All language subtitles for Monk - S08E05 - Mr. Monk Takes The Stand.nor

Slik gikk det til: Skilsmissen
ble stygg, så din kone måtte dø.

–Latterlig. Må jeg høre på dette?
–Ja.

Du trengte et alibi.

Du bestilte to tonn marmor
og begynte å arbeide.

Men du skulpterte ikke en statue,
du skulpterte et alibi.

Du hadde planlagt hver detalj.

–Vent! Ikke si mer!
–Dette er en privat samtale.

Samtalen er over,
om dere ikke vil snakke med meg.

–Hvem er du?
–Harrison Powell, mr Gildeas advokat.

Du må være Adrian Monk.
Jeg så deg på tv. Imponerende.

–Takk. Jeg forklarer for...
–Vi nekter for alt.

Ha det bra.
Du ser ut som om du trenger en drink.

Kom. De kan ikke holde deg her.

Det er for sent.
De har masse bevis.

Nei, de har ingenting.
Jeg skal bevise at du er uskyldig.

Adrian Monk har aldri tapt en sak.

Ikke jeg heller. Det blir spennende.

–God morgen.
–I dette hjørnet, aktor Friedkin.

–Hvordan føles det?
–Har dere forberedt dere?

–Vi har vitnet 100 ganger, Charlie.
–112.

Jeg vil bare være sikker.
Har dere lest utskriftene?

De kan gjøre dette i søvne,
mr Friedkin.

–Disher har gjort det et par ganger.
–Ingen får sove i dag.

Powell er mørkets fyrste,
så vær forsiktige.

–Husker dere ikke noe, så si det.
–Han er vel skyldig?

–Det var O.J. også.
–Når man snakker om solen.

Så kommer den fram. God dag.

Jeg lurer på om du kler striper,
mr Gildea.

Tilbudet gjelder fortsatt, Harrison.

Her er mitt tilbud: Henlegg saken
og be klienten min om unnskyldning.

Slik unngår politiet å framstå
som bevæpnede sjimpanser.

Vi ses der inne – under ed.

–Jeg hater deg.
–Bevæpnede sjimpanser...

Ikke vær bekymret, Charlie.

Kan du beskrive for juryen
hva som skjedde den 2. oktober?

Rundt kl 08 mottok vi en melding
om et mistenkelig dødsfall–

–på 104 Pickens Drive.
Husholdersken fant liket.

–Hvem var død?
–Nancy Gildea.

Jeg leste om henne.
Hun var gift med kunstneren.

–Evan Gildea.
–De separerte seg. Disse er vel hans.

Denne er helt perfekt.

Det er en sokkel. Kunsten er der.

–Det der er jo søppel.
–Hun har vært død i tolv timer.

–Klokken åtte i går kveld, altså.
–Ja.

Det ser ut som et innbrudd.
De slo hull og åpnet døren innenfra.

Hun våkner,
så han slår henne med statuen,–

–og hun dør umiddelbart.

Jeg tror ikke det.
Hullet er ganske lite.

–Ingen kan få hånden inn der.
–Jo, da.

–Fant dere ut om Monk hadde rett?
–Disher gjorde et feltstudie.

Unnskyld, beklager at jeg avbryter.

Jeg så førstebetjent Disher
før rettssaken.

Begge hendene hans er bandasjert.

Ja. Han ville være sikker, så han
prøvde med den andre hånden.

–Prøvde han en gang til?
–Han er veldig grundig.

Unnskyld.

–Herregud.
–Jeg kan ikke noe for det.

–Drikk litt vann.
–Det hjelper ikke. Skrem meg.

Om du hikker igjen
skyter jeg deg med Randys pistol.

–Det fungerte.
–Ingenting å takke for.

Hva? Rudy?

Rudy! Det er Rudy Smith fra kamerat–
prosjektet. Jeg var veilederen hans.

Hvordan går det?
Jeg tenkte på deg her om dagen.

Han var en skikkelig bråkemaker.
Husker du hvordan vi møttes?

–Han tok meg da jeg tagget.
–Han tagget politibiler.

Han fikk jobbe med å vaske det av.
Jeg var tøff mot deg, hva?

Hva gjør du her?
Har du blitt advokat allerede?

Da går vi, Smith.
Bilen venter nedenunder.

Kom.

Vent! Unnskyld!

–Hva har han gjort?
–Han drepte en butikkekspeditør.

