Original subtitles

De symmetriske fragmentene dannes-

- av kjernen som deler seg når den passerer et asymmetrisk sadelpunkt.

Nå tar vi den siste øvelsen en gang til.

Margaret Bell, konsentrer deg nå.

- En pakke gummi, sir? - Nei takk.

Postanvisning på ti shilling, takk.

SISTE NYTT OM POSTRANENE

UNGE MORSE

Flyet som slapp bomben over Hiroshima, -

- ble døptetter pilotens mor, Enola Gay Tibbets.

Og bomben, den motbydeligheten i magen hennes, ble døpt "Lillegutt".

Var Mrs. Tibbets stolt av sin egen lille gutt den dagen?

Si god natt til bestefar.

God natt, Bobby. Sov godt, da.

MORDER

Han hadde tjenestelue og det hele.

- Legitimasjon? - Jeg spurte ikke.

- Det gis kvittering når måleren tømmes. - Den skulle komme i posten.

- Må jeg bære tapet selv? - Nei, gassverket har rutiner for sånt.

Hvis det var alt, Mr. Greaves...

Dere får vel ikke fakket ham nå med alle disse postranene.

Vi skal gjøre vår beste.

Mitt navn er Bright. Politiinspektør Bright.

Først vil jeg takke førstebetjent Thursday-

- for å ha holdt tømmene med sikker hånd til jeg kunne overta.

For det andre...

For det andre vil jeg komme med en formaning.

Jeg skal ikke si noe vondt om min forgjenger.

Men hva reglementsbrudd angår, -

- vil dere se at jeg styrer med langt strammere tøyler.

Min utnevnelse må betraktes som en tabula rasa, et ubeskrevet blad.

Være greie mot meg, så skal jeg være grei mot dere. Fortsett.

"Rundt og rundt den raggete rusken den raggete rakker'n rant."

- Hva er det? - Den var litt billig.

Litt i din stil, det der. "Tabula rasa." Kjøss meg!

Du finner sikkert noe å gjøre, Jake.

- Ikke la dem herse med deg. - Det var ingenting.

Det grenser til ulydighet. Du er min hjelpemann.

Jeg vet hva de sier. Jobben burde gått til en overkonstabel, men du fikk den.

Du er her fordi du fortjener den.

Men bare se på deg. Har du sovet i den skjorta?

Førsteinntrykket er viktig, Morse.

Brått dødsfall i Southmore Road. De venter på klarsignal.

Takk, sir.

- Du skulle passet døra. - Beklager. Nattevakta tar på.

Jeg vil ikke høre om fordøyelsen din.

- Hvem er du? - Hvem som helst kunne tatt seg inn.

Skal det lyde sånn, vil jeg se legitimasjon - kvikt!

Jaså, det er du som er Morse.

- Strange. - Hva?

Det er meg. Jeg heter Jim Strange.

Patologen er her, hvis du vil snakke med ham.

Alt i orden, du kan kikke. Ingenting å være redd for.

Ikke noe blod, i hvert fall.

- Og dødsårsaken? - Alt tyder på hjerteinfarkt.

- Er hun ikke for ung? - Snakk med legen hennes.

- Digoksin, tyder på en hjertelidelse. - Dødstidspunktet?

Dødsstivheten er fullstendig borte. Altså før kl. 12 lørdag.

Hvem var hun?

Margaret Bell. Familien er i Rhodesia, ifølge miss Byng.

Vertinna. Hun drikker te hos naboen for å samle seg litt.

Det bor to andre jenter her, men de dro til Rhyl fredag morgen.

- Er det alt du vet? - Nei. Hun er vel college-student.

Dette er Beaufort-fargene. Hun kan ikke ha gått der.

- Hvorfor ikke? - De tar ikke inn kvinner.

Jeg har gått gjennom håndvesken. 30 shilling og et ubrukt kondom.

Det bor et evig håp i menneskets bryst.

Uoppnåelig, men endeløst og visst.

La meg vite hva legen sier, Morse.

Kom igjen nå...

Så flink, Bobby. Sånn, ja.

- Likte du å kjøre? - Ja.

Ikke vær sint. Jeg kom tilfeldigvis forbi.

Det gjorde du aldeles ikke, Pamela.

Jeg har med rent tøy til ham.

Takk, men det var ikke nødvendig. Frank kommer straks hjem til lunsj.

Jeg kan lage melkering. Bobby kan hjelpe meg.

Du kan ikke fortsette sånn.

Fem postran på to måneder. Innenfor tre mils omkrets.

- Men ikke i vårt område. - Vi bør nok være forberedt.

Fokuser på gassmåler-saken. Et av ofrene -

- er grandtante til visepolitimesteren. Jeg har lovet ham en rask løsning.

Ja vel, sir.

- Hvis det ikke var noe mer... - Jo, det var en ting til.

Du har jo en menig betjent som din hjelpemann.

Morse. Dyktig kar.

Alle er det, men rangordningen skal følges. Han har ikke gått gradene.

- Han har uvanlige egenskaper. - Han kom hit etter bare to år.

Ingen visste hva de skulle gjøre med ham.

Han har allsidige evner.

Et språkstipend er vel og bra, men han mangler erfaring.

Jeg lærer ham opp.

Jeg vil nødig at vi kommer skjevt ut med hverandre, Thursday.

- I like måte, sir. - På ditt ansvar, da.

Men bare på prøve. Blir det krøll, går han tilbake til vanlig tjeneste.

Miss Bell hadde en flaske Digoksin. Det er jo fremstilt av digitalis?

Og ganske farlig?

- Dr. Prentice? - Ja, ganske dødelig.

Også kalt revebjelle.

Men i visse tilfeller, som Margarets medfødte hjertefeil, -

- kan den styrke hjertemuskelen. Derfor er jeg i grunnen overrasket.

Overrasket?

Over hjerteinfarktet. Hvis hun tok medisinen, så...

- Da holder du meg orientert? - Ja visst.

- Hei, kjære. - Lunsjen er snart klar.

- Blås i lunsjen. - Ikke nå, Frank. Jeg har vondt i hodet.

Kanskje til helgen.

Pamela er her. Hun lager melkering. Skulle ønske hun ikke bare stakk innom.

