Original subtitles

Nei!

Zach!

Zach.

Zach!

Går det bra? Kirkegården igjen?

- Det føltes så virkelig. - Det var bare et mareritt.

Prøv å sove igjen.

Du bør nok skaffe deg en resept på sovetabletter.

- Jeg vet ikke. - Du kan ikke fortsette slik.

Jeg vil ikke at drømmene tar slutt. Det er eneste gangen jeg får se Zach.

Jeg spiller semifinalen i dag mot Centennial på hjemmebane.

Jeg stiller med min høyeste heiestemme for å skjemme deg ut.

- Du da, mamma? - Jeg skal gjøre mitt beste.

- Hvordan føles kneet? - Bra.

- Vil du spise noe før kampen? - Trengs ikke. Ikke glem, halv fem.

Dere kommer til å knuse dem.

Du tenker vel å prøve å komme?

Så du posten? Vi har fått regningen på den nye varmtvannstanken.

Akkurat det vi ikke trengte.

Har du vurdert å begynne å jobbe igjen?

Colin sa at firmaet ikke er det samme uten deg. Det kan gjøre deg godt.

Du får treffe kollegaene og tenke på andre ting.

Jeg vet at vi har dårlig råd, men jeg er ikke klar for det.

Da har jeg en annen idé.

Kanskje vi kan rydde ut av ekstrarommet, -

- fikse opp det og leie det ut til en collegestudent.

- Tuller du? - Vi kan nok få 800 dollar i måneden.

- Jeg vil ikke ha en fremmed her. - Bare til du begynner å jobbe igjen.

Så det er hva dette handler om? Prøver du å presse meg?

Jeg prøver bare å finne en løsning. Har du en annen idé, lytter jeg.

Vi kan ikke fortsette å bo slik med én inntekt.

Heng opp en lapp på campus.

Det er bare studenter og lærere der. Det klarer du.

Greit.

Semesteret har allerede begynt, men kanskje vi har flaks.

Akkurat. Flaks.

Kampen begynner straks. Håper du er på vei.

Hva venter du på?

Jeg er død, mamma.

Gå ut av bilen og se Addie spille.

- Du var helt rå i dag. Ingen tok deg. - Takk, pappa.

- Målet på hjørnesparket var utrolig. - Ja, jeg hadde flaks.

Så mamma kom aldri?

Jeg vet at hun ville komme. Noe må ha kommet i veien.

Noe kommer alltid i veien.

Ikke vær så hard mot henne. Hun prøver virkelig.

- Du forsvarer henne alltid. - Jeg forsvarer henne ikke.

- Bare gi henne litt tid. - Hva har jeg gjort hele året?

Det er ikke bare hun som sørger. Jeg mistet broren min også.

Det vet jeg.

Vi sørger alle sammen. Vi får gjøre vårt beste for å takle det.

Det tar bare litt lengre tid for henne.

Takk for at du så meg spille.

Fleiper du? Det går jeg aldri glipp av.

Jeg er veldig stolt av deg.

- Vil du ha is? - Det trengs ikke.

Var det et ordentlig nei?

- Hvordan gikk det? - De vant med 4-2.

- Addie var kampens stjerne. - Så flott. Gratulerer.

- Jeg går og dusjer. - Addie...

Hun ville at vi begge skulle komme. Hva skjedde?

Jeg prøvde virkelig.

Du må ikke forsvinne ut av Addies liv. Det er ikke greit.

Zach er borte, men Addie er her fortsatt og trenger foreldrene sine.

Tror du ikke jeg vet det? Jeg gjør det beste jeg kan.

Gjør du virkelig det? Hva gjorde du i stedet for å komme til kampen?

Beklager, men jeg kan ikke gå videre som om ingenting har skjedd.

Jeg gikk ikke bare videre, men noen var nødt til å være den voksne her.

Hvordan kan det være så vanskelig å se datteren din spille fotball?

Vi har snakket om dette. Jeg vil ikke treffe foreldrene.

Jeg vil ikke ha medlidenheten deres og jeg takler ikke tomprat.

De vet ikke hva de skal si. Det er ubehagelig for alle.

- Da er det greit at jeg ikke er der. - For alle unntatt datteren din.

Unnskyld. Nå var jeg urettferdig.

Hør her...

Hun savner deg. Det gjør vi begge to.

Jeg er her og har ikke forsvunnet.

