Original subtitles

EPISODE SYV

Det er en gutt! Han er jo skadet!

Det er en av tyvene! Hent fruen, fort!

Fru Mailey, kom hit med en gang!

Susan, hun har bedt om ikke å bli forstyrret. Hva er feil?

Frøken Rose, de har fanget en tyv. Han er i serveringsrommet, helt blodig.

Stopp, frøken Rose! Det er han jeg skjøt i går. Han er skadd, men desperat.

Dette er ikke for kvinner. Men hvordan har han kommet hit?

Jeg sa at han ikke kunne kommet langt. Jeg traff på første skuddet.

Stakkaren, er han hardt skadet? Han blør en hel del, frøken.

Dere må bære opp stakkaren. Susan, gå og forbered en seng.

Men ... Skynd deg, Susan!

Han lider, hvem han enn er!

Jeg må fortelle min tante hva som har skjedd. Brittles?

Etter at du har hjulpet Giles henter du doktor Losberne.

Og fortell det til konstabelen også.

Konstabelen. Ja, frøken. Giles.

Vær forsiktig, for min skyld.

Hun er bløthjertet, velsigne henne.

Opp med ham, men forsiktig, han er farlig.

Her er han. Men jeg advarer dere, han har ikke barbert seg på lenge.

Jeg skal bare sørge for at han er ufarlig.

Her er en skurk.

Denne gutten kan vel ikke være noen innbruddstyv?

Ondskapen har mange ansikt. I så ung alder?

Den rammer, i likhet med døden, ikke bare de eldre.

De unge og svake rammes ofte.

Doktor, De kan ikke mene at gutten var med på innbruddet med vilje?

Se så svak han er! Han må ha vært drevet av sult eller mishandling.

Rose, det angår oss ikke. Kaste et sykt barn i fengsel!

Guds veier er uransakelige.

Til tross for feberen i går, insisterte gutten på å fortelle hele historien.

Så det gjorde han? Vi burde ikke forstyrre ham mer.

Kom, jeg forteller hva jeg hørte, så kan dere dømme selv.

Hvis dere hadde sett øynene hans som jeg har, og sett smerten,

og hørt stemmen han, hadde dere ikke tvilt på historien.

Det gjør ikke jeg. Jeg er takknemlig.

Den stakkars gutten!

Det er synd dere informerte konstabelen.

Giles og Brittles har sikkert fortalt alle at de har fanget en villmann.

Hva kan vi gjøre for barnet?

Fru Maylie, hvis du gir meg tillatelse til å skremme butleren deres,

skal jeg avlede vanskelighetene.

Da overlater jeg hele saken til deg. Takk, madam.

Giles! Så det var du som skadeskjøt fangen vår?

Jeg fikk den ære. Ære? Du kunne havnet i trøbbel.

Du mener vel ikke at han dør? Jeg ville aldri drepe en gutt.

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at han kommer seg.

Som god kristen, vil du sverge overfor rettsdommeren,

på at gutten er den samme som du så i går kveld?

Svar! Ut med det!

Det handler om identiteten.

Det skjer et innbrudd. Alarmen går.

Du tror du ser en skygge av en gutt i mørket.

Redselen, kruttrøyken.

Neste kveld kommer en skadd gutt til samme hus.

Og bare fordi armen hans er skadet, slår du ham

med fare for hans liv og sverger på at han er en tyv.

Er du sikker på at det er ham?

For hvis du ikke er det kan du havne i trøbbel.

Det var godt ment, sir. Hvis jeg ikke hadde trodd det var den samme gutt

ville jeg ikke ha forstyrret ham. Jeg er ikke en slem man, sir.

Tror du det fortsatt?

Tror hva, sir? At det var samme gutt.

Jeg vet ikke om det var samme gutt.

Jeg kan ikke sverge på det.

Kan Brittles sverge på det da?

Dumme Brittles kan jeg snakke med. Han sier det jeg sier, sir.

Han skal ikke skaffe meg problemer. Det er best du tar deg av det straks.

Ja, sir.

Dere er ikke anklaget for noe, Giles. Dere gjorde deres plikt.

