Original subtitles

Copyright (C) NRK

Norske tekster: Katrine Blekastad Anvik

På stedet hvil!

Tre av!

Jeg vet det. De fleste er hvalfangere uten militær erfaring.

Selv om noen av dem skal være dyktige til å skyte - med harpun.

-Hvor er våpnene deres? -De har ingen.

De allierte vil ikke gi oss noen.

Den norske styrken her utfører raid på norskekysten, -

- og celler i Norge utfører aksjoner rundt om i landet.

Så følger vi på med en massiv invasjon.

Invasjon? Vi har ikke en stor nok styrke til det.

-Jo, med de allierte. -De vil jo ikke engang bidra med våpen.

Et nytt felttog mot Norge er det mest strategiske grepet nå.

Får vi kontroll på jernmalmen, vil det tyske krigsmaskineriet lide kraftig.

Skål, Fleischer.

-For Norge. -For Norge.

Og for kronprinsessen og barna. Måtte de komme seg trygt gjennom blokaden.

Blokaden, hva mener du?

Har De ikke fått rapporten?

Skipet har endret kursen og er på vei mot den tyske blokaden.

-Hvorfor det? Det er jo galskap. -Jeg vet ikke mer enn det.

-Avgjørelsen er tatt på amerikansk side. -Da må vi stanse det.

Vi har prøvd. De ber oss om å stole på dem. Beklager.

-Ser du noe? -Nei.

-Det er så mørkt. Vi ser jo ingenting. -Vær stille.

Mine på babord side!

-Mine babord side! -Mine babord side!

(Alarm.)

-Hva er det? -Det er sikkert bare en øvelse.

Jeg går og ser hva det er.

-Ikke gå! -Jeg kommer straks.

-Det er en mine. -Jeg ser den ikke. Hvor er den?

Gud, det var nære på.

-Mor! Hva er det som skjer? -Det er bare en øvelse.

Å, det hjelper med litt frisk luft.

-Det er godt å se deg på dekk, Märtha. -Ja.

Hør her.

Kapteinen sier det er meldt godt vær. Det betyr at vi kan øke farten.

-Betyr det at faren er over? -Jeg håper det.

-Gudskjelov. -Det har vært en tøff overfart.

Men nå kan dere ta fatt på en ny tilværelse.

-Så er det iallfall en mening med dette. -Takk, Florence, for alt du har gjort.

-Det skal gå bra. -Ja.

-Den har egentlig forkle. -Det er skjørt under ...

Einar, få den tilbake!

Einar, gi den tilbake til Astrid.

-Jenter ... -Få den tilbake!

-Astrid kastet dukken min på havet! -Nei, det var Einar som startet!

-Da må jeg få dukken din! -Slutt nå, jenter.

Mor?

Hvor er Harald?

-Har dere sett Harald? -Jeg ser her borte.

Kom. Gå den andre veien.

Nei!

Spytt ut. Spytt ut!

Unnskyld.

Unnskyld. Jeg ble bare så redd.

Vi er blitt fortalt at skipet har passert blokaden.

Ja. Takk.

(Det banker på.)

Ja?

Deres Høyhet. Føler De Dem bedre?

Det er noe De må se.

Mor! Kom! Kom!

Se, Amerika!

Astrid! Ragnhild! Se!

-Mor! Vi er fremme! -Ja, det er vi.

-Kom og se! -Jeg kommer!

Se!

-Er vi trygge nå? -Ja, nå er vi trygge.

Se! Se på de høye bygningene.

De er enda høyere på denne siden.

Og se på den parken der.

Astrid! Se! Kom, se!

Oi!

Ragnhild! Astrid!

-Velkommen til Amerika! -Ambassadør Morgenstierne.

Denne veien, Deres Høyhet. Ja, pressen venter, Deres Høyhet.

-Pressen? -Deres ankomst er en stor begivenhet.

Alle de store TV- og radiostasjonene vil gjerne formidle dette. Og avisene.

-Vi har jo knapt kommet inn døren. -Ta det med ro. Jeg har forberedt noe.

