Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
English
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke merket det.
Jeg snakket med ham i telefonen dagen før.
Han virket trist, men fornuftig og rolig.
Han skulle være med oss i kirken på søndag.
Jeg hadde fortalt ham at det hjalp oss da Brian døde.
Ellers ville vi ikke klart det.
Ifølge Bibelen er han i helvete nå. Brian også.
Nei. Det er en myte, kjære. Det står ikke i Bibelen.
Det fins tilgivelse for alle synder.
Jeg ville høre om jeg kan tjene på å pushe for deg. Mike tjente jo godt.
-Er du narkopusher? -Nei, men jeg kunne nok blitt flink.
Jeg har trukket meg ut av bransjen.
-Hva gjør du i dag? -Skriver du en bok? Jeg vet ikke.
Det er lenge siden noen gjorde noe hyggelig for meg.
-Jeg beklager det, men... -Jeg vet det var for babyens skyld.
Jeg setter pris på det.
Beklager at jeg forstyrret. Du skal få fortsette med hva du enn gjorde.
Du kan komme inn hvis du vil.
-Men hushjelpen har fri i dag. -Det gjør ikke noe.
-Når kommer det føderale bidraget? -Det går ikke fort.
Hvis vi saksøker bilfirmaet og vinner... Tar det lang tid?
De drar det ut så lenge de kan. 5-6 år eller mer.
Jeg har mange syke mennesker her. Vi trenger penger i dag.
Vi må samle dem inn selv.
Vi har jobbet med noen ting som kan skaffe oss penger.
Vi har museet. Og Larry har gode ideer til kunsthåndverksbutikken.
Vi kan ikke skaffe nok med museer og kunsthåndverksbutikker.
Det er ikke vondt ment, Larry, men vi trenger store penger.
Hvorfor ikke snakke om spill? Jeg var i Pennsylvania i forrige uke.
De har et lite kasino, og de lever som konger.
Vi prøver å bevare dem vi er, ikke bli til noe annet.
Hvis vi kan hjelpe de syke og lar være, må vi ha en fordømt god grunn.
-Jeg tror ikke at jeg hører en. -Du hører ikke etter!
Broren din ville at vi skulle gå tilbake til de gamle skikkene.
Ja. Men Mac likte bøker bedre enn mennesker.
Han trodde at han kunne forandre virkeligheten. Det fungerte sjelden.
Han var tålmodig. Men som dere vet, er ikke jeg det.
Jeg må tenke over dette.
Rådet ba oss kjøre deg, for sikkerhets skyld.
Jeg har en boks tåregass i hanskerommet.
Dere har bedre ting å gjøre enn å beskytte meg.
-Jeg kan fikse den før du drar. -Du skylder meg ikke noe.
Nei da. Men Mikes unge kan ikke kjøre i en dødsfelle.
Vent her i en halvtime. Jeg har verktøyet hjemme hos mamma.
-Greit. Takk. -Ikke takk meg.
-Gjør du det, ombestemmer jeg meg. -Beklager.
Ingen unnskyldninger, ingen takk, ingenting.
-Jeg vil bare ikke høre noe. -Greit.
Jeg ville ikke støttet deg her.
Du er ikke rådsmedlem, Sky. Du er en rådgiver. Og du har gitt meg råd.
Du bor i Brooklyn. Si fra når du bor på fjellet.
Du er redd, og jeg forstår at dette er en overveldende oppgave.
Jobben din er å råde meg, ikke styre meg.
Kasinoer er logisk for oss. Jeg liker dem heller ikke.
-Fortell hvor pengene er. -Ut av huset mitt!
-Nå! -Hvilke penger?
Så dere på huset før dere valgte å rane det? Greit! Jeg henter dem!
De er på soverommet. Ikke gjør oss noe.
Beklager. Beklager.
-Er den ladet? -Nei.
-Pengene! -Greit.
Her. Det er alt. Jeg sverger på det.
Sønnen din har stjålet 150 000 fra oss.
Hvis jeg finner dem her, vil dere be meg om å skyte dere. Fatter du det?
