Original subtitles

NETFLIX PRESENTERER

Vi har et sted, en koloni.

Vi har et samfunn.

Det er trygt her.

Hvor mange er dere?

Er noen av dem barn?

Fordi den raskeste veien hit er via elven,

og jeg tror ikke dere klarer det med barn.

Hør på meg. Dette sier jeg kun én gang.

Vi skal ut på reisen nå. Det vil bli tøft.

Det vil føles som om den varer veldig lenge,

det vil bli vanskelig å være oppmerksom.

Det blir vanskeligere å være stille, men dere må klare begge deler.

Dere må gjøre alt jeg sier, ellers klarer vi oss ikke.

Forstår dere?

Uansett hva som skjer får dere ikke ta av øyebindet.

Jeg straffer dere om dere gjør det.

Forstår dere?

Det er kaldt, vi har tepper.

Gutt, du har hunden din. Jente, du har katten din.

Dette er bare et sted. Vi trenger ikke mer herfra.

Forstår dere?

Og ingen snakking på elven.

Dere må lytte så godt dere kan.

Om dere hører noe i skogen, si ifra.

Om dere hører noe i vannet, si ifra.

Men dere får aldri ta av dere øyebindet.

Om dere ser, vil dere dø.

Forstår dere?

Det går bra.

Da går vi.

Ok.

En, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte.

Tjueåtte, tjueni, tretti. Ok, denne veien. Det går bra.

Trettien, trettito, trettitre.

Hvor er den?

FEM ÅR TIDLIGERE

-Dust, jeg hørte på den. -Ja, det gjorde folk i gata også.

Butikken var stappfull. Denne greia virker alvorlig.

Du er virkelig tom for mat.

-Hvilken greie? -Er du seriøs?

-Jeg er seriøs. -Hør på nyhetene, dust.

Dust.

-Hvilken kanal, dust? -Hvilken som helst.

...flyplasser og togstasjoner har stengt.

Gatene er fulle av folk som rømmer byene i bil og til fots

etter at vitner beskriver uforklarlige masseselvmord.

Først registrert i Romania,

nå er det en alarmerende spredning av hendelser i Europa og Sibir.

Det antatte antallet på døde er titusenvis.

...vet enda ikke hva som forårsaker masseselvmordene i Europa og Russland.

Øyenvitner beskriver mennesker som viser psykotisk adferd.

Våre kilder forteller oss

at dette ikke virker å være patologisk eller viralt.

Amerikanske myndigheter ber folk om å holde seg rolige.

Ingen offisielt bekreftede...

Å, det er i Russland, så...

Prøv å si det til mødrene som slåss over flaskevann.

Apropos det, jeg snakket akkurat med mamma på telefonen.

Hvorfor må jeg alltid oppdatere henne om deg?

-Hvorfor snakker dere om meg? -Vil ikke snakke om mitt liv.

Klokken tre skal jeg se på en arabisk hingst i Sausalito.

Det er en setning man ikke hører hver dag.

-Vil du bli med? -Kan ikke, har time hos dr. Lapham.

-Lapham, når? -Å, herregud.

Hvorfor får du høy stemme når du er gira?

-Hva om jeg kjører deg? -Nei takk.

Jeg kan bli med. Kanskje vi får se babyen.

Eller så kan jeg avlyse, så kan vi dra og se på hesten.

Nei. Gi faen i hesten.

Wow. Så giftig.

Hva synes du?

Jeg tror jeg ser en gruppe mennesker som sitter sammen,

men de er alle utrolig ensomme.

Ensomheten er utilsiktet.

Det handler egentlig om manglende evne til tilknytning.

Tilknytning til hva?

-Flytt deg. -Malorie.

-Gå til siden. -Vi snakket om dette.

Det blir ikke sånn.

Det er annerledes med barnet, det er umiddelbar kjærlighet.

-Det blir ikke sånn for meg. -Jo.

-Nei. -Du bør være redd for å være alene,

ikke for dette.

Vi må få deg inn i den virkelige verden med andre mennesker,

ikke gro fast her inne. Du går aldri ut.

Hvorfor skal jeg ut? Du handler mat til meg.

-Du må flytte. -Nei.

-Det må du. -Flytter ikke.

-Hvorfor? -Jeg elsker huset mitt!

Jeg vet det tok lang tid å finne et atelier du elsker,

og etter at Ryan dro har du vært mer produktiv.

Men... Greit, ingen flere romkamerater.

Ryan var mer enn det.

Det viste seg at han ikke var det.

Uansett, du kan ikke oppdra et barn her. Hvor skal du legge henne?

Hvordan vet du at det er en hun?

Ønsketenking, antar jeg.

Beklager, det er jobben. Er der om et øyeblikk.

Hei.

Ja.

Jeg ringer straks tilbake.

Hva?

Vil du fortsatt ikke vite kjønnet?

Og ødelegge overraskelsen, dr. Lapham? Nei.

Hvordan har formen vært? Har du fått sove bedre?

Dårlig.

Jeg sov ikke godt før jeg kom i denne tilstanden.

Det heter graviditet. Det er ok å si det høyt.

Vet du ikke det, doktor? Om man ikke erkjenner noe

blir det bare borte.

Virkelig? Jeg hadde ingen anelse.

-Når en hest blir drektig... -Herregud.

Kan du om hester?

Når en hest blir drektig vet den det umiddelbart.

Gjør den?

Den endrer måten den spiser på, endrer ganglaget.

Den biter andre hester som kommer for nær.

-Så synd vi ikke er hester. -Det er synd.

Det er flott å være hest, da hadde vi hatt en mor

som faktisk hadde oppdratt oss,

og en far på en avsides hingstgård.

Vent nå. Vår far var på en avsides hingstgård.

-Det stemmer. -Det stemmer.

Stakkars oss.

Vi burde synes synd på oss selv med lunsj og en flaske vin.

Endelig snakker du fornuft.

-Bra. -Virkelig, foran meg?

Vi mente det ikke...

Ikke som om et lite glass rosé vil skade den lille bønnen.

Jeg hørte ordet flaske.

Du bør tenke på et annet navn enn "bønnen",

ettersom barnet ditt er på størrelse med en melon.

Melon!

Jeg vet det er vanskelig å elske noen du ikke har møtt.

Å, det er vakkert.

Har du vurdert å brodere det på en liten lavendelpose?

-Kan selge dem i gavebutikken. -I gavebutikken.

Du skal få et barn, Malorie.

Ganske snart vil du, jeg, Jessica og en råtøff jordmor

utveksle de samme replikkene i tredje etasje.

Men da vil du ikke dra hjem alene.

Jeg vet det.

Men om det ikke er det du vil

er det mange par som desperat ønsker å adoptere ett barn.

Det er ingen som dømmer her. Du kan velge det du vil.

Men det du ikke kan gjøre er å ignorere det, og håpe det forsvinner.

VURDERER DU ADOPSJON? GRAVIDITET KAN VÆRE FORVIRRENDE.

Er du ok der inne?

Jeg har det supert.

Kaster du opp?

Bare gå til bilen.

Er det klumpete?

Nei, det var den flytende varianten som skyter greit ut.

Jeg møter deg ved bilen, ok?

-I korridoren. -Vi gjør det klart.