Jeg forsøkte, madam.

Jeg skal sørge for at dere belønnes. Takk, madam, svært snilt.

Det her beror ikke på gutten. Naturligvis ikke, sir.

Brittles, kom hit!

De var hard mot stakkars Giles. Loven ville vært hardere mot gutten.

Men han var tvunget til å stjele. Likevel ...

Hvem ville tvinge en uskyldig gutt å gjøre noe sånt?

Her er jeg tilbake, iskald og gjennomvåt

etter en natt utendørs og alt du gjør er å tute om gutten.

Her, Bill, så slutter du å ryste. Det er nordavinden.

Hva skulle jeg gjøre? De kom tilbake med hunder.

Skal jeg dø for en gutt som likevel var døende?

er du sikker på at han var døende? Han holdt på å forblø.

Ellers ville jeg heller gjort det slutt med ham enn å la ham sladre.

Hvis han er død, har du robbet meg. Han var verdt penger.

Hvilke penger? Ikke bry deg om det?

Har det noe med den mørke mannen du treffer?

Hva vil han Oliver, hva? Jeg er bare bekymret for gutten.

Så bekymret at du sverget på å drepe Bill hvis han kom tilbake uten ham.

Måtte ulver slite over strupen din, din djevel!

Meg kan du ikke sende dit, som andre.

Jeg vet nok til at du skal henge ved min side. Bare forsøk deg!

Vi får se hvem som dreper hvem! Jeg visste ikke hva jeg sa.

Jeg var ikke meg selv. Du er alltid deg selv; din hund!

Han har feber. Det er nordavinden. Ligg ned, Bill.

Han skal nok ligge et par uker. Vi henter det han trenger.

Nå må vi bli venner, Bill.

Livet mitt avhenger av deg og ditt av meg.

Venner, kjære Bill. Ha! For en venn!

Dodger undersøker om gutten lever. Jeg igjen?

Hvem ellers? Han kan ikke være langt unna der Bill forlot ham.

Men hvis de har tatt ham da? Da må du være oppfinnsom, Dodger.

God morgen, master Oliver. Du ser bedre ut.

Du er snart sterk nok til å komme ut på landet med oss.

Jeg er så takknemlig, frøken Maylie. Det trenger du ikke være.

Forbedringen din gjør min tante og meg svært glade.Takk, Susan.

Frøken Rose ... Ja?

Jeg klarer ikke stoppe med å tenke hvor utakknemlig jeg er.

Mot herr Brownlow, som tok hånd om meg, og fru Bedwin.

Jeg lurer på hva de tenker, jeg for avsted med pengene ...

Oliver, fra du åpnet øynene

har du ikke gjort annet enn å tigge om at vi skal finne herr Brownlow.

Doktoren har lovet at så snart du er sterk nok, skal han ta deg med til ham.

Har han? Hva skal jeg gjøre når jeg ser det snille ansiktet hans igjen?

Han var snillere enn noen far kan være.

Takk, Susan.

Husker du ingenting om foreldrene dine, Oliver?

Jeg ser moren min i drømmer ...

Men hun døde når jeg ble født.

Jeg forstår. Ingen snakket noensinne om min far.

Jeg ser min mor i mine drømmer også. Jeg var liten når hun døde.

Og ikke særlig eldre når min far døde. Mannen jeg trodde var min far ...

Vi er foreldreløse begge to, Oliver.

Er fru Maylie din faster eller moster? Ingen av delene.

Jeg ble tatt hånd om av fattige naboer. De var snille.

Etter hvert forandret de seg.

Det var en vanskelig tid. Jeg trodde jeg bar skylden

og fortjente behandlingen.

Sånn var det for meg også. Gudskjelov så fru Maylie min uro.

Hun adopterte meg senere.

Hun er veldig snill.

Men har hun ingen egne barn?

Jo. En sønn ... Harry.

Jeg har ikke sett ham i huset. Han er voksen nå, Oliver.

Opptatt med sin karriere i parlamentet.

Jeg ville gjerne treffe ham. Det gjør du en dag.