- Kan du ikke snakke med henne? - Jo, hvis du vil.

Jeg sa du kunne kjøre henne til byen. Kan du ikke ta det opp da?

- Hun lånte skjerfet mitt sist vi møttes. - Når var det, Denis?

Vi hadde avtalt å gå ut fredag, men så... kunne hun ikke.

- Ta en røyk, det roer nervene. - Jeg røyker ikke.

- Og miss Bell? Røykte hun? - Nei, jeg tror ikke det.

Ditt...

Du og miss Bell. Var det et... helt og fullt forhold?

Hun var ikke den slags jente.

Hun var snill. Hun Io ikke av deg fordi om du ikke fikk alt på et sølvfat.

Er du her på stipend? Det er ikke noe å skamme seg over.

Få bryr seg om gutter som må lappe tøyet sitt selv. Hva så hun i meg?

- Hva har vi i dag, tro? - Mandag ost og sylteagurk, tirsdag...

Ikke ødelegg spenningen, den er halve moroa. Ost og sylteagurk. Ser man det!

Og dette brå dødsfallet?

Margaret Bell, 20 år, sekretær- student. Trolig naturlig dødsårsak.

Hun hadde en hjertelidelse. Tablettene burde holdt henne frisk.

- Glemte å ta dem? - Det var noen der den kvelden.

- Kjæresten. Hva så? - Nei, han røyker ikke.

Det regnet fredag kveld, men askebegeret i vinduet var tørt.

- Dr. DeBryn aner vel ikke uråd? - Nei, men...

Du kaster bort tiden. Ta heller for deg disse gassmåler-sakene.

Se opp for Mr. Bright. Han er litt nøye på regelverket.

Det er meg han har under lupen, ikke deg. Hold deg i skinnet og gjør jobben.

"Jeg skal til Moonlight Rooms med den du vet."

- Vet du hvem det kan være? - Hun nevnte en Derek på posten.

- Takk, Wallace. - Selv takk.

Detgjelder Margaret Bell. Hun døde fredag.

- Kjente du henne? - Ikke særliggodt.

- Vi var bare på hils. - Jaså?

Hun skrev at hun skulle møte "den du vet" på Moonlight Rooms fredag.

Vennene hennes mener at det var deg.

Jeg har vel sagt at jeg stakk innom av og til.

Men så havnet jeg på Legion i stedet.

- Legion? I kjedeligste laget, vel? - Fatter'n er medlem der.

- Du traff ikke Margaret senere, da? - Jeg traff henne ikke, sa jeg.

- Visste du at hun hadde kjæreste? - College-gutt? Ja, de sekretærene...

De valfarter hit for å kapre seg en mann med fremtidsutsikter.

- Jeg sa ikke at hun var sekretær. - Hørtes sånn ut.

Ha det, Wally.

- Morn, du. - Mr. Clark.

Derek...

- Det vanlige? - Ja takk.

- Han har vel ikke havnet utpå? - Det er bare en rutinesjekk, Mr. Clark.

- Han er en god gutt. - Det tror jeg nok.

Vi har fått opp plakaten. Politibetjent Nixon kom med den. Trivelig, ung kar.

Men det er skummelt at Kidlington ligger så nær.

Hvis noen oppfører seg mistenkelig eller snoker omkring...

Ranerne må ha kjent til rutinene, pengeleveranser og slikt.

Ring oss hvis noen oppfører seg mistenkelig.

- Hva gjaldt det? - Ikke noe. Ei jente jeg kjenner, er død.

Død? Hvordan da?

Aner ikke. De snakker med alle som kjente henne.

Mr. Truby fra regionkontoret kommer i kveld og skal gå gjennom regnskapet.

- Jeg går jo ut på mandager. - Ute hver kveld! At du ikke er blakk!

- Herrejesus! - Den slags språkbruk skal vi ikke ha her.

- Hvis moren din hadde sett deg... - Hun er død.

Hun er død, og nå er det bare deg, meg, fiskepinner, pensjonsbøker...

En verden uten ende. Halleluja, for faen!

Jeg har gjort mitt beste. Hva vil du?

Noe annet. Noe mer.

Ikke dette.

Hvem var han?

Bilen tilhører en dr. Cartwright. Deler praksis med dr. Prentice.

- Prentice? - Ja. Hvordan det?

Jeg var der i går. Han var legen til Margaret Bell.

Drept mellom kl. 21 og 24. Ett skudd avfyrt fra den døra.

Kula traff skallen 1,25 cm over og til venstre for øyehulen.

Og fant utgangsporten i bensømmen mellom isse- og bakhodebenet.

Og så endte den opp...

Sesam!

Ingen lommebok? Altså et ran. Betjent Jakes bør ta over operasjonsrommet.

- Morse er min hjelpemann. - Han kan forbli sjåfør og adjutant.

Men saken krever erfaring og høyere rang for å koordinere etterforskningen.

Dere gjør rett i å granske sykkelen.

Jeg husker en lignende sak i Freetown. Drapsmannen la igjen sykkelen sin.

Eieren bør kunne oppspores ut fra rammenummeret.

Jaså? I Oxford?

Morse mener at det er flere sykler her omkring enn noe annet sted i landet.

Sykler forsvinner, lånes eller stjeles. Ikke sant?

Jo, men hvis eieren ikke er keivhendt, kan det ikke være ham.

Keivhendt?

De har sikkert lagt merke til at fremre og bakre bremse-vaier er blitt byttet.

Han er en eldre mann, muligens med knappe midler.

Sykkelen er gammel og godt vedlike- holdt. Det tyder på sparsommelighet.

- Og han er beviselig distré. - Beviselig?

Han glemmer iblant sykkelklemmene. Buksetrevler har festet seg i tannhjulet.

Tvillstoff og lin, begge er svarte. Han går i festdrakt av gammel vane.

En universitetslærer.

Kanskje, men de knappe midlene tyder heller på en kirkens mann.

En prest som skyter noen på dass?

Dere luker vel bort tidligere straffedømte -

- før dere går løs på prestestanden?

Ja, virkelig, betjent Morse, du burde gå til scenen!

Og det kaller du å holde deg i skinnet?

Hvor lenge har du delt praksis med dr. Cartwright?

