Original subtitles

Er det ikke for meget, Agnes? Vi burde ha bestilt vognen.

Jeg går alltid til kirken. Hvorfor skulle jeg gi meg nå?

-Fordi vi blir eldre. -Kanskje du, men ikke jeg.

-Hvor lenge blir du i Newport? -Kun noen få dager.

Larry sier at huset er klart, og jeg vil se til det.

Håper du glemmer andre anliggender. Du må ikke være opprørt.

Intet får meg til å glemme de andre anliggendene.

Uten en losje ved Musikkakademiet står vi aldri øverst i samfunnet.

-Carrie Astor sier så. -Hun vet dette.

Moren kan ha blitt spurt og valgt å stenge oss ute.

Det må være en lang liste med søkere.

-Mrs. Astor ville nok hjelpe til. -Tror du det? Ikke jeg.

Hva ser du?

Jeg hadde glemt hvor flott Philadelphia er.

-Håper ikke vi blir forsinket. -Kirken er ikke langt unna.

-Du kjenner til den? -Vi kom hit da jeg gikk på skolen.

Hyggelig at Mr. Spring ba oss.

-Dette er ikke enkelt for dem. -Selvsagt ikke.

Men Spring-familien har bedt oss om å dele deres sorg under påsken.

Det skal vi gjøre.

Bør jeg si: "Du først, mister"?

Det er greit at dere gjør narr av meg.

Men jeg vil vite hvor lenge det vil fortsette.

Inntil det ikke er gøy lenger.

Mr. Borden spilte fransk for å få en jobb. Er det forbudt?

Nei, men en god spøk.

Om fruen godtar at kokken er fra Kansas, kan vi også det.

Om hun innrømmer det, er det med tenners gnissel.

Eller: "Par les dents serrées"?

Det blir en stor middag i kveld.

Hallo. Miss Weber, ikke sant?

-Hvordan vet du det? -Jeg spurte din tjener.

Jeg er Jack Trotter og jobber for Mrs. van Rhijn.

God påske, Mr. Trotter.

Vi kunne treffes en dag. Kanskje ta en kopp kaffe?

-Vi reiser til Newport i morgen. -I lang tid?

Kun til neste mandag, men vi drar snart dit for sommeren.

-Vi kan gjøre noe før du drar igjen. -Gjerne det.

-Så flott det er. -Der er Mrs. Russell.

-God påske til dere alle sammen. -Kom og sett deg, Ada.

-Agnes. Ada. -Lina.

Jeg har fått et brev fra Dashiell Montgomery.

Hvem er det?

-En nevø av min avdøde mann. -Arnold.

På dus med hverandre? Vi var ikke det. Jeg var hans kone.

Hva driver Dashiell med?

Han var lei av Washington og flyttet tilbake til New York med datteren.

Stakkars morløse barn.

-Morløs? -Dashiell kone døde svært tidlig.

Frances må være rundt 14.

Jeg ber dem på te, kanskje neste torsdag.

-Ikke torsdag. -Hvorfor ikke?

Ikke noe spesielt, men jeg er vanligvis opptatt på torsdager.

Idet vi feirer at Frelseren gjenoppstod-

-vet vi at Herren står de sørgende nært.

Vi ber for dem i menigheten som er syke, ensomme og sørgende.

Vi anmoder om at dere ber for Samuel Spring-

-etter dødsfallet til kona og sønnen, som var velsignet med to mødre.

Én av dem er her i dag.

Våre bønner er med dere.

Påsken er en tid for fornyelse.

Gjennom påskens mirakel gir Frelseren oss nytt liv.

I dag erklærer vi vår tro på at Jesus steg opp fra de døde.

Gud reiste opp Herren, og ved sin kraft skal han også reise oss opp.

Reis dere.

Vi ber Gud om at våre hjerter fylles av håp.

Det skjer kanskje ikke i denne verdenen, men i etterlivet.

Så skal vi bli reist opp igjen og komme til Herren-

-i hans himmelrike.

-Amen. -Amen.

Takk for at dere kom.

-God påske. -God påske.

-Den nye presten var flink. -En kort gudstjeneste er da noe.

Der er han. Skal vi si hei?

-En annen gang. -Unnskyld meg.

Jeg vet hvem dere er.

Mrs. van Rhijn og miss Brook. De har fortalt meg om dere.

Du må ikke tro på alt du hører.

Vår niese, miss Marian Brook, og Mrs. van Rhijns sønn, Oscar.

-Hyggelig. -Det var en flott gudstjeneste.

Håper det. Halve jobben er å unngå at menigheten sovner.

Mr. Russell, jeg tenkte at jeg ville treffe deg her.

God påske, Mr. Tritton.

Du trøbler visst med fagforeningene i Pittsburgh.

-Det kan du si. -Vi opplever det samme i Cleveland.

Jay Gould har også vanskeligheter.

Medlemstallet i Knights of Labor er på flere hundre tusen.

Glem Knights of Labor. Vi må håndtere stålarbeiderne.

De har valgt en ny leder, Henderson, og han virker dessverre kompetent.

