Original subtitles

Alle historier har to sider.

Min og din.

Den gode og den onde.

Her kaller vi dem lojale og forrædere.

Hei sann. Slå deg ned.

- Ja... - Du vil spille "Forræder"?

- Ja. - Hvorfor det?

Jeg har aldri vært så interessert når andre har spilt strategispill.

Lovende.

Men så har jeg tenkt at her må jeg se om jeg har det i meg.

Tror dere at mange fingre peker mot meg?

Nei, det tror jeg ikke, faktisk. Håvard er mistenkelig.

- Klarer du å lyve og spille iskald? - Det er det poker handler om.

- Hva er det verste du har løyet om? - Man kan ikke si det.

- Jeg er lojal! - Vi er psykopater!

Du er prest. Er det en fordel eller ulempe i dette spillet?

Jeg tror faktisk det er en ulempe.

Han lever, han lever, han lever!

Skal du lykkes i spillet, må ikke følelsene stå i veien for fornuften.

- Du stemte ikke på rett person. - Vet ikke om jeg orker mer.

Men det kan være lettere sagt enn gjort.

Spillet handler om å skille sannhet fra løgn.

Da ville jeg jublet og reist meg opp, sånn som alle dere andre.

Du er forræder.

- Omtanke fra baktanke. - Jeg tror skikkelig på deg.

Lojale fra forrædere.

Hvilken rolle passer din personlighet best?

- Det er å være lojal! - Oi, ingen tvil om det?

- Hvis du blir forræder? - Det må jeg bare ta.

De dreper folk på natta. Herregud, så gøy.

Kall meg Forræder-slakteren. Midtåsen-massakren!

Helt sykt. Jeg trodde ikke "Forræder" kom til å være sånn.

Forræderne godter seg.

Det eneste jeg kan si, er at jeg er lojal. Superlojal!

Og jeg vil finne en forræder!

Jeg synes dette er så jævlig... Unnskyld.

Det gjenstår egentlig bare å gi deg denne.

Spillereglene. Lykke til.

SCREEN MEDIA Tone Hauge

Denne gang har jeg skrudd det til litt ekstra.

Vi starter i rådssalen.

Hjertet av spillet.

24 håndplukkede spillere.

Deres første møte blir med bind for øynene.

Det eneste de foreløpig vet, er deres egen eksistens i spillet.

Hvilke andre som sitter rundt bordet, er det kun jeg som vet.

Og slik vil det forbli...

...helt til forræderne er trukket og spillet er i gang.

Vi er endelig samlet her i rådssalen.

Her vil de store avgjørelsene i spillet bli tatt av flertallet.

Og det er en stor fordel for de lojale.

Hvis dere klarer å finne sammen-

og ikke minst holde sammen.

Jeg tenker at min sjakkbakgrunn gjør meg analytisk.

Jeg kan være flink til å se sammenhenger.

De mest oppmerksomme av dere merker kanskje at dere har bind for øynene.

Dere ser ingenting, så akkurat nå-

vet hver og en av dere nøyaktig like lite-

som de andre spillerne i rommet.

Per nå er dere alle lojale spillere.

Men det vil snart endre seg.

Snart vil dere ikke kunne stole på noen.

Mitt verste handikap er at jeg har tics.

De blir ekstremt mye verre under press, stress og når jeg er sliten.

Men null tvil om at jeg hadde takket ja til å bli forræder.

Ut fra samtaler på tomannshånd-

har jeg skjønt at enkelte av dere nærmest er desperate-

etter muligheten til å forråde de andre.

- Hvis du blir forræder? - Da sier jeg ja.

- Ja. - Jeg gjør sånn.

Deg og deg og deg... Jeg dreper deg på natta.

Andre igjen var ikke så opptatt av det.

Jeg har ikke bestemt meg. Er det lov å si?

- Klart det. - Jeg vil være lojal.

Jeg orker ikke å gå rundt og være redd for å bli avslørt.

Forskjellig utgangspunkt for spillet,-

men målet er det samme.