Tenk på alle norskamerikanere som får se kronprinsfamilien trygt i havn.

Det blir lagt merke til der hjemme også.

Selvfølgelig. Først vil jeg snakke med min mann. Kan De ordne en linje til London?

Kunne det vente til etter pressekonferansen?

Jeg har ikke snakket med ham på fire måneder!

-Selvsagt, Deres Høyhet. -Takk.

Deres Høyhet, vi har ordnet en sikker linje til Buckingham Palace.

-Takk! -Et øyeblikk.

-Hallo? -Hallo? Olav?

Ja ...

-Hei! Vi er fremme! -Herregud ...

Det er godt å høre. Hvordan går det med dere?

Hvordan har barna det?

De har det bra. Vi har det bra. Vi ...

Vi trodde dere var døde, at tyskerne hadde tatt dere.

Du må ikke høre på sånne rykter. Vi er trygge nå.

Bra.

Jeg savner deg. Når kan du komme?

Far ...

... trenger meg her, så jeg må bli her en liten stund enn så lenge.

Hør, Märtha. Jeg er sikker på at vi kommer til å se hverandre snart.

Jeg håper det. De siste månedene har vært helt ...

Jeg vet det. Jeg vet det.

-Deres Høyhet. -De vil jeg skal ha en pressekonferanse.

-Nå? -Ja.

Men det kommer til å gå bra.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette alene.

Vil du jeg skal be Morgenstierne om å utsette det?

Nei, det er like bra at jeg bare gjør det.

Det går bra. Men jeg må legge på. Fint å høre stemmen din.

-Klemmer til barna! Nikolai hilser til sine. -Og hils.

-Ha det bra. -Märtha ...

Pressen venter.

De må gå. Vent utenfor.

Hent vesken.

-Mor, går det bra? -Det går bra.

Litt vann. Se her, ta disse.

Det går bra.

Tidligere i dag kom kronprinsesse Märtha av Norge til USA med sine tre barn -

- etter en krevende reise over Atlanterhavet.

Og direkte fra Waldorf Astoria i New York, kronprinsessen, -

- som vil tale til folket.

Deres Høyhet.

For mindre enn et år siden var min mann, kronprinsen, og jeg på beks...

På besøk i dette fantastiske landet for første gang.

Nå har vi kommet tilbake som flyktninger.

Jeg er uen... uendelig takknemlig og glad for -

- at den amerikanske presidenten -

- har rukket ut en hjelpende hånd til meg og mine barn.

Alle nordmenn ser frem til den dagen -

- da vi kan reise tilbake til et fritt og selvstendig Norge.

Måtte den dagen komme snart.

Én av gangen, vær så snill.

New York Times. Er det sant at De ble forsøkt presset til å være regent?

Jeg ble ikke presset til noe som helst.

-Så hvorfor kom De? -Kommer prins Olav også snart?

-Hvordan har kongen det? -Har De snakket med Deres mann ...

Det var alt. Takk for oppmøtet.

-Hun hørtes utslitt ut. -Ja.

Ikke så rart, med tanke på den lange reisen.

Nå kan hun iallfall hvile, bare pressen lar henne være i fred.

Vi inviterer henne til Springwood i helgen.

-Greit. Jeg ordner det. -Takk, Missy.

Jeg har gode nyheter. Vi har funnet et sted kronprinsessen og barna kan bo.

-Å? -Ja. Det er riktig flott.

Det ligger landlig til, som her. God plass.

-Hvor da? -Massachusetts.

-Hvor langt er det fra New York? -En fem-seks timers biltur.

Jeg ser frem til endelig å få møte presidenten.

En unik mulighet til å tale Norges sak.

Takket være Deres Høyhet.

Ta det med ro. Deres Høyhet ble jo invitert med følge.

Märtha.

Jeg er så glad du kom.

Så hyggelig å se deg igjen.

-Takk. -Selvfølgelig.

-Du husker min sekretær Missy? -Kronprinsesse.

Jeg beklager at Eleanor ikke er her.

