Original subtitles

Slipp! Slipp våpenet!

Å dele de mørke minnene pleier å gjøre dem lettere å bearbeide.

Men vi tenker gjerne på minner som noe objektivt korrekt.

Som et filmkamera som har spilt inn det vi har opplevd.

Mens minner i virkeligheten er noe adaptivt.

Det som er min sannhet, må ikke nødvendigvis være din sannhet...

Alexander?

Alexander.

Alexander?

Alexander?

Unnskyld, hva sa du?

Nei, ingenting. Jeg sa bare navnet ditt.

Men nå som jeg endelig har fanget oppmerksomheten din,-

-kan jeg jo spørre om du vil si noe i dag.

Nei takk. Det trengs ikke.

-Før eller senere må du også bidra. -Hvem sier det? Ikke sant?

-Hva mener du? -Nei, jeg bare... Jeg må ingenting.

Sånn som jeg har forstått det, er det obligatorisk at jeg er til stede.

-Ikke at jeg bidrar. -Dette er et trygt sted, Alexander.

Jeg syns du skal prøve.

Vil du virkelig ikke dele det du har vært igjennom med oss?

Vi har alle forskjellige behov. Vi har ulike strategier-

-for å håndtere ting som kanskje kan være litt vanskelige.

Min er å jobbe.

-Jeg trenger å fornye en resept. -Da må du snakke med legen din.

Jeg rakk det ikke i telefontiden og har dritvondt i nakken.

Psykologer kan ikke skrive ut resepter.

Jeg vet det. Jeg tenkte at du kanskje har kontakter.

Kontakter? Hva er det du går på nå, da?

Jeg går ikke på noe.

Iblant tar jeg sånn Tramadol. Bare for å dempe smertene.

Du vet at fysiske smerter-

-kan være knyttet til gjenværende, psykiske traumer?

Men akkurat nå handler det om nakken min og ryggen.

Det gjør for jævlig vondt til å stå opp om morgenen.

Da må du oppsøke akutten.

Skal jeg sitte der og vente i ti timer? Jeg har en jobb.

Sykemeld deg, Alexander.

Det går ikke. Det har jeg vært altfor lenge.

Greit. Jeg tenkte at det kunne være bra å ha.

Så slipper jeg å krabbe til jobben.

-Hallo! -Har det skjedd noe her?

Nei, her er det stille som i graven. Hvordan har du det?

-Helt topp. -Herlig.

Endelig!

Velkommen hjem!

-Gruppeklem. -Nei.

Jo, vi tar en gruppeklem. Jo, kosegutten.

Mannen, myten, nordmannen. Han er sammen med oss igjen.

-Hei, vennen min. -Hei! Hva gjør du?

Jeg er på vei hjem. Hva gjør du?

Jeg er på vei til en gutt i Danmark.

-I Danmark? -København.

-Greit. Hvem er det? -Jens.

Jeg vet ikke etternavnet, men han skal treffe meg på stasjonen.

Men hva for noe? Hvor har du truffet ham?

-På en klubb. -På en klubb?

-Hvor gammel er han? -Jeg vet ikke. Litt eldre.

-Hvor mye da? -Han har hår på brystet.

Nei, men jøss... Alvorlig talt. Du kan ikke dra dit!

Jeg er faktisk myndig, mamma.

Ja. Ja vel. Hva gjør han da?

Gjør og gjør... Han bor i Christiania.

-Hva?! -Suss, suss, mamma.

Men vent... Nei, men... Jævla unge!

Hei, du har kommet til Anna. Send en sms. Ha det!

-Hallo, ja? -Hei, det er meg.

-Du? Vi må snakke om Anna. -Hva er det nå da?

Vi må jo passe bedre på.

Vær så snill. Vi var nok hundre ganger verre på hennes alder.

Snakk for deg selv. Jeg var ikke det.

Husker du da du spydde i papirkurven ved Zinkensdamm?

Det var ikke noe. Ha det.

-Hei. -Drittunge!

Hei, pappa! Jeg er i Christiania. Alt er så billig her!

-Du kan få jobb her istedenfor. -Jeg får bedre betalt hos Dag.

