All language subtitles for Borgmesterens lofte.nor

LØFTENE

- Fikk du meldingen min?
- Ja. Jeg er sikker på tallet.

0,25 virker ikke rett.
Dobbeltsjekk det, Yazid.

- Kom opp.
- Jeg kommer.

- Hei, kjekken.
- Står til?

- Yazid, kommer du?
- Ja.

Hun har sovet dårlig.

- Vi hadde en bruttotakst.
- Ja, men min er netto og ligger på 0,25.

Det er 823 boliger i 8 bygninger, -

-et område på 6,5 hektar,
647 300 tonn betong.

- For mye?
- Nei.

- Ikke for 63 millioner euro.
- Det er ikke meg de kjøper.

Jakken fra nyttårsfesten...

Ja. Ring Chaumette, takk.

- For å dobbeltsjekke.
- Henrykt over at jeg henter deg.

Vi var store nok
til å takke nei til jobben, herr Jabbi.

- Chaumette & Dunoyer...
- Telefonsvarer.

Jeg ringer fra bilen.

- Skal jeg legge på? Sikker?
- Helt sikker.

Vi kan jo diskutere
forsikringsgraden også.

- Er det et problem?
- Nei, men jeg kan finne et.

Som oppvarming til komitéen.

Det går bra.

Nei, heller de svarte.

- God morgen, tross alt.
- God morgen, Clémence.

Jeg stengte av vannet.
Ikke stå der.

- Det er stengt av, Fatima.
- Takk, Michel.

- Hvor kommer det fra?
- Vet ikke.

Vannet er stengt av!

Chaumette & Dunoyer,
juridisk forvaltning.

Vennligst vent,
vi svarer så fort vi kan.

God dag.

- Går det bra?
- Ja.

Alt vel?

- Er vi tidlig ute?
- Ja, og de er minst en time forsinket.

REDNINGSPLAN
FOR BERNARDINS-BOLIGENE

Hei, god morgen.

Husleia, takk. Inne på kjøkkenet.

Hallo? Husleietid.

Inne på kjøkkenet.

Hallo? Husleia. Husleia skal betales.

- God morgen.
- God morgen.

- Navn?
- Darshana.

Ok.

- Navn?
- Saïd.

- Hva?
- Saïd.

Det er en lekkasje i trappen.
Tørk opp vannet.

Vannet. Takk.

God morgen.

- Hva gjør du, herr Kupka?
- Sikringsskapet er rene kaoset.

Jeg vet det. Vi skal snart fikse det.

Det må isoleres.

- Det kommer en elektriker. Ingen fare.
- Jaså, når da?

- Skal du krangle om et par kabler?
- Brenner huset, får du ingen husleie.

- God dag, Jérôme. Alt vel?
- Bare bra.

Dette er Naidra, min stedfortreder.
Yazid, min stabssjef.

- Herr Chaumette, forvalter.
- Vi har møttes.

Herr 'Stor-Paris', Jérôme Narvaux.

Vel... Vi har et lite problem.

Hvem er Michel Kupka?

Han bor i Les Bernardins,
talsmann for eierne.

- Hva er problemet?
- Vi fikk et brev fra ham i morges.

'Til generalkommissæren.' Det er meg.

'Da vi ikke har lyktes med å varsle
kommunestyret om situasjonens alvor, '-

-'er du vår siste utvei.'

'I februar 1986 kjøpte jeg en leilighet
i Les Bernardins og flyttet inn ...'

En side om de siste 30 årene.

'Den uavvendelige prosessen
med sunnhetsforringelse ...'

Han skriver som en teknokrat.

'Fattigdom, elendighet, konkurs,
statens svikt og så videre.'

Han er sint på deg, Chaumette.

'Overdrevne, umotiverte økninger
i månedsavgiftene.'

'Ansvarlig juridisk forvalter svarer
ikke på telefon, brev, e-post...'

Min dør står alltid åpen.

'Istedenfor
å balansere regnskapene'-

-'og vedlikeholde bygningen,
fråtser du i udyrets kadaver.'

Jeg ofrer barn på svarte messer også.

Det er noen linjer om deg også.
Jeg siterer:

'Clémence Collombet, en trangsynt
og inkompetent borgermester.'

Og sånn fortsetter han i samme dur.

Jeg går til konklusjonen.

'Under disse omstendighetene
har eierforeningen besluttet'-

-'å sette betalingen
av månedsavgiftene på pause.'

- Hva er han ute etter?
- Deg. Hodet ditt.

Han vil ha deg fjernet som forvalter.

- Hva er budsjettet for redningsplanen?
- 63 mill.

En renoveringsplan på 31 måneder.

Staten kjøper 68 % som sosialboliger
så de fattigste får bli boende.

Og vi beholder 32 % av eierne,
kredittverdige og ansvarlige.

- Ansvarlige?
- Men desperate.

Forfall koster dyrt.

En lekkasje ødela fem leiligheter.
De trenger hjelp.

63 millioner i hjelp, Clémence,
som de ikke vil ha.

Hvis staten renoverer
og de ikke betaler, -

-fortsetter forfallet.
Det fører oss ingen vei-

-ut over at de 63 millionene
går opp i røyk.

Beklager, vi får utsette det.

Unnskyld? Jeg advarer deg, Jérôme.
Du får gå til politiet for å stoppe meg.

Ta det i juni.

Da er pengene borte,
og jeg er ikke lenger borgermester.

- Skal du ikke gjenoppstille?
- Jeg slutter. Naidra skal ta over.

Jeg har ikke tenkt å flykte.
Jeg vil løse Les Bernardins nå.

Jeg leste gjennom mappen din i går.

Den er god. Den var det
inntil jeg fikk dette brevet.

Skal du oppgi en plan på 63 millioner
euro for 100 000 i avgifter?

Dette er ikke
det eneste boligprosjektet.

Det kalles megling.
Dessverre fungerer det ved eliminering.

- Ok.
- Så vi utsetter det?

Yazid, vis dem inn.
Si at pausen er slutt.

Jeg skal få inn avgiftene.

Alt vil være på plass innen
beslutningen tas. Det lover jeg.

Unnskyld, alle sammen.
Vi fortsetter møtet nå.

Greit.

- Ikke vis fram brevet.
- Seriøst?

De hører på meg, og så vraker de meg
og 3200 personer.

- Tenk på avtalen vår.
- Hvilken avtale?

Om avgiftsbetalingene.

Det er ikke en avtale,
bare en tjeneste jeg gjør for deg.

I bytte mot en rask regulering.

Jeg er nødt til å rapportere brevet.

Nei, behold det for deg selv. La meg
løse det, ellers blir det ingen avtale.

Hvis du sier 'avtale' ti ganger,
så tror jeg at vi har en, eller?

Greit.

- Vi er forsinket. Du får 20 minutter.
- Takk.

Vær så god.

- Pratet med rørleggerne?
- Det tar hele natten.

- Og Michel Kupka?
- Han dro for å slippe å treffe meg.

- Faen.
- Jeg la igjen to beskjeder.

Befalhaver Kupkas drøm er
at du trygler på telefonsvareren hans.

Finn ham i morgen tidlig,
og få banket planen inn i ham.

