Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Mari Andresen

Er jeg fin?

Ja, det ser bra ut.

Ja, hvor er dere?

Ja, kom igjen! Nei.

Det var veldig bra. Nå er jeg sulten. Jeg har bestilt bord på et nytt sted.

Så jeg aner ikke hvordan det er. Jeg tapte, så jeg betaler.

-Blir mamma også med? -Nei, bare oss.

-Hvorfor har du på deg det der? -Jeg visste ikke at vi skulle pynte oss.

-Har de drinker der? -Ja, jeg tror det. Vi vil ha mojito.

-Det kan bli seint. Det er fullt. -Håper ikke han kjefter for mye i kveld.

Han kan virke litt streng, men han er grei nok. God på bunnen.

-Tom! Kom, da! -Ja, jeg er på vei.

Vi har fått lov til å vise privatopptak fra i morges da politiet pågrep -

- to menn i Brønshøj som er mistenkt for angrepet på restaurant Svin.

Et angrep som kostet 19 mennesker livet og såret 22.

Det er sparsomt med opplysninger, men vi vet at mennene er 23 og 25 år.

-Begge er danske statsborgere. -Det er en fin dag i dag.

Denne kom til deg.

-Flott ikke sant? -Ja, det er den.

-Hun blir nok glad for den? -Helt sikkert. Vi ses etterpå.

Jøss, han har jo vår trøye!

-Så sprøtt. -Hvorfor det?

Det er vår klubb. Jeg har en sånn selv.

Neste gang er det sikkert ishockeytilhengere.

-Vær så god. Da kan du rykke inn. -Dere har tatt de som skjøt?

-Hva sa de? Hvorfor skjøt de hos meg? -Det vet jeg ikke.

-Lykke til. -Hva skal jeg gjøre med alt dette?

-Jeg kan jo ikke bare åpne igjen. -Ring kommunen. De henter gjerdene.

Faen, altså!

-Helvete, jeg fikser ikke dette! -Er det noe i veien?

-Angrer du? -Nei, men jeg ser ikke ut.

-Angrer du? -Nei!

Er du sikker? Det er jo jeg som får mest ut av dette.

Jeg er sikker.

Så fin du er!

-Syns du? -Ja.

Her.

Faen ta!

Greit. Greit, for faen, vi gjør det!

Vi gifter oss. Og vi skal den andre veien.

Du holder denne. Ikke ødelegg noe.

-Hvorfor har du snudd den? -Det er ikke så lett.

Nå må vi rygge ut. Det er ikke romantisk.

Så spør jeg deg, Anne Sofie Knudsen:

-Vil du ha Holger Fennerslev til mann? -Ja.

Vil du elske og ære ham og leve med ham i gode og onde dager -

- som rette ektefolk døden skiller dere?

-Yes! -Så gi hverandre hånden på det.

-Ja? -Nå er dere mann og kone.

-Hva har skjedd? -Bare gå opp.

-Chadi, hva har skjedd? -Gå opp med deg! Lås døra!

Hold deg vekk fra vinduene.

Skynd deg, da! Ikke lukk opp for noen.

-Er det sant det de sier? -Hva da?

At du er homo?

-Janus, det ... -Var det derfor de tente på Chadis bil?

Mamma, du trenger ikke bli hjemme. Du kan godt dra på jobben.

Mamma ...

Vi kom hit opp for å leve i fred. Vi må bevare vår verdighet.

-Du må gå til psykolog. -Det feiler meg ikke noe.

Se hvordan du ser ut, da. Du ødelegger livet ditt med dette.

Jeg har ikke gjort noe galt. Du er vel glad i meg ennå?

Selvfølgelig, vennen min!

Men du må forandre deg. Dette går ikke.

Det kan jeg ikke.

-Hei. -Hei.

-Hei. -Er du her ennå?

Ja.

-Skal du kjøre i bussen med oss? -Ja, jeg tenkte det.

Men dere skal bo her i København?

Ja ... Eller jeg vet ikke.

Jeg sjekker ut. Bussen står utenfor.

Stefan ... Den kvelden på restauranten ...

Philip gikk fra meg da de begynt å skyte.

-Hva mener du? -Vi er ikke sammen lenger.

Nei vel. Hva for slags idiot er han egentlig? Gikk han bare?

Jeg er idioten. Jeg skulle ikke gått fra deg.