Jeg syntes du sa at du ikke skulle jobbe på vertshuset i sommer.

-"Jeg skal aldri mer jobbe der!" -Så fælt var det ikke.

Jeg skal bare hoppe inn denne helgen og kanskje noen dager i neste uke.

Det er vel greit at jeg bor her?

Selvsagt. Du trenger ikke spørre engang.

Jeg tenkte at dere kanskje ville være i fred.

-Nei. Alexander bor ikke her. -Ikke ennå.

Takk skal du ha.

-Unnskyld. Fanken! -Å, nei!

-Beklager! Det var ikke meningen! -Hva faen...?

Så jævla klossete. Det var slett ikke meningen. Jeg ber om forlatelse.

Nikki? Lindholm?

-Men...Evelina?! -Ja.

-Herregud! Hei! -Hei!

Herregud, så lenge siden!

Hei! Fanken, jeg har savnet deg sånn!

-Men fy faen, så pen du er! -Du er pen!

Slutt. Du er pen.

Kom igjen. Nå! Nå skal det faen meg drikkes en drink.

Skål. For alle stakkars kvinner som må prøve å overleve-

-i denne jævla smørja av stinkende gubbeslim!

Hva skal vi egentlig med dem, hva? Vi trenger dem ikke.

Hvis vi kunne kvitte oss med alle disse mennene,-

-så ville vi jo løst klimakrisen på et blunk.

Og viser det seg etter noen tiår at vi må ha påfyll,-

-så er det massevis av frysere i laboratorier i hele jævla verden-

-som er fulle av sånne små rumpetroll.

Det er bare å stikke en jævla pipette i dåsa, så er det fikset.

Ikke for å tråkke på tærne dine nå, men dette føles litt personlig.

Det er så jævla personlig. De er utro griser, alle sammen.

Vil du vite hva den forrige gjorde? Han brøt forlovelsen vår-

-og hev meg ut på gata fordi han hadde funnet en ny, liten sak.

På 22 år. Nå må jeg ta sommerjobb på vertshuset, som en jævla fjortis.

Og jeg vil gjerne kutte strupen hans. Men nok om meg og mitt ynkelige liv.

Hvordan går det med deg? Å, det er så godt å se deg!

-Jeg har savnet deg sånn! -Og jeg deg.

Greit. Fortell. Hvordan går det med kjærligheten?

Jeg er gift.

-Gift? Hvordan faen klarte du det? -Jeg gjorde ikke mye. Han fridde.

-Greit. Hva sa du? -Tydeligvis "ja".

Jeg føler meg ferdig med festingen og det livet.

Selvsagt. Synd, for ellers hadde jeg hatt tidenes beste idé.

Hvis din også hadde vært et svin, så kunne jeg drept ham.

Og du kunne dratt inn til byen og tatt deg av min.

Mannen min er kjempesnill.

Ja vel. Greit, fortell mer. Hvem er dette?

-Han heter Bruno. -Å, eksotisk.

-Han er noen år eldre. -Greit. Hvor mange?

-12. -Ikke så ille. Det kunne vært verre.

Kult. Ja vel. Unger?

Nei, ikke ennå. Men det er nok ikke så lenge igjen.

Alvorlig talt...

Jeg er veldig glad på dine vegne.

Men hvis, og jeg sier hvis, det viser seg at han er slem mot deg...

...så kverker jeg ham.

Og du tar hånd om min. Skjønner du det? Lover du det?

Jeg lover det.

Skål!

Nei, er det ikke den store bossen selv!

-Morn, gutt. -Velkommen hjem.

Takk. Vet du hva? Neste gang sender jeg deg.

Jeg begynner å bli for gammel for fuktige forretningslunsjer. Takk.

Jeg spytter ikke i glasset. Du? Den gamle kompanjongen din er her.

-Hva for noe? Nå? -Han sitter inne på DP.

Bruno. Kompisen min! Jeg har ikke hørt fra deg.

-Nei, jeg har vært bortreist. -Bortreist?

Forretninger.

-Det går bra nå. -Vel, markedet er upålitelig.

Men jeg jobber som faen nå. Ingen snarveier, eller...

-Jeg syns det tar lang tid. -Hva da?