Hei! Hei, sikkerhetsvakter!

Pass på. Jeg trenger hjelp!

Nei, hold tilbake!

-Ro deg ned. Vennligst ro ned. -Grå kode. Første etasje.

Ro deg ned. Sikkerhetsvakter!

-Føler du deg bedre? -Det skjer nå.

Fikk du noe på deg?

Den greia i Russland som gjør folk gale, det er her nå.

-Hva? -Kan du, vær så snill...

Vent!

-Inne på sykehuset. -Å, herregud. Kjør!

Kjør!

Vi drar direkte til Santa Rosa.

Du kan bli hos meg inntil hva faen dette er forsvinner.

-Jeg har ingen klær. -Du kan låne av meg.

Jeg liker ikke cowboy-klær.

Er du bekymret for garderoben nå?

Det er beroligende å fokusere på feil ting.

-Faen. -Hva?

En bil har stoppet midt i veien.

-Stopp. Bare kjør rundt. -La meg kjøre.

Om dette blir verre vil du være langt fra veien

og på hesteryggen, stol på meg.

-Å, herre... ! -Faen.

Folk må slutte å være så dumme.

Herregud, Jess. Bare kjør. Kjør.

Jeg kjører ikke på rødt med deg i bilen.

Bare kjør!

Du må la meg kjøre. Du friker meg ut.

-Vet du hva? -La meg gjøre det.

-Det er ikke meg. -Telefonen min er i baksetet.

-Oppsynsmannen lurer nok på hvor jeg er. -Bare hold tøylene.

Hvor la du den?

Å, herregud. Hva faen er det?

Hva faen er det?

Hva faen er det?

Hva faen er hva? Hva ser du på?

Hva så du? Snakk til meg. Hva faen er hva?

Hva gjør du? Å, herregud, Jess! Jess, ikke gjør det!

Hva er det du... Hva feiler det deg? Nei! Stopp!

Nei!

Stopp!

Jess, hva faen feiler det deg? Jess, vær så snill! Stopp, Jess!

Helvete heller! Stopp vær så snill!

Kom igjen!

-Lydia, hva gjør du? -Hun er gravid.

Lydia, ikke nå! Vi går inn!

Hun er gravid!

Du kan ikke hjelpe!

Skynd deg, kom inn hit!

Ok.

Kjære deg, kom deg opp. Nå.

Mamma?

Ikke gå er du snill.

Ikke gå.

Hold blikket nede.

Åpne døren. Denne kvinnen er gravid.

-Åpne døren! -Nei.

Hei! Åpne døren! Politi!

Ikke åpne den.

-Politi! Åpne den jævla døren! -Beklager.

Det er mitt hus.

Kom inn. Skynd dere!

Kom igjen. Er du ok?

Er du ok?

Hun gikk for å hjelpe deg.

Nå er hun borte.

Kom igjen. Alle er åpenbart ganske skremt.

-Jeg er så lei meg. -Kom inn i huset.

Jeg er så lei meg.

Kom igjen.

-Er alle ok? Er noen skadet? -Har noen dekning her inne?

-Har du noe Wi-Fi? -Jeg har ingenting.

Kom igjen.

-Det fungerer ikke. -Jeg må få tak i barna.

Nei, ingenting.

-Skatt? -Ingenting. Jeg har ikke noe.

-Er de hjemme? -Unnskyld meg.

Mamma, ring meg. Ring meg nå.

Noe... Hallo?

Det angriper nervesystemet.

Jeg har sett det i kundene mine i ukevis.

Nevnte jeg at jeg er politi?

Du er politistudent, ikke politi.

Uansett hva det er så sender de sikkert noen snart.

Nei, det eneste som vil skje snart er at vi alle vil dø.

Dette ser ut som klassisk biologisk krigføring.

Nord-Korea eller Iran.

Douglas, de vet ikke hva det er enda. Ok?

Vi må prøve å forholde oss rolige.

-Virkelig? -Ja.

Vær så snill.

Det er så jævla ute med oss.

Jeg tror jeg hørte en.

Vi løp oppover gaten, og jeg sverger på at jeg følte noe.

-Jeg hørte noe. -Så du det? Hva var det?

Jeg vet ikke. Det var bare der.

-Tilstedeværelsen? -Ja.

Så vanvittig ute med oss.

Det må være et bilde der ute. De må ha frigitt en video.

-Jeg har ikke sett noe. -Teamet mitt så én.

Hva?

Vi holdt på å grave et fundament,

så legger byggelederen seg bare ned foran en bulldoser.

Så tipper føreren boreriggen ned i grøfta og knekker nakken.

Det virker som at om du ser på det

så gjør det deg gal, eller du vil skade deg selv.

Nei, det får deg til å ta livet av deg selv.

Og du bare...

-Helvete. -...du bare ser på det.

-Og du tar selvmord. -Hvordan kan det ha seg?

Lukk vinduene. Dekk vinduene!

Dekk til alle vinduer.

Alle sammen, ta vinduene.

Takk og lov.

Andy, Bailey, kan dere høre meg?

Pappa? Hva er den greia utenfor?

-Bailey! -Bailey.

Bailey!

-Om du går ut dør du. -Barna mine er der ute!

-Flytt deg! -Du kommer deg ikke til barna dine!

Skru opp lyden.

Presidenten har erklært unntakstilstand,

og stengt alle grenser.

Gå ikke utendørs.

Unngå sosiale medier. Bruk radi...

Hva pokker er det som skjer?

-Det er sluttspillet. -Unnskyld, hva?

Sluttspillet.

Menneskeheten er dømt, vi har kommet til kort.

-Dømt? Av hvem? -De har ulike navn.

Både verdensreligioner og mytologi nevner flere demoner,

eller åndevesener.

Folk som ser disse vesenene

beskriver omtrent alltid møtene som det her,

som med at et vesen tar form som din verste frykt eller...

...din dypeste sorg, eller ditt største savn.

Høres ut som svada. Religiøst snakk.

Det er ikke svada, ok? Det er seriøst, det er fakta.

De tar på seg ulike former.

Vi har Aka Manah, de ulike devaene fra den zarathustraeiske legenden.

Vi har Surgat fra gammel kristenokkult tro

som fikk gravide kvinner til å møte sine ufødte barn som andre vesen,

som hummere eller edderkopper.

Vi har Huli-jing fra Kina. Vi har puke fra keltisk mytologi.

Alle har ulike navn, men det er det samme.

Og hva er det?

Vår endetid.

Charlie, lærte du alt det mens du jobbet på supermarkedet?

-Nei, jeg har studert det i årevis. -På universitetet?

Ikke universitet som sådan, men...

På Internett.

Det er der man finner all informasjon.

-Jeg jobber på en roman, folkens. -Helvete heller.

Vi kan ikke gjøre noe, bortsett fra å vente på å klikke?

Hæren er nødt til å få dette under kontroll.

Vi må bare vente.

Hei.

Kan vi ikke sette oss?

Nei, jeg har det bra. Jeg prøver bare ta en telefon.

-Forstått. -Jeg er ok.

Forstått.

-Telefonene fungerer ikke akkurat nå. -Ok.

Har du noen smerter?

Hva? Nei.

-Jeg tror du muligens har hjernerystelse. -Jeg er ok.

-Ok. -Jeg er ok.

