All language subtitles for Reign.S02E04.The.Lamb.and.the.Slaughter.720p.WEB_DL.DD5.1.H.264-BS-NO

- Tidligere på Reign:
- Gi barnet ditt navn.

Jeg må åpne mitt hjerte,
men det vil styrke vårt ekteskap.

- Du må dra.
- Jeg kan ikke forlate min familie.

Vi fant piken.
Familien hennes var syke med pesten.

- Estelle?
- Jeg traff Leith.

Jeg har tvilt på din lojalitet.

- Du visste at jeg elsket en annen.
- Jeg visste ikke hvordan det ville føles.

- Kommer du tilbake?
- Jeg vet ikke.

Så mye lidelse.

Oppgjørets time kommer.

Før oppover.
Opp. Opp.

Kom tilbake, Riley!
Hvor skal du? Forbaskede hund!

Hvem er dere?

Hva vil dere?

Til din bror Henriks dåp ble godteriet
dyppet i et tynt lag gull. Alt glitret.

Barna elsket det.

Jeg husker det.
Du trodde det gjorde Claude kvalm.

Alle de gullflakene overalt.
Skjønt hun var beruset av vin.

Hun er antakelig beruset
i Praha akkurat nå.

Hva med din andre søster
som gudmor?

Elisabeth, hun er dronninggemalinne
i en katolsk nasjon.

Nettopp.
Hun bor i Spania.

Lola, har du et forslag til hvem
som skal bli ditt barns gudforeldre?

Vi har diskutert dette.
Hele hennes familie er i Skottland.

Valg av gudforeldre til et kongelig barn,
selv et uekte et, -

-er mer enn en ære.

Det handler om hvem
som skal oppdra mitt barnebarn-

- i tilfelle hverken
Frans eller Lola kan.

Jeg har meldt meg frivillig
og blitt nektet.

Vi har en lang liste med årsaker.

Jeg vet ikke om vi trenger
slik en storslått affære.

En enkel gudstjeneste holder.

Du ville vedkjenne ham som din sønn,
hedre ham, -

- slik at andre gjør det samme
når han vokser til. Slik gjøres det.

Godt jobbet.

Få dronninger har noensinne deltatt
i sine menns løsungers dåp.

Det sier jeg med voksende
hengivenhet for min sønnesønn.

Ikke vær sint.

Iallfall ikke på Frans.

Når det gjelder festplanlegging
så dominerer Katarina oss alle.

Maria, jeg har tenkt, og kanskje
det er best at vi ikke er i veien.

Vi har diskutert dette.
Frans ønsker å oppdra sin sønn.

Hva med East Cottage da?
Det er på området, men separat.

Er det det du vil?
Å være unna oss?

- Ville det ikke være lettere?
- Jeg antar det.

Handler dette om deg?
Har jeg gjort noe...

- ...som gjør deg ubekvem?
- Jeg er bekymret for -

- at du vil føle avsky for oss.

Jeg kunne aldri avsky et barn.

Tiden for sinne er over.

Men du ble aldri ordentlig sint på meg.

Jeg vet ikke hvordan du klarte det.
Og nå...

Jeg vil ikke tynge deg med noe
mens du og Frans er så nye på tronen.

Hytten har et rom
som blir et perfekt barnerom, -

-soverom for barnepiker og tjenere.

- Du har allerede valgt et sted.
- Det er et steinkast fra slottet.

- Tilgrensende, faktisk.
- Hva vinner du på dette?

Litt avstand.

Og denne avstanden,
kort som den er, -

- hva gjør den med dine plikter
som min hoffdame?

Jeg...
Jeg antar at hvis du vil sette meg fri...

- Jeg setter deg fri.
- Maria, jeg...

Det går fint.
Unnskyld.

- Så du er ikke bare her for dåpen?
- Ikke i dag.

Men jeg setter pris på invitasjonen.

- Hvor lenge har du bodd i landsbyen?
- Siden min far solgte.

Folk vet hvem jeg er
og snakker til meg.

Det var slik du hørte
om gjeteren som ble truet.

Av en rytter
med hender så kalde som is.

