Original subtitles

Downloaded from YTS.MX

Official YIFY movies site: YTS.MX

Lytt!

Vinden forteller en historie.

Yggdrasil, livets tre, har sine røtter midt i verden, -

- i Åsgård, gudenes rike.

Her bor den enøyde Odin, gudenes konge, -

- og den mektige tordengud Tor.

Fra sine hjem i Åsgård samles gudene i Valhall.

Her mottar de tilbedelsen og hyllesten fra menneskene -

- som gir guder styrke og liv.

Fra Valhall skuer Odin ut over verdens tre riker, -

- og sender ut ravnene sine for å vite nytt fra fjerne land.

Fra det grufulle Utgård, -

- hjemsted for de trolske vesenene kalt jotner, -

- herrer over mørke og kaos.

Og fra Midtgård, menneskenes land, -

- hjemsted for stolte vikinger og arbeidsomme bønder.

Men gudenes makt og prakt er ikke hva den har vært.

En tusen år lang krig mot jotnene har drevet Valhall inn i et mørke.

Et mørke som kan ende -

- i Ragnarok.

Kjære guder, gjør meg til ravn, så jeg kan fly langt vekk herfra.

Bær dette ned i huset.

- Tjalve! - Kommer nå.

Roskva og Tjalve, kom inn!

Skynd dere!

Tjalve! Kom, kom, kom!

Kom inn nå!

God kveld, bønder.

Dere har den ære å huse to mektige guder fra Valhall. Kan dere det?

Selvfølgelig kan de det.

Hva er det som stinker sånn?

Sild... Sild og velling.

Du, gutt, reis deg. Kom hit.

Gå ut og hent ved, og fyr opp det bålet.

Du, jente, kom her.

Gå ut og gi geitene mine vann.

Oi...

Gå inn til far og mor, menneskebarn.

- Skal jeg ikke hjelpe til? - Stikk inn til far og mor.

Du også.

Vær så god, vesla.

Hør godt etter, mennesker.

Dere kan spise alt kjøttet dere vil.

Men dere brekker ikke noe bein.

I morgen tar jeg bein og skinn.

Og når jeg svinger hammeren min -

- blir kjøttet vekket til live, -

- og geita mi vil gjenoppstå. Er det forstått?

Spis.

Vil dere høre en historie?

En dag var Loke ute og gikk tur i skogen.

Mens han gikk rundt i skogen, påstår han, -

- begynte en liten hundevalp å følge etter ham.

Den fulgte ham hele veien til Åsgård.

Loke tok selvfølgelig den lille valpen med inn.

Og alle i Valhall tok den til seg.

Men den vokste og vokste.

Snart fant vi ut at det ikke var en hund, -

- men en ulv.

For ulven fortsatte å vokse og vokse.

Tjalve, kom opp hit.

Til slutt var bare Tyr modig nok til å mate den.

Snart fant vi ut at det var Fenrisulven.

Volvene spådde at udyret en dag ville bli så stort -

- at det kunne sluke solen.

Og for evig ville det herske mørke og vinter.

Er det godt?

Så vi bestemte oss for å lenke udyret.

Bare dvergene kunne smi en ubrytelig lenke.

Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg skal overta gården og gjøre den større.

- Det krever stor styrke. - Styrke?

- Jeg er veldig sterk. - Ja, det er du.

Spiser du beinmarg?

Beinmarg? Hva gjør det?

Det gjør deg sterk. Veldig sterk.

- Men Tor sa... - Tor sier så mye.

Det er så mange bein i en sånn geit.

Hvem merker vel at det mangler ett lite bein?

- Sikkert ingen. - Ikke sant?

Som pant skulle vi legge en arm i kjeften på den, -

- så Tyr måtte legge armen sin i gapet på udyret.

Og i samme sekund vi strammet lenken...

Jafs! Bet den armen av ham.

Du tør kanskje ikke?

Jo.

Og i dag står Fenrisulven lenket med Gleipne -

- i en hule i Jotunheimen.

Hvis jotnene får tak i ulven...

...blir det Ragnarok.

Hvem i hule, heite Hel ...?!

Mennesker!

Mennesker, kom ut hit! Nå!

Kom ut hit, sa jeg!

Hvem har brukket et bein på geita mi?

Sa jeg ikke at dere ikke skulle brekke noe bein?

Hvem har brukket beinet på geita mi?

Hva? Hvem har brukket det?

Det var meg.

Jeg visste det var noe med deg, ditt lille menneskeyngel.

