Original subtitles

EN NETFLIX-SERIE

Mrs. Thompson? Og dette må være vesle Molly.

Jeg forstår at Mr. Thompson fortsatt venter på permanent oppholdstillatelse?

Det stemmer.

Står navnet på advokaten din her?

Jeg har alltid vært veldig utadvendt.

Går på vinsmaking. Lesesirkelen min.

Kirka.

-Jeg inviterte ham, men han ble aldri med. -Jeg kjenner dem ikke, sa jeg.

Jeg har en hektisk jobb.

-Jeg er sliten om kvelden. -Hvem er sliten hver eneste kveld?

Alle sa: "Hvor er Anthony?" De gikk ut fra at noe var galt i ekteskapet.

Og det ble det ganske snart.

Vi flytta inn på hvert vårt soverom og spiste hver for oss.

Ja. Vi hadde blitt veldig ulike.

Reis dere.

Par nummer én.

Sak nummer 309 i 96. Carter og Carter.

Og det tok ikke lenge før kjærligheten tok slutt. Fra min side.

Det er synd, fordi…

Jeg elsker henne fremdeles.

Nei.

Det gjør ikke jeg.

Unnskyld.

Ektefellen som begjærer skilsmisse,

fastholder at ekteskapet til innstevnet part ugjenkallelig har brutt sammen.

Ønsker noen av partene å anføre skjellig grunn

mot kjennelsen som avsies

eller anføre noe vedrørende saksomkostninger?

-Nei, sir. -Nei.

Greit. Da avsier jeg kjennelsen

i tråd med den respektive dommers erklæring. Neste, takk.

MIN KJÆRE CHARLES,

MIN KJÆRE DIANA,

Min kjære Charles. Min kjære Diana.

Jeg skriver for å informere dere om at alle nå er av samme oppfatning.

At en avslutning av deres ekteskap ikke bare er uavvendelig, men å foretrekke.

Da dere avga ekteskapsløftene til hverandre på bryllupsdagen,

var det en begivenhet som varmet millioner av hjerter over hele verden.

Fjorten år senere ligger de samme løftene splintret rundt oss.

Å bifalle en skilsmisse, for ikke å si anmode om den,

strider med all min overbevisning

som hustru, mor, monark

og overhode for Den anglikanske kirke.

Men den nåværende situasjon har blitt ulidelig,

og den forvolder hele familien stor smerte og vånde.

I særdeleshet deres sønner, William og Harry.

Mitt inderlige ønske er at en hurtig enighet

kan gjenopprette en verdighet

som beklagelig nok har gått tapt i de senere år.

Kjærlig hilsen mor.

I dagene rett etter intervjuet følte jeg at jeg hadde hele verden på min side.

Men så snudde vinden.

Folk som alltid hadde vært på min side, vendte meg ryggen.

Hvem da?

Hva?

Hvem?

Å…

Høyt skattede stabsmedlemmer forlot meg.

Pressesekretæren min. Privatsekretæren min.

Og en mann jeg håpet at kanskje elsket meg.

Hjertekirurgen?

Dr. Khan?

Han ble plutselig stille.

Og så var det brevet fra dronningen.

Det er så endelig.

Et faktum, liksom.

En gravskrift over vårt ekteskap oppsummert på noen få linjer.

Det er som det øyeblikket der kisten bæres inn til en begravelse

og du skjønner at det er virkelig.

Bilen min. Det er min bil, kompis.

-Diana! -Lady Di!

Diana!

Advokatene mine kom til meg i dag og informerte om Dianas viktigste krav.

God morgen.

-Velkommen til Highgrove. -Tusen takk.

Hun vil beholde Kensington Palace som bopel, samt kontoret sitt i St. James's.

Hun vil at kontorbudsjettet skal være adskilt fra det økonomiske oppgjøret,

der hun anmoder om en engangsutbetaling på omkring 35 millioner pund.

Herregud. Kraftfullt.

Skandaløst og fullstendig urealistisk, det er det det er. Vent litt.

Den skal i kjøkkenhaven, ikke der.

Hun vet utmerket godt at jeg ikke kan ta så mye penger fra hertugdømmet Cornwall.

Så truet hun med å trekke samtykket til skilsmisse om jeg bestred summen.

Hvilket betyr nye to år før vi kan få en rettslig opphevelse av ekteskapet.