Vinner vi, så slipper vi Chaumette.
Fortsett å insistere til han kjøper det.

- Ok.
- Vent litt.

Herr Hadjemi.

- Hadde du også oversvømmelse?
- Ja, men bare på kjøkkenet.

- Alt vel med kona?
- Ja.

Hils fra meg.

- Stå på.
- Takk. Ha det.

Ingen prat om hans politiske teorier.
Han hisser seg opp over kapitalismen.

Ja vel.

- Hva gjør du?
- Bader.

Puss tennene etterpå.
God natt.

God natt, Clémence.

Hvordan går det, Michel?

Kan vi prate?

- Du kan furte mot Clémence, ikke meg.
- Ok. Hei.

Hvordan kan du sabotere noe
som du har kjempet for i 20 år?

Det er akkurat det, Yazid.
Jeg har sett planer i 20 år.

Regjeringen har alltid en unnskyldning
for ikke å gjøre noe.

På denne måten
får vi iallfall beholde pengene våre.

Vet du hvorfor det ble sånn?

Fordi mange i landet tror
at usle boliger-

-henger sammen med flatskjerm-TV-er.

Det er sant. Folk kjøper heller
en stor flatskjerm-TV med sportskanaler-

-og spillekonsoller
enn å betale avgiftene.

Få ser at for de fattige er en bra skjerm
en måte å holde barna hjemme på.

Du forstår oss.
Det varmer hjertet mitt.

Michel, Chaumette er et svin
med loven på sin side.

- Han pusser fogden på dere.
- Det holder ikke.

Unnskyld?

Han trenger purk for å kaste oss ut.
Masse purk.

Vi har kjempet for å kjøpe leiligheter
som ikke er noe verdt.

Så visse mener
at livet deres heller ikke er verdt noe.

Trusselen om fogden
får dem ikke til å gi opp.

To lyspærer måtte byttes i gangen.
Chaumette fakturerte 18 euro stykket.

Vi trodde det var en feil,
men Chaumette gjør aldri feil.

Når bolighaiene ikke betaler avgiftene,
må noen andre gjøre det.

Ekte liberalisme.

- Greit, men hva gjør vi?
- Tar jeg feil, eller hva?

Regjeringen krever en innsats
fra dere for å gi støtte.

Men dere vil ha støtten først.
Spiller dere sånn, taper dere.

Spiller vi ikke, så kan vi ikke tape.

Du bor ikke her lenger.

- Du forstår ikke.
- Michel!

Vet du
når jeg sist var i Les Bernardins?

Nei.

Ikke jeg heller.
Jeg har bodd her i 15 år.

Men jeg ville ikke bry meg
om så de bygde et kjøpesenter i stedet.

Etter valget skal jeg flytte til Paris
og spise økologisk. Ikke mer kebab!

Flaks at Clémence er borgermester.

Hun har kjempet i 12 år
for Les Bernardins-

-som om menneskeheten avhang av det.

Hun kan lett bli gjenvalgt,
men hun har sagt to mandatperioder.

Hun er hederlig.
Jeg ber deg bare om å stole på henne.

Hei, unger.

Takk.

- Hei, Clémence.
- Hei, Jérôme.

God dag.

- Går det bra?
- Veldig bra, takk.

Er det diskré nok?
Vil du se etter mikrofoner?

Det er perfekt.

I går traff jeg statsministeren.

Et uformelt møte
mellom betrodde rådgivere.

Jeg har aldri sett ham så spent,
og vi har kjent hverandre lenge.

Kommunalvalget krever
at man viser besluttsomhet.

Han vil foreta en utskifting
av statsråder rett før valget.

Jeg nevnte deg.

Jaså?

Du er det som regjeringen trenger.

Ei hurpe?

Nei, de trenger folk
som kan prate med folk.

Menn og kvinner med praktisk erfaring.

Kanskje minister for byplanlegging,
bolig eller utvikling.

Kanskje alle tre. Vi får se.

Det er ikke bare rykter.
Noen kontakter deg og ber om et møte.

- Med?
- Statsministeren.

- Jeg vet ikke om jeg har lyst til det.
- Til hva?

Din verden.

Hva er du redd for?
Å vise litt ambisjon?

Å miste din dyrebare særegenhet
og bli nok en politisk misbruker?

Hvilke planer har du etter valget?

Jeg har ikke nådd å tenke på det,
men det bekymrer meg ikke.

Tomheten skremmer meg ikke.

Jeg har alltid drømt om
en enveisbillett, til hvor som helst.

Kaste meg ut i det. Jeg var lege før.
Livet er ikke bare politikk.

Hør her, Clémence.
Denne samtalen blir ikke gjentatt.

Folk glemmer deg nok
uten at du flytter til Patagonia.

Det vet jeg.

Minister.

En sjanse til å sette et avtrykk
i fransk historie.

Selv et lite er bra.

Noe å fortelle videre i generasjoner.

Jeg har aldri drømt om det.

Bare da jeg var veldig ung.

- Hei, går det bra?
- Ja. Og du? Fortsatt hjemme?

Ja, jeg drar snart.

- Ring når du er framme.
- Jepp.

Jeg kan bli minister.

- Minister for hva?
- Vet ikke. Kanskje byplanlegging.

Vilt.

Det er rett tidspunkt også.

- Hvorfor det?
- Du har jo ingen planer etterpå.

Kun du tror det er lett å slutte.

- Nøler du?
- Det er ingen lett beslutning å ta.

- Hvorfor det?
- Fordi jeg vil ryke uklar med folk.

- Hva sier Yazid?
- Han vet ingenting.

- Ville du beholde ham?
- Så klart. Han ville bli overlykkelig.

Men jeg kan ikke si noe
før det er bekreftet.

Har du lyst eller ei?

Ja, så klart.

- Ring når du er framme.
- Ja.

- Bacalao.
- Hvorfor ikke?

Naidra?

- Ja.
- Bacalao.

Da kan vi bestille.

Går det bra?

- Har du pratet med Kupka?
- Han ringer aldri opp.

- Jeg får innkassere avgiftene selv.
- Hvordan det?

- Jeg går dit og samler inn sjekkene.
- Dør til dør?

- Det går ikke, Clémence.
- Hvem vet? Har du en bedre idé?

Vi snakket om et møte med folk
fra Les Bernardins. Det er nok på tide.

Et møte, ja.
Vi har planen vår, men intet nytt å si.

De vil ha Chaumettes hode. Gi dem det.

- Vi sier at vi skal stevne ham.
- Vi skal ikke stevne Chaumette.

Vi har bedt om juridisk råd
for å bytte forvalter.

De fraråder stevning.

Vi sier at vi stevner ham-

-for dårlig skjøtsel,
urimelige avgifter og helsefare.

Ikke lov å vinne, bare å kjempe.

De prøvde med det i Échirolles
for 20 år siden.

Eierne måtte ta smellen.

Spar dem for den juridiske historien.

- Så jeg skal være ærlig, men lyve.
- Slett ikke. Vi går til sak.

- Vi kan ikke vinne.
- Et brutt løfte er ingen løgn.

- Jo, hvis man ikke holder det.
- Vet vi at vi ikke kan holde det?

