Original subtitles

Det skjedde en ulykke. Faren din er død.

- Slipp taket, onkel Jason. - Gi slipp.

Gi slipp.

Blir nevøen din lenge, fru Channing?

Bare for natten.

Ikke sikker på hva du har mot ham.

Han har flydd med fly. Nå er han kommet til jorden, feil sted.

Jason var som en far for meg. Hans død var et mysterium.

Det eneste som kan sette Falcon Crest-enheten i fare...

...ville være døden til et av barna hans...

...under mistenkelige omstendigheter.

Kom igjen, Emma, ​​ikke sant?

Forlat dette stedet. Se på meg, ikke sant?

Vi drar dit du vil.

Nei. Umulig. Dette er mitt hjem.

La det være.

Du leder meg videre, gjør du ikke?

Emma?

Emma, ​​hvor er du?

Emma?

Kom igjen, vi stikker av i kveld.

Emma.

Du har aldri vært sammen med en annen mann, har du?

Jeg sa aldri det.

Emma?

Turner, vi burde ikke være her ute.

Kom hit. Kom igjen.

Å vent.

Ikke her.

Emma.

La henne gå.

Onkel Jason, det er greit.

Jeg ba deg holde deg unna henne.

Onkel Jason, jeg elsker ham.

Det er ikke det du tror. Ærlig.

Du er bare en drifter, Bates.

Du er ikke engang en god felthånd.

Nå rydder du ut herfra som jeg sa til deg.

Vent litt, Jason. Emma--

Emma og jeg, vi skal gifte oss og---

Du--?

Hvorfor er du skitten...

- Kom hit. - Ikke gjør ham vondt.

- Onkel Jason. - Kom igjen, du er full.

Ikke sår ham, onkel Jason. Turner, stopp.

- La henne være. - Kom igjen, greit.

Jeg vil drepe deg. Jeg ba deg la henne være i fred.

Vær så snill, onkel Jason, slutt med det. Ikke skade ham.

Vær så snill, stopp.

Jeg vil drepe deg.

Gi slipp. Onkel Jason, slipp.

Kennedy Center, dette er AlA205 med deg på flynivå 320.

Roger, AlA205, du er i radarkontakt.

Flynivå 320.

Vi er i rute her oppe. Hva med deg? Over.

Negativ, 205.

Baltimore er under minimum og vi

er stablet opp over hele New York.

Oppretthold nåværende høyde og reduser flyhastigheten til 350 knop.

Roger. Takk for ingenting. Over.

- Når vil det sette oss inn, Dave? - Rundt 2300, Chase.

Jeg kommer til å savne bursdagen til barnet mitt.

Ikke svett det. Jeg har ikke vært hjemme på en bursdag på flere år.

De lever gjennom det.

Han er død. Jeg mente ikke å gjøre det. Vi var bare-- vi--

- Hvem var du med? - Ingen. Ingen.

Jeg var alene. Og så onkel Jason--

Jeg mente ikke å gjøre det. Jeg mente ikke å skade ham.

- Lytte. - Det mente jeg ikke.

Hør på meg.

Skjønner du hva du har gjort?

Jeg mente ikke å gjøre det.

Chao-Li, hent bilen.

Å, Jason.

Det minste hun kunne gjøre er å ringe.

Å, ikke bekymre deg, mamma. Hun er ok.

Hun ble nok bare hengt opp på den dansetimen.

- Hun kommer hjem. - Jeg vet. Jeg vet.

Hun ser bare ut til å vokse opp så fort.

Jeg mente det ikke.

Mor. Mor.

Nei nei nei. Emma.

- Jeg mente det ikke. Det gjorde jeg ikke. - Emma. Emma.

Emma, ​​ro deg ned.

Nå, ro deg ned, kjære.

Hei mamma.

- Kjæreste, hvordan har du det? - Greit.

- Du er veldig sent hjemme. - Jeg vet. Jeg beklager.

Å spille fullback må være enklere enn dansetime.

Etter timen fikk vi en forelesning om disiplin.

Jeg fikk ikke tak i drosje, jeg måtte ta bussen. Jeg er veldig sliten.

Har du virkelig hatt deg en treningsøkt, ikke sant?

– Jeg er utsultet. Vil du ha noe? - Ja.