Det at hun synker så lavt vitner om desperasjon.

Hun trodde vel at hun ville bli sittende med alle kort på hånden etter intervjuet.

-Så fikk hun alt rett i fjeset i stedet. -Ja.

Hvordan har du det? Er de forferdelige menneskene borte fra oppkjørselen?

Å… Nei, beklageligvis ikke.

Camilla! Her nede!

De ser ut til å ha slått leir der.

Jeg må snike meg rundt, som en forbryter i husarrest.

Mrs. Campbell må levere all maten. Jeg kan ikke engang lufte hundene.

Jeg er bokstavelig talt beleiret. Bokstavelig talt.

Det er en skandale at du tvinges til å lide slik.

Jeg snakket med en i min juridiske avdeling.

Hun ga meg navnet på en som imponerte henne i Pressens faglige utvalg.

En PR-ekspert, som kan beskytte deg.

Som kan kjempe din sak for å beskytte privatliv og offentlig fremtoning.

-Møter du ham om hun ordner det? -En spinndoktor?

Det er på det rene at prinsessen av Wales har hyret Anthony Julius

ved Mishcon de Reya.

Prinsen av Wales har hyret Fiona Shackleton ved Farrer and Co.

Ingen er kjent for, og ble ei heller hyret

for deres evne til å vike for noe eller slutte fred.

Og jeg bekymrer meg for at de delte meningene,

som fortsatt står sterkt etter Panorama-programmet,

kan vise seg å gjøre det vanskelig å opprettholde en vennlig tone.

Ja.

Vi trenger en megler av en eller annen sort.

En som begge sider stoler på. Et medlem av Det kongelige råd, kanskje.

Da tenker jeg på justisministeren. Eller baronesse Chalker.

-Nylig pensjonerte Douglas Hurd. -Hva med Dem?

Meg?

De har gjort slikt et godt arbeid i Nord-Irland. De er svært sjelden vare.

En som er lett å like og å stole på.

Jeg vet at De som statsminister er Englands travleste mann,

men kan De ikke tenke over saken? Å opptre på våre vegne? Som mellommann?

En megler.

En forliksmann.

Jeg mistet munn og mæle.

Gutten fra Brixton, som ikke fikk jobb som busskonduktør,

blir bedt om å mekle i en kongelig skilsmisse.

Av dronningen personlig.

Jeg likte særlig ordet "forliksmann".

Én eller to?

To.

Du vet at jeg alltid har likt rollen.

Med parter overalt, som sint og irritert anmoder høylytt fra alle kanter,

og så er jeg der, som den rolige, lavmælte og fornuftige.

Jeg drar tilbake til Huntingdon. Ses vi i helgen?

-Jeg skal gjøre mitt beste. -Barna vil jo gjerne treffe deg.

-Det vil vi alle. -Det kommer an på arbeidsmengden.

Ja.

Selvfølgelig.

Det var et verdig formål.

I mellomtiden er det store omveltninger i British Gas,

der 11 000 har gått med på sluttvederlag bare i fjor…

Par nummer 12.

Sak nummer 502 i 96.

Lawson og Lawson.

Det aller verste er at han kommer hjem akkurat i det det lysner.

Jeg jobber skift.

Lastebilsjåfør på langdistanse.

-Sover hele dagen, jobber hele natta. -Prøver bare å gjøre jobben min.

-Forsørge familien min. -Det er slagordet hans.

Hva er poenget med å ha familie om du aldri ser dem?

Og det er hennes slagord.

Jeg har trygla ham om å ta på seg færre skift. Tre i uka, ikke fem.

-Han lover å snakke med sjefen, men nei. -Vi trenger pengene.

I min barndom var familien grunnlaget for alt vi gjorde.

Unnskyld.

Faren min var alltid der. Han fikk alle til å le.

Du maser alltid om den perfekte faren din.

I min familie måtte vi noen ganger velge mellom

å bruke pengene på gass eller mat.

Du aner ikke hvordan det føles å ikke ha nåla i veggen.

Den største bursdagspresangen du kan gi barna dine, er tid sammen med dem.

Tid med deres far. Unnskyld.

Nylig…

…fortalte jeg faren min hvor tøft det har vært.

Han ba meg om å flytte hjem

til en ordentlig familie.