Det eneste verre enn en fagforeningsmann, er en klok sådan.

Vi må samle noen av eierne, Gould, Morgan...

Billy Vanderbilt, om han stiller.

-Skal vi gå? -Ja.

Vi holder kontakten.

-Har du funnet deg til rette her? -New York skiller seg fra Boston.

Man savner hverdagslige ting. Favorittsteder, velkjent mat.

-Har ikke New York god mat? -Det er heller motsatt.

Men jeg leter fortsatt etter ekte New England muslingsuppe.

-Håper du finner det. -Men du klarer deg?

Jeg taklet påskegudstjenesten og har mitt først bryllup denne uken.

-Det kommer seg. -Hvem er det som skal gifte seg?

Miss Bingham og Mr. Raikes.

-Kjenner dere dem? -Nei.

-Egentlig ikke. -Ja.

Vi burde gå. Vi må ikke oppholde presten.

-God påske. -God påske.

Rolig, Agnes! Dette er ikke et kappløp.

Snakk for deg selv. Jeg ville komme meg unna.

Jeg tar farvel nå, mamma. Jeg trenger en drosje.

-Er du hjemme til middag? -Ja da.

Skal du på Mrs. Rutherfords ball? Overraskende nok ble jeg bedt.

Med tre ungkarssønner?

Ifølge mor vil hun ha alle kvinnelige arvinger på dansegulvet.

Jeg ville spørre deg om hatten.

-Hva syntes du om gudstjenesten? -Jeg syntes den var perfekt.

Jeg også.

Det har gått seks måneder.

Jeg burde ha skrevet da jeg hørte at du lette,-

-men da var de borte, og jeg tenkte ikke klart.

Det var fint at dere kom.

Vi ville det for å få vite mer om ham.

"En elsket og kjær liten gutt."

Og det var han.

Skulle ønske jeg hadde kjent ham.

Bli med meg hjem så jeg kan vise deg rommet og lekene hans.

Kanskje du føler at du blir litt kjent med ham.

Jeg håper det.

Mor.

Var det rett å ta henne med hit?

Hun fortjener å få vite alt om det korte og kostbare livet.

Vær så snill, Dorothy.

Ikke gi meg skylden for skarlagensfeberen.

Du har skylden for at vi ikke var her da feberen kom.

Hadde du kontaktet Mrs. Wade før, kunne gutten vært i live.

Hei. Én til, takk.

Vi feirer!

Han spanderer.

Likte han rommet?

Var det et godt liv?

Han var en glad gutt, full av latter og moro.

Vi hadde ikke forhindret deg i å treffe ham.

Ikke vær så hyggelig.

Jeg ville tatt ham.

Jeg ville kjempet mot adopsjonen og tatt ham om jeg kunne.

Jeg skulle ønske det.

Kanskje han hadde overlevd om han forlot byen før feberen kom.

Ikke si det, sånt driver en til vanvidd.

Behold den. Jeg insisterer.

Han elsket den bjørnen.

Hans mor burde ha favorittleken hans.

Hans andre mor.

Hun elsket ham, min Carlotta. Hun elsket ham og tok hånd om ham.

Hun fikk feberen og døde sammen med ham.

Skal vi gå ned til påskemåltidet?

Jeg har en gave til deg.

Et fotografi, om det ikke gjør for vondt.

Vil du ikke beholde det?

Jeg har et som ble tatt senere, med min kone, like før de døde-

-akkurat som jeg husker dem.

Jeg setter pris på det.

Jeg også.

Det mener jeg.

Vi hadde et barn sammen.

Et bånd som ingen kan forstå.

Dette gjorde at vi kom.

Vennligst kom til bords.

Kommer!

Mrs. Scott. Rolig, jenter. Maten forsvinner ikke.

Vi holder hverandre i hendene. Ber du bordbønnen, mor?

Hvordan var gudstjenesten, Bridget? Eller messen?

God. Jeg liker St. Patrick's.

Den nye katedralen er en tilvekst for byen.

-Hvordan var din? -Jeg likte den.

Med kvinnene som viste frem siste mote.

Sånt angår ikke andakten.

-Hva sa du til miss Weber? -Når møtte du henne?

Hun var i kirken med Russells tjenestefolk.

Blir du ikke lei av den redselsfulle veven?

Du er som Penelope som venter på at Odyssevs skal komme hjem.

Tante Ada liker søm.

Jeg liker is, men spiser det ikke døgnet rundt.

-Ringte du, ma'am? -Vi kan ikke vente på Mr. Oscar.

Jeg vet ikke hva som skjedde,-

-men fortell Mrs. Bauer at vi kan spise når hun er klar.

Selvsagt.

Det er nok ham.

Oscar!

-Hva skjedde? -Hvem var det?

Beklager at jeg ikke har skiftet...

Oscar!

Bannister, få Mr. Oscar ovenpå og finn en gammel nattskjorte.

Marian, send John etter dr. Lewis.

-Har vi bandasjer eller salver? -Ja, på kjøkkenet.

Jeg henter dem.

