Original subtitles

Dette er noen av Europas farligste veier.

Om vinteren blir transportruter med 50 tonn tunger lastebiler

til bobsleigh-baner.

Og når hovedfartsårene ikke er motorveier,

men svingete fjellveier...

...er det en oppskrift på katastrofe.

Men i Norge finnes det en brigade med redningsarbeidere.

Det kreves en spesiell type mann for å holde veiene åpne.

Dette er kontoret mitt.

I denne episoden: Bjørn må vise hvor oppfinnsom han er...

...for å rydde opp i trailerkaoset.

Kom igjen med toppen!

Og Andrzej rykker ut til en nesten-tragedie.

Da vi krasjet, trodde jeg vi skulle dø.

De sørlige fjellene i Norge.

Bjørn skal på jobb, og gleder seg til å sjekke værmeldingen.

Jeg leser om været som kommer i morgen og på lørdag.

Det står at været blir veldig dårlig.

Det er meldt sludd, regn og kraftig vind.

Milde temperaturer og våt snø betyr glatte veier.

Men for Bjørn er dårlig vær lukrativt.

Jeg får kanskje noe å gjøre når de blåser av veien. Kanskje.

På Hardangervidda forårsaker de glatte veiene kaos.

En 30 tonn tung trailer har mistet kontrollen.

Den krasjer i veikanten, bare et par meter unna et hus.

Bjørn må handle fort, men vet ikke hva som venter ham.

Jeg må opp for å se hva problemet er, og så må jeg løse det.

Traileren blokkerer hele veien.

Det finnes ingen veier rundt i denne trange dalen.

Jeg er en ensom ulv denne gangen også.

Bjørn jobber alene, som vanlig.

Det er utfordrende og farlig, for ingen passer på.

Han må få traileren av veien helt alene. Men hvordan?

Jeg vet ikke. Det er for tidlig å si.

Bjørn vil rette opp traileren slik at bilene kan passere.

Så kan traileren kjøres til verkstedet for å bli undersøkt.

Å jobbe alene er stressende for Bjørn.

Kom deg nå vekk!

Redningssteder er farlige, og Bjørn vil ha folk bort.

Området er ryddet, og Bjørn har én ting til han må gjøre.

Han legger gitterplater under hjulene for bedre grep.

Ellers kan traileren gli mot ham og bilene som venter.

Nå begynner han.

Vinsjen trekker med en kraft på 20 tonn.

Hvis den slites av og treffer noen, kan det være livsfarlig.

Vaieren ser ut som den skal ryke, men det var falsk alarm.

Det er mitt ansvar at veien åpnes fort. Det er stressende.

Vi kjører omtrent her, slik at trafikken kan passere.

Hei! Det er nok! Gi gass!

Jeg vil ikke ha andre folk i mitt arbeidsområde.

Sjåføren er glad for å ha overlevd, men er klar over trafikkorken.

Jeg tror at disse folkene var sure på meg,

men jeg er sint på meg selv for å ha blokkert veien.

Trafikken flyter endelig, men problemer gjenstår.

Støtfangeren ble slått inn i forhjulene i ulykken.

Traileren kan ikke kjøres, og den blokkerer halve veien.

Dette blir en lang og slitsom kveld for Bjørn.

Lenger sør skaper de glatte forholdene enda mer kaos.

Thord og Olav er på oppdrag.

Når snøen er så våt,

får vi mye å gjøre. Det er dårlige kjøreforhold.

En trailer på 45 tonn sitter fast i en bakke.

Den polske sjåføren har bare to kjettinger på traileren.

Det er for lite under slike forhold.

Hjulene spinner. Jeg har kjettinger, men den står bom fast.

Sjåføren har dårlig tid.

Lasten skal leveres om få timer.

Thord må skynde seg for å rekke fristen.

Det er viktig for oss å få traileren videre så fort som mulig,

for det er farlig å stå her.

De fester repet for å trekke traileren ut på veien igjen.

Det er is under snøen.

Han hadde et lite problem, så nå skal vi taue ham.

Men det er ikke så lett.

Veien er for glatt til å få grep, så de må ta frem kjettingene.

Vi må bruke kjettinger.

Den veier 50 tonn, og det er veldig glatt.

Det var veldig glatt her. Kom igjen, Olav!