Du kjenner gutter i den alderen. Hvordan var du selv dengang?

- Skal vi gå helt til Valhall? - Kanskje kan han være brukbar.

La oss si at som straff for å ha skadet geita -

- blir han med til Valhall som tjenestegutt.

Tjenestegutt? Han er altfor tynn.

Han ser sterk ut. Siv trenger sikkert også en hånd.

Da er det en avtale.

Gratulerer, gutt. Det er ikke alle som får tjene tordenguden.

- De kan da ikke ta barna våre. - Han skal jo overta gården.

Dere kan takke meg en annen dag.

Kom.

I dette hullet stikker du kniven inn, pent og rolig.

Så skjærer du opp gjennom buken.

Kan du se den tingen der inne? Den skjærer du opp, -

- og så drar du ut alle innvollene. Greit? Da er det din tur.

- Hvorfor? - Fordi jeg skal reise.

Far sliter litt med hendene, så nå må du lære det.

Kan jeg ikke få bli med deg?

Nå skjærer du opp den fisken. Kom igjen, ta den.

Nei, kom igjen.

Ta kniven ned her, og så...

Du lærer det nok.

Tror du vi rekker å snakke med dem, så du kan bli?

Men dette er jo også en stor mulighet for meg.

Roskva, vent.

Roskva.

Jeg må dra.

Jeg kommer til å savne deg.

Kom igjen, legg på litt vekt.

Ta i, gutt.

Er du sterk nok til å brekke et bein, kan du skyve en vogn også.

Ta i, svekling!

Ta i når jeg sier det til deg!

Legg på litt vekt!

Tror du at du er hjemme på bondegården? Ta i!

Ta i når jeg sier det til deg!

Ta i nå, menneskeyngel!

Ta i, din svekling!

Jeg sa jo han var udugelig.

Kom igjen, gutter! Dra!

Au!

Roskva?

Hva foregår i den vogna?

Hva gjør du her?

- Dere kan vel trenge en hånd til. - Du er altfor liten. Gå hjem.

- Loke følger deg hjem. - Hva? Nei.

- La oss ta henne med. - Ta henne med?

Siv kan sikkert bruke de fine små hendene hennes til et eller annet.

Hun blir ditt ansvar.

Kom ut av den vogna. Nå!

Hvordan kunne du dra fra mor og far? Du skulle bare bli hjemme.

Tjalve, kom her.

Hun er ditt ansvar. Forstått?

Hvor har dere vært? Vi sitter og venter.

Hva er det?

Menneskebarn. Lang historie. Hva har skjedd?

- Han lovte at lenken ville holde. - Fenris?

- Jeg sa hva dvergene sa. - Samme det. Du lovte det.

- Jeg vet ikke hva du mener. - Selvfølgelig vet du det.

- Hvem er i salen? - Alle.

Kom bort hit.

Uansett hva som skjer, så tier dere stille.

Ingen mennesker har talt eller får noen gang tale i gudenes sal.

Er det forstått?

Hold dere bak meg.

Fenrisulven er løs. Lenken ble brutt av en jotun.

- Av en jotun? - Ja.

Den må ha sluppet gjennom.

Jeg foreslår flere vakter i Åsgård.

Har det noen gang holdt jotnene vekk?

Vi må fange den ulven. Hvis jotnene finner den, -

- er det slutten på verden slik vi kjenner den.

- Hvor er ulven, Tyr? - I de dype skogene.

Da må vi lete der.

Tor, dette har bare skjedd fordi du alltid er vekk.

Balder, du burde bruke mer tid på slagmarken enn foran speilet.

- Da hadde du ikke trengt meg. - Balder har jo rett, din tufs.

Du flyr rundt og drikker deg full.

Har du overhode noen interesse i oss andre mer?

Og det kommer fra en skallet krøpling -

- som hadde bare en oppgave: sørge for at udyret ikke slapp løs.

En skallet, enarmet krøpling -

- med en hær som skal sørge for at det ikke kommer jotner i Åsgård.

Hva er galt med deg, din selvopptatte, forfylla geitekusk?

- Bryr du deg ikke om Valhall? - Pass munnen, Tyr.

Det eneste som betyr noe for deg er mat, mjød og kvinner.

Jeg har fulgt veien din hit, men reisen din har såvidt begynt.

Skjebnen har store planer for deg. Hold på håpet.

Vær modig. Og viktigst av alt: Mist aldri troen på deg selv.

Jeg?

Sett dere ned.

Et ord til, så tar jeg tungen på dere alle.

