Original subtitles

Sier du ikke hvorfor jeg satset karrieren?

- To helt forskjellige våpen. - Evas våpen drepte jo Desirée!

Det er ikke bilder din mors hjerne som er avbildet I journalen hennes.

Velkommen til EN, agent Aronsson. Alle her har et jordkast inni seg.

- Jeg får også tilbud om et? - Tro meg, det er en fantastisk gave.

Ikke rygg unna neste gang hun hjemsøker deg.

Ta heller en konfrontasjon med mørket.

Maja Nyman?

Vi må tilbake til Stockholm.

Dro du til Silverhöjd for å hvile?

- Jeg beklager at jeg bare stakk av. - Ga det noe?

En del. Zara Norrbacka jobbet på nyfødtavdelingen I Silverhöjd.

- Gjenkjenner du noen? - Hun jobbet her lenge.

Så sluttet hun helt plutselig. Det er vel ti år siden.

Han som drev opp under broa, er mammas gamle venn.

Leif var frilansfotograf. Han sluttet etter at din mor dro.

Barnet!

Leif ble drept for blodets skyld.

- Hva er det der? - En blodpose.

- Men hvorfor? - Ylva har mistet dette fra Muns.

Blodet deres er den aktive ingrediensen I sølet vi drikker.

- Jeg tuller ikke. - Men hvem...?

Jeg vet hvor jeg får sølet mitt fra. Vet du hvor du får ditt?

EN. Ikke snakk om. Det strider mot alt vi står for.

- Hvem er det I så fall? - Det er da ganske klart.

Parker og Sara Norrbacka.

- Er det der...? - Mamma.

Var hun med til Silverhöjd? Jeg trodde at hun var syk.

Hun ser ut til å bli bedre. Blir du med på frokost?

Hva? Nei, jeg har noe å gjøre på stasjonen.

Ring senere, da.

- Vi har det vi trenger. - Bra.

Hva gjør jeg med henne?

Ikke noe. Foreløpig.

Opptatt!

- Melk, eller? I kaffen. - Nei, svart.

Da er den svart.

- Takk. - Å ja.

Det er noe Reisner vil at du skal gi forkjørsrett.

- Har du papirer? - Ja da.

Sånn.

Hva leter jeg etter?

Vi vil utelukke at DNA-et er likt I de to prøvene.

Bare blåbær. Men det haster, så du får E-poste meg straks.

Bor du sånn? I dette?

Ja. Eller hva mener du?

Sånn. Nå skal vi se. Nå skal du få litt lys.

Man blir gal av ikke å ha det trivelig hjemme.

Det er noe her. Det er noe viktig.

Jeg må arbeide. Jeg setter opp kontoret her.

Helvete.

- Sitt ned! Nå. - Hva faen vil dere?

Hvem er han? Hvor skulle han med Robin?

Svar! Hvor er Robin?

Velsignede menneske.

Han heter Rami. Pass dere for ham. Han er farlig.

Kan jeg få alles oppmerksomhet?

De fleste av dere har kanskje truffet på Tom Aronsson før.

Jeg har I dag fått beskjed om at Tom skal begynne her som etterforsker.

Takk, takk. Takk skal dere ha. Takk, Jakob.

Det skal bli veldig morsomt å jobbe her.

Målet mitt har lenge vært å komme til Stockholm.

Etter 14 år I Silverhöjd var det på tide å komme videre.

Jeg gleder meg til å bli kjent med dere alle sammen.

Vi har et vitne som så ei jente bli trukket inn I en kassebil I natt.

- Takk. Jeg kan snakke med henne. - Jeg tar det. Hvis det er greit.

Maja?

Maja! Jeg sov!

- Hei. Tom Aronson. - Olivia Eriksson.

Den jenta som du så bli båret inn I kassebilen I natt...

- Kan det ha vært henne? - Hun lignet veldig. Det var det nok.

Og mannen? Kan det ha vært denne fyren?

Det var jo litt mørkt, og det gikk veldig fort.

Men det tror jeg. Han hadde en sånn lue på seg.

Bra.

Jeg skulle ringt politiet med en gang, hva?

Du tror vel ikke at han har gjort henne noe?

Ta det rolig.

Jeg vet hvordan det svir.

- Hvem er du? - Jeg heter Robin.

De er her.

Jeg vet at du er her.

Har du den andre jenta?

- Bahar. - Så du er hjemme.

Jeg trodde ikke at du skulle komme tilbake. Får jeg komme inn?