Som om våt vei og snø ikke var nok,

utgjør trafikken en trussel mot redningsarbeiderne.

Det er utrolig glatt på veien. Det er farlig å gå her.

Man må begynne forsiktig når det er så glatt. De må jobbe sammen.

Den ene kjørte før den andre var klar. Begge må være klare.

Kjetting er festet på alle hjulene.

Thord kobler traileren til tauebilen for å dra den ut på veien.

Det er viktig at sjåføren er dyktig.

Noen sjåfører har aldri blitt tauet før.

Det er kanskje første gang de er i Norge.

For å få grep må den polske sjåføren samarbeide med Thord og Olav.

Kjør, Olav!

60 km nordover har Bjørn ryddet veien slik at trafikken kan passere.

Kjøretøyet kan ikke taues av veien på grunn av været.

Bjørn vil taue det til verkstedet, men har oppdaget skader.

Vi tar av denne slik at vi kan svinge.

Støtfangeren ble kjørt inn i hjulet.

Bjørn må bruke vinsjen for å rive støtfangeren av.

Man må fullføre jobben.

Man må tenke fort og få ting til å fungere, og så komme seg avsted.

Han jobber alene, og er vant til å løse problemer.

Men i dag tilbyr en venn sin hjelp.

Er det ikke ferdig nå?

Vennen er Kåre, en trailersjåfør Bjørn har hjulpet før.

Jeg hjalp ham for 10-15 år siden.

Han spurte om han kunne hjelpe til, og det trengte jeg.

Forhjulet er fikset, så nå kan de kjøre til verkstedet.

Men Bjørn har oppdaget enda en stor skade.

Her er problemet.

Kjøretøyet lekker frostvæske, og uten det

kan kjølesystemet fryse og forårsake motorstopp.

Jeg håper jeg kan fikse det.

Thord og Olav prøver å taue en strandet bil ut på veien.

Men ting går ikke etter planen.

Kjør, Olav!

Sjåføren hører ikke hva Thord sier, og gasser hardt.

Kjetting hjelper, men du må starte mer forsiktig.

Hvis du gasser på, funker det ikke.

Vi gjør det bedre neste gang. Nå skal alt gå bra.

Thord tauer traileren til en tunnel.

Sjåføren har dårlig tid,

men han kan ikke kjøre videre med bare to kjettinger.

Ifølge loven må du ha sju kjettinger på en trailer på denne størrelsen.

Vi skal selge kjettinger, men vi må ringe sjefen hans

for å høre om han vil bruke penger.

Norske veilover tilsier at slike trailere må ha sju kjettinger.

Men Thord kan ikke håndheve loven,

så sjåførens sjef må godkjenne kjøpet.

Jeg har intet valg. Det er dumt å kjøre her uten kjetting.

Vi snakket med trailereieren. Han sa det ikke var noe problem.

Vi kan selge ham kjetting, og han var glad for hjelpen.

Vi skal ta av kjettingen og sette på ny.

Nå har vi gode kjettinger, så han kommer seg over fjellet.

Men før han kan kjøre, må kjettingene tilpasses.

Dette forårsaker nye forsinkelser, og fristen går ut om et par timer.

Jeg gjør den kortere, for den er litt for lang.

Dette er bra.

Endelig er de nye kjettingene på plass.

Men sjåføren kan ikke kjøre for fort,

for da ødelegges kjettingene.

Bare 30 km/t.

Jeg må kjøre nå, for folk venter på sukkeret.

-Bare ring om det er noe. -Ja.

Jobben er utført og kunden er fornøyd. Det har vært en god dag.

Jeg er veldig glad nå.

Mens Thord er på vei tilbake, er Bjørns jobb langt fra over.

På Hardangervidda...

...må Bjørn fikse en lekkasje i en frostvæsketank.

Her er problemet. Alt vannet renner ut.

Uten frostvæske kan motoren gå i stå.

Jeg håper jeg kan fikse det.

Det er for farlig å taue bilen når det er så glatt,

så Bjørn må fikse problemet med det han har til rådighet.

Jeg fikser det slik at vi kan kjøre forsiktig til Eidfjord.

Frostvæskeslangene er smadret.

Men Bjørns venn Kåre er flink med kniven.

En gal mann fra Voss - med kniv! Det er ikke bra.

For mye plast har ødelagt vannsystemet.

