Original subtitles

EPISODE ÅTTE

Oliver. Sitter du her midt på natten?

Jeg fikk ikke sove.

Ikke jeg heller, vennen.

Miss Rose ... Hvordan er det med henne?

De er fremdeles inne hos henne.

Harry? ... Dette er Oliver.

Oliver, dette er Harry ...

Dette er den siste krisen. Hun har sovet tre timer. Er det bra?

Jeg vet ikke, Mrs. Maylie. Jeg lovet å være ærlig.

Det kan gå begge veier. Å, doktor.

Har du ikke hørt fra sønnen din? Ikke ennå.

Han vil aldri tilgi seg selv om ...

Om hun våkner, friskner hun til.

Ellers er jeg redd søvnen blir evig.

Jacob, Jacob, hvor er du?

Det må være unge Mr. Maylie. Han kom raskt.

Harry, du får ikke forstyrre henne. Hun sover.

Harry, min gutt. Mor, hvordan er det med henne?

Åh Rose ...

Kjære, kjære Rose. Harry, tenk på hva du sier.

Rose? Det er meg, Harry.

Hører du meg?

Du må spise frokost, unge mann. Nei, nei, jeg kan ikke ...

Litt brød og te for å holde styrken oppe.

Doktor! Miss Rose! Har dere ... Ro deg ned, gutt.

Hvordan er ungfrua, sir? Hun er våken og holder Harrys hånd.

Da Gud er god og nådig, får hun leve og glede oss lenge ennå.

Åh, Giles! Takk gode Gud!Takk gode Gud!

Ja, takk Gud, Giles, og ta på deg noe mer anstendig.

Ja, sir.Tilgi meg, sir.

Og siden kan du takke Harry og meg med en stor frokost.

Det skal jeg, sir.

Medisinen hans virker bedre enn noe jeg hadde å tilby.

Kom inn, unge mann.

Du har det bra, Oliver? Ja, sir.

Min mor skrev om deg. Jeg er Harry Maylie.

Jeg vet, sir. Rose viste et foto. Gjorde hun det?

Ja, hun fortalte alt om deg. Det gleder meg, Oliver.

Stakkars Rose, hun ser så ...

Hun er snart sitt gamle jeg igjen.

Akkurat som du. Jeg forventet meg en invalid men du kan jo spille cricket.

Mor. Oliver og jeg blir kjent med hverandre.

Bra. Men dette er ikke rett plass.

Løp i vei, Oliver.

Det er på høy tid du kommer ned, Jeg foretrekker å bli her.

Susan og jeg klarer oss utmerket.

Nå som faren er over må vi la alt gå tilbake til normalt.

Jeg kommer og ser til Rose så ofte jeg kan.

Jag blir til hun har kommet seg.

Tillater pliktene dine det? Det kan ta uker.

Rose er viktigere enn alt for meg. Jeg tviler ikke på følelsene dine.

Men din mor foretrekker at de ikke blir kjent.

Men jeg skal overtale henne at hun tar feil til slutt.

Hun er sta, det medgir jeg. Men hun har sunn fornuft.

Uansett, doktor, forstår du nok følelsene mine om dette.

Jeg tviler ikke på dem, men la hodet styre over hjertet om dette.

Når det handler om hjertet ...

Jeg ønsker du hadde skrevet tidigere.

Jeg skrev så snart jeg visste Roses var ille ute.

Hun kunne ha død.

Du hadde lidd uansett om du kom før eller etter hennes død.

Jeg tenkte at denne saken kanskje hadde myknet hjertet ditt.

Hvordan da? Jeg har ikke et hardt hjerte.

For min kjærlighet til henne. Jeg skrev etter deg for Roses skyld.

Nå er hun på bedringens vei, så jo snarere du reiser, desto bedre.

Jeg er visst ikke velkommen hjem før jeg er bortgift. Du har ikke endret deg.

Omstendighetene har ikke endret seg.

Rose fortjener den reneste kjærlighet en mann kan gi.

Det er ikke hennes feil at hun er uekte.

Men omverden bryr seg ikke om det. Da bryr jeg meg ikke om omverden.

Folk ville enda holde det mot henne, og mot deg Harry, og deres barn.

Jo mer du lykkes, desto mer håner de.

Så snill og generøs du enn er, skulle du en dag angre ekteskapet.

Og hun ville vite det og lide.

Jeg ville aldri angre meg.

Det tror du nå, min sønn.

Skal du reise snart?

Ganske snart, tror jeg.

Jeg antar at du må det, for å reise til parlamentet.

Jeg er redd for det.

Jeg skulle gjerne bli her en stund.

Jeg skulle gjerne bli her for alltid.

Det kan kanskje ordnes ...

Jeg er glad du trives, Oliver.

Tenker du aldri på ditt gamle liv?

Iblant, om natten.

Mareritt?

Men du føler deg trygg? Ja. Utenom for mannen jeg møtte.

Hvilken mann? Dagen da Rose ble syk.

Jeg møtte han ved vertshuset. Han virket å kjenne meg igjen.

