen.

Det er så gøy å bruke kroppen!

Helt barnehage!

Dette kappløpet kan bli episk.

Jeg er underdog og skal vise alt jeg kan.

Dette minner meg om barneskolen. Ute i trærne! Hoppe og gjøre triks.

Det er noen som ikke forstår seg på meg.

Jeg er ikke den som snakker høyest. Det har jeg aldri vært.

Jeg liker bedre-

å være mer fysisk.

Toer i matte, sekser i gym. Det er meg, liksom.

Jeg har vært mye på tur opp gjennom livet.

Det er en sinnssyk topp. Det er sikkert 75 grader rett opp.

Har blitt mye Nugatti og den slags. Det er liksom...

Det er bensinen. Jeg holder et godt tempo.

Med dette tempoet kan det gå.

Bare det å være ute i deilig, norsk natur setter jeg pris på.

Det er ikke en ferie, men jeg har kun dette å tenke på.

Det synes jeg er godt.

Gå, da! Så kommer vi oss videre.

- Jævlig spennende! - Se hvor dere setter beina.

Her er det kronglete. Bare sett ned beina.

Sett ned beina. Bra tips.

Helvete!

Gå! Trenger ikke å stå og se på-

at jeg ligger der. Du kan enten hjelpe eller gå.

Du vil ikke ha hjelp! Han kjefter og smeller.

"Anders, jeg må gå fem skritt når du går ett!"

"De lange beina dine! Bare gå!"

Det er koselig på tur. Det er mye kjærlighet i kjeftingen også.

Jeg skal aldri konkurrere mot deg. Ikke spille kort engang.

Den kranglingen er jeg lei.

Vi er en broket forsamling som prøver-

å komme oss gjennom et tett terreng.

Det kom noen gloser mellom Sebastian og Anders.

Fra Sebastian til Anders.

Jeg er ikke i samme form som dere. Sånn er det bare.

Anders, du har dobbelt så lange bein som jeg.

Gå først, du, Sebastian.

Her går det litt nedover.

- Det er bra for meg å gå etter deg. - Ja, da kan du gå og kjefte.

- Går det bra? - Det er helt umulig å gå her.

Terrenget er sinnssykt. Jeg faller og faller og faller.

Dette hadde vært en ypperlig mulighet for å redde Truls-

og få ut Trude.

Jeg vet at Sebastian ikke vil få meg ut.

Rett før start ga jeg noen ullgensere og vannflasker til ham.

Så får vi se om han senker tempoet litt.

Kanskje han brekker et par ankler. Får nesten satse på det.

- Det er et kappløp! - Gå fornuftig, Sebastian.

Et par ganger faller jeg med vilje.

Der mistet jeg lua mi.

- Hjelper du Sebastian, Anders? - Absolutt. Jeg kommer.

- Her er den. - Han er oppe.

Går det bra? Bare vær forsiktig.

Det går litt i "gass, brems" for Sebastian.

Så tryner han.

Det er ujevnt tempo, men absolutt bedre enn tidligere.

Vi får se om det holder.

Mens noen i gruppa saboterer tempoet,-

rykker Truls nærmere området hvor hans klatresele ligger.

Om ikke lenge kan han ta opp jakten på de andre.

Terrenget jeg løper i, er alt mulig.

Det er vanskelig å se hvor jeg skal sette beina.

I dag fikk jeg testet kroppen. Endelig.

Å løpe i mose og greier... Beina bare synker ned.

Det er bratt oppover. Ligger på alle fire, pusten går.

Den jævla sekken. Det er første gang vi er litt uvenner.

Det var hardt.

I dag fikk jeg virkelig kjørt meg.

Litt lenger enn jeg trodde.

Plutselig dukket kista opp.

Se der!

Truls er i gang allerede!

- Det er vilt. - Da må vi få opp tempoet.

Da må vi bare kjøre på.

Når vi ser blusset, må vi løpe for livet.

Det er masse myr her!

- Kom deg opp på de toppene! - Opp på tustene!

- Kappgang! - Kom igjen!

- Veldig bra tempo! - Bekk, Sebastian!