Det er eventyraktig,
og den type historie spres raskt, -

-derfor ville jeg si ifra.

- Skadet de ham?
- Jeg har ikke snakket med ham.

Hva de gjorde eller ville med ham,
er uklart.

Men folk er redde.

Det snakkes om rastløse ånder,
tomme graver.

Min bror er kongens stedfortreder.
Ta ham med til denne mannen.

Det er en ære å stå
til tjeneste, Deres Majestet.

Leith Bayard,
så bra at du er hjemme igjen.

Jeg beklager at du mistet din gård.
Det kunne ikke unngås.

Jeg antok det, ettersom den endte opp
hos lord Narcisse.

Vi tar en øl, eller ti,
så skal jeg forklare.

Jeg har ingen annen eiendom å gi,
men du kan få jobb ved hoffet.

Du kan hjelpe min bror.
Han trenger gode, pålitelige menn.

Takk, Deres Majestet.

I stunder som denne håper jeg
at du kan kalle meg venn.

- Så fine. Tusen takk.
- Det er Skottlands farger.

Vi prøvde å være diskré.

Din side må også representeres.
Maria er nok enig.

- Er det lord Narcisse?
- Maria sier at han er giftig og grusom.

Jeg kjenner den piken.
Familien hennes ga meg husly.

De døde av pesten
og Narcisse førte henne bort i et bur.

Han sa at det var for å isolere henne
i tilfelle hun var smittet.

- Estelle, er det virkelig deg?
- Lady Lola.

Jeg hadde nesten glemt at du traff min
brud under ditt opphold utenfor slottet.

- Og du er?
- Greer av Kinross. Dette er lady Kenna.

- Sa du "min brud"?
- Ja.

Vi har kommet for å be kongen
om hans velsignelse, litt sent.

Jeg burde ha gjort det
før ekteskapet ble inngått-

- men det var ikke sømmelig
å ha Estelle under mitt tak.

Jeg respekterer en kvinnes rykte.

Da jeg fikk vite at vi skulle hit,
håpet jeg på å få treffe deg.

Jeg har laget en gave til deg.

Det er bare noe lite.
Bare et lommetørkle jeg pyntet til.

Kom, Estelle.

- Hennes hender skalv.
- Hun virket ganske så nervøs.

Hva er det hun er redd for?
For Narcisse eller for å møte kongen?

Det er Narcisse.
-

- hjelp meg

"Hjelp meg."

Jeg har lett overalt etter deg.

Jeg ville sørge for
at min mors storslagne planer-

- for dåpen... for alt,
var i orden med deg.

Jeg så bare på hjemmet vårt.

Vi hadde det så gøy her
som barn.

- Kan du huske det?
- Selvsagt.

Så mange steder å løpe
og gjemme seg på.

Jeg lærte meg å klatre
i det treet der borte.

Og du lærte deg å kaste epler på meg
over moloen.

Det er helt åpent,
med en liten skråning som kunne-

- gi en liten en litt for mye fart,
hvis han ikke helt kan gå enda.

- Du er vel ikke...?
- Jo, det er jeg.

Det har gått noen uker nå,
og jeg er sikker.

Jeg er med barn, vårt barn.
Endelig.

Jeg tror ikke at jeg har vært så lykkelig
i hele mitt liv.

Hvordan klarte du å holde
det hemmelig i seks uker?

Jeg ville ikke at det skulle komme
i veien for kroningen eller dåpen.

- Og det er fortsatt veldig tidlig.
- God morgen.

- Hvordan har treenigheten det?
- Nei! Ikke kom inn!

Far, mor, ufødt sønn.
Jeg håper på en sønn.

- Dere kan få døtre senere.
- Hvordan i all verden visste du det?

Jeg er kjent med tilstanden,
og jeg har holdt et øye med deg.

Din midje så tynn som alltid,
men litt småkvalm innimellom?

Og for noen uker siden
testet jeg potten din.

Det vanlige, hesteurin og vin.

Meget pålitelig.

Og i går ble
en av mine damer svært rørt-

- av deres gledelige omfavnelse
ved vannet.

- Du har spionert på oss?
- Jeg var diskré.