Å sitte igjen med så mye sølv som mulig ved spillets slutt.

Jeg kan strekke meg veldig langt for å vinne. Det er hovedmålet.

Jeg tror at jeg er ganske sterk og rustet psykisk.

At det ikke går altfor mye inn på meg. Jeg klarer å koble av.

Famous last words, er det ikke det?

Nå foreslår jeg at dere tar noen gode, dype åndedrag.

Senk pulsen. Slapp av.

For det kan bli en god stund til neste gang dere kan det.

For nå er det på tide å trekke forrædere.

Fikk ikke med meg halvparten av det Mads sa. Det eneste jeg tenkte,-

var at jeg ikke ville ha hånda hans på min skulder. Jeg var så stressa.

Jeg kom inn hit og tenkte at jeg var så mentalt sterk-

at det er null problem. Men nå hopper hjertet mitt ut av brystet.

Hvis du får tilbud om å være forræder, hva svarer du da?

Det rare var at jeg mer og mer håpte på å bli forræder.

Jeg ble litt overrasket selv over at det var så viktig for meg.

Da jeg fikk hånden på skulderen, var jeg overraskende rolig.

Jeg tenkte: "Kult, nå har jeg muligheten til å gjøre ting selv."

Jeg har mulighet til, i mye sterkere grad, bestemme min egen skjebne.

Nå er det showtime. Plukker de meg ut...

Jeg tenker: "Vær så snill, ikke plukk meg ut."

Hver gang jeg hørte skritt som stoppet opp og gikk videre,-

var jeg sånn...

"Dette vil ordne seg."

Og så kommer hånda.

Hvilken rolle passer din personlighet best?

Det er å være lojal.

Først må jeg stille de av dere som fikk en hånd på skulderen,-

Først må jeg stille de av dere som fikk en hånd på skulderen,-

noen spørsmål. Dere kan svare ved å bevege hodet.

Jeg tenkte lenge at da ville jeg ende opp med å takke nei.

Ønsker dere å forråde gruppa dere nå sitter iblant?

Jeg måtte jo si ja.

Du kan ikke si nei når du får sjansen. Det hadde vært søkt.

Ønsker dere å drepe de andre én etter én om nettene?

Så kommer de spørsmålene.

Og så går det dumme huet mitt...

...feil vei.

Da minner jeg om at dette er deres valg, og deres valg alene.

Jeg teller ned fra tre. Når jeg har gjort det,-

kan dere ta av bindene, åpne øynene og spillet er i gang.

Tre, to, en, vær så god.

Hva i..?

Det er det sykeste jeg har vært med på.

Jeg får revet av meg bindet, og så hører jeg sånn: "Ææh!"

Der er Mia Hundvin.

Jeg skanner hele rommet og innser-

at vi har startet og at det sitter forrædere der.

Da jeg ble forræder, var det en fordel å ikke ha møtt de andre.

Det å få lov til å la seg overvelde av situasjonen,-

og at de andre skal finne ut av hvem som er her, hva som skjer,-

gjør at det kanskje ikke blir like mye fokus på meg.

Spillet er i gang. Det er veldig hyggelig her nå,-

men la meg minne om at det er forrædere blant oss.

De ønsker å kvitte seg med hver og en av dere-

og beholde alt sølvet dere samler, selv.

Så hvis dere ikke knekker koden og avslører alle forræderne-

før spillet avsluttes, vil sølvet være tapt for dere.

Så er spørsmålet: Er det noen som allerede ser noe mistenkelig?

Ordet er deres.

Man skjønner hvor vanskelig spillet er i starten.

Hadde du lyst til å bli forræder, Håvard?

- Før vi begynte? - Jeg sa at jeg tok forræder-rollen-

hvis jeg fikk den, i intervjuet, ja.

- Gjorde ikke du det? - Nei, jeg hadde ikke så lyst.

- Du er prest? - Ja, det er riktig.

- Men hadde du sagt ja, Thor? - Jeg svarer ikke på det så tidlig.

