All language subtitles for Forraeder.S04E01.NORWEGiAN.1080p.WEB.h264-BAKFYLLA_track3_[nor]

Alle historier har to sider.

Min og din.

Den gode og den onde.

Her kaller vi dem
lojale og forrædere.

Hei sann. Slå deg ned.

- Ja...
- Du vil spille "Forræder"?

- Ja.
- Hvorfor det?

Jeg har aldri vært så interessert
når andre har spilt strategispill.

Lovende.

Men så har jeg tenkt at her
må jeg se om jeg har det i meg.

Tror dere
at mange fingre peker mot meg?

Nei, det tror jeg ikke, faktisk.
Håvard er mistenkelig.

- Klarer du å lyve og spille iskald?
- Det er det poker handler om.

- Hva er det verste du har løyet om?
- Man kan ikke si det.

- Jeg er lojal!
- Vi er psykopater!

Du er prest. Er det en fordel
eller ulempe i dette spillet?

Jeg tror faktisk det er en ulempe.

Han lever, han lever, han lever!

Skal du lykkes i spillet, må ikke
følelsene stå i veien for fornuften.

- Du stemte ikke på rett person.
- Vet ikke om jeg orker mer.

Men det kan være
lettere sagt enn gjort.

Spillet handler om
å skille sannhet fra løgn.

Da ville jeg jublet og reist meg
opp, sånn som alle dere andre.

Du er forræder.

- Omtanke fra baktanke.
- Jeg tror skikkelig på deg.

Lojale fra forrædere.

Hvilken rolle passer
din personlighet best?

- Det er å være lojal!
- Oi, ingen tvil om det?

- Hvis du blir forræder?
- Det må jeg bare ta.

De dreper folk på natta.
Herregud, så gøy.

Kall meg Forræder-slakteren.
Midtåsen-massakren!

Helt sykt. Jeg trodde ikke
"Forræder" kom til å være sånn.

Forræderne godter seg.

Det eneste jeg kan si,
er at jeg er lojal. Superlojal!

Og jeg vil finne en forræder!

Jeg synes dette er
så jævlig... Unnskyld.

Det gjenstår egentlig bare
å gi deg denne.

Spillereglene. Lykke til.

SCREEN MEDIA
Tone Hauge

Denne gang
har jeg skrudd det til litt ekstra.

Vi starter i rådssalen.

Hjertet av spillet.

24 håndplukkede spillere.

Deres første møte
blir med bind for øynene.

Det eneste de foreløpig vet,
er deres egen eksistens i spillet.

Hvilke andre som sitter rundt
bordet, er det kun jeg som vet.

Og slik vil det forbli...

...helt til forræderne er trukket
og spillet er i gang.

Vi er endelig samlet
her i rådssalen.

Her vil de store avgjørelsene
i spillet bli tatt av flertallet.

Og det er en stor fordel
for de lojale.

Hvis dere klarer å finne sammen-

og ikke minst holde sammen.

Jeg tenker at min sjakkbakgrunn
gjør meg analytisk.

Jeg kan være flink til
å se sammenhenger.

De mest oppmerksomme av dere merker
kanskje at dere har bind for øynene.

Dere ser ingenting, så akkurat nå-

vet hver og en av dere
nøyaktig like lite-

som de andre spillerne i rommet.

Per nå er dere alle lojale spillere.

Men det vil snart endre seg.

Snart vil dere ikke
kunne stole på noen.

Mitt verste handikap
er at jeg har tics.

De blir ekstremt mye verre under
press, stress og når jeg er sliten.

Men null tvil om at jeg
hadde takket ja til å bli forræder.

Ut fra samtaler på tomannshånd-

har jeg skjønt at enkelte av dere
nærmest er desperate-

etter muligheten til
å forråde de andre.

- Hvis du blir forræder?
- Da sier jeg ja.

- Ja.
- Jeg gjør sånn.

Deg og deg og deg...
Jeg dreper deg på natta.

Andre igjen
var ikke så opptatt av det.

Jeg har ikke bestemt meg.
Er det lov å si?

- Klart det.
- Jeg vil være lojal.