Jeg lot deg fortelle det til Frans.

- Frans.
- Vi tenkte å holde det hemmelig.

Tøys.
Dette barnet styrker Marias posisjon-

-som arvingsproduserende katolikk.

Som igjen styrker hennes
og Frankrikes krav på den engelske trone.

Så lenge Elisabeth forblir barnløs
og ugift er du et bedre alternativ.

Kom inn.

Hudkrem fra Kairo.

Og mat for å hjelpe
barnets utvikling.

Og salvie
for å avverge rastløse ånder.

Det er mange i slottet etter pesten.
Gravide kvinner er særlig utsatte.

- Fortell meg igjen hvor lykkelig du er.
- Jeg tror aldri jeg har vært så...

Figuren er ødelagt uansett,
så du kan likså godt spise.

Du mater Frankrikes kommende konge.

- Så bra!
- Dette er fantastisk.

Når skjønte du det?

Jeg har visst det i et par uker, men ville
være sikker. Jeg sa det til Frans i dag.

- Champagne?
- Jeg ville dele min lykke.

En skål! For Maria.
Måtte vi alle ha samme hell i kjærligheten.

Kom så henter vi mer.

Har du hørt fra Castleroy?

Bare formelle og
unnvikende svar på brevene mine.

Jeg vet ikke hvor vi står.

Du kommer deg igjennom dette.

Du skal finne kjærligheten igjen.

Nå som kongen offentlig har vedkjent seg
din sønn, har du høyere status.

Men jeg er ikke lenger Marias hoffdame.

Vi prøver så godt vi kan,
men det er vanskelig.

- Barnet, det jeg vet at folk tenker.
- At du er kongens elskerinne.

- De av betydning vet at det ikke stemmer.
- Det gjør det vanskelig å bli gift.

Menn kommer til å være livredde
for å forarge kongen.

Ikke at jeg har hastverk, men...

Kun i ekteskapet gis vi enkelte goder.

Våre egne hjem.
Tilgang til penger.

Og forhåpentligvis
en viss kontroll over våre egne liv.

Jeg burde ikke klage. Særlig gitt
de sørgelige historiene pesten etterlot.

Estelles bønn om hjelp.

Kanskje hennes historie
kan få en lykkeligere slutt.

Takk, kjære.

Jeg får ikke varmen i meg.

Du sa det var tre ryttere.
Du kan ikke identifisere noen av dem?

De var kledd i kapper, ansiktene var
skjult. Jeg vet ikke om de hadde noen.

De red ut av stormen og grep tak i meg.
Deres hender var kalde som is.

Takk.

Fortsett.

Jeg trodde de skulle drepe meg,
men de lot meg leve.

- De tilbød meg en gave.
- Hva slags gave?

Et merke som ville beskytte meg
og familien min.

Noe som ville gi hell.
Men de ville ha noe i gjengjeld.

Min tro. De ville at jeg skulle
fornekte Gud. Men jeg sa nei.

Jeg sa nei. Jeg sverger.
Og jeg løp og jeg løp...

- Har du sett dem igjen?
- Nei.

Men andre forteller samme historie.
Samme merke. Samme pris.

De ville ha sjelen min,
men jeg ga den ikke fra meg.

Men tenk om andre gjorde det?
Hva skjer med et menneske uten sjel?

Hva kan han gjøre?

Å, Lola. Du kom.

Jeg så lappen. Estelle, jeg vet
ikke om jeg kan hjelpe deg...

Fri meg fra lord Narcisse.

Hvorfor giftet du deg med ham?

Jeg hadde mistet alt og alle.

Han sa vi måtte gifte oss,
hvis ikke ville jeg miste eiendommene.

- Men etter vi giftet oss...
- Ja?

Jeg har hørt historier om hustruene
før meg. Fryktelige ting.

- Av hvem?
- Medlemmer av husholdningen.

De sier at han tvang seg på sin første hustru
så raskt etter en abort at hun forblødde.

Herregud.

Ei annen hustru ble gjentatte ganger
funnet bevisstløs i blodpøler.

Har Narcisse vært krenkende mot deg?
På noe vis?