Jeg må betale. Vil du ha hjelp med bagasjen?

Jeg drar hjem på egen hånd. Bare dra, dere.

-Kan jeg få sjekke ut? -Ja, jeg kommer.

-Splitter nytt kjøkken. -Ja.

Så ligger den jo like ved metroen og sjøene. Uteservering på torget.

Du kunne godt ha sagt at det var her. Er dette på veggen her blod?

-Det skal jeg ordne. Bare noen overtar. -Ingen vil eie dette stedet nå.

-Hva gjør jeg? Det er dyrt å sitte med. -Synd, men du blir nødt til å vente.

-Jeg vil bare bli kvitt den. -Jeg kan ikke hjelpe deg. Beklager.

Døra er der.

Hei, Nikolaj! Surprise!

Hei. Hva gjør du her?

-Vi skulle jo spise sammen. -Det passer litt dårlig nå.

-Jeg sa jo at jeg ville lage mat til deg. -Ja, men ...

-Hei. -Hei. Vil du sette dine bein her, da?

-Nei. Men det har visst dere to gjort? -Ja, det var nok ikke så lurt.

Nei, men det syns visst Marie. Hun er ikke bra nok til å gå på skolen.

-Men hit vil hun gjerne. -Så hyggelig. Alle andre er livredde.

-Hun er helt forgapt i deg. Utrolig. -Nikolaj.

Denne lå i kjøleskapet. Kan jeg ta den?

-Ja, den er fin. Hva skal du lage? -Pizza.

Marie, vi må bare få klarlagt en ting.

Jeg er ikke faren din. Det blir jeg aldri heller.

Det vet jeg vel. Faren min heter Martin.

Ja, det var bare det.

-Hva kan jeg lage deigen i? -Denne.

Her er det mel.

Jeg får nesten ikke på meg buksene. Det marsipanlokket var skikkelig godt!

Jeg føler at jeg kan trille til Billy. Skal jeg ta av meg denne?

-Men jeg kan ta av prislappen. -Gi deg! Hvorfor sa du ikke noe?

-Var den der da presten var her også? -Du var så fin.

-Med stjålet kjole kommer jeg til helvete. -Hils ekskona mi, da.

Kanskje du skulle la tingene dine bli igjen her?

Ja, det er kanskje lurt.

-Faen, bare det går. -Det gjør det nok.

Tror du det?

Da ses vi i morgen! Ha det.

Kan jeg låne denne?

Holger ...

-Takk. -Selv takk.

Greit, vi ses!

Holger? Er festen slutt alt? Kan vi ta et slag kort?

-Alle de andre er demente. -Bare stig på.

Hei, Ginger.

-Hei. -Hei, hvordan ser du ut?

-Har du vunnet i lotto? -Nei. Jeg har giftet meg.

-Gratulerer. -Takk. Det er bare proforma.

Med Holger som bor der inne. Jeg har fått huset hans, så nå har jeg fast bopel.

-Har du fått deg hus? -Ja. Gamle folk har mye de ikke bruker.

Jeg må stikke. Jeg skal ut og hente sønnen min. Kryss fingrene for meg.

-Skål! -Vi ses.

Aldri igjen.

-Er du klar over hva du gjør? -Jepp.

-Du tenker ikke på Billy. -Det er akkurat det jeg gjør.

-Billy trenger moren sin. -Det er vi som er familien hans.

Du har aldri hatt rett til å ta ham fra meg, så nå er det slutt.

Nå har jeg egen bolig og tar ansvaret for ham. Du får ikke se ham foreløpig.

-Kan vi ikke bare ... -Nei, det er ikke mer å snakke om.

Hør hva jeg sier, da.

Anne Sofie, kan du ikke la være?

Billy, kom. Nå skal vi gå.

Jeg har så mye å vise deg. Vi får det travelt i helgen.

-Er det greit for deg? -Ja.

Så bra. Vi skal ha det så gøy.

-Hallo. -Hei.

-Hva gjør du? -Jeg bare rydder opp dette.

Så fint, da!

Rose?

-Har du sett Rose? -Hva?

-Har du sett Rose? -Nei.

Jeg har vært hjemme hele tiden. Hun er ikke her.

-Har hun ikke sovet hjemme? -Kanskje hun bare dro tidlig?

Nei, hun begynner ti på mandager. Morten ...

