Original subtitles

Jeg tenker ofte på en liten gutt...

Øynene hans var helt hovne.

Han ropte på moren sin.

Jeg bare fortsatte å filme. Det var det eneste jeg kunne gjøre.

Det var saringass. Ingen tvil om det.

Takk så mye for dette.

Slipp det ikke ut av syne.

Hvem mener du sto bak angrepet?

Samarra var et av de stedene som ble styrt av IS.

Iraks hær hadde ingen tilgang til kjemiske våpen på den tiden.

Du mener altså at...?

Jeg mener at hvis dere starter et internasjonalt tribunal–

–for krigsforbrytelser som fant sted i Syria,–

–så kan dere bruke alt dette materialet.

Men jeg skulle ønske at vi hadde bindende bevis.

Unnskyld, kan vi ta en kort pause?

Selvsagt.

"Jeg er snart ferdig. Gleder meg til å treffe deg."

"Ses snart!"

En kvinne?

Ja, det er bare noen jeg skal møte senere i kveld.

En kvinne. Jeg ser det i dine øyne.

Mr Majid, vær forsiktig.

De kan forårsake mye elendighet.

Og vær ikke utro mot din kone.

Jeg er ikke gift.

–Føles det bra? –Mm...

–Husk å ligge helt stille. –Ja, selvsagt.

Han blør!

Han er knivstukket!

–Han forblør! –Flytt på dere!

Junaid? Hjelp! Alex, hjelp!

–Hva har skjedd? –Jeg vet ikke.

Kan du høre meg?!

Ring en ambulanse!

–Så du noe? –Nei, nei!

–Er du uskadd, Majid? –Ingen fare med meg.

–Hva heter han? –Dr Hanoush.

Bli hos oss!

Jeg vil gjerne ha analysene så fort som mulig, så hvis de kan sendes...

Og etterpå også fra rettsmedisin...

Alex?

Offeret heter Junaid Hanoush.

69 år, svensk–iransk statsborger, knivstukket, mange stikk.

–Rakk han å si noe? –Nei, vi gjorde så godt vi kunne.

De var her med offeret. De hadde et eller annet møte inne på hotellet.

Men du... Hva gjør du her?

Skulle dere på date, eller?

Han er en gammel kollega. Fra Syria.

Det er ikke alle kollegaer du lukter så godt for.

Unnskyld? Hva faen...?

–Jeg går inn. –Det er bedre at noen andre gjør det.

Jeg går inn.

Greit.

Kjenner du henne også? Sana Malik?

–Er det risiko for interessekonflikt? –Nei.

–Heter du Majid Awanii? –Awani.

–Og du ankom Sverige i dag? –Ja.

Hvorfor? Hva har du for ærend her?

Vi jobber for det internasjonale krigsforbrytertribunalet i Haag.

Vi forbereder en siktelse i forbindelse med krigen i Syria.

Rettssaken innledes om et par uker.

Dr Hanoush er...

Han grunnla en organisasjon.

Jeg kjenner til den. De dokumenterer forbrytelser mot menneskerettigheter.

Den ligger i Stockholm. Men...

–Unnskyld meg... –Ta den tiden du trenger. Ingen fare.

Må vi gjøre dette nå?

Mens kollegaen din gikk på toalettet, gikk offeret ut for å røyke.

Vi ventet på ham, men han kom ikke tilbake.

–Hva gjorde du i mellomtiden? –Jeg holdt på med telefonen.

Jeg utvekslet meldinger med Alex.

Da du forlot dametoalettet, traff du dr Hanoush?

Nei.

Så du noe annet som virket unormalt?

Nei. Ingenting.

Da du kom tilbake, satt Majid ved bordet fortsatt?

Jeg ba ham om å lete etter dr Hanoush.

Du gikk ut. Var du sint på ham? Hadde han provosert deg?

–Hva? –Jeg vet ikke. Fortell, du.

Jeg hørte skrik...

...så jeg gikk ut.

Han lå allerede på bakken. Blødende. Knivstukket.

–Ja, men det var bare du der? –På det tidspunktet, ja. Men...

Og våpenet? Så du hvor det ble av?

Selvsagt ikke!

–Jeg hadde nettopp funnet ham. –Han lå der...

Majid...holdt hodet hans...

Jeg... Vi prøvde å stoppe det. Vi prøvde...

–Tror du at jeg...? –Nei, det er bare...

Det er bare spørsmål.

–Oi! –Hva mener du med "oi"?

Det er bare uvanlig å se deg her på denne tiden av døgnet.

Ja, jeg var på middag.

Ti retters prøvesmakingsmeny, halvveis gjennom.

Men da jeg hørte om dette, kom jeg så fort jeg kunne.

Greit.

Er dere bevisste om hvem offeret er?

–Det tror jeg... –Junaid Hanoush.

–Nominert til Nobels fredspris. –Ja.

Det er et politisk drap.

Dere må oppklare dette raskt og effektivt.

–Finn en skyldig. –Selvsagt.

Helst før Sikkerhetspolitiet rekker å drikke morgenkaffen sin.

Kan jeg ringe noen? Mannen din, kanskje?

Mannen min sitter i fengsel i Syria.

–Han er politisk fange. –Jeg beklager.

Da så. Jenny ordner skyss tilbake til hotellet.

Men vi beholder passene deres, så vi vet at dere ikke forsvinner.

Vent. Får jeg snakke med Alex? Bare et øyeblikk.

Nei, dessverre. Det er ikke tillatt.

Hvor godt kjenner du Majid Awani?

Vi har ikke møtt hverandre på flere år.

Han ringte og sa at han var i byen.

Pappa, det er frokost.

Pappa? Pappa, det er frokost.

Men elskling, det var da voldsomt.

Jeg pleier jo bare ta en kopp kaffe.

–Har du tenkt deg noe sted? –Ja, jeg tenkte å stikke på jobb.

–Kanskje jeg kan være til noen nytte. –Du er jo sykemeldt.