Vi flytter hjem.

Får ikke jentene en far, kan de iallfall få en bestefar.

Greit. Da avsier jeg kjennelsen

i tråd med den respektive dommers erklæring.

Neste, takk.

-Jeg hørte at det var kø… -Jeg åpner.

-Er jeg veldig sen? -Overhodet ikke.

-Kom inn. Sleng kåpen Deres der. -Har han alt kommet?

Ja. Det går fint. Han venter på Dem her inne.

-OK? -Ja.

-Mark Bolland. Camilla Parker Bowles. -Hallo.

Jeg er usikker på hvordan jeg forventet at en spinndoktor skulle se ut.

Eldre, muligens.

Ikke la hans unge ytre avlede Dem. Han er en slugger.

-Skal vi sitte her? -Ja, bare sett Dem.

Jeg sitter der.

-Mark. -Takk.

-Vil De ha litt te? -Ja takk.

-Vil De ha melk? -Nei. Helt bar. Takk.

-Mark? -Ja takk. Takk skal du ha.

Jeg tar litt melk.

La meg begynne med å si at jeg har hatt svært stor sympati med Dem

så lenge jeg kan huske.

-Det går da fint med meg. -Jeg er uenig.

Jeg mener at pressen og underforstått også landet har vært avskyelig.

Man vil da nødig bare si "stakkars meg", men folk har ikke vært vennlige.

Jeg tror at de glemmer at å elske prinsen av Wales har kostet meg alt.

Hva skal vi gjøre med det?

Jeg har et tydelig valg, slik jeg ser det. Å oppgi forholdet til Charles

og begynne et nytt liv utenfor rampelyset, eller sette foten ned…

-Å nei. -Hva?

-De setter hjullås på bilen Deres. -Det er ikke min bil.

Den tilhører prinsen av Wales. En av stasjonsvognene.

La meg ta meg av det.

Jeg er på saken!

Hallo?

-Unnskyld meg! -Er de veldig strenge her?

Jeg aner ikke, men Hilary ordner opp. Hun er et naturtalent.

-Her har vi den uniformerte. -Jeg er advokat.

De sa at de enten oppgir forholdet til prinsen av Wales

og starter et nytt liv utenfor rampelyset, eller…

Eller så setter jeg foten i bakken og går inn for det.

-For hva da? -Er det ikke åpenbart?

-Jeg vil ikke si det i klartekst. -Det er riktig av Dem å si det tydelig.

At jeg går inn for å bli offisielt akseptert. Få legitimitet.

-Som hans hustru? -Ja.

Og dermed blir De…

Vel, uansett hva jeg måtte bli hvis jeg blir hans hustru.

-Det De snakker om, har et navn. -Jeg kan ikke si ordet.

Hvilket ord?

-D-ordet. -Hvorfor ikke?

Det kan ikke sies. Det er forrædersk bare å overveie det.

Det er da vel det vi snakker om?

Her vi står i et rekkehus midt i Islington

og ser på at noen setter hjullås på Deres kjærestes bil. At De blir dronning.

Det har jeg aldri ønsket meg.

Men… hvilke andre alternativer har jeg etter så lang tid?

Hvis jeg lar denne…

denne situasjonen, forlegenheten jeg er svekke meg eller knuse meg…

Jeg er enig. De må gå inn for det.

Og jeg tror faktisk at jeg kunne være til hjelp om vi giftet oss.

Jeg gjør prinsen lykkelig, noe han fortjener,

og kan gjøre en bedre jobb, som landet fortjener.

Jeg kan ikke se på at drittsekkene

forkludrer disse rådgiverne han har hyret til å hjelpe seg.

-Hør, hør. -Spesielt med tanke på skilsmissen.

Prinsens største forbedring av offentlig fremtoning over natten

er å løse skilsmissesaken så hurtig og minnelig som mulig.

-Enig. Landet er lei av "Wales-krigen". -Lut lei.

Diana hadde vel aldri fått hjullås?

Ett blaff med øyelokkene, bare ett lite smil, så hadde alle bare smeltet.

Kan De ikke vise Dem? Det gjør ingenting fra eller til.

Min læraktige, gamle hud, unappede øyenbryn og fæle flass…

-Du leste kanskje ikke det stykket. -Det gjorde jeg. Jeg er lei for det.