Kom.

Når fikk dere mistanke om
at Evan Gildea stod bak drapet?

Det var Adrian Monk som gjorde det.

Han så seg rundt i huset
og oppdaget noe.

–Slo han henne med denne?
–Det virker slik.

Hvorfor brukte han ikke denne?
Slagsmålet begynte her.

Jeg ville ha tatt tak i denne.

Den er tung nok.
Den passer perfekt.

Men i stedet gikk han helt bort dit.

E.G. – Evan Gildea.

Monk antok at Gildea ikke ville
ødelegge et av sine egne kunstverk.

–Så da fokuserte dere på tiltalte.
–Det stemmer.

Takk.
Vitnet er ditt.

Det var en fin fortelling.
Jeg har bare noen få spørsmål.

Er din konsulent, Mr Monk,
en psykolog?

Han er smartere
enn alle psykologer jeg har truffet.

Ja, om han forstår at klienten min
ikke ville bruke sin egen statue.

Det var en teori,
og den ledet oss til andre beviser.

Vi kommer til dem,
men jeg vil gå litt tilbake i tid.

Hvordan visste mr Monk
hvor slagsmålet begynte?

–Hvor det begynte?
–Hvordan visste han–

–at det ikke startet i hallen?

–Jeg må sjekke det i notatene mine.
–Var du der da slagsmålet begynte?

–Nei.
–Var din venn Adrian Monk det?

–Nei, det var han ikke.
–Er det ikke mulig–

–at slagsmålet
kan ha begynt i hallen?

–Det er mulig.
–Takk. La oss gå videre.

Går det bra med deg?
Ikke deg.

Jeg tenker på Rudy.
Jeg trodde det gikk bra for ham.

–Du sa han hadde problemer.
–Tyverier, men ikke noe som dette.

Jeg lovet bestemoren å hjelpe ham.
Hun fikk meg til å love det.

Hvordan gikk det?

Gi meg et sekund.

–Du svetter.
–Slipset ditt er vått.

–Hva skjedde der inne?
–Han er tøff.

Han var som Muhammad Ali.

Adrian Monk! Det er din tur.

–Monk, ikke gi ham noen åpninger.
–Jeg klarer meg, Leland.

Evan Gildea er skyldig,
det vet vi begge.

Om tjue minutter vet juryen det også.

Så jeg konkluderte med at mr Gildea
hadde drapsvåpenet, motiv–

– og muligheten til å drepe sin kone.
–Jeg har ingen flere spørsmål.

Jeg takker deg for at du
deler din vurdering med oss.

Det er ikke min vurdering.
Det var slik det skjedde.

Vitnet er ditt.

Jeg vil også takke deg
for alt du har gjort.

Jeg vil gjerne
gå gjennom vitnemålet ditt.

–Hvilken del?
–Alt sammen.

Du sa at du dro til Santa Barbara
dagen etter drapet?

Ja. Som jeg sa, dro vi
til mr Gildeas studio morgenen etter.

Vi snakket med en politibetjent
ved navn Carney.

–Hvordan ser det ut her?
–Jeg var her kl 9 og underrettet ham.

–Hvordan tok han det?
–Han virket rystet.

–Virket? Latet han som?
–Avgjør selv. Han er der inne.

Lommetørklær. Flere lommetørklær.

–Dette er rene støvfabrikken.
–Han er en skulptør.

–Det er ingen unnskyldning.
–Evan Gildea!

Hei. Vi kommer
fra San Francisco–politiet.

–Leter dere ikke etter drapsmannen?
–Det gjør vi.

–Hvem er dette?
–Adrian Monk.

–Hvor var du i går rundt kl 21?
–Jeg jobbet her.

–Var du alene?
–Nei.

Jeg var sammen med henne.

–Går det bra, mr Monk?
–Ja visst.

–Du kom med en lyd.
–Det tror jeg ikke.

–Kan du lese det opp?
–"Han avdekket en naken..."

–Er du nervøs, mr Monk?
–Det går bra.

Du beskrev statuen.

Jeg var ingen god ektemann,
men jeg drepte ikke Nancy.

Om jeg blir sint,
lar jeg det gå ut over steinene.

Dessuten er det umulig,
for jeg var her hele kvelden.

Carney så meg
avslutte henne i dag tidlig.

La meg vise retten bevisgjenstand A.

Er dette statuen
du så hos mr Gildea?