Kan du se?

John! Hent dr. Lewis.

Så går du til Mr. Oscars rom med det han trenger i kveld.

-Hva skjedde? -Mr. Oscar ble angrepet.

Jeg trenger bandasjer.

Hva betyr "angrepet"?

Han har blitt slått og sikkert ranet.

Vær så god.

-Hvordan går det? -Mye bedre. Takk.

-Vi må tilkalle politiet. -Nei, ikke politiet.

Hvorfor ikke? Du ble overfalt på gaten.

Jeg har intet å si. Jeg så ikke ansiktet hans. Det gikk så raskt.

Og jeg vil ikke havne i avisen.

Jeg forstår deg om du ikke har noe bevis.

Jeg er helt blank.

-Du provoserte ham ikke? -Hvorfor sier du det?

Jeg har sett at du kan være skjødesløs og frekk.

Hvorfor gikk du gatelangs? Hvorfor tok du ikke en drosje?

Det er nok dr. Lewis. Jeg går ned.

Hun er opprørt.

Du må hvile deg. Når dr. Lewis er gått, må du sove.

Ring om det er noe. Jeg hører det.

Du har gått glipp av ditt kall.

-Hvordan er det? -Stabilt.

Du hadde rett i at han må sove.

-Det vil gå bedre i morgen. -For en røre.

Ja, men jeg ville spørre hvordan du har det.

Hva mener du?

Da den nye presten fortalte om Mr. Raikes' ekteskap...

Riktig.

Det var et sjokk, men det går bra.

Det vil gå bra.

Du har mye å se frem til. Det er jeg sikker på.

Jeg elsket ham.

Godt du sier det i fortid.

Da er det lettere å godta at det er over.

Spørsmålet er...

-Hva blir det neste? -Den rette vil dukke opp.

Jeg vil ikke bare ha en ektemann, tante Ada.

Hvem vet om han dukker opp? Han gjør ikke alltid det.

Det er sant. Han dukket aldri opp for meg.

Men jeg var sjenert på din alder og hadde mindre å by på.

Kun en spesiell mann ville ha sett bak fasaden min.

Om han ikke gjorde det, tapte han på det.

-God natt. -God natt.

Sov godt...

...og drøm om alle de flotte tingene som venter.

-Hvordan visste du størrelsen min? -Mr. White fant den.

-Er du kjent med huset? -Egentlig ikke.

Det ble bygget for rundt 30 år siden.

Først var det stor sosial aktivitet, men det siste tiåret-

-ble det eid av en gammel dame fra Milwaukee som ikke hadde gjester.

-For de fleste blir det et nytt hus? -Så absolutt.

-Håper ikke jeg forhaster meg. -Nei, du erobret New York.

-Nå vil du erobre Newport. -Jeg har ikke erobret New York.

Hva? Du er overalt. Du spiser middag i de flotteste hjem.

Du har plass overfor Astor-familien i St. Thomas-kirken.

Men ingen losje i operaen, vi fikk avslag igjen.

De kan være vanskelige.

Mrs. Astor er det. Hun må ha visst det.

Har hun nevnt det?

Vil Metropolitan-operaen lykkes?

Musikkakademiets medlemmer er bestemt på at de ikke gjør det.

Om du velger den retningen, får du ikke med deg Mrs. Astor.

Hold deg til henne. Hun får deg inn på Musikkakademiet til slutt.

Jeg liker ikke "til slutt".

Ingenting forblir seg likt. Jeg kan ikke alltid adlyde Mrs. Astor.

-Hvorfor ikke? Jeg gjør det. -Skal dere ikke komme inn?

Vi har gjort det større og endret på hvordan lyset treffer.

Det er storartet. Sønnen min er genial.

Vi kan ha selskaper her.

Nå kan vi se på biblioteket. Det ble bedre enn forventet.

Godt jobbet, Larry. Hva skal du gjøre nå?

Jeg vil se etter arbeid i New York.

Kanskje jeg kan foreslå noe.

Det finnes en enke i Newport-

-som vil gjøre noen endringer på huset, Mrs. Richard Blane.

Er hun her utenom sesongen? Hvorfor det?

Hun bosatte seg i Newport etter ektemannens død.

Har hun vært alene lenge?

-Han døde for 18 måneder siden. -Det er tidlig å bygge på.

-Sørger hun ikke? -Ikke akkurat.

Den avdøde Mr. Blane var en god del eldre.

Var hun glad for å bli kvitt ham?

Hun er glad hun kan bruke pengene som han tviholdt på.

Takk for det, Mr. McAllister.

Du har ikke truffet henne ennå, men det kan ordnes.

-Du vil være her hele sommeren. -Mr. Russell.

Jeg sjekker soverommene før dere ser dem.

Fortell meg om Mrs. Blane.

Om du insisterer.

Hun var pengelens og utsatt da hun traff Mr. Blane.

Hun trodde neppe at han ville leve i 20 år til.

Hvorfor dro hun ikke tilbake til New York?

Hun har større frihet i Newport.

Er du sulten? Det er snart middag.