18 måneder. Vi hadde turnustjeneste på Radcliffe-sykehuset.

Vet du om noen som ville ham vondt? Noen han var på kant med?

Nei, ingen.

- Han bar giftering. Da var han gift? - Ja, hun heter Helen.

De bor i Cumnor. Huset tilhører hennes far, fysikkprofessoren Edmund Sloan.

- Sir Edmund Sloan, atom-mannen? - Nettopp.

Jeg vil gjerne sette ham inn i saken, hvis det er i orden.

I går fant vi Margaret Bell, og i dag ble kollegaen til legen hennes skutt.

At jenta var søt, gjør det ikke til drap. Cartwright ble skutt, ikke Prentice.

Hva ville du vise Mr. Bright?

Jeg vet du er gløgg.

Men en ydmyk politimann -

- er mer spiselig for ham enn "den store detektiv".

Hva gjelder det?

- Best du setter deg, Mrs. Cartwright. - Skal vi ikke vente på sir Edmund?

- Hvorfor skal vi vente på pappa? - Jeg har dessverre dårlige nyheter.

- Hvem er det, Helen? - Politiet.

Dette er lillesøsteren min, Mrs. Walters.

- Gjelder det pappa? - Nei. Mannen din, Mrs. Cartwright.

Han ble funnet død i Godstow i dag morges. Han var skutt.

Herregud...

Helen, jeg...

Ta imot henne!

Det er bare et anfall. Det går fort over.

Pamela, så så. Vi er her.

Sånn, ja. Flink jente.

Fortsett å snakke med henne. Pust rolig. Nå var du flink.

Dette går bra.

Noen må vel identifisere liket? Hvis jeg kan skåne familien for det...

- Har du kjent dem lenge? - Cirka fire år, gjennom Frank.

Lady Sloan ble behandlet på Radcliffe. Slik ble Frank kjent med familien.

- Var alt bra her hjemme? - Den som visste hvor skoen trykker...

Jo, absolutt, vil jeg si. Helen er en strålende jente.

Oppbevares det skytevåpen her, Mrs. Cartwright?

Mor hadde en pistol mot skadedyr, ekorn og sånt.

Jeg har ikke sett den på mange år.

- Helen... - Han er borte! Han er borte!

- Jeg vet det. - Å, pappa...

- Den lå her. - Når så du den sist?

Jeg har ikke åpnet skuffen på mange år. Frank kan ha lånt den.

Var det noen som bar nag til ham? En misfornøyd pasient eller...

- Nei, han var lyttende og oppmerksom. - Og kom godt overens med Prentice?

Øyensynlig. Jeg vet dere må avhøre alle, men trå varsomt med Pamela.

Gerald, mannen hennes, døde også. Dette kan vekke vonde minner.

- Hva skjedde med ham? - Bilulykke. Den andre var beruset.

- Når skjedde det? - Par år siden.

- Var de gift lenge? - De kom nettopp fra bryllupsreise.

Hun traff ham på ICI i London. Hun arbeidet på skrivesentralen.

Borgerlig vielse. Ingen av oss ble jo invitert.

Vi hadde dessverre mistet kontakten. Pamelas sykdom...

Det har ikke alltid vært lett mellom oss.

- Trå varsomt med henne. - Selvfølgelig.

Du får bli igjen og høre hva søsteren har å si.

Vi vil bare vite hvem, hva, hvor og når.

Så tar du Mrs. Cartwright med for å identifisere ham.

- Visste hun hva han skulle i Godstow? - Han var ivrig sportsfisker.

Han dro ofte på fisketur etter jobben, men nå var det fredningstid.

Hva han enn gjorde der i går, så var det ikke fiske.

- Hvem er du? - Politibetjent Morse.

- Jeg har sett deg før. - I Cowley i går.

Hvor er Bobby, den lille gutten min?

Helen...

Jeg er så lei meg, men Helen skal få slippe å passe på Bobby også.

Så la meg ta ham med hjem til meg. Til du har kommet til hektene igjen.

Jeg orker ikke dette i dag.

- Pamela... - Pappa, jeg vil jo bare guttens beste.

Så så, kjære.

Du lovet å gi meg en sjanse. Du kan ikke beholde ham her!

Si det til henne.

Helen, han tilhører meg. Han er min!

Pappa, vær så snill...

Du tar alltid hennes parti.

Jeg ringer etter drosje.

Er ikke Bobby klar når jeg kommer tilbake, blir det et helvetes leven.

- Kan du gi meg drosjepenger? - Jeg skal kjøre deg hjem.

Jeg drar ingen steder med deg. Du er sammen med dem om det.

- Ti shilling burde holde. - Ikke gi henne penger.

- Selvfølgelig. - Tosk.

Han tror at han hjelper til.

Du tror du hjelper henne, men du kjenner henne ikke.

Mrs. Cartwright tok en sovepille og la seg kl. 22.

- Og jenta med anfallene? - Dr. Cartwright kjørte henne hjem.

- Og...? - Sir Edmund var på Beaufort til kl. 23.

- Han har jo et stort navn? - Han hjalp USA med bomben.

- Ingen i familien har et vanntett alibi. - Var det ikke et ran?

Jo, lommeboka er borte, men klokka, gifteringen og slipsnålen er på plass.

Plaster. Han var på sitt siste hjemmebesøk i går kl. 20.30.

- Hva skulle han i Godstow? - Treffe en kvinne?

- Eller... Det var jo et herretoalett. - Skeiv legning, mener du?

De har ikke barn heller.

Jeg håper at saken kan løses uten å trekke mannens navn ned i søla.

Dr. Cartwright var jo gift!

Du syns vel at vi er hjerteløse.

Man må ta hensyn til barnets beste.

Hun er ikke frisk. Hvis noe skulle skje...

- Når begynte anfallene? - I tolvårsalderen.

Slik tilfellet ofte er, ifølge Frank.

Pamela var et vanskelig barn. Hun løy og stakk unna ting.

- Vi kalte henne "la gazza ladra". - Var hun voldsom?

Hun var fryktelig sterk. Min kone var imot det, men vi...

Vi fikk henne tvangsinnlagt.

Jeg håper at han gråter seg i søvn.

