Original subtitles

De siste 50 årene har vi sett bevis på avansert teknologi i skyene,-

-som forbløffer Navy Top Gun og militære helikopterpiloter.

De enorme gjenstandene ser ut til å trosse fysikkens lover.

Den beveget seg i 38.600 km/t.

Noe kom mot oss i høy hastighet. Jeg aner ikke hva det var.

Se!

Kan disse gjenstandene være beviser på at vi ikke er alene?

Det skjedde. Tror du jeg lyver?

I så fall, hva vil de?

Tror du vi er klare for å møte en så avansert teknologi?

Absolutt ikke.

Jeg er Ben Hansen, tidligere FBI-agent.

Bestefaren min jobbet på en hemmelig flybase.

Han overbeviste meg om at vi ikke er alene i universet.

Senere opplevde jeg selv noe som forandret livet mitt for alltid.

Velkommen til ufo-landet.

Jeg har tilgang til et hemmelig arkiv fra Project Blue Book.

Planeten har blitt overvåket i flere århundrer.

Den inneholder rapporter fra 10.000 ufo-etterforskninger.

På dette stedet kan en ufo ha styrtet.

Mitt oppdrag er å avsløre sannheten.

OREGON (HEMMELIG STED)

BEN HANSEN UFO-ETTERFORSKER

Jeg skal møte Kevin Day, tidligere radaroperatør i marinen.

Kevin var utstasjonert ved kysten av California,-

-og han bevitnet en av 2000-tallets største ufo-observasjoner.

Nimitz-videoen.

I 2004 var hangarskipet USS Nimitz-

-på øvelse utenfor kysten av San Diego,-

-da offiser Kevin Day fikk øye på et uidentifisert flygende objekt.

- Hva er det? - Se.

-Herregud. -Jøss!

Hva er det?

Den sylinderformede gjenstanden svevde-

-i en høyde på 4.500-7.300 meter, før den plutselig forsvant.

13 år senere ble en video lekket til New York Times.

Filmklippet fikk mye oppmerksomhet,-

-og analytikere har ennå ikke kunnet identifisere farkosten.

Dette var utvilsomt en ufo.

Kevin Day var radaroperatør på Nimitz den dagen.

Da han sluttet i marinen, ble han advart mot å snakke om det han så.

Men han har likevel gått med på å møte Ben.

Jeg har ventet lenge på å treffe deg.

Jeg har noen veldig spesifikke spørsmål til deg.

Men først kan du ta meg med tilbake til den dagen.

Fortell hvordan du opplevde det.

Vi hadde planlagt en stor øvelse om morgenen den 14..

Vi befant oss 145 kilometer utenfor kysten av San Diego.

Jeg var på vakt som luftvernskoordinator.

Arbeidsoppgaven min var å registrere flyvende objekter.

Jeg får noen merkelige utslag ved Catalina Island.

De var i en høyde på 8.500 meter og fløy mot sør i 100 knop.

Jeg er selv pilot, så jeg forstår hvorfor du tenkte:

"Hva gjør noe så langsomt så høyt oppe?"

Jeg hadde aldri sett noe fly på den måten før.

Vi tenkte: "Er de ekte, eller er det en radarfeil?"

Vi diagnostiserte og gjorde en omstart i systemet.

Da ble utslagene enda sterkere.

Gjenstandene spratt over himmelen,-

-med retningsendringer som trosset fysikkens lover.

Da begynte jeg å bli bekymret.

Jeg foreslo å sende et fly bort for å undersøke det nærmere.

Kommandør Fravor var i lufta.

Han var trolig en av marinens beste piloter noensinne.

Jeg sa: "La oss ta en titt."

Omtrent samtidig sier han: "Herregud, jeg blir angrepet!"

Se på den tingen. Den roterer!

Pilotene beskrev gjenstanden som en hvit, avlang farkost på ca. 12 m.

Den gikk fra 8.500 meters høyde og ned til havet på et knapt sekund.

