Original subtitles

EPISODE NI

Er dette kvinnen fra fattighuset?

Damen her er ansatt av styret.

Stoler du på henne?

Du tror ikke at en kvinne kan ha en hemmelighet, antar jeg?

Det finnes en hemmelighet kvinner alltid holder på til den avsløres.

Og hvilken er det? Den om tapet av deres gode rykte.

Har en kvinne del i en hemmelighet som kan få henne hengt, er jeg ikke redd ...

Jeg hater det. Det er som om djevelen brøler.

Kom inn, kom innenfor.

Denne kvinnen vet det, hva? Det gjør hun.

Du var sammen med den gamle jordmoren den natten hun døde.

Han mener gamle Sally. Pass på tungen din.

Fortalte hun noe? Om moren til et barn

med navnet Oliver Twist, ja.

Bli med opp.

Kjære Herr Maylie, dette er et kort brev for å fortelle

at vi er travle med å pakke og i morgen drar vi til London

på vei mot kysten, hvor vi skal bo for helsens skyld.

Tanken på London skremmer meg litt.

Fru Maylie har forretninger der og vi blir der i tre dager.

Kanskje kan vi ses der?

Rose snakker ofte om dere.

Leser du fortsatt, Oliver? Du blir sen til middagen.

Unnskyld, fru Maylie. Du er virkelig en bokorm, Oliver.

Ja, virkelig.

Legg til 5 pund i gull og jeg forteller alt jeg vet, men ikke før.

For en hemmelighet som kanskje ikke er verdt noe når den avsløres.

Slikt modnes med tiden som en god vin.

Og hvis jeg har betalt for ingenting?

Da kan du lett ta tilbake gullet ditt. Jeg er ensom og ubeskyttet.

Du er ikke ensom og ubeskyttet. Jeg er her.

Du er en idiot, pass på hva du sier.

Nå, så han er mannen din. Akkurat som jeg trodde.

Desto bedre. Det er tryggere å ha med to å gjøre når de deler samme vilje.

Her, samle dem sammen.

Fort deg, kvinne.

Jeg var hos Sally da hun døde. Ingen andre?

Helt alene. Fortsett.

Hun snakket om en ung kvinne som noen år tidligere hadde født et barn

i akkurat den sengen hun lå døende i.

Alt faller på plass. Barnet var Oliver Twist.

Et navn jeg ga ham som følge av ... Unnskyld, kjære.

Hans mor døde under fødselen og pleiersken stjal noe fra liket.

Jeg visste det! Hva ...? Noe som moren bad om

skulle bevares for barnets skyld.

Solgte hun det? Hvor, når, til hvem? Nei.

Før hun rakk å fortelle mer, døde hun.

Det er løgn. Hun fortalte mer.

Meg skal man ikke leke med.

Jeg piner livet av dere for å få vite. Hun sa ikke et ord mer ...

Men etter at hun var død fant jeg en lapp i hånden hennes.

Hva sto det på den? Ingenting.

Det var en pantebankskvittering. For hva? Løste du det ut?

Ja, to dager før tiden gikk ut.

Du beholdt det. Fortell meg!

Jeg tenkte at det kunne komme til nytte en dag.

Du har det. Hvor er det?

Her.

Akkurat som når jeg fant den. En medaljong med inskripsjonen Agnes.

Inni ligger det to hårlokker og en giftering,

med en dato inngravert noen måneder før barnet ble født.

Er det alt? Alt.

Dere holder kjeft om dette, ikke sant? Det gjør han.

Hvis dere noensinne ser meg igjen så vet dere ikke hvem jeg er.

Det kan du stole på, sir. Det er godt å høre.

For deres skyld. Avsted med dere.

Vent. Jeg vet ingenting om dette og jeg vil ikke vite.

Det er tryggest slik. Men det er to ting jeg må spørre om.

Du kan spørre, men om jeg svarer er en annen sak.

Er det hva du var ute etter? Ja. Neste spørsmål?

Hva kommer du til å gjøre med den? Kan det brukes mot meg?

Aldri. Ikke mot meg heller.

Uten denne finnes det ikke et fnugg bevis,

ikke det minste belegg verdt papiret det er skrevet på ...

Jeg er fri ...

... fra alt.

Elven.

Hvis man kastet uti en kropp der, hvor ville den være i morgen?

2 mil lengre ned og revet i biter langs ferden.

Hvis havet noen gang slipper sine døde, slik det står i bøkene ,

beholder det sitt gull og sølv for seg selv.

Og dette skrapet sammen med det.

Det er borte.

For evig.

Hemmeligheten om Olivers fødsel druknet sammen med den.

