Original subtitles

Hvor skytes det?

77th og Central.

Mistenkte løper østover.

Mottatt.

- Du går vel ikke inn? - Det er et barn der inne.

Det er en narkotikafabrikk. Den kan gå i lufta når som helst.

Det går ikke!

Er du uskadd? Er det andre der inne?

- Jeg så ikke andre. - Få et oksygenapparat bort hit!

Hans tapre edelmodighet er heltens kjennetegn.

Hans vilje og tro er en inspirasjon for andre.

Da jeg slo tre home run i en kamp, kalte folk meg en helt.

Men den sanne helten er han som overvinner sin frykt.

Sportsmannens feiltrinn koster poeng. Den andres feiltrinn koster liv.

Min helt og årets brannmann: Lyle Wilder.

Hetebøtgen fortsetter for fjerde dag på rad.

I går oppstod det brann 30 steder i Los Angeles County.

Det kan gå like ille i dag.

Æsj!

- Hva snakker du om? - Melken.

- Har du sjekket datoen? - Jeg kjøpte den i går.

- Smak. - Nei takk.

- Å, gud. - Man skal ikke si "gud".

Kjøleskapet virker ikke.

- Og klimaanlegget? - Jeg ringte, men de bare lo.

- Når fikser de det? - Når de har skaffet en dings.

- Hvor er bilnøklene? - Der du la dem.

Ring etter reparatør til kjøleskapet og be ham snakke med klima.

Du må av gårde nå.

- Jeg prøver å komme tidlig hjem. - Det ville være fint.

- Pappa må på jobben. - Ta det kuli, pappa.

- Hvorfor flytter du bilen min? - Fordi du ikke gjør det selv.

Det er for tidlig til dette.

Jeg liker pene omgivelser. Vraket ditt skal ikke stå foran huset mitt.

Jeg parkerer der det er plass.

Misliker du det, får du leke trafikkpoliti om natta.

Dette er en offentlig gate og jeg parkerer hvor jeg vil.

Sånn er loven, enten du liker det eller ikke.

Slapp av, Reese. Vi er naboer.

Vi ses i kirken.

"Ta det kuli, pappa."

- Får vi leke med vannslangen? - Ja.

Tenk at det kan være så hett.

Jeg har lyst til å grine.

Skal jeg begå selvmord?

Jeg føler at jeg er døden nær.

Ja, hallo? Hei.

Hvem har jeg ringt til?

Å, ja.

Stille!

Kjøleskapet virker ikke. Kan dere komme i dag?

- Dere sløser med vannet. Skru av. - Vi fikk lov av mamma.

Vann er verdifullt. Skru av.

Dere kommer før fem? Fint.

Ikke bråk. Jeg skal sove.

- Hvorfor er han så ekkel? - Bare vær stille.

Takk.

- Hva driver du med? - Fyller et par hull i oppdragelsen.

- Marcie slo meg. - Ikke med vilje.

Uoppdragne unger. Jeg kan få skikk på dem på en helg.

Vi liker barna våre som de er. Oppdragelsen deres raker ikke deg.

Skån ikke gutten for straff. Riset redder ham fra døden.

Få skikk på dem.

Vi har fått inspeksjonsrapportene.

Branninspeksjonen et er et problem.

Jeg traff den inspektøren. Han var ufordragelig.

Jeg prøvde å være hjelpsom, men like mye hjalp det.

Vi trenger den godkjennelsen.

Få se.

Det er fri fantasi. Ingenting stemmer.

Hva heter han?

Hvis jeg kaster deg i havet, blir du spist av haier.

- Vi må dessverre bli hjemme i dag. - Det passer meg bra.

Det er klimaanlegg i kjøpesentret. Det ville passe meg bra

Lyle skulle ikke ha snakket slik til dere.

- Han er ekkel. - Hva vil han gjøre med oss en helg?

Ikke spør meg, men han får ikke lov å røre dere.

- Sånn var det med Kenny også. - Han var slem mot Kenny.

- Hvordan slem? - Han slo ham.

Det har du ikke fortalt. Har han slått deg?

Men nå har Kenny og moren hans flyttet, så hold dere unna ham.

- Hvorfor slo han Kenny? - Han likte ham vel ikke.

- Han erter, mamma. - Hold opp, Zach.

- Hei, Catherine. - Har du greie på kjøleskap?