Jeg orker ikke å gå rundt
og være redd for å bli avslørt.

Forskjellig utgangspunkt
for spillet,-

men målet er det samme.

Å sitte igjen med så mye sølv
som mulig ved spillets slutt.

Jeg kan strekke meg veldig langt
for å vinne. Det er hovedmålet.

Jeg tror at jeg er ganske sterk
og rustet psykisk.

At det ikke går altfor mye inn
på meg. Jeg klarer å koble av.

Famous last words, er det ikke det?

Nå foreslår jeg at dere tar
noen gode, dype åndedrag.

Senk pulsen. Slapp av.

For det kan bli en god stund
til neste gang dere kan det.

For nå er det på tide
å trekke forrædere.

Fikk ikke med meg halvparten av det
Mads sa. Det eneste jeg tenkte,-

var at jeg ikke ville ha hånda hans
på min skulder. Jeg var så stressa.

Jeg kom inn hit og tenkte
at jeg var så mentalt sterk-

at det er null problem. Men nå
hopper hjertet mitt ut av brystet.

Hvis du får tilbud om å være
forræder, hva svarer du da?

Det rare var at jeg mer og mer
håpte på å bli forræder.

Jeg ble litt overrasket selv
over at det var så viktig for meg.

Da jeg fikk hånden på skulderen,
var jeg overraskende rolig.

Jeg tenkte: "Kult, nå har jeg
muligheten til å gjøre ting selv."

Jeg har mulighet til, i mye sterkere
grad, bestemme min egen skjebne.

Nå er det showtime.
Plukker de meg ut...

Jeg tenker:
"Vær så snill, ikke plukk meg ut."

Hver gang jeg hørte skritt
som stoppet opp og gikk videre,-

var jeg sånn...

"Dette vil ordne seg."

Og så kommer hånda.

Hvilken rolle passer
din personlighet best?

Det er å være lojal.

Først må jeg stille de av dere
som fikk en hånd på skulderen,-

Først må jeg stille de av dere
som fikk en hånd på skulderen,-

noen spørsmål.
Dere kan svare ved å bevege hodet.

Jeg tenkte lenge at da ville jeg
ende opp med å takke nei.

Ønsker dere å forråde
gruppa dere nå sitter iblant?

Jeg måtte jo si ja.

Du kan ikke si nei når du får
sjansen. Det hadde vært søkt.

Ønsker dere å drepe de andre
én etter én om nettene?

Så kommer de spørsmålene.

Og så går det dumme huet mitt...

...feil vei.

Da minner jeg om at dette er
deres valg, og deres valg alene.

Jeg teller ned fra tre.
Når jeg har gjort det,-

kan dere ta av bindene,
åpne øynene og spillet er i gang.

Tre, to, en, vær så god.

Hva i..?

Det er det sykeste
jeg har vært med på.

Jeg får revet av meg bindet,
og så hører jeg sånn: "Ææh!"

Der er Mia Hundvin.

Jeg skanner hele rommet og innser-

at vi har startet
og at det sitter forrædere der.

Da jeg ble forræder, var det en
fordel å ikke ha møtt de andre.

Det å få lov til å la seg
overvelde av situasjonen,-

og at de andre skal finne ut av
hvem som er her, hva som skjer,-

gjør at det kanskje
ikke blir like mye fokus på meg.

Spillet er i gang.
Det er veldig hyggelig her nå,-

men la meg minne om
at det er forrædere blant oss.

De ønsker å kvitte seg
med hver og en av dere-

og beholde
alt sølvet dere samler, selv.

Så hvis dere ikke knekker koden
og avslører alle forræderne-

før spillet avsluttes,
vil sølvet være tapt for dere.

Så er spørsmålet: Er det noen
som allerede ser noe mistenkelig?

Ordet er deres.

Man skjønner
hvor vanskelig spillet er i starten.

Hadde du lyst til
å bli forræder, Håvard?

- Før vi begynte?
- Jeg sa at jeg tok forræder-rollen-

hvis jeg fikk den,
i intervjuet, ja.

- Gjorde ikke du det?
- Nei, jeg hadde ikke så lyst.

- Du er prest?
- Ja, det er riktig.