Jo, men jeg har det bra, og jeg kan ikke bare sitte her.

Til du har fått svar på undersøkelsen? Jo, det kan du.

–Jeg vil ikke krangle om dette nå. –Skjønner du ikke at det er alvor?

Slutt å behandle meg som om jeg hadde vært døende!

Det er totalt åtte stikkhull i både aorta og flere vitale organer.

De fleste av stikkene er dødelige hver for seg.

Går det an å si noe om gjerningsmannen?

Ikke annet enn at det er nok kun én mann.

Brutal vold, hvilket pleier å tyde på sinne og sterke følelser.

–Og våpenet? –Det er interessant. Uvanlig profil.

Kort blad, bare sju centimeter. Tveegget og svært skarpt.

Det kan være en jaktkniv, for utvelgelse av vilt.

Eller noe militært.

Det er vanskelig å si så mye. Godt med folk i bevegelse på stedet.

Dør–til–dør, og Ayda sjekker overvåkningskameraer.

Ja, det er i gang.

Gå forsiktig her.

Kan han ha vært på feil sted til feil tid?

Et mislykket ran, et forbipasserende bråk...

Han hadde jo lommeboken og alt på seg. Det var mange stikk.

Gjerningsmannen var enten forbannet eller veldig grundig.

Fotsporene, er det... Hvor skal du?

Vi har undersøkt dem.

Hei.

Sikkerhetspolitiet, hva?

Hei. Josef Eriksson. Krim, Beckgruppen.

Tobias.

Helm.

Hva vet du om dette, da? Trusselbilde?

Ingenting jeg kan si noe om, nei.

–Men dere kjente til offeret fra før? –Vi har holdt et øye med Hanoush, ja.

Var det en syrisk og en jordansk borger med ham da han døde?

Det var to etterforskere fra krigsforbrytertribunalet i Haag.

Hva er det?

Hva da? Det er deres etterforskning.

Vi blander oss ikke inn så lenge vi ikke har noen konkret grunn, men...

Generelt er det vel personer som jobber med slik informasjon–

–som er ettertraktede rekrutteringer?

Som agenter og spioner, mener du?

Hvis du gir meg navnene, kanskje jeg kan finne noe til deg?

Hvis du gir meg nummeret ditt, kanskje vi kan ordne det?

Hei. Er det du som er Musse Hanoush?

–Ja. Er dere fra politiet? –Ja, nettopp.

Alex Beijer. Dette er Jenny Bodén.

Kom inn. Dere kan ha skoene på.

Han fikk drapstrusler hele tiden.

Det føltes så langt borte. Og det var jo ingen som...

–Vet du hvem som truet ham? –Sånne som følte seg utpekte.

Politiske motstandere, religiøse fanatikere...

...troll.

På grunn av Global Witness?

Ja, nettopp.

Det var hans...livsverk.

Men det var ikke noe som ble politianmeldt?

Mamma, jeg sa jo at du skulle ringe.

–Hvorfor hører du ikke på meg? –Politianmelde hvem da?

Kina? Russland? USA?

Junaid var ikke den som lot seg skremme.

Han kastet det meste. Staffan kanskje vet det.

–Staffan Gems? –Ja.

De driver Witness sammen. Eller drev...

–Hvem visste hvor han skulle i går? –Ingen, tror jeg.

Det ble bestemt ganske sent.

Eller kanskje han pratet med Staffan.

Vet dere hvordan han kom seg til hotellet?

Drosje.

Så deres oppfatning er at det fins et politisk motiv?

Det er klart som faen at det fins!

Det fantes godt med folk som ville tie ham.

Vet du om han hadde noen uvenner?

–Noe privat... –Nei. Herregud.

Faen!

Hva gjør du?

–Sønnen var litt anspent, hva? –Ja, det var noe som ikke stemte.

–Alex. –Det er Ayda.

–Har du sjekket nyhetene? Gjør det. –Greit.

Hva er det?

Vi tror altså at Junaid Hanoush har blitt avlivet–

–med en kniv som ligner denne.

Dette er et politisk snikmord, utført på svensk jord.

Dr Hanoush viet sitt liv til å bekjempe undertrykkelse og overgrep.

De som har tiet ham kommer til å identifiseres og stilles til ansvar.

Etterforskningen har absolutt høyeste prioritet.

Jeg har sørget for at den har havnet hos den såkalte Beckgruppen–

–under nåværende ledelse av Alexandra Beijer.

–Hva holder han på med? –Han prøver å bli forfremmet.

Jøss! Se hva katten slepte inn. Skal ikke du være hjemme?

Det blir så forferdelig kjedelig.

Hei, Martin.

Hei, Alex. Hei, alle sammen...

–Undersøkelsen. Har de sagt noe? –Nei, ikke ennå.

Men det skal ikke være så farlig.

Ja, da setter vi i gang.

Junaid Hanoush kom til Sverige fra Teheran i 1979.

Dobbelt statsborgerskap og lektor i sosiologi ved Stockholms universitet.

Han grunnla da Global Witness med kollegaen Staffan Gems.

En ideell organisasjon som kartlegger forbrytelser mot menneskerettigheter.

Akkurat nå fokuserer de på Syria.

–Så vi mistenker et politisk drap? –Ja, det er en spredt oppfatning.

Spørsmålet er bare om en proff hadde brukt så mange knivstikk?

Alt undersøkes betingelsesløst, akkurat som vanlig.

Betingelsesløst er bra.

–Og overvåkningskameraene? –De ga dessverre ingenting.

Det fins ingen rettet mot smuget, og det i hotellinngangen var ødelagt.

Jenny og jeg drar og snakker med den kollegaen, og...

Fint! Jeg og Oskar drar til Syrias ambassade. Vil du kjøre?

Du har visst problemer med min håndtering av etterforskningen.

Jeg syns at du skal stå over. Fordi du kjenner Majid Awani.

Uansett hva, er han ikke mistenkt. Fordi jeg vet det.