Hun har det travelt med å styre landet mens jeg later som jeg er president.

Og du må være prinsesse Ragnhild? For en glede.

Jeg har noe til deg. Velkommen.

-Tusen takk, herr president. -Bare hyggelig.

Og du må være prinsesse Astrid? Jeg har noe til deg også.

Takk! Og dette er Harald.

Den fremtidige kongen. En ære.

Denne er til deg.

-Takk! -Bare hyggelig.

Og hvem er dette? En anstand?

Wilhelm von Munthe af Morgenstierne, Norges ambassadør.

For en hyggelig overraskelse.

Det er en glede å endelig få møte Dem, herr president.

Vel, dere må være tørste etter turen. Hva med Mrs. Ns berømte limonade?

-Det høres deilig ut. -Kom igjen!

Jeg er så glad du kom trygt fram ...

Ambassadør Morgenstierne. Marguerite LaHand.

De må forstå at jeg må snakke med presidenten. Det skal ikke ta lang tid ...

-Kom igjen, så tar vi en kjøretur. -En kjøretur?

Kom igjen!

De får unnskylde oss, herr ambassadør.

Selvfølgelig, herr president.

Mer limonade?

Kom igjen! Jeg vil vise Dem yndlingsstedene mine.

-Bare du og jeg? -Du, jeg og Secret Service.

-Eller vil du ha med anstanden din? -Absolutt ikke.

Adjø, herr ambassadør.

Happy days are here again, the skies above are clear again,

let us sing a song of cheer again, happy days are here again.

Det er valgkampsangen min. Jeg syntes den passet i dag.

-Jeg beklager det med ambassadøren. -Ikke tenk på det.

Har dere funnet et sted å bo?

Ambassadøren har visst funnet et sted i Massachusetts.

Massachusetts? Hvorfor der?

Jeg vil helst bo nærmere New York.

Ja, hvem vil bo i The Bay State når man kan få en smak av The Big Apple?

-Jeg har vel ikke noe valg. -Jo da.

I motsetning til meg så skal ikke du gjenvelges.

Du kan gjøre som du vil, og de blir aldri kvitt deg.

-Eller hva? -Sant nok.

Vel, prinsesse, hold på hatten!

All dressed up and some place to go, some place fine for those in the know,

come with me where we can be dancing the night away.

Got myself some fabulous pose, you look great as everyone knows,

ten o'clock it's time to rock, dancing the night away.

Jeg har lurt på hvorfor det heter Secret Service.

Ikke er de hemmelige, og servicen er heller ikke så god.

Kom igjen.

Everyone knows you've got the touch, by the way, I love you so much,

tell me, true, you love me too, dancing the night away.

Skål for at Märtha og barna kom trygt frem.

Og for din familie også, Nikolai. Skål.

-1NT. -Pass.

-2 kløver. -Alert.

Hva skjer hvis tyske fallskjermsoldater daler ned over Buckingham Palace?

-På'n igjen. -Bertie, det kan faktisk skje.

Vaktene tar seg vel av dem ganske fort.

-Pass. -2 hjerter.

-Så dere har en beredskapsplan? -Selvfølgelig.

Skjer det noe, kan jeg utløse en alarm, og vaktene mobiliserer.

-Har du en slags bjelle? -En alarmknapp på kontoret mitt.

-Jeg skulle gjerne sett den i praksis. -Den virker!

Har du prøvd den?

-Det ser ut som en vanlig lysbryter. -Hvorfor er den bak gardinet?

Fordi det ikke er en vanlig lysbryter.

Så ikke tjenestepiken lager oppstyr når hun skrur av lyset.

-Fornøyd? -Prøv den.

Hva er det du er redd for? Du er jo kongen.

Greit.

(Alarmen går.)

Sånn, da kan vi gå og bivåne rabalderet.

Soldater, rapporter!

Rapport, sir! Ingenting å rapportere, sir!

Det er greit!

Jeg er imponert.

Det kommer til å gå bra, Bertie.