- Hva har skjedd? - Eva. Jeg trodde vi var venner.

- Selvsagt er vi venner. - Slutt.

Jeg sjekket kula fra Silo mot den som drepte Desirée.

Den egentlige kula, som var gjemt bak et maleri.

Desirée ble skutt med tjenestevåpenet ditt.

- Hvorfor drepte du henne? - Jeg har ikke drept noen, Bahar!

Jeg har ingenting på deg, Eva. Ikke etter at noen stjal kula.

Men jeg vil få deg siktet for drap.

Jeg hadde ikke noe med Desirées død å gjøre.

Så gi meg en forklaring på alt dette.

Det kan jeg ikke. Du må bare stole på meg.

Det er ikke rart at du er alene. Du sprer bare kaos og smerte.

Hun har rett, mamma.

Du har sviktet oss alle sammen.

Vennene dine.

Bestemor.

Meg.

Du kom aldri.

Jeg var så redd, men du kom aldri.

Jo da. Jeg kom.

Og jeg er her nå.

Jeg er her nå.

Men det er ikke du.

Du er bare her fordi jeg er deppa.

Det er ikke rettferdig mot deg.

Du var så vakker, elskling.

Du var det vakreste jeg hadde sett.

Det er ikke rettferdig at jeg gjør dette mot deg.

Mot den du var.

Mot den du er.

For du lever fremdeles, Josefine.

Du lever I meg.

Du er det beste som har skjedd meg.

Det må være denne døra.

Det er noen der inne.

Nei, slutt!

Det er Rami og hunden hans Stalin.

Har han ikke spist seg mett på sofaen?

Hvem sa at jeg ikke liker hunder?

Slutt å leke med hunden, og hjelp meg med å lete.

Desirée. Robins mor.

Blod.

De har lett etter noen.

- Tom! Vent! - Det har jeg ikke tid til.

- Ikke gjør det, Tom! - Hva?

Jeg vet hva du må gjøre for å få den jobben.

- Det er ennå tid til å endre mening. - Jeg er så lei av å høre det.

Jeg er lei av at verken du eller Eva lytter. Du vil angre.

Bare på at jeg lot deg manipulere med meg. Du og de jævla løgnene.

Du kommer ikke nærmere Eva sånn. Tvert imot.

- Du skal bare holde kjeft! - Tom, ikke gjør...!

Se her. Se. Dette er den prisen vi må betale.

De kommer til å eie deg resten av livet.

Tenk på Ida! Hun trenger deg!

Hvor lenge har jeg sovet?

Der er du jo. Du har vel sovet I noen timer.

- Hvor fikk du tapet fra? - Jeg hadde noen ruller igjen.

Du er ung. Du må ha det litt moderne.

Laila! De ringte fra resepsjonen. Du har besøk.

- Hvem? - Det sa de ikke.

- Bahar? - Hei. Jeg lette etter deg.

Jeg ville vite hvilket kaliber Desirée ble skutt med.

Nimillimeters. Det står øverst I rapporten.

Jeg ble usikker. Jeg beklager.

- Hva er det du driver med? - Jeg ville dobbeltsjekke.

Størrelsen på inngangshullet.

- Hva er uttalelsen din? - Nimillimeters.

- Du er ferdig her nå? - Ja.

Du forstår vel at jeg må rapportere dette?

- Jeg må få tak I flere ruller. - Det blir nok vanskelig.

Absolutt. Vi skal få tak I dem.

"Jeg har sett elendigheten vi skaper. Desperate foreldre uten håp..."

- Mamma? Hva er dette? - Artikkelen min, ser du vel.

Artikkelen din?

Jeg tror at koden er knekt.

Du byttet om tastene på skrivemaskinen?

Fasiten var I noteheftet. Ganske lurt, hvis jeg får si det selv.

- Så alt dette betydde noe? - Det gjorde det selvsagt.

Hva handlet artikkelen om? Hva var det du så?

- Jeg kan ikke... - Du må fortelle det.

Jeg husker det ikke. Det er det som er problemet.

Jeg vet bare at det var noe veldig viktig. Noe viktig som...

...vi filmet. Han hadde et kamera.

- Leif? - Jeg husker det.

- Er det Leif du snakker om? - Han kom med noe veldig viktig.

- Agneta? Kan du holde denne? - Ja.

Takk.

- Leif? Er alt klart? - Ja.

- Kommer du? - Ja.