–Ja.
–Du bør se på min klients alibi.

Statuen er det viktigste beviset,
og du kan ikke engang se på den.

–Jeg vet hva den går ut på.
–Han vet hva beviset "går ut på".

Jeg forstår hva...hodet og...

...det øvre...

...hodeområdet.

Bestemoren din elsker deg.

Jeg vil ikke treffe henne,
ikke nå.

Du kan i det minste ringe henne?
Se på meg.

Ringer du henne?

–Hvordan er advokaten din?
–Hun er ok.

Hva skjedde, Rudy?

–Var det min feil?
–Din feil?

Jeg skulle jo passe på deg.

–Jeg burde ha sagt: "Ikke drep noen."
–Det gjorde jeg ikke.

–Jeg snakket med aktor.
–Jeg sverger. Jeg rotet det til.

Jeg innrømmer at jeg ranet stedet.

Jeg tok 30 dollar
og gullkjedet til damen.

Så stakk jeg.
Hun levde da jeg stakk.

30 dollar fra kassen...

Tok du et halskjede?
Vet politiet om det?

Det står ikke noe om det her.

Dere er visst ikke perfekte.

Se hva jeg fant.

Våre vennskapsarmbånd. Ta det på deg.

Kan du huske når vi laget dem?

–Husker du hva vi sa?
–Ja.

Vi lovet at vi ikke
skulle lyge for hverandre.

Derfor spør jeg om én ting:

–Drepte du kvinnen, Rudy?
–Randy...

Jeg sverger.

Det var ikke meg.

–Er det et problem med mikrofonen?
–Et lite et. Du vil takke meg senere.

Slik, ja.

–Ingenting å takke for.
–Du er sikkert klar over–

–at tre kunsteksperter
har vitnet for retten.

De er enige om at det tar minst
tolv timer å skulptere en slik.

Det er sant. Først virket det
som det perfekte alibiet.

–Er det bedre nå?
–Takk.

–Du kan ha laget den i forrige uke.
–Eller i fjor.

Jeg skal vise dere.

Hun ble hugget ut av to tonn
grå marmor som jeg fikk i går kl 17.

Her er kvitteringen.
Dere kan jo ringe og spørre dem.

Hvordan kan vi vite
at det er samme marmorblokk?

Du kan ha skulptert den...

...nakne statuen
ut av en annen blokk.

Og da marmoren kom i går,
trengte du bare å gjemme den.

Gjemme den? Tror du at jeg gjemte
en marmorblokk på to tonn?

Helt utrolig! Hvor er den?

Kan det være under sofaen?

Takk for at du tok deg tid,
mr Gildea.

Vi må alltid snakke med mannen.

–Selvsagt.
–Klokken!

–Unnskyld?
–Klokken inne er 20 minutter for sen.

Og isen er halvsmeltet,
så fryseren må ha vært avstengt.

En sikring gikk.

En sikring? Ja, jeg satte
i kontakten til kaffetrakteren...

Nei, det var ikke en kaffetrakter.

Du brukte noe større. Det ligger
en skjøteledning der inne.

Det er det eneste der inne
som ikke er dekket av støv.

Du brukte et slags verktøy.

Et trykkluftbor.

Du drepte henne, kjørte hit
og gikk løs på marmoren–

–før Carney kom.
Det tok maks en time.

–Så jeg hakket den helt opp?
–Ingen ville ha hørt deg.

Hvor gjorde jeg av marmoren?
Spiste jeg den opp?

Nei, du spiste den ikke.

Vi står på den.

Så han spredte to tonn marmor
utover oppkjørselen sin?

–Og du er ikke en sci fi–forfatter?
–Nei, jeg er ikke en forfatter.

Synd.
Det ville du ha passet til.

–Protest! Argumenterende.
–Tas til følge.

Ta det inn. Jeg vil vise
bevisgjenstand B for retten.

Her har vi grus fra oppkjørselen.

Om du har rett, kan hver bit
komme fra samme steinblokk.

Derfor burde de passe sammen
som i et puslespill.

–I teorien.
–Skal han bli felt av en teori?

Vent, jeg sa feil. Det er ikke
en teori, det er det som skjedde.

–Han er gjerningsmannen.
–Vi får se.

Passer denne biten
sammen med denne biten? Nei.

Hva med denne? Nei.

Denne, da? Nei.

–Hva med denne?
–Jeg protesterer!