Så klart,
ellers hadde vi gjort det for lengst.

- De sier ikke at vi ikke kan vinne.
- Mer eller mindre.

Det betyr at vi har en sjanse.

- For risikabelt.
- Men den er der.

- Ikke for meg.
- Den er der likevel.

Uansett...

Det er verken et falskt løfte
eller en ekte løgn.

- Hva vil dere ha?
- Fire bacalao.

- Fire.
- Takk.

Fru borgermester, en salat?
Ok. Vin?

Vinho verde?

To?

Løgner funker sjelden.

Først skal du høre på dem, lenge.

La dem rase mot Chaumettes avgifter.

Hvem forstår Chaumettes tall? Ingen!

153,60 euro for en oversvømmet garasje.

70 euro for en okkupert kjeller.

50,23 euro for en heis
som har vært i stykker i 10 år.

Hører dere det?

Det blidgjør dem,
men de betaler ikke.

Nemlig.

- De må betale for å stevne ham.
- Den som er skyldig, kan ikke stevne.

Naidra, blir du valgt,
noe jeg tror at du blir, -

-så må du takle konsekvensene.

Jeg ville følge deg blindt,
men det virker som eneste løsning.

- De kommer ikke til å tro deg.
- Bor man der, så gjør man det.

De trenger beroligende piller
fordi Kupka allerede har tapt kampen.

Så tilslutter de seg
en betryggende figur.

De virker stolte,
men de trenger en livline.

Nettopp det skal du gi dem.

Denne rent veiledende avstemmingen
ved håndsopprekning, -

-helt uformell,
er for å se nøyaktig hvor dere står-

-og hvordan vi kan stå sammen.

Altså... De som støtter en rettssak-

-for å utskifte
den juridiske forvalteren, -

-rekk opp hånda.

Unnskyld, men skal vi stemme
ved håndsopprekning?

God dag, herr.

Det er helt absurd.
Er det lovlig?

Jeg sa at det ikke har noen
juridisk verdi. Det er kun veiledende.

Dette er skremmetaktikk.
Vi er her i rådhuset ditt.

Og du teller stemmene.

Alt dette juridiske våset,
er det demokrati? Er det det?

Herr Esposito,
det er like gammelt som politikken.

Du kommer hit og skaper kaos-

-for å hindre folk i å prate,
og du har ingenting her å gjøre.

- Jeg representerer visse eiere.
- Nei, du er en bolighai, herr Esposito.

Du har aldri betalt
månedsavgiftene dine.

Dine interesser
går direkte imot alle andres.

Jo mer bygningen forfaller,
jo billigere kjøper du leiligheter.

- Bravo.
- Fru borgermester...

- Hvem er disse advokatene?
- Loiseau-byrået som vi samarbeider med.

- Høyt ansett.
- De burde ha vært her.

- Anbefalte de dere å stevne Chaumette?
- Ja.

Det blir mer overtid for dem.

Sa de hva sjansen er for å lykkes?
Hvordan skal vi ellers velge?

Advokater vil nødig risikere
å forplikte seg.

Men jeg ringte dem.
Jeg insisterte og fikk et tall.

80 %.

80 prosents sjanse for å lykkes.

Jeg kom ikke for å si at vi skal kjempe,
men for at vi skal vinne!

Ok, det virker som
en større majoritet er for.

Takk for at dere kom.
Nå kan vi gå videre sammen.

Tusen takk.

- Og god natt.
- Takk.

Vi var hele tida på stranden.
Stedet lå like ved.

Derfor ble det kalt 'Havkanten'
eller noe sånt.

- 'Vannkanten'.
- Ja.

Oléron-programmet er bra.

Borgermesteren gjør en bra jobb
for ungdommene i Les Bernardins.

Så derfor...

- Jeg lurer på om nå i sommer.
- Nå i sommer?

Ja, hvis det er mulig,
så vil jeg tilbake.

Jeg søkte, men har ikke fått svar.
Andre har allerede fått det.

- Det er et problem.
- Jaså?

Det er denne sommeren og den forrige.

Framtiden bygger på fortiden,
som en åker man dyrker.

Før høstingen kreves tålmodighet,
utholdenhet og omhu.

Forstår du?

Ja.

Når det gjelder omhu,
hadde vi et problem i fjor.

Leiligheten var vandalisert.
Vi betalte 6000 euro i reparasjoner.

- Jeg var borte. Ungene ødela den.
- Jaså?

- Så du dro tidligere?
- Ja, tanta mi ble syk.

- Hun lå på sykehuset.
- Jeg skjønner.

Vi kjøpte togbilletter til alle
den samme datoen.

- Jeg haiket.
- Fra Oléron?

- Uten å varsle noen?
- Mamma var hysterisk. Jeg dro straks.

Så hvis jeg forstår det rett,
forårsaket du ikke skadene.

Det lover jeg.

- Får jeg skrive meg opp?
- Nei.

- Hvorfor ikke?
- Ekskret.

Hva er ekskret?

En ekskret er en bæsj.
Ekskreter er flere bæsjer.

Det lå flere bæsjer i badekaret
blant resten av rotet.

- Jeg hadde jo dratt!
- Kanskje du ikke husker det.

Forsikringsselskapet har tatt bilder.
Vil du se dem igjen? Se.

- Ta den.
- Hold kjeft!

Hold kjeft, di megge!

Du tror du er en storkar.

- Fru Collombet, hyggelig å møte deg.
- God dag.

Guillaume Mars, stabssjef.

Jeg hørte deg prate
på borgermesterkongressen i Toulouse.

Jeg har sjelden hørt så stor applaus.

Det er snøstorm
i Karakoram i nordlige Pakistan.

Statsministeren lander
to timer forsinket.

Hele dagsprogrammet blir forskjøvet.
Beklager, jeg fikk nettopp vite det.

Vi skal snart få lagt inn et nytt møte.
En kopp kaffe?

Gjerne.

Vi har ofte en hovedansvarlig,
et sikkerhetsombud.

Iblant noen fra bolignemnda.

Det er lange møter,
men vi diskuterer hver familie.

Det er den eneste måten
å gjøre det langsiktig på.

Jeg mener at det er et bra system
som er verdt å beholde.

Om dette lykkes,
og det håper jeg virkelig, -

-må du glemme alt du vet.

Ikke bokstavelig talt.
Ingen tviler på din ekspertise.

Jeg mener
din relasjon til myndighetene.

I dag jobber du for velgerne dine,
eller snarere fullmaktsgiverne.

Du skylder dem alt.

I morgen blir det bare én person.
Statsministeren.

- Du får mer makt, men...
- Mindre frihet.

Vi søker personligheter.

Folk med erfaring.
Ingen politiske pirater.

Jeg forstår. Statsministeren setter
kursen og trenger folk som ror.

Fru Cuarón, vi har innkalt deg-

-på grunn av ni anmeldelser
om helsefarlige forhold-

-og elleve anmeldelser om overbelegg-

-det siste året i Cuarón AS
sine leiligheter som du forvalter.

Vi har sendt ut flere varsler
som forble ubesvart.

- Eier du Cuarón AS?
- Ja.

Fru Cuaróns helseproblemer gir henne
mindre tid til administrative brev.

