Original subtitles

SLAGET OM KRIM 1. DEL

Ved starten p� Operasjon Barbarossa 22 juni 1941, -

- ble tre tyske arm�grupper sendt inn i Sovjetunionen.

Arm�gruppe Nord gikk inn i de baltiske stater mot m�l ved Leningrad.

Arm�gruppe Senter feide gjennom Hvite-Russland -

- med Sovjetunionens hovedstad, Moskva, som m�l.

Arm�gruppe S�r skulle ta Ukrainas industri- og jordbruksressurser-

- og n� helt til Rostov ved Don som springbrett for videre fremrykning -

- og true Kaukasus' oljefelter og britiske besittelser i Midt-�sten.

I september hadde Arm�gruppe S�r med ungarske og rumenske allierte -

- nesten n�dd halvveis til Don, og 650000 russere var fanget ved Kiev.

Men to motstandslommer fantes bak den tyske frontlinjen.

Byen Odessa holdt stadig stand ved Svartehavskysten -

- mot en rumensk beleiringsstyrke.

Halv�ya Krim forble i sovjetiske hender-

- og utgjorde et alvorlig problem for Arm�gruppe S�rs hovedkvarter.

Krim hadde ingen �konomisk betydning for tyskerne, -

- men strategisk sett var den viktig.

Fra basen ved Sevastopol kunne Sovjets fl�te dominere Svartehavet, -

- og fra flyplasser p� Krim kunne Sovjet angripe rumenske oljefelt -

- ved Ploesti, som var viktige for den tyske krigsmaskinen.

Hitler kalte Krim et hangarskip til angrep p� Romanias olje.

Viktigere for marskalk von Rundstedt, sjef for Arm�gruppe S�r, -

- var trusselen mot hans h�yre flanke, siden han ville gjen�pne offensiven -

- etter den sovjetiske katastrofen ved Kiev.

Han kunne ikke overlate Krim som samlingsomr�de for en motoffensiv -

- til de lettbemannede bakomr�dene. Men kunne tyskerne okkupere Krim, -

- kunne de fjerne trusselen mot Ploesti -

- og begrense Svartehavsfl�tens operasjoner.

En adgangsvei til Kaukasus ville bare v�re en kort sj�reise unna -

- gjennom Kerchstredet.

Fremrykningen fra Rostov ville inneb�re en lang marsj -

- over den �de Kubansteppen uten veier-

- mellom Azovhavet og Det Kaspiske Hav.

Tyske troppers tidlige ankomst til foten av Kaukasus -

- kunne anspore til antisovjetiske f�lelser hos lokalbefolkningen -

- og kanskje f� tyrkerne til � g� med i Aksemaktene.

Von Rundstedt gav sin s�rligste arm� ordre om � erobre Krim.

11. arm� som ogs� skulle fortsette fremrykningen mot Rostov.

12 september ble infanterigeneral von Manstein ny kommandant, -

- og fem dager senere ankom han hovedkvarteret i Nikolajev.

VON MANSTEINS F�RSTE FORS�K

Manstein var pr�yssisk milit�rtradisjon personifisert.

Han var von Rundstedts stabssjef under invasjonen av Polen i 1939, -

- og i 1941 hadde han et veletablert rykte i den tyske h�r.

Ved Operasjon Barbarossas start var han sjef for 56. panserkorps -

- i Arm�gruppe Nord, og skj�nt han ikke hadde ledet pansertropperf�r, -

- beviste han snart sine evner med en lang rekke fremganger.

Manstein vurderte raskt vanskelighetene som ventet.

Ordrene hans la vekt p� en rask erobring av Krim -

- og p� � f� en styrke over Kerchstredet, -

- men han skulle ogs� utgj�re s�rfl�yen under marsjen mot Rostov.

11. arm� skulle angripe mot s�r for � trenge gjennom -

- en flaskehals ved Krim som var vanskelig � forsvare, -

- etterfulgt av beleiringen av en befestet marinebase.

Men den skulle ogs� holde tritt med Arm�gruppe S�rs spydspiss, -

- 1. pansergruppe, samt slagene om ressurser i �st.

I utgangspunktet s� det ikke ut til at 11. arm� hadde ressurser nok til dette.

To korps, 30. med to infanteridivisjoner, -

- og den motoriserte Leibstandarte Hitlerdivisjon samt 49. fjellkorps -

- med to fjelldivisjoner og en infanteridivisjon, n�rmet seg linjen -

- fra Melitopol til Zaporosje, da de forfulgte Den R�de H�r mot �st.

54. korps gjorde seg klar til � angripe Krim -

- over det befestede Perekoptangen med bare to infanteridivisjoner-

- og en annen p� vei etter utrensning i Odessa og ved Svartehavskysten.

Dessuten hadde man den rumenske 3. arm� som vartilknyttet 11. arm�, -

- men ikke l� direkte under Mansteins kommando.

Holdningen blant tyskerne var at etter okkupasjonen av Moldova, -

- hadde rumenerne n�dd sitt m�l og hadde ikke noe hastverk med -

- � g� mer aktivt inn i krigen.

Etter � ha vurdert oppdraget og de tildelte troppene, besluttet Manstein -

- at han ikke ville gi begge oppgavene samme prioritet.

Han ville konsentrere seg om Krim, siden en fremrykning mot �st -

- ville v�re for risikabel med mindre Krim var okkupert, -

- og fordi den tyske overkommandoen �nsket � n� Kaukasus via Kerch.

Han begynte � omgruppere styrkene.

Krims strategiske geografi formet Mansteins planer.

Halv�ya er diamantformet og 300 km fra �st- til vestspissen -

- og 200 km fra nord til s�r.

Et belte av sj�er og sumpmarker, -

- kjent som Sivashhavet, skiller Krim fra fastlandet.

Det er 25-40 km bredt og utgj�r et fryktelig milit�rt hinder.

P� land er det bare to rutertil halv�ya.

Perekoptangen i vest er godt og vel 8 km bred -

- og blir delt av den gamle festningen Tartargraven, som er 15 meter dyp.

I �st g�r det en jernbane langs Chongarhalv�ya, -

- som flere steder er s� smal at havet ligger p� hver side av vollen.

Det meste av halv�ya er �pen steppe uten bosettelser eller forsvarslinjer, -

- mens den s�rlige tredjedelen er dekket av Jailafjellene.

De skjermer mot vinder fra nord og beskytter Svartehavskysten.

I s�rvest ligger Sevastopol, den store marinebasen.

Mindre viktige havner, som Jevpatorija i �st -

- og Balaklava, Jalta og Feodosija i s�r, -

- spilte en mindre rolle ved felttoget.

Endelig gir havnebyen Kerch navn til halv�ya som g�r �stover-

- og skilles av et smalt sund fra Tamanhalv�ya -

- og fastlandet nord for Kaukasus.

Selv om Perekoptangen var okkupert p� dypet med to forsvarsbelter, -

- inns� Manstein at han m�tte utkjempe et gjennombruddsslag der.

Det gikk ikke � komme rundt neset, -

- og tyskerne hadde ikke ressurser til en landsettingsoperasjon.

Manstein forsterket 54. korps med artilleri og ingeni�rtropper-

- og lot 50. infanteridivisjon sl� til f�r det endelige gjennombruddet.

Siden gjennombruddsslaget ville t�re p� 54. korps, -

- trakk han 49. fjellkorps ut av slaget p� steppene, -

- slik at det kunne utnytte gjennombruddet og n� Kerch, -

- siden overkommandoen �nsket en fremrykning mot Kaukasus derfra.

Manstein h�pet � kunne bruke det motoriserte Leibstandarte -

- slik at Sevastopol kunne erobres med et overraskelsesfremst�t.

Dermed var bare 30. korps igjen for p� opprettholde presset p� russerne -

- men Manstein fikk overtalt general Dumitescu, -

- kommandant for 3. rumenske arm� til � g� over elven Dnjepr-

- og st�tte fremrykningen mot �st. Dette f�yde et kavalerikorps -

- og et fjellkorps p� tre brigader hvertil fremrykningen, -

- men Manstein risikerte stadig -

- at russerne ikke stanset tilbaketoget og gikk til motangrep.

Manstein ville gjerne ha innledet angrepet p� Perekop -

- 20 september, men m�tte vente til den 24.

11. arm� hadde rykket frem 500 km. Siden den gikk over Sovjets grense, -

- og forsyningskonvoier kunne knapt holde tritt p� de d�rlige veiene.

P� sovjetisk side var forsvaret av Krim overlatt til 51. arm�, -

- som hadde fire infanteridivisjoner, fire militsdivisjoner-

- samt en kavalerigruppe p� tre divisjoner, men styrkene var nye.

H�rsjefen general Kuznetsov ventet seg ikke noe angrep p� Krim.

Han satte inn tre infanteridivisjoner fra 9. riflekorps inn ved nordkysten -

- og lot 156. rifledivisjon holde Perekoptangen.

Militsdivisjonene ble spredt for � forsvare kystene, -

- og to operasjonelle grupper ble holdt midt p� halv�ya -

- for � g� til motangrep i tilfelle et tysk angrep.

Ca 30000 mann forsvarte den nordlige delen av halv�ya.

40000 langs kystene og 25000 i operasjonsgrupper i midten.

Da angrepet begynte, hadde Manstein tre divisjoner i frontlinjen.