Har du grått igjen?

-Jeg tenkte på faren din. -Vi kan ikke plage oss selv.

Jeg tenkte på første gang jeg traff ham.

Han reddet livet mitt. Har jeg fortalt deg det?

Nei.

Jeg gikk hjem fra kirken-

-da to menn fulgte etter og ropte til meg.

-Hvite menn? -Ja.

Jeg gikk rundt hjørnet og håpet at jeg kunne gjemme meg.

-Jeg løp inn i din fars armer. -Gudskjelov.

Da de to mennene tok meg igjen, stirret Arthur dem i senk.

Han sa ingenting, og de løp av gårde.

Senere sa faren din at...

Han så det hele og ville sørge for at jeg kom meg uskadet hjem.

Jeg visste ikke det.

Jeg følte meg trygg med Arthur.

Man sover med en mann i årevis og tror at man kjenner ham, men...

Der er du.

Middagen er nok klar.

-Hvordan hørte du om motgangene mine? -Aurora Fane nevnte det.

Betyr dette at vi er venner igjen?

Vi kjenner hverandre for godt til å ikke være venner.

Om det er slik, gleder det meg.

Godt.

-Kan du si meg hva som skjedde? -Ikke stort.

Jeg så deg i kirken den morgenen...

...med en som var høy, mørk og kjekk.

Si det.

Jeg traff en mann på en bar som hadde et sted vi kunne gå.

Han tok deg til et smug, banket deg og stjal lommeboken og klokken din.

Han tok ikke klokken min. Jeg vet ikke hvorfor.

Hvor lenge skal dette pågå? Du kan ikke sette deg i fare.

Jeg innser at du kan ha et poeng.

Som betyr?

Kanskje jeg må leve et mer voksent liv.

Bebuder dette ankomsten til Oscar van Rhijn,-

-familiemann og samfunnsklippe?

Det er på høy tid at han kommer.

Da krever du mye av deg selv.

Ikke mer enn tusenvis av menn har krevd før meg.

Ikke mer enn du krever av deg selv.

Ikke jeg.

Jeg vil ikke låse meg inn i en bås og kaste nøkkelen.

-Jeg kunne ikke gjort det. -Hvordan blir livet ditt?

Vennskap, samvær...

...kanskje noe mer om jeg kan være diskré.

-Fortsatt et liv av løgner. -Men jeg lyver ikke til meg selv.

Det er annerledes. Du har brødre.

Jeg er fanebæreren til van Rhijn-slekten.

Ikke hat meg.

Jeg vil aldri gjøre det.

Mrs. Bauer tenkte at dere ville ha kaffe, sir.

Å, takk henne for meg.

Vi ordner oss selv.

-Så hun noe? -Det var ikke stort å se.

-Skal det være noe mer? -Kun kaffe, takk.

Takk for møtet.

Ingen årsak, men besøket har nok sin hensikt.

Korrekt. Jeg håper ikke han var taktløs,-

-men Mr. McAllister mener at du er lei deg for-

-at Musikkakademiet ikke fant noen losje.

En ble jo tilgjengelig.

Men enkelte på listen har ventet i lange tider.

Din tid kommer.

Musikkakademiet har tjent New York i 30 år.

Nyter de ikke din lojalitet?

Kanskje din, men ikke min. Ikke når jeg ikke slipper inn.

Hvorfor bygget man ikke flere losjer tidligere?

De har tenkt kortsiktig.

Det finnes visst 120 losjer i operahuset Metropolitan.

Det skal ikke være eksklusivt.

De vil fylle dem siden det er så mange nye her.

Mrs. Russell, jeg er stolt over din suksess i New York.

-Så sjenerøst. -Jeg mener det.

Du kjempet for å bli godtatt, og jeg håper at jeg bidro.

Du vil vel ikke kaste bort dette og stå helt alene igjen?

Jeg vil være der jeg blir verdsatt, der folk er hyggelige.

Det er lett å treffe folk i det nye operahuset,-

-men det er vanskelig å bli kvitt dem.

Vil du diskutere dette på en middag for operaentusiaster?

-Får jeg se gjestelisten? -Når den er klar.

Si meg når det passer først. Du må være guiden min.

Jeg vil ta det på største alvor.

Du må ikke betale prisen for å støtte taperne.

Du har rett i noe. Jeg vil være blant vinnerne.

Å gjemme bildet av ham får ikke smerten til å forsvinne.

Selvsagt ikke, men vil du ha en daglig påminnelse?

Vi fikk et barnebarn, Arthur.

Bildet av ham hører hjemme blant dem av våre foreldre og alle de andre.

De er døde, men fortsatt familie.

Må jeg si det? Jeg tok feil selv om jeg trodde at jeg hadde rett.

Vi burde ha beholdt gutten.

-Er du fornøyd nå? -Hvordan kan jeg være fornøyd?

Barnebarnet mitt døde.

Vi holdt av litt middag til deg.

Jeg er ikke sulten.

Han liknet på deg på samme alder.

Skal vi ha det her?

Jeg synes ikke det. Jeg setter det på rommet mitt.