Tor, få styr på trellen din.

Dere må fange og lenke den ulven.

Dere må ut og jage den.

Legg deg til å sove. Vi må være opplagt til i morgen.

Hold på håpet. Vær modig.

Skjebnen har store planer for deg. Mist aldri troen på deg selv.

Hva er det?

Gå vekk! Gå vekk, sa jeg!

Det er bare Kvark. Dere trenger ikke være redde for ham.

- Hvem er han? - En gal mann.

Loke fikk ham med hjem da han tapte et veddemål, og nå henger han her.

Dere skal rense all fisken. Tor kommer hjem til mat senere.

Kom igjen, Roskva.

Hele hytta skal vaskes. Kvark, ha deg bort i hjørnet.

Sett i gang! Bøttene ligger der borte.

Kvark!

- Her! - Her, vær så god.

Skjenk meg et horn til! Og la det gå litt kjapt.

Svin!

Sånn snakker du ikke til herren din.

- Dere behandler oss som treller. - Dere er treller.

Unnskyld. Søsteren min kan være temmelig sta.

Nei, det er jeg ikke!

Jeg vil hjem.

Det er for sent nå. Det var du selv som snek deg med.

- Men jeg savner mor og far. - La være.

De behandler oss som slaver her, Tjalve. Bare se hvor vi ligger.

- Du lyder så utakknemlig. - Lett for deg å si.

Du er gutt. Du får overta gården.

Jeg får vaske klær og lage sild og velling.

- Ja, men det må du ikke nå. - Jo.

Jeg må gjøre det samme her.

Roskva...

Prøv å fatte den svære muligheten vi har fått her.

Å tjene gudene er det alle drømmer om.

Kanskje vi får krefter som dem en dag.

Det er en grunn til at vi er her, og den trenger vi ikke vite.

- Hva gjør du? - Stille, de sover.

- Legg deg ned. - Vi skal vekk herfra.

Vi har ikke noe med den ulven å gjøre.

Greit. Gå, da.

Tjalve. Tjalve, kom.

Vi må gå.

Kom.

Kvark. du må bli her. Vi skal hjem, og du blir ikke med.

Vi kan ikke ta deg med.

Vi skal hjem til gården vår, der bare mennesker bor.

Kom nå, Roskva.

Ha deg vekk, din lille rotte! Vi vil ikke ha deg med.

Hvorfor må du snakke sånn til ham?

Se på ham, da. Han er ikke annet enn en jotun.

Det var her regnbuen endte.

Roskva ...!

Vil du ikke være med?

Dette her er ikke særlig lurt. Vi må tilbake til Tor.

- Aldri i livet. - Har du tenkt å bo her?

Nei, men jeg vil hjem til mor og far, til gården.

Tor er vår far nå.

Du er ikke deg selv, Tjalve.

Blir du med?

Fint.

Tjalve!

Jeg har ikke gjort noe!

Våger du å snakke til jotnenes konge?!

Jeg viste ikke at han var det. Bare la meg gå.

Fortell hvem du er, og hva du gjør her.

Jeg heter...

Jeg heter Tjalve, og jeg tjener tordenguden, Tor.

Tor? Slipp ham.

Jeg kommer fra Midtgård.

- Så du er et menneskebarn? - Bare et menneske.

- Hvorfor "bare"? - Fordi menneskene er under gudene.

Har du kommet hit alene, Tjalve?

Nei, jeg kom med min søster.

- Roskva. - En menneskepike?

Kanskje det er lysets barn.

Er du tørst, Tjalve?

Takk.

Takk.

Tjalve...

Kunne du tenke deg å bli så sterk som en gud?

Ja. Mener du det?

Hvis du blir med meg til Utgård, der jeg bor, kan jeg hjelpe deg.

Jeg kan jeg ikke. Jeg må tilbake til Tor.

Så du vil heller tjene andre?

Vil du ikke heller ha andre til å tjene deg?

Bli med.

Tadaa!

Hva gjør dere her ute? Kvark, du vet det er farlig her. Ut!

Dette her er ikke noen lekeplass!

- Hvor dumme er dere? Hva? - Rolig nå, Tor.

- Hvor er gutten? - Er han ikke med deg?

Ser det ut som om at han er med meg, eller?

- Han dro mot Valhall. - Hvilken vei?

Gjennom skogen der.

Det er Jotunheimen. Gikk han den veien, har jotnene tatt ham.

Men da må vi finne ham.

Vi må gjøre noe. Er du ikke en gud?

Det er for sent. Du vil nok ikke se igjen broren din.

