Original subtitles

26. april 1986.

I Tsjernobyl kjernekraftverk i Ukraina skjer det en ulykke.

På grunn av mange tilfeldigheter-

-og menneskelig likegyldighet-

-overopphetes reaktorens kjerne i forbindelse med en test.

Da inntreffer den første eksplosjonen som følges av en rød flamme.

Kjære lyttere, katastrofale ting kan skje-

-når uflaks og likegyldighet møtes.

Hjerter er spesielt følsomme for denne kombinasjonen.

Og siden det begynner å gå veldig galt, -

-inntreffer en eksplosjon til.

Den følges av en blå flamme.

Sånn. Det var det.

Det radioaktive nedfallet sprer seg over Europa.

Og en ytterst radioaktiv sky beveger seg mot Finland.

Mot et bestemt høl.

Og selvfølgelig stopper skyen over den.

Hvor ellers?

Så begynner det å regne.

Faen.

Start nå.

Kjære lyttere, hvis dere er redde for A, kjærlighet, -

-eller B, kjernefysiske eksplosjoner, -

-kan dere skru av radiomottakerne-

-og forlate meg.

LIGHT LIGHT LIGHT

- Tsernobyl... - Tsjernobyl.

Det ligger jo ganske nær oss.

Vi har pålitelige...

Kom inn.

Kom inn.

Hei sann. Dette er visst vår nye elev Miranda.

Du skulle vært her for 15 minutter siden.

- Mimi, hvis det er greit. - Mimi.

Vi kan bruke kallenavnet ditt også.

Sett deg bak Mariia.

Du kan ta den ledige plassen der.

Vi avsluttet på femte kapittel i matteboken.

Leksen var side 11 og side 12 i oppgaveboken. Vi går gjennom dem.

- Drar hun allerede? - Jeg vet ikke.

Hei, nye jente! Gi meg en røyk.

Hun gidder ikke svare engang. Er hun troende?

Nei, hun er nok bare fattig.

Faen, så kald jeg er.

Faen, så kald jeg er.

...blir brukt som drikkevann til mennesker eller dyr.

Allmennheten frarådes å reise til Ukraina...

Myndighetene har gitt nye anbefalinger-

-for å unngå Tsjernobyl-ulykkens helserisikoer. Imidlertid...

- Var det den siste? - Hva gjør du om den var det?

Myndighetene frykter at nye nedfall når Finland...

- Jævla Karate Kid. - Nå...!

Ta min. Jeg vil ikke ha den.

Strålingen minsker stadig...

Det er forferdelig.

Barn og eldre har blitt utsatt.

Du får også stråling på sykehuset.

- Idiot! - Det kan du være selv!

Nå slutter dere!

Du... Jeg vil gjøre det slutt igjen.

Igjen?

Jeg gikk dit, og så så jeg en narkotikasprøyte på bakken.

- Så du så den? - Ja.

- Jeg plukket den opp. - Du er gal!

Jeg visste ikke at det var en narkosprøyte.

Miranda, du må til rektors kontor.

Da setter vi i gang.

Du kunne ikke ha visst det.

Jeg har heller aldri sett en snussprøyte.

- Eller en narkotikasprøyte. - Nettopp.

Hun vet nok ikke at det var deg.

Mariia Ovaskainen her.

Jeg leter etter den beryktede tysteren frøken Ovaskainen.

Unnskyld, hvem snakker jeg med?

Du vet det nok. Kom til stranden.

Ett skritt til, så skyter jeg.

Skyt, da.

Kan du gjøre meg en tjeneste? Lat som du er vennen min.

Ok.

Kom igjen.

Beklager, jeg er i dårlig form. Jeg hater gymnastikk.

Kom igjen.

Nå roet det seg.

Velkommen til Lurveleven!

De er onklene mine. 59 og 62.

- Kaller du dem med tall? - Ja.

- Kom. - Mimi. Du skulle ta oppvasken.