-Hun vil ikke vise det frem. -Hun eller du?

Jeg ligger våken og tenker på hva jeg burde gjort annerledes.

Jeg er lei for det.

Sånn er det.

Du må fortsette å si det inntil Peggy kan tilgi deg.

Eller jeg gjør det.

Forstår du ikke? Selv om du er lei for det...

Jeg tror at du er det.

...så endrer det ingenting.

Vil du hate meg resten av livet?

Jeg hater deg ikke...

...men vi må ta en pause fra hverandre.

Vi har vært fanget i en trekant full av anger.

Jeg går til sengs.

Skulle ønske du kunne bli, det føles altfor tidlig.

-Jeg bekymrer meg. -Du returnerer ikke til banken i dag?

Jeg sa jeg kommer i neste uke.

-Pass på ham, Marian. -Det skal jeg gjøre.

Hvordan går det egentlig?

-Det går fremover. -Det kunne ha gått mye verre.

Jeg kunne ha blitt drept, og hva var poenget med livet mitt?

Ikke si sånt.

Et lunsjselskap.

Som jeg neppe er invitert i.

Tenker du fortsatt på Gladys Russell?

-Er alles øyne rettet mot henne? -Ja, hun er vakker og rik.

Hun er i sosieteten, og dette er New York.

Er du fortsatt med i spillet? Har du ikke gitt opp?

Jeg burde det.

Hun svarer ikke på brev, og møtene våre har vært stive.

Mrs. Russell ba henne nok om å unngå meg.

Om du er forelsket i henne, må du prøve igjen.

Denne gangen må du ha en plan.

Du gir meg pågangsmot.

Har du fortalt tantene dine hemmeligheten din?

Nei, men jeg skal det.

-Når? -Når hemmeligheten kommer ut.

Hva med deg?

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan bo hos mine foreldre.

Hva er løsningen?

Er det noen mulighet for at jeg kan returnere til 61. gate?

Om Mrs. van Rhijn ikke har funnet noen erstatter...

Det har hun ikke.

Kan du be om et møte?

Tante Agnes tar deg gjerne tilbake, som jeg også ville gjort.

Det er ikke alle i huset som er like gjestfrie.

Tante Agnes angrer på at hun beholdt Armstrong da du sluttet.

Om du kan takle henne, må du komme tilbake.

Jeg gjør gjerne det, trass i miss Armstrong.

-Jeg snakker med Agnes og skriver. -Takk skal du ha.

Hvorfor trenger du hjelp? Du kjenner Gladys Russell.

-Kan ikke du ordne et møte? -Moren vil ikke ha meg som beiler.

Mrs. Russell liker ikke noen mann hun ikke har valgt.

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre. Mer kaffe?

-Eller skal jeg hente et smørbrød? -Jeg ordner det.

Godt at du har det bedre. Var det virkelig ille?

Det fikk meg til å tenke.

Hvorfor gikk jeg rundt i New York-

-når jeg burde ha spist middag med familien?

Kjære min. Så du vil etablere deg?

Jeg antar det.

Det fører oss tilbake til Mrs. Russell.

-Hjelp meg, er du snill. -Jeg har gjort det uten resultat.

Jeg trenger bare noen få minutter alene med henne.

-Be oss på lunsj. -Nei, det blir altfor åpenbart.

Men jeg har villet markere Dashiells retur til New York.

Du kan komme.

Hvorfor ber du Gladys, men ikke moren?

Overlat det til meg. Jeg har en idé.

Er det galt av Mrs. Fane å ha et selskap for fetteren?

Samme dag som min middag. Hvordan går det an?

Kanskje Mr. Montgomery bare kunne komme da.

Det begynner kl. 15.30. Vi er hjemme før seks og blir klare.

Jeg kan ikke gå. Jeg må være hjemme den dagen.

Gladys går med miss Brook, som blir invitert.

Beskytter miss Brook henne mot menn jeg ikke liker?

Ærlig talt, det finnes ingen menn som du liker.

Hun må få gå ut. Du kan ikke holde henne innesperret.

Ja vel, jeg gir meg.

-Takk. -Må jeg komme i middagen?

Jeg har problemer med forretningene i Pittsburgh.

-Jeg trenger deg. -Skulle ønske jeg forsto alt sammen.

Du liker ikke opera engang, ikke som jeg har merket.

Man viser seg frem i operaen. Ikke bare i New York, men i Europa.

Lederne har losjer der de møtes.

Der barna kurtiserer hverandre. Slik går samfunnet fremover.

Man prøvde å stanse byggingen av Metropolitan.

De trodde det, men den vil åpnes i oktober.

Dersom du støtter Met, så utfordrer du Mrs. Astor.

-Og? -Godt at du ikke er redd for henne.

Jeg kan være hennes venn, men ikke lakeien hennes.

Aurora har skrevet. Hun holder et selskap for Dashiell.

-Skulle ikke vi ordne det? -Aurora gjør det, som søskenbarnet.

Alle går, og Marian kan treffe noen passende unge mennesker.