Ytterligere 150 fascinerende ord...

...om kvinners rettigheter i det mannsdominerte embetet.

Unnskyld. Kan ikke hjelpe deg der.

– Hvem tror du du tuller med? - Cole, gå vekk fra saken min.

Bryt det med Harris, Vickie.

Pass dine egne saker.

Det er min sak.

Og mamma og pappa også.

Tror du de bryr seg?

Takk for at du kom hit så raskt.

Jeg skulle bare ønske det var mer jeg kunne gjøre, fru Channing.

Du vet, Jason var en stor del av dette fellesskapet.

Og vi kommer alle til å savne ham.

Det var et stort sjokk.

Takk igjen. Chao-Li.

- God natt, frue. - God natt.

Det har vært en lang natt.

Jeg tror vi alle trenger litt hvile.

Og vi vil føle oss bedre i morgen.

Julia, du burde ta Emma opp.

- Jeg tar Emma, ​​bestemor. - Takk, Lance.

- Kom igjen, kjære. – Tante Emma.

Kom igjen, kjære.

- Gå med Lance. - Det er det. Kom igjen.

Mor, jeg tror Emma trenger en lege.

Hun er ikke bare opprørt.

Alt Emma trenger er hvile.

Men hun er praktisk talt katatonisk.

Jeg kan se at dette har opprørt deg også, Julia.

Vel, hvorfor heller du ikke en konjakk?

Det vil slappe av nervene dine.

Jeg trenger ikke en drink, mor.

Du bør vite.

Nå hvis du vil unnskylde meg...

...Jeg må ringe Chase før det er sent i New York.

Hvis du vil, ringer jeg.

Jeg har ikke snakket med Chase på flere år.

Dette er ikke en sosial samtale.

Jeg må fortelle ham at faren hans døde.

Ja. Oppe her.

Der går du. Takk. Det er greit.

Ja, jeg vil.

Selvfølgelig.

Jeg er sikker på at han vil være der, fru Channing.

Ja. Takk skal du ha.

Ha det.

Hva er det, mamma?

Hjelp.

Hei, vakre.

Hei, hva er alt dette?

Jeg føler meg som Neil Armstrong hjemme fra månen.

En skikkelig velkomstkomité.

Det er ikke en velkomstkomité.

Hva skjer?

Tanten din fra California ringte nettopp.

Angela? Hva hadde hun å si?

Det skjedde en ulykke. Tidligere i kveld, antar jeg.

Hva skjedde?

Faren din er død.

Pappa, jeg beklager.

Jeg også, pappa.

Hva skjedde?

Det skjedde en ulykke. Lastebilen hans--

Hvorfor går du ikke og legger deg. Vi snakkes i morgen tidlig. Greit?

- Jeg vet ikke hva jeg skal si, mamma. - Jeg vet. Det er greit.

Er det her du vokste opp?

Nei nei. Jeg vokste opp nede i veien.

Det er her Angela bor.

Hei. Jeg er Lance. Julias sønn.

- Hei, jeg er Maggie Gioberti. - Hyggelig å møte deg.

Vi har gledet oss lenge til å se deg.

Godt å se deg, Lance.

Å, jeg har ikke sett Chase på årevis.

Vil nevøen din bli hos oss lenge, fru Channing?

Bare for natten, Chao-Li.

Bare for natten.

Vi ble begge oppvokst i vingårdene til Falcon Crest.

Jason Gioberti var broren min.

Men han var mer enn det for meg.

Han var min venn.

Han var min kjære venn.

Og hans bortgang vil ikke endre det.

Jeg tror jeg kommer til å savne latteren hans...

...og hans medfølelse.

Men jeg vil ikke savne kjærligheten hans.

For det ble en del av meg for lenge siden.

Min fars drømmer for Falcon Crest...

...ble Jasons og mine.

Og nå som han er borte...

...ansvaret for å gjøre disse drømmene til virkelighet...

...tilhører meg.

Jeg vet at din kjærlighet og dine bønner er med broren min...

...hvem er jordens mann...

...og hvem vi vender tilbake til jorden.

Takk, far.

Tusen takk.

Takk, far.

Jage?

Gus? Gus.

Dette er min kone, Maggie.