Han sa: "Dette må jeg undersøke."

Han forlater de andre og følger etter. Tingen ser ham.

Men plutselig forsvinner den.

-Jøss. -Ja.

Da følte jeg meg liten. Besetningen var høyt utdannet.

Vi hadde lang erfaring, men disse objektene ga oss et spark bak.

Hadde de vært fiendtlige, kunne jeg ikke gjort noe.

Tror du de var nysgjerrige på hva dere gjorde der?

Det vet jeg ikke, men jeg tror de har vært der lenge.

Om jeg skal spekulere videre,-

-tror jeg at den nye teknologien vi hadde om bord-

-ga oss evnen til å plutselig se disse tingene.

Jeg har filmen her.

Her har vi den.

-Hva er det? -Se!

-Herregud. -Jøss!

Hva er det noe?

Han følger etter den. Høyden er jevn.

Se på den tingen!

Den roterer.

-Der forsvant den. -Ja.

-Den bare piler av gårde. -Minner om "Star Trek".

Basert på det du så på radaren og videoen,-

-vet vi noe om objektets hastighet?

De har regnet på det, og det viser seg-

-at gjenstanden hadde en hastighet på drøyt 38.600 km/t.

-38.600 km/t? -Ja.

Og g-kraften ligger på 1350.

Et menneske kan takle 9 g-krefter uten ekstrautstyr.

Et fly kan takle 14-15 g-krefter før det kollapser.

Ble radiotrafikken mellom dere noen gang funnet?

Folk kom om bord på skipet.

De så ut som offiserer fra luftvåpenet.

De hadde sikkerhetsklarering.

De samlet inn masse ting.

Systemet vårt spiller inn ekstern kommunikasjon til en disk.

Så tok de uttalelsene og stemmedataene mine.

Er lydopptakene fra radiotrafikken borte?

Ja. For radaren også.

Så gikk de om bord i helikoptret og dro.

Jeg vet ikke hvor de skulle.

Slik gikk det til.

Det skjedde virkelig. Tror du at jeg lyver?

-Nei. -For det gjør jeg ikke.

Var det en offisiell oppfølging i etterkant av hendelsen?

-Nei. -Ingen snakket med deg om det?

Det plager meg. Jeg prøvde å snakke med kapteinen.

Han virket...uinteressert.

Jeg prøvde å snakke med folk på kontoret, men ingen ville høre.

Det plager meg den dag i dag. Hvorfor er man ikke nysgjerrig?

Disse tingene er der ute. De er i luftrommet vårt.

Det kan gå ut over flysikkerheten.

Men det er ikke det eneste som plager Kevin Day.

Etter hendelsen begynte Kevin å få mareritt.

Uroen min viste seg gjennom mareritt.

-Hva slags mareritt? -Jordens undergang.

Tsunamier, jordskjelv, skogbranner, oversvømmelser...

Slike ting. Det var merkelig.

Jeg forsto ikke hva som skjedde med meg.

Jeg ville snakke med deg i dag fordi ting begynner å skje.

Min frykt er at det som skjedde med meg, skal skje med alle samtidig.

Så ingen vet hvorfor ting plutselig forandrer seg.

Det kan ende ille for oss, Ben.

Vi må være forberedt, for det kommer enten vi vil eller ei.

Det overrasket meg at Kevin var så følelsesmessig påvirket.

Det er 15 år siden det skjedde, og man ser hvordan-

-det har påvirket ham.

Han følte at gjenstandene kan ha vært her lenge.

Kan hendelsen som inntraff for bare 15 år siden-

-være en del av et mønster?

Ben kontakter den eneste han tror vet sannheten: Jennie Zeidman.

Det siste medlemmet i topphemmelige Project Blue Book.

Fra 1952 har de analysert utallige ufo-observasjoner.

Som Kevin har Jennie aldri snakket offentlig om hva hun vet.

Nå vil hun dele hva myndighetene vet om ufoene-

-og gi Ben tilgang til dokumentene sine.