Hvor er boka?

Det setter meg nok i et visst lys at jeg jobber som prest.

Det var litt på sparket. Jeg hadde ikke tenkt over det,-

men jeg ville ikke svare direkte at jeg ikke ville være forræder,-

for jeg tror det hadde gjort meg veldig utsatt.

Jeg må prøve å være en ikke for tydelig lojal.

En ting til: Heller ikke forræderne har kunnet se på hverandre.

Det får de muligheten til i natt.

Når de møtes for å avgjøre hvem de ønsker å drepe aller først.

Så er spillet i gang. Lojale og forrædere-

i skjønn, nervøs harmoni.

- Halla. Håvard. - Jon Ludvig. Sjakkommentator.

- Halla. Håvard. - Jon Ludvig. Sjakkommentator.

Hvis du var forræder, hadde du slitt med å oppføre deg normalt?

Har alltid tenkt at jeg ikke ville bli forræder. Ville takket nei.

- Lars. Hyggelig. - Mia.

Jeg spilte håndball før. Hva driver du med?

Jeg driver med sosiale medier og er danser.

Jeg føler forræderne er de som ville gått rundt og minglet mest.

Jeg ble kjempeskuffa da han gikk forbi tre ganger.

Du har mye mer kontroll på spillet som forræder.

Min jobb som advokat går ofte ut på å avdekke-

hvem personer egentlig er, hva de har gjort eller ikke gjort.

Så i den grad det er en kompetanse jeg har opparbeidet meg-

gjennom 30 år som forsvarsadvokat, så kommer det nok vel med.

- Skål for... - Forræder.

Jeg har én taktikk. Jeg skal prøve å ikke virke som en trussel.

- Var det noen du kjente fra før? - Ja, Geir.

- Hva heter Geir til etternavn? - Kvarme.

Jeg tror det er en fordel å gå litt under radaren og være vennlig.

Ikke skape problemer hverken den ene veien eller andre veien.

Nok small talk. Det er på tide å utfordre forræderne.

Brev.

"Kjære forræder. Mørket kan være ensomt."

"Gode venner er vanskelig å finne."

"Men ingenting som er enkelt, er verdt å ha."

"Finn hverandre og dere vil bli belønnet."

"Du kan finne din medspiller ved å håndhilse"-

"og trykke hånden to ganger."

"Trykker den andre hånden din to ganger,"-

"kan du signalisere mottatt beskjed ved å holde igjen hånden lenge."

"For å bekrefte at dere har funnet hverandre, stå side om side"-

"når klokken har slått midnatt og kvelden skal avsluttes."

Gud...

Vent litt. Hæ?

Vent litt. Hæ?

Forræderne skal forsøke å finne hverandre med en hemmelig hilsen.

Sverre skrider til verks med det samme.

- Du er lojal? - Unnskyld at jeg ikke er-

- Du er lojal? - Unnskyld at jeg ikke er-

- så god på navn ennå. Sverre. - Veronica.

Og Sverre...

- Du er jo lojal? - Ja, jeg er lojal.

Det var helt tilfeldig hvor jeg startet.

Det handlet om å finne en naturlig måte å ta folk i hånda på.

Problemet var at jeg hadde hilst på så mange allerede.

- Er du spent? - Ja, livredd for å bli drept.

- Du må ha tro på deg selv. - Men det har du.

- Og vi har tro på deg. - Tro på deg selv.

Ikke drep meg!

- Vi skal kose oss. - Ja, vi skal det.

Det ble noen alternative varianter. Veldig praktisk å gi en klem.

Du herjer.

- Dette blir dritgøy. Gleder meg. - Ja.

- Chris. Hyggelig. - Hei. Marte.

- Veldig hyggelig. - Voldsomt som du hilste også.

"Hei! Marte!"

Du er så grei.

- Går det bra med dere, da? - Ja.

Min største trussel er Mia fordi hun kjenner meg godt.

Og hun er den første til å påpeke når jeg gjør noe som er litt "off".