Her er et bilde av ham.

Han ser ut som fru Maylie, tror jeg. Jeg synes Harry ser ut som seg selv.

Jeg skulle gjerne hatt en bror eller en søster.

Harry er ikke min ordentlige bror.

Men han betyr kanskje mer for meg enn en bror ville gjort.

Kom, jeg leser for deg. Det finnes mange bøker å velge i.b

Har du Robinson Crusoe? Herr Brownlow viste meg den.

Nå når du er bedre, tenker du ikke på noe annet enn herr Brownlow.

Vi er hos Mr. Brownlow om en time. Kan vi ikke komme fram fortere?

Ikke uten å havne i grøfta. Skremmer ikke hjertet av London deg?

Ikke så mye, sir. Ingen kommer til å skade deg.

Det skal vi sørge for. Kjør!

Bevare mig vel! Unge Oliver har lykkes igjen.

Den gaten er det, sir. Denne. Bra, gutten min, hvilket hus er det?

Det der. Der. Der vinduet står ut. Her, Hodges.

Sånn, gutt. Om noen minutter treffer du vennen din igjen.

Sir ... sir, se!

Rolig, Oliver. Noen er sikkert igjen.

Ingen bor der nå, sir. Hva har hendt med herr Brownlow?

Reiste til Vest India, sir. Vest India!

Ja. Han reiste for, ja, ca. seks uker siden, helt plutselig.

Sammen med husholdersken og en annen mann.

Hvor lenge er de borte? Vet ikke, sir. Kanskje for godt.

Takk ... Glad for å stå til tjeneste, sir.

Kom, Oliver!

Såså, gutten min.

I morgen tar vi deg med vekk fra byen, da blir alt bedre.

Direkte hjem, Hodges. Så fort du kan!

Hvem skulle trodd det?

Lever flott i det huset. Sånn flaks, hva, Dodger?

Du kaller det flaks. Jeg har hinket rundt i Putney i dagesvis.

Så sant. Ingen spår like godt som deg, gutten min.

Du fant ham til oss.

Nei, det gjorde jeg ikke.

Etter en halv dag var huset gjenlåst.

De har reist sørover til våren. Familien, tjenerne, alle.

Utenom en betjent og en hund.

Ja ja. Hvor sørover? Spurte du ikke folk i husene rundt omkring?

Klart jeg gjorde. Ingen visste sikkert. Noen nevnte Berkshire.

Berkshire.

Gå tilbake og finn ut mer.

Jeg kan ikke finne ut mer. Tjenerne i Putney er stillere enn mus.

Hva heter familien? Maylie.

Maylie? Maylie. Og det er alt.

Stikk. Stapp litt mat i magen.

Stikk, sier jeg.

Ikke uten pengene til det. Mitt navn er ikke Grønn.

Sett fyren på det. Fint folk i Berkshire er hans avdeling.

Jeg er ikke fin nok til det.

Herr oppfinnsom er litt for oppfinnsom i blant, herr Monks.

Gutten har gjort en bra jobb.

Han har kanskje rett.

Har du hørt snakk om familien? Jeg har hørt navnet.

Men det kan ikke være, det må ikke være ...

Hva, Monks? Ingenting som angår deg.

Men du leter etter dem?

Ja.

Ikke er det verdens ende.

Selv om vinteren.

Nei, nå ble det sjakk.

Det var bedre.

Jeg ser om Oliver igjen om en måned eller to.

Han trenger ikke lenger medisin. Bare kjærlighet og omtanke.

Rose skjemmer bort gutten. Hun har vært ensom siden Harry dro.

Det er emne jeg ikke vil ha ditt råd om, doktor.

Kjære fru Maylie, jeg ønsker du ville det. Når to ungdommer er så ...

Jeg vet hva du synes. Jeg er glad i Rose.

Men en uekte kan aldri gifte seg med en mann med offisiell karriere.

Hun er meget klar over det.

Så bra. Nå er jeg sjakk.

Omverden ville aldri tillate det.

Omverden hadde villet se den gutten hengt. Med glede.