Vi lager noe provisorisk som gjør at vi kan kjøre videre.

-Det håper jeg og sjåføren. -Ja, så klart!

To eller tre slanger var ødelagte.

Vi kappet dem av og fikset det.

Bjørn finner en midlertidig løsning på lekkasjen.

Endelig kan de fylle på frostvæske.

Men de har ikke trakt, så Bjørn må være oppfinnsom.

Heldigvis er Bjørn en tilhenger av gjenvinning.

Dette er MacGyver.

Man må være litt som MacGyver for å få ting til å fungere.

Det ser ikke bra ut, men jeg må prøve.

-Synd at rødvinen ender her. -Ja. Nå må vi ha en dunk til.

Men frostvæsken kan ikke kjøle ned motoren alene.

De må tilsette vann, så det er kjekt å ha en venn i nærheten.

Jeg er 80 prosent sikker på at det fungerer.

De tar sjansen på at den midlertidige løsningen holder.

Det lønte seg, og motoren starter igjen.

Jeg er ferdig her. Vi rydder og drar hjem.

Bjørn kan stole på at vennen stiller opp.

Når han ser bilen min, spør han om han kan hjelpe til.

I dag var jeg ingen ensom ulv.

Selv denne gutten fra Eidfjord trenger hjelp iblant.

Følg meg nå.

Takk for hjelpen.

Jobben er vel utført, og sjåføren kommer seg ned fra fjellet.

Vi er ved verkstedet mitt, og vi er ferdige for dagen.

Lenger nord har en ny bergingstjeneste gode vilkår.

Men stedet minner litt om en skraphaug.

Når jeg blir gammel skal jeg prøve å restaurere dem.

Om 20-30 år, kanskje. Jeg vet ikke.

Jo Rogers familiefirma ble opprettet i 1896.

Det har gått i arv siden da.

De begynte med hester og vogner og slike ting.

Så kom bilene. Nå har vi store og små trailere.

Og firmaet fortsetter,

for sønnen Ole Henrik følger i sin fars fotspor.

Det var artig å kjøre traktor i dag. Jeg peiset på i oppoverbakkene.

Jeg ville bli bilberger fordi min far og farfar

har vært tauebilsjåfører. Det er et interessant yrke.

Jo Rogers biler er velkjente.

Når Ole Henrik kjører, tror folk det er faren. Han har funnet en løsning.

Det er ikke Jo Roger, det er meg.

Jeg har kjøpt dette skiltet, så da vet de at det er sønnen

og ikke ham.

Jeg skal ha fri i helgen, og sønnen min skal styre skuta.

Jeg skal bort, men han vet at han kan ringe meg

om det er noe han må spørre om.

Sjefen er borte, så Ole Henrik skal være sjef.

Han skal ta telefoner og delegere arbeid.

Vi er to stykker som jobber her fulltid.

Og en mann hjelper til et par dager i uka.

Og han hører fort om en nødsituasjon.

På'n igjen.

En trailer på 40 tonn har sklidd av veien.

Ole Henrik blir oppringt av et redningsfirma som trenger hjelp.

En 40 tonn tung trailer har sklidd av veien og blokkerer trafikken.

Det er vanskelige kjøreforhold.

Når snøen måkes, blir veikanten kamuflert.

Denne traileren havnet utenfor veien, og sjåføren er oppskaket.

Det er første gangen mens jeg jobber som yrkessjåfør, ja.

Ole Henrik har sendt Roger. Selv må han være telefonvakt.

Tross alt har dette gått ganske bra. Det er ingen personskader.

Materielle skader er noe helt annet.

Hei. Det er her det skjer?

Traileren er full av matvarer verdt 50 000 euro.

Hvis de blir skadet, havner firmaet i en økonomisk krise.

Jeg vet ikke om jeg skal begynne. Jeg går og tar på meg vintersko.

Roger og teamet vurderer situasjonen

mens Ole Henrik mottar nok en nødtelefon.

Ja. Vi kommer med det samme.

En 14 tonn tung strøbil har satt seg fast i gjørma.

Strøbilen strør salt på isete veier

for å senke isens frysepunkt så den smelter.

Denne bilen skal jo holde de andre bilene på veien.

Akslingen ligger på veien, så han kan ikke kjøre.

Vi må dra den ut av gjørma.

På stedet ser 19-åringen fort en måte å få bilen opp på.