"Let's race"!

Samme veien ned igjen.

Let's go!

Det er ustabilt! Så mye gress, men stein under.

Det er ikke så mye rytme her.

- Faen, det er langt! - Vi konkurrerer mot Truls!

- Dere vet det? - Ja.

Jeg bare sier det!

Jeg føler at Truls puster oss i nakken.

Hvis vi ikke får opp tempoet, er det en av oss som ryker.

Hvor blir det av de andre?

- Skal jeg ta mer vekt? - Hvis dere vil gå fortere,-

- må noen gjøre det. - Da tar jeg det.

Fest pengebagen her.

Det er umulig å være dårlig i noe her. Alle skal bare videre!

- Pengebagen? - Soveposen?

- Pengebagen er mye tyngre. - Greit.

Utrolig vanskelig å sabotere når folk tar sekken din-

og river deg opp av gjørma.

Hvis ingen vrikker ankelen her...

Dere kan godt ta av selen og feste den på sekken!

Så slipper dere å rote med den.

Jeg tror vi må få opp tempoet hvis vi skal klare det.

Jeg kjenner på presset.

De andre har Silje, som kan fyre opp tempoet på gruppa.

Det dukker opp i hodet mitt at jeg må skru opp tempoet selv.

- Går det bra, Trude? - Ja da.

Jeg har kapasitet til mye mer.

Jeg tar noe i sekker og alt, hvis det skal til.

Nei, det går på at det er så ulendt.

Hvis noen føler på tyngde, si fra.

Det er et halsbrekkende tempo i et sånt terreng.

Silje synes at vi går for langsomt hele tiden!

Dette er helt sykt!

Bare si fra hvis noe er tungt! Jeg har mer kapasitet!

Går det bra, Desta?

Terrenget jeg løper i er helt rabalder.

Jeg driver med dødsing. Det er ekstremsport.

Jeg er redd for å bli skada. Da kan jeg ikke gjøre det jeg liker best.

Vi skal opp hit. Bare sånn at dere vet det.

Bare kjør på! Jeg føler at Truls nærmer seg.

Mens resten av gjengen nærmer seg traversen,-

rykker Truls stadig nærmere gruppa.

Mens han har krefter til å holde tempoet,-

er det flere av de andre som merker det harde kjøret.

Å kjøre på er det eneste vi kan gjøre.

Da var jeg helt tom!

Jeg er redd for at jeg får et astmaanfall.

- Skal jeg ta sekken det siste? - Greier du det?

Anders og Silje hjalp meg de siste meterne.

Da ville det gått så sakte med meg den siste biten.

Silje satte nesten livet på spill. En sekk bak og en sekk foran.

Hun kastet seg inn i noen bjørker. Det var steiner og alt mulig der.

- Og kosta av gårde! - Du er et beist!

Takk, begge to!

Nå er vi der!

Pinne! Pinne!

Er vi her?

Jeg har løpt for livet for å komme fram til mitt verste mareritt,-

som er å karre seg over det juvet.

Når vi kommer til traversen, tenker jeg at det blir tungt.

Men for en sinnssyk opplevelse!

Traversen ser sinnssyk ut!

Det er sikkert kjempetungt, og det ser sykt skummelt ut.

Når jeg ser juvet, blir jeg litt uggen. Det er høyt og langt.

Det kommer til å bli tungt. Skjønner ikke hvordan vi skal komme oss over.

Bak oss kommer det en glefsende Dobermann med navn Truls.

Jeg er veldig gira på å ta dem igjen.

Det må skje! Kom an!

Si et lite pip!

Hvor er dere?

Vi må lese, da! Kjør på!

"På andre siden venter fem billetter som vil ta dere nærmere fjellet."

"Kryss traversen en og en, men benytt kun dette tauet."

"Rekkefølgen er opp til dere."

Ta på sele, alle sammen.

- Silje? - Ja?

Folk er livredde for å være sist.

For vi så hva som skjedde med Fritz på hengebroen.

"Rest in peace."

- Sebastian, her! - Jeg vil gjerne være først.

Hvis dere er ok med det.