Vi har ikke fullbyrdet.

Jeg har nektet ham det.

Men jeg har snart ikke unnskyldninger
igjen, og han er utålmodig.

Hva vil han gjøre når...

Du er mitt eneste håp.
Den mektigste kvinnen jeg kjenner.

Kongens elskerinne.
Du ga ham en sønn.

Hvis noen kan hjelpe meg, er det deg.
Vær så snill.

Redd meg fra lord Narcisse.

Det blir en vakker seremoni for Lolas barn.
Mye bedre nå som Maria er gravid.

Der er han.

Si sannheten. Finnes det noen mulighet
for at du og Leith kan være sammen?

Mine søstre avhenger av
at jeg gifter meg med en rik mann.

Hva om de var like rådsnare som deg?
Hvis de fant kjærligheten, en god mann, -

- en velstående mann,
og du kunne gifte deg med han du begjærer?

Jeg kan ikke styres av lyst.
Det er ingenting å bygge et liv på.

- Ikke?
- Du og Bash.

Hvis jeg må høre én historie til
om hvordan sengen slås gjennom gulvet...

Gulvet er lagd av stein, takk og lov.
Skjønt vi nesten delte senga i to.

Du må ikke undervurdere lidenskap.
Det førte oss sammen.

Kongen tvang dere sammen.

Ja, og så utforsket vi det
som var mellom oss.

Vi var bundet til hverandre uansett.
For en overraskende reise det var.

Poenget er at du motiveres av
lidenskap, Greer. Selv mer enn meg.

Du burde innse det nå, slik at du ikke blir
overrasket når lidenskapen tar overhånd.

Estelle frykter for sitt liv.

Et liv som kan fylles med tortur
fra hennes ektemanns side.

Å gå imot Narcisse er blitt en dårlig vane,
og farlig, selv når vi har rett.

Men, Lola,
dette er bare historier, rykter.

Hvis Estelle blir mishandlet
så kan vi gripe inn.

Estelle har mistet alt:
Familien, hjemmet.

Og nå tvinges hun til et liv hun ikke ønsker
eller fortjener basert på ett øyeblikks svakhet.

Frans, kan vi få snakke alene?

Jeg forstår følelsene dine. Jeg har også
følt at mitt liv ikke var mitt eget.

Fordi du var villig til å gifte deg for
Skottland når ting virket umulige med Frans.

Du skulle giftes med prinsen av Portugal,
som var grusom.

- Ja.
- Men det skjedde ikke.

Fordi vi, dine venner,
gjorde alt for å redde deg.

Du argumenter med hendelser
som aldri tok sted.

Jeg er redd for at din lykke
har undergravd din medfølelse.

Min medfølelse er for deg.

Fordi det er din som hersker
over deg akkurat nå.

Ditt bur er usynlig,
men du føler det allikevel.

Og har det noensinne slått deg
at du har skapt ditt eget bur?

At det ble reist i det øyeblikket du bestemte
deg for å ligge med mannen jeg elsker.

- Du visste at jeg elsket ham.
- Der har vi det. Raseriet jeg visste at du følte.

Hvor lenge har du ventet på det?

At jeg skulle bli sint, så jeg kunne
føle meg like skyldig som du burde?

Men det gjør jeg ikke. Jeg holdt
på hemmeligheten din. Jeg beskyttet deg.

Jeg har vært en god og lojal venn
og hva har du vært?

- Det var én natt. Jeg begikk en tabbe.
- Det var et valg.

- Alle kan velge.
- Nei, alle kan ikke velge.

Ikke jeg, ikke nå lenger.
Ikke Estelle.

Du har det, og kommer alltid til å ha det,
fordi du er dronning.

Og til en dronning,
hvilken rolle spiller vel en landsbypike?

- Eller ei pike som en gang var din venn?
- Lola!

Snu ikke ryggen til meg.
Jeg er mer enn bare din venn.

Jeg er din dronning.

Glemte jeg noe, Deres Majestet?

Du hadde rett.

Det ville vært fint
om du bodde et annet sted-

-slik at jeg slipper å se deg.

Jeg har iverksatt tiltak
for å fjerne deg fra hoffet og Narcisse.