- Lyle, det er Reese. - Jeg har ikke tid.

- Du er altså branninspektør også? - Utgiftene må jo dekkes.

Det forstår jeg. Jeg er familiefar selv.

Jeg har nettopp fått rapporten om Keats Plaza.

Jeg synes ikke at du har rett i det du skriver.

Kan vi snakke om det?

De skal åpne den 1. November, ellers går de glipp av julesalget.

Prøver du å bestikke meg?

Jeg mener at du kan ha tatt feil.

Neppe. Jeg var kanskje trøtt den dagen.

Fordi ungene dine bråker.

Barna mine har intet med søvnproblemene dine å gjøre.

Du har sikkert noen spennende teorier om min søvn.

Vi må treffes en natt og prate om dem.

Og samtidig kan vi snakke om dyre eiendommer og skuffede investorer.

Jeg vil be om en ny inspeksjon.

Gjør det. Det er bare cirka tre måneders ventetid.

Huset, en illegal narkofabrikk, brant helt ned.

Brannmann Lyle Wilder reddet ei lita jente ut av flammehavet.

Wilder sa: "Jeg er ingen helt. Jeg gjør bare jobben min."

La hunden være.

Brannmann Lyle Wilder reddet ei lita jente ut av flammehavet.

Wilder sa: "Jeg er ingen helt. Jeg gjør bare jobben min."

Man fant liket av en ung kvinne. Hun antas å være jentas mor.

Mamma.

Tar du den, Zach?

Hallo? Hei, pappa. Ja, vent litt.

Jeg og DJ leker, og mamma og Marcie er i bassenget.

Ha det, pappa.

- Hva gjør du? - slapper av i bassenget.

Du vet, bassenget mellom stallen og tennisbanen.

- Hva er det bråket? - DJs bursdagspresang.

- Hva skjer? - Noen problemer med Lyle i dag?

Ja, han var ute etter barna igjen. Kom med noen bibelske vendinger.

Zach sier at han slo Kenny.

- Hvorfor spør du? - Vi har hatt to sammenstøt i dag.

- Om hva? - Jeg kan ikke styre den!

- Vi snakker om det hjemme. - Kan du ikke si hva han sa?

Jeg elsker deg.

Det var ikke med vilje.

Det er bare et vindu. Det ordner seg. Nå går vi inn.

- Zach har knust naboens vindu. - Han dreper deg.

- Jeg sier at du gjorde det. - Ingen dreper noen.

- Ring til pappa. - Han blir sint.

- Får jeg ikke flyet tilbake? - Vi får se. Stikk hjem med deg nå.

Jeg må ha det tilbake. Jeg går bort og ringer på.

Det var ikke meg.

Vi er ikke engang særlig gode venner. Det var ikke meg!

Hold kjeft.

Slå av TVen, Marcie.

Spør etter pappa når de svarer. Jeg må snakke med ham.

Andrew

Andrew?

Arkitektfirmaet Braverton.

Hva gjør du her?

Zach?

Arkitektfirmaet Braverton. Et øyeblikk.

Vi er veldig lei for det.

Vi skal betale for alt, selvsagt.

- Ble du skadd? - Det ser verre ut enn det er.

Jeg ringer til en glassmester og ber dem komme i dag.

- Tror du at du kjenner meg? - Nei.

Du skremmer ham. Jeg erstatter vinduet. Forsvinn nå.

To barn, en mann.

Marge var misunnelig.

"Hvorfor kan vi ikke være som dem? Reese leker med sønnen sin."

"Hvorfor?" Du snakket mye med henne, ikke sant?

Gå ovenpå. LØP!

Hun beundret deg.

- Hjelp meg. - Jeg er redd.

- Ring til politiet. - Jeg vet ikke hvordan man gjør.

- Er det Marcie? - Jeg må ringe til politiet.

Hvem var det?

Marge trodde hun kjente meg.

Jeg er lei for det med Marge og deg, men det har intet med dette å gjøre.

Vær så snill og gå.

Kenny sa også mye "vær så snill". Da gjaldt det om å stå fast.

Dårskap finnes i barns hjerter, men tuktens ris driver den bort.

Moren hans dullet med ham.

Nå får jeg ikke se ham.

Jeg ringer tilbake og sjekker. Hvor bor de?

Paseo Drive 1184.

- Kommer de? - Jeg hører ikke noe.