Ro i salen.

–Hvem er den kvinnen?
–Hun er vitnets pleier.

Nei, det er hun ikke.
Hun er assistenten min.

Pleieren min
sluttet for fem år siden.

Det var leit å høre, mr Monk.

–Jeg protesterer!
–Mot hva?

Mot det jeg...

...sa.

Mr Monk, du kan ikke protestere
mot ditt eget vitnemål.

–Hvorfor trenger du en pleier?
–Det er irrelevant.

–Mr Monk sa han trengte en.
–Jeg godkjenner det. Svar.

Jeg fikk et sammenbrudd
da min kone døde for ti år siden.

Det var da du forlot politiet?
Redegjør for hvordan det skjedde.

Avskjed av psykologiske grunner.

Jeg hører deg ikke.

Jeg fikk avskjed
av psykologiske grunner.

Vi beklager det som skjedde,
tidligere politietterforsker Monk.

Du gjør sikkert hva som helst
for å bli tatt tilbake i tjeneste.

Det er ikke mr Monk som er tiltalt.

–Det gjelder hans troverdighet.
–Avvist.

Stemmer det ikke
at du bare kan få jobben tilbake–

–ved å løse profilerte saker
som dette?

Jeg har ikke "tilsynelatende"
løst noe.

Jeg løste saken.
Han er gjerningsmannen.

–Han brukte trykkluftbor.
–Hvor er det?

Han kvittet seg med det.

Bitene passer sammen.
Jeg skal vise dere det.

Se her.
Denne...

...passer med...

...denne.

Vent litt.

Se... Nå vet jeg det.

Ta den. Eller denne.

Ikke den. Den...

Denne... Ikke den.

Hva er deres kjennelse?

Vi finner den tiltalte ikke skyldig.

Dommen gir meg ikke Nancy tilbake,–

–men jeg har fått tiltro til
rettssystemet, det er verdens beste.

–Det er min feil.
–Man kan ikke vinne bestandig.

Hva var det jeg holdt på med?

Ingen forblir ubeseiret.

–Hva skjer nå?
–Han kan ikke tiltales igjen.

–Det kalles "double jeopardy".
–Får du sove om natten?

Som et barn i en dyr seng.

Og du tar feil.
Noen forblir ubeseiret.

Jeg hater deg fortsatt.

Underlig. Se på baklysene
på Evan Gildeas bil.

–Det ene er lysere.
–Det kan han ikke arresteres for.

Det er over. De slo oss.

En stor takk til Harrison Powell.

Boken heter "Ubeseiret – fortellingen
om Harrison Powell".

Har du et visittkort i tilfelle
jeg blir tatt i fartskontroll?

Til deg har jeg det.

Dette er som
et "slipp ut av fengsel"–kort.

–Du er rene Monopol–mannen.
–Jeg antar det.

Jeg har tatt en beslutning.
Jeg gir meg.

–Jeg vil ikke ta flere saker.
–Det var leit å høre.

–På grunn av tv–intervjuet?
–Hvilket da?

Harrison Powell i går.
Så du det ikke?

–Nevnte han meg?
–Ikke som jeg kan huske.

Husker du ikke?
Hvor langt var intervjuet?

–Rundt ti minutter.
–Du så det i går,–

–men du husker ikke
om han nevnte meg?

Det er mulig
at han nevnte navnet ditt.

–Du er en god detektiv.
–Det er jeg.

Men jeg er et elendig vitne,
så derfor slutter jeg.

Motganger er en viktig del av livet,
kanskje den aller viktigste.

Du forstår ikke. En drapsmann
får gå fri på grunn av meg.

Advokaten Harrison Powell
knuste meg i vitneboksen.

Du var ikke der. Han kjørte over meg.
Jeg var hjelpesløs.

–Jeg forstår.
–Og det vil skje igjen.

Jeg løser en ny sak,
men de trenger bare å hyre ham.

Han er som
et "slipp ut av fengsel"–kort.

Morsomt at du nevner det.
Det er nøyaktig...

–Glem det.
–Nå er jeg en belastning.

Jeg er det svake leddet.
Jeg gjør byen en tjeneste.

La meg fortelle en historie
før du bestemmer deg.

Jeg kommer ikke til
å forandre mening.

Bare hør på meg.

–Er det en lang historie?
–Nei.

–Er det en lignelse?
–Nei.

Jeg spilte baseball på college.

