Original subtitles

VELKOMMEN TILBAKE, CARTER

–En arteriell blødning! –Ligg stille!

–Hva er blodtrykket? –70/40, og pulsen er svak.

–Tok du bilnummeret? –Han kan ikke prate akkurat nå.

Gi ham blod. Og finn Lewis!

–Jeg kjenner kulen. –Ta en CT–undersøkelse av hodet.

–Hvor er Lewis? –Ingen anelse!

Jerry! Har du sett dr Lewis?

Han er i rom 3. Et hjerteattakk.

En gravid pasient med en kule i abdomen! Om to minutter.

Oppfattet.

Mye tyder på at smerten har med hjertet å gjøre.

–Mark har et skuddsår. –Plass på hjerteovervåkningen?

–Fullt. –Vi må beholde deg her–

–til det blir en ledig seng på hjerteovervåkningen.

Hun er i niende måned. Vi må ha en ultralydapparatet.

Se deg for! Vi trenger fire liter blod.

–Staver du det med v eller b? –Papirarbeidet kan vente.

–Er barnet uskadd? –Ikke noe utgangssår.

–Vi må undersøke bekkenet. –Blodprøve og fire enheter.

–Hvor er alle sammen? –Vi har fått inn fire skuddsår.

Carter er to timer forsinket!

–Jeg løper opp med blodet. –Hun er ikke helt åpen.

Barnets blodtrykk er 145. Bra!

Lydia, vi trenger deg her. Hvor i helvete er Carter?

–Hva er dette? –Trafikk.

–Kan du ikke gjøre noe? –Hva, da?

–Stopp taksametret. –Ok.

Behold resten.

AKUTTEN

Tekster: Tone Sutterud Subtitling International UK, London

Det begynte å gjøre vondt da jeg var ute og handlet.

–Fyll ut dette. –Dette er barnebarna mine.

Jeg har alltid med meg bilder av de tre barnebarna mine.

Dette er Tony. Er han ikke bedårende?

–Det er Jeff og Harold. –Gi meg psykiatrisk.

–Alle tre er lyse. –Et øyeblikk!

Jeg savner dem så fryktelig!

Dr Lewis, hun er psykotisk, men det er noe galt med beinet.

Et skuddsår til. Det blir ventelisten.

Søsteren min møtte presidenten!

Unnskyld, vi er medisinstudenter. Vi leter etter doktor Greene.

Medisinstudenter? Kan dere skrive journal?

Ja.

–Mrs Constantine, dette er..? –Harper Tracy.

–Dr Tracy tar seg av deg. –Jeg kjente en Harper i filharmonisk.

Du kan sitte i rom 2 der borte.

Jeg elsker Paul Newmans blå øyne!

–Kom med to liter blod. –Peter, hva har du?

Kule i magen, ikke noe utgangssår.

–Jeg tror kulen er i livmoren. –Barnets hjerteslag er 100.

–Moren, da? –80/50, puls 140.

–Blod i bukhinnen! –Flytt henne.

Ring kirurgisk og si vi er på vei. Peter, du halter..?

–Greier du det? –Ja.

–Hva..? –Barnet kommer.

Skuddsår i hodet, lav hjerteaktivitet, blodtrykk 60/40.

Gjengbråk. Fin skjorte. Velkommen tilbake, Carter!

–Dr Carter, formoder jeg? –Jerry, har Benton spurt etter meg?

Ja, han holder på å operere en gravid kvinne med skuddsår.

–Dr Greene! –Hvem er det?

–Bentons medisinstudent. –Be ham roe seg.

Hjerteovervåkningen påstår at det er fullt.

Jeg ser tomme senger. Vi har en av deres pasienter.

Dine problemer med andre avdelinger kan du løse selv.

Du får nye medisinstudenter i dag. Fire stykker.

Og glem ikke personalmøtet klokka fire.

–Mitt første personalmøte. –Hva ville høvdingen?

–Minne meg på mitt store ansvar. –Hvordan er det med økonomien?

De 200..? Det er litt knepent akkurat nå.

Det er ikke det. Det er en ledig nattevakt neste uke.

Du får sjansen til å tjene litt ekstra.

Jeg har tre bortkomne medisinstudenter her.

–Var det ikke fire? –Den fjerde skriver journal.