Kom igjen nå, Paige.

- Skyldfølelse fordi jeg sørger også? - Det er ikke det jeg sier.

Når jeg våkner, fungerer kroppen, men hjertet mitt er knust.

Og jeg vet ikke om jeg noensinne kommer til å bli hel igjen.

Kan jeg hjelpe deg?

Jeg beundret hibiskusen. Vanskelige, men du har tydeligvis grønne fingre.

Unnskyld. Jeg heter Brandon. Det gjelder værelset dere leier ut.

Vi leier dessverre bare ut til kvinner.

Jeg så lappen, men håpet at dere skulle gjøre et unntak.

Romkameraten min sviktet, og det fins ingen ledige rom på campus.

Jeg er ryddig og stille og er på skolen hele dagen.

Jeg forstår, men vi har en datter og ønsker en kvinnelig leieboer.

- Håper du finner noe. - Takk.

Kanskje bare en uke eller to mens jeg leter etter et annet sted?

Det er ikke deres problem, men jeg måtte sove i bilen i natt.

Jeg kjenner ingen jeg kan sove hos og har ikke råd til hotellrom.

- Hva studerer du? - Jeg har biologi som hovedfag.

Botanikk, faktisk. Det er læren om planter.

Det vet jeg.

Det er det jeg tenkte å studere om jeg ikke må flytte hjem til Ohio -

- når jeg ikke finner et sted å bo.

Unnskyld at jeg forstyrret. Jeg skal lete videre.

Ikke la jorden bli for tørr. De liker best fertile, fuktige omgivelser.

Vent.

Hvis det bare er en uke eller to, kan vi gjøre et unntak.

Jeg må snakke med mannen min først, men ringer deg senere i kveld.

Jeg sa at det bare var et par uker.

To ukers leie er bedre enn ingenting.

Forhåpentligvis finner vi en ny leieboer for neste måned.

Jeg vet at du misliker det, men det er den beste løsningen for oss.

Vi får se.

Hvordan virket han? Fikk du noe inntrykk av ham?

Ja, han virker ålreit.

- Litt nerdete. - Nerdete er bra. Vi liker nerdete.

Han studerer botanikk.

- Akkurat som Zach. - Ganske merkelig.

Jeg vet det.

Hvor kommer han fra?

Paige. Paige?

- Unnskyld. Hva sa du? - Hvor kommer han fra?

Jeg vet ikke. Jeg tror han sa Ohio eller Oregon.

Her er badet. Det fins et lintøyskap med håndklær.

Rommet vårt er rundt hjørnet, og dette er rommet ditt.

- Det rommet, da? - Det er privat.

Det fins hengere i skapet. Vaskerommet er i kjelleren.

- Det er perfekt. - Det er litt behageligere enn bilen.

Du skal få pakke ut og bli husvarm.

- Si ifra hvis du trenger noe. - Takk, Paige. Jeg setter pris på det.

- Han har knapt sagt noe til meg. - Han er nok bare litt sjenert.

- Jeg klager ikke. - Hvordan gikk franskprøven?

- Hei, Brandon. - Hvordan har dagen din vært?

- Bra, takk. Jeg skal ikke forstyrre. - Hvor skal du?

- Jeg tenkte å spise på rommet. - Nei, kom og sett deg.

- Det fins pasta, hvis du vil ha. - Jeg har smørbrød, men slår meg ned

Føler du deg hjemme på skolen?

Det er et superkrevende program, men jeg liker det så langt.

- Det syns ingen. - Alle hater ikke å studere.

- Hva jobber du med? - Tekstforfatter i et reklamebyrå.

- Tv-reklamer og en del nettbasert. - Det høres morsomt ut.

- Oppmuntre ham ikke. - Du da, Paige?

- Jeg er jurist. - Du var det.

Jeg er det fortsatt, men har tatt permisjon.

Jeg liker å lage mat på fritiden.

Kanskje jeg kan lage middag til dere som takk for at jeg får bo her?

- Ja, takk. - Låt ikke så entusiastisk.

- De liker ikke matlagingen min. - Jo, jeg elsker oppvarmet boksmat.

- Han virker som en grei gutt. - Og han er smart.

Programmet han tar aksepterer bare 50 studenter i året.

Zach og jeg leste om det en gang. Det var hans andrevalg.

Imponerende.

Takk.