Hvordan da? Jeg tror han var tullete.

Han stirret så hardt, jeg ville løpe min vei.

Det er slutt, Fagin. Du får ikke mer penger fra meg.

Kom igjen, Mr. Monks. Styrk deg.

Du har vandret omkring ute i kulden for lenge.

Jeg sier deg at vi ikke kommer til gutten nå. Han har mistet ham.

Da er vi også fortapte. Vi har funnet ham før.

Han kan ikke unngå en tredje gang. Nei. Han er med dem nå.

Det er for farlig å legge seg i.

Helvete

Det er noe overnaturlig med det.

Hvem er de? Det bryr ikke deg.

Men en av dem skulle gi tusen pund for å få tak i sin tobeinte spaniel.

Det er vilt prat fra en feberhjerne.

Jeg har lagt ut tid og penger på gutten så få tak i det gullet du lovde.

Avtalen må holdes.

Jeg ansatte deg for din skurkaktighet, og nå er du konkurs.

Hvordan skulle det kunne lykkes? Noe umenneskelig er imot oss.

Du er redd for gutten. Redd for ham? Aldri!

Jeg sverget på min mors dødsseng å bli hans ruin.

Hun ga meg bevis på hans skam, jeg bar dem ved hjertet natt og dag ...

Han kan ikke skade meg.

Men hvordan kom han under hennes tak? Hvorfor?

Død og forbannelse!

Du er syk, Monks.

Det er sykdom som snakker. La meg hjelpe deg ...

Og hva er dette? Vis din gamle venn Fagin.

Ingenting ... Det ... for deg ... kan det ikke bety noe. Åh!

Men det betyr noe for deg. Og det gjør det verdifullt for meg.

Så jeg tar vare på det for deg.

Vi er jevnverdige kompanjonger nå, Monks.

Avtalen skal holdes, og lille Oliver skal tilbake, en gang for alle.

Oliver, det blir ingen igjen.

Tror du Rose kan får gå ned i morgen? Det avhenger hva dr Losberne sier.

Av veien, gutt.

For fanden!

Er du rett, eller spøker du?

Jeg leter etter deg og du dukker opp ...

Der er han.

Hjelp, hjelp, hjelp!

Hva er det, gutt? Oliver, hva er i veien?

Han skjelver som et askeløv, sir. Ro ned, ingen her kan skade deg.

Hva er i veien? Mannen ... han fra vertshuset ...

Fagin var sammen med ham. Sto der. Og begge så på meg.

Kom med meg, hitover!

Jeg så begge to, like tydelig som jeg kan se dere nå.

Vi letet overalt, madam. Hvert eneste felt, kratt og grøft.

Si god natt og gå i seng, barn. Giles følger med deg.

God natt, madam. Ingen flere drømmer, det forbyr jeg.

God natt Oliver. God natt, min gutt.

Stakkars barn. Hans liv har vært så fullt av forferdeligheter.

Ja, må Gud tilgi parlamentet alt begynte med Fattiglagen.

Herre over arbeidshuset er jeg, Corney.

Men det er ingenting mot å være vakt.

Nå kan du stirre på meg som om jeg er en tosk som giftet meg med henne.

Men du kunne ikke åpne munnen og advare meg!

Det er tre måneder neste tirsdag siden det ble gjort.

Det kjennes som en evighet.

Jeg solgte meg, Corney.

For seks teskjeer, en sukkerstang, en melkekanne,

noen kvalitetsmøbler og tjue pund.

Prisen var lav. Skitten billig!

Billig! Du hadde vært dyr uansett pris,

og Gud vet at jeg betalte for deg ...!

Jeg burde ikke ha ofret meg.

Ofret deg, Mrs. Bundle?

Du kan gjerne repetere ordet. Det burde aldri komme fra min munn.

Det vet jeg ikke om det noensinne gjør. Det kommer alltid ut, ma'am,

men det blir alltid igjen, Mrs. Bumble, ma'am.

Åh!

Ha godheten til å se på meg, ma'am!

Jeg ser på deg. Ha!

Utrolig! Forbi menneskenes forstand!

Det blikket har frosset hundre fattigfolk.

Skal du sitte her og snorke hele dagen?

Jeg sitter så lenge jeg vil.

Og så lenge jeg ikke snorker, skal jeg snorke, nyse, le eller gråte

så mye jeg vil for det er min rett.

Din rett!

Som jeg sa, en manns rett er å befale.

Og hva er kvinnens rett?

Å lyde, madam.

Din avdøde husbond burde ha lært deg det.

Da hadde han kanskje ha levd nå.

Det ønsker jeg han gjorde, stakkarn!

Din stygge, hardhjerta bøffel.

Gråt så mye du kan, madam. Det er bra for helsen.

Det åpner lungene, rengjør ansiktet, trener øynene og roer humøret.

Så gråt du, gråt bare.

Jeg tror jeg går en spasertur.

Din bøffel! Bøffel!

Nå kan du prate om din rett, om du våger! Opp med deg.