Du vet ikke hva dette betyr for meg.

Jeg vet hva det vil si å føle seg fanget,
og å ikke ha noen å støtte seg på.

I kveld, når alle er opptatt på ballet,
kan du da komme til mine værelser?

For å lykkes må vi være meget forsiktige,
forstår du?

Jeg forstår.
Jeg lover å være forsiktig.

Hvis din mor synes dette er
en liten bankett før dåpen, -

- kan du forestille deg hvordan
selve dåpen kommer til å bli?

Du er vakrere enn noensinne.

Et vanlig utslag av graviditet, har jeg
hørt, men du er usedvanlig attraktiv.

Helt til jeg blir stor som en ploghest.

Ifølge din mor er det også
et vanlig biprodukt hos skotske kvinner.

- Er noe på galt?
- Jeg ser etter Lola.

Vi kranglet og det gikk for langt.
Men det er ingenting å bekymre seg over.

Jeg lar dere snakke i fred.
Sammen med den digre smørskulpturen.

Vi snakket med gjeteren, som hevder å ha
blitt angrepet av tre ryttere i kapper.

Han sier at de tilbød ham beskyttelse,
i bytte mot hans sjel.

- Jeg vet ikke om man kan gi sjelen sin.
- Condé aner svindel.

- Han tror at noen prøver terrorisere.
- Hvem?

Kanskje katolikker
som vil svartmale protestanter.

Tror du at det er mer til saken?

Ikke noe jeg vil belaste deg med.

Særlig ikke på den dagen du fikk vite
at du skal bli tobarnsfar.

Kenna sa det,
men din mor forteller det til alle.

Hvis disse rytterne virkelig er djevelens
håndlangere, da sliter vi alle.

Men hvis de er menn, som jeg mistenker,
da kan de finnes og fengsles.

Jeg antar din bekymring er
for hans nye brud.

Jeg har hørt mye vondt om Narcisse.

Men jeg har aldri hørt
at han mishandler sine hustruer.

- Hvor mange hustruer har han hatt?
- Jeg tror at Estelle er hans fjerde.

- Det gikk fort i svingene med de første tre.
- Hvordan kan vi beskytte Estelle?

Narcisse vil nok ikke gi opp sin nye leke,
ikke uten et bra alternativ.

Dette ballet er like underholdende
som en kirkelig minnetale.

Hvorfor danser ikke ungdommen?
Ikke du, naturligvis, i din tilstand.

Ludvig, redd oss fra denne sørgesang.

Du kan vel danse med Greer?

Jeg liker henne mer nå som vi nærmer oss
ekteskapet hennes-

-med den spektakulært rike Castleroy.

Gå nå.

Se på henne, omgitt av de
kjedeligste nautene i Frankrike.

Leith.
Vi møtes igjen.

Våre veier vil krysses,
men det trenger ikke å føles ubekvemt.

Selvsagt ikke.

Jeg må gå.

Lord Narcisse,
kunne ikke din hustru komme?

Hun gjør seg klar på sitt værelse.

Det er som om kvinner er laget
for å irritere sine herrer og mestre.

Kongen og jeg diskuterte
akkurat ditt siste ekteskap.

Han ble overrasket over å møte Estelle.
Jeg også.

- Hvorfor?
- Vi trodde en mann av din kaliber -

- ville kreve en brud
med en vesentlig større medgift.

Pesten høstet mange adelsmenn-

- og etterlot seg en hel mengde
ensomme enker i sitt kjølvann.

De kommer til hoffet
i søken på en ny mann.

Enkelte med større
medgifter enn min egen.

Unnskyld min uforskammethet,
min dronning, -

- men hva er meningen
bak denne utspørringen?

Som du stadig minner oss på,
så står Frankrike i stor gjeld til deg.

Som kanskje kan lettes ved at vi arrangerer
et fordelaktig ekteskap for deg?

Et interessant forslag.
Men jeg er allerede gift.

Frans og jeg kan støtte annulleringen
av dette ekteskapet.

Lady Estelle er borte
og vakten ved døren har blitt knivstukket.