Natten til 24 september innledet 22. divisjon et avledningsangrep -

- et stykke unna Perekoptangen. Med st�tte fra fly og artilleri -

- satte 54. korps 45. og 73. Infanteridivisjon inn i angrepet -

- kl. 4.30 om morgenen 24 september.

De m�tte motstand fra 156. rifledivisjon -

- og m�tte kjempe for alle maskingev�rstillinger og bunkere.

Manstein ventet seg dette og gav ordre om � unng� russiske bastioner.

Slik rykket 73. divisjon 3 km frem p� vestsiden av tangen.

Men om ettermiddagen 24 september var det ingen tegn p� gjennombrudd.

De nedtrykkende slagene fortsatte de neste tre dagene.

Alle bataljonf�rere i 156. rifledivisjon ble drept, -

- siden de ville forsterke forsvaret med livet som innsats.

Nestkommanderende for 51. arm�, general Batov, -

- ledet en operasjonsgruppe dannet av to rifle- og en kavaleridivisjon -

- som begynte � rykke fra halv�yas sentrale del 25 september-

- for � delta i slaget ved Perekop. Men gruppen m�tte g� 100 km -

- under konstante luftangrep, og dette hemmet fremrykningen.

Luftwaffes overtak i luften hjalp ogs� tysk infanteri -

- med � overvinne forsvarsverkene ved Perekop.

Like f�r soloppgang 26 september innledet 73. infanteridivisjon -

- angrepet p� Tartargraven.

Etter konsentrert sperreild gled infanteriet og stormpionerene -

- ned i gr�ften og kjempet seg opp p� den fjerne skr�ningen.

Gradvis fikk de fotfeste, og i l�pet av f�lgende natt -

- arbeidet begge divisjonene seg i retning Armjansk -

- bak det f�rste forsvarsbeltet, som var 15 km dypt.

Men Batov gikk til motangrep og fordrev tyskerne like f�r daggry.

Kampen om territoriet b�lget frem og tilbake i noen dager, -

- f�r den tyske fremrykningen endelig gikk i st�.

Men sovjetisk motstand p� Krim hindret ikke gjennombruddet.

Hendelser p� steppen mot nord fikk Manstein til � endre planer.

SLAGET OM AZOVHAVET

Tross voldsomme tap de tre f�rste m�nedene av krigen, -

- hadde Den R�de H�r greid � finne nye reserver.

To arm�er, 9. og 18. Var blitt gjenopprettet -

- og holdt en forsvarslinje fra vest for Melitopol i nord -

- til Dnjeprs buktning ved Zaporosje.

Fra 22 september innledet de mindre angrep -

- som ble besvart uten � volde 11. arm� bekymringer, -

- selv om de begynte � nedkjempe motstanden fra rumenske styrker-

- som var inneklemt mellom tyske divisjoner i denne sektoren av fronten.

Men disse angrepene �kte i omfang, til overti infanteridivisjoner-

- med minst en panserbrigade begynte � g� inn i hullene -

- mellom tyske og rumenske formasjoner.

Morgenen 27 september begynte det � snu.

2. og 4. rumenske fjellbrigade ble svekket av tanksangrep -

- de ikke kunne stoppe. Ogs� tyske enheter havnet under press.

22. infanteridivisjon mellom Sivash og Melitopol var blitt redusert -

- i kampstyrke til et regiment, og sjefen snakket n� om retrett.

Manstein reagerte sporenstreks.

F�rst gav han ordre om at de ikke skulle trekke seg tilbake.

Og han samlet styrkene for � fullende gjennombruddet inn i Krim.

49. fjellkorps og Leibstandarte SS Adolf Hitler ble kalt tilbake, -

- og Manstein flyttet sitt taktiske hovedkvarter mot nord�st -

- for � vise vaklende rumenske stabsfolk at han vartil stede.

29 september innledet 49. Fjellkorps et motangrep -

- for � st�tte 3. rumenske arm�, -

- og nordfl�yen av det sovjetiske motangrepet ble bekreftet.

Die Leibstandarte skulle til � f�lge opp angrepet, -

- da en rumensk kavaleribrigade gav etter p� midten.

Manstein forhindret dette ved � snu Leibstandartedivisjonen -

- og g� mot det truende gjennombruddet 1 oktober.

N� s� det lysere ut for tyskerne, og slaget vendte til deres fordel.

I tillegg til � ha stoppet russernes fremrykning, -

- hadde Manstein bedt Arm�- gruppe S�rforberede motangrep.

Sovjets 9. og 18. arm� var n� helt trukket inn i kampen mot 11. arm�, -

- s� nordlige flanke var s�rbar overfor angrep fra von Kleists panserarm�.

Arm�gruppe S�r grep sjansen, og 1. panserarm� gikk over Dnjepr-

- ved brohodene ved Zaporosje og Dnjepropetovsk 1 oktober.

Neste morgen fikk Manstein meldinger om -

- at russerne var p� tilbaketog mot �st.

3 oktober kunne 11. arm� gi ordre om � forf�lge fienden.

6 oktober ble Melitopol erobret, og 49. korps knyttet seg til von Kleist.

Etter slaget var over 100000 fanger blitt tatt, -

- og 9. og 18. arm� var knust.

11. arm� tok 27000 fanger, 130 kanoner og 64 tanks.

Lf�lge Manstein hadde russerne kastet bort en gyllen mulighet.

Styrkene deres var 11. arm� s� overlegne at med bedre ledelse -

- kunne de ha knust den tyske stillingen s�r for Dnjepr.

Men n� l� veien til Rostov �pen for Arm�gruppe S�r.

N� innr�mmet Hitler at 11. arm� ikke kunne kjempe p� to fronter-

- og gav Manstein ordre om � konsentrere seg om Krim.

Men han skulle ogs� avlevere 49. Korps og Leibstandartedivisjonen -

- til von Kleists 1. panserarm� til fremrykningen mot Rostov.

N� hadde Manstein bare 30. og 54. Korps, i alt seks infanteridivisjoner, -

- hvorav de fleste hadde v�rt innblandet i tidligere slag.

3. rumenske arm� skulle forsvare Svartehavet og Azovhavet.

42. korps med to infanteridivisjoner ble sendt til Krim, -

- skj�nt en divisjon skulle havne p� avveie f�r den n�dde frem.

Manstein stod igjen med en gammeldags arm�.

En infanteri-artillerihybrid uten tanks, -

- som var avhengig av hestetransport.

Han �nsket at 11. arm� fikk en mobil styrke til � utnytte gjennombruddet.

Gruppe Ziegler ble dannet av rumenske motoriserte enheter-

- og mer mobile tyske elementer. Dette var bedre enn ingenting, -

- men langt fra panserdivisjonene som f�rte an den tyske blitzkrigen.

GJENNOMBRUDD VED PEREKOP

Mens 11. arm� stod stille, forsterket russerne forsvaret av Krim.

S�r for Perekop delte to sm� sj�er tangen i tre smale landstriper, -

- hvorav to st�tte sammen ved landsbyen Ishun.

Dette var den siste gode forsvars- stillingen nord p� halv�ya.

Gikk den tapt, ville russerne bli tvunget tilbake til fjellene -

- og forsvarsverkene ved Sevastopol og Kerch.

De ville forsvare stillingen ved Ishun for enhver pris.

Tidlig i oktober ble bunkere, minefelt og antitanksgraver-

- f�yd til forsvarsverkene, som var opp til 15 km dype.

Forsvaret av Ishun ble overlatt til Batovs gruppe p� fire divisjoner.

51. arm�s kommandant, general Kuznetsov, hadde flere styrker-

- langs nordkysten og midten av halv�ya, -

- men de hadde ingen innflytelse p� det avgj�rende slaget.

Like etter starten p� det tyske angrepet, ble Kuznetsov erstattet -

- av den mer beslutsomme Batov. I Moskva hadde Stalin innsett -

- at forsvaret av Odessa, om enn heltemodig, var sl�sing med tropper.

Garnisonen ville gj�re mer nytte mot tyskerne p� det vitale Krim -

- enn den rumenske styrken som angrep Odessa.

Evakueringen ble brakt til ende 16 oktober, -

- og 86000 soldater, 500 kanoner og 20000 tonn ammunisjon -

- samt tanks og biler ble landsatt i Sevastopol -

- og Jevpatorija av Svartehavsfl�ten.

De ble til kystarm�en under general Petrov og samlet seg ved Simferopol.

Alle divisjoner var underbemannet og manglet utrustning, -

- men ble snart trukket inn i slaget ved Ishun.

Manstein ble tvunget til � utkjempe et utmattelsesslag -

- under uhyrlige betingelser. Han kunne ikke g� forbi russerne, -

- s� overraskelsesangrep og man�vrer var umulige.

Ved operasjonens start kunne han bare sette inn 54. korps -

- og tre divisjoner p� de smale landstripene ved Ishun, -

- s� angriperne var alts� ikke i flertall i forhold til forsvarerne.

Manstein kunne sette sin lit til artilleriet, -

- men fordelen ble utjevnet av russernes overlegenhet i luften.

Der 11. arm� hadde hatt fordelen av st�tte fra Luftwaffes 4. korps -

- i det tidligere slaget ved Perekop, skulle de n� st�tte 1. panserarm�.

Den tyske h�r var enn� ikke vant til � operere uten Luftwaffe, -

- og den manglende luftst�tten t�rte p� soldatenes moral.

OFFENSIVEN BEGYNNER

Offensiven startet 18 oktober.