Tyr.

- Hva gjør dere her ute? - Vi er på ulvejakt.

- Har dere noen spor? - Ikke et eneste spor hele dagen.

Hva gjør du med det der?

Vi er på vei hjem.

Pass på!

Fenris!

Hold dere klare!

Tett på meg!

Løp!

Hvordan visste du at ulven var der?

- Vet ikke. Jeg bare kjente den. - Kjente? Hvordan?

Når den er nær meg, kan jeg kjenne det i kroppen.

Hvordan var du da du var yngre?

Har du hatt drømmer der du snakket med dyrene?

Nei, det... Nei.

Hva med rundt huset deres?

Har du noen gang funnet steinringer eller steinsettinger?

Jeg har laget noen selv.

Få se dem.

- Hvem har lært deg det? - Det er bare noe jeg finner på selv.

Loke, våkn opp. Jeg har noe du må se.

Hun legger stein, som i de gamle spådommene, -

- og så har hun et helt spesielt forhold til naturen og dyr.

Men hun er et menneskebarn.

Jeg vet at det høres umulig ut.

De gamle spåkonene tok ikke feil.

Det kan ikke være henne.

For 3000 år siden forsvant Yggdrasils kommende dronning.

Volvene spådde at hun ville vende tilbake til Valhall -

- når tiden var inne, som lysets barn.

Som et gudebarn.

Er det deg?

Men jeg er jo bare et menneske.

Nettopp. Det er jo derfor det er helt feil.

- Jeg prøvde å gå på regnbuen. - Og hvordan gikk det?

Den viste seg ikke.

Bifrost viser seg bare hvis en gud trer på den.

Hva skulle du i Midtgård?

- Jeg ville hjem. - Og det skulle være lysets barn?

Hadde du sett henne stå foran Fenris, ville du ikke sagt det der.

Og barn kan ha en utrolig virkning på dyr, ikke sant, Tor?

Det er henne.

Få henne ut!

For mange mennesker har talt i denne salen alt.

Odin...

Jeg har aldri sagt deg imot før, -

- og jeg vet at ingen av dere anser meg for å være noen stor tenker.

Men denne gangen tar du feil.

Du lovte at jeg kunne bli en gud.

Selvfølgelig.

Drikk.

- Skal jeg drikke det der? - Det er magiske planter.

Det drikker vi alle sammen.

Det virker. Jeg kjenner det.

Det virker. Jeg kjenner...

Da er det bare å vente til jenta kommer for å hente ham.

Nå skal du bare hvile deg litt. Jeg skal passe på deg.

- Skal vi la ham komme opp? - Kom, Kvark.

Roskva...

Roskva.

Roskva...

Jeg kan høre mørket puste.

Valhall har aldri stått svakere.

Samholdet mellom gudene er i oppløsning.

De svikter sine plikter som guder og de mennesker som tilber dem.

Lenge har jeg ventet på lysets barn som skulle frelse Valhall.

Se.

Jeg tror jeg har fått den av Frigg. Jeg er ikke sikker.

Har du hatt mareritt?

Hva mer sier spådommen?

Spådommen sier at en dag vil Fenrisulven bli så stor -

- at den kan spise solen, og mørket vil herske.

Det er Tjalves.

Hvor er han? Er han i live?

Den veien?

- Ravnen pekte mot sør. - Mot Utgård. Jotunheimen.

- Du slipper aldri levende ut. - Da får det bli min skjebne.

Tro aldri at du kan regne ut skjebnen.

Vi må til Utgård.

Skryme, vi må snakke med Utgårds-Loke.

Hold deg bak meg.

- Velkommen. - Vi møtes atter, Utgårds-Loke.

Hva fører dere til disse kanter?

Vi kommer for å hente ham.

Og hvem er den søte lille jenta?

- Jeg er søsteren hans. - Et menneskebarn.

Jeg kommer for å hente...

Bare gi oss det menneskebarnet, så slipper du mer bråk.

Dere kan få gutten, hvis dere går med på en dyst.

- Det gjør vi ikke. - Vi dyster.

Men det blir uten Mjølner. Du tør kanskje ikke?

Jeg går ikke herfra uten broren min.

Flytt dere! Flytt dere, sa jeg!

Ikke se ham i øynene.

Hva dyster vi i?

Hvis du er like god som meg til å drikke, -

- kan du også tømme drikkehornet mitt i ett drag.

En drikkedyst? Det skal jeg love deg at jeg kan.

Nå skal jeg vise dere hvordan man drikker i Valhall.