Dette festet er laget for snøplogen.

Det tåler nok vekten av utstyret. Det veier bare 14 tonn.

Heldigvis er strøbilen tom, for det gjør arbeidet lettere.

Om strøbilen hadde vært full, kunne festet ha gitt etter.

De håper festene holder, men gjørma rundt hjulene er et problem.

Utfordringen er å finne et godt sted å trekke på.

Jeg trenger litt løft slik at jeg ikke drar den ned i gjørma

Dette må gjøres i tre trinn.

Tauebilen skal settes nær strøbilen.

Slik kan tauebilens vinsj trekke hjulene opp av gjørma.

Gjørma yter god motstand.

Hvis de legger for mye vekt på festet, kan det ryke

og slynge det livsfarlige prosjektilet mot Ole Henrik.

I høylandet må Roger redde en 40 tonn tung trailer.

Den skled av hovedveien, og de må jobbe fort.

Men lasten skaper problemer.

Det som gjør det komplisert, er at vi må få opp hengeren uten å skade den.

Først sikrer vi veien for andre kjørende, så stiller vi opp bilene.

Vi må i hvert fall ha en halvtime fra klokka fem.

Jeg ringer deg om en halvtime.

De tar noen telefoner, og får 45 minutter på seg før veien åpnes.

De har dårlig tid, og har ikke råd til å gjøre feil.

Vi trekker ut vaierne, og så skal vi ta tak.

De bruker to tauebiler for å rette opp traileren.

For at det skal gå bra, må tauebilene være riktig plasserte.

Hvis traileren vippes for fort,

vil matvarene bli knust, og da taper firmaet 50 000 euro.

De må beregne trailerens bevegelse,

så de må feste stroppene på riktig sted.

Alt er klart, så løftet kan begynne.

De har bare tid til ett forsøk.

Det var litt kinkig.

Et problem oppstår.

Er det like før stroppen hopper over hjørnet?

En av stroppene er farlig nær kanten.

Roger frykter at den skal gli av,

noe som vil ødelegge både traileren og matvarene.

Dette kan bli en katastrofe.

I nord er Roger midt i en vanskelig bergingsaksjon.

Bilbergerne har kun 45 minutter på seg før veien åpnes,

men de har oppdaget et stort problem.

En av stroppene er farlig nært et hjørne.

Hvis den glipper, vil den dyrebare lasten bli ødelagt.

Vi må nok ta nytt tak.

Roger må innse nederlaget, og de 45 minuttene har gått.

Vi slipper frem trafikken, for det tar litt lenger tid enn vi trodde.

Men så skjer noe uventet.

En av dem mottar en nødsamtale.

Enda en trailer sitter fast, og den blokkerer den lange køen.

Traileren er tom, så den er for lett til at hjulene får grep.

Den strandede traileren blir tauet

slik at trafikken kan flyte igjen.

En liten seier, men de har fortsatt en veltet trailer.

Og det er ikke lett å få stengt veien igjen.

Det har allerede kommet masse klager til politiet.

De har gitt oss 45 minutter, og nå ber vi om nye 45 minutter.

De får nye 45 minutter, og nå vil Roger få ting gjort.

Det ble utfordringer med feste av noen stropper. Vi har knekt koden nå.

Denne gangen setter de tauebilene nærmere midten.

Det skal forhindre at stroppene glir av.

Repene er festet i 90 graders vinkel.

Alt er på plass, og de er klare igjen.

Hvis de ikke greier det, blir de lite populære blant trafikantene.

Kom igjen med toppen.

I mellomtiden er Ole Henrik midt i sin egen bergingsaksjon.

Han prøver å få strøbilens forhjul på veien.

Bare sett på håndbrekket så lenge.

BILBERGER LÆRLING

Nå må jeg få den fremover, så jeg kjørte litt lenger.

Strøbilen trekkes opp av gjørma, men står fortsatt i grøfta.

Ole Henrik må flytte tauebilen for å få mer kraft.

Den 14 tonn tunge strøbilen kryper fremover, og får bedre grep.

De to hjulene er på veien, så Ole Henrik forlenger kabelen

for å trekke strøbilen opp av gjørma.

Kjør litt til.

Traileren er på veien,

så Ole Henrik kan være fornøyd med jobben han har gjort.