Så jeg kunne ikke gå for hardt ut heller. En hårfin balanse.

- Har du spilt håndball? - Ja, i ni år.

Har du også, Marte?

Marte bare rett inn i...

Ja, rett inn i... friends.

Jeg prøvde meg på en slags high five med Thor.

Der fikk jeg ikke napp, og da skjønte jeg-

at den andre forræderen måtte komme til meg.

Halla.

- Sverre. Veldig hyggelig. - Vivild.

Deilig å holde en stødig hånd.

Jeg er litt... Jeg merker at jeg ikke klarer å roe meg.

Vivild ga meg et veldig solid håndtrykk.

Jeg ga henne alle sjanser til å trykke, men det kom aldri.

- Har vi hilst? - Tror ikke det.

- Halla. Dennis. - Veldig hyggelig.

Sverre. Unnskyld, jeg glemte navnet mitt...

Etter at klokken har slått midnatt og markert dagen som over,-

skal forræderne stille seg opp ved den de tror er sin medforræder.

Har de funnet rett, får gruppa sine to første sølvbarrer.

Da klokka ringte, følte jeg at jeg var i en skrekkfilm.

Da klokka ringte, følte jeg at jeg var i en skrekkfilm.

Og så skulle jeg skynde meg bort og plassere meg,-

og så sto jeg ved siden av Sarah Natasha og en annen.

Jeg skjønte at jeg ikke hadde mestret oppgaven overhodet.

Den lyden indikerer at kvelden har kommet til en ende.

Det er på tide å finne senga. Jeg tok med disse-

i håp om at dere fikk en hyggelig start på spillet.

Det gikk ikke.

Dem beholder jeg selv.

Hæ? Hva var grunnen til det?

Men fortvil ikke. Kanskje kommer det nye muligheter i morgen.

For noen av dere.

- Sov godt. - I like måte.

- Hva betyr det? - Vi har feilet et oppdrag?

Kvelden for de lojale er over.

Men for Marte og Sverre er det fortsatt ting som gjenstår.

De skal endelig få vite om hverandre.

Da jeg satt og ventet, tenkte jeg: La det være noen-

som jeg kan spille et spill med og planlegge med,-

noen som faktisk har lyst til å skape en historie.

Og noen som kan være med og lage utrolig mye moro.

Først og fremst er jeg glad, for jeg vet at det er et levende vesen-

som er i akkurat samme situasjon. Bare det i seg selv er verdt alt.

Jeg er så spent.

Så glad jeg er for å ikke være alene! Sverre...

Prøvde jeg ikke å hilse på deg?

Det var før jeg fikk beskjeden. Vi hilste for tidlig.

- Fy søren, så overraskende. - Jeg er så kastet ut av vater.

Men jeg hadde ingen mistanke til deg.

- Ditto. Jeg tenkte ikke tanken. - Vi spiller spillet.

Sverre har gått under min radar. Hyggelig, omgjengelig, blid...

Fremstår ikke mistenkelig i det hele tatt. Tror ikke jeg gjør det heller.

- Digger å sitte sammen med deg. - I like måte.

For vi er ikke en kombo-

som ikke virker som noe annet enn hyggelig, nytt bekjentskap.

Så vi kan spille på hver vår gjeng.

Samarbeidet med Marte blir nok kjempegøy. Hun er sylskarp og rå.

Jeg har fått et brev.

Vær så god. Ok...

"Kjære forrædere. Klør dere i fingrene etter å drepe?"

"Tålmodighet er en dyd."

Game on. Nå er vi i gang. Nå kjører vi.

Den første spillrunden er godt i gang.

Etter en natts søvn er det en noget usikker forræder-

som møter til frokost.

Jeg setter meg ved brunosten.

Jeg kom inn først.

Søren, jeg har ingen å spille på. Jeg har ingen energier å hente.

Jeg må bare sitte der og vente.

Det er iallfall ei som overlevde natta.

Akkurat nå håper jeg at det kommer en gjeng.

At jeg slipper én, liksom.

- Marte? - Magan!