En ting skal jeg si...

Godt å treffe noen under 25 som ikke har nesen i mobiltelefonen.

Jeg er lei for det, skatt, men jeg er for trøtt.

Har du sjekket alarmen? God natt, elskede.

God natt.

Vent! Brandon, ikke sant? Jeg heter Kristie.

Imponerende hvordan du svarte på spørsmålet om elektroforese.

Det føltes nesten som at du burde undervise kurset.

Vi har en studiegruppe som treffes hver uke. Vil du være med?

- Jeg tror ikke det. - Vi hjelper hvis man har oversett noe

- Vi har det morsomt også. - Det ville ikke gagne meg.

- Jeg har familieforpliktelser også. - Bor du hjemme? Det er vel slitsomt?

Nei, overhodet ikke. Jeg står foreldrene mine veldig nær.

Jeg har en søster som driver meg til vanvidd, men det hører jo til.

- Jeg vet ikke. Jeg er enebarn. - Det var leit.

- Jeg må hjem og lage middag. - Du kan få mobilnummeret mitt.

- Kanskje vi kan ta en kaffe en gang? - Jeg tror ikke det.

- Beklager hvis jeg skremte deg. - Ingen fare.

- Litt av en skjønnhet. - Det krever mye jobb.

- Håper det ikke er forgjeves. - Det er det gøyale med sånne ting.

Akkurat når man har tenkt å gi opp, kan man bli overrasket.

- Får jeg hjelpe til? - Ja visst. Liker du slikt også?

Jeg har alltid elsket klassiske biler.

De kan kreve litt mer jobb, men de kan belønne en for det.

Det sies så, men jeg venter fortsatt på belønningen.

Hva tror du er galt med den?

Bortsett fra at girkassen mangler, vil den ikke starte.

Den har rengjort forgasser, nye tennplugger, nytt batteri, drivstoff.

- Har du skiftet tennpluggene? - Ja.

Får jeg høre hvordan det høres ut når du prøver å starte?

- Den vil nesten starte. - Vent litt.

Prøv nå.

Pent jobbet!

Hvordan ble du interessert i biler?

Da jeg var liten brukte pappa helgene på -

- å mekke biler og se på fotball.

Hvis jeg ikke interesserte meg, snakket han knapt med meg.

- Så du liker ikke fotball? - Sport er ikke helt min greie.

- Du selv, da? - Zach og jeg så søndagkampene.

Nå for tiden er det bare jeg som ser på fotball.

- Kanskje vi kan se sammen en gang? - Ja visst.

Det er sporten med avlang ball og store gafler i enden av banen?

Ja, nettopp.

Hei, Addie. Vet du hva?

Brandon er et geni på biler og har fått igang T-Birden min.

Det var bare tennpluggplasseringen. Det er en vanlig bommert.

Fascinerende.

Jeg skal begynne på middagen.

Takk igjen for hjelpen.

- Vil du ta en kjøretur? - Får jeg kjøre?

- Når du har tatt førerkortet. - Hold opp.

- Kan jeg hjelpe til med noe? - Nei, jeg klarer meg.

- Hva lager du? - Det blir en overraskelse.

- Har du en kjøkkenmaskin? - Ja, jeg tror den står i skapet.

- Hva jobber du på? - En kollega ba meg om hjelp.

Jeg vant en liknende sak, så han vil høre meningen min.

Akter du å begynne å jobbe igjen?

Nei, jeg hjelper bare en venn.

Hvis dette er for personlig, så kan du si ifra.

Får jeg spørre hvorfor du har tatt permisjon?

- Vi mistet sønnen vår i fjor. - Jeg beklager virkelig.

Takk.

- Vi har hatt det ganske tungt. - Det forstår jeg.

Zach var vår store glede i familien.

Hans død har etterlatt et stort tomrom i livet vårt.

Jeg vet hvordan det er å miste noen som står en nær.

Foreldrene mine døde i en bilulykke da jeg var åtte.

Jeg beklager virkelig.

Hvem oppdro deg?

Fosterhjem. Det var der jeg lærte å lage mat.

Jeg prøvde å imponere familiene ved å gjøre husarbeid, -

- fordi jeg ville bli likt og ikke bli sendt av gårde.

Men det fungerte ikke, og jeg måtte flytte rundt ganske ofte.

Men jeg lærte en masse nyttige ting.