–Hvordan vet du det etter ett forhør? –Fordi!

–Hvordan?! –Fordi jeg kjenner ham!

Er det han som fant drapsofferet?

Jeg kan snakke med ham hvis du vil.

–Bra, takk. –Bra, takk.

Du grunnla Global Witness sammen med Junaid Hanoush?

Stemmer det at dere ble utsatt for drapstrusler i forbindelse med det?

Verdens diktaturer liker ikke at vi offentliggjør deres skittentøy.

Junaid ble jo drept i forbindelse med et møte han hadde.

Som jeg forsto, gjaldt det en spesifikk hendelse i Irak.

Ja, det var et gassangrep i Samarra.

Junaid var der da, så hans vitnemål ville bli svært avgjørende–

–under et krigstribunal.

Kan han ha blitt drept fordi han skulle vitne?

Materialet fins jo fortsatt.

Vi har bevis for at det var gass.

Men man fant aldri beholderne og vet derfor ikke hvem som avfyrte dem.

Så selvsagt hadde stemmen hans vært veldig viktig.

Omgikkes dere privat?

Mindre og mindre, faktisk.

–Hvorfor det? –Vi levde så forskjellige liv.

Jeg ble pappa ganske nylig, så...

Dere vet, små barn og slikt...

Sana. Det er fælt, det som skjedde.

Jeg syns også det. Men vi må stole på det svenske politiet.

Er det noe annet?

Noe nytt om din ektemann?

Sana?

Hva er det du ikke forteller? Hva er det?

Jeg har gjort noe forferdelig!

Det var nok min feil, det som hendte ham.

Dr Hanoush?

Hvordan da, mener du?

Det jeg sier nå, må bli mellom oss.

Hva da?

Du må love det. Du ville gjort det samme i min situasjon!

Fortell.

I går kveld så jeg...

SYRIAS AMBASSADE

Hei. Møte med Amir Navid.

–Velkommen. –Takk.

Velkommen til Syrias ambassade. Jeg heter Amir Navid.

Ambassadøren kunne ikke treffe dere på så kort varsel.

Jeg håper jeg duger. Skal vi ta det på kontoret mitt?

–Vær så god. –Takk.

–Her eller der? –Der.

Her er jeg og min kone.

Jaha. Hun ser veldig snill og hyggelig ut.

Ja, hennes slekt er veldig innflytelsesrik.

–Veldig viktig. –Gratulerer.

Og her har vi... Ja.

Dr Hanoush. Hvilken tragedie.

Han var iblant en høylytt kritiker overfor vår regjering, men...

...det han gjorde, var viktig.

Traff du ham personlig?

Ja, ved en seremoni for et par måneder siden.

Han ble hedret for sitt arbeid.

Han ble tildelt Stensland–utmerkelsen.

–Og du var invitert? –Ambassaden fikk en invitasjon.

Kanskje det var for å provosere, men jeg var glad for å få være til stede.

Har dere noen etterretning angående drapet eller...?

Jeg håpet at dere skulle gi oss den informasjonen.

Angående krigsforbrytertribunalet. Hvordan ser dere på det?

Etter krigen forsøker landet vårt å komme seg til hektene igjen.

Vi tror på åpenhet og ønsker et upartisk tribunal velkomment.

Men angrepet som mr Hanoush tilfeldigvis bevitnet,–

–fant sted i Irak, ikke i Syria.

Altså hadde vår regjering ingenting med det å gjøre.

Ikke på noe vis.

Tror vi på det der?

At de ønsker åpenhet? Ikke så veldig, hva?

Faen! Fredén kanskje er på sporet av noe likevel. Nøkkelen.

–Hva? –Jeg kjører.

Hva gjør vi nå, da?

Jeg skal prate med en kontakt i Sikkerhetspolitiet.

Vi setter spanere på Sana Malik og Majid Awani, også.

–Jeg får ta det med Alex. –Nei, jeg fikser det.

Ja vel.

Jeg har lest om dette. Det er jo helt sprøtt.

Si ifra om det er noe jeg kan gjøre, vi vil hjelpe til på alle måter.

Dette er Jamal. Han kjørte kunden til hotellet.

Det stemmer. Hei.

Kanskje dere vil fortsette der inne?

Jeg beklager virkelig det som skjedde dr Hanoush.

–Han gjorde et viktig arbeid. –Ja, det gjorde han.

Jeg skulle gjerne vite litt mer om hva du så...

...og hva du hørte da han døde.

Hyggelig. Tipset godt. Vi snakket litt på veien.

Bare småpratet, om hockeyen, tror jeg. Og været, selvfølgelig.

Hvordan oppfattet du ham? Var han bekymret? Rolig?

Blid. Rolig.

Jo... Nå når jeg tenker etter, var han litt anspent.

Hvordan da?

Som om han var opprørt, men prøvde å skjule det.

–Og da dere kom fram? –Da betalte han.

Tipset godt, som sagt. Sånt husker man jo.

–Og dr Hanoush gikk ut for å røyke? –Ja, men før det...

Jeg holdt på med telefonen min, og da sa han noe som...

Jeg vet ikke, kanskje det er viktig.

–Og så var det den jenta. –Jenta?

Ja. Hun ventet på ham utenfor hotellet.

Hvordan så hun ut? Var hun muslim?

–Du mener om hun hadde slør og sånt? –Ja.

Nei, nei. Det var en ordentlig pyntet dame.

Vær forsiktig med kvinner, sa han. De forårsaker mye problemer.

Han advarte meg mot å være utro.

Blond, pen og altfor ung for ham.

Jeg husker at jeg tenkte at...

...hvis dere unnskylder meg, at han var en sånn "sugar daddy".

Det hører man jo om.

–Det er ham. –Greit.

Begravelsen er i morgen.

Hvis han hadde en elskerinne, så kanskje hun dukker opp der?

–Kan dere to sørge for at... –Martin!

Jeg fikk inntrykket av at du var nærmest døende.