Jennie og Mark.

Jeg har nettopp snakket med Kevin Day fra USS Nimitz.

En personlig, nærgående og skremmende opplevelse-

-som pilotene hadde med en ufo.

- Hva er det? - Se!

Hadde de vært fiendtlige, hadde jeg ikke kunnet gjøre noe.

Jennie, hva tenker du om dette?

Dette var virkelig nifst.

De hadde ikke kontroll, og visste ikke engang hva det var.

Ufo-historiker Mark O'Connell er sammen med Jennie og Ben.

Vi vet bare at han var svært nær gjenstanden.

-Men hva er det? -Det er et mysterium.

Det er ikke første gang Jennie hører om ovale farkoster-

- som leker med amerikanske piloter.

Jennie ber Mark hente en sak fra arkivet,-

- Coyne-helikoptersaken fra 1973.

Det var mange ufo-observasjoner høsten 1973,-

-særlig øst i USA.

Blant dem var Coyne-helikoptersaken.

Ofte er det én person som har sett en ufo.

I denne saken var det flere vitner.

Flere vitner oppga at de hadde sett det samme.

Et sylinderformet objekt som fløy i høy hastighet,-

- akkurat som i Nimitz-videoen.

Jeg avhørte besetningen hver for seg.

-Var de samarbeidsvillige? -Veldig.

Coyne var veldig seriøs. Han prøvde neppe å lure oss.

-Vi har opptakene her. -La oss lytte.

Dette er avhørene hun gjorde med besetningen på helikopteret.

Først beskriver sersjant Healy hvordan gjenstanden så ut.

Vi var på vei nordover 18. oktober 1973.

Plutselig så vi et sterkt lys.

Man trenger vinger for å fly, men denne hadde ingen.

Så beskriver Robert Yanacsek hvordan ufoen beveget seg.

Den fløy rett mot oss.

Vi var på kollisjonskurs, men klarte så vidt å slippe unna.

Den sto stille i lufta i 10-12 sekunder.

Den rørte seg ikke.

Til slutt beskriver helikopterpilot Coyne hendelsen.

Gjenstanden ble større og større, så vi var forberedt på å krasje.

Vi gikk fra 520 til 1070 meters høyde.

Det var helt uforklarlig.

Beskrivelsene til Coynes team, og Nimitz' piloter 30 år senere,-

-høres veldig like ut i forhold til både utseende og bevegelser.

Men det er ikke alt. Like etter begynner sersjant Healey,-

-som Kevin Day, å få merkelige mareritt.

Jeg drømte at sjelen min kikket ned på meg mens jeg lå død i senga.

Jeg var bekymret for mine to sønner.

Høres ut som en som har hatt en traumatisk opplevelse.

Det var et mareritt.

I et mareritt ser man ting man ikke kan kontrollere.

Har vi flere rapporter? Var det flere vitner til hendelsen?

Jennie oppdager snart at folk på bakken også så gjenstanden.

Den andre gruppen var en familie med flere barn. Moren kjørte.

Er det denne mappen?

Vi lytter.

Rundt kl. 22.40 den 18. oktober-

-forlot jeg huset til svigermor. Jeg hadde barna mine med meg.

Da vi hadde kjørt et stykke, så vi et lys.

VITNE MRS C - 1973

Et rødt og et grønt lys.

De beveget seg sammen og nærmet seg oss i høy hastighet.

Jeg så flere lys. Noen av dem blinket-

- og kom mot oss bakfra.

Jeg trodde lysene skulle kollidere.

Jeg ba barna bli sittende i bilen, men sønnen min løp ut.

Vi gikk ut av bilen.

Vi så fortsatt lysene.

Vi var så redde.

Vi så at lysene gikk i hverandre.

Plutselig ble alt grønt.

Tegningen viser hva familien i bilen opplevde.

De var ganske nærme.

Et av barna sa at gjenstanden var like stor som en skolebuss.

Det er en troverdig forklaring.