De tyske fallskjermsoldatene setter seg sikkert fast i rosebuskene.

(Latter.)

Sikkert moren min.

-Er det noe i veien? -Jeg vil bare hjem.

Selvfølgelig.

Unnskyld, det ble helt feil. Jeg er så takknemlig for alt du gjør for oss.

Det er jeg som skal si unnskyld. Jeg forstår.

Vi blir nødt til å finne de magiske skoene dine. Det må vi.

-Hei! -Eliza! Kom hit!

-Vi har piknik! -Hyggelig!

-Jeg ser dere har truffet hverandre. -Dette er Mrs. Eliza Forbes.

Ifølge min mor er du den beste massøren på denne siden av Mississippi.

-Bare på denne siden? -Ja.

-En glede å hilse på Dem, Deres Høyhet. -I like måte.

-Sett dere. -Takk.

-Mrs. Forbes er faktisk født i Norge. -Hvor da?

Jeg kan ikke norsk. Jeg var liten da vi emigrerte, så jeg husker ikke mye.

-Du husker nok lutefisken. -Hva er det?

Det vil du ikke vite.

Jeg har tenkt litt på dette med Massachusetts.

Jeg syns ikke du skal flytte til Massachusetts.

Ikke misforstå, det er fint der. Men dere to passer ikke sammen.

Se for deg Massachusetts som en traust, gammel bonde.

-Det passer ikke til deg. -Hvem passer til meg, da?

En europeisk prinsesse trenger en som har klasse, -

- eleganse, finesse, erfaring.

En kultivert verdensborger med en solid bakgrunn.

Og det er ...?

Washington D.C., selvfølgelig!

Jeg hadde nok sett for meg en mer utadvendt type. Som New York.

-Å, nei. -Godt valg. De har jo venner der?

Nei, ikke New York. For ung. Lunefull. Utålmodig. Helt upålitelig.

Nei, Washington D.C. er perfekt for deg og barna.

-Nei. Jeg stemmer imot. -Jeg bestemmer, jeg er presidenten.

-Jeg stemmer på New York. -Ikke motsi meg, frue ...

Jeg beklager forstyrrelsen, men vi har fått dårlige nyheter.

... i dette øyeblikk.

London blir bombet.

-Jeg må ringe Olav. -Harry.

(Vi hører flyalarmen.)

-Første etasje er klarert. -Fint.

Deres Majestet. Kan De følge oss ned i kjelleren?

Herregud.

Kom.

Olav, kom.

Det er jo ingen der! Det ringer ikke engang.

-Vi prøver igjen senere. -Hvor ille er det?

Det er ille. Store deler av byen står i brann på grunn av bombene.

Det dreier seg om flere hundre tyske bombefly, kanskje ...

Husk at kjelleren under Buckingham Palace er dyp.

De tyske bombene rekker ikke dit.

Olav og kongen er der, i trygghet.

Hva om du og barna bor hos oss i Det hvite hus en stund?

Der er det god plass, fint for barna. Badebasseng og direktelinje til London.

Det er snilt av deg, men jeg vet ikke ...

Det haster ikke. Bare tenk på det.

-Takk. -Det er det man har venner til.

-Prøv å få deg litt søvn. -Jeg sier ifra når vi vet mer om Olav.

Jeg kommer ikke gjennom.

(Bombedrønn.)

Vi burde dra til Amerika, alle sammen.

Jeg forstår at du vil til Märtha og barna, men min plass er her hos regjeringen.

Regjeringen burde også dra. De får ikke utrettet noe her.

Engelskmennene behandler oss som bønder!

Størstedelen av statsrådene er faktisk bønder.

Hør, da.

Hvis England kapitulerer, går vi med i dragsuget. Alle sammen.

Da er det slutt. Slutt for oss, regjeringen. Det er slutt for Norge.

Vi må seriøst vurdere å bygge en ny styrke der tyskerne ikke kan nå oss.

-Amerika er nøytralt. -I Canada.

Ved grensen til De forente stater. Norskamerikanerne vil støtte oss der.