Og jeg skal ta meg av alt sånt. Det lover jeg.

-Skal vi snakkes de kommende dagene? -Ja, det er greit.

-Flott. -Jeg får vel flytte bilen.

Ja.

-Veldig hyggelig å treffe deg. -Veldig fint å treffe Dem.

Her kommer hun. Jeg sa at hun ikke ble lenge.

-Hei, karer. Jeg er så lei for det. -Det går fint.

Hvis jeg kjører av gårde nå, kan dere kanskje la meg få slippe?

-Det går fint, madam. -Takk. Det var snilt av deg. Unnskyld.

Da kan vi sette en strek over det hele.

Jeg likte ham. Det kommer du også til å gjøre.

-Hvem? -Spinndoktoren.

-Jeg syns at du skal treffe ham. -Hvorfor det?

Han kan gi deg en liten spinn-sjekk med det lille stetoskopet sitt.

Herregud, som du får meg til å le.

Mer enn det.

De to hjørnestenene i ethvert vellykket forhold.

Får partneren din deg til å le?

-Og får vedkommende deg til å… -Å!

-Hva? -Man vet aldri hvem som lytter.

Det er sant.

-Den feilen vil jeg ikke begå igjen. -Nei.

Nei, det vil vi ikke.

God natt.

God natt.

Jeg spilte også en del prøvekamper mot vestindierne,

som helt og holdent er blant verdens beste.

Mesteparten av tiden fikk vi bare inn en bowl, og så fikk de to bowl etterpå.

Jeg ble i stor grad en defensiv kaster…

De ble bedt om å hjelpe til med å løse skilsmissen på sivilisert vis,

men hvordan kan noen forvente at min side er sivilisert

når hennes side alt har kommet med en så tydelig krigserklæring?

Kanskje prinsessen ved å anmode om en så høy utgangssum

bare prøver å sikre sin fremtidige uavhengighet.

Heller enn å la det bli til en avhengighet av Dem over en lengre tidsperiode.

På én måte kan forsøket på å unngå en økonomisk avtale som hales ut

anses som et forsøk på å frigjøre dere begge.

Jeg er redd det taler til fordel for et storsinn De innehar, ikke Diana.

En innledende fordring av denne størrelse er åpenbart skapt for å ruinere meg.

Helt i tråd med prinsessens ønske om å knuse meg ved enhver anledning.

Jeg ber Dem bare være mer fleksibel i tankegangen rundt prinsessen,

og hennes mulige motivasjon.

Når hun er fleksibel, skal jeg være det.

Ikke snakk om fleksibilitet. Han er den minst fleksible jeg kjenner.

Vel… Etter en lengre og det jeg vil mene var en produktiv diskusjon,

kan jeg bekrefte at Hans Kongelige Høyhet vil kunne diskutere en betydelig betaling

på ett eneste vilkår,

at De i all tid avstår fra å uttale Dem offentlig om ekteskapet eller monarkiet

på noen som helst måte som kan anses som skadelig.

Skal han stappe munnen min full av gull og håpe på en munnkurv,

bør summen ha åtte siffer og begynne med et tretall.

I enhver forhandling er det verdt å huske at det ofte snakkes to ulike språk.

Fordringenes språk og det som faktisk blir sagt mellom linjene.

Jeg foretrekker å overhøre det første og tale det sistnevnte.

Prinsens team sier: "Vi vil at De skal være lykkelig.

Vi vil gi Dem sikkerhet.

Vi vil bare at dette løses privat og i det stille.

Og… med verdighet."

Jeg har forfulgt deg siden avkjørsel 14.

-Mrs. Parker Bowles. -Kall meg Camilla.

Se hva jeg fant i en veilomme.

Deres Kongelige Høyhet.

Uansett hvor jeg går, ber et hylekor meg om å hyre deg umiddelbart.

Du vil utgjøre en enorm forskjell for livet vårt.

Mrs. Parker Bowles kunne ikke vært mer overstrømmende. John Wakeham ringte meg

og fortalte om din uunnværlighet i Pressens faglige utvalg.

Jeg har ingen superkrefter, altså.

Jeg leser bare avisene og ser på TV som alle andre.

Men jeg aner et vendepunkt komme,

der opplevelsen av prinsessen av Wales' illojalitet

med tanke på Panorama-intervjuet kanskje faktisk kan hjelpe dere to.