–Bra, bli med meg. –Noe pediatrisk tilfelle, Jerry?

En flyvertinne med forstuet fot og vondt i øret.

Og du har spart henne til meg? Jeg elsker deg, det vet du vel?

–Høygravid... Kulen, da? –Den må sitte i uterus.

–Lavt blodtrykk. Nå haster det. –Dr Benton...

–Carter? –Jeg kom rett fra flyplassen.

–Det var orkan. "Phyllis". –Medisinstudenten din?

Så brun du er. Hvilken anatomisk struktur må identifiseres først?

–Uterus? –Urinleder! Uten kan hun ikke tisse.

–Hva heter det? –Carter.

Carter, grunnanatomi: Hvilken muskel danner bunnen av bekkenet?

Levator ani. Arteria ovarica går fra aorta til..?

–Ja, fra aorta til... –Arteria mesenterica inferior.

Trenger ikke medisinstudentene å lære noe lenger, Peter?

–Hei. –Jeg er dr Ross. Og du må være...

–Hulda. –Hulda. Det var et pent navn.

–Hva er problemet? –Jeg har så vondt i ankelen.

–La meg titte på den. –Hun snublet i en vodkaflaske.

Det kiler.

Haleh, et røntgenbilde tatt fra siden, takk.

Jeg tror ikke den er brukket, men vi tar røntgen av den–

–og gipser den kanskje også, for sikkerhets skyld.

Og så har jeg hatt vondt i øret.

Kanskje det kommer av all flygingen, først opp og så ned.

Det er hektisk, og jeg visste ikke at dere kom.

Sett dere her inne så lenge. Jeg kommer når jeg får tid.

Vær så god. Her har dere "Harrison".

Og "Rosen", bind en til tre. Sett i gang.

–Hvem er det? –Studenter. Jeg ga dem "Harrison".

Da har de nok å gjøre. Kan du komme til rom 2?

Ja da. Men en av dem har forsvunnet med en psykotisk. Finner du henne?

–Hvem blir ny sjef, da? –Du, kanskje?

–Kanskje neste år. –Hvem foreslår du?

Jane Pratt er dyktig og hyggelig. Alle liker henne.

–Din avgjørelse, er det ikke? –Jo, senere.

–Delte ikke dere rom? –Jo.

–Hvordan går det? –Ikke så bra. Jeg har hodepine.

–Ja vel. Hvorfor er han her ennå? –Det er fullt på hjerteovervåkningen.

Du må ligge her en stund til. Prøv å slappe av og hvile.

Jerry, få ham til å holde munn, er du snill!

Jeg prøver å ringe hjerteovervåkningen igjen.

–Blir det Jane, da? –Ja, hvorfor ikke?

Carter, vakumekstraksjon. Nå kommer hun.

–Hvordan ser hun ut? –Hun puster. Fin farge.

–Apgar–poeng? –Åtte.

Navlestrengen er klippet av. Benton, bli her.

Ikke noe utgangssår i uterus.

–Carter, ser du hullene? –Ja, i lårene.

Skuddsår gjennom begge lår, ingen tegn til skader i selve beinet.

De lå i placenta!

Bra! Carter, du steller sårene. Antibiotika, 250 milligram.

Se etter om det er skade på noen andre organer.

Dette går så bra, så.

–Står du på jetski? –Ja!

–Lett– eller vanlig brus? –Vi har ikke hele dagen på oss!

Enda et rundskriv fra administrasjonen.

"For stort forbruk av materiell. Vær sparsom med engangsartikler,–

–som f eks hansker, kirurgisk teip, tråd..."

Jeg kan ta med meg nål og tråd hjemmefra.

Avansert førstehjelpskurs. Du tar det i oktober. Wendy, du også.

–Hva er det? –Du kommer til å elske det.

Hjerte–lunge–redningskurset. Lily, Lydia og Haleh. Lørdag 13.00.

Nå på lørdag?! Jeg har billetter til Sox!

Ambulansevakt. Joanie, du må ha dine timer før Halloween.

Hvis det er noen trøst, Lily, så må jeg selv være med ut i ti dager nå.

Ellers kan jeg ikke ta eksamen. Fornøyd?

Og til slutt: De ferskenfargede frakkene våre.