-Gjør du det?! -Jeg aner ikke hva du snakker om.
-Få henne hit. -Hva skal du gjøre?
Kom igjen! Gå!
Inn i skapet. Inn i skapet!
Vi tilbrakte den forrige helgen nord i New York. Millerton.
Det var som å gå inn i fortiden.
Det er så vakkert. Sjøen, bladene... Vi begynner å forelske oss i det.
-Vi har faktisk kjøpt et hus der. -Skal dere flytte?
Vi ville ikke si noe før vi var sikre på at jeg skulle pensjonere meg.
Vi vil at dere skal bli med.
Denne byen blir aldri som før når kasinoet er bygd.
Dere vil like stedet. Det har en fin politistasjon, fine skoler-
-og et av landets beste psykiatriske sykehus.
-Vi drar ikke, David. -Tenk iallfall over det.
God ettermiddag, førstebetjent. Jeg kondolerer.
Jeg kjente ikke avdelingssjefen, men han virket grei.
Psykologen fra delstatspolitiet er der for å gi sorgterapi.
-Trives Aschell med å drive sjappa? -Jeg vet ikke, sir.
Jeg skulle bare fortelle at sorgrådgivningen er obligatorisk.
-Er du der, 76? -Svarer.
Vi har en nødsamtale fra den nye høvdingens bolig.
Væpnet ran. Førstebetjenten vil ha deg dit.
Bare tilkall forsterkninger hvis det er nødvendig.
Dette er førstebetjent Jensen. Send forsterkninger med en gang.
-Vi følger protokollen. -Pisspreik.
-Jeg vil ikke ha fremmede i huset. -Jeg må jobbe. Vi snakker senere.
-Kom. -Du er ikke i tjeneste.
Det styrer ikke du, Reed. Bare kom. Vi skal gjøre noe til en forandring.
Ned bak senga.
-Kom igjen. Vi stikker. -Han har sett ansiktet mitt.
Går det bra?!
Ingen årsak, drittsekk.
-Takk. -Jeg skal finne dem.
-La politiet gjøre det. -Ja, de har jo vært så flinke.
Går det bra?
-Har du gjemt penger i huset mitt? -Nei! Jeg sa nei!
-Du vet hvem de er! -Nei, men jeg finner det ut.
-Hvor skal du? -På jakt.
Junior!
Junior!
BIA har gitt meg ordre om å bli med en av dere og lete på fjellet.
-En av dere tar med stammepolitiet. -Aschell vil ha oss i byen.
-De kommer aldri til byen. -Jeg har ordrer.
Du må nok bli med meg.
-Tidenes dårligste idé. -Hvor mye trening har du?
To perioder i Afghanistan. Det er jeg som burde være redd.
-Vi begynner på Deer Hill. -De kommer nok ut ved Maris.
-Vi bør begynne der. -Greit. Vi tar pickupen min.
-Jeg vil ikke kjøre i pickupen din. -Du kan sitte på planet hvis du vil.
-Vi begynte her inne fordi... -Tar dere med dere Brians ting?
Nei. Vi skal kaste dem. Men hvis du vil ha noe...
Hallo?
Hallo?
Vi pleide å høre på pappa når han snakket på kontoret sitt.
-Du husker nok feil, kjære. -Nei.
Kate. Gå ned til bestefars kontor og snakk inn i ventilen.
-Hva gjør du, vennen min? -Ser etter en ventil.
Da må du lete lenge.
Tuller du med meg?
Du sa jo at det ikke begynte før du ble gravid med Rachel.
-Stemmene. -Du trenger ikke hviske. Hun vet alt.
Du vet at hun vet det.
Huset må ha vært annerledes da, for jeg vet at vi hørte dere.
Denne er så stilig. Kan jeg få den?
Brian var glad i den.
Jeg så for meg at han ville bli lege eller kirurg.
-Kan du gå ut i bilen med den? -Ja.
Vi er på Deer Hill Road.
Kan dere spore et skilt for meg? Jersey D3X 846.