- Jeg kunne ikke drømt om noe bedre. - Hva gjør du her?

Jeg vet det! Jeg kjeder meg.

Det var noen spillere jeg håpet at ikke skulle komme inn først.

Og så kommer Magan, takk og lov.

For det er jo en meget god energimatch.

Men hva tror du har skjedd?

Det som har skjedd, er at noen har dødd i natt, noen er drept.

Hva tror du om den skjønne presten Thor?

Jeg er litt usikker på Thor.

Han er bare takknemlig for å være her.

Men han er også veldig takknemlig for å være forræder.

Hei! God morgen, god morgen!

Det er kun to stykker her. Her er det både humor og varme.

- Og kjærlighet. - Veldig godt å se dere.

Vi tar en liten halleluja, eller? Så hyggelig.

- Jeg var så redd for å dø i natt. - Sovet dårlig?

- Ja, det lover jo ikke bra. - Jeg tenkte på det selv-

- at de skulle drepe meg tidlig. - Vi er de første, altså?

En fot? Et fjes?

- Hvem er dette her? - Oi!

- Har du sovet godt? - Nei.

Det pleier å være et hyggelig spørsmål man svarer ja på.

Oi!

Se her, ja! Oi, oi, oi!

Da jeg kommer inn til frokosten, er jeg glad for å være i live.

Og så tenker jeg at jeg skal følge med på hvordan de andre reagerer.

Men jeg er altfor opptatt av å se hvem som kommer inn,-

så jeg glemmer å følge med på dem rundt meg.

- Sovet godt, Brit Elisabeth? - Ja, ganske bra.

Etter hvert som flere og flere kommer,-

er det ikke så mange navn igjen på hvem som kan være drept.

Og da øker spenningsnivået for hver gang døra går opp.

Er det Sverre og Anette som ikke er her?

Det er en av dem som ryker.

- Utrolig kjipt å ryke så fort. - Dødskjipt.

Der kommer det noen!

Når jeg kommer inn, ser jeg at det er ett ledig sete ved siden av meg.

Og det er Sverre.

Kommer han ikke, er det rart av forræderne å sende ham hjem.

Han er så tydelig lojal, synes jeg.

Ja!

Er jeg sist?

En del av meg blir glad. Hyggelig at alle dukker opp til frokost.

Men her inne vet vi jo at det ikke er bra.

Det betyr bare at noen blir drept på en annen måte.

Alle overlevde natten, men jeg kan røpe-

at ikke alle overlever dagen.

Hvem det blir, vil dagens oppdrag gi svar på.

Men det trenger ikke spillerne å vite ennå.

La oss starte med noe hyggelig.

Hei!

God morgen. Tenkte vi skulle starte med å bli bedre kjent.

Jeg har med meg disse.

Og disse vil noen få utvalgte av dere få.

La oss spille om denne.

Hvem er den mest ydmyke her?

- Jeg tenker Sarah. - Sarah.

- Skal vi stemme på Sarah? - Ja.

- Vær så god. Gratulerer. - Takk, takk, det får tiden vise.

Det er jo hyggelig at de andre ser på meg som ydmyk,-

men er det så bra akkurat nå?

Hvem er den mest tålmodige?

- Jeg er ganske tålmodig. - Sjakkspilleren.

Jeg følte meg truffet da Mads viste den frem.

Og så har jeg ikke tenkt noe særlig strategi.

Skal man prøve å stå frem?

Men jeg sitter fint i det med dette stempelet.

Den mest veldedige?

Hun er jo psykolog! Du hjelper jo folk.

Maria.

Kyskhet?

Thor. Det må jo være presten.

Jeg tror det å peke seg ut kan være begge deler.

Og det er det som er forvirrende i spillet.

Det blir et flipperspill. Du kan finne positive argumenter,-

og så slår det kontraproduktivt tilbake og blir negativt.

Dere syv er moralsk overlegne.

Dere får forlate dette rommet med undermennesker.

På gjensyn.

Jeg heier på deg.