F�rste dag trengte 54. korps bare gjennom den sovjetiske forposten.

Imens st�tte tyskerne p� voldsom motstand fra russisk infanteri, -

- sterkt befestede stillinger, store minefelt, -

- intense artilleribombardement og motstand fra luften.

Et 10 dager langt slag var i gang, og n� ble Mansteins evnertestet.

Han bes�kte fronten hver dag og kunne selv se -

- hvordan divisjonenes kampevner bare gikk til spille.

Altfor mange offisererfalt, og stabsoffiserer m�tte frem i frontlinjen.

Fra 22 oktober gjorde regn den uholdbare situasjonen til et helvete.

Veier ble til gj�rme, og det var desperat mangel p� forsyninger.

Mangel p� ammunisjon truet med � stoppe noen divisjoner.

Manstein greide utfordringen.

Selv om han m�tte sende ut tropper i frontalangrep, sikret han seg -

- at de om mulig var koordinert med artilleri og luftst�tte.

Han presset sine overordnede til � yte mer luftst�tte -

- til G�ring sendte forsterkninger til 4. luftkorps.

Jagerfly under oberst Molders, den f�rste piloten som fikk ridderkorset -

- med eikeblad og sverd og diamanter etter seier nr. 100 i 1941 -

- skulle holde det sovjetiske luftv�penet stangen, -

- mens andre fly angrep de russiske stillingene i frontlinjen.

Da krisen oppstod etter en ukes langsom fremrykning, -

- m�tte Manstein avgj�re om troppene skulle fortsette -

- og om det sovjetiske forsvaret var i ferd med � gi etter.

27 oktober br�t 54. korps gjennom midten av forsvarsbeltet, -

- og Gruppe Ziegler kunne g� inn og sperre av veien til Sevastopol.

Dagen ettertrakk russerne seg tilbake. 51. arm� s�r�stover mot Kerch -

- mens kystarm�en trakk seg tilbake til Simferopol -

- og dekket hovedveien til Sevastopol.

Slaget endret karakter. Manstein m�tte be troppene -

- fortsette og om mulig avskj�re veien for de sovjetiske styrkene.

Han h�pet � erobre Sevastopol og hindre 51. arm�s flukt fra Kerch.

Tyskerne reagerte instinktivt og tok flere tusen russere til fange.

Men i det d�rlige v�ret og med en sv�rt liten mobil styrke, -

- kunne de ikke hindre at et betraktelig antall russere flyktet.

42. korps n�dde Kerch 6 november, men fikk havnen 10 dager senere, -

- da 40000 sovjetiske soldater hadde flyktet sj�veien.

Simferopol og Jailafjellene ble raskt erobret av 30. korps, -

- skj�nt noen russere unnslapp og f�rte partisankrig fra grotter og skjul.

Men da 54. korps n�rmet seg Sevastopol, -

- m�tte det motstand og det oppstod motangrep.

Til sist m�tte planen om � erobre Sevastopol avbl�ses, -

- og 11. arm� begynte � planlegge et angrep p� festningsverkene.

Men da den russiske vinteren satte inn, begynte problemene.

Logistikken ble hardest rammet. P� Krim med det milde klimaet -

- var vedvarende regn det st�rste problemet. Flere veier var ubrukelige.

Men lenger nord var Ukraina dekket av is og sn�.

S�rfor Dnjeprfungerte bare ett lokomotiv, -

- og 11. arm� trengte over tre tog med forsyninger daglig -

- for � kunne skaffe ammunisjon nok til et angrep p� Sevastopol.

Manstein hadde h�pet � innlede angrepet 27 november, -

- men f�rst 17 desember varforberedelsene fullendt.

Imens arbeidet russerne som besatt p� � forbedre forsvarsverkene.

7 november opprettet Stavka, det sovjetiske hovedkvarteret i Moskva, -

- Sevastopolforsvarsregionen som skulle forsvare byen til siste mann.

Viseadmiral Oktyabirski fra Svarte- havsfl�ten fikk ansvaret for den, -

- og general Petro fra kystarm�en fikk ansvaret for landstyrkene.

Oktjabirski hadde arbeidet p� forsvarsverkene siden sommeren, -

- og i desember var Sevastopol en av verdens mest befestede byer.

Tre forsvarslinjer dekket basen. Den f�rste linjen var 43 km lang -

- og gikk 16 km fra Sevastopols sentrum.

Bak den gikk hovedlinjen, som var 37 km lang -

- og gikk fra elven Kacha i nord til Balaklava s�rfor Sevastopol.

Endelig var det den bakerste linjen p� 29 km med en antitanksgrav, -

- spekket med artilleri og maskingev�r.

Moderne kystforsvarsbatterier, pansrede t�rn p� betongfundament -

- med 4412 tommers kanoner skulle dekke adgangsveier-

- til lands og sj�s og var befestet med nyanlagte stillinger-

- med kanoner fra �delagte krigsskip.

Sevastopolfortet hadde 82 kyst- og feltartilleristillinger.

En 32 km bred antitanksgrav, 56 km med piggtr�d -

- og nesten 10000 antitanks- og antipersonellminer.

Petrovs kystarm� hadde fire rifle- divisjoner, som fikk en sektor hver.

Det var ogs� et antall fl�te- infanteribrigader og bataljoner, -

- hvorav noen var dannet av sj�folk fra marinebasen.

St�rsteparten av Svartehavsfl�ten fantes i Novorosirsk i november, -

- og bare to kryssere, tre destroyere og sm� skip var igjen i havnen, -

- men det gamle slagskipet Sevastopol og et antall kryssere -

- tok noen tokt til Sevastopol for � bombardere tyske stillinger.

Destroyere og andre skip skulle seile forsyninger til Sevastopol -

- og unng� tyske luftangrep i ly av m�rket og d�rlig v�r.

Manstein m�tte nok en gang sette inn troppene i frontale angrep -

- mot sterke forsvarsstillinger med utilstrekkelige ressurser.

Dette var langt fra de vidtrekkende man�verslagene han var ber�mt for.

Men han hadde ikke noe alternativ. Det ville v�re umulig -

- � sende en styrke over Kerchstredet og holde Sevastopol fra baksiden.

Under planleggingen inns� Manstein at det fantes to linjer-

- han kunne bruke. Enten fra nord eller s�r.

Det skogkledde terrenget i midten vanskeliggjorde et angrep fra �st.

Forsvarsverkene var svakere i s�r, men d�rlige veier gjorde det umulig -

- fortyskerne � samle en sterk styrke fra Balaklavaretningen.

Den nordlige ruten var mer praktisk og f�rte mot fjellene -

- over Severnajabukten, hovedankerpunktet.

Manstein hadde ikke ressurser til � angripe et befestet omr�de.

Tidlig i november bestod arm�en hans av tre korpshovedkvarterer-

- med �tte infanteridivisjoner og det rumenske fjellkorpset.

Bare to av infanteridivisjonene var relativt friske og nesten fullsatt.

72. infanteridivisjon var s� hardt medtatt av tidligere kamper-

- at kompaniene bare talte 12-61 mann.

11. arm� hadde bare en fjerdedel av sin styrke igjen, -

- og den st�rste mangelen var i infanteriet, som ledet angrepet.

Konsentrasjonen av troppertil � smadre Sevastopol med var risikabel.

Manstein lot 42. korps' hovedkvarter forsvare kysten -

- mot landsetninger, men bare med en tysk divisjon og en rumensk brigade.

De ble plassert p� Kerchhalv�ya, hvor faren for landsetning var st�rst.

Dermed var sju divisjoner igjen ved Sevastopol.

Hovedangrepet fra nord skulle innledes av 54. korps -

- med fire divisjoner, som skulle rykke gjennom Belbekelvedalen -

- og erobre MacKenzie-�sene overfor Severnajabukten.

Et st�tteangrep fra 30. korps med to tyske divisjoner-

- og det rumenske fjellkorpset, skulle rykke frem fra s�r�st -

- langs aksen i elvedalen Chernaja.

Imens skulle 50. divisjon rykke frem fra �st og forbinde de to angrepene -

- og erobre omr�det ved Memorial Heights.

Men Mansteins planer forble ikke intakte s�rlig lenge.

Mansteins taktikk ble igjen forpurret av hendelser langt fra Krim.

1. panserarm� hadde n�dd Rostov, men russerne gikk til motangrep -

- mot Arm�gruppe S�rs over- dimensjonerte flanke 17 november.

I november trakk von Rundstedt 1. Panserarm� tilbake fra Rostov.

Men Hitler gav en kontraordre og sparket Rundstedt 1 desember.

P.g.a. Krisen ved Rostov, ville Arm�gruppe S�r hente -

- to av Mansteins divisjoner p� Krim.

Han protesterte, men kunne ikke hindre tapet av 73. divisjon.

Bare denne divisjonen var ikke blitt satt inn i linjen rundt Sevastopol -

- eller ved Kerch, fordi den var 54. korps' reserve -

- til � fullf�re gjennombruddet til �sene nord for Severnajabukten.

Tross risikoen, var Manstein n�dt til � fortsette angrepet.

Angrepets start varfastsatt til kl. 6.10 om morgenen 17 desember.

Det manglende innledende artilleri- bombardementet var overraskelsen.

I stedet skulle artilleriet konsentrere seg om bastionene i Sovjetlinjen -

- og pr�ve � knekke forsvarernes moral samt hjelpe infanteriet -

- med � g� s� dypt inn som mulig og avskj�re retrettlinjene.