Hvis det er deres bil, kommer de kanskje tilbake.
Er det første gang du er til fots her?
Dere får vel ikke gå ut av bilene når det er noe med oss?
Jeg kan ikke tale for de andre, men jeg har gått ganske mye her.
Modig. Du risikerer livet på dette fjellet, som er som en krigssone.
Jeg var stasjonert i Helmand-provinsen i Afghanistan.
Dette er det tryggeste stedet som fins.
-Bortsett fra de væpnede angriperne. -De er utenfra.
Hver gang noe skjer her, så er det folk utenfra.
Som kona di, for eksempel.
Det var en ulykke. Hvis du vil hate noen for det, så hat meg.
-Snakk. -Den tilhører en beboer.
Jeg vil bare høre deg si at du løy om det.
-Jeg kan ikke gjøre noe. Innrøm det. -Kona er ikke frisk.
Det var ikke hennes skyld. Det var min.
Vil du sitte under tvillingene, for gamle dagers skyld?
Da må man si sannheten.
Herregud. Det begynner å bli altfor mye bryderi å sette seg ned.
-Så gammel er du ikke. -Jeg er glad for at du syns det.
Først likte jeg ikke tanken på å flytte ut av dette huset.
Det var her alle yndlingsminnene mine ble skapt.
Men da jeg begynte å pakke, føltes det som en lettelse.
Hva er meningen med det hvis dere ikke beholder noe? Ingen minner?
Tingene i eskene beviser at tvillingen min fantes.
Jeg liker måten du tenker på, Jeannie.
Men det eneste som er virkelig, er at du og jeg sitter her nå.
Vi mistet alle en del av oss selv da Brian døde.
Men hadde jeg ikke sluppet taket i en del, kunne jeg endt opp som Bill.
-Jeg hører dem aldri når du snakker. -Hvem da?
Stemmene. De er alltid stille når du snakker.
Jeg prøver en annen type terapi.
Jeg prøver å forstå hva de vil. Jeg skriver ned ting.
De sier nok det samme som deg. Jeg må kvitte meg med noe.
Begynn med en av eskene, så ser du om det føles bedre etterpå.
Jeg vet ikke. Det føles nesten som å drepe.
Du er sterk nok til å prøve.
Kan du gjøre meg en tjeneste?
Tenk på å flytte bort sammen med oss.
Jeg vet at Harold er imot det.
Men etter det som hendte Bill er ikke han den som tenker mest logisk nå.
Til Skaperen. Jeg takker deg for broren min.
Hei!
Hvordan kommer man til motorveien?
800 meter mot nordøst.
Junior!
-Hvor er kjæresten din? -Han er ikke min.
Vi må gå. Det er farlig her oppe.
Jeg går ikke før han kommer hit.
-Hvorfor er det farlig? -Noen farlige menn er på frifot.
Farligere enn deg?
-Hva om de har Junior? -Han klarer seg.
Jeg lærte ham en del før han slo hånden av meg.
De tingene ødela nesten livet hans. Ikke oppfør deg som en mentor.
Du ligner mer på faren din enn moren din. Det er fordømt synd.
Ikke snakk om moren min.
-Hvordan har hun det? -Jeg sa du ikke fikk si noe om henne.
-Blir hun bedre? -Hva bryr du deg om det?
Hvorfor er en på din alder besatt av kjæresten fra videregående?
Jeg var bare nysgjerrig.
Nei. Hun blir ikke bedre.
Hun vil ha det resten av livet.
Hun vil se på at de blir knust.
Ha det morsomt.
Du trenger ikke gjøre dette.
Tusen og én, tusen og to...
...tusen og tre, tusen og fire...
...tusen og 44, tusen og 45...
...tusen og 46, tusen og 47...
...tusen og 48, tusen og 49...
-...tusen og 50... -Mamma!
Det går bra.
Jeg har det bra.
Du kan prøve. Det er morsomt.
Greit.
Ha den nær deg. Si fra hvis du ser noe. God bedring, Gordy.