Jeg vet ikke om vi har samme syn på hvem som er det.

Det burde vi ha.

Håper ikke du tenker på den kjedsommelige Mr. Raikes.

Det er ikke nødvendig å snakke om det, Agnes.

Egentlig ikke, de ville gifte seg til slutt.

Neste gang må du høre på oss og ikke tro at vi ikke vet noe.

Jeg skal være mer fornuftig om det blir en neste gang.

Det er alt vi ber om, at du respekterer rådene våre.

Jeg vil at Marian skal bli lykkelig.

-Du må bekrefte bestillingene. -Gi den til meg.

Hvordan går det? Blir alt klart i tide?

Jeg tror det, men dette må planlegges.

Jeg må be om en tjeneste.

Mrs. Russell vil at dette skal bli storslått,-

-så vi låner tjenere fra flere andre.

Jeg må øke antallet.

-Ikke akkurat. -Det inngår i jobben.

Nei, du må være underbutler og ta hånd om vinen.

Vi går over dem sammen.

Kanskje du kan stå for åpning, dekantering, avkjøling og servering?

Det er hyggelig at du spør.

Tror du at hun vil støtte Metropolitan?

Det virker slik.

-Vil ikke Mrs. Astor lage oppstyr? -Mrs. Russell er ikke redd.

Bli med!

-Pappa? -Gå nå.

Så hyggelig, Dashiell.

Men du burde ha kontaktet oss da du kom til New York.

Det burde jeg ha gjort, tante Agnes.

-Håper du kan tilgi meg. -Ja, selvsagt.

-Du kjenner Oscar. -Oscar. I alle dager.

-Vi er begge eldre enn sist. -Ikke minn meg på det.

Vår niese, Marian Brook, som bor hos oss.

-Gjør det oss til søskenbarn? -Nesten, men ikke helt.

Hvor er Frances? Er hun her?

Ja, men hun fant noen barn og rømte fra meg.

Velkommen, fetter Dashiell.

-Skal vi slå oss ned? -Hyggelig.

Oscar, du kan vise miss Russell det nye biblioteket til Charles.

Min stolthet og glede.

-Skal vi? -Gjerne det.

Godt du har det bra igjen.

Jeg danser ikke ennå, men jeg håper at det blir med deg.

-Er moren din her? -Da hadde vi ikke snakket sammen.

Da jeg er glad hun ikke er her.

Nå vet jeg hvorfor du ikke svarte på brevene.

Mor innså ikke at det var galt å skjule dem.

Hun mener at jeg ikke er god nok.

Derfor ba jeg Aurora om å holde dette selskapet.

-Så jeg kunne spørre deg selv. -Hva?

Det finnes yngre og rikere menn, men vi ville fått et godt liv.

Du kan velge venner, styre huset og leve som du vil.

-Vil du ikke det? -Jo, absolutt.

Jeg er ingen undertrykker.

Jeg vil ikke tvinge deg til å dele mine meninger og synspunkter.

-Selvsagt ikke. -De fleste menn ville det.

Det er nok sant.

Jeg blir gjerne hakket på...

...om det er du som hakker.

Vi ville hatt det gøy, Gladys. Jeg vil at vi skal bli lykkelige.

Svært lykkelige, og jeg tror at vi kan bli det.

Ikke svar nå.

Vit at jeg elsker og beundrer deg mer enn jeg kan uttrykke.

Mer enn jeg har følt for noen annen kvinne.

-Men du kjenner meg egentlig ikke. -Du er intelligent og flott.

Du kan være uavhengig og vittig.

Du har alle kvaliteter som jeg beundrer.

Burde du ikke si dette til min far?

-Jeg skal skrive til ham. -Oscar? Gladys?

-Ikke gå glipp av selskapet. -Selvsagt ikke.

Gould, hvordan går det med Knights of Labor?

-Bedre for meg enn for dem. -Jeg forventet intet mindre.

De har vanvittige krav.

Lederen sier at arbeiderne må være i partnerskap med arbeidsgiveren.

Han kan ønske seg det, men oppnår det ikke.

-Har dere tatt skade? -Har dere?

Det er ingen konkurranse. Mr. Gould kupper ikke gullmarkedet.

Mr. Russell renner ikke jernbanen i senk.

For en gangs skyld står vi på samme side.

Han har rett. Vi må nyte dette.

De rettet seg mot godstrafikken og stoppet en del av den.

-Dere ga ikke etter? -Vi kan ikke det.

Da vil listen med krav øke.

Hjem, medisinsk behandling, mindre arbeid, høyere lønn...

De vil ha åttetimers arbeidsdag.

Sikkerhetstiltak som gjør at et barnerom virker farlig.

Vi kan ikke gi oss, ellers mister vi kontrollen over alt vi har skapt.

Denne gangen må vi stå samlet.

Vi innfører endringer når vi vil, ikke når de vil.

De er noen pøbler og må behandles som det.

Jeg kan få halve arbeiderklassen til å drepe den andre halvparten.

-Takk. -Farvel. Takk.