Se, bestemor, jeg har en gjest.

- Mariia hjelper meg med svensken. - Kom hit.

Marie Antoinette. Vennen din er vakker som en blomst.

Rommet er bare mitt.

Jeg fikk det da tante Kylli flyttet ned.

Fint.

Jeg har ikke rukket å fikse det.

Ok.

Skal du ikke sette deg?

Sy, syr, sydde, sytt.

Sy, syr, sydde, sytt.

Vinna, vinner, vann, vunnit.

- Vinner... - Vinna.

Vinna, vinner, vann, vunnit.

Arbets...

Hvorfor gikk du med på dette?

- Hvorfor spurte du akkurat meg? - På grunn av bestemor.

Hun vil at jeg skal ha en venn. Det er sånn hun er.

- Tror hun at du er Marie Antoinette? - Hvordan det?

Jeg tenkte bare at Mariia og Marie passer godt sammen.

Hvorfor løy du om dopet?

- Jeg vet ikke. - Det holder ikke.

Det skyldtes nok strålingen fra Tsjernobyl.

Jeg spiste gjøkesyre den helgen og ble helt gal.

Stéphanie av Monaco for 20 år siden. Nå skal vi høre...

Mariia!

- Hvorfor er du så sen? - Hei.

Potetene er allerede kalde. Jeg prøvde å ringe deg.

- Du trengte ikke lage mat. - Hva har du gjort med håret?

Jeg har farget det blondt. Slutt!

- Spiste du på veien? - Nei. Det tar alltid så lang tid.

- Så mye for en uke? - Ikke ta den store.

- Har du gått ned i vekt? - Nei.

- Men det har du. - Det skyldes medisinen.

- Gi meg noe. Jeg kan ta sekken. - Ta denne.

Greit.

Greit.

Velkommen hjem.

Jeg har ominnredet dem litt.

- Dere rakk jo aldri å gå gjennom dem. - Bra.

Ingen vits i å ha rommene som de var. Dere kommer jo så sjelden.

Jeg sa jo at det var bra.

Pappa sa at vi skulle pusse opp, men gjett om det ble noe av.

Han og Hanna pusser opp hele tiden.

Jeg skal la deg pakke ut i fred.

God morgen. Vekking.

- Du kan ikke sove hele dagen. - Jeg har sommerferie, mamma.

Skal du ikke ordne barnedisco med Satu-Siiri i dag?

- Seriøst. Opp med deg! - Mamma!

Har jeg sagt at jeg må på jobb?

- Nei. - Ja...

Må du, så må du.

- Ja... Klarer du deg her? - Behandlingen gjør meg trøtt, men...

- De fortjener oss ikke. - Virkelig ikke.

- Hei, Satu-Siiri. - Hei, Mimi.

Hvordan går det?

Den siste rolige.

Skal vi vise neste generasjon hvordan det gjøres?

De er bare noen få år yngre.

Jeg må gå.

- Ovaskainen. - Det er til meg.

Det er til meg!

Mariia.

Mimi! Kom hit med en gang!

Svar ærlig. Har du tatt penger fra bestemors pung?

Nei.

Vi har alle behov, men jeg setter dem til side-

-for å gi en viss unge mat.

-Rør ved meg, Herre -Ti stille, mamma!

Hvorfor er tanten din så sint?

Hun vil ikke være her.

Det vil ingen av oss.

Så hvorfor er dere her?

Tante Kylli tar seg av bestemor.

59 og 62 har rømt fra en røroppussing.

59 og 62 har rømt fra en røroppussing.

Og pappa tok meg med hit fordi han er en dritt, -

-og foreldrene hans er døde.

- Familien din er kanskje litt rar. - De er ikke familien min.

Bortsett fra bestemor.

- Slutt med det. - Jeg har en lett hjerne.

Seriøst. Sluta nu.

Ska vi läsa?

Kanskje du burde gå.