Og dere undermennesker,-

dere kan fordele dere i biler. Og så ses vi ved Gildehallen.

- Gildehallen... - Nå skal det slaktes.

- Jeg lurer på oppdraget i dag. - Jeg er spent.

- Ga han ut syv stykker? - Motsatsen av syv dødssynder.

Om vi nå skal velge ut-

hvem av oss som er grådigst, hvem som er...

- Shit. Det motsatte? - Ja.

- De skiltene i dag... - Jeg har glemt dem allerede.

Det må ha noe med dette å gjøre.

Og det var positive karaktertrekk, var det ikke det?

Litt sånn gammelkristne, positive.

Kysk, velvillig, tålmodig, veldedig...

- Velkommen. - Takk.

De syv dydefulle er utpekt.

Hver av de dydefulle har valgt ut sitt motsvar i denne gruppa her.

Så deres oppgave nå er å finne ut hvem-

de dydefulle mener begår de forskjellige dødssyndene.

For hver riktige synder dere peker ut,-

vinner dere én sølvbarre.

Vi ses. Lykke til.

Noen som føler seg hovmodig i dag?

Jeg kjenner meg ikke igjen, men kan godt spille rollen som hovmodig.

Jeg er ikke hovmodig. Virkelig ikke. Håper jeg.

Men jeg kunne godt ta den greia.

Hvis vi ikke ses igjen: Hyggelig å treffe dere.

Hvis vi ikke ses igjen: Hyggelig å treffe dere.

De som gruppa peker ut som syndere,-

må inn til meg for å be om syndsforlatelse.

Hei, min sønn.

Hei, min sønn.

God dag, min far.

Har du synder du vil bekjenne?

Jeg er stemplet som hovmodig.

Det er ikke noe mer du vil be om tilgivelse for?

I denne situasjonen er det vel bare det, tror jeg.

Med all makten spillet har gitt meg og dets velsignelse,-

er dine synder tilgitt. Du kan gå i fred.

- Hva med grådighet? - Vi har jo-

en tidligere EM-mester i poker.

Ja, Sverre, ta den!

Der var det solgt.

Den var jeg avslappet på. Det var egentlig litt godt-

å være en del av der det skjer ting også.

Jeg vil ha syndsforlatelse for grådighet.

Er det flere synder du vil bekjenne?

Nei.

Et varmt og hyggelig sted, men jeg tror vi skal brenne der snart.

Hvem Thor tenker har begjær...

Det kan jo tenkes at det er Manshow-Håvard.

- Skal vi ta Håvard på begjær? - Ja, jeg går på.

Thor sa han var glad i "Manshow" før han møtte Gud-

og ville bli prest, så da tenkte jeg at det kunne være meg.

Har du noen synder du ønsker å bekjenne?

- Begjæret mitt. - Ja.

Forbudte følelser som er inni meg.

Flere synder du ønsker å bekjenne?

Så sier Mads: "Er det noe mer du har lyst til å skrifte om?"

Og da tenker jeg: "Ja."

Hjemme ønsker jeg bare å være lat. Latskap var "check".

Jeg tror du trenger denne.

Er det flere synder?

Jeg kan ha et litt ukritisk forhold til mat.

Hvis det står mat ute, eller noen har satt frem en skål-

med noe godt... Jeg bare spiser.

Det du beskriver nå, min sønn, er fråtseri.

Og da tenker jeg: "Nå er jeg kanskje ferdig?"

Men så tenker jeg vrede...

Får jeg først kjeft for at jeg begår en dødssynd,-

så kan jeg kjefte tilbake.

Det høres ut som dette også kan være et passende smykke for deg.

Takk.

Jeg ble spurt om jeg ville bekjenne flere synder.

Av de gjenstående spillerne påtar Johanne seg synden misunnelse,-

Thomas fråtseri, Mia vrede og Chris latskap.

Har du skriftet så mye?

Grisegutt.

De syv dydefulle skal nå avsløre hvilke spillere-

de har pekt ut som sine motstykker.