-Verve seg for gamlelandet. -Avisene skrev at vi overga oss frivillig.

-Folk kommer neppe til å støtte oss. -Det er det vi må gjøre noe med!

Vi vil bli sett og lyttet til der borte.

Forholdet jeg har til president Roosevelt, kan gi oss innflytelse.

Tenk på det.

-God morgen. -God morgen. Det var nære på.

-Men slottskapellet er pulverisert. -Det er ikke trygt noe sted.

-Bor ikke dere på denne siden? -Bare noen knuste ruter.

Gudskjelov ble ingen drept. Men noen i staben ble skadet.

Dere vil ikke evakuere barna, da?

Jentene vil ikke dra uten meg.

Jeg drar ikke uten Bertie, og Bertie drar ikke under noen omstendighet.

Det er sikkert og visst.

Men vi tar det ikke ille opp om dere vil flytte.

-Nei. -Jeg er faktisk glad vi ble bombet.

Nå kan vi se østkanten i øynene.

Kjære.

Hvorfor vil du ikke flytte til Canada?

-Jeg bare skjønner det ikke. -Jeg forstår at du er frustrert.

-Men du gjør en viktig jobb. -Jeg gjør absolutt ingenting.

-Det gjør du. Hvis noe skjer meg ... -Nei, nei, nei!

Jeg er så lei av at du trekker det kortet der.

Far.

Far, det var ikke sånn ment. Far ...

Jeg bare savner Märtha og barna, forstår du ikke det?

Selvfølgelig skal du dra.

Jeg skal ikke hindre deg.

Olav! Hei! Lever dere? Hvordan har dere det?

Det går bra med meg og med far. Med Nikolai også. Alle sammen.

-Men med deg ... -Hva sa du? Olav?

-Med deg og barna? -Bra. De vil gjerne snakke med deg.

Ja. Jeg savner ... Jeg savner dem.

Franklin har bedt oss komme å bo i Det hvite hus!

-Franklin? -Ja, nå er vi dus.

-Det er veldig sjenerøst av ham. -Men vi kan vel ikke gjøre det?

-Selvfølgelig kan dere ... -Hva?

-Hallo? -Det syns jeg dere skal gjøre.

Hva? Er du sikker?

-Ja. Det åpner for mange muligheter. -Muligheter?

Det er verdens mektigste mann, som du tydeligvis er dus med.

Ja, hva mener du jeg skulle ...

Morgenstierne vil gjerne at du skaffer audiens hos presidenten.

Ja. Ja, jeg skal ...

Vi får se.

Franklin har sagt at dere er velkomne. Regjeringen også.

-Har du diskutert dette med presidenten? -Ja, selvfølgelig.

-Og du har vel snakket med Haakon? -Ja.

-Og? -Vi kan ikke komme akkurat nå.

Dere kan jo ikke bli i London! Det er galskap!

Hør, Märtha, du må stole på meg. Jeg gjør hva jeg kan.

Kjære deg, kan du ikke bare si når du kommer?

Ikke så lenge krigen pågår.

Men ... Krigen kan jo fortsette i flere år.

-Tenk om Hitler vinner. -Ja.

Det er akkurat derfor far og jeg må bli her. For å bidra i kampen.

Det eneste vi ber deg om, er å være tålmodig.

Og vente?

Ja. Märtha ...

Märtha? Hallo?

Olav? Hallo? Vi ble brutt.

Så jeg kan ikke snakke med ham?

Nei. Det blir flere muligheter, skatten min.

Det er urettferdig.

-Er det noe nytt? -Ja, vi skal tydeligvis -

- bo i Det hvite hus.

Kom igjen, Harald! De tar innpå oss!

Fortsett å svømme, Harald! De tar innpå!

Du klarer det! Fortsett!

-Her sitter vi. -Hva annet kan vi gjøre?

-Ja! -Bra, Harald!

Veldig bra, Harald. Hva om vi alle får en premie for innsatsen?

Signe, kan du gi meg slåbroken?

Du kommer ikke til å bli blid.