Jeg har ikke lyst til å snakke svensk nå.

Hvordan vil du at livet ditt skal være?

Hvordan føles det at moren din er syk?

Hvordan føles det å henge med hodet ut av vinduet?

Hvordan føles dette?

Hvorfor valgte du meg?

Nei, du valgte meg.

Det er veldig sent.

- Ikke ennå, vær så snill. - Opp med deg.

Hva faen!

- Sover du naken? - Ja.

- Blir du ikke kald? - Nei.

Dessuten sa du jo alltid at musa må luftes iblant.

- Jeg har aldri sagt noe sånt. - Jo, det har du!

Jeg tar meg en løpetur.

Du? Seriøst?

Dette er Tsjernobyl.

Vi er soldater som må desinfisere området.

Dette er vår siste natt. Vi kommer til å dø etter dette.

Har du ikke fulgt sikkerhetsinstruksjonene?

Ikke en eneste én av dem.

De gjorde dette for sitt fedreland.

Og for sine tusen døtre.

Elskling, ta en jodtablett.

Når ble takrennene sist renset?

Aner ikke. Skal jeg klatre opp dit?

Du slipper lettere unna om du tar deg av det nå.

Det største problemet er skorsteinen.

Hvis den blir tett, blir det dyrt.

- Greit. - Har du mineralvann?

- Ikke rør deg. - Ikke nøl.

- Vaniljeis. - Takk.

Jeg helte i en boks ananas. Håper det smaker.

- Jeg elsker dessert. - Godt å høre.

Det er bra med god appetitt.

Det er bra med god appetitt.

Har du hjulpet Miranda med leksene?

Ja, men nå er det sommer.

Ja, nettopp.

Tapetet bør byttes.

Det holder jo knapt fast i veggen.

Jeg går.

Så får dere jenter være i fred.

Fire minutter. Lenger enn vanlig.

Det er på grunn av deg.

Var han litt fyllesyk?

Kanskje litt.

- Hei. - Hei. Fint å se datteren sin iblant.

- Spiste du hos Satu-Siiri? - Nei. Jeg var hos Mimi.

Jaha.

Hos den nye jenta? Hun er helt gal.

Erkki, det er den narkojenta.

- Narkojenta. - Strøk hun ikke i svensk?

Hvem snakker vi om?

- Hun røyker nok tobakk også. - Han røykte også på pianoleiren.

- Hold kjeft! - Onklene drikker også. Og ikke lite.

De har vært et vanlig syn på jobben i mange år.

Det har skjedd alt mulig i det huset.

Sånn, vinduet også. Nei, vinduet også.

- Det er bra. - Litt til, der borte.

- Ikke sprut på meg! - Ordentlig.

- Vask den ordentlig! - Det gjør jeg jo!

Vent litt...

Nå skal jeg skylle deg!

Ja da! Skylling!

- Hei. - Hei.

Tror du pappa så deg?

Nei.

Skal vi møtes på stranden fra nå av?

Skal vi møtes på stranden fra nå av?

Foreldrene mine friker ut over den dopgreia.

- Det var du som startet det. - Jepp.

Kjære lyttere.

Hvis den andre gir deg en nøkkel, ta den.

Hvis den andre blotter sitt sår, trykk ditt eget mot det.

Jaha...

Et løfte.

Du er aldri alene.

En lat tyv forbruker lite.

Ta en bit til.

- God morgen. - God morgen.

Pappa og jeg syns ikke at du bør treffe den jenta igjen.

Hun der...

Jeg orker ikke noe ekstra nå.

- Saimi! - Mamma!

Satu-Siiri!

Hei, der er du!

- Du ser nydelig ut. - Og du er blond.

Ja...

- Godt å se deg. - Lenge siden sist.

- Fra mamma. En liten kake. - Tusen takk.

Silja, kom og se hvem som kom!

- Du trenger vin. - Jeg kjørte bil.