Ok.

Vi kjørte bare.

Hun så noe.

Jeg så ikke hva det var, men hun fikk dette uttrykket.

Det er som om hun ble...

Hun ble så trist, Jess blir ikke trist.

Nei.

Hun krøp ut av bilen, løp ut i gaten...

...og hun er ikke suicidal.

Hun ville aldri gjort det.

Men det var...

Og så den kvinnen, hun så meg,

så begynte hun å snakke til moren sin, og jeg...

Den kvinnen var min kone.

-Hun het Lydia. -Ok.

Og hun snakket ikke til moren. Moren hennes har vært død i ti år.

SEKS TIMER PÅ ELVEN

Hallo.

Hallo, kan noen høre meg? Hallo.

Hallo. Kan noen høre meg? Hallo.

Er det noen der ute? Hallo, jeg heter Malorie.

Jeg er på elven. Er det noen der ute?

Hallo? Er det noen der ute?

Kan noen høre meg? Hallo.

Malorie.

Malorie.

Det har gått tre dager siden dette utfoldet seg.

Linjene er nede.

Jeg kommer ikke i kontakt med noen.

Vi har ikke hørt noe fra myndighetene...

...men om du hører dette,

utifra hva jeg forstår er du trygg så lenge

du holder deg innendørs og ikke ser på de tingene.

Ikke gå ut.

Jeg oppdaterer dere det øyeblikket jeg har mer informasjon.

Mannen min jobber med arv- og skifterett. Hva slags advokat er du?

-Konkurser. -Når han ikke saksøker naboene sine.

Hei, hvor lenge vil maten vare?

Ikke så mye lenger.

Fordi noen av oss forstår ikke konseptet med rasjonering.

Douglas, huset ditt ligger bak her.

Når vi har spist dette henter vi mer mat.

Vi kommer oss aldri tilbake. Det du ikke forstår...

-Hei, Tom... -Vi kan ikke slippe noen inn.

Ok, bare ro dere ned.

-Hallo. -Ja, hallo.

-Du gjør en stor tabbe. -Douglas.

-Ja, hallo. -Hallo?

Jeg heter Olympia. Jeg trenger hjelp. Vær så snill.

-Ikke åpne den jævla... -Jeg skal åpne døren.

Faen!

Ok, ett øyeblikk.

Hei!

Flytt deg.

Fortsett.

Fortsett.

Hent et teppe.

Det skal være lamper på hver side av døren.

Jeg skal gi deg et teppe, og jeg vil at du legger det over begge.

-Ok. -Ok?

Du må blokkere utsikten for meg.

-Dekk til øynene dine. -Så teit.

Malorie, dekk til øynene.

Her. Ok.

Gi beskjed når du har det.

Tom, er dette trygt?

-Hold kjeft. -Hold opp!

-Ok, alt er tildekket. -Ok.

Har deg. Kom igjen.

Vent litt.

Vi er ok.

-Malorie. -Ja.

-Hagla, vær så snill. -Ja.

Ja, før du dreper noen med den, siden du ikke aner hvordan den fungerer.

Det er ok.

Hvordan...

Det er så mange av dere.

Så er du...

Er du gravid?

Ja. 1. oktober.

Hva med deg?

Slutten av september.

Vent nå. Pågår galskapen fortsatt der ute?

Er du alene?

Ja, jeg er det.

Mannen min ble sendt ut sist måned, for han er i Luftforsvaret.

Jeg prøvde å få alt til å vare så lenge jeg klarte,

men jeg var så sulten og jeg var redd jeg ville sulte barnet,

så jeg visste ikke råd.

-Her, ta litt vann. -Tusen takk.

Så du gikk ut og begynte å banke på tilfeldige dører?

Jeg bor kun et kvartal unna.

Flott, nå kan vi alle sulte her i barselavdelingen.

Det betyr bare at vi må hente mer forsyninger.

Ja, men vi kan ikke hente noe om vi ikke kan se.

Å, vi er så faens fanga.

Kanskje ikke.

Vi kan kanskje se mer enn vi tror.

Hva mener du?

Kom hit.

Vi har kameraer rundt huset som overfører bilder i sanntid.

Bli med opp. Kom igjen.

Det er et digitalt signal.

Det viser bare fargen på objektenes temperatur.

Nøytral informasjon.

-Farger på en flatskjerm. -Et bilde kan fortsatt ha effekt.

Vi aner ikke hvordan disse tingene opererer.

Disse bildene er ikke direkte.

Vi kan ikke se på det med det blotte øye,

men kanskje vi kan det via en oversetter.

Piksler og varme.

Ikke sikkert det kommer.

Vi finner ikke ut av det før en av oss ser etter.

Jeg tror det er et stort feilgrep.

Det gjør du nok, Douglas. Du synes alt er et feilgrep.

Før eller senere må vi gjøre noe.

Vi vet ikke hvor lenge vi har elektrisitet.

Du må stole på meg. Jeg tror virkelig dette vil gå.

Ok.

Om det gjør det kan vi bruke teknologien til å hente forsyninger...

Nettopp.

Bare ikke for stramt.

Jeg håper du vet hva du gjør.

Hør her... du og mannen din, dere er bra folk.

Du vet, det var ikke...

Det var ikke det.

Tusen takk, Douglas.

Du må ikke gjøre dette.

Jeg vet. Ikke vær redd.

-Tom, jeg trenger fjernkontrollen. -Ja.

Værsågod, kompis.

Hvorfor saksøker du ham?

Fordi han vil rive denne delen av huset deres

og bygge en monstrøsitet i glass.

Mannen hans er arkitekt.

Det er hans eiendom. Hvorfor bryr det deg hva han bygger?

Fordi jeg må se på det.

Null sjans.

Vel, verden går under, baby, så man vet jo ikke.

Hvor er du, din jævel?

MULTIVITAMINER FOR GRAVIDE

Kom igjen, Greg.

Fokuser.

Den handler om verdens undergang.

Romanen min.

Men det er ikke et av de eventyrene, hvor alle får pil og bue

og må drepe hverandre for å overleve, eller løper rundt i en labyrint.

Nei, denne historien er... Denne historien vil bli virkelighet.

Trodde du noensinne at det ville bli som dette?

-Greg! -Greg, kan vi komme inn?

-Hva er det som skjer? -Greg!

Greg, kan vi komme inn?

Se vekk!

Dekk til øynene.

-Finn monitoren. -Greg.

Greg.

Greg.

Jeg har den her.

Ok! Dere kan åpne øynene. Dere kan se.

Jeg sa det til ham at det var et feilgrep.

Kom igjen.

Vi må gå.

Jeg er så lei for det.

Vi kommer oss aldri ut herfra.

Ingen vil hente oss.

Vi må gå.

Hei.

Hei.

Jeg tenkte det var bra for oss å være nære med tanke på...

Selvsagt.

Da slipper vi å være ensomme.

Jeg leste i en blogg at gravide

alltid bør sove ved siden av noen,

fordi barnet merker når moren er ensom.

Perfekt.

Har du tenkt på navn enda?

Nei, ikke enda.

Hva med deg?

Om det er en jente vil vi kalle henne Ariel eller Jasmine.

Jeg mener, jeg ville elsket å kalle henne Cinderella, og bare kalt henne Ella.