De har sluttet å lage frakker i denne utsøkt smakfulle fargen.

–Ta en titt i katalogen. –Jeg kler ikke grønt.

Ambulanse på vei. Det er alvorlig.

Gi meg forslagene i løpet av dagen, så jeg kan velge den jeg liker best.

–Hva er dette? –De reparerer luftkondisjoneringen.

–Hei, Jane. Hvordan går det? –Susan sa at hun foreslo meg.

Jeg ba henne ikke om å gjøre det. Jeg vet at dere er venner, men...

–Nei da. –Kerry Weaver er interessert.

–Fra Mount Sinai–sykehuset? –Hun er god, men jeg er bedre.

–Ok. Takk. –Takk.

Ingen årsak.

–Jeg var ute i god tid. –Du tar to timer ekstra.

Før jeg kommer, tilrettelegger du neste dag.

Du sjekker operasjonsprogrammet og setter deg inn i alt dagen før.

Hva leste du i løpet av sommeren? "Schwartz kirurgi"? "Sabiston"?

"Kirurgiens hemmeligheter"?

Kalkunbryst på helkornbrød, salat, tomater, spirer, ingen majones.

Carter, alt du gjør er mitt ansvar. Gjør du en tabbe, får jeg skylden.

Manglende kompetanse er min feil.

Ingen majones! Hva skal du ha, Carter?

Polsk pølse med ekstra løk, ekstra paprika og mye ost.

Kirurgi er det vanskeligste. Vi hadde femten søkere.

Minst hundre søker kirurgistillingen neste år. Vil du bli kirurg?

Oppfør deg som en kirurg, da.

Jeg har en tyreoidektomi i dag. Hva vet du om arteriene i halsen?

Det er veldig mange av dem.

Du har en time og 25 minutter på deg. Se i "Greys Anatomi".

Dr Greene. Hva er problemet?

–Utslett på lårene. –Ingen andre steder?

–Ikke denne gangen. –Sett deg, så skal jeg se.

–Miss..? –Loretta Sweet.

–Er du seksuelt aktiv? –Nei, jeg pleier å ligge stille.

–Bruker du kondom? –Skulle ønske jeg eide fabrikken.

–Det ser ut som kontakteksem. –Er det farlig?

Nei, kortisonsalve burde hjelpe. Du er nok allergisk mot noe.

Prøv å unngå å komme i kontakt med det i framtiden.

Jeg har to barn å forsørge.

–Noe annet jeg kan gjøre for deg? –Nei takk.

Det var så lite.

Voksen mann, bevisstløs i sitt eget oppkast. 80/50, puls 132.

Han har skjelvinger, sluttet å puste like før vi kom.

–Jeg kan ikke ventilere ham. –Luftveiene er blokkert!

Vi har gitt ham motgift. Gutten ringte etter oss.

–Pappa! –Flytt dere!

–Ingen livstegn. Pokker! –Tilkall Mark.

–Vi må foreta en nødtracheostomi. –Små pupiller, fire mm.

Ingen tegn til skade.

Vi suger opp blod fra luftveiene.

–Når sluttet han å puste? –For tre minutter siden.

Hvor i helvete er legen?

–Åpne ham! –Trykk hardere!

Få gutten ut herfra!

Du dør ikke på min vakt, din jævel! Kom igjen.

Han reagerer! Hyperventiler ham!

–Hva har vi her, da? –Blokkerte luftveier. Ca 35 år.

Han skjelver. Delirium, forgiftning eller metabolske forstyrrelser.

Ta blodprøve, hemostaseprøve og urinprøve. Og en røntgen thorax.

Gi ham natriumklorid og vitaminer. Og Carol, sjekk blodgassen.

Doktor!

–Hvem er det? –En fyllik i nød.

–Hvor lenge har han holdt på sånn? –En time.

–Temmelig irriterende. –Han roper ikke "søster" iallfall.

–Så fin og brun du er. Hva leser du? –Halsens anatomi.

–For mange arterier. –Jeg trodde det ble lettere i år.

Vent til neste år. Vil du lære noen å sette en veneflon?

–Nei! –Du har jo ikke sett henne ennå.

Jeg barberer leggene. Voks gjør så vondt. Jeg elsker stearinlys–

–og julemusikk og alle juleduftene. Gløgg og kastanjer.