Følelsen når man er ferdig med en jobb vel utført, er god.

Man slipper å frykte at forsikringsselskapet dreper deg.

Ole Henrik er på vei hjem, mens Roger sliter med traileren.

Og tiden går fort.

Veisperringen på 45 minutter er ute.

Bilene hoper seg opp på begge sider.

De lærte fra første forsøk,

og holder et øye med stroppene på toppen av traileren.

Du er på toppen. Litt mer.

Bare stopp den der.

Det verste er over, og de kan legge bort stroppene.

Men det er to team, så hvem som eier hva kan skape forvirring.

-Den får du ikke. Den er min. -Nei, det er den ikke.

-Er den ikke? -Den er min. Begge to.

Jeg var ikke helt sikker. Vi flytter bilene og tar nytt tak.

En stabiliserer og holder hengeren stabil,

og så trekker den andre kranbilen den inn på veien.

Men jobben er ikke over.

Det er fem minutter til veien åpnes, så de har ingen tid å miste.

Kjøretøyet på 40 tonn beveger seg sakte.

Traileren har fått små skader.

Etter fem timer er jobben gjort.

Roger kan pakke sammen og dra hjem.

Etter den forferdelige opplevelsen tenker sjåføren på lasten.

Jeg håper at innholdet i hengeren ikke er skadet.

Ved butikken finner han ut at det meste ble berget

av de snartenkte redningsarbeiderne.

Det gikk bedre enn forventet.

Det har flyttet på seg, så det blir litt ekstra lemping.

Noe er ødelagt, men det er bedre enn jeg trodde.

I sør har Thord hatt en travel natt.

Men den er ikke over ennå.

Vi har vært ute siden klokken fire på natta. Tror jeg. Jeg har ikke klokke.

Jeg vet ikke hva klokka er nå. I Odda bruker vi ikke klokker.

Han hjelper en polsk sjåfør med kjettinger

sammen med nykomlingen Andrzej.

Jeg husker første gangen Andrzej kom og ba om arbeid.

Han hadde på seg fin bukse og jakke. "Hva kan jeg bruke ham til?"

Han var inne i fjorden og plukket kirsebær.

Og nå er han best i verden.

Nesten. Nummer to. Nummer én og nummer to.

Andrzej er en god mann. Han kan kjøre og mekke biler.

Han kan skifte dekk, og er flink med mennesker.

Jeg liker sjefen min. Han er veldig grei. Det er fint å jobbe med ham.

Jeg begynte på null. Alt jeg kan, lærte jeg av ham.

Jeg har lært alt fra null til nå.

Etterpå tar Thord fri resten av dagen,

så Andrzej må jobbe alene.

Ha det.

Noen kilometer lenger nord mottar Bjørn en telefon.

Et svensk firma har fått problemer i Måbødalen.

En 48 tonn tung trailer sitter fast.

Den kommer seg ikke opp den bratte bakken.

Vi skal opp i fjellet, der vi hører hjemme.

Bjørn har to tauebiler, og nå bruker han den minste.

Den har bedre grep med en enkel drivaksel

som sender kraft ned langs hele bilen.

Sjåføren ringer for å høre hvor Bjørn er.

Bjørn må skynde seg, men så hører han en ulyd fra bilen.

Nå må den ikke begynne å tulle. Jeg hater det som pesten.

Det er et problem med bremsene.

Det er frossen luft. Forbanna møkk, altså.

Det er ikke luft i bremsene, så de er frosne.

Jeg blir sittende fast.

Under kalde forhold kan bremsene fryse fast.

Med is i systemet er lufttrykket borte, og bremsene fungerer ikke.

Bjørn må fikse det fort, slik at han kan hjelpe sjåføren som venter.

Vanligvis kan Bjørn fikse alt, men denne gangen går det ikke.

Scaniaen fungerer ikke, så jeg må sette den her

og hente Volvoen for å hjelpe disse folkene.

Bjørn må hente den andre bilen.

Sjåføren på fjellet må bare vente.

Bjørn skal hente den andre bilen,

og lenger sør er Andrzej på en utrykning.

Andrzej har jobbet for Thord i et par år,

men er fortsatt nybegynner når det gjelder berginger.

For meg er dette en ny erfaring.

Jobben er ikke kjedelig. Jeg trodde jeg hadde fri i dag.