Hvilket liker mannen din?

Han liker alt jeg liker.

Hva med deg? Har mannen din et favorittnavn?

Det er bare meg.

-Beklager. -Nei, det er i orden.

Hva med familien din? De må være spente...

Vet du hva? Kan du unnskylde meg ett øyeblikk?

Kommer straks tilbake.

Beklager.

Det er noe man ikke kan viske fra netthinnen.

Nei, det kan man ikke.

Beklager.

Er du ok?

Ja.

Jeg venter med å vaske klær til i morgen.

-Det er nok en god idé. -Ja, jeg tror det.

God natt.

FJORTEN TIMER PÅ ELVEN

Hallo!

Trenger dere hjelp?

-Det er ok å ta øyebindet av. -Ikke ta øyebindet av. Ikke!

Jeg har litt mat. Barna ser sultne ut.

Legg dere ned! Ned.

Hei, små venner.

Har dere noensinne sett en babyhjort?

Jeg skal si en hemmelighet.

Jeg fant en i skogen.

Ok. Jeg vet dere er redde. Hør her, det trenger dere ikke være.

Jeg vil ikke skade dere. Jeg kan dra dere i land.

Ta det helvetes øyebindet av.

Jeg har sett en. Jeg har sett sannheten.

Ta øyebindet ditt av.

Det er vakkert. Ta øyebindet ditt av.

Ta øyebindet ditt av!

Det vil rense verden!

Alle må se.

Alle må se.

Jeg har dårlig nytt.

Greit. Vi går tom for mat, og det er ingen hjelp på vei.

Vi må komme oss ut.

Jeg vet kanskje hvor vi kan få tak i mer.

-Hvor, Charlie? -Fields supermarked.

Jeg låste etter meg da alt begynte å bli sinnssykt.

-Og du sier dette først nå? -Vel, vi vet det nå.

Tusen takk.

Ok, en gruppe av oss må dra.

Vi er døde før vi kommer fram.

-Tuller du med meg. -Jeg drar.

-Om han drar, så drar jeg. -Du er gravid.

Vel, om dere skal dra, kan jeg også bli med.

Jeg kan dra på første turen, så kan du dra neste gang.

-Jeg blir med. -Hva?

-Det er et dødsønske. -Jeg er trent, det er ok.

Jeg liker ikke dette. Jeg synes ikke noen burde dra.

-Vi er fire. -Fem. Charlie blir med.

Blir Charlie med? Charlie skal ingen steder.

-Du kjenner sikkerhetssystemet. -Ingen sjans, ok?

Jeg ga dere informasjonen, det holder.

Dere trenger ikke meg for å fortelle hvor dere skal.

Butikken har skilt. Dere har handlet før.

For frokostblanding, følg skiltet.

Greit om dere ikke kan lese, men dere kan.

-Nei. Dere trenger ikke ha med meg. -Charlie. Det blir feltarbeid til boken.

Ok? Det blir spennende.

Ideen er å dekke til alle vinduene,

det er effektivt og det er trygt.

Er det flere som hører dette?

Hvordan kan blindkjøring være trygt?

Vi er ikke blinde.

Vi har GPS.

Kalkulerer rute.

Fortsett rett fram.

Om 800 meter, ta til høyre inn på Bay Street.

-Hva er det? -Det er en fortauskant.

Det er bare en fortauskant.

Det er en avstandsføler.

Det er bare en fartsdump.

Ta til høyre.

-Har vi kjørt av veien? -Nei, det er noe.

-Jeg tror det må være en lastebil. -Bare kjør rundt.

-Fortsett rundt den. -Ja.

Hva var det?

Er det andre som kjører der ute?

-Faen ta dette! -Charlie, pust.

-Kom deg ut! -Charlie! Ro deg ned.

Folkens, slutt å ta på ham.

-Se på meg. Du må være stille. -Han må tie stille.

Faen! Vi vil ikke klare det.

Ro ned.

-Å, faen! -Hold dere fast.

Hold dere fast i noe. Vi må kjøre.

Hold dere fast!

Det er ikke en jævla fartsdump.

-Faen, den sitter fast. -Hold fast.

Ta til venstre.

Senk farten!

Du er fremme.

Hva faen?

Og etter alt dette skal vi gå ut av bilen?

Heldige oss.

-På tre. En... -Jeg er klar nå.

...to, tre.

Hva var det? Hva traff jeg nå?

Det er bare en søyle.

Ok. Hvor er...

Døren burde være et par skritt frem.

-Finner ikke frem. -Til venstre

Venstre.

Jeg finner ikke frem.

-Kom igjen. -Finner ikke frem.

-Å, her. -Ok.

-Er du inne? -Nei.

Ok. Vent. Nesten.

Ok, jeg åpnet den.

Gå inn.

Greit. Vi er inne.

Hallo!

Jeg skal sjekke vinduene.

Sånn ja.

Jeg tror vi er trygge. Dere kan ta dem av.

Å, herregud.

-Jackpot, for pokker. -Ja.

-Hvor er boksematen? -Rad to.

-Toalettpapir? -Fem.

-Drit i det. Hvor er spriten? -Den er i syv.

Ikke glem at vi har begrenset plass. Kun holdbar mat og nødvendigheter.

-Hvor er elektronikken? -Gå til seks.

Seks. Greit. Kult. Takk.

Jeg rydder ikke opp denne dritten.

Flott.

Jeg er så glad jeg ble med.

Dette er virkelig det lykkeligste stedet på jord.

Jeg vet det. Du tuller ikke?

Dette er... min barselgave til deg.

Neimen, takk.

Ja.

Søsteren min venter sin fjerde, så...

Herregud, hun er en helgen.

Ja, hun er det.

Jeg må alltid kjenne på magen hennes.

Det er beroligende.

Ja, det er naturens skitne lille triks.

Er din søster i Sacramento?

-Ja. -Ja?

Hva med deg? Hvor vokste du opp?

Rett utenfor Stockton.

-Stockton. -Ja.

-Vi hadde hester. -På en ordentlig gård?

-Faren min var en skikkelig cowboy. -Det var sånn du lærte det...

-Hva? -...hagletrikset.

Ja. Jeg hadde en interessant barndom.

Men Stockton er jo ikke så langt fra Sacramento.

Nei. Bare ned 99.

-Bare ned hovedvei 99. -En verden unna, sant?

Men vi kunne ha møttes på en annen måte.

Selvsagt.

Jeg kunne vært barnevakten din.

Min lekre barnevakt.

Du sier bare det fordi vi skal dø.

Muligens.

Hvordan ble dere så heldige?

Hei.

Hei, der.

Så trøtt.

Kan alle kunder komme til rad sju, takk.

Jeg har en stor kunngjøring.

-Mine damer og herrer, vær vennlige... -Ja, Douglas.

Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å skåle for oss alle,

fordi alle vi, sammen, gjør verdens undergang...

...flott igjen!

Fugler.

Jeg mener, skjønner ikke dere idioter det?

Vi kan bare bli her.

Her har vi har mat og drikke for et år.

Vi må ikke betale, og vi burde ikke dra herfra.

Hva skal de gjøre hjemme hos Greg? Sulte?

Bedre dem enn oss.

Vi har alt vi trenger for å leve her. Alt.