My piece of the action.

Eller som det heter på svensk: Min del av kaka.

Altså...jeg skylder deg ikke noe.

Neste gang vi treffes, kommer jeg ikke til å være så jævla hyggelig.

Kan du betale i bitcoin?

-Hei, elskling! -Hei.

Hei. Du? Jeg har en ting.

-Nei, men... -Vær så god.

Hva har du gjort? Du pleier aldri å kjøpe noe uten at jeg ber om det.

-Det lukter litt dårlig samvittighet. -Det er urettferdig.

Du vet hvor jævlig mye jeg har å gjøre. Jeg husker ikke alltid...

...å være en perfekt ektemann.

Du er bra nok.

Takk, elskling. De er helt fantastiske.

Jeg traff en gammel venn på båten i dag.

Så vi drakk noen mimosaer. Nikki Lindholm.

Fem søsken med fem forskjellige fedre,-

-og mora hennes drakk Koskenkorva og røykte hele dagen.

Det var veldig morsomt å se henne. Det føltes litt rart.

Som om tiden hadde stått helt stille for henne.

Hun tar bare strøjobber og roter med forskjellige menn.

Du? Hva tror du om dette?

-Vi får snakke om det senere. -Jeg er ung.

Det kan jo være de små rakkerne dine som ikke er så friske.

Eller så kan vi prøve nå.

Det høres vidunderlig ut. Men jeg føler meg så fordømt...

Jeg lukter som varmt søppel. Jeg må dusje.

Løp og dusj, da. Din gamle svettegubbe.

-Har det skjedd noe? -Nei. Jeg er bare trøtt.

Det er Ronny, ikke sant? Har du hørt fra ham?

Han ventet på kontoret i dag.

Var han på Sandhamn? Hva om han kommer hit?

Nei, det går bra. Han har allerede dratt.

-Er du sikker? -Ja.

-Du? Jeg syns du skal ringe politiet. -Nei, det er utelukket.

Vennen min, hun elsker deg ikke sånn som jeg gjør. Skjønner du det?

Jeg elsker deg! Hva? Hva mener du med "pass på deg selv"?

Og det sier du! Du kan jo ikke ta på deg underbuksa riktig vei!

Vet du hva? Drit og dra! Ha det jævlig morsomt med din...

Hva faen...? Kan du gå ordentlig?! Jævla nisse!

Ja.

Det kommer. Ja. Vi snakkes til uka. Ha det.

-Hvem snakket du med? -Det var bare jobben.

Skal vi legge oss?

Vi hadde jo ikke så fine stenger som vi har nå.

Første gang jeg var og fisket med morfaren min,-

-så fisket vi med hendene, Lasse. Og...

-Morfar. Morfar! -Ja, hva er det?

Hvis du kan bli her, så...

Hallo?

-Hvordan går det med ham? -Jævlig sakte, men nokså stabil puls.

Det er 50-50, vil jeg si.

Det er et mirakel at han kan puste, så mye bank som han har fått.

-Bank? Med hva da? -Noe tungt. Stumpt.

Har han noen andre skader?

Ikke så vidt jeg vet nå. Det kan vise seg senere. Dere får kontakte oss.

Ja, hei.

Ja. Ja, ved ekstreme smerter.

Nå har jeg jo ikke mer igjen. Det er jo det som er poenget, at jeg...

To uker?

Greit. Takk skal du ha.

Morfar og barnebarn skal gå og fiske, ser noe og finner offeret der.

Han har ikke telefon, så de går til huset.

Offerets kone Evelina åpner. Hun blir helt forstyrret.

Han tar telefonen hennes og ringer 112 klokka 6.51.

Kan han ha gjort det? Og så løyet om at han har med seg barnebarnet...?

Nei, nei. Han er verdens snilleste.

Kan ikke slå i hjel en gullhamster engang. Så...

Hva er forskjellen på en gullhamster og en vanlig hamster?

Gullet.

-Du tror du er morsom på et åsted? -Ja.

Faen heller, Valpen. Du begynner å bli tøff.

Ja, jeg har jo lært av den beste.

Hei. Nacka-politiet.