–Er du medisinstudenten? –Ja. Harper Tracy.

Jeg prøver å skrive journal. Vi er kommet omtrent til Krimkrigen.

Så kjekk du er. Er du lege? Min sønn er lege.

Jeg spiller cello. Liker du musikk?

Mrs Constantine har trolig cellulitt.

Foten er hoven, varm og øm.

Det er nok riktig. Har du vondt i den?

Vondt? I grunnen har man stort sett vondt i hjernen.

–Jeg tror hun har det! –Hun er psykotisk også.

Dr Lewis ba meg vise deg hvordan man setter en veneflon.

Du finner en god åre og går inn litt på skrå.

Gå inn til du får blod tilbake, ut med nålen og inn med veneflonen.

–Ok, det greier jeg. –Gjør du..?

Tokyo, Milano, Buenos Aires, Barcelona.

–Unnskyld. –Midt i blinken første gangen!

Jeg skulle vært førstecellist, men dirigenten–

–lå med en tykk italiensk dame som spilte falskt.

Sex! Akkurat som mannen min. Han gir blaffen i om jeg er trøtt.

Takk, John. Jeg greier resten.

Ok, da sier vi det.

Jeg vil ha månen under den ene hælen min.

Jerry, hvor er sønnen til fylliken med blokkerte luftveier?

Takk.

–Fin skjorte. –Eneste jeg hadde.

–Hva gjør dere? –Noah fikser videoen. Båndsalat.

Ikke vær redd, Noah.

–Faren din er snart på beina igjen. –Jeg vet det.

Han må bli her en stund. Kommer moren din hit?

–Hun bor i Florida. –Kan noen andre ta seg av deg?

Pappa drar snart hjem igjen. Han blir aldri på sykehuset.

Har dette skjedd før?

Du ringte og slo alarm. Det var godt gjort.

Du har kanskje gjort det før også?

Mange ganger?

Har du en stjerneskrutrekker?

Ja.

Det der har du visst greie på.

–Er han her ennå? –Fins ingen seng.

–Noen følger etter oss. –En student.

–Harper Tracy. –Greene, Mark.

–Harper er fornavnet. –Den psykotiske pasienten?

Hun fikk beroligende og antibiotika.

–Hvordan er geleen, mr Kuzner? –Utsøkt.

Vi får deg ut herfra så snart vi kan.

Jerry, når er luftkondisjoneringsanlegget fikset?

Når vi får sju torsdager i uken.

Fant de ikke asbest her for noen år siden?

–Ikke nå igjen! –Gi lille Suzie et kyss fra meg.

Dr Lewis. En liten souvenir fra Karibien!

Dr Greene.

Denne er til deg.

–Vær så god. –Takk.

–Carol. –Carter, den er kjempefin! Takk.

Carter. Hvor er journalene?

Du burde ha beholdt en selv.

Det gjorde jeg også.

Hei.

Her er de.

Jerry, hvorfor sitter tre ungdommer i billige slips og leser i rom 3?

–Studentene! Dem hadde jeg glemt. –Dr Greene, møte om fem minutter.

Spør hvordan det går og si at jeg kommer om en time.

–Dr Ross, en souvenir fra Karibien! –Carter, da.

–En fruktbarhetsgud. –Midt i blinken! Jeg blir med, Mark.

–På møtet? –Jeg er jo alltid med. Fin hatt!

–Vi ses. –Ja.

Carter. Operasjonssalen.

Du burde legge på is. Jeg tror jeg har oversikt over arteriene.

Den er utsatt. Det blir en brokk. Du kan vel Hesselbachs triangel?

Kan vi begynne punktlig for en gangs skyld?

Mark Greene er med siden han har avsluttet turnustjenesten.

Hvem foreslår du som din etterfølger?

–Jeg har tro på Jane Pratt. –Blondinen som alltid går i genser?

Nei, hun er mørk og høy.

Hun er dyktig, lett å samarbeide med og veldig kompetent.

Omtrent som deg. Kan vi ikke ta en som oppveier dine svake sider?

–Hvilke sider kan det være? –Disiplin og administrasjon.

–Har du ingen andre kandidater? –Hun står øverst på min liste.

–Carol, har du noen kommentar? –Pratt er best av årets studenter.