Gus Nunouz, min fars vingårdsmann og lojale venn.

- Dette er min kone, Alicia. - Hallo.

Min sønn, Mario.

Beklager med faren din, Mr. Gioberti. Jeg likte ham veldig godt.

– Han er i våre bønner. - Takk skal du ha.

Det er så lenge siden du har vært her. Og nå....

Ja jeg vet.

Jeg savner faren din allerede, Chase.

Han var en sjelden rase.

Chase, unnskyld meg.

- Kan jeg se deg et øyeblikk? - Absolutt.

Gus, Alicia, Mario, det var veldig hyggelig å møte deg.

Jason var som en far for meg.

Hans død var et mysterium.

Han er i fred nå.

Mysterium?

Vel, jeg er sikker på at det må ha vært veldig sjokkerende for alle.

Unnskyld meg.

Du vet at jeg ikke vil skade deg.

Så hvorfor gjør du dette?

Kom igjen, du er for intelligent til å ikke innse problemet.

Jeg er dobbelt så gammel som du.

Bob, vi har gått sammen hele semesteret.

Hva skal jeg gjøre uten deg?

- Kan jeg hjelpe deg? - Nei.

Hei, vent litt. Jeg må sjekke deg inn.

Hei, Sloan, dette er Burns nede i lobbyen.

Vi fikk en overtreder på sju. Møt meg der.

Tenk på dette et øyeblikk.

Tenk på hva du savner å ikke være sammen med venner på din alder.

Om hvordan disse følelsene dine kan endre seg.

Men jeg har ingen andre.

- Cole. - Er søsteren min der, Mr. Harris?

– Tror ikke du skal være her. - Jeg vil snakke med henne.

Cole, slapp av. Vickie er ok.

Hun ville bare snakke om et par ting.

Det er ingenting å bekymre seg for.

- Cole! - La oss gå.

- Nei. - Cole, jeg vet hvordan du har det, men...

Det er min søster.

Phillip, det er noen jeg vil du skal møte senere.

- Jeg vil være her. - Takk skal du ha.

Ta dem inn til de andre gjestene i det andre rommet.

Å, Mary.

Richard, hyggelig at du kom.

- Jøss, jeg er så lei meg. - Det er greit.

- Det er greit. - Jeg er bare spent på å se deg.

- Det er ingenting. – Begravelser er opprørende, ikke sant?

Jeg skulle ønske jeg bare kunne slutte å snakke når jeg går tom for ting å si.

Jeg også.

Jeg skulle ønske jeg kunne ha blitt bedre kjent med onkel Jason...

...men Emma var alltid favoritten hans.

Hvor er Emma? Jeg så henne ikke i begravelsen.

Vel, Emma er opprørt.

Hun og onkel Jason var veldig nære.

Moren din har drukket for mye vin. Vil du se til henne?

Ville du noen gang ha gjenkjent Lance?

Nei. Sist jeg så, var han selvfølgelig bare ett år gammel.

Ja.

- Kan jeg skaffe deg noe? - Jeg vil gjerne ha en kopp kaffe til.

Jeg skal skaffe det. Jeg kunne trenge en drink.

- Maggie? - Jeg har det bra takk.

Jeg snakket med Gus Nunouz tidligere...

...og han så ut til å være veldig forvirret over Jasons død.

Det er ikke noe forvirrende med det.

Jason hadde for mye å drikke og kjørte lastebilen sin over en klippe.

Jeg lurte på hvorfor han var urolig.

Gus har en tendens til å overdrive noen ganger.

Jason hadde bare uhell.

- Fru Channing. - Å ja.

Takk, Chao-Li.

Chase, Maggie.

Jeg har noe til deg.

Gå videre, åpne den.

– Ville du holdt dette? - Sikker.

Det var min bestefars, Joseph Gioberti.

Det ble gitt videre til min far, Jasper.

Og Jason har hatt det helt siden Jasper døde.

Det passer bare at det gis videre til de eldste...

...Gioberti-mann i familien.

Takk skal du ha. Det er vakkert, Angela.

Ja, det er det.

Det er noen jeg vil at du skal møte.

Vil du bli med meg?

Philip.

Dette er Chase Gioberti og hans vakre kone, Maggie.

Hvordan går det?