Men hun er her i dag for å prate.

Vær så god, fru Cuarón.

Det er nemlig slik
at da jeg forlot Spania i juni 1949-

-med mine foreldre og mine tre brødre,
så hadde vi ingenting.

Vi fant et hageskur
hvor vi kunne bo i et år.

Det tilhørte en håndverker
fra Toulouse.

Herr Pithivier het han.

- En veldig snill mann.
- Hvis jeg får innskyte noe...

Det fru Cuarón sier, er at hun føler
en plikt til å hjelpe innvandrere.

Så rørende.

Jeg vet ikke hvor mye han betaler
for å bruke navnet ditt, -

-men i retten vil du stå alene.

Men...

Jeg ville bare gjøre en flyktning
en tjeneste og hjelpe ham.

Dere vet hvordan de er. De organiserer
seg. De kommer en etter en.

- Jeg har ingen kontroll. Det er...
- En okkupasjon.

Ja, sånn er det.
Det var en okkupasjon.

Denne er suveren.

I fjor stod vi for sikkerheten
på en konsert i Tournellesparken.

- Et stort sted.
- Ja.

Med den der
har du en rekkevidde på 10 km.

Beregnet til militæret.

Supert.

Har det skjedd noe nytt
i Gotham Citys rådhus?

Hva gjør du ut over å ha flotte sko?

- Kjenner du Frédéric Esposito?
- Han hører til i området her.

- En skikkelig taper.
- Taper?

- Han har 30 leiligheter i Les Bernardins.
- Aldri i livet!

Han er ikke huseier.
Han er bare hallik.

For hvem?

- Den store fisken.
- Belkacem?

- Dro han ikke til Dubai?
- Han styrer fortsatt her.

Rottehøl er bra for å få inn gryn
og kontrollere bygningene.

- Kaffe?
- Nei takk, jeg når det ikke.

Har du min greie?

Penna mi.

Den fine penna di.

Kom hit!

- Ikke han.
- Ta det med ro, Yaz.

- Noe å si, Wayne?
- Unnskyld, Kamel.

Du stjal ikke fra meg.

- Glem det.
- Nei, min venn.

Vi lytter.

- Jeg ber ikke om unnskyldning.
- Wayne...

Jeg dreit ikke i badekaret!
Jeg dro for å passe søstrene mine.

Som han snakket til meg
på kontoret sitt. Nå siper han.

- Hva sa jeg?
- Jeg lyver ikke.

Jeg respekterer deg 2000 %,
men han er en dritt, en jævla...

Hva faen gjør du?

Ikke rør meg.

- Han er jo mindreårig!
- Slapp av.

Jeg er stabssjef! Fatter du det?

Ta deg av ham.

- Går det bra?
- Ja, og du?

- Jeg er ikke sulten.
- Du må spise.

- Jeg kan skrelle det.
- Gjør det.

Belkacem... Tror du på det?

Ja.

Husker du ukrainerne
som langet i bygning B?

De bodde i Espositos rottehøl.

Da tenkte jeg at det var en måte
å få dem til å betale husleia på.

Men hva endrer vel det?

Alt. En gammel dames løgner
interesserer ikke anklageren.

Men Belkacem er rene drømmen.
Han kommer til å slå til.

Jeg skal selge det inn
i ren Al Capone-stil.

Unnskyld meg.

- Hei, Jérôme.
- Hei, Clémence.

Det er litt komplisert.

Det blir ikke noe nytt møte.
Det slutter her.

Beklager, men sånn er det.

- Jeg vet at det er litt bryskt...
- Jeg skjønner.

Al Capone-stil? Jeg forstår idéen.

Ta Belkacem for rottehølet
istedenfor narkoen.

Som Al Capone for skattefusk.

- Hei.
- Hei, Clémence.

Begynn uten meg.

- Ja?
- Det er dumt bare å droppe det.

Jeg hadde idéer og forslag.
La meg legge dem fram.

Dessverre. Jeg forhastet meg.
Det burde jeg ikke ha gjort.

- Bare 20 minutter med statsministeren.
- Nei, alt er blokkert nå.

- Hva har blokkert det?
- Guillaume Mars.

Han er sosiopat eller noe.
Jeg vet ikke hva problemet hans er.

Du møtte ham visst.

- Hvordan gikk det?
- Bra, tror jeg. Hva er galt?

- Hva pratet dere om?
- Ikke noe spesielt.

- Ikke om Les Bernardins, vel?
- Selvfølgelig ikke. Hva sa han?

Ingenting. Han var fiendtlig.

Jeg spilte med. Han testet meg.
Jeg bøyde meg så lavt jeg kunne.

Jeg skjønner.

Pratet du med statsministeren?

Vi spiste lunsj med noen andre.

Og?

Navnet ditt ble nevnt,
men Guillaume slaktet deg.

Slaktet? Hvordan da?

- Hvem bryr seg?
- Jeg bryr meg!

Først vil han møte meg,
og så vil han ikke. Jeg vil bare forstå.

Det er ikke noe å forstå.

Hva sa Guillaume?

Han sa: 'Vi kan ikke få folk
til å drømme med henne.'

Han ville nok bare slakte deg
for å gi posten til en annen.

Er alt i orden, mamma?
Jeg har ringt ti ganger.

Ikke bli urolig
bare fordi jeg ikke svarer.

Du sa at du skulle komme innom
i går kveld.

Ja, jeg vet det. Unnskyld.
Noe kom i veien. Jeg er lei for det.

Noe nytt?

- Om ministerposten?
- Det blir ikke til noe.

- Men jeg er lettet. Det er best sånn.
- Jaså?

Ikke vær bekymret.

- Det kommer flere muligheter.
- Ja, vi får se.

Hvordan har du det?

Clémence?

Går det bra?

Ja. Og med deg?

Jeg er stresset for lørdag.
Jeg skal innlede kampanjen min.

Jeg skrev et førsteutkast av talen.
Jeg fulgte dine råd.

Du trenger ikke alltid høre på meg.

Kan du ta en titt på det?

Er du fornøyd med det?

- Ja, jeg tror det, men...
- Da kommer alt til å gå bra, Naidra.

Clémence?

God dag.

- Har ikke Clémence kommet?
- Nei.

- Vet du hvor hun er?
- Nei, kanskje hun jobber hjemmefra.

Vi må svare denne uka.

- Ok.
- Takk.

Kom hit.

Alt vel?

- Ja, og med deg?
- Bra.

Al Capone er uskyldig.

Det kan ikke være Belkacem.

- Ifølge anklageren?
- Ja, jeg pratet med ham.

Belkacem var 11 år
da Cuarón AS ble etablert.

- Beklager.
- Hva da?

Det var bare gatesladder.
Jeg var teit som nevnte det.

Ingen fare. Med redningsplanen
kan jeg igangsette eksproprieringen.

Da får vi bort Esposito og de andre.

- Fengsel ville vært bedre.
- Jeg legger press på anklageren.

Tiden er på vår side.

Lukk døra, er du snill.

Tiden er på vår side?

Jeg stiller opp til gjenvalg.

Er det det som har plaget deg?

Det var ingen lett beslutning å ta.

Er det ikke for sent nå?