Hvordan?

Hvis dere fremstår fullstendig motsatt. Som den fornuftige part.

Stabile, stødige og modne.

Men først må De få avgjort skilsmissen.

De får ikke nasjonens sympati og respekt før det er gjort.

-Hør, hør. -Snakk med advokatene Deres.

Beordre dem til å inngå en generøs avtale.

Hev Dem over det, få det gjort, og så kan vi konsentrere oss om dere to,

og begynne å gjøre Mrs. Parker Bowles offentlig kjent.

Vi møttes da hun begynte som tannpleier ved tannlegekontoret mitt.

Jeg hadde aldri opplevd særlig stabilitet i livet,

så da Mark viste interesse, ble jeg smigret.

Vi begynte å treffes.

Jeg hadde alltid hatt lyst på barn, hadde bare ikke funnet den rette.

Da han gikk ned på ett kne, så jeg for meg å fortelle mamma det.

Hun maste alltid om de mislykkede forholdene mine.

"Hvem er det nå", sa hun alltid. "Trenger jeg å lære meg navnet hans?"

-Jeg tenkte: "Nå får hun se." -På bryllupsreisen ville jeg prøve.

-Vi hadde aldri snakka om barn før. -Hun ville ikke høre om det.

Jeg var bare 24. Gi det tid, sa jeg.

Så gikk hun på byen. En eller to ganger i uka. Det var greit for meg.

-Å? Det tror jeg ikke. -Så ble det oftere.

-Han satt oppe og venta på meg. -Det var som om du unngikk meg.

Som en forelder.

-Jeg begynte å bli stressa. -Som en politibetjent.

-Lytta på samtalene mine. Leste posten. -Jeg ville bare stifte familie.

Par nummer 23.

Sak nummer 1044 i 96. Turner og Turner.

Takk.

Jeg holdt ikke ut lenger.

Med kontrollbehovet hans. Jeg følte meg kvalt.

Føler du noen ganger at noen bare ikke er skapt for ekteskapet?

Det er iallfall ikke du.

Ønsker noen av partene å anføre skjellig grunn

mot kjennelsen som avsies

eller anføre noe vedrørende saksomkostninger?

-Nei, herr dommer. -Greit.

Da avsier jeg kjennelsen

i tråd med den respektive dommers erklæring. Neste, takk.

Neste, takk.

-Statsministeren, Deres Majestet. -Deres Majestet.

Jeg værer solskinn i lynnet i dag.

Det gleder meg å si at forhandlingen mellom prins og prinsesse skyter fart.

Å. Godt jobbet.

Hvordan i all verden klarte De det?

Skulle ønske jeg kunne ta æren. Gjennombruddet kom fra prinsen av Wales,

som tilsynelatende har et nyvunnet ønske om en rask avslutning av saken.

Han har tilbudt en engangsutbetaling på rundt 17 millioner pund,

i tillegg til en årlig godtgjørelse på omtrent 400 000 pund,

slik at prinsessen kan finansiere sin egen kontor- og reisevirksomhet.

Hva er de neste stegene?

En felles uttalelse fra partenes advokater samt fra Buckingham Palace.

Søknad om foreløpig skilsmissebevilling.

Den endelige høringen finner sted i en alminnelig rettssal.

Samme prosedyre som tusenvis av skilsmisser før og etter denne.

Noe så trist.

Det største og mest berømte bryllupet i manns minne.

Og nå dette.

Når vi er fornøyd med utkastet,

sender vi det til prinsessen til oversyn. Det burde være kortest mulig, mente vi.

Det bekrefter helt enkelt det delte foreldreansvaret,

og peker på prinsessens fremtidige rolle som et berettiget, men adskilt emne.

Vær så god, sir.

…det samme, men jeg tror at vi må forsikre oss om at det er likt for begge parter.

Hvis De kan signere her.

Hallo?

Hennes Majestet Dronningen til Dem, sir.

Takk.

-Mor. -Jeg forstår at det er gjennomført.

Ja.

Om du dog ikke er lykkelig, så håper jeg at du er lettet.

Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg…

Så visst ikke lettelse.

Jeg har gjort det som er nødvendig.

Pengene hentes fra mine eiendommer for å ordne utbetalingen til Diana.

Takk.