Her kommer de, friske og sunne. Du uroer deg unødvendig, Rose.

Barnet er i sikkerhet med Giles. Jeg vet det, det er bare det

at den forbaskede Fagin allerede har fått klørne i Oliver to ganger i London.

De er bare et par minutter forsinket.

Var det en morsom tur? Ja, veldig, frue.

Vi reiste inn til London, frue. Og så de store båtene.

Var kusken med hele tiden? Tryggest slik, frøken.

Jeg visste ikke at det var så fantastisk i London.

Du hadde ikke så mye tid sist. Det føles så lenge siden.

Giles, gjør du i stand Olivers bad. Jeg tar meg av det, frue.

Det er mye igjen å se, Oliver. Ja, frue.

Frue, skal vi møte herr Harry snart? Harry? Hvorfor spør du om det?

Jo, jeg trodde han sa at han bor i London nå.

Kanskje det. Men siden vi bare er her i kort tid, skal vi ikke forstyrre ham.

Oliver fikk ikke idéen fra meg, faster.

Det tviler jeg ikke på, min kjære.

Like lite som jeg tviler på at du deler hans iver etter å møte Harry.

Men det er best om jeg holder deg vekk fra min sønn.

Tid og fravær vil lindre din sørgmodighet.

Jeg blir sikkert gladere når vi forlater London.

For Olivers skyld, så vel som min egen.

Jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort det forbannede tyveriet med Toby.

Den der gutten. Jeg skal knuse den der Oliver som ...

Hvis jeg fikk tak i ham. Det er over nå, Bill.

Hvorfor sitter jeg fast her da? Fordi Fagin sa det.

Han er en djevel, men han er slu. Det er han.

Han lovte mye godt men har ikke vært i nærheten

i de siste tre ukene.

Gi meg noe å drikke, kjerring.

All ventingen tømmer en for krefter. Jeg foretrekker å være på beina.

Fagin setter deg snart i arbeid. Du er verdiløs for mennesker og dyr.

Verdiløs? Passet jeg deg ikke gjennom feberen?

Og våket jeg ikke over deg til du ble deg selv igjen?

Du var ikke så kjapp med knyttneven hvis du tenkte på det, hva?

Nei, det ville jeg ikke være.

Satan, nå klager jenta igjen. Det er ingenting, ikke bry deg om meg.

Hva skjer her, mine kjære Ikke bry deg om det.

Hvilke onde vinder fører deg hit? Ikke noe ondt, kjære deg.

Vi har noe godt med oss. Pakk opp, gutter.

En kaninpai, Bill. To kjøttpaier som smelter i munnen.

Et par hekto av den beste teen. En bit Gloucester.

Og til slutt, den fyldigste portvin du noensinne har smakt.

Og litt godt til Nancy. Alt for store utlegg, Bill.

På min bekostning. Tullprat!

Hva mener du med å la meg sulte i en måned, din falske vagabond.

Skjær en bit av paien til meg. Bare hør på ham, gutter.

Vi som tok med alle disse godsakene.

Jeg har knapt hatt mat og brenner av abstinens. Hvorfor kom du ikke?

Jeg var vekke fra London, kjære du.

For å få fingrene i gull jeg aldri får se snurten av, eller?

Nei, jeg har lett etter Oliver Twist. Og? Har du funnet ham?

Det gjør vi. Når som helst.

Du forlater meg sultende her til jeg gjør hva som helst

for hvilken pris som helst. Så kommer du med mat og tror at du er velkommen.

Og enda har du ikke funnet guttungen.

Behandle meg slik og vi kommer til å dingle sammen for alt jeg vet.

Det sverger jeg på, Fagin. Ikke bli sint. Jeg glemte deg ikke.

Hvor er varene da? Jeg vil ha litt. I dag!

Jeg har ikke ett øre på meg. Det har du aldri.

Men du har mange der hjemme og jeg må ha i dag!

Jeg sender litt med en av guttene. Nei, det gjør du ikke.

Den slu er for slu. Og Charley er full av leven.

Nancy blir med deg. Om vil det.

Ja, med en gang. Jeg er klar.

Forsvinn og ikke la den gamle skurken lure deg i vei

med mindre enn fem pund.

Vent litt her, kjære dere. Vil du ikke at vi skal se hvor

du har verdisakene, hva?

Hør på guttene. Det er absolutt ikke noe å snakke om.

Dere kan komme inn nå.

Det er et fattig, utakknemlig yrke. Men jeg liker å ha ungdommer

rundt meg og jeg holder ut.

Ja visst gjør han. Ja visst.