Nei.

Hva sier de i partiet?

Jeg varsler Messac på fredag
når vi spiser middag hos meg.

Du bør bli med.

Han blir rasende.

Det kommer nok til å slå gnister,
så middagen må bli perfekt.

Men hvorfor?

Du ser jo all jobben som gjenstår.
Hvordan kunne jeg vurdere å slutte?

Ikke vær urolig. Du kan gå videre.
Du har en flott karriere i vente.

Du kan gjøre alt her, -

-men du har aldri ført en kampanje.

I Paris' partihovedkvarter
er det en bonus.

Og Naidra?

Jeg får prate med henne.

Ikke vær bekymret. Vi skal
gjøre det bra. Hun er strålende.

- Det blir tøft for henne.
- Naidra er veldig ung.

Er du redd for å være alene?
Sønnen din som flytter ut...

Spar meg for psykologpratet.

Jeg vil ha et fint valg.

Ok, for E305-

-har vi Babayaro, 370.

Siaka, 310.

N'Gozi, 330.

Garang, 190. Liberierne, 420.

Og E315?

Den krever litt jobb.

Ei dør må utskiftes,
og badet må ferdiggjøres.

Belegg den.

Fort.

- Har du betalt fru Cuarón?
- Ja.

Jeg hørte borgermesterens tale.

Hun er hysterisk. Helsprø.

Hun eller en annen...

Planen deres er dårlige nyheter.

Hennes idé om å fjerne forvalteren...
Kommer det til å funke?

- Har du spurt advokaten din?
- Han er usikker. Det er et vrient område.

Og Chaumette?

Kjenner han deg?

Jeg vet hvem han er,
men vi har aldri pratet.

Etter Porte de Bagnolet
begynner trafikken merkelig nok å rulle.

Vi får opp farten igjen.
Vi slapper av med litt musikk.

Mozart viser Pompidous ringvei
i all sin prakt.

Plutselig nærmer vi oss et virvar
av veikryss, og jeg blir urolig.

Jeg kikker på appen etter avkjøringen
som fører til det forjettede landet.

Da slår telefonen min over til
et innkommende anrop. Presidenten.

Jeg har ventet to dager på samtalen
for å bekrefte et dusin nominasjoner.

Men samtidig kan jeg ikke bomme
på avkjørselen.

- Så Catherine...
- Jeg søker opp ruten på telefonen.

En enorm lastebil bak oss tuter på meg.

Jeg må ta en rask beslutning.
Jeg svinger av ved avkjøring 7a.

Au da! En stor feiltakelse.

Nemlig.

Før jeg får sagt et ord
hører jeg presidenten si:

'Jeg ringer tilbake.' Så legger han på.

Så fælt.

Det tok oss 50 minutter
å kjøre de siste 4 kilometerne.

- Forstedene krever tålmodighet.
- Du, tålmodighet?

Uendelig tålmodighet.

- Og urokkelig.
- Uendelig og urokkelig tålmodighet?

- Det er de fattiges våpen.
- Og forstadsbeboernes.

Blir du her etterpå?

Vil du ikke gjøre noe annet?

Jeg skal stille på nytt.

- Det mener du ikke.
- Jeg kan ikke slutte.

Ikke nå.
Yazid og jeg har pratet mye om det.

- Det ville vært galskap å slutte nå.
- Hva er dette for noe tull?

- Pierre...
- Beklager, elskling.

Clémence, kampanjen starter i morgen.
Du valgte Naidra i samråd med partiet.

Du får henne aldri til å trekke seg.

Jeg trenger ikke Naidra eller partiet
for å vinne. Hun holder ikke mål.

Det er ikke sant, og det vet du.
Hun oppfyller alle krav.

Jeg trodde du var annerledes.
Du vil selge sjelen din for litt makt.

Jeg har vunnet to ganger.
Jeg har gitt 12 år. Respekter det.

Jeg respekterer folk som holder ord.

For et år siden spurte jeg
om du ville fortsette.

Nå er det for sent.

Jeg innleder kampanjen min den 22.

- Ok, nå går vi.
- Nei.

Flott bakholdsangrep.
Når var vi her sist?

Når pratet dere sist?

Hvor mange ganger
har du ikke ringt tilbake?

Nemlig. Det er sånn du ter deg.

Som en prinsesse.

Pierre har rett.

Man tar seg tid til dem man bryr seg om.
Jeg er alltid opptatt.

- Jeg er lei for det, Catherine.
- Ingen fare.

Herr Chaumette, jeg er Frédéric Leroux.

- Beklager at jeg dumper inn.
- Jeg har ikke tid.

Jeg representerer en liten gruppe
lokale skattebetalere.

Folk som bryr seg om offentlige bidrag.

- Hva heter gruppen?
- Vigilance 93.

- Er den politisk?
- Nei. Et enkelt borgerinitiativ.

Især angående Les Bernardins-saken.

Du strammet skruen, og folk ble sinte.

Jeg hørte at borgermesteren
og eierne skal stevne deg.

Et demagogisk trekk av borgermesteren.

Utrolig.

Og? Jeg mener...
Du har vel tenkt å kjempe imot?

Jeg er ikke urolig.

Hun sa altså 'Jeg flytter meg ikke'?

Ja, eller noe i stil med:
'Ring purken. Jeg flytter meg ikke.'

Jeg sa ikke 'ring purken'.

- Jeg sier aldri 'purken'.
- Det er sant.

'Dere får tilkalle ordensmakten,
så får de fjerne meg.'

Jeg hadde ikke noe valg med Yazid.

- Hvorfor?
- Det er ikke bare betong for ham.

Det er barndommen hans.

- Har du vokst opp der?
- Jeg var fornøyd og manglet ingenting.

Man driver politikk med det man er.

Og politikken...
Hva førte fram til den?

Obama.

Da han ble valgt, så Yazid på CNN
hele natta på rådhuset.

- Han direkteoversatte det.
- Er du god i engelsk?

Han prater flytende Obama.

- Kan du holde en tale for oss?
- Ikke nå.

- Korrespondentmiddagen med Trump.
- Alle har sett det.

Ikke jeg.

Hvordan ser jeg ut nå?

Fordi jeg er en minoritet må jeg ha
en Obama-plakat over senga?

Vel...

Ikke en tale, men en historie.

- Alice Palmer.
- Hvem er hun?

Obama før Obama. Hans første kampanje.

Chicago, 1996.

Barack underviser i forfatningsrett
og jobber i underprivilegerte strøk-

-med slumboliger.

Målet hans er å bli valgt inn
i Illinois' delstatsforsamling-

-der Alice Palmer sitter.

Hvem er Alice Palmer? Hun er svart, -

-fremtredende i borgerrettsbevegelsen
i ungdommen-

-og en progressiv demokrat.

Hun støtter Obama som sin etterfølger.

Hvorfor det?

Hun har et høyere mål, på nasjonalt nivå.
Hun sikter mot kongressen.

Hun presenterer ham,
hjelper ham med å få økonomisk støtte.

Men...

Alice Palmer må konkurrere mot
en ny motstander i jakten på kongressen, -

-sønnen til Jesse Jackson,
en av Martin Luther Kings feller.

Et stort navn.