- Silja, hørte du? - Hei.

Hei! Favoritt-gudbarnet mitt.

Janne er ute og jakter med vennene sine nesten hver helg.

Men alt er bra?

Jeg vet ikke. Jeg orker ikke å tenke på det nå.

- Kanskje han skjerper seg. - Det gjør han alltid.

Jeg liker Janne.

Vi bestemte oss for å lage et tredje barn.

Det gjorde dere, ja.

Satu-Siiri, Silja og Saimi Asikainen.

Dere er som fra en jentebok.

Hva skal nykomlingen hete?

Seppo, for faen.

- Er det en gutt? Æsj. - Virkelig.

Hvordan går det med deg?

Moren din sa at du mistet jobben.

Vi støter alltid på hverandre på K-Market.

- Jeg synes hun er kul. - Du kan ikke mene alvor.

Jo da. Jeg har ikke noe valg.

Alle vennene mine flytter herfra.

- Jeg er her. - På besøk.

Jeg vet ikke.

Tullprat. Du blir ikke her.

Du har det bare vanskelig nå.

Hva faen?

Her sitter moren min. Hun kalles Loftet.

Sett deg på Loftet, så gjør vi deg fin.

Loftet elsker å spille teater.

Alle sier alltid til henne: "Slutt å spille, for faen!"

Men hun spiller likevel.

Hva spiller hun?

Alle slags morsomme ting.

Og kjedelige ting.

Voksenting. Du vet det nok.

Som en gang da jeg var sju.

Vi kom hit med mamma og pappa for å feire bestemors bursdag.

De voksne begynte å krangle igjen, -

-så jeg gikk ut og husket.

Pappa dro et sted, og mamma kom opp hit.

Mamma ropte på meg.

Bare én gang, men høyt.

Lukk øynene.

Jeg gikk ikke til henne, for jeg ville huske.

Og få god fart.

Så hørte jeg bestemor rope.

"Loftet! Loftet!"

Men...

Det var for sent.

Det er ting som ikke kan gjøres ugjort.

Din tur.

Dette er Tuula Ovaskainen.

Den piggeste lille musen i kreftavdelingen.

Vi sitter sammen en stund i stillhet.

Ikke noe ekstra.

Ingenting.

Er du trøtt?

Jeg vil bare vekk herfra.

Langt unna. Som til Stockholm.

Eller et sted der det er hav.

- Klarer du deg her? - Bare lukk døren.

Hundre kilometer. Det er ikke så langt.

Det er lenger enn hundre kilometer.

Jeg vet ikke om vi har råd til returbilletter.

- Jeg burde ikke ha kjøpt hattene. - Vi kan ringe faren din.

Han kan hente oss.

Hvis vi i det hele tatt vil tilbake.

Til stranden, takk!

Se.

- Stjal du den? - Nei. Bestemor ga meg reisepenger.

Men jeg stjal disse. De hadde ikke solgt meg sigaretter.

Kom igjen, din late tyv.

Den er blitt kald.

Skal vi spørre noen hvor stranden er?

- Spør du. - Nei, du. Det er du som vil dit.

- Gå og spør henne. - Spør selv.

Spør nå.

Du, Mimi...

Mimi, vent! Mimi!

Greit.

Dette er tidenes verste nattklubb.

Dere har ikke noe interessant her.

Bare en jævla bekk.

Seriøst, jenter, dra hjem nå.

Ja, beklager. Vi går.

Ja, beklager. Vi går.

- Mimi... - Det er ikke over ennå.

Vi kan fortsatt haike et sted.

Kom igjen! Noen plukker oss sikkert opp.

Kom igjen!

Jag älskar dig, jag älskar dig, jag älskar dig.

Bestemor? Sover du?

Kan jeg sove ved siden av deg?

- Hallo. - Hei. Jeg heter Mimi. Eller Miranda.

Mimi er kallenavnet mitt. Jeg går i Mariias klasse.