-Der. -Vær så snill!

Jeg er president, så jeg bestemmer. En til deg, en til deg.

Og en til meg.

Jeg føler for et forsøk til. Vil du prøve deg?

Nei.

Kan jeg friste med en kjærlighet på pinne?

De er veldig gode.

Frokosten er klar, herr president.

-Frokosten er klar, herr president! -Nei, jeg skal kappsvømme med Märtha!

Jeg er sikker på at Hennes Høyhet kan vente.

Hva må en president gjøre for å få seg en pause?

Kanskje ikke stille til gjenvalg igjen?

Det kommer ikke til å skje.

Jeg forstår det ikke. Sekretæren oppfører seg som om hun er hustruen, -

- og Eleanor er aldri hjemme.

Hun har visst en leilighet i New York, der hun bor med en annen kvinne.

Det må jo bare være rykter?

Ekteskapet deres er visst en ordning som tjener dem begge.

-De har jo seks barn sammen. -For 20 år siden oppdaget Eleanor -

- at presidenten hadde et forhold til sekretæren sin.

Moren truet med å gjøre ham arveløs hvis han skilte seg. Så de forble gift.

Da var det vel bare å skaffe seg en ny sekretær, da.

Når vi snakker om presidentens svakhet for kvinner ...

Alle med øyne i hodet får med seg at presidenten er betatt av kronprinsessen.

Presidenten og Olav er venner. Vi skal være takknemlige for at han er så snill.

Og det gjør meg bekymret.

At verdens mektigste mann bruker så mye tid på Dem.

Midt i valgkampen. Man skulle tro at han hadde annet å gjøre, og rykter ...

Takk, Ragni, jeg klarer resten selv.

Kan du ikke redde løshunder som andre, og ikke kongelige?

De er flyktninger, Missy, i nød.

Jeg er ikke bekymret for hjertelaget ditt.

Hvor lenge kan de bo her før republikanerne betviler nøytral...

Hun får bo her så lenge jeg vil!

-Der er du. -Harry!

Eleanor er tilbake og ba meg gi deg dette.

-SS "Quanza". -Ja, skipet med jødiske flyktninger.

Hun vil at du skal gi dem politisk asyl.

Jeg er enig. Det kan bli skjebnesvangert å sende dem tilbake.

Det er jo så god plass her - noen flyktninger til går vel bra?

Si til Eleanor at jeg skal se på det.

-Og at hun får to manus i kveld! -Vi får se på det.

To, Harry!

Atlanterhavskonvoi angrepet av ubåter

Fy faen.

Hva er det?

-Konvoiene over Atlanteren. -Jeg så det. Det er for jævlig.

Fleischer? Fleischer!

-Litt R and R? -Ellers takk, jeg skal bare ha en kaffe.

-God dag. -Nei, sitt. Vær så god.

Jeg har vært i møte med forsvarsministeren og statsministeren.

Fikk du snakket med dem om den norske flybasen i Canada?

-Ja. -Så bra.

Endelig viser regjeringen pågangsmot.

Da kan vi snart sette kursen over dammen, da?

Det skjer ikke under min ledelse.

Det er faktisk stikk i strid med det jeg anbefalte.

Nå skjønner jeg ikke ...

Flybasen blir ikke en del av en norsk frigjøringsstyrke.

-Hva er da poenget? -Regjeringen er blitt overtalt -

- til å utdanne norske piloter som skal fly under RAF.

De skal åpenbart kjempe i England for England.

Det blir ingen invasjon av Norge.

Vi er jo avhengige av at det går igjennom i Underhuset.

Men Olav, kom inn.

Flybasen i Canada ...

Ja. Little Norway. Glimrende navn. Hva er problemet?

Hvorfor er ikke general Fleischer involvert?

Hans vurderinger står ikke så høyt i kurs hos regjeringen.

Han er den eneste allierte general som har påført tyskerne et nederlag!

Det er problemet. Fleischer er altfor krigersk.

Ja, han er jo general, for faen!

Av og til må selv en general forstå verdien av diplomatisk finesse.