Det finnes ingen logiske eller lovmessige argumenter for å dra tilbake dit.

Her er et argument, vi er ikke drittsekker.

Og vi blir ikke her.

Hva er det?

Charlie, hva er bak der?

Det er en lasterampe.

Hallo.

Slipp meg inn, vær så snill.

Snakk høyere, jeg hører ikke.

Vær snill å slipp meg inn.

Dekk til øynene.

-Hva? -Jeg skal åpne døren.

-Nei. -Det er en person der ute.

Jeg må åpne døren.

OK.

Ok.

Ok.

-Hallo. -Hallo.

Slipp meg inn. Jeg er fanget her.

Vent. Er det... Fish Finger, er det deg?

-Charlie, ja, det er meg. -Hvem er Fish Finger, Charlie?

Han jobber her i butikken med meg. Han jobber i fiskeavdelingen.

Han har vært i fengsel og er litt gal, men han er alltid grei med meg.

-Hvordan havnet du der? -Jeg fikk...

De lurte meg!

Hvem er de?

Hvem snakker du om? Er du der alene?

De lurte meg, og lot meg ligge her og råtne.

Hvem lot deg ligge der? Hva snakker du om?

Dere, noe er galt.

-Noe er galt! -Slipp meg inn, jeg er fanget.

Hei.

Hva driver du med, Fish Finger? Hva driver du med?

Se på det. Det vil at du skal se det! Slipp meg inn!

Han er for sterk. Jeg klarer ikke holde tilbake!

Slipp meg inn!

Charlie!

Faen!

Charlie, vent!

Se på det, Charlie. Det er vakkert.

-Charlie? -Charlie!

-Charlie! -Charlie!

-Å, faen. -Hva i helvete?

Faen!

Vi må dra.

Vi må dra. Kom igjen. Vi drar.

La oss komme oss vekk.

Slipp meg inn.

Hvordan kan han være i live der inne?

Slipp meg inn.

Felix!

Å, herregud.

Se på alt dette.

-Fugler? -Ja.

De ser ut til å merke når det er vesener omkring.

Hvor er Charlie?

Enda en roman jeg ikke må lese.

Han reddet oss, din jævla drittsekk.

Jeg vet hva du mener om meg, hva alle mener om meg.

I skilsmissebegjæringen

skrev min første kone at å kalle meg et kryp er et hån mot kryp.

Min andre kone sa at hun ikke lenger frykter helvete,

fordi det kan ikke være verre enn å være gift med meg.

Jeg tror jeg ville likt dem.

Kanskje.

Og så Lydia.

Jeg lykkes på tredje forsøket.

Hun var den snilleste personen jeg har møtt.

Men jeg er her, og hun er borte. Vet du hvorfor?

Fordi, det koker ned til to typer folk.

Drittsekkene og de døde.

Herregud, du høres ut som faren min.

Som faren din? Hvorfor?

Var han et stort intellekt som måtte dele sin kunnskap med uverdige idioter?

Ja, han snakket også flytende drittsekk.

Og akkurat som deg så forklarte han sine handlinger med en dypere mening,

komplekse konspirasjonsteorier og...

...at det var alle andres feil, når feilen åpenbart var hans.

Men, du vet, da min søster og jeg innså at det bare var en unnskyldning

for å behandle familien som dritt, ble livet litt lettere.

Vet du hva? Jeg ser en forskjell mellom oss.

Jeg tar aldri feil.

Dere er prikk like.

Ligner jeg i utseende også?

Ikke egentlig.

Var han ikke vidunderlig kjekk?

Det er ikke det, bare...

...håret er annerledes.

-Håret? -Ja.

Han hadde litt.

Jeg kan ikke.

Kom igjen, verden går under.

Jeg tror virkelig ikke at 7 cl whisky vil være avgjørende, tror du?

Vel...

Jeg håper du tar feil.

Angående drittsekkene og de døde.

Jeg håper det er mer.

Skål for at det er mer.

-Steng garasjen. -Er på saken.

Vent.

-Dekk til øynene. -Ja.

Den er stengt.

Men for helvete.

Hvor er den jævla bilen?

Dere, hvor er Lucy og Felix?

Faen.

TJUEFIRE TIMER PÅ ELVEN

Du sluttet å ro.

Jeg tar bare en pause.

Er det langt igjen?

Ett par timer.

Malorie!

Malorie!

Hjelp!

Malorie!

Er du ok?

-Jeg fryser. -Jeg vet du er kald. Vent.

Nei. All maten og teppene. Pokker!

-Unnskyld. -Nei, det er...

Vent litt.

Ok. Greit.

-Ok. -Jeg er så kald.

Vi skal få varmet deg, ok? Vi skal få varmet deg.

Legg denne rundt deg.

Hold øyebindet på. Sitt tett sammen.

Hørte dere det?

Hørte dere det?

Legg dere ned i båten. Ligg ned, helt flatt.

Dere må holde dere stille. Jeg lar fuglene være her.

Jeg skal dekke dere til, ikke lag en lyd, og gå ikke fra båten.

Forstår dere? Gå ikke fra båten!

Faen!

Malorie.

Malorie.

Malorie.

Noe er galt med Malorie.

Malorie?

Malorie?

Malorie?

Jeg sa du skulle bli i båten.

Du tenker ikke.

Gjør som jeg sier ellers dør du, forstår du meg?

Om noe skjer med meg, ikke prøv å hjelpe meg.

Glem meg og redd deg selv.

Forstår du?

Si det! Om noe skjer med meg, hva gjør du?

Du redder deg selv. Si det!

-Jeg redder meg selv. -Du redder deg selv.

Jeg kan ikke stole på deg.

Verdens undergang får oss til å gjøre ting.

Det er ikke verdens undergang.

Virkelig?

Det føles veldig sånn.

Ved slutten av tjenesten min i Irak var vi stasjonert i en landsby.

Vi hadde ordre om å patruljere gatene, sørge for at alle var trygge.

En morgen så vi...

...en far gående med fire barn.

Vi stoppet og hørte om alt var ok,

for å sørge for at han kom trygt fram dit han skulle.

Det viste seg at han fulgte barna til skolen.

Midt i all den dritten,

alt det kaoset, så fulgte han barna til skolen.

Så...

Så vi fulgte etter ham.

Dag etter dag.

Vi eskorterte ham.

Det ble en rutine.

Og så, på slutten av perioden,

ga han meg denne da det var på tide å dra hjem.

Jeg ønsker å tro at han fortsatt følger barna til skolen.

TJUEÅTTE TIMER PÅ ELVEN

Hallo, kan noen høre meg? Hallo.

Dette er Malorie. Noen, kan du høre meg? Hallo.

Kan noen høre meg? Hallo. Kan noen høre meg?

Hallo. Tester, hallo.

Hallo, er det noen der ute? Hallo?

-Hallo. Tester. -Er du en...

Har du et øyebind på?

Kan du... Er teppet bak deg fortsatt på plass?

Ok, bare kom deg inn fort.

Tusen takk. Her er øyebindet. Tusen hjertelig takk.

Det er ok. Bare vent. Vent her. Malorie!

-Vent. -Olympia, hva gjør du?

-Malorie! -Hva gjør du?

-Hva har du fått for deg? Ned! -Ok, han er bare redd.