Vi må stille noen spørsmål og se oss om. Går det bra?

Jeg fikk ikke bli med i helikoptret, sa de. Hvorfor fikk jeg ikke det?

Ja, vi beklager.

Er det greit at jeg bare setter meg?

Kanskje du kan fortelle litt om hva som skjedde her i går?

Bruno ble mishandlet. Og...

Vet du noe om hvordan det gikk til?

Han kom hjem. Og så skulle jeg lage middag. Sushi.

Og...

Det er i orden. Ta den tiden du trenger.

Det er kanskje like greit at du tar jobben hans, og så tar jeg dette.

-Ja. -Så sparer vi litt tid.

-Hvor skal du? -Jeg ville bare ta noe beroligende.

Sitt ned. Jeg kan ordne det. Hvor har du det?

I skapet på badet.

-Takk. -Greit.

Kanskje du kan forsøke å fortelle hva som skjedde i morges?

Han lå i senga da jeg sovnet.

Jeg forstår det ikke helt, for jeg tror at vi sovnet samtidig.

Og så våknet jeg av at det banket på døra,-

-og da var jo han ikke der. Da lå han i hagen.

Fant du noe i nærheten av der han lå?

Noe som kan ha vært brukt som våpen, eller...?

Nei, jeg vet ikke. Jeg sjekket ikke. Jeg løp inn igjen.

Låser dere døra her om kvelden?

Nei. Sandhamn, nei. Jeg låser ikke sykkelen engang.

Vet du om Bruno...? Om han... Var han i konflikt med noen? Noe alvorlig?

-Ronny. -Ronny?

Jeg vet ikke hva mer han heter, men... Han er vel egentlig et null,-

-men han har truet mannen min og sagt at han skylder ham penger.

-Gjør han det, da? -Nei, absolutt ikke.

De jobbet sammen for veldig lenge siden.

Så merket Bruno at Ronny kjøpte mange dyre biler og sånt.

Da viste det seg at han solgte stoff.

Da kjøpte Bruno ham ut fordi han ikke ville drive på med noe sånt.

Så gikk det veldig lang tid, flere år, og så traff Bruno meg.

Og jeg hadde aldri hørt om Ronny da han plutselig dukket opp igjen.

Det gikk ikke så bra for ham. Han var tatt noen ganger.

Hva ville han?

Han sa han ble lurt da han ble kjøpt ut.

At han ikke fikk så mye penger som han skulle hatt.

-Han er veldig ubehagelig. -Ja...

-Har du sett ham i det siste? -Nei.

Men han var på kontoret i går da Bruno kom hjem fra reise.

I går?

Har du noen du kan ringe? Så du slipper å være alene.

Nei. Jeg vil bare dra til sykehuset.

-Hvem er han for deg, da? -Han er sjefen min.

Jeg selger båter for ham. Hva skal jeg si?

Jeg overlever ikke på grunn av ham. Jeg skal starte for meg selv.

-Hvor var du i morges? -Hva faen...?

Jeg var faen ikke og banket ham i hans egen hage.

Bra. Har du noen som kan styrke det?

Tindra. Jeg vet faen ikke hva hun heter til etternavn,-

-men jeg har nummeret hennes.

Jeg kontakter deg hvis det blir aktuelt.

Skal ikke du spørre om jeg vet om noen fiender?

Skal ikke du bli politi istedenfor? Hva?

Nei, jeg tror ikke det. Hva tjener dere egentlig i måneden? Rundt 32?

-Det er fortrolig informasjon. -Ja visst, ja.

Fiender?

Det var en fyr her. Han har vært her noen ganger før.

Et skikkelig nek, vet du. Narkomannavn.

-Narkomannavn? -Ja.

-Conny. Johnny. Sonny. Benny. -Velg ett.

Ronny.

Det heter faren min. Ja vel. Hva ville han, da?

Jeg vet faen ikke. Han så iallfall ut til å skremme møkka av Bruno.

-Bra. Takk. -Du?

Jeg tror jeg så ham nede ved dampskipsbrygga for en time siden.

Greit. Hva gjorde han der?

Ja, han skulle vel til byen. Han så sånn passe...speeda ut.