Hent våre menn.
Sett vakter ved slottsporten.

- Ja, my lord.
- Hun skal finnes!

Dette betyr slutten for henne.

- Estelle.
- Jeg prøvde å slippe unna.

Men en av Narcisse sine vakter fanget meg.
Jeg tok dolken hans.

Jeg tror jeg drepte ham.
De leter etter meg.

Jeg slipper aldri unna nå.
Og jeg kan ikke gå tilbake.

Skynd deg.
Vi har dårlig tid.

Hvordan kunne du? Når jeg uttrykkelig
advarte deg om å la være?

Aner du hvilken fare
du har satt deg selv i?

Jeg planla å ta Estelle
til noen venner på landet.

Hun ville ha forsvunnet i stillhet.

Det kommer ikke til å fungere.
Narcisse sine vakter er over hele slottet.

Dere må gi opp denne planen.
For begges skyld.

Nei.

Hvis Narcisse får vite
at du ville hjelpe hans hustru å rømme-

- står livet ditt i fare. Han har ingen
betenkeligheter med å drepe uskyldige.

Og du er ikke engang uskyldig.

Narcisse sin ondskap er grunnen til
at jeg ikke kan levere tilbake Estelle.

Samme hva loven sier, så er Estelle en
person. Ikke en ting som kan gis eller tas.

Dessuten er det for sent.

Hun drepte en av hans vakter,
så han kan lovlig henge henne.

Du har gjort din plikt ved å advare meg.
Blir vi oppdaget, så ja vel.

Men jeg skal ikke svikte henne.

Da skal ikke jeg heller det.
Bli med meg.

- Trygg reise. Og lykke til.
- Jeg skylder deg livet mitt.

- Stans. Lukk opp. Alle skal ut.
- Er noe i veien, soldat?

Deres høyhet. Unnskyld oss.

Lord Narcisse har befalt oss
om å gjennomsøke alle vogner.

I denne vognen sitter kun mine tjenere-

- som transporterer vår avdøde konges
hjerte til basilikaen ved Saint-Denis.

Hvis kong Frans får vite
at hans fars hjerte ble mishandlet, -

- av simple vakter,
lover jeg at han kommer til-

- å piske dere i hjel. Så jeg gjentar:
Er noe i veien, soldat?

Nei, Deres Majestet.
Tilgi oss.

Kusk?

Narcisse har ikke sendt vakter etter
vognen. Jeg tror at Estelle er trygg.

Etter din belæring, tror jeg ikke de
vaktene kommer til å si noe til noen.

Hva fikk deg til å hjelpe Estelle?

Får Narcisse nyss i det,
vil det gjøre hverdagen vanskeligere.

Du var i fare.
Og du er min venn.

Er jeg en venn som du kan tilgi?

- Jeg vet at du ikke mente å såre meg.
- Men det gjorde jeg.

Og du har bare vært snill og nådig,
som bare gjør det enda verre.

Kan du slutte å føle skyld?

Og bli boende hos dem som elsker deg.

Bli som min venn.

Som en av mine damer, slik at våre barn
kan vokse opp som nære venner, som oss.

Ingenting ville gjøre meg gladere.
Eller, jo.

Ingen har blitt valgt som gudmor.

Jeg håper du vil si ja.

Jeg vet at det er ubehagelig.

Men det finnes ingen jeg heller vil ha
med mitt barn, enn deg.

Jeg takker ærbødig ja.

- Du? Gudmor? Er du sikker?
- Ja.

- Har du noe imot det?
- Nei.

Tvert imot. Det gjør meg lykkeligere enn noe
menneske, noen konge, har rett på å være.

- Er du i orden?
- Ja.

Jeg glemte bare gaven til barnet
på værelset.

Gå i forveien, jeg kommer snart.

Maria.

- Hva er det?
- Ikke noe.

- Det er ikke sant, jeg henter hjelp.
- Nei.

Kan du hjelpe meg til værelset?

- Du trenger en lege.
- Nei, ikke si det til noen.

Du blør.

Jeg mister barnet.

Det finnes ingenting vi kan gjøre nå.

Nei, ingen må vite det
før etter dåpen.