- Når ble hun utskrevet? - Det gjelder Pamela.

- Herregud, i dag også! - Helen...

Da hun fylte 18, hva det nå har med drapet på mannen min å gjøre.

Vær så snill...

Da mamma lå for døden, måtte vi love å få Pamela hjem.

Frank fortalte at nye legemidler kunne gjøre henne selvhjulpen.

Så dro hun til London? For hun fikk jo jobb på ICI?

Frank arbeidet da på St. Mary og kunne se til at hun tok tablettene sine.

Men da han kom tilbake til Oxford, -

- svarte hun ikke på telefoner og åpnet ikke posten.

En dag dukket hun bare opp her, en ung enke med en unge på slep.

Ja, det er Frank Cartwright.

Mannen min så lyst på livet og tok dagene som den kom.

Det var nok det som tiltrakk meg. Hjemme var det ikke alltid så...

- Du hadde nok en vanskelig oppvekst. - Jeg lærte meg å ikke si visse ord.

Jeg savnet henne, tross alt, savnet henne forferdelig.

- Hvor lenge var hun tvangsinnlagt? - Seks år. Det var ikke noe asyl.

Folk tror alltid det. Mamma ville aldri ha tillatt det.

Det var veldig hyggelig der. En koloni for... folk som Pamela.

- En epilepsikoloni? - Ja.

- Hallo? - Sikkert tung å bære, den der.

- Jeg skal tømme gassmåleren. - Vis meg legitimasjon.

- Den ligger visst i den andre buksa. - Synd. Her er min.

- Har du ringt gassverket? - De fant deg ikke i registeret.

Jeg har bare jobbet der i tre uker.

Betjent Spencer vil sørge for at du får drikke og varm mat.

Har du pågrepet noen? Det må feires!

Stakkars Frank. Jeg var ingen god hustru.

Det er ikke sant.

Jeg tror ikke at jeg elsket ham -på ordentlig.

Ikke slik det står om i bøker. "Han omfavnet henne, og alt ble en tåke."

Men han var snill etter at mamma...

Han ba meg ut et par ganger. Da han fridde, virket det uhøflig å si nei.

- Det må ha ligget noe mer bak. - Jaså?

Kanskje hvis vi hadde fått barn...

Noen jenter synes vel det er greit. Å, Bill...

Jeg vil ikke bli gammel og ensom. Du sørger vel for at det ikke skjer?

Helen, du er den flotteste jenta i hele verden.

Du vet at jeg alltid har følt det.

Jeg pleide å erte Frank. "Jeg så henne først", sa jeg.

"Hvis du ikke passer deg, skal jeg stjele henne fra deg."

Vil du det?

- En misforståelse. - Ikke ifølge gassverket.

Gassbetjenten kommer!

Jeg satt to timer i telefonen. Hjemme! Min kones bridgeaften ble helt spolert.

En hederlig kar pågripes i utøvelsen av sitt yrke. Det går ikke, Thursday!

Det er best du holder deg unna.

Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro.

Det spirer som blomsten - og visner.

Det flykter som skyggen og blir ikke stående.

Men du holder våkent øye med mannen -

- og stevner ham for din domstol.

- Meldte du sykkelen stjålet, Monkford? - Nei, noen trengte den mer enn jeg.

- Når skjedde det? - Tja... For noen uker siden.

Jeg burde vel ha låst den.

Den ble funnet i Godstow, ved et offentlig toalett. Kjenner du området?

Nei. Nei, dessverre.

Har du truffet dr. Frank Cartwright? Han har praksis i Florence Park.

Jeg kjenner jo alle legene i menigheten. Det er det hele.

- Du er interessert i vitenskap. - Jeg leste kjemi på Beaufort før krigen.

Jeg har bevart interessen for naturens gang -sannheten.

Vi to har nok det felles!

- Vi deler jo interessen for kryssord. - Ja, jeg har alltid vært svak for gåter.

- Men jeg er ikke helt i slag i dag. - Kikk på 11 loddrett.

"Å løpe over en sanddyne er slitsomt." 9 bokstaver. Da burde det nok løsne.

Du er en uvanlig politimann, om jeg får lov å si det.

Slik ble det bare, etter studiene og sambandskorpset. Mange jern i ilden.

- Hva gjorde du i sambandskorpset? - Jeg var chiffermann.

Jaså nå.

Jeg så en grav på kirkegården.

Lady Daphne Sloan,1903-1960. Var hun fra Cumnor?

Ja, Sloan-familien har hatt nære bånd til St. Elegius i flere generasjoner.

Jeg viet en av dem for noen år siden. Forrettet seremonien.

- Helen? - Muligens. Dette med navn, vet du...

- Hvor var du mandag kveld? - Mandag kveld?

Jeg var her og forberedte søndagsprekenen.

Jeg utvikler et tema. Matteus kapittel 7, vers 7.

Si meg, hvordan fant du meg egentlig?

Eliminasjonsmetoden. Det er få keivhendte prester her omkring.

Du skal få tilbake sykkelen når vi er ferdige med den. Takk!

Siden du har hjulpet meg, vil jeg gjerne yte litt gjengjeld...

"De med musebrøl vil føre deg hjem."

Elleve bokstaver.

Tenk over det på vei tilbake til byen.

- Jeg er ikke ferdig med siste kapittel. - Lever det så snart du kan, Denis.

- Å, jeg har glemt igjen... - Greit.

Sir Edmund, har du litt tid?

Jeg var på vei til spisesalen. Du må gjerne holde meg med selskap.

- Det var snilt. - Bare hyggelig.

- Var det ikke Denis Bradley? - Jo, en lovende ung fysiker.

Han har hjulpet meg med memoarene mine -

- og maskinskrevet den uleselige håndskriften min. Kjenner du ham?

Kjæresten hans, Margaret Bell, døde brått forrige helg.

Å, du godeste, det visste jeg ikke!

Stakkars gutt. Jo visst, det forklarer alt.

De siste sidene han leverte, manglet en del ord i teksten.

Jeg har nok vært litt streng mot ham.

- Har han vært hjemme hos deg? - Par ganger. For å utveksle papirer.

- Da kjente han dr. Cartwright? - Frank? Han har nok sett ham der.