Og gå herifra om du ikke vil at jeg skal gjøre noe hodeløst.

Ja, min kjære. Går du?

Ja, ja!

Corney, Corney! Som jeg måtte lide!

Jeg burde forblitt ungkar.

Fruer er betyngende.

Du tok ham til hovslageren i går? Ja, sir.

Mester Harry, jeg sendte i vei bagasjen din i dag tidlig, sir.

Takk, Giles. Jeg må ta farvel nå.

Farvel, mor.

Gud være med deg, Harry.

La meg snakke med henne før jeg går. Bare en gang, jeg ber.

Hvis du insisterer. Jeg ville spare deg bekymringer.

Jeg tror du vet hva jeg tenker å si.

Du burde ha gitt deg av gårde. Jeg ønsker at du hadde gjort det.

Jeg kom hit på grunn av en grusom redsel, frykten for å miste

den som bar alle mine håp og mine ønsker.

Jeg ber deg ikke si mer.

Rose.

I årevis har jeg elsket deg.

Du må glemme meg, Harry.

Men du elsker meg. Jeg vet det.

Du har en lysende framtid.

Jeg tenker ikke forstørre den for deg.

Jeg tenker ikke omgå de som forakter meg og den mor som fødde meg.

Jeg planla ikke å uroe din mor, som har tatt min mors plass.

Du må gå.

Rose ... Snille deg.

Det kan drøye før vi ses igjen. Skriv så ofte du kan.

Til Londons postkontor. Gjør du det? Ja, sir, så klart sir.

Jeg vil vite hvordan mor og Rose, og hvordan du selv, har det.

Forstår du? Ja, det gjør jeg.

Ikke si det til dem. Mor får ikke uroe seg. Det får bli vår hemmelighet.

Det blir det, sir.

Ha det bra. Ha det bra.

Ha det bra, Giles. Ha det, mester Harry, sir.

Du der! Hva er det her for leven?

Vi leser fra skriften, sir.

Frelser våre sjeler, Mr. Bumble. Det holder motet oppe.

Flire i mitt nærværende? Lær deg respekt!

Hva gjør du her, Bumble?

Min kjære, jeg så deg ikke.

Hva gjør du, sa jeg?

Det er sant at du styrer her, min ... Vi vil ikke at du legger deg i.

I vei med deg! Du synes om å stikke nesen der den ikke hører hjemme.

Hva er han for glad i? Å snuse i andres saker, sier fruen.

Ti stille! Tilbake til arbeidet!

Åh, Bumble. God dag.

Ikke uro deg. Et av dine fattigfolk viste meg hit.

Ditt navn, sir?

Jeg anbefaler ikke at du spør etter mitt navn.

Hva gjelder det da?

Embetsmann, Mr. Bumble.

Du vokter dine interesser som du alltid har, kan jeg tro.

En gift mann sier ikke nei til en ærlig tjent penny iblant, sir.

Jeg vil ha informasjon. Om et fattigbarn.

Kjære Mr. Maylie.

Vi har det bra og verden er utmerket. Rose er bedre.

I går spaserte vi ute.

Jeg har fortsatt mareritt og er redd for mannen jeg fortalte om.

Jeg kan ikke slutte å tenke på han.

Han var kanskje ved vinduet, men jeg så han virkelig i byen.

Oliver Twist! Den gutten mener du?

Oliver Twist, ja.

Den andre herren har sendt deg?

Hvilken herre?

Med fint hus i Pentonville. Han het... Brownlow.

Dette er utrolig!

Sir?

Ut med det? Hva vil Brownlow gutten? Svar!

Jeg spurte ikke, sir. Han har spurt etter unge Oliver.

Rømte eller reise raskt, sa han. For et år siden.

Jeg begynner å forstå. Gutten er enten velsignet eller forbannet.

Jeg ga han navnet, sir.

Jeg husker han bedre enn mange. Hva kan jeg ...

Jeg bryr meg ikke om gutten.

Det finnes en kvinne.

En kjerring som tok hånd om hans mor på dødssengen.

Hvor er hun? Det er vanskelig å si, sir.

Det er penger å tjene.Tenk etter!

For tolv år siden.

Gamle Sally, hun burde ha vært jordmor da.

Hvor er hun?

Hun kan være på en plass eller en annen.

Snakk så man forstår. Hun døde for en tid siden, sir.

Bra. Så er hun av veien. Alltid noe.

Vet du mer om henne?

Jeg vet en kvinne som var der når hun døde, sir.

Hun vet nok noe om Sally.

Hvor finner jeg henne?

Bare gjennom meg, sir.

Når? I overmorgen?

I morgen. Det passer kanskje ikke henne.

I morgen, sa jeg. Klokka ni. Jeg må vel ikke be deg holde tyst.

Nei, sir. Her er adressen.

Jeg kjenner til stedet. Vær forsiktig. Det finnes onde sjeler der, sir.

Man kan ikke flykte fra ondskapen, Bumble.

Det finnes overalt i riket.

Her i huset.

Som Londons tunge tåke.