Min nemesis i ligaen
var pitcheren Scotty Hunt.

Han hadde en curveball som han
tok meg med femten ganger på rad.

–Det er en lignelse.
–Om noe, så er det en allegori.

–Jeg slutter.
–La meg fortelle ferdig.

Jeg vurderte å slutte, men jeg
ville ikke la ham ødelegge for meg.

Så jeg begynte å studere ham.

Jeg så etter svakheter,
og da avslørte han seg.

Man så
når han skulle ta en curveball.

Seriens siste kamp kom,
og jeg skulle slå.

Vi lå under, og da så jeg tegnet.

Jeg så curveballen komme,
og jeg traff den.

Det ble en home run, og det endte med
at vi vant hele sluttspillet.

Er allegorien slutt der?

Ja, det er den.

Jeg slutter.

–Hei. Hva gjør du?
–Dette er gamle saker.

Jeg organiserer dem etter dato
og noterer meg den mistenktes navn.

Gule mapper viser at det er
flere ofre. Jeg skal brenne dem.

–Du kan ikke slutte.
–Det har jeg allerede gjort.

Det er en viktig sak
som bare du kan klare.

Jeg vet hva du prøver på,
men det virker ikke.

Det er jeg som ber om hjelp.

–Det er kompisen min, Rudy.
–Husker du gutten fra retten?

De vil tiltale ham som en voksen.

Han kan få 25 år.

Dette er visst veldig viktig for deg.

Da bør du ikke blande inn meg i det.

Du så hvordan det gikk sist.

Det tar bare tjue minutter å se
på åstedet. Kanskje du oppdager noe.

Du kan ikke si nei.

–Du kan, men du kan ikke.
–Jeg forstår ikke.

Men likevel forstår du det.

–Han erkjente jo.
–Ranet, ja, men ikke drapet.

Du kjenner loven, Randy.
Jeg kan bli tvunget til å vitne.

Og om jeg anklager noen,
vil de antakelig ansette Powell.

Jeg tar den sjansen.

–Hvorfor?
–Han gjorde det ikke.

–Bilrekvisita.
–Den har vært stengt siden drapet.

Du får spille eieren, Natalie.

–Hun var eldre.
–Lat som at jeg er eldre.

Lat som at hun er eldre.
Rudy parkerer på baksiden,–

–går inn
og later som han er en kunde.

–Er det noen andre vitner?
–Han husker ikke.

Kanskje det var en bil til bak
og noen inni butikken.

–Det er ikke mye å gå på.
–Han var vettskremt.

Han går til kassen og ber om veksel.

Hun åpner kassen.

Hun åpner kassen.

Han tar pengene og gullkjedet
og stikker.

–Og han slo henne ikke?
–Han rørte henne ikke.

Liket lå her, og drapsvåpenet,
en dekkspak, lå ved siden av.

Det var altså ikke planlagt,
ellers hadde han tatt med våpenet.

Bra tenkt, mr Monk.

Men en god advokat, som Powell,–

–vil hevde Rudy visste at det fantes
slike ting som dekkspaker her.

"De selger jo bilrekvisita,
ikke sant?"

"Har du vært i en slik butikk,
tidligere etterforsker Monk?"

–"Har du en bil selv?"
–Hva gjør du?

"Du får ikke ha førerkort,
stemmer ikke det, Monk?"

"Jeg protesterer!"

–Hva er vitsen?
–Glem nå Harrison Powell.

Gjør håndgreia. Slik, ja. Kom igjen.

–Er her et kamera?
–Det er tomt,–

–så drapsmannen tok med seg filmen.

–Men Rudy er lav. Hva er han? 162?
–163 cm.

Han rekker ikke opp dit.

Her er ingen krakk.
"Han trengte ikke det, Monk."

"Her er flere ting han kunne bruke.
Hvorfor gråter du, Monk?"

–"Hvorfor stikker du ikke herfra?"
–De trakasserer...

–...deg selv.
–Protesten avvises.

Kom, mr Monk.

Se på meg. Slutt å tenke
på advokaten. Les, Randy.

Det mangler 30 dollar i kassen.

Hun ble slått én gang i bakhodet.

–Vent... Bare ett slag?
–Hun døde momentant.

Det var nøyaktig slik
Nancy Gildea ble drept.

Du har rett.

–Når skjedde det?
–Den 1. oktober.