Jeg må bare spørre. Jeg antar at du gikk på Lonsdale?

- Hvorfor antar du det? - Praten går.

Oxford er et lukket samfunn.

Du kan ikke benekte det uvanlige i at en klassisk filolog trer inn i politiet.

Jeg kan prøve.

Din datters ekteskap, var det lykkelig?

Ekteskapet handler om lykke. Helen og Frank var lykkeligere enn de fleste.

Hvordan var forholdet ditt til dr. Cartwright?

Frank ble tross alt som min sønn.

- En lykkelig familie, altså? - Lykke er da subjektivt?

Se bare på meg. Jeg er hyllet og slått til ridder, men likevel...

Min kone, Pamela, og nå Frank.

Jeg ville kalt det en straff, hvis jeg trodde på slikt.

Jeg var med på å utløse en kraft som kan utslette menneskeheten.

- Plager det deg? - En kvart million sjeler er en tung bør.

Jeg er visst ikke alene om det synet.

MORDER

- Hvor lenge har dette foregått? - Et halvt års tid.

Det er stort sett bare ett ord. Monster, drapsmann, morder.

- På grunn av krigen? - Vel, nå som svigersønnen er drept...

Har han fått skjelven? Kikk på saken. Hvordan gikk det med sykkelen?

Den tilhører en pastor Monkford i St. Elegius. Han sier den var stjålet.

- Han var altså ikke i Godstow? - Mandag kveld skrev han preken.

Får håpe at våpenet gir bedre uttelling. Mr. Bright vil at det skal soknes i elva.

Skal jeg kjøre deg?

Nei, Jakes kan gjøre det. Gå gjennom listen med Cartwrights pasienter.

Se om noen er dømt for ulovlig våpenbruk.

En ting til. Margaret Bells kjæreste, Denis Bradley...

Han har hjulpet sir Edmund med memoarene.

Hvis det er revolveren fra Sloan House, kan Bradley komme i søkelyset.

Noen i familien har vel tatt den. Snodig forsamling.

Dr. DeBryn ringte. Han vil du skal komme til likhuset.

Det brå dødsfallet ditt, Margaret Bell. Interessant mageinnhold.

- En eller to delvis oppløste tabletter. - Digoksin?

Nei, de var blå-lilla. Fargestoffet hadde nådd inn i tarmslimhinnen.

Går det bra? Du skal vel ikke...? Vil du ha et glass vann?

- Kom heller til saken. - Jeg har fått svar fra laben.

- Drinamyl. - Amfetamin?

- Er de ikke ulovlige? - Jo, siden i fjor. Folk tar dem likevel.

Ikke jeg. Jeg setter grensen ved en god drink.

Derek ville ikke rote seg borti noe sånt. Han ter seg bra og jobber hardt.

- Han når langt om han anstrenger seg. - Føyer seg, mener han.

- Sett over teen nå. - Ikke for min skyld, Mr. Clark.

Han er ingen slem gutt. Men det har vært tøft for ham siden Ivy gikk bort.

Jeg lovet henne å gjøre mitt beste, men gutten trenger sin mor.

DRAPSMANN

Hvor vil du ha den?

Den tar nesten knekken på meg.

- Hva skal du med maskinen hennes? - Sjekke noe.

- Er det vanskelig å skrive alt selv nå? - Hva mener du?

Hatposten til sir Edmund Sloan ble skrevet på en Remington 5.

- Margaret Bells Remington 5. - Hvorfor tror du det?

E-tasten er skjev. Samme feil fins sikkert i sir Edmunds memoarer.

Skrev hun både hatposten og memoarene?

Bare memoarene.

Jeg skrev brevene mens hun badet.

Hvis jeg underretter colleget, blir du utvist.

- Hvis? - Ikke kast bort alt arbeidet for ingenting.

Ingenting? Jeg tenkte han kunne vist litt anger, samvittighetskvaler.

Men hele "botsgangen" hans er bare et spill.

Han skal til USA. Professorat på Stanford.

Han ville ta med Helen, dr. Cartwright og ungen, men doktoren var nølende.

Skjønner du ikke? Han får betalt for å komme med nye drapsmetoder.

Bryr du deg ikke om det? Er det ikke jobben din å fakke mordere?

- Nå tar du litt hardt i. - Gjør jeg det?

Dreper man ett menneske, sperres man inne.

Dreper man 300 000, slås man til ridder.

Har pappa sendt deg hit for å spionere?

Nei, jeg ville bare sjekke at du hadde det bra.

Hva sa de om meg? At jeg ble lagt inn og er en fare for Bobby?

Jeg er ikke det.

Det var det første anfallet på over et år. Det med Frank kom som et sjokk.

Vet du om noen som ville ham noe vondt?

Overhodet ikke. Han var snillheten selv.

Uten Frank hadde jeg ennå vært inn- lagt. Du syns vel jeg burde være det.

De kan ikke holde deg borte fra sønnen din.

Du kjenner ikke familien min. Jeg får bare besøke den lille gutten min.

Jeg må late som om det er greit. Ikke lage oppstyr, ellers er det rett inn.

Nå er han iallfall bare en busstur unna. Det er vel en viss trøst i det.

Vil du gå til sengs med meg?

Du trenger ikke å kjøpe noe eller si du elsker meg. Jeg bare...

Bare en liten stund.

- Jeg befinner meg i en tillitsposisjon. - Er jeg ikke din type?

- Jeg bør nok gå. - Nei, bli!

Hun så ridderen der han kom, hun skuet ned på Camelot.

Ut fløy veven og forsvant. Speilet sprakk fra kant til kant.

"Forbannelsen er her!" utbrøt jomfruen av Shalott.

"Hvilken fullmakt har en politimann mht. et bookmaker-løyve?"

Han kan..."

"Han kan kreve at innehaveren viser den frem." Ifølge hvilken lov?

Veddemåls- og lotteriloven, paragraf 2. Skjerp deg! Dette er blant de enkleste.

- Skal vi ta en til? - Nei, jeg kan ikke konsentrere meg.

Det er noe med denne Cartwright- saken jeg må ha oversett.

Det gjelder en jente...

Hun er vakker og utrolig søt. Men det er noe sørgmodig over henne.