- Jeg er redd. Mamma skal komme. - Jeg er også redd.

Men mamma vil at vi skal bli her.

- Mamma skal komme. - Kanskje det er pappa.

Redningssentralen.

Nei, det er ungene som leker. Legg på, Zachary.

Han knuste en rute hos naboen, men ingen ble skadd.

Unnskyld, det skal ikke gjenta seg.

Hjelp!

Er pappa der? Braverton. Er det ikke arkitektfirmaet Braverton?

Unnskyld. Jeg husker ikke nummeret.

Min mors gamle speil gikk også i stykker.

Det var det siste jeg fikk før hun døde.

Zach skal plukke opp glasskårene.

Og dekke til vinduet med papp til jeg får en ny rute. Reese kan hjelpe.

Et far og sønn-prosjekt.

Da blir de bedre venner.

Jeg må se om jeg har fått post.

Skyfritt og temperatur mellom 32 og 43 grader. Over til trafikken.

Politiet kommer snart, og pappa er på vei.

- Det er varmt. Kan vi få gå ut? - Nei, vi blir her inne.

- Når kommer pappa? - Snart. De sa at han hadde kjørt.

Kan jeg få snakke med deg alene?

Ja, vi går opp på rommet ditt.

Jeg vil være med. Jeg er redd.

Han vil snakke med meg alene.

Vær grei, Marcie.

Bare et øyeblikk.

- Mamma. - Du kan godt si det til meg.

Jeg gjorde noe dumt.

Jeg kunne ikke huske adressen.

Jeg ringte ikke til pappa straks, og så glemte jeg nummeret.

- Jeg var redd. - Du gjorde alt du kunne.

Det er første gang for meg også.

Det er min feil. Adressen og nummeret skal ligge ved telefonen.

Jeg visste det godt, men jeg ble så redd at jeg glemte det.

- Jeg hjalp deg ikke. - Jo, du var en stor hjelp.

Du skal ikke beskytte meg.

Noe sånt burde aldri skje. Men nå er det overstått.

Hjelp meg.

Sånt byr man ikke et barn.

- Er det andre der inne? - Jeg så ikke andre.

Kjøleskapsreparatøren.

Hei. Bor Braverman her?

- Unnskyld. Braverton? - Nei.

- Vet du hvor de bor? - De har flyttet.

Det må ha skjedd en feil. Kan jeg få låne telefonen?

Da slipper jeg å kjøre fram og tilbake.

- Vil du låne telefonen min? - Jeg betaler for samtalen.

Spør i kiosken. De er også gule og hjelper sikkert en annen guling.

Gjestfriheten din er nesten for mye.

Pell deg hjem til rismarken.

Kyss den gule ræva mi, ditt rasistiske svin.

Hva sa du, rishue?

Hvis du skjeler for mye, blir du blind.

Pell deg hjem til rismarken sjøl.

Du bråker for mye, gule svin.

"Unngå kontakt med huden."

Da virker det nok.

Lukk munnen.

Pene hus.

Lurer på om de har svømmebassenger.

Les hva som står.

241 kvm, fire soverom, tre bad, stor stue med peis.

- Svømmebasseng. 425.000. - Jeg skal nok få ned prisen.

- Kan jeg ikke få drømme? - Joda. Jeg kan ikke engang sove.

Du drikker for mye kaffe, Al. Det går ikke i din alder.

Hvorfor gjorde han det?

Det får vi nok aldri vite.

Får jeg låne den?

Suzanne Borland. 14. Juli 1988.

Store brannsår, røykforgiftning, død. Narkotika-eksplosjon. Ni år gammel.

Elaine Brinkly. 22. November 1992. Tennene identifiserte henne.

Faren røykte crack og sovnet, og glørne antente en gasslekkasje.

Kineseren som eide huset visste om lekkasjen, men reparerte den ikke.

Streng disiplin er for han som lider avsavn.

Han som hater irettesettelser, må dø.

Er det ikke det der borte med bergflette over hele fasaden?

La meg snakke med dem. Kanskje vil de selge det billig.

- Mrs. Braverton? - Ja, kom inn.

Zach, ta deg av Marcie. Kom inn.

Sitt ned.

Klimaanlegget er dessverre i stykker.

Og så de mørke uniformene.

Jeg har aldri skjønt hvorfor de må være så mørke.

- Kan jeg by på noe? - Et glass isvann, kanskje.