De har ikke sett noe. Og de liker deg forresten ikke.
Etter et par måneder i jobben vil de ikke like deg heller.
Jeg bryr meg om dette stedet. Jeg vil at sønnen min skal være trygg.
-Det er den tredje med oksygen. -Lungekreft pga. slammet.
-Er du sikker på det? -Tror du det er den friske luften?
-Hvorfor ikke flytte? -Jeg vil ikke leve i eksil.
-Du har jo barn. -Pent, Frank!
Føles det bedre nå? Er du ferdig, eller vil du slåss?
Jeg er fornøyd.
Hør her, Frank.
Skal han slippe unna med det? Kom igjen, Frank! Di pyse!
-Hold kjeft, Gordy. -Kom igjen, drittsekk.
Vi har store områder å sjekke.
-Hva fanken gjør du her? -Vekk kjæresten, og bli med meg.
To karer ranet Marie og Sky.
-Går det bra med Marie? -Ja, men de løper rundt her.
Jeg tror jeg så dem.
-Jeg så dem og lot dem gå. -Hvor da?
Rundt 800 meter fra motorveien.
Hadde du prøvd deg, ville du dødd. Det var nok de som drepte Mac.
Vi følger jenta di tilbake, så prøver vi å spore dem.
Har du noen beviser på at du ikke gjorde det?
Ikke ennå. Du må tro på meg, Junior.
Forrige gang jeg gjorde det, havnet jeg i ungdomsfengslet.
Det stedet gjorde deg tøffere.
Jeg likte ikke å slå deg med balltreet.
-Fikk du mye bank der inne? -Nei.
-Fungerer det våpenet? -Ja.
Sørg for at du holder øynene åpne. Ikke sov.
Si til mamma at du ennå lever.
Jeg kan ikke tro at du virkelig kom.
Jeg var urolig for at du sulter i hjel.
-Jeg tok med meg mat. -Jeg spiser godt. Og alt er gratis.
Det begynner å bli kaldere ute.
Det er dumt å dø ved å fryse i hjel utendørs.
Folk vil snakke på nyhetene om hvilken idiot du var.
Jeg mener det!
-Er Kopus fremdeles her? -Nei.
Jeg sparket ham ut.
Han sa at det var farlig her.
Jeg har masse ammunisjon. Ikke vær redd.
Jeg har alarmer og vet det hvis noen nærmer seg.
Du oppfører deg sprøtt. Det vet du vel?
Hvorfor er det sprøtt? Jeg kan stole på ting her ute.
Det bør helst ikke være meg.
Jeg prøvde å besøke deg, men jeg fikk ikke lov.
-Bra. Jeg ville ikke hatt deg der. -Men jeg ville gjort det.
Jeg vurderte å lure meg inn.
Du må ikke havne i vanskeligheter. Du skal snart studere.
Jeg går ut fra det.
-Hva skulle du studere? Filosofi? -Psykiatri.
På grunn av moren din?
Tror du at du kan fikse henne?
Hva er det?
-Er du våken der borte? -Ja.
Bra. Vi må kanskje være ute i hele natt.
-Jeg kan godt kjøre hvis du er trøtt. -Du får ikke kjøre pickupen min.
Sønnen min har ennå en av tingene kona di etterlot.
Jeg så ham gå med det i morges.
Jeg prøvde å få ham til å gi det fra seg, men det gikk ikke.
-Hva var det? -Et halsbånd med en liten medaljong.
En fyr i regimentet mitt hadde en sånn. En helgen.
En hvit fyr med skjegg som bærer en baby.
Den hellige Kristoforos. De reisendes skytshelgen.
Ikke si det.
Nå må jeg la ham gå med det.
Her er det noe.
-Hei! Hvor skal du? -Det er du som hjelper meg.
Kan dere spore et Jersey-skilt? U-J-W 792.
Jeg punkterte på en stokk som en idiot har lagt i veien.
-Hvor kommer du fra? -Newark.
-Hva gjør du her? -Besøker foreldrene mine i Airmont.