Er det ikke på tide for deg og Charlie å bevege dere?

Vi er på vei.

Selvfølgelig, kjære Nancy. Selvfølgelig.

Er Fagin hjemme? Har du avtalt tid, min gode herre?

Jeg har en sterk knyttneve. Ja, og Fagin har harde never.

Hvor er han? Han er der inne.Vi er på vei ut.

Hvem er dette? Bare enda en av ungdommene mine.

Gå nå, Nancy.

Jeg har sett ... Vent.

Nå kan vi prate. Jeg har sett henne før.

På "The Three Cripples", hun går dit med Sikes.

Hvor har du vært den siste uken? Passet mine egne saker.

Håper du ikke tenker forråde meg. Ingen har gjort det og overlevd.

Jeg har passet på at du ikke kan forråde meg.

Nei , hva er dette? Vi er venner, partnere.

Partnere stjeler ikke fra hverandre. Stjeler? Nei, jeg oppbevarer bare

noen av våre papirer for begges sikkerhet.

Gutten er tilbake i London.

Oliver i London? I Putney? Ja.

Med de der menneskene? Maylies, ja.

Måtte djevelen ta ham og dem og alle andre som legger seg borti.

De kommer ikke til å forstyrre mer.

Lille Oliver, tilbake i London.

Nå har vi ham.

Det er din tur. Oi, er det?

Du var langt unna. Ikke så langt.

Jeg tenkte på hvor ulikt det er i forhold til første gang i London.

Det selskap du har nå er ikke så ubehagelig, håper jeg?

Med magen full og mye sprit som setter hjertet på plass igjen

Det er mer. Betalt av Farins lomme.

Drikk opp, Bill. Hør på deg!

Du klager alltid, men nå når jeg har fått nok sier du "drikk opp, Bill" .

Jeg er glad for å se deg i godt humør for en gangs skyld. Kom igjen!

Du har tømt tre flasker og det merkes knapt.

For tusende heller. Du er like nervøs som katten ved ovnen.

Hva er det? Ingenting.

Du er virkelig noe for deg selv, Bill.

Et vandrende fylleslag er du.

Jeg ville gjerne vite ...

Hva som røre seg inni hodet ditt. Mange ting, Bill.

Men Gud, hvilke sjanser har det?

Det skal jeg fortelle deg ...

Hvis du ikke har fått feberen ... Det er noe jeg ikke liker.

Noe farlig.

Jeg?

Farlig?

For deg, Bill?

Nei, fanden ta meg. En mer trofast pike fins ikke,

ellers hadde jeg skåret halsen over deg for lenge siden.

Jeg ville ikke klare å gjøre deg vondt om jeg så forsøkte, kjære Bill.

Kom og sett deg hos meg.

Får se et glad ansikt.

Ordentlig, ellers gjør jeg om ansiktet så du ikke kjenner det igjen

selv om du gjerne vil.

Slik, Bill. Er det bedre?

Det er bedre.

Det er min gamle Nance.

Min trofaste pike.

Du har koldfeber på gang, det er det det er.

Det var sånn det var for meg.

Feber ene dagen, kuldegysninger neste. Du kommer ever det.

Du kommer nok over det, skal du se.

Gamle gode ...

... Nance.

Drosjekusk!

Kan du ikke stoppe?

Til Putney, så fort du kan. Jeg kjører ikke sånne som deg.

Du ville kjørt djevelen om han bare betalte nok.

Se her, penger er penger, uansett hvem som har dem.

Skynd deg nå.

Hvem der?

Jeg leter etter en dame som bor her.

Hva vil du damene på denne tidspunkt? Det er en frøken Maylie.

Jeg må treffe henne. Jasså, det må du?

Vær så snill, sir.

Lille pike, oss lurer du ikke. Nei, det kan hun ikke.

Vær så snill, jeg må treffe Maylie. Du tror vel ikke hun treffer din type?

Jeg har ikke tid. Jeg må treffe henne.

Jeg har heller ikke tid. Nå får det være nok inntrengning.

Følg henne ut, Brittles. Jeg gjorde det nettopp, Giles.

Jammen, gjør det igjen. Dere må bære meg ut før jeg går,

og jeg skal gjøre alt for å vekke hele huset.

Kan du ikke legge igjen en beskjed? Jeg er ikke løpegutten din.

Unna vei. Brittles, hent politiet.

Nei, stopp, jeg gjør det. Gjør hva dere vil med meg.

Men først gjør dere hva jeg ber om. Giles, hva foregår der nede?

Se hva du har gjort, du har forstyrret fruen.

Unnskyld frøken Maylie, men det er en person som vil treffe deg ...

