Original subtitles

-Jeg ser ingenting. -Det er noen der.

Se! Ser du ikke?

Hvem er det?

Si noe!

Hvem er du?

Si noe!

Hvem er du?

Hostus...er det deg?

Jeg har merket alle trærne, som du sa.

Ropte du på meg?

Kom, jeg vil vise deg noe.

En kjempe.

De tjener Rumina, og de er bundet under bakken.

La oss gå tilbake til leiren.

Går vi nå, når vi frem før det blir mørkt.

Ikke rør. Vi vet ikke om det er hellig...

Hva er det?

Det er Picus' reim.

Hostus... Jeg kan forklare.

Din feiging. Du lot ham dø!

La meg være!

La meg være! Jeg drepte ikke Picus...

Velkommen tilbake, lille får. Hva er det, Wiros?

Hvor er Hostus? Hva har skjedd?

-Hva har skjedd? -Tilkall Cnaeus.

Hvorfor forteller du ikke hva som har skjedd? Hvor er Hostus?

-Hvor er Hostus? -Cnaeus!

Hva er det som foregår?

Cnaeus...

Cnaeus!

Tilgi meg. Jeg var sammen med Hostus, og så...

Jeg så på, men gjorde ingenting.

-Hva snakker han om? -Noe skjedde i skogen.

Vi gikk derfra, og så... Vi så henne begge to.

Hvem så dere?

Må jeg si navnet hennes?

Hun var like høy som tre personer, og hun hadde jernklør...

Hun rev Hostus i to og spiste hjertet hans.

Hvorfor tok hun bare ham?

Jeg vet ikke. Jeg... Jeg gjemte meg.

Hva kan man gjøre når man møter Rumina?

Du sier at Hostus er død, men du er her, din feiging!

Det holder, Pacuvius. Stille!

Wiros...

Så du virkelig ulvekvinnen?

Ja.

Hun spiste hjertet hans.

Vi tenner tre bål til.

Vi må holde henne på avstand. Tilbake til arbeidet nå.

Skal vi bare la Hostus ligge der?

-Skal vi ikke hente liket hans? -Vil du gjøre det, Pacuvius?!

Tilbake til arbeidet.

Fader Jupiter...krigsguden Mars...

...og du, moder Vesta den fruktbare:

Se på datteren din...

...som har vendt tilbake fra de døde for å fylle oss med fortvilelse.

Fortell oss om vi skal ønske henne velkommen, eller om...

...hun skal straffes igjen-

-og vende tilbake til mørket.

Ikke vær redd.

Hva skal vi gjøre?

Hun forteller hva dere skal gjøre.

Ikke protester.

En gud taler til hjertet hennes.

Vi fant henne sånn.

Det kreves fem menn for å flytte steinene.

Skal du ikke spise, Pacuvius?

-Har frykten skremt bort sulten? -Det er ikke frykt.

Hva er det, da?

Ikke se sånn på meg.

-Vi er her for å bli... -Vi har tenkt på Hostus i dag.

Hele dagen.

Om dere vil finne ham, får dere gjøre det.

Vi kan ikke gå alene, det vet du. Pacuvius og jeg er klar, men du...

Du er vår konge. Du kan beordre noen til å bli med.

Vil du bli med, Lucius?

-Jeg stilte et spørsmål. -Andre er modigere enn meg.

Taurus...

Hørte du det, Taurus? Han sier at du er modigst.

Du er modigst, Cnaeus.

Du kan jo gå.

Hostus betyr ingenting for meg.

Du er en feiging, akkurat som alle andre.

Samle rådet.

Jeg skal lede dem.

Så får vi se om jeg er en feiging.

Taurus vil lede en ekspedisjon. Appius og Pacuvius blir med ham.

Hvis noen vil bli med, har dere min tillatelse.

Kamerater...

Kamerater...

Om det som skjedde med Hostus i dag, skjedde dere...

...ville dere ikke ønske at noen hentet dere og begravde dere?

Eller hadde dere foretrukket å bli spist av fuglene? Tenk på det.

Hvis du lover...

-Jeg blir med. -Vi sverger, Vibius.

Vi sverger ved alle gudene.

-Vil ingen flere bli med? -Nå holder det.