Hun har mistet alt håp, men kjemper ufortrødent videre.

Du er ganske ålreit egentlig. De fleste ser på deg som en pussig skrue.

Reservert, uforskammet. Man må stå på god fot med folk i denne jobben.

Ikke tenk på dette, du får det til. Få terpet det inn til det fester seg.

Påfyll?

Hva fant du?

Amfetamin?

Hjerteinfarktet til Margaret Bell var trolig utløst av amfetamin.

Vi fikk Benzadrin under ørkenkrigen. For å holde oss årvåkne.

Men de tyske kanonene greide det like bra.

Derek Clark jobber på posten i Cowley. Jeg tipper at Margaret fikk det av ham.

- Kan han ha fått stoffet av Cartwright? - Vi får spørre ham.

Han kan ha drept Cartwright i panikk for å skjule sporene.

Vi tar bakdøren.

Mr. Clark, kan du høre meg?

Wallace Clark hørte innbrudd kl. 21.15 og gikk ned for å undersøke.

- Så overfalt de ham. - Og gutten likedan.

- Hvor mye fikk de med seg? - Morse er der nå.

Trolig £ 800 i kontanter; frimerker, postanvisninger, avgiftsmerker.

Tre overfallsmenn?

- De kappet av to av fingrene til faren. - Akkurat som ved de andre ranene.

Hvordan har det seg at du var der?

Du har allerede blitt avhørt, Derek, men jeg må spørre om noe annet.

Det gjelder amfetaminet.

Jeg sverger, ved min fars liv, at jeg ikke driver med sånt.

Du ga Margaret Bell amfetamin fra dr. Frank Cartwright.

- Hvem er han? - Han der.

Han har vært på posten, men jeg visste ikke at han het Cartwright.

Du var på rommet til Margaret Bell? Sigarettene i vinduskarmen var dine.

Vi klinte bare litt. Alt var bra med henne da jeg gikk. Det lover jeg!

Hvor var du mandag kveld?

Jeg jobbet sent i butikken, sir.

Jeg og regionsjefen, Mr. Truby, gikk gjennom regnskapet til etter midnatt.

Ja vel, Derek, du hører fra oss.

Jeg skjønner. Takk skal du ha.

Leverandørene bekrefter at Frank har bestilt ekstra Drinamyl de siste 6 md.

Kan dere ha tatt feil?

Nei, dr. Cartwrights fingeravtrykk ble funnet på pakningen.

Det er ikke mulig! Frank var... Dette er helt ulikt ham.

Ja? Ja, det er han.

Thursday.

Kjenner du igjen denne håndskriften, dr. Prentice?

- Hvilken? - Den i rødt.

Det er krotet til Frank. Det er enda verre enn mitt!

Det gjelder visst en utrykning. Hvordan det?

- Jeg ville bare få noe klarlagt. Takk! - Vi kommer straks.

Takk for hjelpen, doktor. Vi tar kontakt.

Sir! Pastor Ranulf Monkford. Han har vært prest her i fem år.

Morse snakket med ham i går. Det var hans sykkel. Hvem fant ham?

Husholdersken, Mrs. Scobie. Prestegården var endevendt.

Han var ikke seg selv i går, sier hun, maste om at de ikke skulle snakke.

"Ikke snakk når du spiser. Ikke snakk når du reiser." Det er det hun husker.

Kan det være en religiøs greie? Noe munker gjør?

Takk, Mrs. Scobie.

Han har ikke vært seg selv siden han fant en ung fyr sovende i våpenhuset.

Presten slapp ham inn for natta.

Neste morgen hadde fyren stukket av med myntsamlingen hans.

Drept mellom kl. 20 og 23.

To skudd i ryggen oppe på stigen, fulgt av nådeskuddet fra kloss holdt.

- Samme drapsmann? - Det får proffene finne ut av.

Vi kan diskutere likhetspunkter etter obduksjonen.

- Morse fikk rett angående presten. - Men ikke mye mer.

Det viser seg at dr. Cartwrights svigerinne er tidligere straffet.

En enkel bakgrunnssjekk ville ha stadfestet det!

Hun overfalt en stakkars pleier på institusjonen.

Hun knivstakk ham i skrittet. Det burde kommet for dagen.

- Jeg skal snakke med ham. - Nei, jeg har strukket meg langt nok.

Morse?

Noen lette etter noe. Monkford kan ha løyet om sykkeltyveriet.

- Kanskje han så Cartwrights morder. - Hvorfor sa han ikke noe, da?

Kanskje det var noen han kjente. Han ville beskytte vedkommende.

Jeg ser at du er inne på noe, men det har skjedd saker og ting. Vi tar en øl.

- Det er ikke henne. - Du burde i det minste ha sjekket.

- Det var ikke nødvendig. - Hvorfor ikke?

Fordi hun er "jomfru i nød"? Følelser gjør deg blind. Det blir din undergang.

Et barn holdes vekk fra moren. Hvis det gjør meg blind, får det så være.

Jeg vet at Derek Clark er innblandet.

Han kan nok ha løyet litt om Margaret Bell. Men da Monkford ble skutt, -

- lå Derek Clark bakbundet og mørbanket på postkontoret.

- Jeg vet ikke... - Det gjør jeg.

Du beordres tilbake til vanlig tjeneste inntil videre.

- Har Bright sagt det? - Mr. Bright.

Nei, det er min egen beslutning.

Men om et halvt til ett år... Hvis du består eksamen, kan vi prøve igjen.

- Og i mellomtiden? - Lær deg yrket.

Takk for ølen.

- Jeg er en god etterforsker! - Og en dårlig politimann.

Det første kan ikke læres. Enhver dust kan lære det andre.

Jeg burde skjønt at det ikke var en skole, men det så sånn ut i regnet.

Han forlot meg i et rom i 2. etasje som jeg trodde var rektors kontor.

Etter nærmest en evighet gikk jeg bort til vinduet og kikket ut.

Jeg så far. Jeg var ikke bekymret, for han hadde ikke paraplyen med seg.

Han dro aldri noe sted uten.

Så kom det en pleier ut med den.

Og da gikk det opp for meg.

Jeg slo og slo på vinduet. Han må ha hørt meg. Det må han.