Det betyr at dette er ekte, uidentifiserte objekter.

Du var der i flere måneder og snakket med dem.

Ja, og ingen av historiene forandret seg.

Men da hadde jeg jobbet med saken så lenge-

-at jeg sikkert bare satt og så på papirene-

-og tenkte: "Det er over."

Jeg ser på dette og tenker på Kevin Days beskrivelse.

De beskrev det som Tic-Tac-pastiller.

Sylinderformet, ingen vinger, ingen halefinne.

Det er veldig likt det vi så i 1973.

Noe som dette. Kan det muligens være det samme fenomenet?

-Samme farkost? -Eller samme modell.

Samme klasse eller modell. Kanskje det var en populær modell.

Det interessante med disse to hendelsene er...

...hvorfor de var så nysgjerrige på militære fly?

Hva lette de etter? Hva ville de teste? Ganske oppsiktsvekkende.

Enig. Det er underlig.

Fins det flere rapporter om nærkontakt-

-mellom militærpersonell og ufoer?

Den første rapporten er fra januar 1948.

Piloten Thomas Mantell-

-fraktet et fly fra Georgia til Kentucky.

Mens han fløy nordover,-

-så mange i Kentucky merkelige gjenstander på himmelen.

Mantell flyr inn i dette området-

-og får ordre om å følge etter og identifisere gjenstanden.

Deretter begynner han å ta opp jakten på gjenstanden.

Han flyr stadig høyere.

Dessverre var ikke flyet hans utstyrt med oksygen.

Han skulle fly kort i lav høyde, så det var ikke nødvendig.

Og han flyr i en høyde hvor man trenger oksygen.

-Besvimte han? -Han kan ha blitt kvalt...

...før flyet styrtet.

Vi vet bare at han var oppe på 10.000 meter, og at flyet styrtet.

Mantell-saken var en tragedie.

Ufoen var ikke den direkte årsaken til styrten,-

-men at han fulgte etter den, førte til at han omkom.

Det stemmer.

Da kaptein Mantell dro den dagen,-

-ante han ikke at han skulle forfølge et merkelig himmelfenomen.

Ei heller at han kom til å dø før dagen var omme.

Folk kan miste livet på grunn av slike hendelser.

Det er et sikkerhetsspørsmål som myndighetene bør ta på alvor.

Jeg er pessimist, som du kanskje har forstått.

Deres teknologi ligger langt foran vår.

Jeg ser ikke hvordan vi kan overleve.

Det er mye informasjon å fordøye.

Jeg vil gjerne lese hele rapporten, Jennie.

Er det noen jeg kan snakke med som var der den dagen?

-Ja, vi har sporet opp Rick Jezzi. -Jaså?

En av de fire som var om bord på helikopteret.

Han styrte da de støtte på gjenstanden.

Han har nok mye god informasjon.

-Jeg gleder meg. -Treff ham snart.

Tiden er i ferd med å renne ut.

Jennie arrangerer et møte med helikopterpilot Rick Jezzi.

Rick har ikke snakket om saken siden 70-tallet,-

-men nå har han takket ja til å møte Ben i Philadelphia.

Å få intervjue Rick er en unik mulighet.

Intervju med Rick Jezzi.

Rick, takk for at du kom.

Jeg har snakket med Jennie Zeidman og gått gjennom flere ting.

Jeg er glad for å ha deg her, for jeg har forstått-

-at de fleste i besetningen har gått bort.

Ja. Jeg er sistemann.

Det er en stund siden du fortalte historien.

Kan du prøve å huske detaljene?

Hvem merket det først, og hva skjedde?

Vi var ca. 600 meter oven bakken. Forholdene var gode.

Det var klarvær.

Jeg tror det var Yanacsek som sa: "Det er et rødt lys øst for oss."

Det nærmet seg, og vi kommenterte det stadig oftere.

Det virket som det kom mot oss, og det røde lyset ble mer intenst.

Det beveget seg ganske raskt.

