Original subtitles

Jeg er en malermester som maler ganske bra

bra, bra, bra!

- Malin! Kom og se! - Jeg har ikke tid.

Jeg holder på å gjøre reint etter malermesteren.

Pelle! Johan! Niklas! Kom hit og beundre meg!

- Hva? Er det ikke bra? - Jo. Det ble forferdelig fint.

Forferdelig fint. Tenk at man kan ha det så gøy av og til.

- Hvor er Johan og Niklas? - De fisker. Det vet du vel?

Ja visst. Vi skal ha fisk til middag. Det blir godt. Pelle!

Kom og se! Se der. Og du...her.

Det er kjempefint. Du er så barnslig, pappa.

- Alle vil ha ros, Pelle. - Ja!

Bare si fra til meg når du vil ha ros, pappa.

- Hvor er vi? - Hvor lenge har vi rodd?

I ei uke omtrent... Det føles iallfall sånn.

Vill i tåken

Jeg ser ingenting lenger.

- Er vi kommet feil, tror du? - Nja...

- Se babord etter prikken på Enskjær. - Til babord! Det er til venstre.

Melker!

- Du, Melker! Jeg skal si deg en ting. -"Du, Melker..."

- Kan du si sånn til meg? - Men heter du ikke det da?

- Kan du ikke si farbror Melker? - Det kan jeg vel.

- Du, farbror Melker. Vet du hva? - Nei, men vet du hva?

- Nei. - Ta deg kake.

- Takk, snille farbror Melker. - Det er hyggelig å bli kalt det.

Du, farbror Melker. Skal jeg si det en gang til?

Det syns jeg-

Takk, Melker. Det var snilt. Melker. Vet du hva?

- Jeg er sint på Teddy og Freddy. - Jaså. Hvorfor det, da?

- De har hunden og finner ikke hjem. - Finner de ikke hjem? Hvorfor ikke?

Det blir tett tåke. Det kommer masse tåke.

Tåke? Nei da. Sola skinner.

Men det begynner på havet, og de finner ikke hjem.

- Hva sier du? Finner de ikke hjem? - Nei. De ser ingenting.

Malin! Alle ungene er på havet!

- Det blir ei forferdelig tåke! - Hva er det du sier?

Ta det med ro, Melker.

Nå må vi være hjemme snart.

- Ser du ikke land forover? - Jeg ser ingenting.

Vi kjenner vel smellen når vi kjører på land.

Stopp! Skåte! Jeg ser noe. Ro sakte.

- Der er blåsa... - Da er vi fortsatt ved Skjæret.

Du har rodd rundt i ring.

Vi går i land til tåka er borte.

De er antakelig blitt igjen på Skjæret.

De sitter antakelig i ei hytte og har det fint. Si at du tror det.

De har det sånn passe. Sitter i en båt og fryser...med Båtsmann.

- Du tenker bare på Båtsmann. - Det er klart jeg gjør det.

- Det er fælt! Forstår du ikke det? - Det hjelper ikke at du bekymrer deg.

Barna er enten på Skjæret eller på havet.

- Tenk om barna mine er midt i tåka. - Og Båtsmann...

Det er helt rolig. Havet er fullt av øyer. Ett sted kommer de i land.

- Barna mine er et sted i den grøten. - Grøt er ekkelt.

Forferdelig.

- Klissete og ekkelt. - Ja, nettopp.

Livsfarlig.

Du, farbror Melker. Jeg liker heller ikke grøt.

Byssan lull, koke kittelen full

Det gynger tre skip utpå havet

Byssan lull, koke kittelen full

Det gynger tre skip utpå havet

Det ene er en bark...

Byssan lull, koke kittelen full

Det kommer tre vandringsmenn på veien

Byssan lull, koke kittelen full

Vi må ha bommet på Skjæret. Vi burde ha vært der for lenge siden.

Hva gjør vi nå?

Vi har vært på turné, kommet lett på snei

Er det noen som kan si hvor vi er

Dette er ikke til å spøke med. Hør!

En motorbåt et eller annet sted!

- Det er Bjørns båt. Bjørn! - Bjørn!

- Hva heter han til etternavn! - Sjøblom.

Lærer Sjøblom! Lærer Sjøblom!

- Bjørn! - Bjørn!

- Det nytter ikke. Han er på vei bort. - Mot Saltkråkan! Da er det den veien.

Båtsmann!

Båtsmann!

Båtsmann!

- Se, på den fine steinen! - Så heldig du er!

- Den er så glatt. - Kan jeg kjenne?

Kanskje det er en ønskestein. Jeg tror nesten det.

- Ønskestein? Hva er det for noe? - Hvis man ønsker noe, blir det sånn.

Det kan vi prøve! Jeg ønsker meg ti sjokoladeis med det samme.

- Ser du noen sjokoladeis? - Steinen hjelper ikke for sånt!

- Man må ønske seg noe ordentlig. - Ordentlig?

Jeg ønsker at Niklas og Johan skal komme hjem-

-fra det store havet.

- Og Båtsmann også, må du ønske. - Ja. Og Båtsmann også.