- Men hadde du sagt ja, Thor?
- Jeg svarer ikke på det så tidlig.

Hvor er boka?

Det setter meg nok i et visst lys
at jeg jobber som prest.

Det var litt på sparket.
Jeg hadde ikke tenkt over det,-

men jeg ville ikke svare direkte
at jeg ikke ville være forræder,-

for jeg tror det hadde gjort meg
veldig utsatt.

Jeg må prøve
å være en ikke for tydelig lojal.

En ting til: Heller ikke forræderne
har kunnet se på hverandre.

Det får de muligheten til i natt.

Når de møtes for å avgjøre
hvem de ønsker å drepe aller først.

Så er spillet i gang.
Lojale og forrædere-

i skjønn, nervøs harmoni.

- Halla. Håvard.
- Jon Ludvig. Sjakkommentator.

- Halla. Håvard.
- Jon Ludvig. Sjakkommentator.

Hvis du var forræder, hadde du
slitt med å oppføre deg normalt?

Har alltid tenkt at jeg ikke ville
bli forræder. Ville takket nei.

- Lars. Hyggelig.
- Mia.

Jeg spilte håndball før.
Hva driver du med?

Jeg driver med sosiale medier
og er danser.

Jeg føler forræderne er de som
ville gått rundt og minglet mest.

Jeg ble kjempeskuffa
da han gikk forbi tre ganger.

Du har mye mer kontroll
på spillet som forræder.

Min jobb som advokat
går ofte ut på å avdekke-

hvem personer egentlig er,
hva de har gjort eller ikke gjort.

Så i den grad det er en kompetanse
jeg har opparbeidet meg-

gjennom 30 år som forsvarsadvokat,
så kommer det nok vel med.

- Skål for...
- Forræder.

Jeg har én taktikk. Jeg skal prøve
å ikke virke som en trussel.

- Var det noen du kjente fra før?
- Ja, Geir.

- Hva heter Geir til etternavn?
- Kvarme.

Jeg tror det er en fordel å gå
litt under radaren og være vennlig.

Ikke skape problemer hverken
den ene veien eller andre veien.

Nok small talk. Det er på tide
å utfordre forræderne.

Brev.

"Kjære forræder.
Mørket kan være ensomt."

"Gode venner er vanskelig å finne."

"Men ingenting som er enkelt,
er verdt å ha."

"Finn hverandre
og dere vil bli belønnet."

"Du kan finne din medspiller
ved å håndhilse"-

"og trykke hånden to ganger."

"Trykker den andre hånden din
to ganger,"-

"kan du signalisere mottatt beskjed
ved å holde igjen hånden lenge."

"For å bekrefte at dere har funnet
hverandre, stå side om side"-

"når klokken har slått midnatt
og kvelden skal avsluttes."

Gud...

Vent litt. Hæ?

Vent litt. Hæ?

Forræderne skal forsøke å finne
hverandre med en hemmelig hilsen.

Sverre skrider til verks
med det samme.

- Du er lojal?
- Unnskyld at jeg ikke er-

- Du er lojal?
- Unnskyld at jeg ikke er-

- så god på navn ennå. Sverre.
- Veronica.

Og Sverre...

- Du er jo lojal?
- Ja, jeg er lojal.

Det var helt tilfeldig
hvor jeg startet.

Det handlet om å finne en naturlig
måte å ta folk i hånda på.

Problemet var at jeg hadde
hilst på så mange allerede.

- Er du spent?
- Ja, livredd for å bli drept.

- Du må ha tro på deg selv.
- Men det har du.

- Og vi har tro på deg.
- Tro på deg selv.

Ikke drep meg!

- Vi skal kose oss.
- Ja, vi skal det.

Det ble noen alternative varianter.
Veldig praktisk å gi en klem.

Du herjer.

- Dette blir dritgøy. Gleder meg.
- Ja.

- Chris. Hyggelig.
- Hei. Marte.

- Veldig hyggelig.
- Voldsomt som du hilste også.

"Hei! Marte!"

Du er så grei.

- Går det bra med dere, da?
- Ja.

Min største trussel er Mia
fordi hun kjenner meg godt.