Jeg nekter å tape for en jotun! Jeg vil ha en dyst til! Nå!

Rett skal være rett, min venn. Du får en sjanse til.

- Håndbak med min dronning. - Det mener du ikke.

Er du redd?

Kom her, min venn.

Nå er det nok!

Jeg går ikke før det er en som stiller opp i tvekamp!

Hvem vil slåss med Tor? Hva?

En gammel kone? Driver du gjøn med meg?

Det er min mor.

Kom, Tor.

Jeg slåss ikke mot gamle damer.

Men du kan få en dans.

Løp, Roskva! Løp!

Skål.

Skål, Freia.

Sa jeg ikke at du ikke skal vise deg her igjen?

Tjalve, Loke og Kvark er fanget i Utgård. Tor danset med døden.

- Forsvinn. - Odin...

La den unge kvinnen komme til orde.

Tor er død!

Det går ikke an.

Det er sant.

Når skal vi slutte å snakke med mennesker?

Skal jeg rive hodet av deg, din lille rotte?

At du våger å snakke til Odin på den måten ...!

Hun kan gå selv, hun.

- Hun er lysets barn. - Hun er et menneske.

En liten jente fra Midtgård skal ikke rå for lagnaden vår.

Hun gjør jo det alt. Det er i gang.

Uten menneskene er vi ingenting. De utfyller oss. Det vet du godt.

Ingen vil innrømme hvilken makt de har over oss.

Det er på tide du gjør det. I hvert fall overfor deg selv.

Jeg tok feil.

Du er lysets barn. Vi er her for deg, Roskva.

Vi står overfor Ragnarok. Bare vi kan forhindre det nå.

Vi skal inn i jotnenes høyborg og vekke Tor.

Hammeren hans er det eneste som kan beseire Utgårds-Loke.

Roskva, hold deg bak oss til vi har frigjort inngangen.

Kom!

Balder!

Tor!

Tor! Tor!

Våkn opp.

Tor! Jeg vet du lever.

Våkn opp, da. Jeg vet at guder ikke kan dø.

Jeg tror på deg som himmelens gud, tordenguden, Tor.

Løp. Løp. Løp din vei!

Mjølner!

Odin!

Kom her!

Kom her, barn!

Tjalve!

Tjalve. Tjalve.

Mjølner!

Tjalve...

Mjølner!

Tjalve. Tjalve.

Tjalve.

Odin.

Roskva!

Vi må vekk! Kom!

Kvark!

Pass på!

- Vi må i sikkerhet. Nå. - Hva med Kvark?

- Glem den usle jotnen. - Vi må ta ham med.

- Nå er det nok fra deg. - Nei, det er nok fra dere!

Kom igjen.

Kjære guder.

I dag har vi noe å feire.

Og det er motet.

Noen sa engang til meg at det å være modig er -

- å være fryktelig redd og likevel gjøre det rette.

Det er meget klokt sagt.

Det er en her, som gjorde det rette.

En som hadde motet til å lytte til hjertet, og følge det.

Det er en evne vi aldri må glemme.

Det får meg til å tenke på om man er gud på grunn av sitt blod -

- eller på grunn av sine handlinger.

Roskva.

Lysets barn.

Dine handlinger var ikke til å ta feil av.

Du har gjort deg fortjent til et sete ved gudenes bord.

Vær så god, ta plass.

- Jeg kan ikke. - Roskva ...?

Jeg hører ikke til her.

Da jeg kom til Valhall, møtte jeg et Valhall i oppløsning.

Men ikke nå lenger.

Dere må stå sammen. Valhall må stå sammen.

Vi mennesker trenger våre guder.

Jeg takker av hele mitt hjerte...

...og for dette sete.

Men jeg må hjem til min familie, mitt folk og min jord.

Tjalve og Kvark blir med meg.

Roskva.

Du skal få ønsket ditt oppfylt.

Jeg blir her.

Er du sikker?

Hvis du går, er det kanskje et sete til meg.

Kom, Kvark. Vi skal dra.

Med denne amuletten kan du alltid se Valhall.

Takk, Frigg.

Roskva ...?

Takk.

Jeg holder øye med deg.

Roskva!

Tjalve!

Tjalve!

Kom her.

Tjalve, jeg har noe til deg.

Takk, Roskva.

Hva er det?

Hils på vårt nyeste familiemedlem.

Hva heter du?

Han kan ikke snakke, men han kan så mye annet.

Skal vi se hvem som gjør det fortest?

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service