Dette er Phillip Erikson, min advokat.

Han er også rådgiver for Falcon Crest...

...og medbestyrer med meg av din fars eiendom.

- Maggie, sitt, vær komfortabel. - Greit. Takk skal du ha.

- Vennligst godta mine kondolanser. - Takk skal du ha.

Chase og Maggie skal tilbake til byen i morgen...

...Jeg synes du bør fortelle dem vilkårene i farens testamente.

Vel, det er ganske enkelt, egentlig.

Han etterlot meg et håndskrevet dokument for nesten 20 år siden.

Men han var nøye med å bekrefte det hvert år siden den gang.

Det er i en safe på Falcon Crest corporate...

-...hovedkvarter i byen. – Vi er på vei tilbake til New York.

Hvis du kunne skrive til meg, ville jeg satt pris på det.

Det ville ikke være mye å fortelle deg, Chase.

Faren din etterlot deg alt i eiendommen hans...

...som jeg er redd ikke var mye.

Vel, eiendommen.

Vel, Mrs. Channing har gitt meg tillatelse til å fortsette...

med en betaling til deg for dine 50 dekar, som jeg

må si, langt overstiger gjeldende markedsverdi.

Jeg er redd Jason bare ikke var en vingårdsmann.

Han tømte verdien ut av jorda.

Tilbyr du å kjøpe den fra oss?

Uten mellommann provisjon og før skatter forfaller.

Jeg vil bare gjøre det så enkelt for deg som jeg kan.

Unnskyld meg et øyeblikk. Du sa, 50 dekar.

Jeg har vært borte, men jeg husker Falcon Crest...

...dekker 500 eller mer.

Du har helt rett, Chase.

Men en kodisil i din bestefars testamente...

... ble aktivert ved Jasons død.

Kodisil? Da er det mer i det?

Ja.

I sitt testamente fastsatte bestefaren din...

...at de opprinnelige 50 hektarene ble bosatt av ham her på...

...Falcon Crest ville gå over til arvingene til den første...

...av barna hans, Angela eller Jason, å dø.

Resten av eiendommen hans, dette huset og de 500 hektarene...

... rundt det er overlatt til hans

overlevende barn, enten Angela eller Jason.

- Er det lovlig? - Grundig.

Det er det testamenter er til for.

Å forsørge sine arvinger akkurat slik man ønsker.

Så det er det? Femti dekar?

Som, som sagt, fru Channing vil kjøpe av deg.

Og Phillip kan håndtere alle skiftesaker for deg.

Det er veldig omtenksomt av deg.

Da har du ikke noe imot at advokaten min tar en titt på disse testamentene?

Ikke i det hele tatt.

Den eneste andre bestemmelsen i din bestefars testamente...

...er at hans gjenlevende barn bare ville beholde...

...Falcon Crest i tilfelle den andres naturlige død.

Du skjønner, min fars største bekymring...

...var at Falcon Crest forblir i den nærmeste familien.

Og han skrev et testamente for å beskytte oss alle.

- Jeg må si, han gjorde en god jobb. - Ja, det gjorde han.

Det eneste som kan sette Falcon Crest-enheten i fare...

...ville være døden til et av barna hans...

...under mistenkelige omstendigheter.

I så fall vil offerets arvinger arve...

...det som rettmessig er deres.

Vel, Maggie, jeg synes du og Chase burde hvile litt.

Angela, du har vært veldig elskverdig.

- Takk skal du ha. - Å, tull. Vi er alle familie.

Det har vært en prøvende dag for dere begge.

Ja det har det. Takk for alt.

- Takk skal du ha. - Hvil godt.

Jage.

Greit, snu igjen.

Kunne ikke folk noen gang virkelig forandre seg?

- Gutt. – Selv etter 20 år?

– Er det kaldt her eller er det meg? - Å, kom hit.

Takk skal du ha.

Tror du Angela virkelig elsket faren min?

Hvorfor skulle hun lyve?

Jeg vet ikke.

Jeg husker bare hvordan hun mislikte moren min.

Jeg var et barn, men jeg vil aldri glemme bitterheten...

...mellom dem.

Jeg antar at moren min ble lei av det...

...og tok av med meg.

Det hele virket så uvirkelig da.