Du sang feil, Brittles. Gjorde jeg det, herr Giles?

God morgen, unge herre. Og hvor er du på vei?

Jeg skal møte Rose nede i byen. To ganger i uken besøker hun syke.

Men hun lar meg ikke bli med. Det gjør hun rett i.

Du har ikke vondt i armen? Nei, sir.

Utmerket. Men jeg vil se på den likevel. Jeg venter på deg i huset.

Kommer aldri sønnen din og hilser på?

Ikke før til våren. Han er hos sin beskytter i Dorset.

De vet selvfølgelig hva som er best.

Men hvis jeg var en ung mann som Harry ...

Så skulle du være like uforbederlig som du er nå, skulle jeg tro.

Her kommer barna.

Oliver, kom hit. La meg se på deg.

Rose, kanskje du vil spille for doktoren før teen.

Men du ser trett ut.

Bare litt.

Du har hatt flaks, Oliver. Alt du får er et lite arr.

Til våren spiller du nok cricket.

Kom og sitt. Reisen var forgjeves, madam.

Min hjelp behøves ikke lengre hos dere.

Men jeg var i det minste til nytte i byen.

Rose, elskling ...?

Rose! Kjære barn, hva er det? Doktor?

Hun skjelver.

Jeg blir snart bedre. Vil noen stenge vinduet?

Jeg gjør det.

Det er allerede stengt, madam. Jeg har aldri sett deg sånn.

Hun har fått en forkjølelse.

Jeg trenger nok bare hvile, Jeg går til rommet mitt.

Jeg hjelper dere. Kom.

Giles, rett opp på rommet. Ja, madam.

Kjære barn. Hent medisinvesken min, Oliver.

Drikk dette, kjære. Prøv.

Bra.

Når startet hodeverket?

To dager? Og du har besøkt byen, har jeg hørt?

Sov nå. Ingenting å være urolig for.

Fru Maylie, jeg er svært bekymret. Det går en uhyggelig feber i byene.

Du kan ikke mene at ...

Jeg kan ikke lyve for dere.

Min kjære stakkars pike.. Hun har høy feber.

Som forverres.

Hvordan har hun det herr Giles?

Hun blir dårligere, er jeg redd for.

Hva kan vi gjøre? Alt er gjort.

Det må finnes noe mer.

Hva er det? Hva prøver du å si?

Harry ... Harry ...

Du hørte ...?

Det finnes kanskje noe vi kan gjøre.

Hvordan har frøken Rose det, madam?

Hun er svært dårlig. Hun skal vel ikke dø, madam?

Guds vilje rår. Jeg elsker henne og bare Han vet hvor høyt.

Si til herr Giles at jeg må få sendt et brev med en gang, om frøken Rose.

La meg ta det, madam. La meg gjøre noe, jeg ber dere.

Nåvel.

Unnskyld, sir, er De godseieren? Jeg er vel knapt oppvaskeren, eller?

Sir, Fru Maylie på Hawthornes vil ha dette brevet sendt. Express, sir.

Så det vil hun?

Og her er penger for bryderiet. Fru Maylie må stole på meg.

Og det kan hun.

Gutten min sadler merra og rir alt han kan.

Her, du ser ut til å trenge litt porter ...

Nei takk, sir. Jeg må skynde meg tilbake.

Unnskyld, sir ... Av veien, gutt.

Hva i all ...?

Er du ordentlig, eller spøker du?

Jeg leter etter deg og da dukker du opp.

Kom hit gutt! Forbannelse!

Han spøker for mig, spøker.

Sir, hva har gutten gjort for at du reagerer slik? Kjenner du ham?

Kjenner? Det går ikke en time uten at jeg tenker på ham og ser ansiktet hans.

Hvor kom han fra hvor skal han? Forbi byen. Han bor med Fru Maylie.

Maylie. En enke med en adoptert datter? Svar meg! Ja eller nei!

Frøken Rose, ja. Kjenner du dem også? Det er himmelens eller helvetets verk.

Hvordan ellers kunne ... noe ...

Sir! Hva feiler deg?

Hent hjelp! ...! Fort, til gården!