Kjøleskapet er dessverre også i stykker.

Jeg har bare lunken brus og lunkent vann.

En kopp kaffe er kanskje mer leskende.

Kanskje.

Unnskyld. Det har vært skrekkelig.

Sønnen din knuste ruten med flyet.

Naboen kom inn gjennom den åpne døra.

Han var sint og ville ikke gå selv om du bad ham om det.

Han truet deg og barna med denne kniven.

Han tok kniven og slikket på den, og det oppfattet jeg som truende.

- Hvor gammel er du? - Jeg fikk boka av svigermoren min.

- Søker du dramatikk i hverdagen? - Nei, men den oppsøker visst meg.

Mrs. Braverton.

Du oppfattet det som truende, men han truet ikke direkte?

Nabokrangel må folk ordne opp i selv.

Det er ikke vår oppgave.

Å tilkalle politiet gjør bare vondt verre.

Du må betale for ruta og si unnskyld.

Han var meget truende. Han er farlig.

Jeg får det kanskje ikke til å høres sånn ut.

Jeg vil melde ham, og jeg vil ha skrevet rapport.

Vi har ikke mye å skrive om.

Barna og jeg ble livredde.

Sønnen min ringte 112, men Lyle sa at han skulle legge på.

Og dere sier at det ikke er noe å gjøre?

Mannen min går amok når han hører det.

At galningen bare kan true oss ustraffet.

- Hva kan jeg gjøre? - Du har tre muligheter:

Du kan innsende en anmodning om en ordre til å holde seg borte.

Du kan melde ham, men det er ikke noe håndfast.

- Eller vi kan snakke med ham. - Det vil jeg gjerne at dere gjør.

Si han er en drittsekk og en bølle. Eller hvordan dere kan formulere det.

- Hva heter han? - Lyle Wilder.

Brannmannen?

Du reddet datteren til fetteren min en gang.

- Carla Perez? Har hun det bedre? - Hun er et nytt menneske.

Billig sluppet for brannstiftelse.

- Så du vet at det var henne? - Jeg ble en helt av det.

- Hun tilstod først mye senere. - Nei.

- Hun sa det altså til deg? - Jeg er ikke hvem som helst.

Kan vi få snakke litt med deg?

- Om hva? - Naboen din.

Jeg har jobbet to døgn på rad og har forsømt Reggie.

Reggie?

Min eneste venn etter skilsmissen. Rottweileren min.

- Og Reggie liker ikke fremmede? - Han har valpesyke.

Unormalt for en så gammel hund.

- Kan du ikke låse ham inne? - Det tar bare et øyeblikk.

Da biter han i stykker møblene.

Dere kommer altså angående naboen? Det forundrer meg ikke.

De har noen problemer.

Jeg kan ikke unngå å høre all kranglingen og slåssingen deres.

Jeg er jo våken når andre sover.

Slår han dem?

Så du leppa til gutten? Han sa vel at søsteren slo ham.

Ekskona mi var venner med Catherine. Hun fortalte om Reese.

Han går amok og slår dem. Hun lever av lykkepiller.

- Har du meldt det? - Nei. De var jo venner.

- Fortell om flyet. - Ruta ble knust og jeg gikk bort dit.

Jeg foreslo at Reese og gutten skulle reparere vinduet sammen.

For å lære begge litt folkeskikk.

- Var det alt? - Ja. Så gikk jeg igjen.

Neste gang han slår henne, må du melde ham.

- Sånne skal straffes. - Det skal jeg gjøre.

Ikke snu det andre kinnet til. Men ikke si det til presten min.

Det er visst ikke mer vi kan gjøre. Hyggelig å treffe deg, Lyle.

La naboene dine være og hold deg borte fra huset.

Sov godt. Hils Reggie.

- Nei, Sandy. - Jo.

Mr. Braverton?

- Hvordan har familien min det? - De har det fint.

- Dere har hatt alvorlige problemer? - Det vet nok dere bedre enn jeg.

Men nå tror jeg det ordner seg.

Forutsatt at du holder deg i skinnet.

Hva?

- Vær snill mot henne. - Ja, selvfølgelig.

Meget snill. Forstår du hva jeg mener?

Nei, det gjørjeg ikke.

- Jeg tror at du forstår utmerket. - Nei, det gjørjeg virkelig ikke.

- Ikke rør henne. - Hvorfor sier du det?