Virker uvirkelig nå også.

Vi er begge fremmede her.

Det må du forvente etter alle disse årene.

Jeg antar.

Jeg prøvde å holde meg nær ham.

Selv etter at mamma og jeg dro, men det fungerte bare ikke.

Det er det som plager meg nå.

Det ser ut til at Cole og Vickie flytter...

...fra meg på samme måte.

Ikke sammenlign barndommen din med Cole og Vickies.

– Det er ikke det samme. - Det er det samme.

En far er en far for barna sine uansett hvor de er.

Jeg tilbringer halvparten av hver måned hjemmefra.

Jeg vet.

Piloter har vel ikke så mye valg?

Men folk har valg.

Jeg skrev brev til faren min i 20 år,

men vi satte oss aldri ned og snakket.

Det er det som skjer med meg nå med Cole og Vickie.

Jeg ser nesten ikke barna.

- Og se på oss. - Hva?

Vi har ikke engang tid til å elske lenger, gjør vi?

Vi må få tid.

Hva var det?

Jeg vet ikke.

Jeg vil se.

Angela, er alt i orden?

Det er ingenting for deg å bekymre deg for, Chase.

Det er bare enda et av Emmas mareritt.

God natt.

Det er greit, kjære.

Det er greit, Emma.

Det er greit, baby.

Da vi spilte hooky...

...vi ville gå opp på ryggen og se på falkene som hekker.

Dusinvis av dem.

Vi kunne sitte der hele dagen.

Det var storslått.

- Skummelt. - Ja.

Vel, antar at det ikke er mange av dem lenger.

Men de var åpenbart en inspirasjon

for min bestefar til å navngi dette stedet.

Å, la meg vise deg noe.

Gutt, dette stedet er virkelig noe.

Min oldefar bygde dette huset med bare hender.

- Du tuller. - Nei.

– Bodde du her? - Jeg ble født her.

Som min far og hans far.

– Vel, den er veldig solid. - Jeg antar at det er det.

Den tålte jordskjelv og branner...

...og all slags vær du kan tenke deg.

Jeg husker om sommeren, det eneste kule stedet...

...i dalen var i dette huset.

Og veldig koselig om vinteren.

Han må ha vært misfornøyd med å la dette stedet bli så nedslitt.

Jage.

La oss gå. Bare hold på minnene dine.

- La oss glemme dette stedet. - Kan ikke glemme det. Jeg bodde her.

Hei, se på dette.

Se på dette, det er--

Det er alle bildene jeg har sendt ham opp gjennom årene.

Gutt, jeg har ikke sett mange av disse.

Å, se på deg.

- Så ung. - Avslutning på videregående.

- For en nerd, hva? Se på det. - Nei.

- La meg se. - Nei vent. Dette er bedre.

- Air Force Academy. – Vel, det husker jeg.

Hvor edelt, ikke sant?

Hva er alt dette?

Mine brev.

Han beholdt alle brevene mine.

En boks for hvert år.

Ekstraordinært.

Det er bare to i denne boksen.

Noen ganger skrev jeg ikke så mye.

Men så skrev han aldri tilbake i det hele tatt.

Ikke siden...

...jeg gikk på Air Force Academy.

Jeg fortsatte å skrive, men han skrev aldri tilbake.

Jeg forstår ikke.

Hvis han beholdt alle disse brevene, hvorfor ville han ikke svare?

Jeg vet ikke.

Jeg skrev for å fortelle ham at jeg hadde gått inn i luftforsvaret.

Han må ha blitt veldig såret...

...at jeg aldri kom tilbake hit for å hjelpe ham med å drive dette stedet.

Du hadde ditt eget liv å leve, Chase.

Det har jeg vel gjort.

Men det hadde sine kostnader.

Faren din må ha elsket deg veldig høyt.

Det stemmer, Chase. Han elsket deg.

Han ville være glad for at du endelig kom tilbake.

Jage.

Hei.

Vi har et fly å ta, vet du.

– Hva er du så bekymret for? - Du.

Du og dette stedet.

Du blåser denne tingen helt ut av proporsjoner.

Gus, hva gjør dere?

Mrs. Channing ga oss vandrepapirene våre.

- Hvem skal ta seg av dette? - Hun har mange menn.