F�rste dag n�dde 22. divisjon lengst, 5 km inn i Belbekdalen.

De andre divisjonene ble sinket av terrenget og sovjetisk motstand.

Tyskerne vant bare litt terreng til 23 desember, -

- da 22. divisjon sikret avgj�rende terreng nord for elven Belbek -

- og tvang de resterende russerne tilbake til den nordlige sektoren.

Begge sider hadde nesten brukt opp alle reserver.

20 desember omdannet Stavka Sevastopolforsvarsregionen -

- til Trans-Kaukasusfronten, som skulle sende forsterkningertil byen.

En rifledivisjon og infanteribrigade kom til Sevastopol dagen etter.

Men Manstein kunne ikke f� forsterkninger.

22. divisjon fortsatte, men spydspissen ble mindre og mindre.

26 desember var det f�rende regimentet nesten ved Fort Stalin, -

- et av de to store artilleribatteriene overfor Severnajabukten.

Men divisjonen var n�r kollaps. En reserve kunne ha brutt gjennom, -

- men Manstein hadde ingen reserver.

Det f�rste angrepet p� Sevastopol ville sl� feil, -

- for 26 desember landsatte russerne tropper p� Kerchhalv�ya.

Da han rykket bort tropperfra Sevastopol for � im�teg� trusselen, -

- gav Manstein 22. divisjon ordre om nok et angrep, -

- men Fort Stalin holdt stand.

Manstein avbl�ste angrepet 30 desember og trakk divisjonen bort -

- til en mindre utsatt posisjon p� nordsiden av Belbekdalen.

F�rst 5 m�neder senere rettet han oppmerksomheten mot Sevastopol.

SLAGET OM KERCHHALV�YA

Landsettingene ved Kerch var et ledd i en strategisk motoffensiv -

- som Stalin hadde gitt ordre om langs �stfronten i desember 1941.

Trans-Kaukasusfronten med Svartehavsfl�ten og Azovflotiljen -

- var i gang med � landsette 40000 mann p� Krim.

Sovjets plan gikk ut p� � landsette 20000 mann fra 51. arm� -

- p� hver side av Kerch p� den �stlige enden av halv�ya.

Imens gikk 44. arm� med 22000 mann i land ved Feodosija i vest, -

- gikk nordover og avskar halv�yas smaleste punkt ved Parpach.

Men d�rlig v�r og behovet for forsterkninger til Sevastopol, -

- gjorde det umulig � iverksette angrepene samtidig.

51. arm� fikk bare landsatt 3000 mann 26 desember, -

- og p.g.a. Bl�st og h�y sj�, tok det fem dager � f� 20000 mann i land -

- p� en rekke sm� og isolerte brohoder.

46. infanteridivisjon, den tyske forlegningen p� Krimhalv�ya, -

- angrep n� brohodene, -

- da 44. arm� begynte � g� i land ved Feodosija 29 desember.

De eneste tyske troppene var en ingeni�rbataljon som overnattet.

Da b�lger av russere gikk i land, ble tyskerne presset tilbake.

Forsvaret av Kerchsektoren var overlatt til 42. korps -

- under generall�ytnant Graf von Sponeck.

Bestyrtet over landsetningene ved Feodosija, trakk han 46. divisjon -

- bort fra Kerchalv�ya, f�r den ble avsk�ret.

Manstein gav kontraordre, men von Sponecks hovedkvarter-

- var p� retrett, og radiokontakten ble brutt.

46. divisjon slapp ut, men mistet nesten alle biler og all utrustning, -

- s� da Manstein gav ordre om � snu og angripe, -

- kunne divisjonen bare late som om den adl�d.

Manstein sparket Sponeck, men Hitler krevde krigsrett.

Domstolen under G�ring d�mte Sponeck til d�den.

Situasjonen ved Kerch og Feodosija var ikke s� ille som fryktet, -

- is�rfordi de sovjetiske arm�ene ikke utnyttet sine muligheter.

Begge konsentrerte seg om � sikre perimetrene, -

- uten fors�k p� � utvide dem.

Dette gav Manstein tid til � flytte tropperfra Sevastopol, -

- skj�nt innsettelsen ble forsinket natten til 5 januar, -

- da russerne landsatte tropper ved Jevpatorija nord for Sevastopol.

Det var et dristig trekk, ledsaget av fallskjermlandsettinger-

- og et partisanoppr�r i byen.

Men 11. arm� dannet en gruppe utfra 105. infanteriregiment -

- med artilleri, ingeni�rtropper og landstyrker fra Luftwaffe.

Jevpatorija ble gjenerobret etter tre dagers kamp.

S� forvandlet t�v�r nok en gang veiene til gj�rme -

- og sinket 30. korps' fremrykning mot �st.

14 januar hadde Manstein f�tt samlet tre tyske divisjoner-

- samt en rumensk divisjon og to rumenske brigader-

- til et angrep p� Feodosijabrohodet.

54. arm� hadde fire divisjoner ved brohodet og fire til ved Kerch.

Russerne hadde hatt over to uker p� � bygge forsvarsverk, -

- og slo det tyske angrepet feil, kunne de ikke holde stillingene p� �stkrim.

Likevel fortsatte Manstein, -

- for � hindre russerne i � hente inn flere forsterkninger.

Han gav ikke mye for de sovjetiske generalene hvis defensive holdning -

- antydet at de og troppene deres var redde for den tyske h�r.

15 januar begynte angrepet.

Det tok fire dager � drive russerne ut av Feodosija.

17000 sovjetiske soldater ble drept eller tatt til fange, -

- men Manstein var skuffet over at mange rakk � flykte �stover.

Han ville f�lge opp erobringen av Feodosija ved � rense ut p� Kerch.

Arm�gruppe S�r lovet ham mer luftst�tte samt en panseravdeling -

- med 60-75 tanks som nettopp var ankommet fra Tyskland.

Dette var den f�rste tyske tanksenheten p� Krim, -

- og angrepet ble fastsatt til soloppgang 26 januar.

Men 24 januar ble tanksene kalt til en st�rre trussel i nord.

Manstein avbl�ste angrepet og lot arm�en vente i defensiven -

- til v�ret ble bedre.

Men russerne hadde ikke gitt opp h�pet -

- om � fordrive 11. arm� fra Krim. Da Kerchstredet var frosset igjen, -

- var det mulig � f� tanks og kj�ret�y og mannskap -

- over fra Tamanhalv�ya. Men v�ret var ikke stabilt, -

- og perioder med t�v�r sinket oppbyggingen av sovjetiske styrker.

Men i begynnelsen av februar bestod de sovjetiske styrkene p� Krim, -

- som n� het Krimfronten, av fire arm�er: Kysth�ren ved Sevastopol -

- satt 44., 47. og 51. arm� ved Kerchhalv�ya.

I alt bestod de av 17. rifledivisjoner, fire fjelldivisjoner, -

- tre kavaleridivisjoner samt et antall uavhengige brigader og regimenter.

De fikk st�tte fra fem tanksbrigader og mindre enheter.

I forhold hadde 11. arm� bare sju tyske infanteridivisjoner, -

- to rumenske divisjoner pluss to rumenske fjellbrigader-

- og en kavaleribrigade.

Tyskerne hadde fremdeles ingen tanks.

Et russisk angrep var i anmarsj, og Stalin var s� ut�lmodig -

- at han lot sjefkommiss�r Lev Mekhlis fremskynde forberedelsene.

Han hadde spilt en ledende rolle i utrensningen av offiserkorpset, -

- og ingen general ville v�ge � sinke et angrep, om enn d�rlig forberedt, -

- med Mekhlis ved sin side.

Den sovjetiske offensiven var fastsatt til 27 februar.

Tyskerne kjente til datoen og kastet flyveblad, hvor de opplyste om dette.

Likevel nektet Mekhlis � utsette det, og angrepet kom som forutsagt.

De lyktes best i nord, -

- hvor 18. rumenske divisjon ble sl�tt 8 km tilbake.

Samtidig rettet kystarm�en en serie angrep fra Sevastopols perimeter.

Selv om 35 angrep ble iverksatt av kystarm�en i l�pet av en uke, -

- ble de holdt i sjakk av 54. korps, -

- og Manstein kunne flytte nok et regiment over til Parpach.

Kampene ved Parpach varte til 3 mars, da russernes angrep stanset.

Jorden var for bl�t for tanks, og de manglet forsyninger.

Men de russiske tanksene ble heller ikke brukt effektivt.

Overordnede offiserer hadde var enn� ikke flinke eller erfarne nok -

- til � koordinere tanks- og infanterienheter.

Men mengden av sovjetisk panser overbeviste overkommandoen om -

- at den nye 22. panserdivisjon og den mobile 28. lette divisjon -

- m�tte sendes til Krim.

Bakken begynte � fryse igjen 8 mars, -

- s� russerne kunne hente nye forsyninger og fornye offensiven.

De startet 13 mars med et angrep over hele fronten, -

- men med hovedinnsatsen i nord.

Skj�nt tyskerne anslo at de hadde �delagt 200 tanks 19 mars, -

- kunne de ikke stoppe det voksende fremspringet i nord.

Manstein ble n�dt til � benytte 22. panserdivisjon -

- som stadig var p� vei til Krim.

20 mars angrep divisjonen sammen med 46. og 170. infanteridivisjon.

De r�k inn i et russisk samleomr�de, og angrepet gikk i st�.