De rapportene virker jo å være grovt overdrevne.

Ja.

Jo, hør her. Apropos vår internasjonale intrige...

Sikkerhetspolitiet har ikke hørt fra seg?

Nei.

Nei? Fint.

Hvis de har mistet ballen, så har de vel seg selv å skylde på?

Dette er jo i første rekke en drapssak, eller hva?

–Ja, Klaus. Det stemmer. –Fint, fint...

Og skulle de dukke opp her og snoke, da holder jo dere meg informert.

Eller hva?

–Absolutt. –Fint, fint. Bra.

Da sier vi det.

Eriksson?

Helsike, som du skremte meg.

Er du ute og natterangler, eller?

Natterangler? Nei. Jeg har sjekket registeret.

Vi har en Sana Malik, gift med Ammar Malik.

Syrisk regimekritiker, fengslet eller død.

Og så har vi Majid Awani som tjenestegjorde...

Majid Awani tjenestegjorde i den jordanske hærens spesialenhet,–

–og ham overvåker vi.

Ok. Amir Navid. Har dere noe på ham?

Ambassadesekretæren på Syrias ambassade.

Nei, ingenting av interesse for dere.

Så informerer du om det dukker opp noe som er av verdi for oss.

Mm...

Det blir mellom oss. Det trenger ikke å gå videre til Klaus Fredén.

Ja. Hvis ikke sjefen din vet noe, trenger jo ikke min vite noe.

Mhm...

–Skal du bli med opp og drikke te? –Te?

Jeg fleipet bare.

Neimen, er det ikke Martin?

Jeg fikk en ball i hodet en gang.

–Hva? –Stupte i bakken, akkurat som deg.

Du vet, som Spinks og Tyson.

Prater du om fotball eller boksing?

Nei, for faen. Hockey–bockey.

Jaha. Ja, det er ikke så lett å henge med alltid.

Nei, men det er fint å se deg. Du er på beina igjen.

Ja. Omtrent, i hvert fall.

Du, jeg vet ikke om jeg har fortalt deg at...

Jeg var nesten på vei inn i VM–laget en gang.

–Hvilket VM? –Det var vel 85–86, noe sånt.

Vi var noen gutter som jobbet på posten.

Vi pleide å trene hockey–bockey på tirsdagskveldene, nede på Sinken.

Og så en kveld hadde motstanderne én mann for lite.

Det var en fyr der som hadde skøytet rundt der og sånn.

Da satte de ham i buret.

Du vet, vi vant kampen og jeg scoret to mål.

Så etterpå dro vi av oss hjelmene.

Da fikk jeg se hvem det var de hadde satt i buret.

Pekka Lindmark!

–Nei! –Jo visst. Pekka Lindmark!

Da sier Pekka dette til meg: "Hvis du scorer to av to for meg..."

"Da kan du faen meg ringe Tommy om en plass på laget."

–Gjorde du det, da? –Nei, for faen...

Du vet, hockey–bockey og...

...kjøre ut pakker til Posten, det holdt bra for meg.

Jaha.

–Skål, Martin. –Skål på deg selv.

Jeg hadde ikke regnet med dette.

Jeg vil treffe Amir Navid.

Amir var med fra starten og han får avslutte det.

Jeg må treffe ham, ellers kommer vi ingen steder...

–God morgen. –God morgen.

Skal du ikke bli med i begravelsen?

Nei, jeg kan ikke. Jeg blir her.

Sana... Du tenker vel ikke å gjøre noe dumt?

Jeg gjør det jeg må gjøre.

Gå du, engst deg ikke for meg. Men be for meg også...

–Sana Malik er ikke med. –Nei.

Men der har vi jo en sånn "ordentlig pyntet dame".

Unnskyld meg. Beklager at jeg forstyrrer.

Hei.

–Hei. –Så fint at dere kom.

Marianne og Musse setter sikkert pris på det.

Det var en veldig fin seremoni.

Har etterforskningen ført noen vei? Unnskyld. Dette er min kone.

–Hanna Gems. Hei. –Alex Beijer.

–Hei. –Jenny Bodén.

Dette er etterforskerne som gransker Junaids død.

Jaha. Jeg håper virkelig at dere finner den som gjorde det.

Ja, vi jobber med det.

Vi lurer på om vi kunne få snakke med deg. Hvis det er i orden?

Hvor godt kjente du Junaid?

Vi møttes i forbindelse med konferanser og fester. Ikke annet.

Hva gjorde du mandag kveld?

Jeg var på byen og skulle treffe en venn.

–"Skulle" treffe en venn? –Ja, hun ble forhindret.

Du støtte ikke på Junaid på byen?

Nei.

Hadde dere to noen privat relasjon?

–Unnskyld? –Du forstår nok hva jeg mener.

Altså... Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det der.

Junaid var 70 år gammel, og jeg har små barn.

Så, nei. Virkelig ikke.

Var det noe annet?

Der er Majid Awani i begravelsen.

–Dette vinner dere ingen priser for. –Vent litt. Der. Bla tilbake.

Han. Han kom på besøk en time før begravelsen, på hotellet.

Hvordan vet du at han besøkte vitnene?

Han gikk av i sjette etasje. Jeg spurte, han var ikke gjest.

Det er jo ikke mye å gå på.

Og så... Så slapp du ham bare?

Ja, han tok t–banen. Vi er tre mann på dette.

Vi kan ikke overvåke alle.

Og hvor er vitnene nå?

Majid Awani er i begravelsen.

Jenta kom ut litt senere enn ham, men vi har en kollega på det.

Vi tenkte bare at du kanskje ville se den fyren.

Ja, det er bra. Send over alle bildene til meg.

Så vi skal fortsette, eller?

Ja... Det er vel det dere gjør, hva? Spaner.

Og du autoriserer overtiden?

Dette er ikke noen vanlig jobb. Det er et kall.

En hel nasjon stoler på at dere gjør deres jobb akkurat nå.