Men han så ikke opp. Han satte seg bare inn i bilen og kjørte vekk.

Jeg traff dem ikke igjen på tre år.

Det har vist seg at du overfalt en pleier der.

Noen av dem var snille, andre var ikke så snille.

Forestill deg en jente på 15 år.

Hvis Frank ikke hadde fått meg ut...

Jeg fant dette her om kvelden.

Hvorfor skrev dr. Cartwright til deg?

Dere møttes jo ofte. Hva var det han ikke kunne si åpent til deg?

Mine kolleger mistenker deg for drap.

Jeg tror de tar feil, men hvis jeg skal hjelpe deg, må du si sannheten.

Hadde dere et forhold?

Pamela? Pamela, bøy hodet tilbake.

- Hvordan er det med henne? - Hun sover. Jeg la henne til sengs.

Det var snilt av deg å ringe.

Traff mannen din Pamela ofte i London?

Frank så innom for å sjekke at hun tok tablettene sine.

- Så de sto hverandre nær? - Nær? Ja, de gjorde vel det.

Mer enn nær?

Herregud, nå er grensen nådd! Jeg skal ikke svare på slike insinuasjoner!

- Hvordan forsørget Pamela seg? - Min kone sikret henne litt underhold.

Var det ingen slektninger eller venner som sendte henne penger?

Familien til Gerald, den avdøde mannen...

Hun innløste en postanvisning. Den var ikke fra deg?

Mine kolleger tror Pamela er innblandet i drapet på mannen din og på pastoren.

- Passer det inn i planene dine? - Hvilke planer?

Hadde du tenkt å fortelle at du skulle flytte til USA?

- For du skal jo til USA? - Pappa?

Er det sant?

Betjent Morse tar feil. Jeg har ikke tatt imot innbydelsen fra Stanford.

Du lyver!

Gir du deg aldri? Du var beordret tilbake til vanlig tjeneste.

- At du kunne våge å komme hit! - Jeg tror hun sto i med svogeren sin.

Å, takk! Jeg kom for å avhøre henne, men var i beit for et motiv- før nå.

- Hva slags motiv? - Affektdrap.

Snakk med Mrs. Cartwright hvis du er ute etter et motiv. Sjalusi.

Hun er ikke dømt for voldsbruk eller innlagt for psykiske lidelser.

Når du undersøker leiligheten, vil du finne et våpen og noe ammunisjon.

- Jaså? Sir Edmunds savnede revolver? - Antakelig.

Når hadde du tenkt å nevne det? Kom ikke med bortforklaringer nå.

Jeg advarer deg, Morse, hold deg unna denne saken!

Hvis du så mye som nærmer deg, pælmer jeg deg ut med huet først!

Det ser ikke videre lyst ut.

- Du får dem ikke til å matche. - Våpenteknikerne får vel se på det.

Hun stjeler ting. De kalte henne "la gazza ladra", den tyvaktige skjære.

- Det betyr ikke noe. - Jo, hun får livstid.

Hun mangler alibi for begge drapene. Gubben presser henne nå.

Sørg for at han ser på håndleddene. Hun har prøvd å ta livet av seg.

Jeg antar at hun tok revolveren for å prøve på nytt. Det kalles "rimelig tvil".

7 shilling og 6 pence hver uke.

Morse! Morse!

Ikke la dem ta Bobby!

Ikke rør meg!

- Vær forsiktig med henne! - Ikke la dem ta ham! Morse!

Sentralen, det er fra politiet. Kriminalbetjent Morse, Oxfordpolitiet.

Tjenestenummer 175392.

Sett meg over til Somerset House, arkivet for fødsler, ekteskap og død.

Har dere registrert et ekteskap med følgende navn? Takk.

Du er anholdt.

Snu til venstre.

Strange pågrep gassmålermannen. Tell i vei. Det er ikke så rent få shilling.

Politiarbeid, Morse.

Ikke "Detektimen", akkurat, men det er veien oppover!

Vi har pågrepet mannen som stjal fra gassmåleren din.

- Han var en bedrager, en tyv. - Tusen takk.

Men i måleren din lå det flere sjeldne mynter.

De tilhørte pastor Monkford.

Er det slik du takker for gjestfriheten? Han fant deg sovende og slapp deg inn.

Klart han påstår det. Homser er lett bytte.

Et lite blikk, inn kommer du. Og før det utarter, har du forsynt deg.

Han hadde ikke tenkt å komme løpende til dere akkurat.

Hvor fanken har han tenkt seg?

Best du stikker av. Hvis Jake kvitrer, er det kjørt.

Kan du gjøre meg en tjeneste?

Hva leter du etter?

Noen endevendte dette stedet da Monkford ble drept.

- Mener du han som stjal myntene? - Nei, noen lette etter noe spesielt.

Du godeste!

"Golf, Cheese & Chess Society." Og sagt i klartekst?

Instruktøren min i sambandskorpset arbeidet i GC & CS under krigen.

GC & CS, Statens kode- og chifferskole.

- Monkford var kryptograf. - Hva?

Kodeknekker.

Jeg fortalte ham at jeg var i sambands- korpset. Jeg har vært en idiot!

- Brødsmuler. - Brødsmuler?

Hans og Grete la ut brødsmuler i skogen for å finne veien hjem igjen.

- Brødsmuler? - Det er svaret på det siste Monkford sa.

"Brødsmuler" var forsikringen hans om noe skulle skje. Et budskap til meg!

Hvorfor ser jeg det ikke?

Morse, jeg fikk nettopp høre at Bright er på vei hit.

Hører du? Hvis han finner deg her, vil du få se ham i sitt rette element!

Hva sa du?

- Kan du forklare hva du gjør her? - Jeg tror jeg vet hvem morderen er.

- Tror eller vet? - Vet.

- Flere tynnslitte påstander? - La ham få snakke ut, sir.

Men det skal jo tas ut siktelse mot Pamela Waters.

Hver fredag kjøpte dr. Cartwright en postanvisning for 10 shilling.

Hver mandag ble den innløst av Pamela Sloan.

Er det noe galt i å sende penger til sin svigerinne?

For tre år siden prøvde Pamela Sloan å ta livet sitt.