Med tanke på hva du har opplevd, har du svært lyse framtidsutsikter.

Takk.

Men det tok mange år å sette sammen livet igjen.

Gudskjelov for skolestipendier, ellers ville jeg ikke vært her.

Jeg prøver fortsatt å sette sammen livet mitt.

Alle andre syns at jeg burde ha gjort det for lengst.

Når jeg tenker på å jobbe eller treffe venner...

Jeg vet ikke. Det føles bare overveldende.

Unnskyld, det var ikke meningen å dele alt dette.

Du trenger ikke be om unnskyldning.

Etter det du har vært gjennom, kan du ta den tiden du trenger.

Dessuten... Spør du meg, syns jeg at andres selskap er overvurdert.

Tom yum-suppe, rød karrikylling og pad thai. Håper dere liker thaimat.

Det både ser og lukter utsøkt.

Vent. Jeg burde ha spurt om noen er allergisk mot nøtter eller skalldyr.

Nei, ingen slike allergier. Så lenge du ikke lager mat med bier.

- Da er det ingen fare. - Levende lys også.

Alt ser bedre ut med levende lys.

- Det er utsøkt. - Kjempegodt.

- Hendte noe interessant på skolen? - Ikke egentlig.

Men jeg fikk selvfølgelig Ralph Gilbert som labpartner.

Lurer på hvor mye han bestakk læreren for at det skulle skje.

Han har vært forelsket i Addie siden barneskolen, men hun overser ham.

- Kan jeg gå ut etter middag? - Ikke på en hverdag.

Jeg er ferdig med leksene.

Jeg tenkte vi kunne spille brettspill etter middagen. Som vi pleide.

Det høres morsomt ut. Jeg er med.

En stor isblokk? En pipe? Fugler!

En Magic 8-ball? Bukserbåt! Hva søren er det?

- Det er et hangarskip! - Det ser ut som en smørpakke.

- Bølger? Jeg trodde det var fugler. - Vår tur. Du får tegne, Brandon.

- Vi greier dette, partner. Klar? - Klar!

Jeg skal bare lese ferdig kapittelet før vi slukker.

Kan du ikke slukke med en gang?

- Det var veldig gøy i går, hva? - Ja.

- Vi burde gjøre det oftere. - Kanskje vi kan...

- God morgen, Brandon. - Har du sovet godt?

- Vil du ha frokost? - Ja visst, det ville vært flott.

- Egg eller vafler? - Egg, takk. Gjerne eggerøre.

- Hva tenkte du å si, mamma? - Jeg husker ikke.

Jeg kan ovnsgrille kylling i kveld. Liker dere sitron og hvitløk?

- Det høres kjempegodt ut. - Skal du spise med oss igjen?

Jeg mente det ikke sånn, men studenter pleier å vanke på campus.

Alle vil ikke leve på pizza og øl.

Pizza og øl høres faktisk ganske hyggelig ut.

Men jeg er ny på skolen og har ikke skaffet noen venner ennå.

- Du får spise med oss når du vil. - Særlig hvis du lager maten.

- Skal du dra? - Ja, ha en fin dag. Ses i kveld.

Du har en flekk på ermet.

- Hva er det for noe? - Jeg kan vaske den for deg i kveld.

Er du sikker? Takk.

Vil du ha skyss?

- Det er bare noen kvartaler igjen. - Og så? Hopp inn.

Sikkerhetsbeltet.

- Hva hører du på? - Hæ?

Du kan koble mobilen til bilstereoen, hvis du vil.

Ok, ja visst.

Denne låten er sykt bra.

Hva pleier du å gjøre etter skolen?

- Henge med venner. - Kanskje vi kan henge noen gang?

Jeg kan få deg inn på en collegebar hvis du ikke forteller det hjemme.

Så, hvilket er yndlingstemaet ditt på skolen?

- Alt unntatt matte. - Jaså?

Jeg har alltid hatt lett for matte, så si ifra hvis du trenger hjelp.

Det er sånt venner gjør. Eller er vi romkamerater?

Du kan stoppe her.

- Takk for skyssen. - Ingen årsak, romkameraten.

- Hvem var det? - Brandon som leier et rom hos oss.

- Bor det en fyr hos dere? - Bare i et par uker.

- Han er faktisk ganske underlig. - Kanskje han har noen sexy venner.