Hva har hendt?

- Jeg slår ikke min kone. - Konemishandlere gjør aldri det.

Jeg gav dem klar beskjed.

- Gjør deg klar. - Hvor skal vi?

- Vi kjører nå. - Jeg kommer.

Er det ikke oss som er de gode?

- De tror jeg slår deg. - Det må være varmen.

Jeg hadde en merkelig samtale med kjøleskapsmannens kontor.

- Og? - Han kom aldri.

- Bilen hans står jo utenfor. - Han kom aldri og ringte på.

- Han er nok hos naboen. - Nei, han skulle bare til oss.

Tror du at Lyle har slaktet ham og akter å spise ham til middag?

- Det må være smog'en. - Kom igjen, unger!

Jeg vil vite hva han sa om oss. De tror jo på ham.

Han er brannmann og helt.

Han er gal. Han kan finne på hva som helst.

Tenk om vi vil trenge hjelp?

Ingen våpen, men vi trenger en alarm. Eller vi kan kjøpe en hund.

Nei, vi trenger et våpen. Neste gang gjør han ikke sånt ustraffet.

Du ville altså drepe ham. Slike tanker vil forpeste livet vårt.

Jeg vil bare beskytte familien min.

Barna kunne finne pistolen, leke med den og komme til å trekke av.

Man skal alltid gå ut fra at et våpen er ladd.

"Far beskytter familie, skyter tyv"? Nei, det er alltid "tragisk vådeskudd".

- Ikke skrik til meg. - Jeg gjør ikke det.

- På den ene siden vil du. - Du vet ikke hvordan det var.

Han er sinnssyk. Jeg var livredd. Våpen gjør det bare verre.

Vold fører bare til mer vold. Du prøver visst å bevise noe.

Hva skulle det være? Etter fjorten års ekteskap?

Du tror ikke på ham, vel? Vi snakker om en helt.

Jeg kan gjenkjenne en konemishandler når jeg ser en.

- Og derfor giftet du deg med en? - Nei, derfor ble jeg skilt fra en.

- Au. - Der fikk du den.

Hvorfor skulle han lyve?

Hvorfor fikk vi ikke komme inn?

- Hunden, Al. - Hvis han har en hund.

Vi vedder om en tur til Bass Lake. Jeg sier at han har hund

og neste gang vi er hos Braverton, skyldes det husbråk.

Greit.

- Eksmannen din? - Hvem ellers?

Pæren er gått.

Jeg lot lyset stå på i stuen.

Det er for mørkt her.

Jeg sjekker sikringene.

Det er som i en badstue her.

La oss se Den er slått fra.

Noen har veltet møblene.

- Jeg har et salonggevær i garasjen. - Skjedde det noe, mamma?

Det skjedde ingenting.

Det ligger i kassen med ting fra foreldrene mine. Det var min fars.

Jeg tok det da han døde.

- Hvorfor har du ikke sagt det? - Det føltes galt.

Jeg som ikke liker våpen. Det ville virke hyklersk.

Han må være sadist.

Vi snakker med en advokat i morgen. Det skjer ikke mer i natt.

Nå sover han, som en annen Charles Manson.

Sier du det for å berolige meg?

Kom hit.

Unnskyld at jeg flippet ut.

Fjorten år og for evig.

Et salonggevær er ikke et mordvåpen.

- Tar Marcie skoene mine? - Ja, hun kommer.

- Hva snakker dere om? - Ikke bry deg med det.

- Du var her ikke. - Men det er jeg nå.

Jeg er stor nok til å forstå. Jeg knuste ruta. Det er min skyld.

Han er sint på meg. Det er derfor han plager oss nå.

Det er ikke sant.

Hørte han at vi snakket om r-i-f-I-a?

- Her, mamma. - Takk, pus.

- Hvorfor ringer dere ikke til politiet? - Det er vanskelig å forklare.

- Kanskje når du blir eldre. - Hvorfor må jeg vente?

Det har noe med loven å gjøre.

Vi kan ikke bevise at det var innbrudd eller at det var Lyle.

Er ikke det noe politiet skal finne ut?

Jo, det burde de. Prøv å sove nå.

- Pappa og jeg må snakke sammen. - Dere snakker bestandig.

- Jaså? - Nei, noen ganger synger du.

- Hva er verst? - Når du synger.

Kom fram, ellers begynner jeg å synge.