Mariia er ikke hjemme.

Jeg kom for å levere tilbake boken.

Mariia hjalp meg med svensken. Så mye som vi rakk.

Finlands sommer er så kort.

- Oi. Den har litt mat på seg. - Det går bra.

Mariia kan tørke det av hvis hun vil.

Og hun trenger den jo ikke lenger.

Det er fjorårets bok.

Da kan du beholde den, i tilfelle du må pugge.

Dere har et fint hjem.

Takk.

- Vi sees. - Vi sees.

Beklager.

Hva er det?

Bortsett fra at livet mitt er ødelagt og at du har kreft igjen?

Hvor lenge har du tenkt å bli her?

Var du ikke glad for at jeg var hjemme igjen?

Hva? Jeg vil være her og ta vare på deg.

Fikk du et behov for å komme hit og lage grøt til meg?

Det er jo det som forventes av meg: at jeg tar vare på moren min.

En gang ledet vi en gruppe for alkoholiserte menn.

En av dem, -

-en bortkommen mann som hadde drukket 40 år i strekk, -

-spurte hva han skulle gjøre for å kunne gråte igjen.

- Gjett hva vennen hans sa? - Vel?

"Prøv i dusjen. Det er lettere der."

Gå og legg deg. Det er sent.

Du sover altfor lite.

Jag ska... Du vill...

Bare les i eget tempo. Én setning om gangen.

- Jag ska... vill lyssna... - Lyssna.

Jo, javisst. Fortsätt bara.

Jag ska... vill..

...lyssna på...

Du kan ikke gi opp første skoledag.

Jeg blir her.

Ingen kjører her lenger. Alle sommergjestene har dratt.

Jävla fittan!

- Hei. - Hei.

- Hvor har du vært? - Hvorfor bryr du deg?

- Er du mammas spion, eller? - Mamma følte seg skikkelig dårlig.

Pappa kjører henne til sykehuset.

Ulykkessekvenser.

Ensomhet. Overlevelsesmekanismer.

Elektrisiteten i lufta. Ildkulen på Tsjernobyls nattehimmel.

Mødre som er borte, og for gamle bestemødre.

Bestemor, jeg lager en kopp te til deg.

Denne historien er visst ikke en overlevelsesguide.

Kjære lyttere, -

-man kan prøve å innkapsle ulykker i stål og betong, -

-men noe siver alltid ut.

Hver gang.

Ti stille!

Kylli og guttene hedrer mammas minne.

- Jeg tok en valium. - Flink jente.

Pappa vil ikke ha meg.

Han og Eerika "har det så travelt".

Skulle ønske jeg hadde penger.

Jeg må stikke.

I dag var det begravelse. I morgen fortsetter livet.

Her kommer litt Stéphanie.

Det tar ikke lang tid før vi har en toppleilighet i New York.

Og en villa på en nydelig strand.

Og til frokost spiser vi omelett og croissanter.

Og vi kan fransk.

Og vi jobber i skyskrapere.

Dette er den beste delen. Hør her.

Take care.

Det betyr "ta imot omsorg".

Takk.

Tante Kylli var der.

Jaha. Det er vanskelig å se for seg henne danse.

Hun skal dra.

Hun var her visst bare for bestemor.

Hva med deg?

"De som lager unger, tar seg av ungene sine."

Da må jo faren din komme.

Ikke sant? Han kommer vel?

Hei, min vakre jente.

Jeg tror jeg drar hjem.

Jeg har ikke lyst lenger.

Ta denne og gå til bakkene ved skolen.

Alle er visst der i dag.

Mimi!

Ett skritt til, så skyter jeg.

- Du valgte meg. - Jeg redder deg.

Det kan du ikke.

Jeg har ikke fortalt dette, men da Tsjernobyl eksploderte, -

-lot Kylli en saftkanne stå ute på bordet.

Neste morgen ga hun meg ikke frokost, så jeg drakk den i smug.