- Du virker ikke så fornøyd. - Det er noe nifst med ham.

- En fremmed i huset føles rart, også. - Tenk positivt.

Kanskje han kan kjøpe sprit til skoleballet. Er han 21?

- Ja, men han oppfører seg som 40. - Har du funnet kjole?

- Nei, jeg har ikke shoppet ennå. - Vi kan gjøre det neste helg.

Søren. Hvis jeg kommer for sent igjen, dreper mrs Saunders meg.

Hallo, Chris. Chris! Vent.

Hører du dårlig? Andrew Brown fra ungdomsskolen. Hvordan går det?

Jeg heter ikke Chris og har aldri gått på skole med deg.

Du satt foran meg, og jeg fikk kopiere svarene dine for penger.

Synd vi ikke tar samme fag nå.

Du virker veldig overbevist, men du forveksler meg med noen andre.

Det er meg. Har du vitnebeskyttelse, eller?

Jeg heter ikke det, sa jeg! La meg være.

Som du vil, Chris. Vi ses på campus.

Mamma?

- Mamma, jeg er hjemme! - Her inne.

- Hva gjør du her inne? - Spiller golf.

- Hva ser det ut som? - Kjempefestlig. Hva lager du?

Det vet jeg ikke ennå.

- Jeg følte for møkk under neglene. - Da har du lyktes.

Hvordan var det på skolen?

Som det pleier å være.

- Trengte du noe? - Nei, jeg ville bare si hei.

- Vil du prøve? - Ja visst.

Vær så god. Ta svampen.

Tråkk på pedalen.

- Ikke så fort. - Kjører vi bil eller dreier vi?

Litt fortere. Litt langsommere. Sånn.

Vær forsiktig med hånden, og trykk med svampen.

Dra oppover langsomt. Trykk litt hardere.

Så oppover. Forsiktig.

Dette kan du, jo. Kjempebra.

Nei!

Kan jeg få en klem? Kom igjen, mamma!

Vi snakkes senere.

- Bør du kjøre i din tilstand? - Herregud, Chris. Du skremte meg.

Jeg heter ikke Chris.

Hei, mamma. Hei, mamma.

Hei, mamma.

Hei, mamma.

Hei. Hvordan var joggeturen?

Akkurat det jeg trengte. Den klarner alltid tankene.

Det høres deilig ut. Kanskje jeg blir med en gang.

Jeg har prøvd å få med Addie, men hun er ikke interessert i løping.

Takk igjen for at jeg fikk være med på spillkvelden. Det var kjempegøy.

Ja, ikke sant? Men neste gang bør du være med på Nathans lag.

Helt i orden.

Mitt hemmelige talent er faktisk å legge puslespill.

Jeg merket at det der har ligget urørt siden jeg flyttet inn.

- Hvis du sitter fast, kan jeg... - Nei.

Unnskyld. Zach og jeg pleide å legge puslespill på lørdager.

Det var det der vi holdt på med da...

- Unnskyld for at jeg sa noe. - Det gjør ingenting.

Jeg får ikke meg selv til å gjøre det ferdig eller legge det bort.

Så det ligger bare der i limbo.

Det gjør ingen skade.

Kanskje ikke.

Iblant er det tingene vi fremdeles tviholder på, -

- som hindrer oss i å gå videre.

Jeg sier ikke nei til college, men jeg vet ikke om jeg vil studere ennå.

Det er ingen god idé. Da tjener du litt penger på en lavtlønnet jobb, -

- mister interessen og vil ikke studere igjen. Stol på meg.

- Jeg vil bare ikke bli som Zach. - Hæ?

Han bare studerte, og så...

Jeg vil reise og se ting.

Du har hele livet på deg til å gjøre alt du vil gjøre.

Jeg vet det, men det er ikke det.

Det er faktisk ikke noe å diskutere.

- Er du nervøs for kampen? - Nei.

- Hva med deg og mamma? - Det går bra, tror jeg.

- Hun virker bedre, hva? - Ja.

- Og det er rart. - Hva mener du?

Hun har vært nedstemt lenge, og ingenting vi gjør virker å hjelpe.

Så dukker det opp en merkelig fyr, og plutselig smiler hun igjen.

Det er sant, men det viktigste er jo at mamma er slik hun pleide å være.

Syns du ikke at Brandon er ganske nifs?

Han er litt underlig.