- Du skal ikke ta ansvaret, Zach. - Øyet ditt er rødt.

Det er ikke din skyld. Si det.

- Si det. - Det er ikke min skyld.

Pappa og jeg tar oss av det.

- Jeg elsker deg. - Jeg elsker deg også, mamma.

Kan jeg få sove hos deg?

Han kom inn gjennom baderomsvinduet.

Det er jord på toalettsetet.

Zachy, er du redd?

Ja. Nei. Litt.

De har et gevær.

Da du var gått, sa mamma at pappa skulle hente rifla.

Rifla?

R-i-f-I-a.

Kom han seg ut samme vei?

Alle dørene var låst innefra.

Hva er det?

- Pappa? - Hei, unger.

Han var i skapet.

Kom ut, din drittsekk. Du får ikke skremme små barn!

Jeg skal nok få ram på deg.

Har du noen patroner?

Dere hadde aldri funnet dem.

- Hva har du tenkt å gjøre? - Skal vi ikke ringe til politiet?

- Nå vinner jeg veddemålet. - Det var ikke de som ringte.

Han har ringt etter politiet.

- Hit med det geværet. - Vi skulle akkurat til å ringe.

- Lyle kom dere i forkjøpet. - Har han meldt oss?

- Hva har hendt? - Jeg falt.

Han veltet møblene mens vi var ute, og mamma falt over glassbordet.

Han hadde gjemt seg i skapet mitt.

Pappa forfulgte ham og dundret på døra hans, og så fant vi fram rifla.

De skulle akkurat til å ringe etter dere.

- Møblene er da ikke veltet. - De satte dem på plass.

Før vi visste at han gjemte seg skapet.

Et øyeblikk.

- Hva skjer nå, pappa? - Forhåpentlig gjør de noe.

- Vi må snakke med Lyle. - Det har vi gjort.

- Jeg mener ikke "snakke". - Hva mener du da?

- Vi arresterer ham. - Hvorfor ringte han etter oss?

Han håpet at vi ville arrestere fyren for hustruvold.

Han prosjiserer kanskje sine egne voldelige tendenser over på dem.

Du har en pussig måte å se tingene på.

Redningssentralen sa faktisk at Lyle lød litt suspekt da han ringte.

Lyle er arrestert tre ganger for vold.

Han er suspendert fra jobben og får ikke besøke ekskona si.

- Vi snakker med Lyle. - Arresterer dere ham?

- Ja, hvis dere melder ham. - Takk.

- Jeg vinner veddemålet. - Dere er nesten like irriterende.

Nei, han er verre.

- Det hadde jeg ikke ventet. - Har du fått sove?

- Ikke ennå. Vi kan sove når vi dør. - Snakk for deg selv.

- Jobber dere fremdeles? - Vi gjør vår plikt.

Samme her.

Hvordan har hunden det?

Mye bedre. Han er ute bak.

Kan vi få komme inn?

- Hvordan har Catherine det? - Jeg ser meg litt rundt.

- Det er i orden, ikke sant? - Liker du B.B. King?

Av og til.

Vi vil snakke med deg på stasjonen.

- Braverton har meldt deg. - Hva har de sagt?

- Hvorfor begikk du innbrudd? - Innbrudd? Hvor da?

Hva gjorde du i guttens skap?

For guds skyld, Lyle, det er barn.

Hva snakker du om?

- Hva er det der inne? - Mørke rom, Al.

- Jeg spurte deg om noe. - Garasjen.

- Hva er det i garasjen? - Bilen. Får jeg hente jakka mi?

Du blir her.

- Skal hun være med? - Ikke bry deg med det.

- Er det nødvendig? - Bli stående.

Slipp den, eller jeg skyter.

Du kommer til å brenne i helvete. Opp mot veggen. Nå!

Jeg kan se det i øynene dine.

- Du var alltid den svake. - Hva har du gjort med ham?

Jeg hogde ham ned med øksen, ser du ikke det?

Du synes visst det er moro. Men hør her, brannmann.

Ditt vitne er en hund, mitt er et lik. Resten kan du regne ut selv.

Det har jeg gjort.

På plass, Reggie.

Jeg husker Jobs lidelser.

Femte kapittel, vers 17: Ja, sæl er den som blir refset av Gud.

Den allmektiges tukt skal du ikke forakte.

Slår han, leger han med sin hånd.