Dere drar ved daggry. Wiros, kom hit.

Du skal lede dem til stedet der Hostus døde.

-Cnaeus... -Stille!

Gjør som jeg sier.

Ta dem med til det stedet.

Var det ham igjen?

Broren din?

Hvorfor sover du ikke?

Når en slave i Elea ikke adlyder, binder de armene hans til to hester.

Så river hestene ham i to.

De vil gjøre det samme med meg.

For jeg løy.

Du drepte Hostus.

Han angrep meg, og jeg måtte forsvare meg.

Det er sannheten. Du må tro meg.

Når de ser liket, vil de forstå hva som skjedde.

Jeg føler ikke noe håp.

Bli med oss i morgen.

-Hvorfor ber du meg om det? -Du har mot.

Hvis du er med, er jeg ikke like redd.

Vær så snill.

Jeg er ikke modig. Jeg er akkurat som deg.

Jeg så på da de drepte broren min. Jeg kunne ikke redde ham.

Jeg vil gå tilbake til den dagen og dø med ham...

...men gudene tillater det ikke.

Ilia?

Ilia? Gå og legg deg igjen.

Gudene skal vise deg veien når du sover.

Jeg har sovet lenge nok.

Jeg trodde jeg hadde mistet deg, men her er du. Du er en velsignelse.

Jeg lar ingen ta deg fra meg igjen.

Jeg er ingen velsignelse. Jeg er hevn.

Det var guden Mars som gjenopplivet meg.

Jeg tilhører ham nå.

Du er datteren min.

Du tilhører Alba.

Du tilhører meg!

Nå går vi hjem. Du er fortsatt svak.

Ta meg til presten.

Jeg forteller bare ham hva jeg så, og hva Mars sa til meg.

Du så ingenting.

Nei, jeg så.

Om visjonene mine var sanne, kan bare presten avgjøre.

Cnaeus fikk det han ville til slutt.

Vær stille.

Du utfordret ham, og han benyttet anledningen til å bli kvitt en rival.

Når vi kommer tilbake med Hostus' kropp-

-kommer alle til å vite at jeg er en leder.

Er du sikker på at vi kommer tilbake?

Cnaeus vet hva som lurer i skogen-

-og han hindret deg i å ta med slaven din.

Du kan overbevise ham om at ting har forandret seg.

Du har menn på din side.

Vi er klare.

Vi har en lang vei å gå.

Jo fortere vi kommer frem, desto fortere kommer vi tilbake.

Vent.

Han lar ham aldri bli med.

Nå kan vi gå. Vis vei.

-Var dette din idé? -Nå er jeg i hvert fall ikke alene.

Tilgi meg.

Fortsett alene herfra.

Skjebnen hennes kan ikke være her. Vi tar henne vekk herfra.

Når hun treffer Attus, vil hun ønske å komme tilbake til oss.

Er du vestalinnen som kom tilbake fra de døde?

Det er jeg.

Da jeg var omgitt av mørket, viste guden seg.

Jeg ba ham la meg leve for å hevne Enitos' død.

Mars viser seg ikke for kvinner.

Han viste seg for meg.

Gå tilbake til Vesta og be henne om å ta imot deg.

Kvinner er ikke født til å bruke våpen.

Det mørkner.

Det er best at vi stopper her.

Det kan ikke være langt igjen. Hvor er vi på vei?

Jeg er sikker på at vi er på rett vei, men alt ser likt ut.

Jeg har problemer med å orientere meg.

Du vet ikke hvor vi er.

Jeg er nesten sikker på at jeg gikk her med Hostus.

Vi snur, Taurus.

Hostus' kropp er kanskje allerede spist av dyr.

Sa jeg at du kunne snakke?

Vi snur ikke uten Hostus' kropp.

Vi stopper her.

Vi venter til daggry. Du og slaven min gjør opp bål.

Jeg så begravelsesstedet ditt.

Jeg så dine blodige håndavtrykk på steinen...

...som stengte deg inne.

Du led, Ilia.

Men hvis gudinnen tilga deg, skal du returnere til hennes hjem.

Gudinnen tok alt fra meg.

Du returnerte ikke for våpen.

Du skal vokte ilden... som er livets kilde.