-Hei. Har dere måttet vente? -Vi kunne jo tatt dette i telefonen.

-Jeg var uansett i nærheten. -Ja vel.

Bruno Berggren. Kjenner du ham?

Er det offeret for mishandlingen? Nei, det bor mange nye der ute.

-Han har et båtfirma i havna. -Ja, det har jeg sett.

Kommer han til å klare seg?

Hva vet vi om ham?

40 år. Forretningene går bra, selv i så dårlige tider.

-Han begynte med padelhaller, men... -...da den grillen sloknet...

...gikk han over til å selge båter i luksussegmentet.

"Luksussegmentet"? Føles ikke det veldig umoderne nå for tiden?

Det har alltid vært og vil alltid være et marked for luksus.

Luksus for meg, kan jeg si dere, er å sitte ute på trappa-

-og drikke kaffe og høre på fuglene og insektene.

Føle hvordan solas stråler varmer opp dette gamle skrittet.

Eller skrotten. Eller...jeg mener...

-Men vi hadde fått tak i kona hans? -Hun har alibi.

Nei, vent. Hun har ikke alibi. Sånn var det.

Akkurat. Ikke noe alibi.

Og Brunos ansatte snakket om en Ronny.

De drev visst forretninger sammen.

Og denne fyren sier at Ronny har skremt møkka av Bruno.

Og han så ham på øya i morges. Så jeg forsket litt.

Det stemmer at de drev firma sammen.

Jeg vet ikke helt hva de gjorde. En form for salg. Det er litt uklart.

Etter en tid ble det avslørt noen uregelmessigheter,-

-og Ronny ble satt inn i fire år. Norrtälje-fengselet.

Etter at Bruno hadde vitnet mot ham?

-Hvordan visste du det? -En kvalifisert gjetning.

Brunos kone nevnte også Ronny.

Merker dere hva som foregår her? Vi har en mistenkt.

-Vi har mer: etternavnet. Ronny Pihl. -Ja vel. Da henter vi ham.

-Ja, men vi vet ikke hvor han er. -Hvorfor ikke?

Fordi han ikke står i et eneste, jævla adresseregister.

Men vi arbeider med det.

-Jeg fikk ikke tak i deg i går. -Nei, beklager.

Jeg holdt på å rydde i båten, og så ble det dritsent.

Jeg kunne selvsagt sendt en sms til deg, men...jeg var så jævla trøtt.

Vi ses senere. Ha det.

Jeg ante ikke om jobben på vertshuset. Og hun ville bo hos meg.

-Jeg overtalte henne ikke. -Det var ikke derfor jeg ringte.

Kanskje hun er lei av å være gratis barnevakt.

Barnevakt? De er da søsken.

Man betaler vel ikke datteren sin for å ta hånd om lillesøsteren sin.

Jo, Henrik. Hvis det er 15 år mellom dem.

-Ja vel... -Ja vel? Nei vel? Hva ville du, da?

Jo...kom.

Ja, hun har vært sommernaboen vår i et par år. Evelina.

-Dette er Nora. -Hei. Nora Linde.

Nora er altså ekskona mi, som vi fortalte deg.

Og så er hun statsadvokat, som vi også fortalte deg.

Hva har skjedd?

Evelina kom hit på veien fra sykehuset-

-fordi ektemannen ble mishandlet brutalt her på øya.

-Er det Bruno Berggren? -Ja. Hvordan vet du det?

Jeg har jo tett kontakt med politiet.

Særlig når det skjer noe her ute.

Jeg beklager. Hvordan går det med ham?

Han...

Han er stabil, men han er bevisstløs.

Så vi sa til Evelina at hun burde komme hjem og hvile seg litt.

Og ta det litt rolig... Beklager. Jeg syns dette er for jævlig.

Snart begynner de vel å brenne biler her ute også.

Nå fins det jo ingen biler på Sandhamn.

Nei, men du forstår kanskje hva jeg mener.

Vi har iallfall begynt å snakke om livvakter.

-Hvilke vi? -Jeg og Henrik, selvsagt.

Du må jo forstå at sånne hendelser får en til å føle seg utrygg.

Man vet jo ikke hvem som lusker rundt under buskene her.