Det vil ikke være noen belastning.

Tror du på den kvinnen?

Faren min er knapt kald i

graven, hun gir evakueringsordre.

Jeg synes ikke vi skal blande oss inn.

Hvis noen hører hjemme på dette landet, hører Gus til det.

Jeg skylder faren min noe mer enn de...

...tømme skoesker der inne.

- Det er greit, Chase. - Pakk ut tingene dine, vil du?

Jeg skal få rettet opp i dette. Kom igjen.

Cole.

Jeg beklager. Jeg er virkelig lei meg.

– Ringte du mamma og pappa? – De trenger ikke engang å vite det.

Jeg snakket med Bob i morges, og han sa-- Mr. Harris.

Han vil ikke reise tiltale. De må la deg gå.

Men du vet ikke hvor lenge det kommer til å vare.

Ring mamma og pappa.

Hva med Pinot Noir?

Familiemedlemmer til Pinot Noir...

...er mer lønnsomme som en Gamay Beaujolais.

- Prosess? - Karbonisk maserasjon.

Druene knuses av sin egen vekt,

gjæring skjer som karbondioksidteppe...

...hindrer oksygen i å nå frukten.

- Det er veldig bra, Lance. - Hei, Jerry.

Du har det bra.

Takk, bestemor.

Når kan jeg dra på salgsreise?

Å, en av dagene. Du har mye å lære.

Og mye tid til å lære det.

Du har hatt flere muligheter enn noen andre, vet du.

Ja.

Derfor må du være forsiktig og omtenksom...

...og intelligent.

Og så en dag vil hele Falcon Crest være arven din.

Jeg vil jobbe hardt. Jeg lover.

Men noe har plaget meg.

- Å, hva? - Onkel Jason.

Jeg vet det var en ulykke, men det virker rart...

...at han kjørte i beruset tilstand.

Bestemor, han kjente sine grenser.

Ja. Alle burde.

Og ikke overgå din.

– Har du sett gjestene våre i dag? - Maggie og Chase?

De dro ned til Jasons gamle sted. Her kommer de.

– Hadde du en hyggelig tur? - Ja det gjorde vi.

Vi dro ned til min fars hus.

Å, det stakkars stedet er så nedslitt.

Det er bare et familieminne nå.

Angela, Gus og Mario holdt på å pakke sammen tingene sine.

Å ja, du skjønner...

...Gus passer virkelig ikke inn i en operasjon som vår, Chase.

Han er rett og slett for ufaglært, vet du.

Gus var sammen med faren min i over 20 år.

De holdt hverandre i gang.

Dette er hans hjem. Du kan ikke kaste ham ut.

Du overrasker meg, Chase. Gus ville ikke vært i denne posisjonen...

...hvis du hadde vært her for faren din.

Og nå med Jason borte...

...Gus vil bli bedre brukt et annet sted.

Tenk at jeg bestemmer meg for å holde på det gamle stedet og vingården?

Vel, tuller du?

Men det huset er så nedslitt.

Og vingårdene rundt den er nesten døde.

Dessuten, hva ville du gjort med en vingård 3000 miles hjemmefra?

Du har et poeng der.

Jage.

Unnskyld meg. Det kom en melding mens du var borte.

New York City politiavdeling.

Egentlig.

- Hva? - Jeg ringer. Jeg skal passe meg.

- Takk. - Ja.

Åh, jeg håper ingenting er galt.

Å, jeg er sikker på at det ikke er noe.

Glemte sannsynligvis å betale parkeringsbillettene mine i New York.

- Du vet hvordan New York er. - Ja.

Jeg er sikker på at du og Chase har et fantastisk liv i New York.

Jeg antar at du er ivrig etter å komme hjem.

Ja, det er vi.

Fortell meg...

...mener Chase seriøst med å beholde vingården?

Å, jeg tror han bare føler seg sentimental.

Ja, selvfølgelig.

Jeg ville ikke at han skulle gå med noen angrer på at det er...

-...et sted for ham her. - Nei. Jeg tror ikke han blir det.

Som du sier, vi har et godt liv i New York.

- Hva? hva? - Cole ble arrestert.

- Cole, var--? - Ja, overfall og noe.

Anklagene ble frafalt. Han er løslatt.