En person ?

Du vil snakke med meg? Ja, vær så snill, frøken. Og i enerom.

l enerom, vær så snill. For en frekkhet. Ut med deg!

Ikke vær så hard mot piken. Bare frøken hører de første ordene

av det jeg har å si, vil hun vite om hun skal kaste meg ut.

Jeg snakker med henne. Men frøken ...

Jeg kan lett rope om hjelp, Giles, men jeg tror ikke det blir nødvendig.

Fortell meg hva du heter. Nancy.

Kom denne vei, Nancy.

Frøken Maylie er for snill for sitt eget beste, Brittles.

Det har jeg alltid sagt.

Ja, det har du, Giles.

Det er vanskelig nok å treffe deg, frue.

Hadde jeg tatt det ille opp og gått, ville De ha fått angre det en dag.

Jeg beklager hvis noen har vært hard mot deg.

Vær så snill å sett deg ned og fortell hvorfor du er kommet for å treffe meg.

Hvis det fantes flere som deg ville det finnes færre av sånne som meg.

Sitt, kjære. Hvis du er i trøbbel hjelper jeg deg gjerne om jeg kan.

Nei, jeg blir stående. Jeg er ikke her for å tigge.

Jeg har dårlig tid.

Hva står på?

Jeg er på vei til å legge mitt liv i deres hender, og ikke bare livet mitt.

Det var jeg som dro med Oliver tilbake til Fagin den dagen han forsvant.

Du? Ja, frue.

Jeg er en av de beryktede skapningene du har hørt om.

Jeg lever blant tyver og så ille har det vært siden jeg ble født.

Det er forferdelig! Jeg finner ikke ord.

Fall på kne og takk for at noen tok hånd om deg

og aldri kjente sult eller fylleri.

Eller verre ting som jeg har. Jeg synes virkelig synd på deg.

Om du visste hva jeg er iblant ville du virkelig synes synd på meg.

Det du har å si handler om Oliver?

Ham og begge dere to. Meg?

Ja, hør nøye etter. Jeg kan ikke bli lenge.

Jeg har listet meg vekk fra dem som vil myrde meg for at jeg er her,

eller sladrer på dem.

Du kjenner ikke Monks? Nei.

Han vet mye om deg, jeg fant deg gjennom å høre på snakket hans.

Jeg har aldri hørt navnet hans. Han sa til Fagin at det var

djevelens påfunn at Oliver kom under deres beskyttelse.

Har du hørt snakk om Fagin? Ja.

Monks har inngått en avtale med ham. Fagin fikk betalt for å gjøre Oliver

til tyv eller verre.

Men hvorfor? Jeg forstår ikke. Ikke jeg heller.

Han svor over Oliver på en måte jeg ikke kan gjenta.

Han sa at han har den unge djevelens penger, men at gull

ikke er nok for å tilfredsstille det hat han kjenner mot sin bror.

Sin Bror? Olivers bror? Men hvordan er det mulig?

Jeg vet ikke, frøken. Han sa til Fagin at ...

Alle bevis for Olivers identitet var ødelagt og at de var sikre nå.

Hva betyr det? Hva er alt dette? Sannheten, frue.

Han snakket så oppriktig som en mann kan gjøre.

Han er en forferdelig mann når hatet kommer opp i ham.

Åh, frøken, det er sent og jeg må komme meg tilbake før ...

Jeg må gå. Du kan ikke dra tilbake til

de forferdelige menneskene, det vil ikke min faster tillate.

Det bor en ung gentleman i London.

Han kan sikkert hjelpe deg å finne et trygt sted.

Du forstår ikke. Jeg må tilbake.

Det er en mann, den verste av dem alle som jeg ikke kan forlate.

Jeg vil ikke bli hans død. Hvorfor skulle du bli det?

Hvis jeg fortalte noen andre det jeg har fortalt deg, og Fagin ble tatt,

kunne ingenting redde ham.

Han er den mest uforskammede, og han har vært så slemt.

Gir du opp alt håp for å redde en sånn mann?

Jeg trekkes tilbake til ham på et vis.

Jeg tror det er meningen. Selv om jeg visste at jeg skulle dø

under hans hånd til slutt.

Nance?

Om vi treffes igjen, lover du at du ikke lar noen forfølge meg?

Og at du og denne gentlemanen holder på hemmeligheten min?

Jeg lover. Hver søndagsnatt,

fra klokken er 11 til den slår tolv, kommer jeg til å vente

på trappene til London Bridge.

Hvis jeg lever.

Vil du ikke ha noe for bryderiet?

Nancy.

Gud velsigne deg.