Under buskene?

Kan ikke du skaffe livvakter?

-Evelina trenger jo også beskyttelse. -Ja, akkurat.

Du kan vel bare trekke i noen tuter?

Det heter tråder. Er det noen som truer deg, Evelina?

Nei.

Det er jo en galning som har gjort dette.

Hvordan vet vi at han ikke vil gå på Evelina også?

-Er du ikke redd for å bli smittet? -Av hva? Jeg har allerede hatt alt.

Ikke syfilis. Så du har jobbet her før?

-Ja, moren min kjenner eieren. -Rekesmørbrød.

-Alle kjenner alle her ute. -Så du bor her?

Ja. Både moren min og faren min har hus her.

-Tøff oppvekst. -Det er da ikke det som betyr noe.

-Det kan man vel ha uansett. -Stakkars, lille, rike barn?

Vi er ikke rike. Moren min jobbet døgnet rundt i perioder.

-Som renholder? -Nei, hun er...

Det spiller ingen rolle. Jeg skjønner det.

Man kan ikke noe for hvor man er født, eller av hvem.

Faren min er av overklassen. Men han ville ikke ha meg.

Og moren min er...et jævla ras.

Du er søt. Vet du det?

Man vil bare gi deg en klem når man ser deg.

Du?

-Du er ikke en sånn som sviker, hva? -Jeg tror ikke det.

Så...alle kjenner alle her ute?

Du kjenner ikke tilfeldigvis ei jente på min alder som heter lissom...

...Evelina?

Hun bor sammen med en fyr som heter Bruno.

Telemark, god morgen!

-God morgen. -Flekser du?

Å ja. Nei, jeg bare sover litt dårlig.

Jeg også. Jeg drømte at jeg barberte av meg skjegget.

-Hvorfor det? -Hvordan skal jeg vite det?

Kanskje drømmen prøver å si deg noe.

-Hva skulle det være? Hva da? -Du kan få låne psykologen min.

Kanskje drømmen har en dypere betydning.

Herregud, det er da ikke noe å gjøre en stor sak ut av.

Stenmark drømmer om å barbere av seg skjegget.

Greit. Ja, prøv det. Det kan være stilig.

-Aldri i livet! -Hvorfor ikke?

Det er ikke noe å være redd for. Du blir ikke mindre mann uten skjegg.

Hvem faen har påstått at jeg er redd?

Mange store menn i verdenshistorien har ikke hatt skjegg.

Margaret Thatcher, for eksempel.

Her er han! Ronny. R. Pihl Trading Inc.

Han står i selskapsregisteret. Det ligger i Orminge industriområde.

Kommer du, da?

Prøv det.

Hei. Er Ronny hjemme?

Ronny? Hvem faen er det? Hvorfor skulle han være her?

Fordi han bor her.

Ronny!

Vi trenger forsterkninger raskt. Svarvarvägen 8, Orminge. Ja.

-Hva har du å si til dette, da? -Hva da?

-Noe må det vel være? -Velkommen.

Det der er Ronnys. Til eget bruk. Han har noe dritt med ryggen.

Ja, det er jo synd. Ja, ja. Han løper iallfall fort.

Nei! Faen, pass ryggen min!

-Hvorfor sitter jeg her? -Ja, hva tror du?

Jeg har sluttet. Slå opp, da. Når var jeg på radaren sist?

Du satt jo og sniffet koka for et par timer siden.

Det der er ikke koka. Det er Tramadol.

En gammel skivebrokk jeg dreit i å operere. Det tar livet av meg.

Så dere skal sperre meg inne fordi jeg har trøbbel med ryggen?

-Og den, da? -Selvforsvar.

-Bruno Berggren? -Hva med ham?

-Dere hadde kontakt. -Jeg vurderer å kjøpe en båt.

-Ja vel. Greit. Du har råd til det? -Nei.

Jeg eier ikke så mye lenger. Klærne på kroppen.

Men de er jo ganske stilige, ikke sant?

Dere drev firma. Hvorfor påstår du at han skylder deg penger?

Det husker jeg ikke. Kanskje han gjør det.

Fy faen, du snakker så jævla mye piss!