Og hun er den første til å påpeke
når jeg gjør noe som er litt "off".

Så jeg kunne ikke gå for hardt ut
heller. En hårfin balanse.

- Har du spilt håndball?
- Ja, i ni år.

Har du også, Marte?

Marte bare rett inn i...

Ja, rett inn i... friends.

Jeg prøvde meg på
en slags high five med Thor.

Der fikk jeg ikke napp,
og da skjønte jeg-

at den andre forræderen
måtte komme til meg.

Halla.

- Sverre. Veldig hyggelig.
- Vivild.

Deilig å holde en stødig hånd.

Jeg er litt... Jeg merker
at jeg ikke klarer å roe meg.

Vivild ga meg
et veldig solid håndtrykk.

Jeg ga henne alle sjanser til
å trykke, men det kom aldri.

- Har vi hilst?
- Tror ikke det.

- Halla. Dennis.
- Veldig hyggelig.

Sverre. Unnskyld,
jeg glemte navnet mitt...

Etter at klokken har slått midnatt
og markert dagen som over,-

skal forræderne stille seg opp
ved den de tror er sin medforræder.

Har de funnet rett, får gruppa
sine to første sølvbarrer.

Da klokka ringte, følte jeg
at jeg var i en skrekkfilm.

Da klokka ringte, følte jeg
at jeg var i en skrekkfilm.

Og så skulle jeg skynde meg bort
og plassere meg,-

og så sto jeg ved siden av
Sarah Natasha og en annen.

Jeg skjønte at jeg ikke hadde
mestret oppgaven overhodet.

Den lyden indikerer
at kvelden har kommet til en ende.

Det er på tide å finne senga.
Jeg tok med disse-

i håp om at dere fikk
en hyggelig start på spillet.

Det gikk ikke.

Dem beholder jeg selv.

Hæ? Hva var grunnen til det?

Men fortvil ikke. Kanskje kommer
det nye muligheter i morgen.

For noen av dere.

- Sov godt.
- I like måte.

- Hva betyr det?
- Vi har feilet et oppdrag?

Kvelden for de lojale er over.

Men for Marte og Sverre
er det fortsatt ting som gjenstår.

De skal endelig
få vite om hverandre.

Da jeg satt og ventet, tenkte jeg:
La det være noen-

som jeg kan spille et spill med
og planlegge med,-

noen som faktisk har lyst til
å skape en historie.

Og noen som kan være med
og lage utrolig mye moro.

Først og fremst er jeg glad, for
jeg vet at det er et levende vesen-

som er i akkurat samme situasjon.
Bare det i seg selv er verdt alt.

Jeg er så spent.

Så glad jeg er
for å ikke være alene! Sverre...

Prøvde jeg ikke å hilse på deg?

Det var før jeg fikk beskjeden.
Vi hilste for tidlig.

- Fy søren, så overraskende.
- Jeg er så kastet ut av vater.

Men jeg hadde
ingen mistanke til deg.

- Ditto. Jeg tenkte ikke tanken.
- Vi spiller spillet.

Sverre har gått under min radar.
Hyggelig, omgjengelig, blid...

Fremstår ikke mistenkelig i det hele
tatt. Tror ikke jeg gjør det heller.

- Digger å sitte sammen med deg.
- I like måte.

For vi er ikke en kombo-

som ikke virker som noe annet
enn hyggelig, nytt bekjentskap.

Så vi kan spille på hver vår gjeng.

Samarbeidet med Marte blir nok
kjempegøy. Hun er sylskarp og rå.

Jeg har fått et brev.

Vær så god. Ok...

"Kjære forrædere. Klør dere
i fingrene etter å drepe?"

"Tålmodighet er en dyd."

Game on.
Nå er vi i gang. Nå kjører vi.

Den første spillrunden
er godt i gang.

Etter en natts søvn er det
en noget usikker forræder-

som møter til frokost.

Jeg setter meg ved brunosten.

Jeg kom inn først.

Søren, jeg har ingen å spille på.
Jeg har ingen energier å hente.

Jeg må bare sitte der og vente.

Det er iallfall
ei som overlevde natta.

Akkurat nå håper jeg
at det kommer en gjeng.