Du blir her.

I morgen skal faren din be vestalinnene...

...ønske deg velkommen tilbake til tempelet.

Alt skal bli som det var igjen.

-Hva vil du? -Om jeg vil leve, må jeg vekk herfra.

Flykte.

-Bli med meg. -Nei.

I skogen er jeg død før daggry.

De har trodd på deg så langt.

I morgen innser de hva som skjedde og dreper deg.

Er du mer redd for skogen eller for dem?

Bli med meg.

Jeg kan ikke.

Hva tjener du på å bli?

Du kommer ikke fra Elea. Du må ikke leve i skogen.

Du vet ingenting om meg.

Vær så snill, bli med meg.

Slipp meg løs.

Det går ikke. Du hørte hva moren din sa.

Soldat...

Vet du hvem jeg er?

Det vet alle.

Nei, du vet det ikke.

Du ser bare en kvinne, din konges datter. En vestalinne.

Om du ikke var blind, hadde du sett krigsguden bak meg-

-med spyd og skjold, og stemmen hans ville overdøve tordenen.

Du ville falle i kne!

Du gjenkjenner ham. Jeg vet at du ser ham nå.

Følg hans befaling, ellers slår hans raseri ned på familien din-

-og du unnslipper ikke noen ondskap.

-Du sa at vi var nærme. -Han håner oss, Taurus.

Det er merker her! Har du laget dem?

Opp med farten.

Kom igjen! Hvorfor har du stoppet?

Hva er det...?

Jeg vet ikke. Vi var her da hun viste seg.

Jeg gjemte meg der. Så løp jeg.

La oss gå. Vi kommer ikke til å finne ham.

Hva var det jeg sa? Dere trodde ikke på meg.

Ulvekvinnen spiste hjertet hans.

Hvem du enn er, gud eller gudinne...

...som vekket henne fra de døde.

Du som har ført henne bort fra hjemmet sitt.

La henne finne fred igjen.

La henne glemme alt sinne...og hat.

Hun forlot palasset før solen sto opp.

Vokteren ble skremt av villfarelsene hennes.

Du kalle dem villfarelser...

...men hun snakker om hevn og sinne.

Ilia vet ikke hva hun sier. Sult og tørst har gjort henne gal.

Husk hva haruspexen sa. Hun vil redde Alba en dag.

Vi må...

Vi må ofre til gudene. Et lam, en gris og en fri okse.

Da tilgir de oss.

Vi skal gjøre det.

Han har samme merke.

Ser dere? Det er samme merke!

Det var derfor åndene ikke drepte deg.

-Han førte Hostus til Rumina. -Jeg vet ikke hva det merket er.

Tro meg!

Si det til ham. Det var ikke jeg som gjorde dette!

Tro meg!

-Tro meg. -Vi dreper ham.

-Vi tar med liket hans til Cnaeus. -Nei. Nei...

Nei... Nei.

Vær så snill, Taurus.

Kom igjen! Kom igjen!

-Vær så snill! -Kom igjen!

Kom igjen!

Kom igjen!

-Kom igjen! -Kom igjen!

Sacratos!

Det er likegyldig om jeg er mann eller kvinne.

Mars viste seg for meg, og du skal lære meg å drepe.

Jeg visste at du ville komme tilbake.

Jeg kommer tilbake om du ikke dreper meg.

Jeg vet det.

Dødelige kan gjøre ting som virker gale når krigsguden snakker til dem.

Jeg vet ikke hvordan jeg fikk merket. Jeg har alltid hatt det.

Du reddet livet mitt, og jeg vet ikke hva du heter.

Jeg heter Yemos.

Jeg er sønn av Silvia, Numitors datter.

Jeg forstår ikke.

Hvorfor gjemmer en kongesønn seg i skogen?

Amulius er Albas konge nå.

Han drepte broren min.

Soldatene hans leter etter meg på alle veier og i alle landsbyer.

Hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke.

To dager fra Elea ligger byen Gabii.

Der er det kanskje en mann jeg kan stole på.

Skal du dra til Gabii gjennom skogen?

Det er min eneste sjanse.

Du kan lete etter stier, om du vil.

Tekst: Kay Morten Magelie www.sdimedia.com