Med et hovedkvarter og flanke- divisjoner de aldri hadde �vd med, -

- fikk 22. panserdivisjon en utrivelig ildd�p, men Manstein mente -

- at de tyske tanksene begrenset sovjetiske operasjoner.

Nye offensiver ble iverksatt 26 mars og 9 april, -

- men begge ble sl�tt tilbake etter f� dager.

Midt i april var begge sider l�st i en nedtrykkende stillingskrig.

Ingen hadde krefter til et angrep, men initiativet overgikk til 11. arm�.

Manstein innledet sommeren med et angrep p� Kerch -

- og valgte � knuse de sterkeste sovjetiske grupperingene f�rst.

Staben hans begynte � planlegge operasjon "Bustard Hunt".

SLAGET OM KRIM 2. DEL

Selv om det stod klart at tyskerne ville angripe, -

- avstod ikke Krimfronten, takket v�re Mekhlis, fra angrep.

I stedet for � skape det dype forsva- ret Kerchhalv�yas terreng krevde, -

- ble nesten alle sovjetiske divisjoner satt inn 5 km fra fronten.

Russerne var dessuten sikre p� at tyskerne ville konsentrere angrepet -

- mot linjens nordlige del, hvor de hadde angrepet i mars.

47. og 51. arm� var lukket inne i dette fremspringet p� tysk omr�de.

44. arm� ble igjen for � dekke den s�rlige delen av Parpachtangen.

Men Manstein ville ikke angripe vestsiden eller s�rflanken.

Russerne skulle ikke presses mot Kerch og flykte over sundet.

Han ville avskj�re og knuse hele den fiendtlige styrken.

Dette ville ikke bli lett, siden styrkene hans var i sterkt mindretall.

Manstein lette etter fordeler for � kompensere for underlegenheten.

En detaljert avledningsplan ble organisert.

42. tyske korps og 7. rumenske korps forberedte et angrep i nord -

- med simulerte troppebevegelser, oppbygging av falske stillinger, -

- falske radiomeldinger og �penbar rekognosering av fiendens linje.

Men ingen tropperfikk lov til � g� inn i 30. korps' omr�de i s�r-

- innen natten f�r angrepet.

Da Manstein bes�kte Hitlers hovedkvarter 16 april, -

- insisterte han p� at sterkest mulig luftst�tte var n�dvendig.

Derfor skulle 8. luftkorps under baron von Richthofen st�tte operasjonen.

8. luftkorps var spesialisert i st�tte til landtropper-

- og ble forsterket med 460 fly frem til slaget.

De skulle ikke bare angripe frontlinjen, -

- men ogs� overv�ke de russiske reservene og fors�k p� retrett.

Planen gikk ut p� at 30. korps f�rte an med tre infanteridivisjoner.

De skulle bryte gjennom russernes forsvar og sikre en rute -

- for 22. panserdivisjon og en infanteridivisjon som st�tte.

De skulle hjelpe 22. panser- divisjon over en antitanksgrav -

- bak de sovjetiske forsvarsverkene.

Til oppgaven ble en infanteribataljon lastet p� stormb�ter-

- for � unng� gr�ften til havs, skj�nt b�tene skulle brukes p� elver.

N�r de var ute av gr�ften, skulle panserdivisjonen rykke mot nord�st -

- og avskj�re tilbaketoget for de to nordlige arm�ene.

42. og 7. rumenske korps skulle v�re med p� � knuse styrken, -

- mens en mobil styrke under oberst Groddeck -

- skulle lede to av 30. korps' divisjoner i et fremst�t for � hindre -

- sovjetiske reserver i � innta forberedte linjer i dybden.

Manstein krevde at alle forberedelser var klare 1 mai, -

- men at angrepet f�rst ble innledet, n�r v�ret tillot det.

Fint v�r var n�dvendig for at bakken skulle v�re t�rr nok til tanks, -

- slik at Luftwaffe kunne lette med full last.

"Bustard Hunt" begynte 8 mai og forl�p nesten etter planen.

Nesten alle sovjetiske divisjoner ble angrepet den f�rste dagen, -

- s� ingen reserver ble sk�net.

Og det sovjetiske kommandosystemet ble s� forstyrret av luftangrep -

- at frontkommandoen snart mistet kontrollen over styrkene.

Regn natten til 10 mai truet med � forsinke innsettelsen -

- av 22. panserdivisjon, men da det klarnet opp, og bakken ble t�rr, -

- stod det klart at russerne ikke fors�kte seg p� retrett.

De pr�vde � holde stillinger i nord og gjenopprette linjen i s�r.

22. panserdivisjon utkjempet noen harde tanksslag, -

- men n�dde likevel frem til nordkysten tidlig 11 mai.

Mens 42. korps under Mattenklot koordinerte �deleggelsen -

- av omringede russiske divisjoner, rykket 30. korps mot Kerch.

42. korps hadde utslettet den nordlige lommen 13 mai.

Neste dag n�dde von Groddecks mobile gruppe kysten, -

- selv om han ble d�delig s�ret underveis.

15 mai var Kerch i tyske hender, og tre sovjetiske arm�er-

- var blitt tilintetgjort p� en uke.

11. arm� hadde tatt 170000 russere til fange -

- og erobret 1100 kanoner og 250 tanks med et tap p� 7500.

Operasjon Bustard Hunt var et minieksempel p� Blitzkrig-taktikk, -

- planlagt og utf�rt av en av kunstens store mestere.

Men Manstein hadde stadig et uavsluttet �rend ved Sevastopol, -

- og dette skulle bli et helt annerledes slag.

ERORBRINGEN AV SEVASTOPOL

Under den tyske beleiringen ble Sevastopol holdt for � v�re -

- det sterkest befestede stedet p� jorden, og at forsvarsverkene -

- bare kunne gjennombrytes med en stor konsentrasjon tungt artilleri.

208 artilleribatterier ble stilt opp p� en 35 km bred front rundt byen.

De fleste kanonene var konvensjonelt feltartilleri, men med spesialv�pen.

Tolv 11 tommers kystbatterihaubitsere var de minste av kanonene, -

- og man hadde dessuten et dusin 14 tommers haubitsere.

Disse kanonene var blitt brukt under F�rste Verdenskrig, -

- og de store h�rene hadde stadig disse v�pnene i arsenalet.

Men tyskerne hadde ogs� utviklet supertunge kanoner uten sidestykke.

Gemma og Karl var mortere, men lignet ikke dem infanteriet brukte.

De seks Gemmamorterne hadde en kaliber p� 42 cm, -

- og de tre Karl-morterne var p� 60 cm.

Selv om begge typene hadde vogner med larvef�tter, -

- slik at de kunne kj�re korte strekninger ved hjelp av egen kraft, -

- skulle s�rskilte togvogner brukes til lengre transporter.

Men disse beistene var sm� i forhold til Dora, verdens st�rste kanon.

I 1918 hadde tyskerne bombardert Paris med den ber�mte Bertha.

Bombardementet var ikke effektivt, men den tyske h�r var s�ret over-

- at et slikt prestisjev�pen var utviklet og brukt av marinen.

I mellomkrigs�rene var h�ren oppsatt p� � utvikle sin egen superkanon, -

- og resultatet var Gustav, oppkalt etter Kruppsjefen.

Mannskapet foretrakk imidlertid sitt eget �kenavn, Dora.

Kanonen p� 80 cm kunne avfyre to typer granater.

En fire tonns granat kunne sendes nesten 50 km av sted, -

- og en syv tonns betongbrytende granats rekkevidde var 37 km.

Hele systemet veide ca. 1350 tonn og tok en m�ned � bygge.

Avfyringslaget bestod av 500 mann, men i alt var det 1420 mann -

- under en generalmajor som skulle benytte og beskytte v�penet.

Lf�lge sovjetiske nedtegnelser var de mest effektive v�pnene -

- under beleiringen, tyskernes antiluftskytsv�pen.

Siden 8. luftkorps var sterkest p� Krim, -

- kunne kommandant von Richthofen -

- avsette en antiluftskytsdivisjon til � arbeide med bakketroppene.

Kanonene p� 20 mm, 37 mm og 88 var meget mobile -

- og kunne kj�res i stilling og knuse festningsverk med direkte ild.

De var s�rlig effektive mot de mindre bunkerne av jord og tre -

- som russerne hadde bygd langs Sevastopols forsvarsverk.

De var vanskelige � finne og knuse med konvensjionelt artilleri, -

- og de kunne sinke et angrep sv�rt lenge.

Kanonenes h�yhastighetsgranater kunne �delegge bunkerne -

- med en ellerto granater, slik at angrepet kunne fortsette.

OPERASJON BL�

Beslutningen om � erobre Krim ble tatt v�ren 1942.

Man kunne ha etterlatt Sevastopol med en mindre styrke -

- og brukt 11. arm� til � g� over Kerchstredet -

- og st�tte Arm�gruppe S�rs fremrykning mot Kaukasus.

Men Hitler var besatt av � erobre ber�mte byer, og Manstein hevdet -

- det var dumt � gi Den R�de H�r et brohode bak Arm�gruppe S�r.

Derfor forberedte man et angrep p� Sevastopol -

- snarest mulig etter avslutningen av Operasjon Bustard Hunt.

Den nye planen ble kalt Operasjon Bl�.

Forsvarerne hadde ikke ligget p� latsiden i disse fem m�nedene.