–Rundt klokken ti på kvelden?
–Ja. Hvordan visste du det?

Mr Monk?

Hva leter du etter?

Denne.

Dere klarer ikke å skremme meg.
Jeg kan ikke tiltales igjen.

Dette dreier seg ikke om din kone.

Dette gjelder Sarah Paddock.
Det er en helt annen drapssak.

–Hvem?
–Kvinnen du drepte i butikken.

Hun het Sarah Paddock.

–Ta den tiden du trenger.
–Jeg er ikke sikker.

Jeg leste om det –
bilrekvisitabutikken.

–Tok dere ikke gutten?
–En ung mann var i butikken.

Han ranet stedet,
men han drepte ikke noen.

Slik gikk det til:

–Hva er det?
–Det føles godt å si det igjen.

Slik gikk det til: Du kjørte til
San Francisco og drepte din kone.

Uansett hva juryen tror,
så drepte du kona di.

Men da du kjørte derfra,
så du at et av baklysene var ødelagt.

Du kunne ikke risikere å bli stoppet,
for da ville alibiet være ødelagt.

Du gikk til rekvisitabutikken
like ved og tenkte å betale kontant.

–Men timingen var dårlig.
–Alt ble filmet.

Nå hadde du et større problem.
Når hun rapporterte det,–

–så ville politiet se på filmen.

Vi ville se deg i butikken nær
åstedet, det kunne du ikke risikere.

Jeg venter på advokaten min.

Han heter Harrison Powell.
Dere husker ham kanskje?

Nå ser jeg ham igjen.

Han er her på ordentlig.

Dere fant altså et gammelt baklys
ved en bilrekvisitabutikk.

Gratulerer, tidligere politi–
etterforsker Adrian Monk.

Får jeg? Denne glødelampen
passer vel til 50 modeller?

–31.
–31 modeller.

Har du vært i en butikk
som dette før, Adrian Monk?

Har du førerkort?

Om dere ikke skal tiltale ham,
noe dere neppe vil,–

–så gir vi oss av sted.
Kom, jeg står dobbeltparkert.

Sannheten kommer alltid fram, Powell.
Din klient drepte kvinnen.

Dere har jo drapsmannen foran dere.

Den hasjrøykende halskjedetyven.

Alle vet at han drepte henne.

Vent litt.

–Hørte du hva han sa?
–Ja. Hvorfor spør du?

Hørte dere hva han sa?

–Jeg sa ingenting.
–Du kalte ham:

"En hasjrøykende halskjedetyv."

–Jeg var snill.
–Hvordan visste du om halskjedet?

–Han leste om det.
–Det stod ikke i noen rapporter.

At han vet at Rudy tok kjedet
kan bare forklares på én måte.

–Du så at det skjedde.
–Sånt tror juryer på.

Du er arrestert, mr Gildea.

–Randy, vil du ta deg av det?
–Med glede.

Vil du møte meg i retten igjen,
tidligere politietterforsker Monk?

–Ja. Vi ses ute på banen.
–Banen?

Jeg har sett curveballen din.
Nå treffer jeg den.

–Dette gleder jeg meg til.
–Nei, det gjør du ikke.

–Han vil knuse meg.
–Du har jo sett curveballen hans.

Jeg vet ikke engang hva det betyr.

–Det er bra at du forsøker igjen.
–Jeg har et par forslag.

Du bør kanskje la være
å gråte foran juryen.

–Det er bra.
–Tenk gjerne "Mayday",–

–men ikke rop det høyt
fra vitneboksen.

–Gjorde jeg det?
–Et par ganger.

–Jeg må skrive det ned.
–Og man får ikke ta timeout.

Og ikke svett for mye.

Vi finner den tiltalte
skyldig i drap.

–Hva gikk galt?
–Får boken en ny tittel?

Ingen kommentarer.
Unnskyld meg.

–Bare si det.
–Det gjør vondt, ikke sant?

–Hvordan går det med kompisen din?
–Samfunnstjeneste.

Og så skal jeg skaffe ham
en jobb på stasjonen.

Det blir hyggelig å se
at noen faktisk jobber der.

–Mr Monk.
–Ikke si det.

Jeg er stolt av deg.

Du ble ikke nervøs en eneste gang.

Da mikrofonen bøyde seg,
så ignorerte du den.

–Jeg gjør bare jobben min.
–Jeg kjører deg hjem, ekspertvitne.