Oi da. Det er visst ikke bare jeg som trenger noe beroligende.

Er dette fra Ronny, eller hva? Får jeg se?

-Ja, sett i gang. Bare rot. -Benzo...oksy...

...og Tramadol? Fant dere alt i stua, eller hva?

Dette var jo litt mer enn jeg trodde. Greit.

Ja, vi fant en del på kjøkkenet også.

-Hva har skjedd? -Nei, det er i orden.

-Dere får det til beslagrommet? -Ja. Vi ses senere.

Hei, Putte! Hva sier de på sykehuset?

Han er fortsatt i narkose, men tilstanden er stabilisert.

-Men han kommer til å våkne igjen? -Det er uklart.

-Oi, er du skadet? -Ja, det var liksom...

Kult. Ja...

Ronny Pihl. Ja. Ja, han ser jo virkelig ut som en fæl fisk, hva?

Eller en sleip ål. Eller begge deler.

Og så gjorde han motstand mot politiet da vi tok ham.

Du har jo vist fram det der noen ganger nå.

Har du sett arret mitt fra da jeg ble skutt sist her?

Hallo? Dere får sammenligne arr senere. Hva har dere på ham?

Vi beslagla jo en batong som kan ha blitt brukt mot Bruno.

-Og en god del kokain og Tramadol. -Å ja? Hvor mye?

Det ligger på beslagrommet. Ikke så mye.

-Nok til å tiltale? Ikke dødsstraff? -Nei.

-Men nok til å tiltale. -Ja vel.

Faen.

-Jeg kommer snart. -Ja.

-Fint besøk. -Ja.

Jeg venter på den vakre sjefen min. Vi skal på andre eventyr.

Men jeg har et forslag.

Hva med en fin middag på ei fin kro med finfint selskap?

Beklager. Du høres ut som far. Men det er et godt forslag. Det gjør vi.

Bra. Bestemt.

Kjære Nora. Hva er det som formørker himmelen din?

-Ingenting. -Gi deg nå.

Du kan jo prate med fattern, hva? Det blir mellom oss. Det lover jeg.

-Nei. Jeg vet ikke... -Greit. Får jeg gjette?

Du lurer på om Alexander har kommet seg helt igjen.

Om han skjuler hvor dårlig han egentlig har det.

At han har mareritt. Han har havnet i et slags svart hull-

-som han ikke kommer ut av, men han tør ikke snakke om det.

Kanskje han er redd for å miste jobben.

Han er redd...for å miste deg.

Og du er redd for å miste ham.

Har du farget håret?

-Vel...nei. -Det ser veldig flott ut.

Vi ses.

-Morn. -Hei.

-Vet du om vi har et sykkellager? -Sykkellager? Nei.

Jeg tenkte å begynne sykle til jobb, men vil ikke sette den utenfor her.

-Nei vel. Hvorfor ikke det? -Den kan jo bli stjålet.

Nei, ikke her.

Du kan jo ikke drikke i arbeidstiden.

-Det er alkoholfritt. -Ja, særlig...

Jeg har nettopp sluttet!

Evelina!

Evelina? Hei! Hvorfor har jeg ikke hørt fra deg?

Jeg syntes vi hadde det så fordømt hyggelig på båten. Vi gjentar det.

-Bruno er på sykehus. -Hva?

-Mishandlet. -Mishandlet?

Vi fant ham i hagen, helt istykkerslått.

Hvordan kan du ha gått glipp av det? Alle prater jo om det. Jeg må gå.

-Skal jeg bli med? -Det trengs ikke.

Jeg kan komme senere. Jeg vet jo hvor du bor.

-Hvordan vet du det? -Hva?

-Det er jo i nærheten her? -Jeg sa aldri hvor jeg bor.

Hva var det du sa på båten? At du kunne drepe mannen min.

Fy faen. Du er helt syk. Er det du som har gjort det?

-Men, faen...du er sprø. -Er det deg?

Evelina. Jeg er jo vennen din. Vi er lissom bestevenner.

Jeg har ikke sett deg på ti år.

Hold deg unna meg! Og Bruno.

Tekst: Tor Hundstad Iyuno