Hils Al og si jeg beklager.

- Barna sovnet på to sekunder. - Hvorfor tar det så lang tid?

- De har ikke vært så lenge borte. - Jo Jeg sjekker.

- Og etterlater meg her? Rifla, takk. - Vil du være med?

Nei, jeg holder øye med dem fra vinduet.

Jeg vil se ham med håndjern på i sitt eget hus. For min fornøyelses skyld.

Hallo?

Hallo?

Konstabel?

Konstabel ...?

Skal du ikke tilkalle politiet?

Men de kan nok ikke svare.

- Hva vil du? - Det spør alle om.

Hva tror du jeg vil? Tenk deg om.

Jeg vet ingenting. Ikke gjør oss noe vondt.

Jeg mener noe annet med "vondt" enn du gjør.

Jeg vil akkurat det samme som deg.

Jeg vil få skikk på barna dine og redde dem.

Det var en kjølig oktobermorgen, høsten 1873.

Tsar Alexander ll tilkalte en rådgiver.

Unge Andrej Borsjev.

Tsaren ville spille et spill.

Tsaren var besatt av å spille.

Særlig besatt av en roterende skive med numre på og en liten hvit kule.

Etter en stund ville tsaren gjøre det mer spennende.

Han tok en revolver, ladde den med ett skudd, og lot rådgiveren begynne.

Pang. Sånn døde Borsjev, og russisk rulett var født.

Jeg lærte av den beste, min far,

at ingen har hell i det uendelige.

Han døde foran speilet som flyet ditt ødela.

Seks kamre.

En patron.

Hvem begynner?

Den herren er visst dødelig ivrig.

Flinkjente.

- Du er sinnssyk. - Det er noe du sier.

Du skal ikke spille alene.

Spennende, ikke sant?

Det kommer snart mer politi. De leter etter kollegaene sine.

Politiet her i byen leter ikke etter noen.

Din tur.

Du må foregå dem med et godt eksempel.

La mamma være!

Du må ikke avbryte spillet.

Da tror jeg bare at du er dum. Hold deg til reglene.

Bra forsøk, snørrunge.

Han vil også være med.

- Der fikk jeg deg. - La henne være!

Hold kjeft. Hold kjeft, sa jeg!

Jeg må atskille dere. Kom hit.

Du rører henne ikke!

Si at hun har vært slem og lås henne inne i skapet.

Vær så snill?

Nei, mamma.

Og du blir sittende i sofaen.

- Si at hun har vært slem. - Du har vært slem.

Ikke gå fra meg, mamma.

Jeg går aldri fra deg.

Disiplin virker bestandig.

Sett deg ned, Kenny.

Jeg heter Zach.

Jeg vet hva du heter. Sett deg ned, Kenny.

Hvem har hørt etter?

Hvem har fulgt med i spillet?

- Hvor mange kamre er det tilbake? - To.

- Hvor mange skudd? - Ett.

Riktig. Og det er sønnen vår sin tur.

Jeg må vise at jeg er glad i ham.

- Ikke sant? - Nei, Lyle.

En dåre til sønn gremmer sin far og er en bitter sorg for sin mor.

Det er sant. Men du og Kenny vet at dette er min skyld.

Sludder.

Nå skjønner jeg hvor vanskelig det må ha vært å stå fast alene.

Jeg sviktet deg.

Jeg er en mislykket mor.

Tilgi meg.

Jeg sender Kenny opp på rommet, så er vi kvitt ham.

Og så spiller vi ordentlig, du og jeg.

Gå opp på rommet ditt. Nå!

- Gjør som mamma sier. - Gjør som det blir sagt.

Hvorfor trosser han oss?

Du vet hva som må skje.

Ikke sant, Marge?

Det har jeg alltid visst.

Det er ikke andre muligheter.

Nei.

Hva tvinger du meg til å gjøre?

Du må skyte meg, Lyle.

Men før jeg dør, er det noe du skal vite om meg.

L alle de årene vi har vært sammen

har jeg alltid tenkt og visst

at du er en fordømt feiging.

TIL MIN HELT FOR ALLTID DIN MARGE.

Ikke krangle, unger.

- Nå blir det hetebølge igjen - Den kan ikke bli verre enn sist.

Hva er det?

- Går det bra? - Ja.

STØT-I' DFI-I' LOKALE BRAN NVES E N