Vi leter etter to ranere. De har skutt en føderal agent.
Dere er den første bilen jeg har sett.
Du kan ta en pause. Ikke rør den!
Kan du vise meg førerkortet og vognkortet og åpne bagasjerommet?
Ja.
Ja visst.
Frank. Det er ikke hans skilt.
Stopp der!
Kjør etter ham!
994 her. Jeg trenger forsterkninger. Vi er på Deer Hill Road.
Den mistenkte er skutt! Jeg trenger en sykebil!
Du klarer deg.
Kom igjen! Det går bra!
Han kjørte fra meg på motorveien. Dere trenger raskere pickuper.
Vi ville tatt dem ved huset hvis du ikke hadde sendt en fersking.
Jeg vet at førstebetjent Warren prioriterte alt fra fjellet lavest.
-Men han er borte nå. Bruk hodet. -Ring borgermesteren hvis du vil.
De ga ordre i går om at vi ikke får gi stammepolitiet forsterkninger.
Drit i borgermesteren. Vi har ordre fra FBI om å hjelpe til.
Jo verre det virker der oppe,-
-desto større er sjansene for at spillkommisjonen avslår søknaden.
-De har ikke sendt en søknad. -De komme til å gjøre det.
Den ene av oss blir avdelingssjef, og de vil ha en som klarer jobben.
-Jeg har fikset døra. -Hvor faen har du vært?
Jeg har vært her i hele dag! Ingen bleier, og ingen mat.
Gassene i huset gjør meg kvalm!
Vi bør nok unngå hverandre. Det virker ikke riktig.
-Virker det ikke riktig? -Jeg sa det, ja.
På grunn av Mike?
Det var ikke riktig av ham å dra fra byen og den gravide kjæresten sin.
Mike er en drittsekk. Det er han som burde føle skyld, ikke du.
Jeg føler ikke skyld for noe.
Men jeg kan ikke knulle kompisens dame hvis ikke han sier det er greit.
Det er sent. Hvor er du?
Jeg vet ikke hvorfor du tror at det er et alternativ.
Flaks for deg at faren din jobber, ellers ville jeg sendt ham dit.
Ikke si noe til faren din. Og ring meg i morgen tidlig.
-Lar du henne overnatte der? -Ti stille.
Du bør ikke beholde dem. De er gamle og skitne.
-De er ikke skitne. -Bare hiv dem. Greit?
Takk.
Og jeg drepte ham. Jeg så livet renne ut av ham.
Vi fikk ikke tak i den andre fyren.
Hva gjør jeg?
-Hva fanken gjør jeg? -Du gjør jobben din.
Jeg vet ikke hva jobben min er lenger. Det er bare pisspreik.
Vil du flytte? Vil du ta imot din fars tilbud?
Bare hvis du gjør det.
Det er ikke noe svar.
Et øyeblikk trodde jeg at det ville vært bra å flytte.
Men vi må gi slipp på fortiden, og vi trenger ikke flytte for det.
Greit.
Men jeg vet ikke hva som kommer til å skje.
Jeg ødela for forfremmelsen.
Jeg ville at du skulle se på meg som du pleide å gjøre.
-Jeg gjør det. -Nei.
Jeg løy for deg så lenge at det sikkert gjorde deg sykere.
Du har ikke noe å gjøre med sykdommen min.
Du er en god far.
Du ble hos meg selv om du bare kunne dratt.
Jeg trodde at dette ville roe meg ned, men det fungerer ikke.
-Jeg begynner alt å bli som Bill. -Ikke si det.
-Hvorfor fikk han deg til å dra dit? -Det gjør ikke noe. Han var redd.
Han likte nok at jeg var der.
Det føltes godt. Jeg følte at jeg var til nytte da jeg stilte opp for noen.
Hva er det?
Noe han sa.
Jeg kan ha innbilt meg det, men jo mer jeg tenker på det...
Hva sa han?
Han sa at han hadde drept kona.
Jeg trodde på ham. Selv om jeg visste at hun døde av lungekreft.
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.