Når vi begynner å diskutere hvem som skal gå først,-

kommer det fra Sebastian at han vil gå først.

Jeg har båret sekken hans og nesten båret ham opp bakken.

Så sier han at han skal gå først?

Han hadde ikke kommet opp bakken uten meg og Anders.

- Jeg kan gjerne gå først. - Silje går først.

Det er ikke så gøy gå sist hvis man mister billetten.

Det er ikke sånn det funker.

Rekkefølge for oss betyr død eller levende.

Det er det verste vi hører: Sette folk i rekkefølge.

- Det er en som skal dø. - Hva er dette for noe?

Vi må bare gønne på!

Det er fem billetter. Vi er fem personer.

Hvis Truls tar oss igjen, ryker den siste billetten.

Vi må tenke oss om. Det må ikke være tilfeldig...

Gruppa er ikke over før alle er over!

- Spiller ingen rolle! - Er vi helt sikre på det?

- Vi bestemmer rekkefølge, da. - Kjapp, kjapp.

- Vi må bare velge... - Jeg kommer langt bak,-

for jeg var sist. Dere som var kjappest...

Du, du, du, jeg eller du.

Det var dagens heltedåd av Trude å si at hun kunne ta den.

Hvis det er snakk om å tape mot Truls, er det kjipt for dem som-

har løpt så fort. Det var mitt forslag.

Ikke for å redde meg selv...

- Bare gå! - Dere kan se hvordan jeg gjør det.

Silje er kjapp med å gå først. Så er det jeg eller Trude til slutt.

Det er åpenbart at å være sist over, er det dummeste du gjør nå!

- Jeg går ikke sist her. - Da går du nest sist.

- Så går jeg sist? - Diskuter. Se hvordan jeg gjør det.

Jeg blir den som går ut hvis Truls kommer.

Det er rett og rimelig at jeg og Sebastian er sist.

Det var vi to som var de tregeste.

Det var vi to som måtte ha hjelp.

Det var... Jeg synes det sier seg selv.

Jeg går ikke frivillig sist, men fordi du nekter å gjøre det.

Det er ikke jeg som nekter... Du gir dem plassen.

Så bestemmer de det, mens du og jeg blir stående her.

Det er ikke jeg som... Det er urettferdig, Trude.

- Det var et forslag! - Mens vi diskuterer rekkefølge,-

nærmer Truls seg for hvert sekund.

Hvis det er én som klarer omveien, er det Truls.

Vi fire har brent oss på å stå lenge og snakke om...

Skal ikke du gå?

- Var det tungt? - Det var veldig hardt.

En blir sliten i armene!

Det er jævlig tungt!

Vi må bli enige om noe!

Kom igjen, Silje!

Det er ikke godt å si hvordan jeg ligger an!

Silje kan få til hva som helst.

Jeg prøver å holde motet oppe. Pushe på!

Det er tungt!

Trude tør å gå sist? Gamble på det?

Det er ikke noe å gamble på. Jeg var en av de tregeste.

Jeg måtte ha hjelp. Det er kjipt om jeg skal gå før...

- Send en som er sterk etter meg! - Da går jeg sist.

- Hva sa du? - Ellers kommer dere ikke over!

Send en som er sterk!

Det er tungt!

Skal jeg gå som nummer 2? Så jobber vi oss nedover.

Når Silje sier at det er hardt, da er det tungt!

Jeg har ikke sagt noe rekkefølge...

Det er tungt!

Da må dere tre bestemme dere.

Jeg tror jeg følger noen spor.

- Hvis Trude føler... - Dere må bare gønne på!

- Vil du gå nå? - Vi får alle over!

Da går du, så går jeg.

- Hvis han tar oss igjen... - Det kan hende alle klarer det.

Jeg er veldig gira på å ta dem igjen.

Kom igjen! Send ham!

Å diskutere hvem som skal gå først-

er det kun én person som tjener på...

Det er spor. Ser ut som gjengen har gått her.

Det kan hende at det ikke er vi som avgjør. Hvis vi ikke kommer over.

Tenk om han kommer nå. Mens vi fire står igjen.

Det kan ikke være langt igjen.