600 knop? 500 knop? Jeg vet ikke. Var det 1.000 knop? Hvem vet?

Men det var raskere enn noe vi var vant til å se-

-i den høyden under en vanlig flyging.

Coyne sier: "Jeg overtar spakene."

Han gikk øyeblikkelig inn i autorotasjon.

Det betyr at man roterer uten motorkraft og slippes nedover.

Men helikoptret lystret ikke.

I stedet begynte det å stige raskt. Piloten mistet kontrollen.

Det skjedde noe som rystet besetningen.

Jeg vet ikke hva det var.

Jeg så bare gjenstanden rett over oss.

Jeg så et sterkt, hvitt lys, nærme nok til at vi ble bekymret.

Det beveget seg raskt, og jeg fulgte det til horisonten, der det forsvant.

Plutselig merket vi at vi var høyere oppe enn vi burde være.

Da det forsvant, gikk vi ned til riktig høyde.

Vi fløy til Cleveland Hawkins og landet.

Ifølge luftfartsverket var det ingen fly i det området den dagen.

Siden ingen fly var i luften på den tiden,-

-var den merkelige farkosten et uidentifisert flygende objekt.

Vi rapporterte det som en nestenulykke.

Det var den offisielle forklaringen.

Det gjør meg nysgjerrig.

Noe som flyr raskere enn 250 knop-

-i 3.000 meters høyde, burde ikke gjøre det. Det er utrygt.

Hva slags farkost tror du det kan dreie seg om?

Vi lurte på om det kunne være en F100,-

-men vi hørte ingen lyder, og vi opplevde ingen turbulens.

Det var en annen reaksjon enn hvis det hadde vært et vanlig jetfly.

-Det var ikke en meteor? -Definitivt ikke.

-Ikke hallusinasjoner heller? -Nei.

Jøss. Det må ha vært litt av en opplevelse.

Dere skrev en rapport etter landing,-

-men ble denne fulgt opp? Ble de bekymret?

Nei, det var ingen oppfølging fra militæret.

Ingen? Jøss.

Hvorfor ville ikke militæret eller luftfartsverket etterforske saken?

Militæret vet nok mer enn de sier, men de holder det for seg selv.

En ting vi vet, er at helikopterets kompass-

-aldri fungerte etter hendelsen.

Iblant snurret det på egen hånd.

Så stoppet det og pekte i feil retning.

Det var merkelig. Vi måtte bytte det ut.

Dessverre er kompasset blitt ødelagt og historien mørklagt.

Diskuterte dere om dere skulle gå ut offentlig med dette?

Nei. Ingen ville bli kalt "dusten som så en ufo".

Det gikk igjen i samtalene våre dagen etter.

Lørdag morgen hadde Yanacsek og Healy tegnet det de så.

Og begge hadde tegnet veldig lignende gjenstander.

Jeg vil virkelig takke deg, Rick.

Det var neppe enkelt for deg å stille opp,-

-men takk for at du stoler på meg og deler historien.

Det setter jeg pris på.

Rick har opplevd lignende ting som Kevin Day.

Begge lurer på det samme: Hvorfor mørklegger regjeringen det?

Det skjedde noe uforklarlig med Ricks helikopter.

Da de prøvde å gå ned,-

-steg helikopteret 550 meter i løpet av få sekunder.

Kan ufoen ha sugd det opp som en magnet?

Ben skal gjøre et eksperiment.

God morgen. Andrew?

Ben. Hyggelig.

Helikopterpiloten Andrew Adrion er ekspert manøvrering i høyden.

Du fikk notatene mine om hva vi skal prøve?

-Ja. -Da begynner vi.

Ufologer har en teori om...

...at ufoer bruker magnetisme til å komme seg gjennom galaksen.

Kan det forklare helikopterets raske stigning i 1973?

Ben vil teste den teorien.

John, er kameraet klart?

Besetningen bør ha erfaring, for enkelte kan bli flysyke.

-Klart! -Ok. La oss gjøre dette.