- Er det noe jeg kan gjøre? - Det er det faktisk.

Chao-Li bringer sekkene våre ned.

Hvis han kunne kjøre oss, kunne vi tatt et tidligere fly.

- Selvfølgelig. - Greit. Takk skal du ha.

Jeg beklager dette. Du har vært mer enn nådig.

Hør, jeg er litt forvirret over ting akkurat nå.

Men jeg vil gjerne at Gus blir værende til jeg finner ut av ting.

– Jeg skal dekke lønnen hans. - Greit. Jeg skal ta meg av Gus.

Takk skal du ha.

Jeg vil holde kontakten.

Angela, takk. Du har vært veldig snill. Setter pris på det.

Å, takk.

Si farvel til Julia og Emma for meg.

- Ja, jeg vil. - Okay takk.

- Farvel, Maggie. - Ha det.

De virker fine nok.

Jeg er ikke helt sikker på hva du har mot dem.

Det er veldig enkelt. Hvis du vil være en del

av landet, må du investere deg selv i landet.

Og Chase har knapt bodd her.

Han har flydd rundt i fly...

...og nå er han kommet til jorden på feil sted.

Vil du fortelle ham det?

Hvis han har noen fornuft, trenger jeg ikke.

Har du nettopp eksplodert?

Hva i helvete er det for en grunn, Cole?

Jeg skyldte Harris en, det er alt.

- Hva gjorde Vickie der? - Ingenting. Hun--

Hun kom opp dit for å stoppe meg.

Jeg sa til henne at jeg ville la Harris få det...

...for at jeg gjorde det vanskelig med eksamen i fjor.

Egentlig? Jeg var ikke klar over at du hadde et problem med Harris i fjor.

Se, pappa. Jeg tok feil. Greit? Jeg gjorde en feil, det er alt.

Jeg beklager. Ok?

- Kjeder jeg deg? - Nei.

Hvorfor snakker du ikke med meg...

...i stedet for å se på et tre måneder gammelt blad?

Unnskyld. Du skriver, jeg leser.

Touche.

Kanskje jeg har skrevet for mye i det siste.

Nei. Du må gjøre dine egne ting.

Det skjønner jeg.

Vickie, kom igjen.

Dette kommer ikke til å bringe oss noen vei.

- Greit. Jeg beklager. – Jeg vil ikke at du skal være «beklager».

Jeg er bekymret for deg. Jeg føler at jeg ikke kan--

Det er greit. Du trenger ikke bekymre deg for meg.

Jeg kan ta vare på meg selv.

Vickie, jeg vokste veldig fort, og jeg trodde jeg var så smart...

...og jeg hadde aldri en sjanse til å være barn.

Nå ser jeg det samme skje med deg.

Jeg ser det, og jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre med det.

Mamma, jeg er 17 år.

Jeg er ikke akkurat et "barn" lenger.

Dessuten tror jeg at jeg begynner å vite hva jeg vil ha ut av livet.

Mr. Harris?

Jeg ringte danseverkstedet ditt. Du har ikke vært der.

Og du har vært ute over 10 hver kveld, så....

Jeg elsker ham virkelig, mamma.

Ser du ikke hvordan du begrenser deg selv?

Du har så mye foran deg og-- Ok, ok.

Hva elsker du med ham?

Jeg vet ikke.

Vi har det gøy sammen.

- Vi snakker. - Hva snakker du om?

Ikke noe spesielt.

Men når vi snakker...

...han lytter til meg, mamma.

Han bryr seg, vet du?

Faren din og jeg bryr oss veldig om deg, Vickie.

Du vet det, ikke sant?

Ja, visst, jeg vet det.

Å, jeg kan ikke tro at dette skjer.

Det virker som om hun ikke engang ville snakke med gutter i går...

Hun leter etter noe, vet du.

Jeg vet. Jeg vet.

Cole har det ikke bedre. Han sier han vil bli arkeolog...

Det tar tid. Han planlegger å studere.

Han kommer ikke til å få noe med mindre han går på college.

De driver.

Og nå har vi en sjanse til å gjøre noe med det.

Hva med jobben din?

Jeg sier ikke at jeg har alle svarene, ok?

Men for meg, tilbringe de neste 10 årene...