Jeg må si det til Frans selv...

- Jeg vil ikke ødelegge festen for Lola.
- Du burde tenke på deg selv.

Hvis du anser deg min venn
sier du ikke et ord. Til noen.

Hvor er Greer?
Jeg ser ikke Leith heller.

Jean-Philippe Valois-Angoulême
første baron av Velay.

Unnskyld, my lord.
Lady Greer er her for å treffe deg.

Greer?

- Jeg ventet deg ikke.
- Jeg kunne ikke vente lenger.

Jeg red i hele natt
fordi jeg vil gifte meg med deg.

- Jeg vet at du ikke elsker meg på ordentlig.
- Jo, følelsene mine har vokst.

Ikke slik du elsker Leith.

Du vil kun ha det jeg kan tilby deg:
Stabilitet og trygghet.

Jeg elsket deg og ville beskytte deg.
Fra ødeleggelse, dine egne tabber.

Jeg håper at jeg kan bli lykkelig igjen
nå som Yvette er borte...

Jeg vil ikke lenger risikere min lykke
for å redde deg fra deg selv.

Jeg skulle skrive dette til deg.

Du må gjerne hvile her i et par timer,
men så bør du returnere til hoffet.

- Lady Lola!
- Hva er det? Ble du tatt?

Nei, my lady.
Vi leverte lady Estelle til huset.

Men så forsvant hun.

Vi fant henne ved en klippekant,
og før vi kunne stoppe henne, -

-hadde hun kastet seg utfor.

Hun overlevde ikke.

Kan hun ha blitt dyttet?
Var det noen andre der?

Nei, men hun så noen nedenfor.
Foreldrene sine, sa hun.

Det er umulig.
De døde i pesten.

Hun sa at hun hørte dem rope på henne.

- Deres nåde.
- Deres Majestet.

Har du sett dronningen?
Etter seremonien -

- var hun ikke seg selv.

Jeg var ikke klar over det.
Takk, Ludvig.

Noe har skjedd med gjeteren.
Vi må dra tilbake.

Gå.

Jeg forstår ikke hvordan hun kom seg unna.
Ut av slottet, en klippe på landsbygda.

Estelle virket bekymret.
Redd.

- Kanskje hun rømte.
- Du har hørt ryktene.

Rykter om hvordan jeg behandler
mine hustruer.

- Fornekter du dem?
- I motsetning til hva ryktet sier -

- er jeg ikke et sjelløst dyr.

Kjærligheten så ikke ut til
å være i overskudd dere imellom.

Fortalte Estelle at hennes far
stod i betydelig gjeld til meg?

Vi giftet oss slik
at hun skulle få beholde sin eiendom.

- Og for deg selv?
- Ja. Hun var ung, jeg trenger arvinger.

Vi mistet begge familie i pesten.

Men forskjellen er at hun trodde
at hennes familie kalte på henne.

Hun har prøvd å ta livet sitt før.

Jeg hadde henne under nøye oppsyn
i den tro at jeg kunne beskytte henne.

- Og ryktene om dine andre hustruer?
- De kan ikke stoppes.

Jeg var ung da jeg giftet meg,
et ekteskap arrangert av min far.

Han presset oss begge nådeløst
om å bære fram en arving.

Hun aborterte,
men vi fortsatte å prøve.

Jeg var 15, jeg visste ingenting
om kvinner eller deres kropper.

Ett år senere døde hun
og faren min arrangerte mitt andre.

- Hun hadde blødersyke.
- Blodpølene.

Hun bleknet bort foran øynene mine.

- Jeg snakker sjeldent om dette.
- Du har aldri vært forelsket.

Det er en sjelden perle
jeg ennå ikke har funnet.

Gud hjelpe oss.

Jeg husker at jeg var sint på min hustru,
stemmen hennes var så skingrende-

- barna gråt, de ville ikke sove.
Jeg var så trøtt.

Jeg har ikke vært meg selv
siden stormen den natten.

Før jeg visste ordet av det...
hadde jeg sakser i hendene.

Jeg gjorde dette.
Jeg drepte dem.

- Hvorfor?
- Jeg sa nei. Jeg sa nei.