-Dette var hyggelig. -Det hele var henrivende.

Bare hyggelig. Fint dere kom.

Tante Agnes, kan jeg bry deg et øyeblikk?

Jeg fant Frances, og hun vil si hei.

Så flott å treffe deg, kjære.

-Hei, tante Agnes og tante Ada. -Du har virkelig god hukommelse.

-Miss Brook! Hva gjør du her? -Hvordan kjenner du miss Brook?

-Hun er læreren min på St. Mary's. -Hva for noe?

Jeg er lærer i vannmaling.

-På torsdager. -Dagen er ikke av betydning.

Visste du at du underviste Dashiells datter?

-Hvordan? Vi møttes nettopp. -Ja, riktig.

Vi må gå, men det var hyggelig å treffe dere.

Hold kontakten.

Så du og Mrs. Bauer ville stått på ulike sider under krigen i 1866?

Ja. Jeg er fra Hannover, som kjempet mot Østerrike.

Miss Weber er fra Berlin, hovedstaden i Preussen .

-Hvorfor er ikke Europa som USA? -Fordi Europa er annerledes.

Du virker ung for å være kammertjeneren til Mrs. Russell.

Jeg er vikar til hun finner en ny. Jeg er miss Gladys' tjener.

Under sesongen kler du henne nok i glamorøse ballkjoler.

Mrs. Russell har kontroll på datteren.

Hun er nok redd for lykkejegere.

-Som det er mange av i New York. -Uten å nevne navn.

-De er hjemme. -Jeg må gå. Takk for kaffen.

-Håper vi treffes igjen. -Gjerne det.

St. Mary's er en gammel skole som er meget høyt respektert.

Det er det samme om George Washington gikk der.

Jeg lærer jenter å male. Hva er mer respektabelt?

-Så hvorfor var det hemmelig? -Siden du ville bli sint.

-Hvorfor stanset du henne ikke? -Hva skulle jeg ha gjort?

-Når fikk du vite dette? -I ettermiddag.

Så du viste oss like stor forakt.

Jeg utviser ikke forakt for noen.

Dashiell bryr seg ikke om at jeg er lærer på datterens skole.

-Eller Aurora. -De synes bare synd på deg.

Feil! Ikke alle er så onde og slemme som deg.

Marian...

Er det ondt å gjøre noe når du drar navnet vårt ned i søla?

Vekk med deg!

Jeg antar at du må gi deg nå.

Nei, jeg vil ikke bryte løftet jeg ga til bestyrerinnen.

Dette kan bli ubehagelig.

Hva så? Jeg vil ikke bli plassert i et bur.

-Er alt i orden, miss Ada? -Ja, Bannister.

Jeg hørte skriking, som er uvanlig.

Ja, det var uvanlig.

Men iblant tenker jeg-

-at det kan være godt å skrike litt og lette på trykket.

Du spurte etter meg.

Jeg burde ha skiftet, men må vite at alt blir ordnet.

Alt blir ordnet.

Vi tok en prøverunde da du møtte Mrs. Cushing.

Er leveransene og de ekstra tjenerne på plass?

Nå må du vennligst skifte og overlate dette til meg.

Jeg var dum som ville lage sufflé.

Vi må lage flere hvert tiende minutt,-

-servere dem som bestilt og så kaste resten.

Klar, Mr. Watson?

Ja. Kanskje jeg åpnet for mye rødvin, men heller for mye enn for lite.

En siste sjekk.

Så fin du er.

Jeg kunne si at det vil skade deg å bli sett i dette selskapet,-

-men du kan kalle meg ond og slem.

-Marian mente det ikke. -Sier du det?

Jeg innrømmer å ha vært for krass.

Agnes er også lei for det. Er du ikke det?

Bannister følger deg over gaten.

Miss Marian Brook.

Er hun ikke flott?

Hallo, Aurora. Mr. Montgomery.

-Du nevnte ikke at du kom. -Han visste ikke det.

Men Charles ble kalt til Washington for et møte i morgen.

Jeg ba Dashiell i hans sted.

Med van Rhijn-koblingen har dere litt av en klubb.

Du er med i den.

-Via ekteskapet, ikke familiebånd. -Det er ikke noe galt i det.

-God kveld. -Mrs. Russell.

Gladys nøt besøket.

Synd du ikke kunne komme, men jeg forstår det.

-Nå har jeg møtt søskenbarnet ditt. -Takk for at han fikk komme.

-Nå slapp jeg å finne en ny kavaler. -Charles var fæl.

Du har visst den beste franske kokken i New York.

Det er artig du sier det.

Er middagen til formål for det nye operahuset?

-Hvorfor sier du det? -Jeg trodde den var for operaelskere.

Men jeg ser Mr. Gilbert.

-Taler ikke han Metropolitans sak? -Det stemmer nok.

Du vet jeg ikke går imot Mrs. Astor?

Du tror ikke du vil det, men vi vil ikke bli uvenner.

Mr. og Mrs. Robert McNeil.

God kveld.

Mr. McNeil, Mrs. McNeil, hyggelig at dere kunne komme.