Selv om de hadde mistet mye av forsvarslinjen -

- og den nordligste delen av fest- ningene mellom Belbek og Akacha, -

- var de fleste befestede stillingene fremdeles i sovjetiske hender.

De ble supplert av nye forsvarsverk i grotter og sprekker-

- i de barske fjellene rundt havnen.

Nye minefelt ble lagt med 100000 miner av alle typer.

Forsterkninger og forsyninger var blitt fraktet over Svartehavet, -

- og garnisonen bestod n� av sju rifledivisjoner og et antall fl�te, -

- infanteri- og andre brigader ved nesten full styrke.

I alt var de p� 106625 mann.

De visste at et angrep ville komme -

- og var oppsatt p� � holde Sevastopol for enhver pris.

Snart kunne man lese skilt p� festningsverk som l�d:

"Kom igjen, fascistiske hunder. Vi venter."

I desember m�tte Manstein iverksette hovedangrepet i nord.

Den eneste veien langs kysten var uegnet til tung trafikk, -

- og artilleriild kunne ikke observeres p� lang avstand.

Men det var viktig at russerne ikke fikk for stor styrke i nordsektoren.

30. korps ble tildelt tre divisjoner og 1/3 av artilleriet til st�tteangrep.

M�let var Sapun�sene, en fjellkam -

- som britiske og franske h�rer hadde brukt under Krimkrigen -

- for � beskytte mot russiske fors�k p� � befri Sevastopol.

Slagene om Inkerman og Balaklava ble utkjempet p� Sapun�sene, -

- og britenes krigskirkeg�rd inngikk i de sovjetiske forsvarsverkene.

Nord for 30. korps skulle det rumenske korps holde stillingen -

- i det uveisomme terrenget ved Jailafjellene.

Hovedinnsatsen var overlatt til 54. korps med fire divisjoner-

- med st�tte fra 2/3 av artilleriet og nesten alle supertunge kanoner.

42. korps med en tysk divisjon og noen rumenske enheter-

- ble igjen p� Kerchhalv�ya, hvis russerne pr�vde � g� i land.

Manstein var under press fra Hitler og overkommandoen -

- for � fullf�re forberedelsene og erobre Sevastopol s� fort som mulig.

Hvis det oppstod forsinkelser som truet operasjonen, -

- kunne angrepet bli avbl�st og 11. arm� ende i strategisk bakevje.

Luft- og artilleribombardementet startet 2 juni.

Mens Luftwaffe angrep byen for � �delegge kommunikasjonslinjene, -

- konsentrerte artilleriet seg om � beskyte batteriene.

De permanente forsvarsverkene var lette � finne og ble de f�rste m�lene -

- for tunge kanoner, som oppn�dde viss fremgang.

6 juni avfyrte Dora sju granater mot Fort Molotov og �tte til -

- mot et ammunisjonslager med navnet "White Cliffs".

R�yk og flammer kunne ses fra begge posisjoner.

En granat trengte gjennom 25 meter klippe og traff depotet.

Samme dag traff Karl et kanont�rn p� Maxim Gorkij 1 med en treff.

Det var viktig � finne og �delegge kamuflert russisk feltartilleri.

Til � begynne med svarte ikke kanonene, men da de r�pet seg, -

- ble de utsatt for konstant bombardement.

Infanteriangrepet startet 7 juni, men f�rte ikke til noe gjennombrudd.

Det grusomme slaget minnet om slaget ved Verdun under F�rste Verdenskrig.

Russerne kjempet til siste mann i skyttergraver og festningsverk.

Hvis de tapte terreng, pr�vde de � vinne det tilbake med motangrep.

Etter 10 dager var noen regimenter helt nede p� f� hundre menn.

Et kompani bestod av en offiser og �tte mann, -

- og gjennomsnittet var p� knapt 25.

Manstein skiftet ut de svakeste regimentene med nye enheter-

- fra Kerchhalv�ya, s� divisjonene kunne holde linjen.

17 juni viste seg � bli et vendepunkt.

Begge de tyske korpsene endret plutselig akse for angrepet.

54. korps, som endelig hadde inntatt Fort Stalin -

- og f�tt fotfeste p� MacKenzie- �sene, gikk n� vestover, -

- og ytterligere seks fort falt, inkl. Det kjente Maxim Gorkij 1.

Samme dag inntok 30. korps Eagle's Perch foran Sapun�sene.

Korpset konsentrerte seg om � spre gjennomtrengningen -

- for � danne en linje til et angrep p� selve h�ydene.

54. korps brukte de neste dagene p� � rense Severnajabuktens nordkyst.

Tysk artilleri dominerte n� havnen, -

- og det var risikabelt � seile inn forsyninger.

Ub�ten M-32 hadde n�r g�tt tapt, da den skulle levere brennstoff.

Mens den l� p� bunnen for � unng� angrep i dagslys, -

- holdt lekkende bensindamp p� � sl� ut hele mannskapet.

En underordnet offiser bevarte sinnsroen og fikk ub�ten opp.

Russerne forsvarte stadig sine stillinger innbitt, -

- men hadde ikke lenger reserver eller ammunisjon til motangrep.

Igjen n�rmet et kritisk �yeblikk seg, og nok en gang var det Manstein -

- som fornemmet endringen og fikk snudd balansen til sin fordel.

Selv om tyskerne hadde brutt gjennom hovedforsversbeltet, -

- var bakposisjonen ur�rt. Den hadde base i de bratte Sapun�sene -

- og gikk fra Inkerman i nord til Windmill Hill -

- og Fort Maxim Gorkij 2 p� s�rkysten.

Eneste alternativ var et angrep fra 30. korps, men veiene i sektoren -

- var ikke gode nok til � flytte de tunge artilleriet som m�tte til.

Det er karakteristisk for Mansteins desperasjon -

- at da han fikk meldingen om Tobruks fall, spurte han Arm�gruppe S�r-

- om den britiske garnisonens kommandant kunne sendes til Krim.

Manstein mente at han kunne kastes ned over Sevastopol i fallskjerm -

- og at dette beviset p� den tyske beleiringskrigens suksess -

- ville ha en demoraliserende virkning p� de sovjetiske forsvarerne.

Man h�rte imidlertid ikke mer til planen, -

- og kort etter fikk Manstein id�en som f�rte til endelig seier.

P� et av bes�kene ved fronten gikk han til en observasjonsstilling -

- i 54. korps' omr�de med god utsikt over Severnajabukten.

Bukten var ankerplass for fl�ten og opp til 1000 meter bred.

Den s�rlige bredden var befestet med bastioner gravet inn i skrentene.

Manstein spekulerte p� om man kunne innlede et angrep -

- tvers over bukten og deretter erobre Sapun�sene fra flanken.

54. korps' stab var ikke begeistret. Hvordan skulle de f� stormb�ter ned-

- og over bukten med slike forsvarsverk?

Mansteins svar var enkelt: Hvis russerne ikke ventet noe angrep her-

- ville de heller ikke vente seg at tyskerne pr�vde seg p� det.

Bare av den grunn burde tyskerne v�ge fors�ket.

Alt avhang av overraskelsesmomentet f�r overgangen natten til 29 juni.

Der var ingen artilleriinnledning, men alle ledige kanoner stod klare -

- til � bombardere de s�rlige skrentene, hvis alarmen gikk -

- da hundre stormb�ter krysset bukten.

De f�rende regimentene var i land f�r russerne inns�, hva som skjedde -

- og ved daggry kom 30. korps til og truet med et angrep p� h�ydene, -

- hvoretter 170. divisjon rettet et angrep p� hovedveien til Sevastopol.

Med luftangrep og direkte ild fra antiluftskytsregiment, -

- n�dde divisjonen fjellkammen og spredte gjennombruddet, -

- slik at andre divisjoner kunne rykke opp og yte st�tte.

28. lette divisjon inntok bastionen ved den britiske krigskirkeg�rden, -

- mens 170. divisjon rykket til Khersoneshalv�ya p� vestspissen.

Russerne ble tvunget tilbake til festningene fra Krimkrigen, -

- og 30 juni ble det ber�mte Fort Malakov erobret.

N� manglet forsvarerne ammunisjon og andre forsyninger-

- og led under 8. luftkorps' dagslange bombardement.

Oktjabirski fikk Stavkas tillatelse til � evakuere Sevastopol samme natt.

Flere hundre h�ytst�ende offiserer ble fl�yet ut, -

- og 3000 unnslapp i Svartehavsfl�tens lette skip.

1 juli opph�rte motstanden, skj�nt noen stillinger holdt ut noen f� dager.

Maxim Gorkij 2 var det siste fortet som ble inntatt.

Noen forsvarere nektet � overgi seg og ble levende begravet, -

- da tyske ingeni�rtropper sprengte det i luften.

11. arm� hadde endelig erobret Krim.

Hitler var glad over seieren, som var et godt varsel for felttoget i 1942.

Manstein blev forfremmet til feltmarskalk, og et "Krimskjold" -

- ble tildelt alt personale i 11. arm�.

Sovjet innstiftet "Medaljen for Sevastopols Forsvar", og etter krigen -

- ble Sevastopol utnevnt til en av Sovjetunionens heltebyer.

Det var viktig � anerkjenne tapperheten hos den enkelte soldat -

- som overvant uhyrlige forhold og kjempet langt over evne.

P� dette stadiet kompenserte den tyske soldatens taktiske evner-

- fremdeles russernes tallmessige overlegenhet, -

- men felttoget p� Krim viste at de stod likt hva tapperhet angikk.