Samsvarer det med hvem gruppen har valgt, vanker det sølvbarrer.

Én for hver rett. Samsvarer det ikke,-

går sølvbarren i kollekten, altså til meg.

Sarah, vi kan begynne med deg.

Sarah, vi kan begynne med deg.

Ydmykhet. Hvem har du valgt som ditt motsvar?

- Mia. - Hæ?!

Det er ting som tyder på at Mia ikke er enig i det.

Og det er heller ikke gruppa.

Da går dessverre sølvet i denne kollekten.

Maria, veldedighet.

Grådighet... Gucci-Gaute.

- Greit. - Det ble mer i kollekten.

- Thor. - Kyskhet.

Og hvem er ditt motsvar?

Jeg så jo mye på "Manshow" da jeg var i ungdommen.

Så jeg valgte Håvard.

Dere er i skjønn harmoni.

Du kan få gå og gi sølvbarren til Håvard.

Du kan få gå og gi sølvbarren til Håvard.

Brynjar peker ut Lars som sitt motstykke.

Jon Ludvig velger Marte. Så var det Anette sin tur.

Måtehold. Hvem er den fråtsende her?

Måtehold. Hvem er den fråtsende her?

Det er Håvard. Vi hadde en innspilling hvor vi skulle lage mat.

Og hvem valgte gruppa som fråtseren?

Meg. Thomas heter jeg.

Håvard fikk litt fot i skrifteboksen.

Han har bekjent flere synder.

Håvard sitter også med fråtseri rundt halsen.

Sølv til dere. Du kan gå og gi den til Håvard.

Der og da tenker jeg at det er jeg som hjelper gruppa.

Da blir jeg fornøyd fordi jeg er liksom han som har skjønt det,-

og som sørger for at litt sølv tilfaller oss.

Flittighet. Andreas, hvem mener du er den lateste i forsamlingen?

Håvard.

Nok en gang uenig med gruppa og atter en gang reddet av Håvard,-

som også har bekjent sine synder som lat. Du kan gi ham sølvet.

Det som overrasket meg, faktisk,-

var at alle hadde fått muligheten av Mads til å bekjenne flere synder.

- Er det noe mer du vil bekjenne? - Nei.

- Ikke egentlig. - Alle de andre takket nei til det!

For meg er det å si nei til livet.

Tre sølvbarrer i premiepotten. Gratulerer.

Men vi er jo ikke ferdig her.

Dere la kanskje merke til at ingen ble drept i natt.

Og det er fordi vi skulle hit.

Det perfekte sted å ta farvel med forrædernes første offer.

"I dag skal dere sette opp en rangert ønskeliste"-

"med åtte spillere dere ønsker å drepe."

"Det som er helt sikkert, er at ett av ønskene vil bli oppfylt."

-"Velg med omhu. Spillmesteren." - Åtte navn?

- Og én av dem blir drept. - Ok...

Og det navnet som står aller høyest på forrædernes liste over ofre...

Jeg var ikke forberedt på at det plutselig skulle bli en begravelse.

Det er...

Vi må gjøre noe som ikke gjennomskuer oss for mye.

Om han ryker, ville alle skjønt...

Uansett om man har pratet med ham eller ikke. Pga bakgrunnen.

- Fordi han er en smarting. - Ja.

- Brynjar. - Hæ?

Du kan komme opp her.

Ja, er det noe du vil si?

Litt synd å være den første som forlater spillet.

Jeg hadde gledet meg til å være her. Mye pent tøy jeg ikke får vist frem.

Og så tar jeg det som en kompliment å bli forvist tidlig.

For da kan man i hvert fall, for å bygge opp selvbildet-

etter en kort opptreden, tenke at man ble sett på som en trussel.

- Rørende. - Veldig.

Men...

Det er ikke for sent. Du kan reddes.

Det koster én sølvbarre.

Så da går egentlig spørsmålet til synderne.

Den eneste med sølv i hendene.

Håvard, du har muligheten til å ofre en sølvbarre-

og redde Brynjar.