At jeg slipper én, liksom.

- Marte?
- Magan!

- Jeg kunne ikke drømt om noe bedre.
- Hva gjør du her?

Jeg vet det! Jeg kjeder meg.

Det var noen spillere jeg håpet
at ikke skulle komme inn først.

Og så kommer Magan, takk og lov.

For det er jo
en meget god energimatch.

Men hva tror du har skjedd?

Det som har skjedd, er at noen
har dødd i natt, noen er drept.

Hva tror du om
den skjønne presten Thor?

Jeg er litt usikker på Thor.

Han er bare takknemlig
for å være her.

Men han er også veldig takknemlig
for å være forræder.

Hei! God morgen, god morgen!

Det er kun to stykker her.
Her er det både humor og varme.

- Og kjærlighet.
- Veldig godt å se dere.

Vi tar en liten halleluja, eller?
Så hyggelig.

- Jeg var så redd for å dø i natt.
- Sovet dårlig?

- Ja, det lover jo ikke bra.
- Jeg tenkte på det selv-

- at de skulle drepe meg tidlig.
- Vi er de første, altså?

En fot? Et fjes?

- Hvem er dette her?
- Oi!

- Har du sovet godt?
- Nei.

Det pleier å være et hyggelig
spørsmål man svarer ja på.

Oi!

Se her, ja! Oi, oi, oi!

Da jeg kommer inn til frokosten,
er jeg glad for å være i live.

Og så tenker jeg at jeg skal følge
med på hvordan de andre reagerer.

Men jeg er altfor opptatt av
å se hvem som kommer inn,-

så jeg glemmer
å følge med på dem rundt meg.

- Sovet godt, Brit Elisabeth?
- Ja, ganske bra.

Etter hvert som
flere og flere kommer,-

er det ikke så mange navn igjen
på hvem som kan være drept.

Og da øker spenningsnivået
for hver gang døra går opp.

Er det Sverre og Anette
som ikke er her?

Det er en av dem som ryker.

- Utrolig kjipt å ryke så fort.
- Dødskjipt.

Der kommer det noen!

Når jeg kommer inn, ser jeg at det
er ett ledig sete ved siden av meg.

Og det er Sverre.

Kommer han ikke, er det rart av
forræderne å sende ham hjem.

Han er så tydelig lojal, synes jeg.

Ja!

Er jeg sist?

En del av meg blir glad. Hyggelig
at alle dukker opp til frokost.

Men her inne
vet vi jo at det ikke er bra.

Det betyr bare at noen
blir drept på en annen måte.

Alle overlevde natten,
men jeg kan røpe-

at ikke alle overlever dagen.

Hvem det blir,
vil dagens oppdrag gi svar på.

Men det trenger ikke spillerne
å vite ennå.

La oss starte med noe hyggelig.

Hei!

God morgen. Tenkte vi skulle
starte med å bli bedre kjent.

Jeg har med meg disse.

Og disse vil
noen få utvalgte av dere få.

La oss spille om denne.

Hvem er den mest ydmyke her?

- Jeg tenker Sarah.
- Sarah.

- Skal vi stemme på Sarah?
- Ja.

- Vær så god. Gratulerer.
- Takk, takk, det får tiden vise.

Det er jo hyggelig at de andre
ser på meg som ydmyk,-

men er det så bra akkurat nå?

Hvem er den mest tålmodige?

- Jeg er ganske tålmodig.
- Sjakkspilleren.

Jeg følte meg truffet
da Mads viste den frem.

Og så har jeg ikke tenkt
noe særlig strategi.

Skal man prøve å stå frem?

Men jeg sitter fint i det
med dette stempelet.

Den mest veldedige?

Hun er jo psykolog!
Du hjelper jo folk.

Maria.

Kyskhet?

Thor. Det må jo være presten.

Jeg tror det å peke seg ut
kan være begge deler.

Og det er det
som er forvirrende i spillet.

Det blir et flipperspill. Du kan
finne positive argumenter,-

og så slår det kontraproduktivt
tilbake og blir negativt.

Dere syv er moralsk overlegne.

Dere får forlate dette rommet
med undermennesker.