Fin og kjølig dag. Bladene snurrer, trykket øker.

Vi skal stige til 518 meter-

-og rekonstruere forholdene som teamet fra 1973 møtte.

488 meter nå.

Vi nærmer oss 100 knop, som var deres hastighet.

Ufoen er på vei mot dem. De går ned til 518 meter.

-Da gjør vi det. -Kom igjen.

Der har vi det. Vi begynner å stige.

-Nå bruker vi krefter. -Ja!

640 meter.

Vi nærmer oss 760 meter.

783 meter.

884 meter.

914 meter. Vi har 150 meter igjen.

945 meter.

960 meter.

1021 meter. Nesten der.

1036 meter.

1068 meter. Tid: 1 minutt og 37 sekunder.

Vi er langt unna, Andrew.

Testen er utført, og resultatet er tydelig.

Et helikopter kan ikke stige 549 meter på ti sekunder.

Vi er ikke i nærheten.

Det er to alternativer jeg kan tenke meg:

Kanskje det var en front, et uvær, i området på det tidspunktet.

Det kan spille en rolle.

Eller at noe tok tak i dem og flyttet dem 550 meter på noen sekunder.

Dette ga meg de svarene jeg var ute etter.

Flott.

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

Jøss!

Dette var gøy. Eksperimentet var en suksess.

Jeg lærte noe jeg ikke var klar over.

Nå vet jeg at ingen helikoptre kan stige-

-så fort på noen få sekunder.

Det går bare ikke. Vi står igjen med X-faktoren.

En ekstern kraft må ha skapt scenarioet-

-hvor helikopteret steg 550 meter på 10-12 sekunder.

Ben er overbevist om at helikopteret ble manipulert-

- av ufoen det støtte på.

Spørsmålet er hvordan og hvorfor det skjedde.

Ben skal nå møte en lokal ufo-ekspert,-

-som hevder at han sitter på upublisert materiale fra saken.

Hei. Du må være Tom. Hyggelig å treffe deg.

Takk for at du ville treffe meg.

Hvordan begynte du å etterforske Coyne-helikoptersaken?

Det som fikk meg til å begynne å grave,-

-var at man har bevis på mekaniske problemer med helikopteret.

Jeg er pilot selv, og når man vedlikeholder et fly,-

-følger vedlikeholdet flymaskinen så lenge den er i drift.

Vet du om militæret skrev rapporter om skadene på helikopteret,-

-eller hva som skjedde etterpå?

Undersøkelsene mine viser at kompasset ble byttet ut.

Og 90 dager senere, kvittet de seg med dokumentene.

-Vent litt... -Ja, nettopp.

Senere begynte de å snakke med besetningen om merkelige drømmer...

...knyttet til ut av kroppen-opplevelser.

Både Kevin Day og Ricks besetning-

-snakket om mareritt etter sine ufo-opplevelser.

Min bekymring manifesterte seg som mareritt.

Tsunamier, jordskjelv, skogbranner, oversvømmelser. Slike ting.

Jeg drømte at sjelen min svevde over senga mi, hvor jeg lå død.

-De ville vite hva de hadde drømt. -Det stemmer.

-Hvem spurte dem om det? -Folk fra sanitetsgeneralens kontor.

Har myndighetene lenge visst at ufo-møter kan gi mareritt?

Fortell litt om hva som skjedde med selve helikoptret.

De utførte en Magnafluxprøve dagen etter.

Man sprayer helikoptret med et kjemisk stoff-

-og leter etter sprekker ved hjelp av ultrafiolett lys.

Hvorfor gjør man en slik test hvis man ikke leter etter noe?

Hvem gjorde dette? Deres overordnede?

Det fins ingen informasjon om hvem som beordret det. Det ble bare gjort.

De kom tilbake, helikopteret ble undersøkt...

Det er uvanlig å teste et helikopter etter en rutineflyvning.

Og rett etterpå. Hvorfor gjorde de det?