-Min datter, Gladys. -Hvordan går det?

-Gladys? -Unnskyld meg.

Betyr Mr. Gilberts tilstedeværelse at dette er til støtte for Metropolitan?

I så fall er vi med.

-Har han skrevet til din far? -Det var i ettermiddag.

-Hva vil du svare? -Det spørs.

-Jeg vil vekk fra mor... -Vil du bli Mrs. Oscar van Rhijn?

Vet du at Mrs. Astor gjerne ser at Metropolitan blir sprengt?

Jeg har en plan.

I kveld skal hun se konkurransen som Musikkakademiet står overfor.

Der er hun.

Takk for at du kom, Mrs. Astor. Det er meg en glede.

Du har uventede gjester.

Du sa ikke at du ba Mr. og Mrs. McNeil.

De har stått på ventelisten lenge.

-Mye lenger enn deg. -Flere gjester har gjort det.

Har du finkjemmet byen for rikfolk som ikke fikk en losje?

Styret tror at de kan utestenge nye mennesker uten følger,-

-men du vet at de tar feil.

Metropolitan ville tatt imot den gamle garden.

Hvorfor ikke få en losje på begge steder?

Du verdsetter kanskje ikke lojalitet.

Det gjør jeg. Jeg burde nok kritisere deg, Mrs. Fish.

Men du leker bare med ilden, som du liker å gjøre.

Dette er Mr. Gilbert. Eller kjenner du ham?

Jeg kjenner til ham.

Han skraper sammen penger til det nye huset.

Ikke smigrende, men sant.

Jeg håpet din tilstedeværelse betydde at du ville diskutere dette.

Jeg vil hente kåpen min.

Hvor er Carrie?

Gi deg. Krangelen kan ikke bli en sak i avisene.

Om jeg blir, er det under tvang og for å unngå en skandale.

Jeg takker for det.

Nå åpnes dørene.

Mrs. Astor.

Jeg vil ikke forsinke den utsøkte middagen,-

-men som en godbit-

-kan jeg nevne sangerne som kommer den første sesongen.

Sofia Scalchi, Marcella Sembrich, Giuseppe Del Puente, Andrea Romano,-

-Italo Campanini, Roberto Stagno og den store Christina Nilsson...

...som opptrer på premierekvelden.

Om noen får sove etter å ha hørt disse navnene,-

-så bør dere drømme om musikk.

Men Nilsson opptrer alltid på Musikkakademiet.

Det er hennes hjem i New York.

-Hun kan ikke synge. -Jo da.

Selv om de selger alle billettene,-

-vil de ikke ha råd til den besetningen.

De forventer ingen fortjeneste de første årene.

Jeg forstår ikke. Hva betyr det?

Det betyr at de har store midler til disposisjon.

De kan ikke drive med underskudd. Det er ikke rettferdig.

Publikum får høre verdens største sangere.

Er ikke det rettferdig?

Hva driver du med?

-Jeg tenker bare. -På miss Weber?

-Hva mener du? -Du liker henne.

-Legger du planer? -Nei.

Jeg vil ikke være tjener hele livet.

Hva vil du gjøre?

Mye er interessant, men jeg vet ikke hvordan det blir til et levebrød.

Kanskje miss Weber kan hjelpe til.

Jeg går inn. Det er kaldt.

Tror du Musikkakademiet er ferdig?

De er litt over alt.

De nekter å lage flere losjer.

De vil ikke bruke penger på de beste sangerne.

Men de vil heller ikke at noen andre skal gjøre det.

Er alt i orden, Mrs. McNeil?

-Flora? Hva er i veien? -Ingenting.

Jeg må ha bitt meg i tungen, eller noe sånt.

-Eller noe sånt? -Jeg bet meg i tungen.

...er også en beundrer. Ikke sant, min kjære?

Hva for noe?

-En beundrer av Roberto Stagno. -Hva?

Tenoren. Du beundrer ham.

Ja, jeg antar det.

Håper ikke herrene er skuffet over å måtte forlate portvinen.

Vil dere bli med meg til salen?

Hvem er det? Hvorfor så du på ham?

Det er faren min.

Visste du at han var tjener?

Mor fortalte om nedturen hans, men jeg visste ikke om det var sant.

Hvordan kjente du ham igjen?

Han kom til huset vårt og kikket på meg.

Da jeg spurte, fortalte han det.

Hva kan vi gjøre bortsett fra å håpe at det ikke blir kjent?

Vi kan gjøre mer enn som så.

Kjære min... Hvordan?

-Når ble dette ordnet? -Under middagen. Hva ellers?

Det er umulig.

Det nye operahuset åpner med Gounods "Faust" i oktober.

Miss Christina Nilsson vil bekle rollen som Marguerite.

Og vi er enda heldigere i kveld.

Miss Nilsson har reist til New York for å gi dere en forsmak.

Velkommen til Marguerites hage.

Jeg tror jeg forstår planen din. Du vant det første slaget.

Og jeg vil vinne krigen.

Nå...

Tekst: Thomas Fagerlid Iyuno