- Hva med Teddy og Freddy? - Det er klart at jeg vil ha dem hjem.

Men de er jo i samme båt!

Skal vi ro for forandringens skyld?

Hvor? Vet du var Saltkråkan ligger?

Der kanskje... Eller der...

Et sted må vi da komme.

- Til Russland kanskje... - Det blir kjempegøy!

Johan!

Niklas!

Johan!

Niklas!

Ikke ul som en tåkelur. Ungene kommer ikke fortere hjem for det.

- Barna mine er i den grøten! - Mine er i samme grøt.

Prøv å ta det med ro. Ellers kan man ikke bo her i skjærgården.

Ta imot! Takk.

- Er ikke ungene her? - Jeg håper de er igjen på Skjæret.

Nei. Jeg kjørte forbi der nettopp og så etter.

Sjøen er helt rolig, Melker.

- Skal vi hilse? Malin Melkersson. - Bjørn...Sjøblom om det er så nøye.

Er tåka veldig farlig?

Nja... Nei, ganske...

Hva sier værmennene?

Så tåka letter? Tror de ikke at det blåser opp?

Bra. Takk skal du ha. Ja, litt bekymret er man jo. Ha det.

Land! Vi er i land!

- Vi er reddet! - Kom, så går vi og titter, Båtsmann.

Kom, Båtsmann!

- Kom, Båtsmann. - Å, hjelp!

Kom! Kom! Kom, lille gubbe. Båtsmann! Nei, men Båtsmann!

Flink bisk!

- Kom da! - Sånn skal det se ut, forstår du.

- Ja... - Vi kommer!

Kom da, Båtsmann!

Hørte du det?

- Det er iallfall kyr her. - Ja...

- Fins det kyr, fins det mennesker. - Ja.

- Tenk om vi er på Engsholmen... - Hva er det med det, da?

Teddy! Tenk om vi er på Engsholmen.

Der går Janssons okse om sommeren!

Pass deg, for han er mannevond!

- Ikke et menneske tør å gå i land. - Da blir vi hentet til høsten.

Hvis ikke oksen har tatt deg før det.

- Hjelp! Oksen! - Oksen!

- Hjelp! Hjelp! - Kom, Båtsmann! Pass deg for oksen!

- Kom, Båtsmann! Skynd deg! - Hjelp!

- Skynd deg opp, Freddy! - Skynd deg selv!

Barna min er i livsfare. Vi må tilkalle Kystvakta.

- Ikke så lenge tåka er så tett. - De kan være beredt hvis den letter.

Det er nå noe må gjøres!

Vi tilkaller tollbåter, fyrvoktere helikoptre og flyambulanser!

I hele Norden! Nå!

- Ro deg ned, pappa. - Når barna mine er i livsfare?

- Er du rolig? - Jeg er helt rolig.

- Vi tar en prat på kjøkkenet. - Du og den gamle ønskesteinen!

Man må prøve den først, så man vet om det er en ønskestein.

Da syns jeg at du skal prøve alle steiner i hele verden...

-...for nå vil jeg ha hjem Båtsmann! - Du tenker bare på ham.

Du, Johan. Pass deg så ikke oksen spiser deg.

- Kyr kan også være farlige. - Nå deler vi på oss og leter.

- Det må finnes folk et sted. - Den som finner noe, sier "kra".

Kom, Båtsmann! Kom!

- En gammel rusten hermetikkboks. - Da er det mennesker et sted.

Farlige typer som kaster karamell- papir i skogen. Uten karamell i.

Båtsmann!

Båtsmann. Kom, så fårjeg se hva du har funnet. Kom!

- Båtsmann har funnet en knokkel. - Jeg har funnet et karamellpapir til.

Menneskene spiste seg i hjel på karameller.

Et rustent dørhåndtak!

- Fulgte det ikke noe hus med? - Nei!

Den som finner huset, er best!

Et vrak midt i skogen!

Så kult! Noen har forlist her før oss.

- Det må ha vært for 100 år siden. - Hvordan havnet vraket her?

Det må ha vært enda mer tåke.

Huset er her! Vi er reddet!

Her er verdens beste hus!

Hva er det nå?

Verdens beste hus?

Det er skolen vår!

- Nå har tåka lettet. Vi kan lete. - Endelig!

- Kan jeg bli med? -lngen flere unger på havet i dag.

- Du kan bli med i min båt, Melker. - Det var snilt.

Saltkråkan.

- Elskede barn. Hvor er dere? - Spør om de lever!

Lever dere? Ja, de påstår at de lever. De er hos Bjørn på skolen.

- Da drar vi! Hvor mange timer er det? - Ti...minutter!

Kom!

- Det gikk! - Har de funnet dem?

- Det var en ordentlig ønskestein. - Så bra!

Da må det finnes ønskesteiner for sjokoladeis også!

- Jeg sa at vi skulle ta det med ro. - Det hørte jeg ikke.

- Kom her, Malin. Vær forsiktig. - Sånn, ja. Det gikk da fint?

Ja takk.

Jeg ønsker meg en eneste liten sjokoladeis i det minste.

I havet med deg!

Nei! Vent...

Det var en farlig ønskestein!