-Han er bare redd. -Sjekk bagen.

Kom over hit, Olympia.

-Hvem er du? -Hvem er denne typen?

Tom, jeg har ham. Sjekk bagen.

-Hvem er dette? -Han er bare redd.

-Hvem er du? -Hvordan kom han inn?

-Hold kjeft, Olympia! Hvem er du? -Han var redd, ok? Så jeg slapp ham inn.

-Du slapp en fremmed inn i huset? -Unnskyld.

-Han var vettskremt. -Er du dum?

Herregud. Ok. Vær så snill.

Jeg heter Gary.

Jeg bor i byen.

Da disse tingene kom tok jeg og noen kolleger første toget ut,

fordi vi trodde det var trygt.

Vær så snill å la meg bli. De er etter meg.

Hvem er etter deg?

-Jeg tror det ikke. Han lyver. -Hvem er etter deg?

Det er åpenbart løgn.

-Jeg sverger. -Hvorfor er du her?

Vi dro til huset til en kollega for å ligge lavt.

Alt gikk bra til de brøt seg inn.

Vesener bryter seg ikke inn i hus.

Nei, ikke vesenene, disse psykopatene.

Psykopater fra Northwood.

Northwood? Jeg vet ikke... Hvor er det?

Det er en psykiatrisk institusjon for kriminelt sinnssyke.

Det er kjekt å vite at de har fritt leide nå.

Og hva skjedde?

De tok oss ut og tvang oss til å åpne øynene,

slik at vi måtte se på vesenene.

Hva?

-Så du? -Nei.

På et vis klarte min venn Carl å takle en av dem til bakken,

resten av oss la på sprang.

Jeg bare fortsatte å løpe til jeg kom hit.

Jeg har banket på alle dørene, men ingen åpnet.

Inntil dere gjorde det, så...

Tusen takk.

Fugler.

Det mest skremmende var at da de brøt seg inn...

...hadde de ikke øyebind på.

Som om de ikke trengte dem.

Er man ute må man ha på øyebind.

Ikke disse folka.

Disse gale folka ble ikke påvirket som andre.

De ville se.

De var glade.

De var kjempeglade.

Og de sa at alle trengte å se.

Vent.

Kom deg opp og ut. Dette er ikke et barnehjem.

Ny type, du har hatt et fint besøk, flott å treffe deg, nå stikker du.

Og de som ikke er enige kan dra sammen med ham.

-Ut, nå! -Douglas, det er drap.

Nei. Dette er drap.

-Vær så snill. -Å slippe fremmede inn i huset.

All kontakt vi har hatt med utsiden har hatt døden til følge.

Lydia, Greg, Charlie.

Om dere vil redde folk der ute

så kan dere gå ut den døren å gjøre det.

Vi tar ikke flere fremmede inn hit.

Ikke mens jeg lever.

Jeg sier det ikke igjen, kom deg opp og...

Tusen takk.

Du får sove i garasjen.

Grunnen til at jeg åpnet døren

er at jeg husker hvordan det føles å stå der utenfor.

Om dere ikke hadde sluppet meg inn...

Jeg føler meg som en byrde.

Du er ikke en større byrde enn meg. Ok?

-Det er ikke sant. -Det er det.

Du er ikke myk som meg.

Jeg er så bortskjemt.

Foreldrene mine har alltid gjort alt for meg, så mannen min.

Jeg ble myk av all den kjærligheten.

Jeg ble oppdratt av ulver, så du kan anse deg selv som heldig.

Om noe skjer meg vil jeg at du tar vare på barnet mitt.

Ok?

-Nei. -Vær så snill.

-Det er ditt barn. -Malorie.

Nei.

-Lov meg... -Ingenting vil skje deg.

Det er ditt barn.

-Lov... -Ingenting...

Vær så snill å love meg.

Ja, ok. Ja. Selvsagt.

Hva er dette?

Om jeg ville si det

så ville jeg ikke pakket det inn i denne fine posen.

Jeg fant den på forsyningsturen.

Den er så søt.

-Tusen takk. -Ingen årsak.

Det ikke er den barselgaven du alltid har drømt om.

Nei, den er perfekt.

Og du kan gi den til din lille når hun er gammel nok. Ok?

Tusen takk.

TRETTIÅTTE TIMER PÅ ELVEN

Dere, elven går raskere. Det er på tide med et møte.

Vi må snakke om fossestryket.

I fossestryket blir vannet veldig humpete.

Det er mye lyd, det er veldig farlig,

og det kommer til å bli det vanskeligste vi har gjort.

Når vi kommer dit må en av dere gjøre en viktig jobb.

En av dere er nødt til å se.

Og den personen som ser

må fortelle meg hvilken retning jeg skal styre i,

sånn at jeg styrer rett vei.

Fordi om jeg ser, så klarer vi oss ikke.

Hva om vi ser noe?

-Jeg gjør det. -Nei.

Jeg skal si hvem som skal se.

Ok? Jeg bestemmer det.

Jeg bestemmer hvem. Jeg sier hvem som ser.

Jeg sier hvem som ser.

Tester. Hallo. Er det noen der ute?

Hallo. Tester, én, to, tre. Hallo.

Tester.

-Jeg elsker denne sangen. -Jeg også.

-Jeg også. -Jeg også.

Jeg har faktisk ikke hørt den før.

-Det kan være falsk alarm, sant? -Greit.

Vi går opp til soverommet.

Vi trenger håndkle, svamper, saks og masse vann.

Bøtter med vann. Det går bra.

Det går bra.

Ta det rolig. Jeg har deg.

Det er ok.

Saksen ligger i skuffen ved siden av din venstre hånd.

-Ok, så barnet kommer. -Nei, det skjer ikke.

-Det skjer ikke. -Det er definitivt på vei.

-Kom her. -Dette skjer ikke.

Det skjer. Kom igjen. Hei.

-Jeg må hente vann. -Vi ordner med vann.

Ok, kom her.

-Dere to er flinke. -Å, hold kjeft.

Én gang til.

Kom igjen.

Det går bra.

Det er en gutt.

Tanten din trodde du var en jente.

Hei, nye type. Slipp meg inn.

Bare kom og lås opp døren. Kom igjen.

Slipp meg ut. Hva driver du med?

Hva?

Hva gjør du?

Gary?

Gary?

Hei!

Tom! Han satte fuglene i fryseren.

Tom, jeg sa han er klin gal.

Ga...

Tom. Hent hagla!

Han er gal.

Hva faen driver du med? Vi slapp deg inn i huset.

Vi slapp...

Nei! Faen!

Helvetes drittsekk. Jeg visste du var sinnssyk.

Din jævla drittsekk. Vi reddet deg.

Faen!

Sånn ja.

Ja!

Du klarte det, mamma. Du klarte det.

Hallo.

Dere ser så vakre ut.

Hva er det som skjer der nede?

Kan jeg få se?

Så vakker.

Tusen takk.

Kan jeg får se ditt?

Wow.

Tusen takk.

Se på dette.

Se på dette.

-Herregud. Olympia, dekk øynene. -Vakkert, hva?

Nei! Hvorfor gjør du dette? Gary, ikke gjør det!

-Se. -Gary, ikke gjør det.

-Vis det til babyen. -Nei, Olympia.