- Hvor langt skal vi? - Fortsett. Vi må dypt inn I fjellet.

Det er kjemikalier, fra byggeplassen.

Hørte du det?

Forbered deg nå, Agneta.

Det er her de har gjemt seg. Folket mitt.

Gå forsiktig. Ikke skrem dem.

Hva er dette?

De trenger hjelp av oss.

Lille venn. Du trenger ikke være redd.

Så, så.

Leif. Hjelp meg her.

Agneta. Pass...!

Mamma.

Det er Zara Norrbacka. Hva gjorde hun sammen med dere?

Var det hun som tok Leif?

Var det hun som gjorde deg syk? Fortell meg hvor dette er filmet.

Hvordan går det her?

Det var noe du ville spørre meg om.

Jeg trenger hjelp til å identifisere en person.

Den jenta jeg leter etter. Jeg tror at han kan ha henne.

Han er omtalt I Evas sak. Mer vet jeg ikke.

Ja vel. Jeg skulle ønske at jeg kunne gitt deg en enkel start.

Nå har du visst dessverre havnet I det motsatte.

Organisasjonen vår skal beskytte de som ikke kan beskytte seg selv.

Det fins mindre trusler og større og mer akutte.

Og en håndfull som er så alvorlige at de krever ekstraordinær innsats.

Dette er en av dem. Dante Milles.

Jeg kan ikke gi deg hele mappen din ennå.

Men jeg kan si deg at du høyst sannsynlig har rett.

Han kan godt ha jenta. Han ser unnselig ut, men er en iskald morder.

Vi trodde at han var død. Det er veldig urovekkende at han er tilbake.

Du tar ham med hit til meg når du finner ham.

Ikke til politiet.

Ikke noe annet sted, men direkte hit til meg, så jeg kan avhøre ham.

- Er det forstått? - Forstått.

Asiz.

Klar for I kveld? Bra.

Kom I tide.

Og Tom? Bra jobbet.

Inngangen er der bak åsen.

Men det kan ikke stemme. Det kan ikke stemme.

Den var jo her.

- Jeg vet at den var her. Inngangen. - Nordlige ring?

De bor jo her. Det kan ikke gå en vei her. Dette er jo deres fjell.

- Mamma. Kom, så går vi tilbake. - Nei.

Greit. Hva er planen nå, da?

Jeg har trimmet sykkelen din.

Vi kunne gå til skraphaugen og kjøre litt, som I gamle dager.

Vi har henne nå. Det haster ikke.

Eller hva?

Nei, greit. Jeg stikker og setter fra meg bilen.

Holder du et øye med henne imens?

Greit. Bra.

UNNSKYLD, EVA GLAD I DEG, SAVNER DEG

Hvordan går det? Hun har ikke våknet, hva?

- Det er din tur nå. - Eddie. Faen heller...

Gjem deg, Eddie.

Eddie.

- Hallo. - Hei.

- Er alt I orden? - Ja. Hva for noe?

Jævla unge! Jeg har vært hos politiet og meldt deg savnet.

Jeg har satt opp lapper på hele jævla Silverhöjd.

Jeg har ringt deg I fire døgn. Hvor faen har du vært?

Skjønner du ikke at jeg blir urolig?

Hva var det?

Alvorlig talt, det er ikke noe... Frank.

Hva I helvete...?

Hva faen er det du har gjort?

Nei, ikke bindet foran øynene! Du må ikke røre det.

Er det dette du har drevet med?

Har du ikke skapt nok elendighet I denne familien?

Det er I orden.

Nei!

Hva faen er det du har gjort?

Du skal dø nå.

Jeg hater deg!

Du skal dø nå, for det er din feil.

Bengtsson? Det var jeg som ringte.

Så moren din jobbet her? Jeg gjenkjenner ikke navnet.

Det var på 80-tallet, men bare I et års tid.

- Er det hennes artikler du vil ha? - Nei, dessverre.

Jeg er interessert I alt dere har om byggingen av Nordlige ring fra 1988.

Da er det nok best at jeg setter over kaffen.

- Melk. Ikke noe sukker. - Greit.

- Wass. - Hvorfor er Eva I avisarkivet?

- Er hun det? - Hvordan fant hun Agnetas arbeid?

Ikke vær urolig. Agneta er en grønnsak.

Hun leser om Nordlige ring.

Jeg fikser dette.

Det var alt vi hadde om Nordlige ring.