Men selv om Den R�de H�r hadde gode og handlekraftige ledere, -

- var Manstein det milit�re geniet som gjorde utslaget p� Krim.

Dessverre for Tyskland fikk han ikke lov til � bli i det s�rlige Russland.

Hitler besluttet at Manstein skulle erobre n�kkelbyer-

- og gav ordre om at hans nye feltmarskalk og hans 11. arm� -

- skulle flyttes til den andre enden av �stfronten og erobre Leningrad.

BAKGRUNNEN TIL DET ANDRE FELTTOGET P� KRIM

Selv om m�let med Krimfelttoget var � f� en stor styrke over Kerchstredet -

- til � hjelpe med erobringen av Kaukasus, -

- ble angrepsstyrken til Mansteins h�r spredt over �stfronten.

Invasjonen av Kaukasus fortsatte.

Men fordi Hitler konsentrerte seg om Stalingrad, slo felttoget feil.

Russerne bevarte kontrollen over oljefeltene og Svartehavskysten.

Etter Stalingrads fall ble tyskerne tvunget til retrett.

Men de beholdt Kubanbrohodet og Tamanhalv�ya -

- og avskar Den R�de H�rs rute tilbake til Krim.

I 1943 l� det strategiske fokuset i det sentrale Russland, -

- hvor slaget ved Kursk viste at balansen tippet mot Tyskland.

Arm�gruppe A underfeltmarskalk von Kleist holdt Gottenkopfstillingen -

- p� Kubanhalv�ya i 1943, men den sovjetiske fremrykningen i Ukraina -

- etter Kursk etterlot den h�pl�st isolert.

Hitler gav tillatelse til � evakuere Kuban 3 september, -

- og von Kleists menn ble i all hast sendt over Krim akkurat i tide -

- f�r Den R�de H�rs fremst�t gjennom Ukraina -

- n�dde Svartehavskysten mellom Krim og Dnjepr.

Krim ble avsk�ret, og de tyske og russiske h�rene -

- stod nok en gang overfor hverandre ved Sivash.

I novemberfraktet Svartehavsfl�ten og Azovflotiljen tropper-

- fra det nordlige Kaukasus over Kerchstredet.

Til � begynne med holdt de bare to sm� brohoder ved Kerch og Eltigen, -

- men mot slutten av �ret f�rte nye landsettinger ved Feodosija -

- til at Kerchhalv�ya nok en gang havnet i sovjetiske hender.

Da vinteroperasjonene opph�rte, var Krim stadig okkupert -

- av en tysk og rumensk styrke under general Jaeneckes 17. arm�.

En sjanse til � evakuere halv�ya ble forspilt i oktober 1941.

Jaenecke og Arm�gruppe Ukrainas sjef, feltmarskalk von Kleist, -

- hadde krevd at halv�ya ble oppgitt etter evakueringen av Kuban.

De fikk vite at ordet "Krim" ikke m�tte nevnes n�r Hitler var til stede.

Marskalk Antonescu �nsket ogs� � f� sine tropper bort fra Krim, -

- men Hitler krevde at den skulle holdes.

Han p�stod at Krim kunne bli base for angrep p� rumenske oljefelt -

- eller landsettinger p� Romanias og Bulgarias svartehavskyst.

Von Kleist bad derfor Jaenecke om � forsvare Krim.

Jaenecke nektet, siden han ikke ville ta ansvar for et nytt Stalingrad.

Etter en opphisset krangel i telefonen, gav han seg.

Selv om generalene krevde en evakuering til sj�s tidlig i 1944, -

- nektet Hitler � godta at Krim manglet strategisk betydning.

Han insisterte tvert imot p� � forsterke 17. arm� -

- som vokste fra en divisjon til fem.

Med en masse forsyningstropper, russiske frivillige og arbeidere, -

- Luftwaffe og marinepersonale var det nesten 250000 mann p� Krim, -

- selv om bare en liten del kunne kalles kamptropper.

Russerne hadde ingen hast med � innlede et angrep.

Propagandaen deres h�nte Krim som deres st�rste krigsfangeleir, -

- hvortyskerne voktet seg selv og kom frivillig tilbake etter ferie.

Men den sovjetiske generalstaben forberedte en rekke offensiver-

- opp og ned langs �stfronten i 1944.

Den f�rste gikk ut p� � befri Lenin- grad fra den 3 �r lange beleiringen.

Den R�de H�r skulle angripe i s�r og fullf�re befrielsen av Krim.

Slagene ville bli utkjempet p� samme jord som i 1941 og 1942, -

- men begge h�rene var n� helt annerledes organisert.

Den tyske h�r red ikke lenger p� en b�lge av to �rs konstant fremgang.

Skj�nt den stadig vant sm� seirer, vant den ingen store slag.

Manstein hadde kjempet med mangelfulle divisjoner, -

- men hadde alltid f�tt forsterkninger.

I 1944 hadde tyskerne nesten brukt opp alt mannskap, -

- og flere divisjoner, regimenter og bataljoner fantes bare p� papiret.

Den tyske soldaten kjempet stadig med dyktighet og mot, -

- men snarere av desperasjon enn av tro p� den uunng�elige seieren.

Den russiske soldaten visste at den tyske h�r kunne beseires -

- og var oppsatt p� at hevne hjemlandets skader.

Selv om Den R�de H�r ikke hadde ubegrensede ressurser, -

- var enhetene alltid klare til kamp, og n� var lederne velutdannede.

Den st�rste endringen hva kvaliteten. Angikk, l� hos generalene.

N� var den tyske overkommandoen mest p�virket -

- av en inkompetent leder og hans diktatoriske luner.

De fleste store ledere fra begynnelsen av krigen hadde mistet Hitlers tillit.

Manstein selv ble sparket av Hitler i mars 1944.

Stalin, derimot, hadde et fornuftig forhold til sin generalstab.

Hans generalerforstod hverandre og hadde skapt en operasjonell formel -

- som utnyttet Den R�de H�rs styrker og skjulte svakhetene.

Den kommende offensiven p� Krim i likhet med andre offensiver i 1944 -

- skulle vise at Den R�de H�r ikke lenger var en klosset dampmaskin, -

- men en avansert krigsmaskin som mestret klassiske dyder-

- som overraskelse, konsentrasjon, man�vreevne og hurtighet.

Generalene var typiske eksempler p� en ny generasjon h�rsjefer.

DE SOVJETISKE GENERALENE

Gruppen som styrte operasjonen p� Krim var et typisk utsnitt -

- av den sovjetiske overkommandoen i krigens siste stadier.

Den eldste var marskalk Vorosjilov, Stalins kamerat fra borgerkrigen, -

- is�r under kampene om Tsaritsyn som ble omd�pt til Stalingrad.

Da Stalin kom til makten, gjorde han vennen til krigskommiss�r i 1925.

En post han besatt til 1940.

Krigen mot Finland samt f�rste �r av krigen mot Tyskland -

- viste Vorosjilovs inkompetanse, og Stalin brukte ham som syndebukk.

Men han unngikk utrensningen som rammet bedre kommandanter-

- og fikk en rekke fornemme, men ubetydelige utmerkelser.

Ved � sende ham med kystarm�en som Stavkas representant, -

- gav Stalin ham oppreisning, men han sendte ogs� general Shtemenko -

- den operasjonelle sjefen, for at ingenting skulle g� galt.

Vorosjilov tilh�rte garden av politisk p�litelig, e men udugelige ledere -

- som hadde plaget Den R�de H�r siden begynnelsen av krigen.

Typisk for det nye kullet var marskalk Vasilevskij, generalstabssjefen -

- som ble sendt ut for � overv�ke 4. ukrainske front.

Han hadde ikke fylt 50, men gikk for � v�re en av h�rens klokeste -

- i mellomkrigs�rene og endte med � bli generalstabssjef i 1942.

Men han tilbragte mindre enn halvparten av sin tid i Moskva.

N�r planleggingen var over, -

- ble han som regel sendt ut som Stavkas representant.

Disse mennene var forbindelsesleddet mellom Stalin og generalene -

- som stod i spissen for h�rene og frontene i feltet.

Vasilevskij spilte en viktig rolle i alle Den R�de H�rs store seirer, -

- som ved Stalingrad og Kursk, offensivene i 1944 -

- samt krigen mot Japan i Mandsjuria i 1945.

Han var en stille og rolig mann, som kunne ha blitt prest, -

- hadde det ikke v�rt for revolusjonen.

Han var dyktig og ble ikke bare betraktet som budbringer-

- av lederne i fronten som han overv�ket, inkl. General Tolbukhin.

Tolbukhin hadde v�rt stabssjef ved det f�rste Krimfelttoget, -

- noe som satte karrieren hans litt i skyggen.

Men han oppveide dette som h�rkommandant ved Stalingrad -

- og som frontkommandant i 1943.

Han planla alt n�ye, og f�r angrepet p� Krim snakket han -

- med alle regimentsledere for � v�re sikker p� at de forstod sitt oppdrag.

I 1944 hadde alle sovjetiske fronter p�litelige sjefer som Tolbukhin -

- som kunne planlegge og utf�re komplekse operasjoner.

En av Sovjetunionens st�rste fordeler, var at de var i stort flertall.

Ved operasjonens start talte den tyske styrken p� Krim 200000 mann.

Russerne hadde 470000 mann som ventet p� � f� sl� til.