Olympia, dekk til babyens øyne.

Olympia.

Se!

-Vis det til babyen. -Olympia, vis meg barnet ditt.

-De er ikke så ille. -Olympia, la meg se barnet.

Hold babyens øyne tildekket. La meg få se barnet, bare ett minutt.

Olympia, la meg holde barnet, bare i ett minutt.

Bare ett minutt.

La meg holde barnet i ett minutt, ok?

-Ett minutt. -Se.

-Ok? -Se.

Se!

Nei. Vær så snill, nei.

-Se på det. -Nei.

Flink jente.

Hei, Malorie.

Gi meg barna.

Gi meg barna.

Gi meg barna, ellers tar jeg dem!

Hei, drittsekk.

Hei.

Hva gjør du her?

Har du kommet for å se?

Åpne øynene dine.

Ikke vær redd.

Se på meg.

Se på meg!

Beklager.

Jeg beklager at du ikke fikk sett.

Det er så vakkert.

Så vakkert.

Jeg beklager.

Det vil rense verden.

Vær så snill. Ikke gjør oss vondt. Hold deg unna oss. Vær så snill.

Ikke gjør det.

Det er ok.

FEM ÅR SENERE

Hør på klikkene.

Hør på lydene, om de er mykere eller skarpere.

Hør på dette.

Hør.

Når de er skarpere er du på en åpen plass. Hører dere?

Men om de er mykere så er det noe veldig nært.

Noen. Hallo.

Hallo, hal...

Hallo.

Det er ingenting her.

Hei.

Hei.

Hva er galt?

Jeg hørte noen av dem igjen.

Hva?

Noen få av dem...

...kjørte rundt.

Kjørte rundt som om de ikke hadde øyebind.

Ok.

Ingen flere turer alene.

Ok.

Hva er dette?

Jeg tenkte på et alarmsystem for barna.

Om de er i trøbbel, ring klokka.

Akkurat. Det er fint.

Hva med dette?

Å, det er...

Det er en ren nødvendighet.

-Ren nødvendighet? -Ja.

Hallo.

Hallo.

Er det noen der? Hallo.

Tester.

Om det er noen der, vennligst svar.

-Hallo. -Hallo.

Hvem er dette?

-Jeg heter Rick -Nei.

Hvem er dette?

Rick, dette er Tom.

Vi har et sted.

En koloni med nok forsyninger...

Vi har et samfunn.

Det er trygt her.

Vi er nede ved enden av elven.

-Hvor er dere? -Ikke svar.

Nær Pikes Quarry.

Herregud. Dere er langt unna. Hvor mange er dere?

Vi er fire.

Er det noen barn?

-Ikke si noe. -Det er ok.

Nei. Hvorfor spør du?

Fordi den raskeste veien hit er via elven,

og jeg tror ikke dere klarer det med barn.

Vent, elven?

Flyt med strømmen så langt det går.

Hold dere på vannet til dere når fossestryket.

Strømmen er sterk der. Det er farlig.

Vi har mistet folk.

Dere må se klart.

-Hva betyr det? -Hva mener du med å se klart?

Du blir nødt til å se.

Rick, vi kommer til å ha øyebind. Vi kan ikke se.

Jeg er glad for at du sa det.

Noen blir nødt for å ta en...

Forbered dere på to dagers reise ved strømmens hastighet.

Pakk forsyninger for flere dager.

Hvordan finner jeg deg etter fossestyrket?

Dere vil høre fuglene.

Vi har mange av dem. Bare følg lyden til oss.

Ved en liten jordvoll finner dere en vegg med en port.

Det er vår...

-Det er deres hva? -Det er hva?

Rick?

Rick?

Det kan være ekte.

-Nei. -Kan være sant.

-Det er ikke bra nok. -Hva om Rick kan hjelpe?

Hva om Rick er en av dem?

Han kjente til det med fuglene.

Herregud. Gary visste om fuglene, han satte dem i fryseren.

Jeg fatter ikke at du tenker på dette.

Hvert hus er tomt for mat. Vi må flytte.

Tror du ikke at jeg vet det? Tror du ikke jeg vet det?

Da jeg var liten hadde vi en båt som denne.

Hver eneste sommer tok vi den til innsjøen.

Hver eneste sommer.

Dere ville elsket å være der. Det var trær, det var blomster.

Vannet var varmt, det var skyer på himmelen.

Vi kunne leke hele dagen i vannet. Alle barna.

Vi løp opp og ned langs vannkanten.

Var det andre barn i verden?

Ja, akkurat som deg.

Som deg.

Én dag så vi et kjempestort eiketre.

Det var større enn dette huset.

Det var så stort og gammelt, jeg kunne ikke se toppen.

-Gjett hva vi gjorde? -Klatret?

Ja, vi klatret opp i det.

Vi klatret og klatret til vi nådde toppen.

Gjett hva vi så da vi kom opp.

Gutt! Jente! Det er sengetid.

Men Tom forteller en historie.

-Mal, la meg bare... Vi er nesten ferdige. -Jeg sier det ikke igjen.

Jente, kom igjen.

Med én gang.

Kom igjen.

Nå.

Sengetid!

-Hva driver du med? -Hva driver du med?

Nå tror de at de skal få gå ut og klatre i trær med mange nye barn,

-og få se blomster! -Det er en historie.

Det er ikke en historie. Det er løgn.

Fordi de vil aldri få klatre i trær, aldri få nye venner.

-Hvorfor få dem til å tro det? -De må tro på noe.

Hvorfor gjør vi dette, om de ikke har noe å tro på?

-Så de overlever! -Å overleve er ikke å leve

De vil dø om de hører på deg!

Livet handler også om det som kan bli virkelig.

Hva du kan få til.

Du må gi dem drømmer som kanskje aldri blir virkelighet.

Du må elske dem mens du vet at du kan miste dem når som helst, ok?

De fortjener drømmer, kjærlighet og håp. De fortjener en mor.

De fortjener en mor.

Du har ikke gitt dem navn. De heter Gutt og Jente!

Tenk over det.

Hver eneste beslutning jeg har tatt har vært for dem.

Hver eneste én.

Vet du hva jeg så?

I toppen av treet?

Jeg så et rede.

Med fem fugler.

På den øverste grenen.

Og så fløy de bare avgårde.

Fant den. Sitt!

Det er trygt. Kom inn.

Oi.

Sjekk det her.

-De har sikkert blitt dårlige. -Ja.

Kom hit.

Akkurat som jeg liker dem.

Jeg beklager.

-Unnskyld. -Jeg også.

Kom hit.

Barn.

Dette er jordbær.

Det er sånn jordbær smaker.

-Hva er det? -Stille.

Er det noen hjemme?

Ta barna ut bakveien, jeg distraherer dem.

Om jeg ikke er hjemme om 15 minutter tar du barna til båten og drar.

-Jeg går ikke fra deg! -Mal.

-Nei, jeg går ikke fra deg. -Hør på meg.

Jeg elsker deg så høyt.

Jeg elsker deg. Gå.

-Nei! -Gå. Vær så snill.

Vær snill. Gå.

Gå!

Jeg kommer ut!

-Hei der, kompis. -Kan jeg hjelpe deg?

Jeg tror ikke det, kompis.