Så hva skjer nå? Pierre?

Catherine?

Jacksons sønn vinner over Alice Palmer
som vil ha tilbake plassen sin.

Nemlig.

Partiet presser på
for at Obama skal trekke seg.

Men han nekter.

Seks måneders stemmeverving
og håndtrykk døgnet rundt.

Bak sitt stilige ytre
og sine hvite tenner er han nådeløs.

- Det blir konflikt.
- En massakre.

Alt avgjøres de siste 24 timene
med en navneinnsamling.

Alice Palmer begynte sent
og måtte fuske.

Barack aner uråd og ber teamet sitt
undersøke hver eneste underskrift.

Det viser seg at halvparten er ugyldige.

Han sender en klage, -

-og Alice Palmers kandidatur
blir kjent ugyldig av valgkomitéen.

Teppet faller.

Og hva skjedde med Alice Palmer?

Noen sørgelige linjer i biografien til en
av verdenshistoriens største politikere.

Den har du aldri fortalt meg.

Jeg liker den.

- God kveld, herr Kupka.
- Hva vil du?

Jeg var urolig. Er alt vel?

Hvordan det?

Stapp greina opp i ræva.
Håper barnålene svir skikkelig.

Borgermesteren holdt en fin tale
for folket i Les Bernardins.

Jeg hørte det.

Hun dro til skikkelig.
Det varte i timevis.

Alle disse politikerne...
Jeg fatter ikke hvor kyniske de er.

Herr Chaumette, jeg forstår ikke.
Hele borgermesterens utspill...

- Er det bare lokkemat?
- Så klart.

Hele historien med å avsette meg
er en bløff.

De har kjempet samme kamp før
i Échirolles. Og jeg så kampen.

Jeg har lest rettsvitenskap.
Det interesserte meg da, så jeg...

Omlegging: 4 nye statsråder,
6 statssekretærer.

VIDERE SAMMEN

Det er bra. Du kan publisere det.

- Hallo?
- Yaz. Hjelp meg.

Kommunestyret har lurt meg.
Papirene mine er perfekte.

Best mulig pris.

- Hva, Kamel?
- Sikkerheten for volleyballmesterskapet.

- Ja.
- De avviste meg med en gang.

Hva foregår?

- Kan jeg ringe tilbake? Jeg er opptatt.
- Ikke gjør dette mot meg.

- Firmaet mitt trenger det.
- Det er ikke mitt område.

Hvilket svin må jeg betale
for å få kontrakten?

Yazid, gjør meg en tjeneste
for en gangs skyld.

- Hva er selve prinsippet med anbud?
- Vet ikke. Velge det beste anbudet.

Og forebygge press,
så slutt å plage meg.

Går det bra?

- Redningsplanen mislyktes.
- Hva? Hvorfor det?

Månedsavgiftene.

Betalte de ikke?

Ikke nok.
Kupka må ha innsett det.

Han svarer ikke.

Det er over. Vi får ingen støtte.

- Vi har et par dager.
- Nei, faktisk ikke.

Presidenten har de siste meglingene
i morgen kl. 11.30 før nomineringene.

- Hva sa Narvaux?
- Kontoret hans ringte meg.

Sa de at planen er død?

Ikke før det er offisielt,
men så godt som.

- Ring ham.
- Hvem?

- Narvaux.
- Nei.

- Prat sammen.
- Det nytter ikke. Det er for sent.

- Det vet du ikke.
- Jo, det vet jeg.

Uten en offisiell megling...

Vi vinner valget, og så får vi kjempe.
Vi skal nok få støtten.

- Hva ville du?
- For svarte, Clémence.

- Få ham til å snu.
- Jeg vet hvordan han funker.

Vi reagerte for sent.

- Hvorfor vil du ikke prøve?
- Fordi det er nytteløst!

Fyren er en kujon.

Finansdepartementet snyter ham,
så vi gjør det enda verre.

- Det er over.
- Det er 63 millioner euro.

Skal du bare slippe det uten videre?

Jeg er ikke oppfostret sånn,
ikke du heller.

- Slutt nå!
- Jeg vil forstå.

Nei, du lekser opp for meg.

Skal du fortelle enda en
av dine fine historier?

Du griper enhver sjanse
til å vise hvor smart du er.

Politikk handler også om grasrotarbeid.

- Jaså?
- Ja.

Så kan du gå på serbernes fest for meg?
Jeg har for mye arbeid å gjøre.

Vi kan vinne stemmer der også.

Hei.

Yazid Jabbi fra kommunestyret.

- Hyggelig å møte deg.
- I like måte.

Hei.

Yazid Jabbi, kommunestyret.

- Vil du ha noe å drikke?
- Gjerne.

Hei. Det han drikker.

Er det feil?

Det betyr mor.
'Knull moren din', eller hva?

Det er mye som blir knullet...

Det betyr?

Dine røtter, ditt blod og din familie.

Hela familietreet!
Da får man hele pakken.

Godt og grundig.

Et heftig slag? Yazid?

Ja, et skikkelig slag. Blodet sprutet.

Har du anmeldt ham?

Jeg tok ham med på sykehuset for å sys.
De så at kinnbeinet var brukket.

Vis henne.

- Gikk dere til politiet?
- Jeg har vurdert det.

Gutta mine så det. De kan vitne.

Men jeg liker Yazid.
Vi har kjent hverandre siden vi var små.

I motsetning til andre
vil jeg at du skal bli gjenvalgt.

Jeg henger ikke helt med.
Hvorfor er dere her?

For å snakke lett fra levra.
Stabssjefen angriper en mindreårig.

Ser du for deg bråket?
Nyheter spres fort via sosiale medier.

Det må ikke få forstyrre valget.

De sa at det var umulig å åpne
en 'andre-sjanse-skole'.

De sa at det var umulig
å rehabilitere område 44.

De sa at det var umulig å redusere
byens gjeld uten en skatteøkning.

Ordet 'umulig' er som en test
av vår tilpasningsevne.

Vi vet hvorfor vi elsker denne byen.

Hvorfor vi fortsetter å kjempe
og aldri gir opp.

Til vi vinner!

Takk.

Hvor har du vært?

Din venn Kamel var hos Clémence
med en fyr som du skal ha slått.

Han truet med å anmelde det.

Jeg slo ham ikke.

Jaså.

Men sannheten er ikke problemet.

Jeg er lei for det, Clémence,
men jeg slo ham ikke.

Det vet jeg.

- Sto Wayne for skadene i Oléron?
- Det tror jeg ikke.

Løsningen er enkel.

Gi meg sparken,
og anmeld ham for utpressing.

Vær transparent
for å beskytte kampanjen.

Det kunne jeg ha gjort,
men jeg tok en annen beslutning.

- Som er?
- Som er...

Kamel får en del av sikkerheten,
og ingen anmelder deg.

Takk.

Det var et lite 'takk'.

Jeg slutter, Clémence.
Jeg klarer ikke en kampanje til.

Det blir lettere uten meg.

Herr Yaz!

Jeg var sen på grunn av ungene.
Jeg gikk glipp av talen.

- Jeg stikker.
- Vent.

Jeg vet hvem rottehølherren er.