På gjensyn.

Jeg heier på deg.

Og dere undermennesker,-

dere kan fordele dere i biler.
Og så ses vi ved Gildehallen.

- Gildehallen...
- Nå skal det slaktes.

- Jeg lurer på oppdraget i dag.
- Jeg er spent.

- Ga han ut syv stykker?
- Motsatsen av syv dødssynder.

Om vi nå skal velge ut-

hvem av oss som er grådigst,
hvem som er...

- Shit. Det motsatte?
- Ja.

- De skiltene i dag...
- Jeg har glemt dem allerede.

Det må ha noe med dette å gjøre.

Og det var positive karaktertrekk,
var det ikke det?

Litt sånn gammelkristne, positive.

Kysk, velvillig,
tålmodig, veldedig...

- Velkommen.
- Takk.

De syv dydefulle er utpekt.

Hver av de dydefulle har valgt ut
sitt motsvar i denne gruppa her.

Så deres oppgave nå
er å finne ut hvem-

de dydefulle mener begår
de forskjellige dødssyndene.

For hver riktige synder
dere peker ut,-

vinner dere én sølvbarre.

Vi ses. Lykke til.

Noen som føler seg hovmodig i dag?

Jeg kjenner meg ikke igjen, men kan
godt spille rollen som hovmodig.

Jeg er ikke hovmodig.
Virkelig ikke. Håper jeg.

Men jeg kunne godt ta den greia.

Hvis vi ikke ses igjen:
Hyggelig å treffe dere.

Hvis vi ikke ses igjen:
Hyggelig å treffe dere.

De som gruppa peker ut som syndere,-

må inn til meg
for å be om syndsforlatelse.

Hei, min sønn.

Hei, min sønn.

God dag, min far.

Har du synder du vil bekjenne?

Jeg er stemplet som hovmodig.

Det er ikke noe mer
du vil be om tilgivelse for?

I denne situasjonen
er det vel bare det, tror jeg.

Med all makten spillet har gitt meg
og dets velsignelse,-

er dine synder tilgitt.
Du kan gå i fred.

- Hva med grådighet?
- Vi har jo-

en tidligere EM-mester i poker.

Ja, Sverre, ta den!

Der var det solgt.

Den var jeg avslappet på.
Det var egentlig litt godt-

å være en del av
der det skjer ting også.

Jeg vil ha syndsforlatelse
for grådighet.

Er det flere synder du vil bekjenne?

Nei.

Et varmt og hyggelig sted, men
jeg tror vi skal brenne der snart.

Hvem Thor tenker har begjær...

Det kan jo tenkes
at det er Manshow-Håvard.

- Skal vi ta Håvard på begjær?
- Ja, jeg går på.

Thor sa han var glad i "Manshow"
før han møtte Gud-

og ville bli prest, så da tenkte
jeg at det kunne være meg.

Har du noen synder
du ønsker å bekjenne?

- Begjæret mitt.
- Ja.

Forbudte følelser som er inni meg.

Flere synder du ønsker å bekjenne?

Så sier Mads: "Er det noe mer
du har lyst til å skrifte om?"

Og da tenker jeg: "Ja."

Hjemme ønsker jeg bare å være lat.
Latskap var "check".

Jeg tror du trenger denne.

Er det flere synder?

Jeg kan ha
et litt ukritisk forhold til mat.

Hvis det står mat ute,
eller noen har satt frem en skål-

med noe godt...
Jeg bare spiser.

Det du beskriver nå, min sønn,
er fråtseri.

Og da tenker jeg:
"Nå er jeg kanskje ferdig?"

Men så tenker jeg vrede...

Får jeg først kjeft
for at jeg begår en dødssynd,-

så kan jeg kjefte tilbake.

Det høres ut som dette også kan
være et passende smykke for deg.

Takk.

Jeg ble spurt
om jeg ville bekjenne flere synder.

Av de gjenstående spillerne påtar
Johanne seg synden misunnelse,-

Thomas fråtseri, Mia vrede
og Chris latskap.

Har du skriftet så mye?

Grisegutt.

De syv dydefulle
skal nå avsløre hvilke spillere-

de har pekt ut
som sine motstykker.