Men vi kan hjelpe deg.

Nei. Dra!

-Ta av deg øyebindet. -Hold tilbake.

-Hold tilbake! -Hun flytter seg ikke.

Hei. Det er en kvinne med to barn der.

De kommer.

De vil ikke skade deg.

Faen.

Tvert imot.

Det er vakkert, min venn.

Hør på meg. Dette sier jeg kun én gang.

Vi skal ut på reisen nå. Det vil bli tøft.

Dere må gjøre alt jeg sier, ellers klarer vi oss ikke.

Forstår dere?

Hvor er Tom?

Han kommer ikke.

FØRTITO TIMER PÅ ELVEN

Tiden er inne.

Husker dere fossestryket?

Husker dere at jeg fortalte om fossestryket?

Det er nært.

Det er veldig farlig og det er kun én måte jeg kan navigere på.

Noen må se.

-Jeg kan se. -Nei. Jeg bestemmer! Ok?

Bare gi meg ett øyeblikk.

Jeg kan gjøre det.

Jeg elsker deg så høyt.

Ingen skal se.

Ok, ingen skal se.

Ok?

Dekk øynene. Vi dekker øynene.

Ned på knærne. Ligg lavt. Hold godt fast.

Ikke rør dere. Hold godt fast.

Hold fast. Ikke slipp. Vi klarer dette.

Hold fast!

Hold fast, vær så snill!

Jente! Gutt!

Jente! Gutt!

Jente! Gutt!

Jente!

Malorie.

Gutt!

-Fortsett å rope på meg. -Hjelp!

-Malorie. -Fortsett å rop.

Malorie!

-Jeg er her. -Malorie!

-Jeg kommer! Hvor er du? -Malorie.

Hvor er Jente? Jente?

Fortsett å ringe. Jeg hører deg.

Fortsett å ringe, Jente.

Fortsett å ringe.

Flink jente.

Ok. Veldig bra. Kom dere opp.

Flink jente. Ok. Hører dere de fuglene?

Det er dit vi skal. Vi bare følger den lyden.

Hold dere bak meg.

Dust. Hei, dust.

Åpne øynene dine, Malorie. Dust. Jeg er her.

Nei.

Nei, det er du ikke.

Nei.

Malorie, se på meg.

Se på meg. Malorie, se på meg.

-Malorie, se på meg. -Det er ikke virkelig.

-Malorie? -Malorie?

Malorie?

Malorie?

Malorie.

Malorie. Se på meg, Malorie.

-Gutt. Jente. -Malorie.

Ikke rør dere. Hold dere der dere er!

Åpne øynene dine.

Åpne øynene dine.

Malorie, åpne øynene dine.

Gutt. Jente.

Hvor er dere?

Bli med meg. Se på meg.

Jeg trenger deg. Bare se på meg.

Kan jeg virkelig ta av meg øyebindet?

-Gutt! -Er det trygt?

Nei, det er ikke meg.

Nei. Hold øyebindet på.

Gutt, det er ikke ekte.

Hold øyebindet på. Hør på meg.

Hør på stemmen min, dette er min stemme!

Jente, bli med meg. Se på meg.

Ta øyebindet av. Du kan se på meg.

Er det ikke farlig om jeg ser?

Nei. Nei, jeg er her. Ikke ta øyebindet ditt av.

Vær snill og hør på meg!

-Malorie. -Hva? Nei.

-Åpne øynene dine. -Nei. Jente, rop på meg.

-Det er bare vakkert. -Rop på meg. Hvor er du?

Gutt. Jente. Hvor er dere? Ikke ta barna mine!

Ikke ta barna mine!

Skatt, fortsett ringingen.

Fortsett ringingen, skatt. Jeg kommer. Fortsett ringingen.

Kom igjen. Fortsett ringingen.

Å, herregud. Jeg har deg.

Bra. Alt vel. Hvor er Jente?

Jente. Jente!

Hvor er Jente?

Hun er redd deg.

Hva?

Hun er redd deg.

Å, jeg beklager.

Jeg er så lei meg, skjønne jente.

Jeg tok feil. Jeg skulle ikke vært så streng.

Jeg skulle ikke hindret deg fra å leke.

Jeg skulle ikke avbrutt Toms historie, for den var ikke ferdig.

Da han klatret til toppen av det store eiketreet

så han de vakreste ting.

Han så hundrevis av barn som lekte.

Hundrevis.

Og han så fugler...

...fugler i ulike farger,

og han så oss.

Han så oss fra toppen.

Han så oss sammen, og vi må være sammen,

det er ikke bare en historie.

Det er ikke det, for jeg har så mye jeg vil vise dere.

Det er så mye jeg vil dere skal se. Ok?

Men vi må gjøre det sammen, ok?

Så jeg trenger at du kommer til meg nå. Vær så snill?

Bare kom til meg.

Skatt, kom til meg, ok?

Jeg elsker deg så høyt.

Vi må finne fuglene, ok? Finn fuglene.

Jeg vil at dere lytter etter fuglene, ok?

Lytt etter fuglene.

Ok, lytt etter fuglene.

Lytt etter fuglene. Bare lytt etter fuglene.

Malorie!

Malorie!

Vær stille. Hysj.

Vet du er redd, men det er meg.

Hvor er du, Mal? Jeg trenger hjelp!

Ta en liten kikk og finn meg.

Kom igjen.

Kom igjen.

Gå til fuglene. Hvor er fuglene?

Hvor er fuglene? Fuglene. Hvor er fuglene?

Den veien.

Jeg kan ikke høre fuglene.

Det er for høyt, det er for bråkete.

Malorie!

Det er for høyt.

Denne veien!

Trappetrinn.

Hallo!

Åpne døren. Vær så snill å åpne døren!

Jeg heter Malorie. Jeg har barn.

Finn Rick og si vi fulgte elven, og vi fulgte fuglene.

Malorie!

-Hjelp! -Se på meg, Malorie!

-Vær så snill! -Se på meg, Malorie!

Malorie!

Ok. Bare ta barna.

Ta barna, de er bare barn. Vær snill og slipp barna inn!

-Vær så snill! Åpne døren! -Se på meg!

La meg se øynene dine!

Ok.

Hun er ok.

Hun er ok. De er alle ok.

Hent Rick.

Det er ok.

-Malorie? -Ja.

Jeg er Rick.

Bli med meg.

Ok.

Denne veien.

Du er inne, og du er trygg.

Dere kan ta av øyebindet.

JANET TUCKER BLINDESKOLE

Bli med meg.

Fuglene.

De advarer de seende når disse tingene er i nærheten.

Det er ikke mye, men det er noe.

Jeg skal finne tørre klær til dere.

Hei.

Hva sier dere til å slippe fuglene fri, så de kan være med vennene sine?

Skal vi gjøre det?

Ok.

Malorie?

Malorie Hayes?

Dr. Lapham.

Hva heter dere?

Jente.

Gutt.

Faktisk...

...heter du Olympia.

Ja.

Etter den skjønneste jenta jeg har møtt.

Og ditt navn...

Du heter Tom.

Tom.

Og jeg er deres mor.

Vil dere leke med de andre barna?

Vil du gå og leke?

Vil du gå og leke?

Takk. Tusen hjertelig takk.

Tekst: Anya Bratberg