Frank Cartwright så innom henne i London og fant henne i grevens tid.

Ekteskapet hans skrantet, og han skjønte godt Pamelas fortvilelse.

To ensomme mennesker langt hjemmefra -

- søkte vennskap og trøst i hverandre.

- Han gjorde henne gravid. - Ifølge folkeregisteret -

- var det faktisk en Gerald Waters på ICI, og han døde i en bilulykke.

Men han hadde aldri noe "eventyr" med Pamela Sloan. De var ikke gift.

De holdt forholdet hemmelig i to år. Pamela spilte enke og fikk pengene.

Så fant noen ut at Cartwright sendte penger til en annen enn kona, -

- tok en råkjangs og traff blink.

Han truet med å fortelle alt til Cartwrights kone.

Cartwright betalte utpresseren med fast levering av amfetamin.

Hvor kommer pastor Monkford inn i bildet?

Han var tilfeldigvis vitne til drapet på dr. Cartwright.

Toalett

Men drapsmannen kjente dessverre igjen pastor Monkford.

Du lar deg vel overbevise, Thursday, men dette er rene gjetninger og vås.

Hvorfor sa han ikke hvem drapsmannen var?

Og forklare hva han gjorde ved et offentlig toalett langt av gårde kl. 22?

- Du kan ikke bevise noe. - Jo, sir.

- Skal du trylle frem et øyenvitne? - Vi har et vitne:

- Pastor Monkford. - Skal jeg skaffe et åndebrett?

- Han la igjen et budskap til oss. - Hvilket budskap?

- Salmenumre? - Langt ifra.

Det virket rart å ha 17, 18 og 19 etter hverandre.

Monkford antydet at han ville legge igjen et budskap.

Selv om han skrev det ned og gjemte det, kunne noen finne det.

Noen lette etter det i prestegården kvelden han ble drept.

Han fryktet for livet og skjulte draps- mannens identitet i salmenumrene.

- Skjulte? - Han arbeidet med chiffer under krigen.

Er salmenumrene en slags kode?

Nettopp. Men jeg hadde ikke nøkkelen før nå.

Det var Strange som kom på løsningen.

Monkford studerte kjemi. Han hadde den periodiske tabellen på veggen.

- Alle grunnstoffene: hydrogen, karbon... - Ja visst.

Henter du tavla, Strange?

Hvert element har et symbol: forkort- else av navnet og et atomnummer.

Skriv ned det jeg sier.

74 gir oss wolfram.

17 er klor.

18 er argon, og 19 er kalium.

- Elementene danner et navn. - W-K-A-K. Wkak?

Nei, sir, men De er inne på riktig spor.

Det kjemiske tegnet for wolfram er W.

Og kalium er K.

Da har vi W for wolfram...

CI for klor...

Ar for argon, og K for kalium.

W-CI-Ar-K.

Wallace Clark.

Du allmektige! Men ingenting tyder på at han kjente presten.

Ivy Clark, kona til Wallace, er begravd på kirkegården.

Like ved graven til lady Daphne Sloan. Monkford sto for begravelsen.

Fy flate, det er jo...

Elementært.

Jeg lovet Ivy å ta meg av Derek, så han ikke skulle ende på skråplanet.

Selv om vi hadde tatt Derek for amfetaminet, -

- så hadde han fått betinget dom og 10 pund i bot.

Nå risikerer dere livstid, begge to.

Jeg ville bare be Cartwright om å la Derek være i fred.

Men så kom han, spurte og gravde om den døde kjæresten hans.

Hun hadde tatt tablettene tidligere, uten problemer. Det lover jeg.

Men denne gangen gikk det så fort. Jeg kunne ikke gjøre noe.

Jenta dør, politiet snoker. Jeg kunne ikke risikere at Cartwright sladret.

Men Cartwright kjente ikke utpresseren.

Han kunne ikke fortelle oss at stoffet var til Derek, for det visste han ikke.

- Jeg kunne ikke ta sjansen. - Hvor er revolveren?

På loftet. Den er fra heimevernstida. Den gang visste du hvor du sto.

Og innbruddet kvelden Monkford døde?

Helvetes måte å få alibi på.

Vi endevendte huset. Det skulle se ut som innbrudd.

Da fikk han alibi. For presten.

Presten ga Ivy en vakker avskjed.

Men han hadde sett meg. Det var ingen annen utvei.

Han gjorde det bare for å holde meg unna trøbbel.

Han hadde sjelden tid til butikken.

- Hvor er sir Edmund? - Der inne, sir.

Jeg har tatt imot fysikk- professoratet på Stanford.

Vi drar etter Franks begravelse. Helen blir med.

- Og Bobby? - Han hører til hos meg.

Han hører til hos sin mor. Dere kan ikke beholde ham.

Han er alt jeg har. Jeg elsker ham som om han var min egen.

- Men det er han ikke. - Det er ikke rettferdig!

Hvorfor kan bare Pamela få barn... Hun er jo ikke frisk. Så urettferdig!

Jeg har varslet flyplasser og havner. Prøver dere å forlate landet med ham, -

- blir dere arrestert.

- Det kan du ikke gjøre. - Jeg kan ta ut siktelse mot dere.

Jeg er jo bestefaren hans.

Men ikke hans mor. Det er straffbart å ulovlig bortføre et barn under 14 år-

- og nekte forelderen omgang med barnet.

Lov om personvern av 1861, paragraf 56.

- Hva skal du gjøre? - Finne meg et sted.

Langt unna. Utenfor deres rekkevidde.

Nå har jeg fått Bobby tilbake. Jeg skal ikke finne på noe dumt igjen.

Takk.

Vi klarer oss. Ikke tenk mer på det.

Jeg elsket ham. Frank.

- Det er jo det som betyr noe? - Det er det eneste som betyr noe.

Takk skal du ha.

Jeg hørte at hun skulle forlate byen.

Du gjorde noe godt der, Morse.

- Jeg håper det. - Vil du sitte på tilbake til stasjonen?

Takk, men jeg skal i retten. Gassmålersaken.

- Er det i dag? - I ettermiddag.

Jeg hjelper Strange med sakspapirene.

Politiarbeid.

Da ses vi på kammeret.