Samsvarer det med hvem gruppen
har valgt, vanker det sølvbarrer.

Én for hver rett.
Samsvarer det ikke,-

går sølvbarren i kollekten,
altså til meg.

Sarah, vi kan begynne med deg.

Sarah, vi kan begynne med deg.

Ydmykhet. Hvem har du valgt
som ditt motsvar?

- Mia.
- Hæ?!

Det er ting som tyder på
at Mia ikke er enig i det.

Og det er heller ikke gruppa.

Da går dessverre sølvet
i denne kollekten.

Maria, veldedighet.

Grådighet... Gucci-Gaute.

- Greit.
- Det ble mer i kollekten.

- Thor.
- Kyskhet.

Og hvem er ditt motsvar?

Jeg så jo mye på "Manshow"
da jeg var i ungdommen.

Så jeg valgte Håvard.

Dere er i skjønn harmoni.

Du kan få gå og gi
sølvbarren til Håvard.

Du kan få gå og gi
sølvbarren til Håvard.

Brynjar peker ut Lars
som sitt motstykke.

Jon Ludvig velger Marte.
Så var det Anette sin tur.

Måtehold. Hvem er den fråtsende her?

Måtehold. Hvem er den fråtsende her?

Det er Håvard. Vi hadde en
innspilling hvor vi skulle lage mat.

Og hvem valgte gruppa som fråtseren?

Meg. Thomas heter jeg.

Håvard fikk litt fot
i skrifteboksen.

Han har bekjent flere synder.

Håvard sitter også med fråtseri
rundt halsen.

Sølv til dere. Du kan
gå og gi den til Håvard.

Der og da tenker jeg at
det er jeg som hjelper gruppa.

Da blir jeg fornøyd fordi jeg er
liksom han som har skjønt det,-

og som sørger for
at litt sølv tilfaller oss.

Flittighet. Andreas, hvem mener
du er den lateste i forsamlingen?

Håvard.

Nok en gang uenig med gruppa
og atter en gang reddet av Håvard,-

som også har bekjent sine synder
som lat. Du kan gi ham sølvet.

Det som overrasket meg, faktisk,-

var at alle hadde fått muligheten
av Mads til å bekjenne flere synder.

- Er det noe mer du vil bekjenne?
- Nei.

- Ikke egentlig.
- Alle de andre takket nei til det!

For meg er det å si nei til livet.

Tre sølvbarrer i premiepotten.
Gratulerer.

Men vi er jo ikke ferdig her.

Dere la kanskje merke til
at ingen ble drept i natt.

Og det er fordi vi skulle hit.

Det perfekte sted å ta farvel
med forrædernes første offer.

"I dag skal dere sette opp
en rangert ønskeliste"-

"med åtte spillere
dere ønsker å drepe."

"Det som er helt sikkert, er
at ett av ønskene vil bli oppfylt."

-"Velg med omhu. Spillmesteren."
- Åtte navn?

- Og én av dem blir drept.
- Ok...

Og det navnet som står aller høyest
på forrædernes liste over ofre...

Jeg var ikke forberedt på at det
plutselig skulle bli en begravelse.

Det er...

Vi må gjøre noe som ikke
gjennomskuer oss for mye.

Om han ryker, ville alle skjønt...

Uansett om man har pratet med
ham eller ikke. Pga bakgrunnen.

- Fordi han er en smarting.
- Ja.

- Brynjar.
- Hæ?

Du kan komme opp her.

Ja, er det noe du vil si?

Litt synd å være
den første som forlater spillet.

Jeg hadde gledet meg til å være her.
Mye pent tøy jeg ikke får vist frem.

Og så tar jeg det som en kompliment
å bli forvist tidlig.

For da kan man i hvert fall,
for å bygge opp selvbildet-

etter en kort opptreden, tenke at
man ble sett på som en trussel.

- Rørende.
- Veldig.

Men...

Det er ikke for sent. Du kan reddes.

Det koster én sølvbarre.

Så da går egentlig spørsmålet
til synderne.

Den eneste med sølv i hendene.