De fikk st�tte av nesten 6000 kanoner og mortere, -

- sammenlignet med 3600 tyske v�pen.

Russerne hadde ogs� 560 tanks og selvg�ende kanoner, -

- i forhold til 215 tyske pansrede kj�ret�y.

St�rst fordel hadde Sovjetunionen i luften, -

- hvor Luftwaffe hadde 300 fly sammenlignet med 1250 russiske fly.

Men tyskerne hadde sterke stillinger p� de smale nesene -

- ved Kerch og Perekop, og en rask seier var ikke garantert.

Tyskerne hadde v�rt i mindretall tidligere og vunnet.

BEFRIELSEN AV KRIM

Russerne kunne angripe Krim fra Kerch ellerfra Perekop og Sivash.

Stavka besluttet � bruke begge akser.

Hovedangrepet skulle innledes i nord av Tolbukhins 4. ukrainske front -

- med st�tteangrep fra kystarm�en ved Kerch to-tre dager senere.

Mot dem hadde 7. tyske arm� 5 tyske og 7 rumenske divisjoner.

Tre tyske infanteridivisjoner under 49. fjellkorps -

- og en rumensk kavaleridivisjon og to infanteridivisjoner-

- som dannet 3. rumenske kavaleri- korps, ble satt inn i nord.

5. korps holdt Kerchhalv�ya med to tyske infanteridivisjoner, -

- en rumensk fjelldivisjon og en rumensk kavaleridivisjon.

Kystforsvar og partisannedkjempelse ble overlatt til rumenske enheter.

Dype forsvarsverk var anlagt b�de ved Perekop og Kerch.

Tyskerne visste at de skulle holde russerne i disse sektorene -

- med smale omr�derfor � hindre russerne i � angripe med full kraft.

Hvis forsvarsverkene ble brutt, kunne de ikke stoppe russerne -

- p� de �pne slettene midt p� Krim og m�tte dermed retirere til Sevastopol.

Forsvarslinjer var lagt rundt byen, men tyskerne hadde hverken tid -

- eller ressurser til � gjenoppbygge de �delagte russiske festningene.

Men de kunne h�pe p� � holde russerne lenge nok -

- til � organisere en evakuering over Svartehavet.

Hovedangrepet skulle v�re i nord hvor man kunne samle artilleri, -

- panser og andre tropper for � st�tte infanteriets angrep.

Den innlysende angrepsaksen var over Perekoptangen -

- som Manstein hadde brukt, og det tyske forsvaret var samlet her.

Men under fremrykningen over Ukraina i slutten av 1943, -

- hadde russerne erobret noen sm� brohoder ved Sivashhavet.

De kunne ikke brukes som samlings- omr�de for en st�rre styrke, -

- men sovjetiske ingeni�rer begynte � bygge broer over Sivashhavet.

De ble bygd om natten, ofte av tyske fanger-

- og var skjult for luftrekognosering siden de l� like under vannoverflaten.

2. gardearm� skulle l�se den tyske styrken ved � angripe ved Perekop, -

- mens 51. arm� iverksatte hovedangrepet over Sivash.

I fem dager f�r angrepet beskj�t tungt artilleri den tyske linjen.

Angrepet startet 8 april med et to og en halv time langt bombardement -

- med alle ledige kanoner, mortere og rakettkastere.

2. gardearm� f�rte an, og etter to dagers kamp -

- kom de forbi den f�rste forsvarslinjen ved Perekop, -

- men ble stoppet ved neste linje ved Ishun.

Mens tyskernes oppmerksomhet var rettet mot Perekop, -

- vant 51. arm� slaget lenger �st.

Ved � bruke undervannsveier og bade og vasse i det iskalde vannet, -

- sjokkerte sovjetiske tropper 10. rumenske divisjon -

- som gav opp motstanden 9 april.

Neste dag var den sovjetiske frontlinjen fri for de snevre kl�ftene-

- mellom sj�ene, og n� rykket 9. tankskorps frem.

General Jaenecke gav ordre om retrett -

- til Gneisenau-stopplinjen foran Simferopol.

9 april innledet kystarm�en sitt angrep p� Kerch.

Under stigende press ble tyskerne tvunget til retrett -

- til de bakerste linjene over den smaleste delen ved Ak-Monai.

Men da russerne br�t ut i nord, var videre utsettelse un�dvendig.

5. korps begynte tilbaketoget mot Sevastopol.

Enhetene som trakk seg tilbake via kystveien kunne stoppe russerne, -

- en de som gikk over �pent terreng ved Jailafjellene, fikk problemer.

Akkurat som vennene ved Perekop, ble de sjikanert av mobile grupper-

- dannet av alle sovjetiske formasjoner.

Manstein hadde improvisert lignende mobile styrker, -

- men i 1944 var de russiske gruppene bedre utrustet og sterkere.

De var utdannet til � g� utenom motstandspunkter-

- og erobre overgangspunkter, -

- kommunikasjonssentere og n� reserveforsvarsverk -

- f�rtyskerne kunne okkupere dem.

Tyske og rumenske tropper m�tte rykke for � unng� � bli avsk�ret.

Enheter kom seg tilbake til Sevastopol, men ble knust av presset.

Utrustning m�tte etterlates, mennene som unnslapp -

- ankom Sevastapol med bare v�pen og ryggsekk.

I l�pet av den 240 km lange marsjen fra Kerch, -

- mistet 73. infanteridivisjon nesten 4/5 av mannskapet.

Kanskje befant 120000 mann seg i Sevastopol 16 april, -

- men 17. arm� anslo at den riktige kampstyrken bare var p� -

- 25000 tyske soldater i de fem kampgruppene -

- som utgjorde restene av de fem divisjonene.

Troppene i kampgruppene var klare til � sl�ss, men gikk ogs� ut fra -

- at de ville bli evakuert.

Men som s� ofte f�r, gjorde ikke milit�r logikk noe inntrykk p� Hitler.

Han trodde p� de mest optimistiske meldingene om forsvarets styrke -

- og marinens og luftv�penets evne til � st�tte den beleirede styrken.

Han ville holde byen -

- for � bevare Tyrkias n�ytralitet et par m�neder til.

Lenge nok til � sl� de landsatte allierte styrkene i Frankrike.

Han nektet � gi tillatelse til evakuering -

- og sparket general Jaenecke p.g.a. Hans vedvarende protester.

65000 mann var etterlatt i Sevastopol i begynnelsen av mai -

- overfor sovjetiske arm�er med 27 divisjoner og 450000 mann.

DET ENDELIGE SLAGET

Den tyske forsvarsplanen for Sevastopol gikk ut fra -

- at russerne i likhet med Manstein ville legge hovedangrepet i nord, -

- siden veiene og jernbanen var meget bedre der.

Det meste av infanteri og artilleri ble derfor satt inn nord for-

- Severnajabukten for � hindre russerne i � f� MacKenzie-�sene.

Men Tolbukhin mente nok en gang at han kunne iverksette et angrep -

- over et omr�de tyskerne mente var uegnet.

Han startet med et skinnangrep i nord hvor 2. gardearm� -

- angrep MacKenzie-�sene tidlig 5 mai.

Men 51. arm� og kystarm�en stod overfor det avgj�rende angrepet -

- p� Sapun�sene �st for Sevastopol.

I ly av m�rket var angrepsstyrken samlet og klar til angrep 7 mai.

Angrepet startet med et 90 minutter langt artilleribombardement -

- med 200 kanoner som beskj�t hver kilometer av fronten, -

- men n�kkelen til fremgang var konsentrert luftstyrke.

Etter � ha st�ttet 2. gardearm� i to dager, satte 8. luftarm� -

- inn 1000 fly for � st�tte angrepet.

Om formiddagen vaiet den r�de fanen over Sapun�sene, -

- og Sevastopols skjebne var beseglet.

Med utsikt til tysk nederlag, gav Hitler endelig ordre -

- om evakuering sent 8 mai.

Det var altfor sent.

En siste stilling var anlagt p� Khersoneshalv�ya, -

- og da 19. tankskorps ble frigjort fra Balaklava, -

- gav tyskerne opp Sevastopol for � n� dette siste tilfluktsstedet.

Den f�rste natten mellom 9-10 mai ble 15000 mann fraktet fra �ya.

Men da det ble lyst, slo russiske fly til mot konvoiene.

Bare et lite antall menn ble reddet f�lgende natt.

En konvoi p� 12 skip n�dde s� langt som 30 km fra kysten 11 mai, -

- men minst fire ble senket av fly mens de satte b�ter i vannet -

- som skulle hente ut tropper til dem.

Forholdene p� bredden var like grusomme.

De siste dagene b�d p� konstant luft- og artilleribombardement.

De s�rede troppene var presset sammen i gangene -

- i �delagte russiske fortene, mens de resterende kamptroppene -

- klamret seg til skyttergravene p� det nakne Khersonesplat�et.

Sj�f�rer, kokker og kontorister grep til v�pen og gikk ut i frontlinrjen.

Minst 20000 mann ble etterlatt p� Khersones.

Motstand var n� nyttel�s, derfor begynte de � overgi seg -

- og marsjerte av sted i lange rekker til glede for russiske media.

Noen valgte � trosse havet og drog av sted i b�ter ellerfl�ter.

De fleste druknet, men natten til 13 mai gik 1. motorb�tflotilje ut -

- og samlet opp 83 mann, de siste restene av 17. arm�.