- Hvem?
- Darth Vader.

Du ville ha Espositos sjef.
Jeg var snill mot ei merr av en eks.

Jean-Marc Forgeat. Adressen hans.

Ingen årsak.

Venner hjelper hverandre.

Ikke mos trynet hans nå!

Vi skal se om den er fin og myk.

Sånn.

Den beveger seg fint.

Vi slipper deg. Du har fortjent det.

Ikke vær bekymret, fru Vogel.

Poten gjør ikke vondt lenger. Se.

Takk, veterinær.

Farvel, frue.

Kan jeg hjelpe deg?
Jeg skal stenge nå.

- Er du herr Forgeat?
- Ja.

- Hva vil du?
- Bare ha litt informasjon.

Jeg vil leie noe. I Les Bernardins.

Kan du hjelpe meg?

Dessverre.

Jeg trenger 10 kvadratmeter
til 600-700 euro.

Snuskete, så klart,
med kryp og kakkerlakker.

Forsvinn herfra.

Skaff meg det.

- Vil du ha skyss?
- Jeg går. God natt.

God natt, Clémence.

- Pierre?
- Alt vel?

Jeg har innledet kampanjen.

Statsministeren har nettopp
skjelt meg ut, så nå får du høre på meg.

Jeg lytter.

Vil du fortsette i politikk?
Ikke noe problem.

Men du får endre arbeidssted.
Vi har et tilbud til deg.

Borgermester er den fineste posten.

Jeg hørte at du ville bli minister.

Hva sier du til senatet?
Det er ikke et tilbud, det er en gave.

Gå av for Naidra.

Ti måneder senere får du posten.

Senatet stinker død.

Gi meg fem minutter, Michel.
Bare fem minutter.

Hei, Karine.

På møtet i morgen i Elysée-palasset
avgjøres Les Bernardins framtid.

På bare noen få minutter.
Men vi kan fortsatt vinne.

Vi skal gjennomføre
det største kuppet noensinne.

80 prosents sjanse...

Jeg vet det. Clémence løy, og jeg også.

Sett deg.

Takk, Karine.

Michel, du hadde rett
både om Clémence og meg.

Men hun vet slett ikke at jeg er her.

Vi må betale Chaumette.

Folk trodde på det. Jeg hadde sjekkene.

Jeg rev dem i stykker.

Ingen fare.
Klokka er 21, det perfekte tidspunktet.

Vi går dør til dør
og samler inn sjekkene.

Du betaler, og så får vi se
om vi får støtten i morgen.

Hvis ikke, kan du sperre sjekkene.
Du har ingenting å miste.

Nei?

Har Esposito gitt deg denne?

Ja.

Jeg fatter ikke hvor kyniske de er.

Herr Chaumette, jeg skjønner ikke.
Hele utspillet til borgermesteren...

- Er det bare lokkemat?
- Så klart.

Hele historien med å avsette meg
er en bløff.

De har kjempet samme kamp før
i Echirolles.

Ga du opp på grunn av det?

Jeg traff Espositos sjef.
En vennlig veterinær.

Han jobber på en fin klinikk
og behandler søte hunder-

-når han ikke utnytter flyktinger.

Borgermesteren lurte deg,
så nå lar du de der jævlene lure deg?

Har du det fint med det?
Kan du leve med det?

Hva gjør vi nå, Michel? Gir opp alt?

Jeg er ikke enig.

Du kan ikke få inn 160 sjekker
på én kveld. Folk legger seg tidlig.

Hei, unnskyld at jeg forstyrrer.
Jeg vet ikke om vi har møttes.

Yazid Jabbi. Jeg jobber på rådhuset
med rehabiliteringen av bygningen her.

- Eier du leiligheten?
- Broren min gjør det.

- Får jeg prate med ham?
- Han er borte. Han er her på fredag.

Ok, ha en fin kveld.
Unnskyld forstyrrelsen.

Nei... De har en liten baby.

Jeg har lista hjemme.

- Vi får gjøre det vi kan per telefon.
- Takk.

Spar på stemmen.

Du får bruk for den.

Jeg vil bare treffe Naidra.
Hun skriker når jeg ringer.

Du sa 'gi plass til de unge'.

Du farger håret, så spar deg.

Fatter du at du lar fiendene dine vinne
en viktig by?

Naidra og du utligner hverandre.
Dere kommer til å mislykkes begge to.

Karrieren din ender som alle.

Med et nederlag
som du grubler over resten av livet.

- Hvordan har Catherine det?
- Supert.

- Og Yazid?
- Han er ikke min fyr.

Det la jeg merke til forleden, ja.
Går det bedre nå?

Jeg ga ham sparken.

Får jeg ta ham, da? Han er strålende
med en interessant profil.

Tror du han vil jobbe
for ministerrådet?

Det er alt han drømmer om.

Jeg holdt nok for lenge på ham.
Han klandrer meg nok.

Han er i sitt rette element i Paris.

Det vil ta tid, men vi skal renovere alt.
Bygningen, oppvarmingen.

Heisen, malingen, isoleringen.

Det kommer til å bli renere og sikrere.

Totalsummen er 63 millioner euro.
For alt.

Ingenting er offisielt.
Er du fra kommunestyret?

Du får ingen sjekk.

- De har solgt oss drømmer før.
- Det er ingen drøm. Det er helt konkret.

Tror du virkelig at det går?

Ingen tvil om det.
Direktøren for Stor-Paris lovte...

- Vi har hørt dette i 10 år nå.
- Men det handler ikke om 10 år.

Men derimot 24 timer.

Takk for at du ringte tilbake.
Han heter Yazid.

Han er der om 10 min.

Gå til bygning C, 8. etasje.

Bouzini.

Nei, vi snur ikke, det lover jeg.

Glem Chaumette,
målet vårt er statstilskuddet.

God kveld. Unnskyld at jeg vekket deg.

Presidenten, altså?

Han kommer ikke til å granske prosjektet,
bare godkjenne det.

- Det er en megling.
- Kom inn.

God kveld, frue.
Yazid Jabbi fra kommunestyret.

Unnskyld at jeg forstyrrer så sent.

- Ingen fare.
- Ha en fin kveld.

- Vær så god.
- Takk.

- Ha det.
- Takk. Ha det.

God dag, frue.

Takk, fru Gorakis.

Vis meg antrekket ditt.

Så flott.

Du jobber hardt i kommunestyret.

- Du var alltid flink på skolen.
- Jeg holder deg oppdatert.

- Fru Ben Youssef hadde kun halvparten.
- Vi tar den likevel.

95, 96, 97...

Ikke engang 100.

Jeg må på jobb.

Jeg klarer meg.

- Han tok bare kontantene.
- Hvor mye var det?

4530.

- Jeg får bare telefonsvareren.
- Samme her.

Har Yazid pengeproblemer?

Han er ikke hjemme.
Naboene har heller ikke sett ham.

Men Justyna i resepsjonen så ham
tidligere i Les Bernardins.

Han var med Kupka.

Hva gjør vi?

Clémence?

- Skal jeg ringe politiet?
- Nei.

- Jeg venter på at du ringer.
- Jeg tar meg av det.

Ha en fin dag.

Jeg må vite
hvor mye hver eier skylder.