Men hvis nærværet hans gjør mamma gladere, så er det jo bra.

- Det er nok sant. - Han blir ikke hos oss lenge.

- Lover du? - Jeg lover.

- Jeg er sulten. Sistemann til bilen. - Greit.

Jeg tror... Nå vet jeg det.

Pent. Bare noen få igjen.

Du får avslutte det.

- Vi er hjemme! - Vi er her inne.

Har du lagt ferdig Zachs puslespill uten meg?

- Jeg visste ikke at du ville hjelpe. - Jeg snakket ikke til deg. Mamma?

Jeg har spurt deg lenge om å legge ferdig det med meg.

- Beklager, jenta mi. - Hvordan kunne du gjøre dette?

- Det er bare et puslespill. - Tuller du med meg?

Du har vært overdrevent sentimental over allting i huset.

Men det siste puslespillet Zach la betyr ingenting for deg lenger?

Jeg kan ta det fra hverandre igjen, så kan hele familien legge det.

- Du er ikke en del av familien. - Addie.

Hun har all rett til å være opprørt.

Det var min idé. Jeg vil ikke såre noen, siden dere har vært så snille.

Du får bruke kjøkkenet og vaskekjelleren, men ikke noe mer.

- Hva snakker du om? - Beklager hvis det var et overtramp.

- Jeg overnatter hos Kara. - Unnskyld for at jeg la det uten deg.

- Vi ses på Karas grillfest i morgen. - Skal du dit?

Hva er det for grillfest?

Addie.

Du...

Du trenger ikke si noe hvis du ikke vil. Jeg forstår.

Hver gang jeg prater til henne, er det som at hun ikke hører meg.

Hun hører ikke på meg. Skoleballet er om en uke, -

- og hun virker ikke å ville kjøpe en kjole med meg.

Før slepte hun med meg til alle klesbutikker og skobutikker i byen.

- Jeg kan bli med. - Du skal ikke måtte hoppe inn.

Du må bare ha tålmodighet.

- Jeg vil bare ha tilbake mamma. - Jeg vet det.

Jeg tenkte at når skolen er ferdig, kan jeg begynne å jobbe på en kafé.

- Hvorfor det? - For å hjelpe til med regningene.

- Da slipper vi å ha leieboere. - Fokuser på skolen og fotballen.

La meg bekymre meg for regningene.

Ok. Takk, pappa.

- Ha det gøy hos Kara. Send melding. - Det skal jeg.

Han omgås kun med foreldrene mine, hvilket i seg selv er snålt nok.

Ingen sender sms eller ringer ham og han har ingen venner.

- Han har vel ikke skaffet noen ennå. - Hørt om mobiltelefon?

Man holder vel kontakten med sine gamle venner?

- Vi sjekker profilen hans. Etternavn? - Wilson.

- Der er han. Den andre ovenfra. - Han er jo søt!

Skjønt dette er ganske merkelig.

Han opprettet profilen for to år siden.

Ingen tidligere jobb eller skoler. Ingen byer han har bodd i.

- Han har ikke noe forhold. - Så uventet.

Det er bare selfier uten noen andre med på bildene.

- Som om han ikke har noe fortid. - Uff da.

Jeg trykket "liker" på et av bildene. Unnskyld.

- Nå vet han at vi har sjekket ham! - Kanskje han blir smigret.

Kara Crawford liker innlegget ditt

- Klar? - Ja visst.

Vi trenger ikke gjøre dette.

Vi kan dra hjem og si at jeg var dårlig eller trengte å jobbe.

- Jeg er klar. Nå går vi. - Greit.

Dommeren fikk spader da jeg ba om utsettelse, men det fungerte.

- Vi burde hatt deg med oss. - Du og Peter klarer dere sikkert bra.

- Kontoret er ikke det samme uten deg - Takk.

Jeg vil gjerne ta en lunsj og snakke mer om det.

- Jeg skal tenke på det. - Jeg tar det som et ja.

- Godt å se deg igjen, Paige. - Det er jeg helt enig i.

Ser du? Forstår du hva jeg mener? Han er så rar.

Kanskje han ikke liker fester. Hold deg unna ham til han flytter.

Hva gjør han nå?

- Kaster han ball med jenta? - Ja.

Herregud!

Caroline! Hun falt uti!

Mamma har deg.

Hva skjedde?