Det vil gjøre guttene godt at fiendtligheten nå opphører.

Ja.

Det kan ikke ha vært lett for Diana heller.

Nei.

Takk.

-Er det noe nytt med maleriene? -Mye er nytt her nå.

Hvorfor er du her?

Har du kommet for å hente flere møbler?

Informere meg om noen stygge, siste endringer i forliket?

Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på hvorfor jeg er her.

Alt jeg vet er at jeg…

satte meg i bilen i morges, og så kjørte den liksom hit av seg selv.

Hadde jeg visst det, hadde jeg tatt på en hevnkjole.

Har du ikke gått med en slik hver dag siden separasjonen?

Det kunne se sånn ut, om man dømmer ut fra avisene.

Ta det som du vil, men jeg syns du er enda vakrere slik.

Helt håpløs?

Naturlig.

Slutt.

Du rødmer fortsatt. Akkurat som aller første gang.

Bare med deg, irriterende nok.

Hver gang du sier noe i nærheten av hyggelig.

Det gjorde jeg vel ikke ofte nok?

Å si hyggelige ting.

Nei.

-Skilsmisse kler deg, åpenbart. -Det kler vel heller deg.

Endelig fikk du alt du ønsket deg.

Ingen mann hvis ekteskap har mislyktes vil noen gang få alt han ønsker seg.

Han vil for alltid forbli som… en vase med en stor sprekk.

Vær så snill.

Jeg har ikke noe med det, men…

Jeg hørte at du kanskje hadde funnet noen.

Det er visst på vei til å avsluttes. Dessverre.

Jeg skremte ham, stakkars.

Jeg er lei for det.

Hvordan smaker nøttene?

-Som papp. -De har ligget der i flere måneder.

-Er du sulten? -Litt.

-Jeg kan se om det fins noe på kjøkkenet. -Greit.

-Husker du hvor det er, engang? -Kjøkkenet?

Hva snakker du om? Jeg levde da lykkelig her i årevis.

-Det er denne veien. -Er det det?

-Og du var aldri lykkelig her. -Jeg var lykkelig her i fem år.

Aldri i livet.

-Hvor lenge sier du? -Toppen i ett år.

-Vås. -Vi er jo skilt nå, så hvem bryr seg?

Akkurat. Jeg har egg og sopp.

Jeg har begynt å spise løk, nå som du har dratt. Skinke.

-Jeg kan lage en omelett. -Flott.

Du store min.

Det er umulig.

Darren legger vanligvis igjen lapper. Post-it-lapper med instruksjoner.

-Jeg skjønner. -Samme kan det være. Endringer på menyen.

Det blir eggerøre.

-Bra. Er det nok? -Ja, det er perfekt.

Hvorfor spiser man simpelthen ikke bare eggerøre hele tiden?

Hvorfor har vi aldri spist på kjøkkenet? Det var jo veldig festlig.

Det er så mange ting vi kunne ha gjort annerledes. Hvis vi prøvde igjen.

Greit.

La oss evaluere ekteskapet, nå som vi først sitter her.

Et bokettersyn. Ingen fordømmelse, ingen krangel, bare…

…få alt på bordet.

-En obduksjon. -Ikke si det.

Hvorfor ikke? Ekteskapet er jo dødt.

Begge har signert dødsattesten. Det er en obduksjon.

Vi gjorde aldri dette før,

siden du aldri viste interesse for å tilbringe tid alene med meg.

-Du sørget for at det var andre der. -Siden du var så reservert.

Du var så sjenert. Jeg tenkte det hjalp med litt selskap.

Ja, men det var alltid ditt selskap. Det var aldri selskap for min skyld.

Og du kunne ha fått meg ut av skallet mitt.

Jeg trengte bare forsikringen om at du elsket meg.

Nu vel. Det var min feil.

Men du gjorde det heller ikke enkelt.

Nei.

Jeg var vanskelig.

Jeg var rett og slett såret.

-Jeg ville ha oppmerksomhet. -Det fikk du så visst.

Og jeg er lei for at så mye av det må ha føltes som et angrep på deg.

Takk.

Jeg er også lei for det. For alt sammen.

Det hvilte så mye press på oss begge. Vi var så unge.

Jeg var ung. Du har aldri vært ung. Selv ikke da du var ung.