Jævla plageånd.

Martin Beck. Legg igjen en beskjed etter pipetonen.

Hei, Martin. Det er Alex som ringer.

Jeg ville høre hvordan det går med deg og om du...

...har hørt noe fra legene. Du må gjerne ringe hvis du vil.

Ellers ses vi i morgen. Ha det.

Du kan ikke være her, Majid.

Er jeg mistenkt?

Du er vitne i en pågående etterforskning.

Kom igjen...

Vær så snill, la meg få komme inn. Bare et øyeblikk.

Vær så snill.

Jeg tror jeg blir forfulgt.

Hva? Nei, vi holder oss til rutinene.

Men du og jeg kan ikke være her.

Jeg kan bli tatt av saken, og det ville ikke være til din fordel.

Jeg tenker på den dagen...hele tiden.

Vi må snakke om det.

Jeg vet at du også trenger det.

Jeg vil at du går nå.

Det kan jeg ikke informere om.

Kjenner du igjen ham eller ikke?

Det jeg kan si er at vi ikke bedriver noen aktiv spaning.

Har du et navn?

Nei, for øyeblikket har jeg ingen informasjon å dele med deg.

Derimot gjelder fortsatt at så fort dere overhodet får vite noe mer...

Vet du hva? Du sier at du er politi,–

–men du høres ut som du jobber for sosialkontoret. Takk og farvel!

Unnskyld?

Jeg søker min kollega Sana Malik, rom 615.

–Har hun kommet tilbake siden i går? –Beklager.

Vi kan dessverre ikke vite det.

–Takk. –Ingen årsak.

Hei, Alex.

Og du har ingen anelse om hvor hun er?

Nei, jeg så henne sist i går morges, og jeg tror noen var hos henne da.

–Greit... –Takk.

Dette føles ikke riktig.

Er det noe du ikke forteller meg?

Nei, nei...

Ok, hør etter.

Sana Malik virker ikke å ha vært på hotellet på drøyt et døgn.

Hennes mobil er skrudd av, så nå etterlyser vi henne som savnet.

Siden alle tingene hennes fortsatt er på rommet, så virker det usannsynlig–

–at hun holder seg borte frivillig. Her er hennes laptop.

Lever den til Ayda så hun kan komme seg inn i den.

Ja, Oskar. Hva er det?

Hva?

Vi har spanet på Majid Awani og Sana Malik i et par dager nå.

–Dere har hvaforno'? –Det var min avgjørelse.

Vi mistenkte kontakt med agenter og kanskje med gjerningsmannen.

Kontoret mitt. Nå.

–Hva i helvete holder du på med? –Det var en spaningsavgjørelse.

Hold kjeft.

Uten å sjekke med meg?

Ingen klaget da jeg overtok den delen av etterforskningen...

Det internasjonale, det politiske. Du bryr deg jo mest om det private.

Jeg kan få deg utvist for dette!

Er det den kollen du vil dø på? Du er partisk, Alex!

–Du og det andre vitnet... –Majid! Han heter Majid!

Jeg blåser i hva han heter og hva dere har for historie sammen!

Du er besatt av at han er innblandet! Han er et vitne, Josef. Punktum!

Et vitne som skal etterforskes, akkurat som alle andre vitner!

Men så lenge du er ansvarlig, kommer det ikke til å skje!

Han var hjemme hos deg i går.

Men jeg kan be dem kaste de fordømte bildene.

Poenget er at vi spanet på Sana Malik også.

Så dere vet hvor hun er?

I hvert fall hvor hun var.

Her er hun på vei ut av hotellet.

Her er hun på vei inn på ambassaden.

Hun er der i nærmere to timer...og her forlater hun ambassaden.

–Gikk hun tilbake til hotellet siden? –Vi tror at hun har stukket av.

Vi fulgte etter henne til Sentralen.

Arlanda Express. Og her går hun på toget.

Og så...

Og så mistet dere henne?

Vi har ikke fått autorisert for overtid.

Nei, det er klart.

–Kan hun ha forlatt landet? –Vi har jo passet hennes.

Ambassaden kan ha fikset et nytt. Kanskje det var derfor hun var der?

–Hvem traff dere på ambassaden? –Amir Navid.

–Han er ambassadesekretær. –Vi plukker ham opp.

Hvis han er ambassadesekretær, så har han immunitet.

–Får vi ikke engang avhøre ham? –Ikke røre ham overhodet.

Og hvordan blir det med overtiden?

–Synd at vi mistet spanerne. –De nissene kan gå hjem klokka fem.

Nå håndterer du og jeg dette selv.

Hva gjør han?

Venter på noen.

Det er jo han, for faen.

Det er samme fyren som spanerne avbildet utenfor hotellet.

Følg etter Navid, så tar jeg han andre.

Han gikk til et bilpleiefirma og hentet en Lexus med ambassadeskilter.

Han fikk sikkert bilnøklene av fyren din der.

Faen, har du mistet ham?

Han kjørte jo av gårde i en bil. Skulle jeg ha løpt etter, eller?

Ok, jeg må sjekke en ting. Jeg ringer senere.

Jeg sa at du skulle la ham være.

–Hei. –Hei.

Han heter Omar al–Wakid.

Vi tror han er den syriske sikkerhetstjenestens mellommann her.

Håndterer han kontakter med spioner og agenter?

Kilder og ressurser, sier vi.

Syrerne virker å ha en kilde inne i krigsetterforskningen.

Mener du at en av etterforskerne Sana Malik eller Majid Awani lekker?

Ja. Hvis de har vært i kontakt med Omar al–Wakid.

Og Amir Navid fra ambassaden får altså sin info fra Omar her?

Jeg har ikke sagt noe, men hvis vi så mye som pirker på Omar,–

–forstår syrerne at vi vet og bytter ham ut umiddelbart. Skjønner du?

Absolutt.

Jeg holder meg unna.

Jeg vil at vi setter oss alle sammen og går gjennom alt material igjen.