...bak pinnen på 30 000 fot over Atlanterhavet...

...kommer ikke til å gjøre noe for oss bortsett fra...

...betale på søppel vi ikke trenger...

...hvis vi ikke bodde her.

- Men vi bor her. – Nettopp poenget.

Bare undersøk det. Vickie tror vi har kuttet henne løs.

Cole trekker seg bort fra oss uten egen retning.

Og jeg begynner å føle at jeg ikke er tilkoblet.

Jeg er sint på hele familien min og roper på deg.

Jeg vet ikke.

Kanskje det vi trenger er en ferie. En familieferie.

Vi kan sitte og prøve å løse alt dette.

Og hva da?

Når vi kommer tilbake, går vi alle hver vår vei igjen?

Hva ville være poenget?

Maggie, jeg vil bli far igjen.

Og en ektemann.

Du kan ikke håndtere skyldfølelsen din over faren din på denne måten.

Det er ikke rettferdig.

Skyldfølelse er ikke grunnen til at jeg tror vi bør dra til California.

Jeg kjente noe der.

En tilhørighet, men ikke skyld.

Jeg tror det er en sjelden mulighet til å bygge oss opp igjen.

Nok et par år som dette,

og vi vil ikke ha noen familie.

Og dette har ikke noe med faren din å gjøre da?

Nei ikke nå lenger.

Jeg har kuttet ham løs.

Jeg er redd jeg gjorde det for lenge siden.

Hva med meg? Mitt forfatterskap?

Det tok meg lang tid å komme til stedet...

...hvor magasinene til og med bruker tingene mine.

Jeg vet. Du er en god forfatter. Du er.

Du er en god forfatter, jeg elsker arbeidet ditt.

Jeg forstår behovet for å skrive.

Men Maggie...

...jeg tror det er vår siste sjanse.

Stol på meg.

Greit.

Ok, jeg stoler på deg. Og jeg vet at vi burde prøve det.

Jeg bare--

Jeg er bare redd.

Se på det.

Vel, den er gammel. Jeg vil si så mye for det.

Vel, du er arkeologientusiasten.

Kom igjen, gjeng, la oss få losset denne tingen.

Greit.

- Mamma? - Ja?

Han er ikke seriøs, er han? Jeg mener, hvor er alle menneskene?

Kjære, San Francisco er en time unna.

Det er alle menneskene du vil ha der.

Hei, pappa, er du sikker på dette?

Dette stedet ser litt nedslitt ut.

Vel, det er en slags fikser-overdel.

Men med litt arbeid får vi det i form.

Jage.

Gus. Hvordan går det?

- Maggie. - Hei, Gus.

Velkommen til Falcon Crest.

Gus, jeg vil at du skal møte datteren min Vickie, sønnen min, Cole.

Gus har eksistert lenge.

Hør på ham, du vil ikke ha problemer.

Det er flott å ha deg her, Chase.

Det var det faren din levde for.

Bestemor, våre nye naboer har kommet.

De er veldig raske, er de ikke?

Det virker rart at Chase aldri kom...

...da Jason levde. Og nå vil han bo her.

Vel, jeg synes ikke det er så rart.

Det er forsettlig og kanskje tåpelig.

Vel, hva kan vi gjøre med det?

Hvorfor får vi ikke venner?

Inviter dem på middag.

– Det er så godt å ha deg tilbake. – Angela, det er godt å være her.

- Velkommen til Falcon Crest. - Takk skal du ha.

Jeg har ikke sett en på en stund.

- Er han ikke en skjønnhet? Maggie. - Hyggelig å se deg.

– Håper det ikke var for lenge. - Å, ikke så verst. Ikke værst.

- Og du er Cole? - Ja, hei.

Vel, han er ikke en liten gutt, han er en voksen mann.

Det er vakkert her. Ingenting som New York.

Jeg håper absolutt ikke det.

- Hei, Lance. - Victoria.

- Velkommen, kjære. - Takk skal du ha.

Dette er datteren min, Julia.

Chase, du har en vakker familie.

- Vel, takk. Jeg tror det. - Julia, ta dem inn og hell...

...noe av favorittvinen din. Jeg kommer om et øyeblikk.

- Høres bra ut. - Kom igjen, kjære.

Bestemor.