Det er for tilfeldig at det skjedde dagen etter.

-Ble mannskapet informert? -Det er også interessant.

Det tok et halvt år før Luftfartsverket fikk dokumentene-

-hvor hendelsen ble beskrevet.

Jeg spurte Healy og Yanacsek om dokumentet.

Jeg spurte om de fikk snakke om det.

"Så lenge vi holdt oss til historien."

Altså så lenge de ikke endrer forklaring-

-eller har meninger om alt og holder seg til manuset, er det greit.

Det var jo uvanlig.

-Hva skjer så med helikoptret? -Det er også et godt spørsmål.

Det er det viktigste fysiske beviset.

Via registreringskoden finner jeg ut at helikopteret ble tatt ut av drift.

Det fikk et nytt nummer og ble sendt til Colombia.

Wikileaks-dokumenter beviste det.

Dette helikopteret styrtet i mars 2009.

Alle fire om bord omkom.

Og det ble ikke skutt ned.

Tenk om det hadde mekaniske problemer.

Tenk om man fant magnetiske påvirkninger så mange år senere.

Kan ufo-møtet i 1973 ha skadet helikopteret,-

-hvilket førte til at det mange år senere styrtet i Colombia?

-Flott, Tom. Takk for informasjonen. -Selv takk.

Tom har jobbet hardt med flere sider av saken.

Han klarte å finne ut hvor det ble av helikopteret.

Spørsmålet er om noen av problemene-

-som førte til styrten kan knyttes til ufo-episoden.

Kevin Day og Rick Jezzi opplevde uforklarlige møter-

-med sylinderformede ufoer mens de var i militæret.

De to hendelsene var ganske like.

Hvor mange andre piloter har opplevd det samme?

Ben kontakter NARCAP,-

-en organisasjon som sporer anonyme pilotrapporter om ufoer.

-Hei, Ted. -God morgen.

Takk for at du ville møte meg.

Hvor mange nye saker blir det rapportert om fra piloter?

Vi får inn cirka 20 saker i året.

-Jøss. -Ja, det er nok toppen av isfjellet.

Luftfartsverket vil ikke røre slike saker.

Det er irrasjonelt, mener jeg.

Når jeg treffer piloter, er det som regel noen som har noe å fortelle.

Du har drevet med dette en stund.

Hva tror du det er? Hvor tror du de kommer fra?

Det er det store spørsmålet.

Noe er nok naturfenomener, mens andre er uforklarlige.

De er høyteknologiske og har høyere ytelse-

-enn kjente flyfenomener, inkludert fly.

Jeg har problemer med å tro at de er produsert av mennesker.

Tror du vi er forberedt hvis de er fiendtlige?

Hvis de har onde intensjoner,-

-tror du vi er forberedt på å møte en slik overlegen teknologi?

Nei. Absolutt ikke.

Vi snakker om noe veldig annerledes, og vi er ikke forberedt på det.

Hvis man ser på alle faktorene... Jeg forstår ikke hvorfor mediene-

-eller myndighetene ikke gjør noe. Det er viktige spørsmål.

-De kan være farlige, og det skjer. -Det er en god oppsummering.

Takk, Ted. Du har gitt meg mye å tenke på.

At du har samlet inn disse rapportene, er veldig viktig.

-Takk for praten. -Selv takk, Ben.

Ted og NARCAP har studert pilotrapporter om ufoer i flere tiår.

Han konkluderer med at dette ikke er vanlige flyvemaskiner.

De er utenomjordiske, og det bekrefter det jeg har sett-

-i Coyne-helikoptersaken og Nimitz-videoen.

Hvis det er slike rapporter som kommer fram,-

-tenk på alle de vi ikke hører noe om.

Ben har funnet en sjokkerende video i NARCAPs arkiv.

Den er filmet av to dokumentarfilmskapere.

Har den sylinderformete farkosten vist seg igjen?

Ben skal møte Kevin Day-

-og ufologen Dr. Bruce Maccabe for å høre deres mening.