–Noen andre muligheter? –En leiemorder eller en jeger.

Eller en skalldyrinteressert?

Jaså. Allerede ferdig for i dag, eller?

Nei, jeg kjente vel bare at jeg var litt for rask med å komme tilbake.

Ok. Føler du deg ikke bra?

Jo da, jeg er bare litt...sliten.

Jeg tar resten av dagen fri, så får vi se hvordan jeg føler meg siden.

Greit.

Martin, har du tid et øyeblikk?

–Jeg var akkurat på vei... –Bare ett minutt.

Har du snakket med legen?

Det var i Samarra i Irak, hva?

–Gassangrepet han skulle vitne om. –Ja.

Det fins en historie...

Den handler om en kjøpmann i Baghdad, som sender sin tjener ut for å handle

Når tjeneren kommer tilbake, er han fullstendig...blek.

Han forteller at han har sett Døden på markedet.

Døden ga ham et så truende blikk at han ble helt skrekkslagen.

Han ber kjøpmannen om å låne ham sin raskeste hest–

–for å ri til sine slektninger i Samarra og gjemme seg.

Det får han. Så han rir av gårde.

Så går kjøpmannen selv ned til markedet og får øye på Døden.

Han tar motet til seg og går bort og spør...

"Hvorfor kikket du så truende på min tjener?"

"Truende?", sier Døden.

"Jeg ble bare forbauset over å se ham her i Baghdad, for vi hadde..."

"...avtalt å møtes senere i kveld i Samarra."

Martin...

De har...

...funnet en svulst. Langt inne i hjernen.

–Operasjon i morgen. –I morgen?

Det er så merkelig...

Jeg alltid vært helt...

An... Andre ting har uroet meg før.

–Jeg kom så fort jeg kunne. –Hei. Ingen fare.

Hvordan går det med deg?

–Når må du begynne å faste? –Midnatt.

Bra.

Jeg tenkte å fikse litt mat.

Det trengs ikke noe særlig. Jeg er ikke så sulten.

Svinekjøtt med løksaus?

Ja, ja. I så fall, så...

–Hei. –Hei.

–Har dere funnet henne? –Vi tror at hun har forlatt landet.

Ja, hun dro til ambassaden og så sannsynligvis til flyplassen.

De kan ha gitt henne et nytt pass, jeg vet ikke.

Jøss... Jeg håper du har rett.

Greit.

Var det noe mer?

Får jeg...

Får jeg komme inn?

–Du sa jo at... –Jeg vet hva jeg sa, Majid.

Ja visst.

Tror du at sjefen din blir borte en stund?

Jeg vet ikke om han noensinne kommer tilbake.

Jeg likte ham. Du vet, da vi snakket sammen...

Han fikk meg ikke til å føle meg skyldig.

–I motsetning til den andre. –Josef. Ja, han...

Han er en dyktig politimann. Men han liker deg ikke.

Fordi du gjør det?

Alex...

Det var ikke din feil.

Nei. Uskarpt.

Det fins jo folk som er flinkere til dette...

Slukk skjermen, for helvete!

Jeg trenger å pisse snart, kjenner jeg.

Jeg burde ha stoppet henne så fort jeg gjenkjente henne.

Det var min jobb å holde oversikt over svenske IS–sympatisører.

Alt gikk så fort.

Og hvis du ikke hadde trukket meg ut, hadde jeg kanskje...

Det ville ikke gjort noen forskjell.

–Det var ikke nok tid. –Ja, det er det jeg prøver å si.

Hvis du ikke hadde vært der, ville jeg også ha dødd.

Så gikk jeg bare.

Jeg sa aldri...

Jeg takket deg aldri.

Det gjør ingenting.

Takk.

Det er ham.

Jeg fucking visste det!

Hvilken ambassade kjører bilene til Blackeberg for å vaske dem?

Vi følger etter.

Faen.

Jeg sjekker bakdøra.

Politi! Ikke rør deg!

Beveg deg ikke!

Fy faen...

Burde vi ikke vente på tekniske?

Ring Alex.

Jeg skulle gjerne ha pannekaker.

–Pannekaker? –Ja.

–Med multesyltetøy? –Å ja.

Da får du det. I morgen.

Da var tiden inne.

Du får gå ut i venterommet, så ses dere etterpå.

–Elsker deg. –Jeg elsker deg.

Hvem i helvete er det som bestemmer på denne avdelingen egentlig?!

Hørte dere ikke meg? Jeg syns jeg stilte et spørsmål svært tydelig,–

–men jeg får ikke svar.

Hun er... Vi får ikke tak i henne.

–Salam aleikum. –Aleikum assalam.

Skal du treffe noen? Vær så god.

Jeg kan umulig se noen uklarheter i dette.

Vi burde ha blitt konsultert i forkant av rassiaen!

Hvis det av noen mystisk årsak ikke skjer, skal vi informeres etterpå!

Hvordan skal vi kunne garantere rikets sikkerhet–

–når det foregår et slags jævla anarki inne i politihuset?!

Når skulle vi ha konsultert dere?!

Da vi var to som prøvde å få kontroll på ham?

Vi var enige om å utveksle informasjon i dette ærendet.

Hadde jeg hørt på deg, hadde vi ikke funnet henne!

"Hadde"? Du skal høre på meg! Det fins 16 millioner syrere!

Én av dem var jævlig viktig for oss!

Nå blir vi nødt til å finne en ny i denne jævla høystakken–

–av så inni helvete vanlige syrere, for dere syntes det var så viktig...

–Hva gjør vi om de begynner å slåss? –Skrur på sprinkleranlegget.

–Hei. –Hei.

Hei. Hvor har du vært?

–Hvem er det? –Sikkerhetspolitiet.

–Hva har skjedd med deg? –Du vet at vi har funnet liket?

–Sana... –Ja. Hvor er det nå, da?

–På rettsmedisinske. –Bra. Flott.