-Har du snakket med henne? -Nei. Skal jeg ringe?

Slapp av, hun er hos hun Bella. Hun dukker snart opp igjen.

Ja!

Morten, det er noe galt. Ingen 13-åringer går fra telefonen sin.

-Slapp av, da. -Prøv å ringe venninnene.

Men hva er koden hennes? Hva?

Ser du på meg? Jeg vet ikke. Hva er hun interessert i?

-Det må jo du vite. -Hvorfor det? Fordi jeg er moren?

-Ja! -Du er faren hennes. Nei, forresten.

Du er jo en 12-åring igjen. Våkn opp! Datteren din er borte!

-Hun trenger vel en pause, da. -Hun har sovet på rideskolen. Kom.

-Hvor skal du? -Jeg skal finne søsteren min!

Elisabeth Hoffmann? Kim Justesen, PET.

-Birgitte ba meg brife deg. -Hvorfor kommer hun ikke selv?

Hun har det nok travelt. Kan vi snakke her?

Ja, det går bra. Hvem er det? Få høre.

Haamid Tabydar og Hilmi Jespersen på 23 og 25 år.

-Begge har tilstått. -Er de religiøse ekstremister?

-Nei, ikke religiøse. -Tilhører de noen ... Er det IS?

Nei, begge to er født og oppvokst i Brønshøj.

Henholdsvis to og tre søsken. Foreldre med utdannelse.

Guttene har spilt fotball og gått på skolen sammen.

Får jeg se?

-Hvor kommer de fra? -Brønshøj, som sagt.

-Ja, men opprinnelig. -Hilmi ble adoptert fra Sri Lanka.

Haamids familie er opprinnelig fra Irak, men han er født i Danmark.

Familien har bodd her i tre generasjoner.

Så Hirsholm-leiren var ikke målet?

Nei, opprinnelig var planen et angrep mot forsvaret.

Mot militærleiren like ved Hirsholm.

Og mot Hurricanefestivalen i København.

Men da vi fant bilen og våpnene, skjøt de i restauranten i stedet.

-Så restauranten var tilfeldig valgt? -Ja, PET mener det.

Angrepet på festivalen var for å skape frykt og kaos.

-Men hovedmålet var militærleiren. -Hvorfor det?

-Begge hadde blitt vraket av forsvaret. -Sikkert ikke uten grunn.

De mener selv det skyldtes hudfargen.

Vi forskjellsbehandler ikke i det danske militæret.

Er det ikke det vi gjør hele tiden?

-Man kan da ikke skyte 19 for det. -Nei, selvfølgelig ikke.

Elisabeth, det har lenge vært tydelig at de ikke kan integreres.

-De må ut av landet vårt. -Hvem vil du kaste ut?

De er jo dansker.

Pressekonferanse kl. 17. Statsministeren vil gjerne vite ...

-Hva står det der? -Fire.

Fire står det, ja. Og det er faktisk her vi bor. Kom.

Se. Dette er vårt. Det gule huset.

-Hva syns du? Ser det ikke fint ut? -Jo.

-Vil du se hvordan det er inne? -Ja.

Her er kjøkkenet. Et sånt har du vel sett før? Der skal jeg lage bløtkake.

Så skal du se her. Ser du hva det står på døra?

-Billy og ... -Mamma.

Ja! For her inne skal vi bo.

Den grønne bamsen har jeg kjøpt til deg. Er den ikke fin?

-Jo. -Og det aller beste ... Lekehjørnet!

Har du funnet elefanten alt? Vet du hva den heter?

Den heter Bente.

-Og hva sier bamsen? -Yiha!

Sier bamser det?

Oi. Falt den ned fra ryggen til elefanten?

-Ja. -Den slo seg vel ikke?

-Jo. -Jo? Uff, da!

-Nei, det er hardt. -Bruk tommelfingeren.

Ja, så flink du er! Er du klar? Nå blir det veldig mye krem.

Det blir aldri for mye krem. Kan du dette?

Vil du ha? Inn i munnen med den!

Deilig? Smakte det godt?

-Sjekk stallen, så går jeg på kontoret. -Vet du hvor Lurifaks står?

-Ja, der inne. -Takk.

Rose? Hei.

Hva skjer? Er alt i orden?

Har du sovet i stallen? Hvordan kom du deg hit?

-Pappa ... -Hun kan da si fra før hun drar.