Unnskyld. Det hørtes slemmere ut enn jeg mente det.

Kanskje vi ikke burde gjøre dette. Det er oppskakende.

Du vet at det alltid fantes kjærlighet?

Ja.

Og respekt.

-På en måte passet vi godt sammen. -Vi var perfekt sammen.

Det var dét. Hele verden mente at vi passet perfekt sammen.

Det var bare ikke perfekt kjærlighet. Det hadde du alt med en annen.

Kan jeg be om en tjeneste?

Kan vi bruke navnet hennes? I dag.

Camilla.

Takk skal du ha.

Jeg hadde aldri en sjanse.

Det hadde ikke Camilla heller.

Alt alle ønsket seg… var vårt eventyr.

-Det var jo et eventyr en stund? -Hvordan kunne vi skuffe alle sånn?

Vi hakket løs på hverandre i offentlighet.

Vendte oss mot hverandre på det grusomste vis.

Noen av det du sa i intervjuet.

Om at jeg var uskikket til å bli konge. Du visste hva følgene ble for meg.

Jeg mente bare at det å bli konge ville forhindre deg i å gjøre andre ting.

Ting som faktisk gjør deg lykkelig.

Som du er mer naturlig skikket til. Det var alt.

-Ikke naturlig skikket til å bli konge? -Jeg sa ikke det.

Det jeg ble født til å gjøre.

Tror ikke jeg har hørt noe mer nedtonet og svekkende.

-Du vrir på det jeg sa. Ikke reis deg. -Det du sa om sønnen vår.

At du ikke ønsket at han skulle arve fødselsretten.

Hvilken omsorgsfull mor vil vel det? Det du har utstått, er galskap.

Bare å vente på at det skal skje. Forventningene.

-Se så ulykkelig det har gjort deg. -Ventingen har ikke gjort meg ulykkelig!

Det var ekteskapet med en som ville knuse meg!

Ikke gjør dette.

Hvorfor giftet du deg inn hvis du følte dette?

Jeg giftet meg ikke med en familie, men med en mann. Fordi jeg elsket deg.

Og jeg fødte en sønn sånn at vi kunne få en familie sammen.

Ikke en blivende monark.

Jeg kan stille deg det samme spørsmålet.

Hvorfor giftet du deg med meg?

Jeg hadde intet annet valg.

Spør foreldrene mine.

De var fullt og helt klar over at jeg elsket en annen.

Der har vi det.

Kanskje de også visste

at en yngre, mer populær kone ville hjelpe deg med å lykkes.

Vet ikke hvor populær hun er når alle ser hennes sanne jeg.

Min popularitet overføres til William.

Som alle foretrekker som konge. Ikke deg.

Vet du hva? Jeg kom hit i dag

tynget av skyldfølelse, usikkerhet og…

…sorg på grunn av det landet mistet.

Jeg var lei for min rolle i det hele.

Men nå føler jeg meg frigjort.

Og mer sikker enn noen gang på at bare ved å få deg ut av livet

og ut av familien kan noen finne den lykken

og den stabiliteten som har unnsluppet oss i 16 år.

Takk.

Par nummer 31.

Sak nummer 5029 i 96.

HKH Prinsen av Wales og HKH Prinsessen av Wales.

Man forstår det slik at begge parter har bodd fra hverandre i to år

før anmodningen

og at den innstevnede part sier seg enig i kjennelsen.

Ønsker noen av partene å anføre skjellig grunn

mot kjennelsen som avsies

eller anføre noe vedrørende saksomkostninger?

Greit.

Da avsier jeg kjennelsen

i tråd med den respektive dommers erklæring.

Kan alle vennligst forlate rettssalen? Takk.

Noen sier at monarkiet ikke har relevans til det moderne Storbritannia.

Åpenbart er det mange som er uenige.

Og slik, midt under solskinnet og kirkeklokkene i ren, skjær fryd

strømmer en håndgripelig bølge av hen- givenhet og stolthet ut fra folkemengden.

Pall Mall fylles med mennesker, slik et termometer fylles av kvikksølv.

Hvem kan tvile på kjærligheten og lykken som dette paret så åpenbart deler?

Så sterk at en hel nasjon i én inspirerende dag

kan glemme alle bekymringer og forenes i sine lykkønskninger.

Tekst: Fredrik Island Gustavsen