Antikk massegrav ved Nordlige ring

Du! Kan jeg få en utskrift av denne?

Jeg hadde en sånn merkelig drøm.

Den handlet om faren din.

Han var så lei seg for det han hadde gjort.

Faren din var aldri lei seg.

Ikke du...

Du kan ikke skade meg igjen.

Mamma!

- Hva har skjedd? - Eva! Eva! Hjelp meg!

- Mamma! Lukk opp døra. - Kjenner du den mannen?

Det er Göran Wass. En kollega og venn.

Venn?

Fortell hvem du egentlig er. Alt sammen er hans feil. Hans feil!

Hans feil at vi kom bort fra hverandre.

Mamma. Du tar feil.

Nei, Eva.

Det gjør hun ikke.

Tom Aronsson.

Du er her for å forlate det menneskelige livet-

- og tre inn I et nytt som naturens og livets beskytter.

Ja.

Du binder deg til å leve livet etter reglene våre.

Ingen menneskelige eller moralske lover er hevet over naturens behov.

Ingen oppofring er for stor. Ikke noe kall er høyere.

Naturam vita nostrum tuemor.

Aeterna permanebit natura.

Med livet beskytter vi naturen. Naturen skal for alltid bestå.

Pappa.

Dette opptaket ble gjort for 30 år siden.

Vi skal snakke om det du så I skogen I Silverhöjd.

Lik. Overalt.

- Forferdelig... min egen mann... - Får jeg stoppe deg der, Agneta?

Er det ikke sånn at du egentlig har drømt alt sammen?

Og at du har glemt drømmen? Den har bleknet bort og forsvunnet?

- Jo... - Hva så du da I skogen?

- I skogen? Ingenting. - Bra.

Du kan avlyse møtet med politisjefen Olof Gran. Ikke sant?

Ja, vi har vel ikke noe å snakke om.

Nå skal vi snakke litt om mannen din.

- Husker du hva han heter? - Ja. Han heter Johan Törnblad.

Og hva syns du om Johan?

Jeg er sint på ham. Han er utro mot meg.

Kanskje du til og med hater ham?

Ja. Ja, jeg tror faktisk det.

Jeg kommer aldri mer til å snakke med den jævelen.

Bra.

- Hva så du I tunnelene I Stockholm? - Tunneler? Hva snakker du om?

Og datteren din?

- Eva? - Ja, Eva. Hva syns du om Eva?

Jeg er glad I henne.

Du er ikke glad I henne.

Hodet mitt...

Hør nøye etter, Agneta.

- Klokka har ringt, Inge. - Jeg er ikke ferdig.

Eva har skylden for at alt er blitt sånn. At du har det som du har det.

- Nei, hun er bare et barn... - Hør nå.

- Du hater alle. - Alle. Men ikke Eva.

Du hater Eva innerst inne, ikke sant?

- Avbryt. Hun er på vei bort. - Si det som det er. Du hater Eva.

Du hater Eva.

Du...

- ...hater... - ...Eva.

Jeg hater henne.

Ser du det, Agneta? Ingen er til å stole på.

Selv ikke din egen datter.

Du gikk for langt.

Én ting til, Agneta. Vi har aldri møtt hverandre.

Hvem faen... er du? Hva?

Dere tok moren min fra meg.

Du... tok moren min.

- Hvorfor? - Hun ville avsløre alt.

Hun innså at det var flere som lever I skjulte.

Jeg adlød ordrene blindt.

Jeg har hatet meg selv helt siden den dagen.

Jeg stolte på deg.

Da jeg forsto at Agneta var moren din...

Og da vi så møttes I Silverhöjd...

Jeg ville ikke miste deg.

- Hvorfor fortalte du meg dette nå? - For at du skal forstå faren.

De vet at du har vært I avisen og rotet I Agnetas arbeid.

Hvis de får vite at Agneta er blitt frisk igjen, -

- så nøyer de seg ikke med en larve denne gangen.

De kommer til å drepe henne.

Ingen har noen gang kommet tilbake.

Det skulle ikke være mulig.

Men du gjorde det.

Hva skjer nå?

- Hva som skjer nå? - Ja.

Jeg skal finne ut hvordan alt dette henger sammen.

Mammas arbeid. Leif. Barna.

Jeg skal vite hvem som står bak det, og jeg skal stoppe dem.

Og du skal hjelpe meg.

Og så...

...vil jeg aldri se deg igjen.

Gå din vei.

- Agneta... - Gå... din vei.

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com