Hvorfor det? Ingen hører etter likevel. Alt handler om deg eller Albert.

-Dere driter i meg! -Rose. Vent!

Bare la henne løpe.

Rose! Stopp, da!

-Kom deg vekk! -Fanken, altså.

Rose, vi kan vel snakke om det?

-Gjør noe, da. Hun er lei seg. -Det er jo bare søle.

-Hun trenger hjelp. -Ingen grunn til å leke helt, Albert.

Rose!

Rose!

-Jeg vet ikke ... -Jeg har deg.

Albert ...

-Camilla. -Vi drar til moren min.

-Jeg, da? -Det er jo bare plass til tre her.

Men ...

Jamal! Kom og få te.

Hva er i veien, mamma?

Jamal, vi har snakket om det.

Det er nok best at du reiser bort litt.

-Jeg lover å betale bilen. -Det handler jo ikke om bilen.

Det handler om deg. Du blir nødt til å reise bort.

Reise? Hvor hen da?

Janus, gå inn ved siden av.

Du skal til Libanon.

Jeg har snakket med far. Han vet at du kommer.

-Har du snakket med ham? -Jeg måtte jo det. Det er bare rot.

-Jeg kan ikke passe på deg. -Jeg har ikke sett ham på 12 år.

-Jeg kjenner ingen i Libanon. -Du blir kjent!

Nei, jeg vil ikke.

Mamma, dere kan ikke bare sende meg vekk på denne måten.

-Bare en stund til det roer seg. -Nei. Jeg vil ikke lyve mer.

Hva skal vi gjøre?

Hvor er passet ditt?

Her er billetten.

Du reiser i kveld.

Jeg skal ingen steder. Du gir jo blaffen i meg. Alt jeg gjør, er feil!

-Slapp av, da! -Det er jo sant!

Nei, Jamal! Nei!

Nei, Jamal.

Bare gå!

Nå?

Hva er det med deg?

Hva?

Skal vi lese litt? Jeg har funnet noen fine bøker vi kan lese.

Eller kanskje du er sulten? Er det plass til mer i bløtkakemagen?

-Skal vi sove? -Jeg vil hjem til mamma.

Ja, men ikke i dag. Det er meningen at du skal bli her hos meg.

Ikke sant, Billy? Det er jeg som er den ordentlige moren din.

Hallo?

-Hallo! -Hei?

-Lisa. -Louise. Hei.

-Datteren min. Marie. -Hei, Marie.

-Er Nikolaj her? -På kontoret.

Takk.

Så du hvem det var?

-Hei! Jeg trodde du hadde reist hjem. -Det er seinere i kveld.

Gud. Jeg kan fremdeles ikke fatte at dette har skjedd.

-Nikolaj, den er ferdig! -Oi!

-Vil du også ha pizza? -Gjerne.

-Har du lagt ananas på? -Ja.

-Da tar jeg en uten kullsyre? -Sånn, så blir det litt hyggeligere.

Nå må du smake.

Ærlig talt ...

-Den smaker faktisk godt. -Jeg kan lage flere, det er masse deig.

-Da vil jeg også smake. -Unnskyld. Det er ikke åpent.

Jeg skulle bare legge ned blomster. Jeg så lysene her.

Får jeg tenne et?

Ja.

Vil du ha en kopp kaffe? Jeg kan lage litt.

-Da tar jeg også gjerne en kopp. -Bare sett deg her med oss.

Takk.

-Vel bekomme. -Marie har lagd ananaspizza.

-Ja. Du kan godt ta et stykke. -Takk.

Jeg henter deg på onsdag og følger deg til fotballen.

Det var ikke fordi han ble lei seg, altså.

Håper det var greit at jeg lot noen av tingene hans bli hos meg.

Dette går nok bra. Vi tar det bare litt gradvis.

Vi ses.

-Da sier jeg takk for godt snyteri. -Selv takk. Kom gjerne igjen.

-Sov godt, da. -Takk i like måte.

I kveld ble de to terrorsiktede kjørt til det nye superfengselet ...

Samme dag som de to mistenkte på- gripes, kunngjør Elisabeth Hoffmann -

- at hun går av som justisminister.

Hun trekker seg etter 28 år i politikken.

-Hei. Har dere åpnet? -Nei, men bare gå inn.

Hva i all verden gjør du her?