–Ayda kom seg inn i laptopen. –Jaha. Takk, takk.

Underlig.

STENSLAND–UTMERKELSEN JUNAID HANOUSH

...Junaid Hanoush.

Det fins presidenter og ministere som skjelver når de hører navnet mitt.

Staffan er ikke her i kveld. Han er bortreist.

Men dere som er her vet jo at han er en nøyaktig like viktig del av...

Nå skal du få filme våre blide gjester her.

Det fins mat i kjøleskapet.

Takk. Jeg vil at vi tar inn Hanna Gems til forhør.

Så lurer jeg på om du kan hjelpe meg med en sak med Taxi Stockholm...

Unnskyld?

Unnskyld? Hva faen...

–Hva er det du spiller? –Ikke noe spesielt.

–Hva går det ut på? –Samle så høye summer som mulig.

–Hei. –Hei.

Takk for at du kunne komme på så kort varsel.

To politifolk hentet meg på jobben, så jeg hadde ikke så mye valg.

Forhør med Hanna Louisa Gems, den 8. mai.

Forhørsleder er Alex Beijer, kriminalavsnittet.

–Jeg blir litt nervøs av dette. –Det trenger du ikke være.

–Kan du bare oppgi adressen din? –Ja...

Lågskärsvägen 15, 121 55 Johanneshov.

–Hvem bor der? –Min mann, Staffan Gems...

...våre to barn...og jeg, da.

Takk. Hva har du for relasjon til Amir Navid?

–Hva? –Amir Navid. Vet du hvem det er?

Nei. Ingen anelse.

Nei, ok...

–Nei. –Du har aldri sett ham før?

Jo, kanskje.

Jo, jeg tror det. På en fest.

Hva var det for slags fest?

Junaid fikk et stipend. Vi kan ha snakket litt med hverandre da.

–Når var det? –Januar, kanskje. På Hasselbakken.

Var Staffan med på den middagen?

Det... Det husker jeg faktisk ikke.

–Husker du hva Amir arbeider med? –På Syrias ambassade, tror jeg.

Ja, nettopp. Husker du hva dere snakket om?

Nei. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dette er så viktig.

Det som er interessant er at dere to dro derfra sammen.

–Vi? Vi gikk samtidig. –Tja, litt mer enn det.

Hva er dette?

En kjørelogg fra Taxi Stockholm.

En bil hentet to personer utenfor Hasselbakken kl 01.12...

...og kjørte til Lågskärsvägen 15 i Johanneshov.

Ja vel.

Reisen ble betalt med et kort som...

...er registrert på Syrias ambassade.

Ja vel.

Hvordan gikk det med Säpo?

Greit. Vi har ikke gjort noe galt.

Og kjempen?

Han er helt jævla knekt etter at du slo på ham.

–Er det sant? –Nei, han holder kjeft.

Faen, det er noe som ikke stemmer. Med henne.

Bildene fra ambassaden.

Her kommer hun dit. Her går hun derfra.

Det er noe... Og går.

–Skoene. –Hva?

Skoene.

Ja!

Ja?

Det er en ting som du bør ta en titt på.

Unnskyld meg et øyeblikk.

Ambassadesekretæren er opptatt.

–Jeg trenger bare to minutter. –Dessverre.

Det går ikke. Kan du komme tilbake?

–Nei. Jeg venter. –Som du vil.

–Beklager at det drøyde. –Ingen fare.

Du hadde jo litt vanskelig for å huske Amir Navid,–

–men kanskje du vet hvem dette er?

Nei.

Der er du på Hasselbakken, sammen med Amir Navid.

Ja vel.

Stilige støvletter. Her er også du.

Samme støvletter.

Hvis jeg skulle foreta en husransakelse på Lågskärsvägen 15...

...er jeg ganske overbevist om at jeg skulle finne de støvlettene.

Du har et forhold med Amir Navid, eller hva?

Sana Malik ble myrdet inne på ambassaden.

Siden de visste at hun var overvåket, så hjalp du Amir.

Men du vet at spor...

Det etterlater man alltid etter seg. Uansett hvor forsiktig man er.

DNA. Hårstrå...

Hva skjedde, Hanna?

Han var så vakker. Jeg ble forelsket.

Fra første stund. Hans kone er i slekt med presidenten.

Han kan ikke skille seg.

Hvis noen fikk greie på hva vi gjorde, ville han bli kalt hjem.

–Kanskje forsvinne. Bli drept. –Og Hanoush?

Han så oss på rommet mitt på universitetet.

Han ble rasende.

Han sa at han skulle fortelle Staffan hvis ikke jeg gjorde det.

Jeg visste at han skulle til hotellet, så jeg...

...dro dit for å snakke med ham.

Jeg ba om å få noen dager på meg, men han nektet å høre.

Jeg ringte til Amir.

Og han ble jo selvsagt livredd.

Han kom ned til hotellet.

Han prøvde å forklare det for ham, men Junaid var alltid så sta.

Han nektet å høre.

Han mistet kontrollen.

Og Sana?

Han tvang meg til ambassaden. Jeg måtte kle meg i klærne hennes.

Jeg torde ikke si nei.

Helvete...

Pent jobbet. Vi anholder henne for medvirkning.

–Og Amir Navid? –Ja, du. Det får vi ta med UD.

Han har jo for faen diplomatisk immunitet.

Drit i UD.

Hvis ikke politiet får gå inn der, drar jeg dit og kveler jævelen selv.

Helvete... Han har dratt dit.

–Hva? –Majid har dratt dit.

Jeg kjenner ham, han har dratt til ambassaden. Helvete!

Salam aleikum.

–Aleikum assalam. –Er du her for å møte meg?

Nei, for å møte Amir Navid.

–Har du ventet lenge? –Ja, han virker svært opptatt.

Ok, kom med meg. Bli med meg.

–Amir. –Herr ambassadør.

Mannen her har ventet lenge på deg. Ta imot ham nå, så er det gjort.