Plutselig ringer de og sier at jeg må ut og kjøre.

Jeg elsker jobben min. Man vet aldri hva som skjer.

Oi sann.

En bil mistet kontrollen på glatta,

og traff berget på siden av veien.

De tre unge vennene er heldige som lever.

Det var veldig glatt, og et hjul kom på utsiden av veikanten.

Da mistet vi kontrollen, og spant rundt.

Vi traff berget og spant rundt.

Det var det som skjedde.

Det var skummelt da det skjedde, men det gikk nokså bra.

Hvis bilen hadde krasjet med fronten mot berget, hadde vi vært ferdige.

De er heldige som lever.

Disse folkene hadde flaks i dag.

Det kunne gått mye verre.

Guttene hadde flaks, men flere farer truer.

Bilen krasjet ved en sving, og det er mye trafikk.

Noen kan krasje i tauebilen.

Andrzej er nervøs, og må jobbe fort.

Jeg liker ikke å jobbe i svingen, for det er farlig.

Det er viktig å få folk bort og gjøre seg ferdig.

Det er ikke bra å stå midt i veien.

Guttene blir hentet av familien, og Andrzej setter dem av ved veien.

Når de er på et trygt sted,

innser de hvor heldige de har vært.

Da vi krasjet inn i berget,

tenkte jeg at vi kom til å dø.

Men det gjorde vi ikke. Det var veldig skummelt.

Det er ikke noe jeg vil oppleve igjen.

Kjør forsiktig. Ha en fin tur.

En jobb vel utført av nybegynneren.

Han begynner å få en god merittliste.

Noen kilometer nord har Bjørn hentet den andre bilen.

Han skynder seg.

Jeg går ut fra at det er han som skal ha hjelp.

Bjørn ser fort hva problemet er.

Han har et stort problem. Den veier 40 tonn, så den kommer til å spinne.

Jeg må dra ham helt opp.

Traileren er for tung til å kjøre opp fjellet.

Sjåføren fra Sverige er lettet over å få hjelp.

Det er vanskelig å kjøre i Hardanger om vinteren.

Det er godt å ha en bilberger som Bjørn her.

Først setter jeg kjetting på bilen min.

Så må vi stroppe bilen min, og så drar vi ham opp.

Bjørn har dratt trailere opp bakken mange ganger.

De får ikke opp momentet.

Det er viktig at han samarbeider med Bjørn.

Det betyr at farten må være konstant.

Vi må få litt fart. Ligg gjerne i 20-22 km/t om du klarer.

Jeg må dra deg helt til topps. Det er så mange tunneler.

Tror du at du klarer deg etter første kneika?

Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke.

Det er 1200 meter til toppen av Hardangervidda.

Det er vanskelige veiforhold,

så de må beregne hvor fort de må kjøre.

Men svensken virker nervøs.

Kjør på et gir du vet du slipper å gire i bakken på.

Jeg gjør sånn når farten er ok. Så holder vi den farten helt opp.

Bjørn frykter at traileren ikke får godt nok grep.

Og han er urolig for kjettingen.

Det er for mange tunneler, så kjettingen kan bli ødelagt.

Kjetting er laget for å kjøre på is. Asfalten i tunnelen kan ødelegge dem.

Hvis de blir ødelagt, må de kanskje stoppe opp.

Jeg skal gi ham et tegn når vi kommer opp i 20 km/t

om at vi skal holde den hastigheten.

Jeg skifter gir og han skifter gir, så problemer kan oppstå.

"Sørg for at du holder riktig hastighet", sa jeg.

Da oppstår ingen problemer. Hvis ikke, kan det bli problemer.

Jeg bruker hånden for å gi signaler. Tommel opp betyr at alt er ok.

Hvis han gjør som jeg sier, får vi ikke problemer.

Det går bra så langt. Etter denne svingen er de i mål.

Her var det kaldere. Huff da.

Det gikk fint hele veien. Ingen problemer.

Han har et stykke igjen, men Bjørn tror han greier det.

Vi får satse på at du klarer deg.

Nå er det 7 km, og så kommer stigningen.

Hvis du får god fart, er det ikke noe problem.

Du kan bare få kjøre.

Det er nok en arbeidsdag for den ensomme ulven.

Når kundene er fornøyde, er Bjørn fornøyd.

Oversatt av Kjetil Almås