Håvard, du har muligheten
til å ofre en sølvbarre-

og redde Brynjar.

- Det er et vanskelig valg.
- Er det?

Selvfølgelig, for det er en hel
sølvbarre det er snakk om.

Men siden, Brynjar,-

du også er skyldig
i mine dødssynder,-

så ofrer jeg den.

Jeg klarer ikke å være den som sier:
"Nå skal du dø, Brynjar."

Det bare føles dårlig
å være den som skal si det.

Nestemann-

på forrædernes liste...

Anette.

Jeg ble helt satt ut.
Hjertet bare sank i brystet.

"Oi, skal jeg ryke så tidlig?"

Det koster én sølvbarre
å redde deg også.

- Du er reddet.
- Klarer ikke å drepe Anette Bøe.

Så Anette får også leve. Hun blir
kjempeglad. Det er koselig.

Det gir egoet mitt
et eller annet også.

Neste på lista...

Hva med noen helt off...
Vi bør tenke annerledes.

Jeg tror vi går for noen
av de yngre. Hva med Chris?

Jeg har ingenting imot ham.
Fantastisk, hele fyren.

Chris er skjønn.
Vi setter ham på tredje?

Chris kan komme opp her.

Herregud, dette her...

Den lista varer jo åpenbart
til noen har daua.

Nå må Håvard bruke huet.

Dette er ditt farvel, hvis ikke
en sølvbarre i kollekten redder deg.

Ja.

Dette, Chris, er den aller siste
sølvbarren vi har.

Det jeg likevel kan si,-

er at du er den den-

søteste og mest ydmyke
her inne.

- Takk.
- Så jeg ofrer sølv for deg.

Chris har jeg snakket med. Han
virker så utrolig hyggelig og ydmyk.

Og vips, så er
alle sølvbarrene borte.

Vi skjønner kanskje hvor det bærer.
Er det flere nå?

- Vi går videre på lista.
- Herregud...

Da går det virkelig opp for meg
at nå kan jeg ikke redde.

Og det første jeg tenker,
er at nå kan det bli meg.

Neste på lista...

Det er...

Brit Elisabeth.

Ai, ai, ai. Sorry, Brit Elisabeth.

Jeg tenkte:
Hva gærent har jeg gjort?

Liker de meg ikke? Lukter jeg vondt?

Jeg ble litt flau, jeg. Søren også.

- Er det feil med Brit Elisabeth?
- Vi kan sette henne langt her nede.

Kan det funke med
Brit Elisabeth på fjerde?

Enkel hoderegning tilsier at
det ikke er mer sølv tilgjengelig.

- Du kan ikke reddes.
- Nei.

Vil du ta et farvel med spillerne?

Ja, jeg har både lyst og veldig...
Ja, hva skal jeg si?

Litt sånn emosjonelt lyst til å si:
Ha det bra.

Og kos dere så godt dere kan,
alle sammen her inne.

- Du kan ta denne.
- Jaha?

- Takk for alt.
- Takk selv.

Da var det "bye bye".
Slutt. "Fini".

Itt' no' knussel.

Takk for meg.

Hva i all verden
var vi akkurat med på?

Jeg har et spørsmål. Skjønte du-

at fjerdemann røk uansett?

Det gjorde jeg faktisk ikke.

- Nei, det skjønte jeg fordi...
- Hadde du ikke en hunch på det?

Jeg tenkte det var en dødsliste.
Og der er det alltid tre.

Jeg klarer ikke å sitte der
og sende Anette Bøe hjem.

- Hva om du var nummer fire selv?
- Ja, det skjønte jeg da jeg kom dit.

Håvard påsto at han ikke skjønte
at den fjerde kunne være ham.

Der føler jeg Håvard
vekker mistanke mot seg selv.

Det at Håvard ikke
er kjapp nok til å tenke-

at hvis han redder Chris, er det
en sjanse for at han selv ryker...

Det er noe en forræder
kunne tabbet seg ut på.

Håvard har satt seg selv
veldig i søkelyset.

Jeg føler meg ikke trygg
i rådssalen. Det blir interessant.

Nå får forsvarsadvokaten
ta ansvaret.

Shitshowet har så vidt begynt.