Kle av ham.

- Han er merket.
- Jeg sa nei.

Jeg ville ikke fornekte min tro,
men de holdt meg fast...

De tok sjelen min,
og slapp inn djevelen.

- Maria, hva er det?
- Jeg mistet barnet.

Hvorfor ba du ikke noen
om å hente meg?

Du virket så lykkelig.

Jeg vet hvor mye det betydde for deg.

Ikke for riket, for deg.
Du vil at vi skal være en familie.

De siste ukene har jeg lurt på -

- om han ville få dine krøller, eller øyne,
eller en blanding av oss begge.

Det går fint.

- Greer, jeg vil ikke være slem.
- Du har rett, Leith og jeg hadde noe.

- Jeg vil ikke høre snakk om Leith.
- Hør på hvorfor jeg ikke er sammen med ham.

En venn sa jeg måtte være ærlig
om hvem jeg er.

Jeg er ingen god partner for Leith.
Hans ønske om å stige i grad.

Jeg kan ikke bli med på det.

Ikke bare på grunn av min families behov,
men på grunn av usikkerheten...

Muligheten for at han
bare gjør det for meg.

- Med deg vet jeg at jeg blir lykkelig.
- Fordi jeg er rik.

Fordi jeg vet hvem du er, snarere
enn å lure på hvem du kommer til å bli.

Du er elskverdig og modig og snill.

Du hjalp søstrene mine,
tok stand mot min far.

Du verdsetter meg.
Ikke som en premie, men som makker.

Jeg er redd for at du vil angre
hvis du lar meg gå.

Fordi jeg kan gjøre deg lykkelig.

Jeg vil ha et forhold som bygger
på noe mer enn medfølelse og sorg.

Du vil ha lidenskap.

Jeg innrømmer at jeg også vil ha det.
Jeg vil ikke leve uten det.

Men vi har ikke gitt dette
en ordentlig sjanse.

Jeg har ikke det.

Vi kan vel se hva som
finnes mellom oss.

- Du trenger ikke å gjøre dette.
- Jeg har lyst.

Gjeteren venter i fangehullet
på din dom.

Mannen er gal.
Rytterne tok ikke sjelen hans.

- Tror du fortsatt at de bare er menn?
- Jeg vet ikke lenger.

- Det er nonsens.
- Det jeg så i det huset -

- virket umenneskelig.

Vi ble advart om sinte ånder etter pesten,
at de ønsket rettferdighet.

De feil vi begår etterlater et merke,
de forandrer oss.

Iblant blir de værende,
kanskje tar de til og med form.

Vår far ble gal.

Uten tvil på grunn av sine mange synder,
dessuten ble han drept.

Det kommer alltid et oppgjør.

Og menneskelig eller ikke,
så tror jeg rytterne spiller en rolle.

Vi lever i mørke tider,
pest, sult, falne konger.

Oppgjøret har begynt.

Og blod kommer til å betale for blod.

- Hjelp oss.
- Hvem er dere?

Du gjorde det ikke tidligere.
Hjelp oss nå.

Salvien.

Så bra at du føler deg bedre.

Smertene er over.

Og luften er herlig.
Men hva ville du vise meg?

Jeg tenkte på dine minner av oss her,
som barn, og jeg har mine egne.

Det var midt i juni, du var 8.

Vi stod utenfor slik,
men på den sørlige plenen.

Vi hadde rømt ut om natta.
Det måtte være mørkt.

Vi ville se ildfluene.

- Hvert år forsøkte vi å fange dem.
- Du var alltid redd de ikke ville komme.

Enkelte netter gjorde de ikke det.

- Og da pleide jeg å gråte.
- Jeg var aldri bekymret.

For meg lå spenningen
i ventetiden.

Med deg.

Se over balkongen.

Frans.

Gjorde du dette for meg?
Ildfluer.

Verden kan være mørk, Maria -

- og usikker -

- og grusom.

Det eneste som betyr noe er
at vi møter den sammen.

Uansett hva fremtiden holder,
så er du mitt lys.

www.HoundDawgs.org
Newest NORDiC RETAiL!