Jeg vil gjerne snakke med deg. Får jeg komme inn?

Du hadde rett.

Jeg visste noe.

-Men jeg sa det ikke. -Visste hva da?

Det var ikke bare en pakke i bilen.

Noen hadde lagt en veske baki også.

To menn hentet den før skytingen.

Jeg kunne ringt politiet, men det gjorde jeg ikke.

Jeg gjorde ikke noe.

Unnskyld.

Hadde ikke du kjørt rundt med de våpnene, ville noen andre gjort det.

Jeg kunne bidratt med noe.

Det har jeg prøvd på i over 20 år.

Og ærlig talt, det nytter faktisk ikke.

Man kan alltid gjøre noe.

Vet du hva terror går ut på?

Å skyte uskyldige folk bare for å gjøre dem redde.

Nei.

Grunntanken er å splitte oss.

Men det er vi jo allerede.

Jeg har vært så naiv å tro at det løste seg ved å vedta lover.

Men det handler jo ikke bare om politikk.

Nei.

Det er opp til oss selv å ta ansvar for de andre.

Og det ansvaret er det ingen som vil ta.

Jeg vil det.

Det var derfor jeg kom.

Er det ikke noe jeg kan gjøre for deg?

Nei.

-Dette er veldig fint. Mange støtter deg. -Takk. Bare la døra stå åpen.

-Bare gå og ta dere pizza. -Det høres godt ut.

-Tar du i her? -Vil du ha det tilbake?

-Det er mange her. -Kanskje du tjener litt penger?

Ja?

Hallo?

Hei. Er Camilla hjemme?

Ingen er hjemme.

Jeg heter Jamal.

Tidligere elev.

Morten. Mannen hennes.

Skulle du si henne noe? Hadde dere en avtale?

Nei, jeg bare gikk forbi.

Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

-Du kan jo si at jeg var her. -Vil du ha en kopp kaffe?

Det ordner seg nok, skal du se.

Hei. Fort dere inn.

Dere kan sitte her oppe.

-Hei. Så fint at du kom. -Takk.

Jeg tror hun er på kjøkkenet. Du kan sette deg her oppe.

-Tok du ikke bussen? -Jeg gikk av i Malmö.

Vet du hvor langt det er å gå over den jævla brua?

Nikolaj sa du var her.

-Jeg har savnet deg. -Og jeg deg.

Hei.

Skal vi ha en øl, eller?

Nei, vi skal ha en datter.

Er det sant?

Du kan få en øl også.

-Rose ... -Hvorfor visker du?

-Hva gjør dere her? -Mormor hadde reist til Kreta.

-Er det noen på rommet til Albert? -Ja, en av dine tidligere elever. Jamal.

-Hva gjør han her? -Han ligger og hviler seg.

Han sto bare plutselig her og hadde det fælt.

-Albert kan vel ligge hos deg? -Ja da.

Jeg finner et sted å sove. Det går greit.

Ja vel.

Jeg vet at det gikk litt over stag. Jeg skal ringe en psykolog i morgen.

Rose ...

Unnskyld.

Ha det.

Hva gjør du her?

-Hvor er medisinene dine? -Kom deg ut!

Hvor er pillene dine? Hvor er pillene dine?!

For satan, da!

Pappa ...

Nå?

Du slår jammen hardt.

Skal vi si at det er uavgjort?

Mamma sa du skulle komme opp. Du kan sove på sofaen.

Jaså, sa hun det?

-Vær så god. -Takk.

Skal du bo her nå?

Nei. Jeg måtte bare litt vekk hjemmefra.

Jeg vet godt hvordan det er.

Holger? Sitter du og sover?

Hva?

-Jeg hørte at hun ble forsinket. -Ja, ellers hadde hun også vært her.

Jeg trodde det var en del av filmen. Jeg kunne ikke fatte det.

Det er helt sprøtt. Jørgen satt her for ni dager siden.

-Vi har vært og lagt ned blomster. -Sammen med læreren?

Ja, med skolen. Det var tre klasser som la ned blomster.

Vi skal møtes her den 18. og avtale. Men jeg har satt en dato i mai.

Han rapte alfabetet. Det var så flaut.

Jeg har venner som har vært der. Skikkelig kultursjokk, men dritkult.

Her om dagen spurte han om hva lillebror hadde på seg inni magen.

Han lurte på om han hadde seng der også.