–Kjenner du Kerry Weaver? –Jeg har hørt om henne.

–Du burde treffe henne. –Ok.

–Kan vi løse dette med Ross? –Neal!

Hvorfor betaler pediatribudsjettet for Ross når han er på akuttmottaket?

–Det er jo et pediatrisk stipendium. –La meg få ham, da.

Jeg har personalmangel. Får dere inn noe pediatrisk akuttilfelle, så ring.

Akuttmottaket trenger ham på heltid. Du vet budsjettet deres er for lite.

–Ross er litt nonchalant. –Litt?!

Han er arrogant og hører aldri etter.

Når stipendet hans skal fornyes, har jeg ikke tenkt å godkjenne det.

–Vil dere ha ham, kan dere betale. –Vi tar katastrofene som de kommer.

Mark, vi må se på ekstravaktene. De er godt betalt. Noen forslag?

Nei. Jeg foreslår noen senere.

Neste punkt. Vi venter besøk av kontrollkommissjonen.

Takket være dem kan vi kalle oss et sykehus!

Hjelp meg! Kan ingen hjelpe meg?!

–Broren min falt av båten! –Ta tak der.

–Kom igjen! –Han har visst sluttet å puste.

–Gjør i stand en Ambu–bag. –Er rom 1 ledig?

–Nei, reparatørene er der. Ta rom 2. –Han puster ikke.

–Pulsoksymetret viser 80. –Intubér med trachealtube 7,5.

–Hva skjer? –Vent utenfor.

–Få reparatørene ut! –Har noen sjekket blodgassen?

–Kom igjen! –Tracy, her ser du bedre.

–Ikke gjør dette! –Tempen er 28.

–Blodprøve og røntgen. –Du må ikke dø!

–Er møtene alltid like festlige? –Tregt denne uken. Ingen som sloss.

–Er det alltid sånn? –Vil du vite hva de sa om deg?

Fylliken med gutten vil bli skrevet ut.

Det med Jane Pratt... Jeg tror Morgenstern har rett.

Jeg glemte å takke for vaktene. Det passer bra.

–Avdragene på bilen... –Jobbet du med Kerry Weaver?

–Jeg har møtt henne. –Morgenstern er interessert.

–Å ja? –Er det så ille?

Har du sett "Gjøkeredet"?

–Du har altså tenkt å dra? –Ja, hvor er gutten?

–Han ser på tegnefilm. –Vi har tenkt å dra hjem nå.

Du har elektrolyttforstyrrelser og trolig lungebetennelse.

–Jeg trenger bare å sove. –Du trenger antibiotika.

–Og en regning på 5000 som sist? –Sist, ja.

Du holdt på å bli kvalt i ditt eget spy, og din sønn ringte etter hjelp.

–Skjorta mi? –Vi klippet den løs.

Den kostet 30 dollar! Har du tenkt å betale det?

Den skjorta skal dere betale for, det kan du banne på!

Du skal ingen steder.

Gutten bryr seg virkelig om deg.

Hvorfor legger du deg ikke inn til avrusning og gjør Noah stolt?

–Han er kald. –Rask og uregelmessig puls.

Vi sjokker ham. Gi meg 200.

–Harper, slipp! –Ingen reaksjon.

Gi meg 300.

–Få dem bort derfra! –Kom ned derfra!

–Hva? –Kom ned derfra øyeblikkelig!

Gi meg 360!

Hei sann. Hjertet slår!

Davey, er du skadet?

–Grensene i Hesselbachs triangel? –En slags åre.

–Arteria epigastrica inferior. –Og Poupons ligament.

Det er en sennepstype! Det er Pouparts ligament.

–Ikke ett riktig svar. –Jeg skulle jo lese om tyreoidektomi.

Gjør du det igjen, må du sy sammen sår resten av tiden!

Ambulanse på vei inn. Skytteren fra i morges skutt.

Dr Greene? Deg har jeg hørt mye pent om. Jeg er Kerry Weaver.

Hei, jeg heter Mark. Slå deg ned.

–Jeg tar meg bare en matbit. –Morgenstern sier at dere er i knipe.

Sier han det?

–Har du tenkt å spise de der? –Nei.

Ja vel. Når skal jeg begynne?

–Er vi klare? –Hva har skjedd her?