- Det er et vanskelig valg. - Er det?

Selvfølgelig, for det er en hel sølvbarre det er snakk om.

Men siden, Brynjar,-

du også er skyldig i mine dødssynder,-

så ofrer jeg den.

Jeg klarer ikke å være den som sier: "Nå skal du dø, Brynjar."

Det bare føles dårlig å være den som skal si det.

Nestemann-

på forrædernes liste...

Anette.

Jeg ble helt satt ut. Hjertet bare sank i brystet.

"Oi, skal jeg ryke så tidlig?"

Det koster én sølvbarre å redde deg også.

- Du er reddet. - Klarer ikke å drepe Anette Bøe.

Så Anette får også leve. Hun blir kjempeglad. Det er koselig.

Det gir egoet mitt et eller annet også.

Neste på lista...

Hva med noen helt off... Vi bør tenke annerledes.

Jeg tror vi går for noen av de yngre. Hva med Chris?

Jeg har ingenting imot ham. Fantastisk, hele fyren.

Chris er skjønn. Vi setter ham på tredje?

Chris kan komme opp her.

Herregud, dette her...

Den lista varer jo åpenbart til noen har daua.

Nå må Håvard bruke huet.

Dette er ditt farvel, hvis ikke en sølvbarre i kollekten redder deg.

Ja.

Dette, Chris, er den aller siste sølvbarren vi har.

Det jeg likevel kan si,-

er at du er den den-

søteste og mest ydmyke her inne.

- Takk. - Så jeg ofrer sølv for deg.

Chris har jeg snakket med. Han virker så utrolig hyggelig og ydmyk.

Og vips, så er alle sølvbarrene borte.

Vi skjønner kanskje hvor det bærer. Er det flere nå?

- Vi går videre på lista. - Herregud...

Da går det virkelig opp for meg at nå kan jeg ikke redde.

Og det første jeg tenker, er at nå kan det bli meg.

Neste på lista...

Det er...

Brit Elisabeth.

Ai, ai, ai. Sorry, Brit Elisabeth.

Jeg tenkte: Hva gærent har jeg gjort?

Liker de meg ikke? Lukter jeg vondt?

Jeg ble litt flau, jeg. Søren også.

- Er det feil med Brit Elisabeth? - Vi kan sette henne langt her nede.

Kan det funke med Brit Elisabeth på fjerde?

Enkel hoderegning tilsier at det ikke er mer sølv tilgjengelig.

- Du kan ikke reddes. - Nei.

Vil du ta et farvel med spillerne?

Ja, jeg har både lyst og veldig... Ja, hva skal jeg si?

Litt sånn emosjonelt lyst til å si: Ha det bra.

Og kos dere så godt dere kan, alle sammen her inne.

- Du kan ta denne. - Jaha?

- Takk for alt. - Takk selv.

Da var det "bye bye". Slutt. "Fini".

Itt' no' knussel.

Takk for meg.

Hva i all verden var vi akkurat med på?

Jeg har et spørsmål. Skjønte du-

at fjerdemann røk uansett?

Det gjorde jeg faktisk ikke.

- Nei, det skjønte jeg fordi... - Hadde du ikke en hunch på det?

Jeg tenkte det var en dødsliste. Og der er det alltid tre.

Jeg klarer ikke å sitte der og sende Anette Bøe hjem.

- Hva om du var nummer fire selv? - Ja, det skjønte jeg da jeg kom dit.

Håvard påsto at han ikke skjønte at den fjerde kunne være ham.

Der føler jeg Håvard vekker mistanke mot seg selv.

Det at Håvard ikke er kjapp nok til å tenke-

at hvis han redder Chris, er det en sjanse for at han selv ryker...

Det er noe en forræder kunne tabbet seg ut på.

Håvard har satt seg selv veldig i søkelyset.

Jeg føler meg ikke trygg i rådssalen. Det blir interessant.

Nå får forsvarsadvokaten ta ansvaret.

Shitshowet har så vidt begynt.