Jeg vil begynne med denne videoen, som stammer fra Beaver i Utah.

Jeg vil høre deres mening om den.

-Der. -Så raskt.

Her har vi en langsom versjon.

-Man ser den nærme seg... -Den kommer fra dalen.

-Den kommer fra dalen, ikke sant? -Det virker sånn.

Den er langt borte, den er stor, og den beveger seg veldig fort.

-Se her. Den begynner å ta form. -Formen virker kjent.

-Hvordan vil du beskrive den? -Det ser ut som en Tic Tac-pastill.

-Ser vi det samme fenomenet igjen? -Det tror jeg.

Farkosten Kevin møtte, den som beveget Rick Jezzis helikopter,-

-og dette nye objektet i Utah, har samme sylindriske form.

Bruce, hva tenkte du da du så dette for første gang?

Jeg lurer på om noen mistet hodet da denne kom ut.

Den var ute av buret sitt og lekte med oss.

De viser at de kan gjøre noe vi ikke kan.

Den beveger seg i et merkelig mønster.

Det ser ut som direkte, umiddelbare retningsforandringer.

Vi har sett slike rapporter i årevis, men folk tror ikke på det.

En kollega fortalte om noe han og barna hadde sett i Washington DC.

Jeg har aldri publisert det, men kanskje jeg skal. Han er død nå.

Han satt i hagen sin en søndag. Dette var på 70-tallet.

Han ser en gjenstand komme ned fra himmelen.

En annen kommer fra motsatt retning. De står side ved side.

Så forsvinner den ene opp, mens den andre beveger seg slik.

I sikksakk.

De så kanskje samme gjenstander, men på ulike måter?

Ja. De klarte ikke å tolke det.

Jeg har erfaring med juks og CGI. Hvis dette er CGI,-

-er det godt gjort.

Det krever mange detaljer for å legge på noe-

-og skape et uklart bilde, og detaljene i det...

Hvis dette er nær kameraet...

Dette er siste bilderute. Ser man rute for rute,-

-kommer det nærmere og sprer seg ut.

Ikke mange klarer å forfalske noe på den måten.

Det er sant.

Myndighetene har lenge prøvd å skjule dette.

Hvis alle vitnene forsvant, ville de ikke brydd seg.

Så de kan ha sett de samme gjenstandene...

-...men på ulike måter? -De klarte ikke å tolke dem.

Vi mistenker at myndighetene gjør mer enn de sier.

Problemet er at de ikke kan bringe ufoene selv til taushet.

Fenomenet drives av dem.

Tusen takk.

Etter møtet med Bruce og Kevin, drar Ben hjem med Jennies mappe.

Basert på etterforskningen, støtte Rick på noe utenomjordisk.

Hva det enn var, kom det tilbake.

Hvor står vi nå?

Jeg er fortsatt usikker på en ting.

Hvilken rolle hadde myndighetene i dette?

Kevin Day og helikopterpiloten-

-fikk ikke den oppmerksomheten forklaringene deres fortjente.

Det ble stille fra myndighetene.

Jeg forsket på det og fant noe interessant.

Nimitz-videoen ble en nyhetssak etter at Pentagon gikk ut-

-og bekreftet at videoen er ekte,-

-og at den viser et uidentifisert flyvende objekt.

En pensjonert tjenestemann uttalte følgende:

"Jeg er glad for at Pentagon endelig har frigitt videoen",-

-"men den skraper bare i overflaten av det tilgjengelige materialet."

"Det amerikanske folket fortjener å bli informert."

Jeg er glad for at Pentagon endelig innrømmer at det fins ufoer,-

-men Tic Tac-mysteriet forblir en uforklarlig trussel.

Bør vi bekymre oss for at gjenstandene er tilbake?

Bør piloter forberedes på flere slike opplevelser?

Hvis farkostene styres av en teknologi som er lysår foran vår,-

-bør vi være redde? Jeg leter videre etter svar.