- Les Bernardins?
- Ja.

- Hva er dette?
- Jeg trenger en kvittering.

En kvittering? Til hvem?

For å få statstilskuddet. Se her.

97 fine sjekker.

- Det rekker ikke, herr Jabbi.
- Nei, men her...

har vi 4500 euro i kontanter.
Eierne har gått med på å betale.

Jeg får resten i kveld.
Jeg trenger en kvittering.

Det er møte i Elysée-palasset
klokka 11.30.

Herr Chaumette...

Er du ikke lei av dette?
Vil du ikke ha en lykkelig slutt?

Vi kunne nok alle
tenkt oss en tryllestav, herr Jabbi.

Ok.

Hva er igjen?
20 sjekker for de største summene.

Hvor mye skylder Sayada-familien?
634,30 euro.

Hvordan vet jeg at du har dekning?

Skriv et notis.
Bare legg til det vanlige:

'X euro mottatt med forbehold
om godkjennelse av sjekken osv.'

Du risikerer ingenting.

Det er Yazid Jabbi. Legg igjen
en beskjed, så ringer jeg tilbake.

Yazid, ring meg.

Hvor er du? Hva prøver du å bevise?

- God dag, herr.
- God dag.

Får jeg se din legitimasjon?

Yazid Jabbi. Her er passet mitt.
Og mitt kommunestyrekort.

Perfekt.

Jeg har ikke avtalt møte, men jeg må
snakke med Jérôme Narvaux fra Stor-Paris.

Han skal møte presidenten om 30 min,
og jeg må snakke med ham.

- Kan du si at jeg er her?
- Dessverre. Det går ikke.

Jeg har et viktig dokument
angående presidentens megling.

Jeg forstår. Ring din kontakt
som så ringer statssekretæren.

- Hun gir klarsignal til å slippe deg inn.
- Det var det jeg gjorde.

Han svarte ikke.
Telefonen er nok slått av.

Jeg kjenner ham godt.
Det tar to minutter.

Fortell ham at jeg er her.
Jeg går ingen steder. Jeg venter.

Dessverre. God dag, herr Verdier.

Jeg forstår.

Jeg ber deg bare om én ting.
Kan du gi ham dette dokumentet?

Et boligkompleks og mer enn
3000 personers framtid avhenger av det.

Herr Narvaux må få det nå.

Vær så snill.

Dessverre.

Jeg må be deg gå herfra.

Takk.

- Ha en fin dag.
- I like måte.

Ok.

Jeg vil takke dere begge
for at dere kom i dag.

Vi later ikke som ingenting, Naidra.
Jeg gjentar det jeg sa foran Clémence.

Det som skjedde, var motbydelig.
Det finnes ikke noe annet ord for det.

Jeg vil tjene et parti med regler.

Uten regler er det ingen fornyelse,
og dermed intet demokrati.

Ellers er det bare en jungel.

Jeg er Yazid Jabbi. Husker du meg?

Redningsplanen for Les Bernardins
i komitéen. Du stilte spørsmål.

Du tar feil.

- Jobber du ikke for Jérôme Narvaux?
- Absolutt ikke.

Jeg beklager.

Jeg kjenner Jérôme.

Kan du gi ham dette? Det er viktig.

Be ham ringe Clémence Collombet
før møtet.

Det haster. Hun venter på at han ringer.

- Husker du da du traff faren min?
- Ja, vi spiste lunsj på L'Alexandrie.

Det var i juni.
For sju eller åtte år siden.

Han var redd
for at jeg skulle gå inn i politikken.

Men du beroliget ham.

Du sa at du ville beskytte meg.

Ja, jeg husker det.

Hvordan føles det?
Skammer du deg eller ei?

Jeg tror det ville hjelpe meg
å forstå hvordan hjernen din funker.

En dag vil du forstå.

- Er jeg for ung?
- Det er en del av problemet.

Men du vil endre deg.
Du har ikke noe valg.

Det lokker fram det verste
og det beste i deg.

Du valgte dette livet, Naidra.
Det piner deg å skulle forakte meg.

Jeg gir da ikke opp
fordi du nevner faren din.

- Clémence...
- Jeg stiller til valg uansett.

- Vent.
- Dette gjelder Naidra, ikke meg.

Din ungdom er en del av løsningen.
Du får vente med å bli borgermester.

Vi fører kampanje sammen.
Jeg vinner, du blir stedfortreder.

Og så tar du over etter halve tiden.

Verken ærefullt eller kreativt,
men vi unngår en massakre. Ikke sant?

Naidra...

Hvis ingen av dere anstrenger dere,
taper dere begge to.

Clémence ødelegger karrieren sin,
og du får ingen.

Her i jungelen
gjelder den sterkestes rett.

Jeg foreslår at dere møtes på halvveien.

De tre første årene til Clémence,
resten til Naidra.

Så jeg skal verve stemmer til henne?

- Jérôme?
- Jeg har et møte. Hva er det?

Hva mener du?

- Nå tuller du.
- Nei, hva skjer?

Kvittering på avgiftene.
Din stabssjef i Elysée-palasset.

Yazid?

Det er for sent, Clémence.

Clémence?

- Har du møtt presidenten?
- Jeg skal det nå.

Perfekt,
da kan du overholde avtalen vår.

- Avtalen vår...
- Aldri for sent å holde ord.

- Du har avgiftene. Det er ditt trekk nå.
- Nei, Clémence. Det er over.

Det egget deg å tenke
at du kunne endre mitt liv.

Clémence, som sagt, jeg beklager.

Du kunne ikke skaffe en ministerpost.

Men du kan redde en forstad
fra katastrofe. Det er viktigere.

Hvordan da?
Hvor skal jeg ta millionene fra?

Melun, Grigny, Saint-Denis?

- Rane Peter for å betale Paul?
- Jeg blåser i hvordan du gjør det.

Bare du holder ord!

Clémence, jeg er opptatt. Jeg må gå.

Vil du fortsatt
at jeg skal gå av for henne?

- Ring statsministeren.
- For å si hva?

Be ham ringe Narvaux nå
for å godkjenne redningsplanen.

Det skjer en megling i Elysée-palasset
om to minutter.

I bytte trekker jeg meg.

Vi bryr oss om boligkomplekset,
men du blander sammen tingene.

Nå fortsetter vi der vi slapp.

Ringer du ham ikke,
kan du glemme alt vi har sagt.

Jeg stiller opp alene.

Beklager, Naidra.

Du er sprø.

Helsprø.
Skal jeg adlyde en lunefull galning?

Kom igjen, en siste anstrengelse,
så slipper du galningen for alltid.

Vi skal begynne nå.

Ja vel.

Utmerket.
Jeg tar meg av det, statsminister.

Jérôme...
Vi må prate om Les Bernardins.

Kommunalvalget:
Clémence Collombet trekker seg.

STOR-PARIS-PROSJEKTET

BOLIGPLANEN

Det er her.

Michel...

i området Seine og Marne,
La Grande Borne, -

-Le Clos St Lazare og Les Bernardins
i Paris' forsteder.

Til sammen 380 millioner euro
for å redde boligkompleksene-

-fra å forfalle...

LØFTENE