Han falt ned og brakk to ribbein på en pasient og sitt eget bein.

15–årig gutt, skuddsår i brystet. Ingen livstegn, ingen puls.

–Han som skjøt den gravide kvinnen? –De sier så.

–Brystkassen er skutt i filler. –6 enheter 0–negativ.

–Tuben lekker! –Jeg gikk rett gjennom ribbeina!

Vi intuberer ham. Gi ham en ampull adrenalin.

–Jeg er litt rusten. –Pass på stemmebåndet.

–Kom igjen. –Jeg har den!

Vi åpner!

Carter, flytt lungen.

Trekk pusten dypt. Du må ikke svime av akkurat nå.

Ikke en dråpe blod. Opp med beina!

–Jeg er kvalm. –Nei da! Åpen hjertemassasje.

–Han har ventrikkelflimmer! –Høyre ventrikkel er truffet.

Gi meg 25! Unna!

–Utslag! Nei, det forsvant! –Gi meg 50!

–Håpløst. –Det lukter rene grillfesten her.

Velkommen tilbake, Carter!

–Å nei! –Han greier seg.

Takk. Takk.

Men han har dessverre brukket et par ribbein.

Det var det. God innsats, men han var død før han kom hit.

–Et laken? –Jeg henter det.

Går det bra? Sy ham sammen, ikke overanstreng deg.

Vi ses i morgen klokka seks. Vi har en prostatektomi om morgenen–

–og en binyre om ettermiddagen.

–Her er båren. –Overlevde han?

Heter ikke du Hathaway? Dette er Shep. Jeg heter Raul.

Vi ses, Hathaway.

Jeg har ambulansetjeneste neste uke.

–Er det greit om jeg blir med dere? –Klart det, Hathaway.

–Hva? –Ikke noe.

–Det er ikke som du tror. –Jeg har ikke sagt noe.

–Hva gjør du i kveld, søster? –Leier en video og popper popcorn.

–Jeg tar med en pizza. –Ba jeg deg?

–Nei, jeg ba meg selv. –God natt.

Hjerteovervåkningen har ennå ikke tatt ham.

Hvorfor tar de aldri imot pasienter?

Rekker jeg ikke toget, må jeg gå til Milwaukee.

–Mark, du må gjøre noe. –Ja da. På mandag.

Mark, jeg hørte at du tok Weaver. En god avgjørelse.

–Så du tok ikke Jane? –Nei.

–Skulle jeg lese det på tavla? –Det var min beslutning.

Jeg må hente Suzie på daghjemmet.

Dr Greene. Medisinstudentene sitter fremdeles i rom 3.

Unnskyld, er ikke du den unge damen som hjalp meg tidligere?

–Mrs Constantine, hvordan går det? –Jeg er litt trøtt.

Nevnte jeg at jeg spiller cello?

–Et par ganger. –Jeg beklager.

Jeg vil gjerne spille litt for deg som takk for hjelpen.

–Det trenger du ikke. –Min sønn kom hit med celloen.

Så jeg har noe å bedrive tiden med.

Men du trenger ikke å gjøre dette. Du burde nok ikke...

Er det bare bra med deg?

Ja da.

Bare bra.

Den første dagen din var slitsom, hva?

Slike dager må man bare glemme, ellers orker man ikke å fortsette.

Har du hatt en fin sommer?

Ja, den var alle tiders.

Jeg var på barnesykehuset og så fem uker på Saint–Barthélemy.

Det har jeg alltid drømt om. Var det fint?

Ja.

Doktor, hjelp til her! Et barn på sykkel er blitt påkjørt.

–Vi ses i morgen. –Ja, ha det.

Vent!

Chloe, er maten ferdig? Jeg er skrubbsulten.

Jeg skal bare koke pastaen.

Hei, lille venn!

–Hvordan gikk det på skolen? –Bra.

Vi lærer å bruke forskjellige programmer.

Kommer du opp og hilser på mamma?

Herregud.

Hva er klokka?

Peter.

Peter, våkne!

Vi må ha sovnet. Det er nesten midnatt.

–Når kommer han hjem? –Om ti minutter.

–Hvorfor blir du ikke her? –Det vet du at jeg ikke kan.

Jeg elsker deg.

Vi ses i morgen.