–Ja visst, herr ambassadør. –Da så. Vær så god.

Vær så god og kom inn. Hvem er du?

–Majid Awani. –Velkommen, herr Majid. Slå deg ned.

Min kollega Sana Malik var her.

Sana... Ja, nettopp. Det er ingen hemmelighet.

Hun var her og søkte om nytt pass.

Hun skulle reise. Forlate landet.

Nei, da ville hun hørt fra seg til meg.

Jeg vet at hun har spionert for dere.

Hun leverte informasjon om tribunalet–

–for å få mannen sin ut av fengsel.

Du har ikke særlig høye tanker om kollegaen din.

Jeg vet at du var på hotellet da dr Hanoush ble drept.

Sana så deg.

Forsøkte hun å forhandle med deg?

Hennes taushet mot at du slapp hennes mann ut av fengsel?

Var det derfor du stoppet henne?

Du kommer med svært alvorlige anklager.

Dette møtet er slutt.

Hvilket fint kontor du har.

Du lever et trygt liv.

Hvilken nydelig kone du har.

Det ville vel vært synd å miste alt?

–Jeg har et forslag. –Jaså?

Gi meg informasjon...informasjon...

...om gassangrepet i Samarra.

Noe som binder den syriske staten til angrepet.

Noe som hedrer Sana!

Så kan du fortsette med ditt komfortable liv.

–Amir! Hva skjer? –Han overfalte meg!

–Vi tilkaller vaktene! –Hvor er Sana?

–Amir. Hva snakker han om? –Jeg vet at dere drepte dr Hanoush!

Vakter! Vakter!

Ikke noe svar.

Han har en jævla evne til å gå inn i feil situasjoner, kjæresten din.

Det er ingenting mellom oss. Ikke sånn i hvert fall.

Nei, ikke sånn i hvert fall...

–Alex! –Hvor er du? På ambassaden?

–Ja! –Jeg er på vei.

–Ta det med ro. –Hvor er han?

Bilen hans står i garasjen under huset.

Kjør ned i garasjen.

Se opp!

–Alex? –For helvete, Josef!

Han kan prøve å forlate landet.

En patrulje er på vei. Hva slags bil har han?

Lexus. En SUV.

Og du vet at vi kan ikke pågripe ham nå.

Han har tatt livet av to mennesker.

Det ligger i UDs hender. Vi kan ikke gjøre noe.

Vi kan bare snakke med ham, ingenting annet.

Der!

Helvete!

–Amir Navid? –Hva faen holder dere på med?

Alex Beijer fra det svenske politiet. Jeg vil bare snakke!

Jeg har ingenting å si!

–Bare et par minutter, vær så snill! –Snakk med ambassaden.

–Vi vil vite hva som skjedde! –Jeg er syrisk diplomat!

–Jeg har immunitet. –Jeg vet det! Jeg vet det.

Dere kan ikke pågripe meg!

Jeg vet hva du er redd for.

Dette er ikke Syria. Overgi deg nå.

–Du lyver! Dere vil utlevere meg! –Tenk på barna dine.

Nå, for faen!

Du kommer til å angre deg.

Hva faen holder du på med?!

–Jeg tok nok feil av gass og brems. –Hvordan gikk det?

–Vi ordner en ambulanse. –Hva? Nei, nei. Ingen ambulanse.

Det går bra.

Vær så snill. Jeg kan gå...

Mamma.

Hei. Alt har gått bra. Han ligger på oppvåkningen nå.

Så fort han kvikner til, får dere gå inn og besøke ham.

–Takk. –Takk.

Unnskyld. Takk.

–Hei. –Hei.

–Hei, Alex. –Hei.

–Hvor vil du at vi sender dette? –Alt skal til Syrias ambassade.

Men hvis du finner noe av interesse...

Jeg vil bare si at jeg beklager sorgen.

Kanskje jeg... Kanskje jeg var litt urettferdig mot deg.

Nei da. Du gjorde bare jobben din.

Takk for at du stoppet ham.

Nei... Jeg bare mistet kontrollen over bilen.

–Det var noe galt med bremsene. –Ja visst.

–Takk. –Takk selv.

Jeg venter ute.

–Så du reiser i kveld? –Ja.

Det gjør jeg.

Det er så merkelig.

Etter alle grusomheter som dr Hanoush avslørte,–

–så ble han drept fordi han bevitnet et utroskap.

Hvis du noensinne vil jobbe internasjonelt igjen...

–...si ifra. –Det skal jeg.

–Ha det. –Ha det.

–Ta hånd om deg selv. –Du også.

Säpo forble handlingslammet gjennom hele etterforskningen.

Vi har Alexandra Beijer og gruppen i Stockholmspolitiet–

–å takke for at drapene ble oppklart.

Er ambassadetjenestemannen anholdt?

Den mistenkte gjerningsmannen har diplomatisk immunitet.

Han pleies nå på sykehus etter skadene han pådro seg–

–i forbindelse med politiets pågripelse.

Deretter kommer han med største sannsynlighet til å utvises.

Hva som skjer med ham i Damaskus, kan vi dessverre ikke påvirke.

–Takk skal dere ha. –Unnskyld...

Det virker som at stillingen som sjef kommer til å utlyses innen kort.

Hva tenker du om det?

Jøss. Nei, så langt har ikke jeg tenkt.

Det er ikke opp til meg å kommentere, heller.

Jeg håper jo at stillingen tilsettes av en svært kompetent person.

–Så alt virker bra? –Ja.

Det blir jo en del rehabilitering, men jeg er nok snart på beina.

Og tilbake hos oss?

–Ja, det er planen. –Det er jo helt fantastisk.

Godt å høre.

Fryktelig god kake. Har alle fått? Skal noen ha det siste stykket?

–Ta det, du. –Det er ditt.

Operasjonen gikk stort sett veldig bra. Du leges fort.

Men det dere ikke har fått bort, det er...

Det er dette, altså?

Tekst: Alex Tjore www.sdimedia.com