Fleischer er besatt av ideen om å gjenerobre Norge gjennom en invasjon.

-Ja? -Våre styrker klarer ikke det alene.

Så lenge Churchill ikke er med på notene, er det bare drømmerier.

Norge trenger hjelp, og vi er best tjent med et samarbeid med britene.

Vår frihetskamp står og faller med Storbritannias eksistens.

Så alle hjemme i Norge er overlatt til seg selv? Er det sånn?

Kampen om Norge står her! Og det må Fleischer ta innover seg.

Hør nå her.

Hvis du vil gjøre en innsats, har jeg en viktig oppgave til deg.

Få Märtha til å arrangere et møte med Morgenstierne og president Roosevelt.

Vi vet at Roosevelt personlig sympatiserer med oss, med de allierte.

Vi må få både ham og USA til å støtte kampen mot Hitler.

Ja. Det kommer helt an på.

-An på hva da? -Om han blir gjenvalgt som president.

-Til Dem, herr president. -Igjen?

-Hva med egg til en forandring? -Det er ikke søndag.

Mrs. Nesbit, se her: Wilmas vafler. Det står at de nesten lager seg selv.

-Mindre arbeid for deg, Mrs. N. -Grøt er bra for deg. Spis opp, nå.

-Hallo, alle sammen! -God morgen.

Pappmasjé. Æsj.

Æsj!

-Akkurat! -Matro.

Bra.

Takk, gudfar!

-Gudfar? -Noe må de kalle meg.

-Hva er galt med "Mr. Roosevelt"? -Hva er galt med "bestefar"?

-Har De tenkt mer på et varig bosted? -Hun kan bli så lenge hun vil.

Selvfølgelig. Men et eget hjem vil vel gjøre ting litt enklere - særlig for barna.

Det er vel naivt å tro at denne krigen snart er over?

Ikke bry deg om Missy.

Hun har rett. Krigen tar nok ikke slutt med det første.

Jeg kan presentere deg for en eiendomsmekler i New York.

Faktisk har jeg tenkt å bo her i D.C.

-Hva skjedde med Massachusetts? -Den norske ambassaden er her.

-Og så liker jeg meg her. -Flott! Da finner vi et hus til dere.

-Mener du nå? -Ja! Kom!

Det kan du ikke. Vi er jo midt i valgkampen!

Å, så dum jeg er, det hadde jeg glemt.

Gjør om på hele dagen. Takk, Missy.

Kom, Märtha.

-Jeg syns huset var ganske fint. -Jeg likte det også.

Men jeg er usikker på størrelsen. Barna trenger mer plass.

Kanskje du har rett.

Hva med det der? Det var fint.

Det ser ut som en gård. En gård passer ikke en prinsesse.

-Vel, vi bor faktisk på en gård hjemme. -Gjør dere?

Og jeg som trodde det var et slott.

-Er det neste langt unna? -Nei.

Å, se på det der! Kan du kjøre litt saktere?

-Å, det var nydelig. -Ja, det er det.

-Men jeg vet ikke om det er ledig. -Nei. Jeg ville bare ta en titt.

-Pokker ta, vi spør! -Nei ... Nei.

Happy days are here again, the skies above are clear again,

let us sing a song of cheer again, happy days are here again.

Presidenten kommer!

Velkommen tilbake, herr president.

Velkommen, Deres Høyhet.

-Har dere funnet et hus? -Ja. Pooks Hill.

Vi kan flytte inn om et par uker. Bare en halvtimes kjøretur herfra.

Ja, det var jo praktisk.

De får unnskylde at jeg er så rett frem, miss LeHand, men jeg må nesten si det:

-Jeg er ingen trussel for Dem. -Nei, skulle De være det?

Jeg er den neste dronningen av Norge og vil ikke bytte det mot Deres rolle.

-Min rolle? -Når vi flytter, blir alt som før her.

-Ikke vær så sikker på det. -På hva da?

Hvis Hitler vinner krigen, blir De ikke dronning av noen ting.