Saften strålte.

59 og 62 kastet ytterklærne sine fra den helgen, -

-men jeg bruker alltid de samme klærne.

Jeg går alltid i samme klær!

Jeg kan kjøre deg hjem.

Jeg går. Da blir jeg nykter.

- Kommer du på skolen i morgen? - Jeg tror ikke det.

Ha det.

Faen i helvete!

- Kom deg ut! - Jeg blir her hvis jeg vil!

Hva i helvete er det som skjer her?

Hvorfor står du der og viser deg frem?

Du trenger ikke vise rumpa di til alle.

- Kan vi være alvorlige et øyeblikk? - Det er jeg alltid.

- Ville Niemeläinen. - Vesa.

Vesa er den yngste.

- Hva var hans resultatet hans i 1976? - Det var ikke mye.

Det var et bra resultat...

Hva faen? Du tok feil glass.

Hei.

Jeg tok med leksene igjen.

Kom tilbake til skolen.

Jeg er bare så trøtt.

Og trøtt. Og trøtt.

Du burde gå ut.

Hva vil du gjøre?

Jeg vil bare være her med deg.

Hei.

Hva er det?

Går det bra?

- Skal jeg hente smertestillende? - Nei, jeg har allerede tatt.

Hva kan jeg gjøre for deg?

- Hvorfor løper du? - Hva?

Jeg har aldri møtt et barn som hatet idrett så mye som du.

Det er bare en teit filmgreie.

- Har jeg sett den filmen? - Nei, det er ikke en bestemt film.

Si det, så får jeg noe annet å tenke på.

Si det, så får jeg noe annet å tenke på.

Mange filmer har en kvinne som jogger.

Hvis kvinnen har en indre kamp, begynner hun å løpe.

Selv om hun har det vanskelig, er hun fortsatt sterk.

Og ikke en slapp klump som ligger på sofaen.

Jøss! Du er ute.

Jøss! Du er ute.

Du ser mer og mer ut som en prinsesse.

Takk.

Føler du deg bedre nå?

Nå vil jeg danse.

Take care!

Take care!

Ta den imot!

Mamma?

Tenk på hva dere tror-

-at den opprinnelige teksten handler om.

Skriv ned synspunktene deres som en punktliste.

Mariia Ovaskainen, kom til kontoret nå.

Mariia!

Jeg kommer inn nå.

Kjære vene.

Vennen...

- Jeg bare stakk. - Elskling.

Jeg etterlot stakkaren der for å dø!

Jeg etterlot stakkaren der for å dø!

Det pustet fortsatt, og jeg bare kjørte av gårde.

Hva snakker du om, elskling?

Jeg kjørte på et rådyr en kveld.

Det ble hardt skadet, mamma!

Jeg kunne ikke gjøre noe. Jeg bare kjørte bort.

Du kunne ikke ha gjort noe.

Ikke klandre deg selv for det.

Du var et barn.

Sånn.

Min er mindre enn din.

Vi må være forsiktige. Alt blir lett betent om sommeren.

Man må huske å desinfisere.

Ok, doktor Ovaskainen.

Jeg tar meg av deg.

Det gjør du. Flaks at du fant meg.

Jeg kunne tatt på meg halvparten av alt du har opplevd.

Jeg ville ikke latt deg gjøre det selv om jeg kunne.

Skal vi gå og svømme?

- Det skal tordne. - Flott.

- Det skal tordne. - Flott.

I dag er Tsjernobyl en forlatt by nord i Ukraina, -

-nær Belarus.

Det er ingen turistreiser i området.

Men et sted i nærheten bor det mennesker.

De steker poteter og abonnerer på aviser, som oss.

De og barna deres har overlevd ulykker.

De vil fortsette å leve.

De puster Guds luft og utstråler lys, lys, lys...

...som kalles livslyst.

Tekst: Aleksander Kerr Iyuno