- Jeg vet ikke. Jeg hørte et plask. - Takk og pris.

- Hvem vet hva som kunne ha skjedd. - Bra gjort, Brandon.

Jeg går og ser til dem.

- Vil du dra hjem og tørke av deg? - Ok.

- Hva var det? Hun kunne ha dødd! - Jeg reddet henne jo.

- Du kastet ballen i bassenget. - Da så dere feil. Det var en ulykke.

Du må være Kara. Det var du som likte bildet ditt.

Ikke med vilje. Jeg glapp bare med fingeren.

Vi prøver bare å forstå hvem du egentlig er.

Håper dere fant det dere lette etter.

Kan du si ha det til alle for meg?

Jeg må skifte klær og ferdigstille et eksperiment på skolelaben.

Du har rett. Det er noe alvorlig galt med ham.

Brandon skal dra til laben og foreldrene mine blir her en time til.

Hvilket innebærer?

Vi burde finne ut litt mer om den nye helten vår.

- Funnet ut noe? - Bare at han virker veldig pirkete.

Det er som at han handlet og sa:

"Jeg tar det utstillingsdukken har på seg i alle farger dere har."

Han har gjort seg ganske husvarm for bare to ukers opphold her.

Jepp.

Her er det noe som ikke stemmer.

Han fikk det på sin 8-årsdag, men kortet ble trykket i 2012.

Det er kjempemerkelig.

De kommer. Vi stikker.

- Så fint at du ville ta en lunsj. - Det føles deilig å komme ut.

Alle hilser og sier at de savner deg.

- Det var hyggelig å høre. - Vi kunne trenge evnene dine igjen.

Vi har flere saker enn vi takler og vi kan gjøre det lettere for deg.

Langsom overgang, begrenset antall saker og lønnsforhøyelse.

Men jøsses!

- Jeg vet ikke hva jeg skal si. - Overvei saken.

Paige! Så fint å se deg. Det var lenge siden.

Jeg hadde tenkt å ringe. Det var så fryktelig leit å høre om Zach.

- Hvordan klarer du deg? - Bra. Jeg sitter i et møte.

Seth snakker om Zach hele tiden. Han savner ham. Alle barna gjør det.

En overdose? Jeg hadde aldri trodd at Zach ville holde på med stoff.

Fant dere ut hva som skjedde? Det har kretset så mange rykter.

- Hva sa du? - Hold kjeft og la meg være.

Unnskyld. Jeg trodde jeg var klar, men det er jeg ikke.

Jeg er ikke klar.

- Brandon! - Jeg visste ikke at du var hjemme.

- Hva søren gjør du her inne? - Leter etter en kalkulator.

- Jeg ville bare låne den. - Det får du ikke.

Hvorfor stirrer du sånn på meg? Du er så fordømt merkelig.

Hold deg unna dette rommet.

Får jeg snakke litt med deg? Det er faktisk ganske viktig.

Brandon snoket inne på Zachs rom. Hører du hva jeg sier?

Kan jeg få litt fred og ro!

Har du tid et øyeblikk, Paige?

Ja visst.

Jeg ville bare fortelle...

Addie fant meg inne på Zachs rom og ble kjempesint.

Jeg trengte å låne en kalkulator. Unnskyld, jeg burde ha spurt først.

Du burde ha spurt.

Det er ikke derfor Addie er så sint. Hun savner broren sin.

Det gjør vi alle sammen.

- Hva er i veien? - Det er Brandon.

Hva med ham?

Han snoket inne på Zachs rom og mamma brydde seg ikke.

- Ikke bra. Hva gjorde han der inne? - Lette etter en kalkulator.

Men det var ikke hva han sa, men måten han sa det på.

Hvordan kan mamma like ham sånn når han stirrer så nifst på oss?

Og grillkvelden. Tenkte han å la jenta falle uti og drukne?

- Hva snakker du om? - Kara og jeg så det fra vinduet.

Han kastet ballen i vannet og visste at jenta skulle ramle uti.

- Det er en alvorlig anklage. - Spør Kara hvis du ikke tror meg.

- Det er tid for Brandon å flytte. - Ja, takk.

- Hei. - Hei. Du er hjemme tidlig.

Jeg har gode nyheter, og så litt mer gode nyheter.

- Hva vil du høre først? - Vi begynner med de gode nyhetene.

- Godt valg. Vi fikk energioppdraget. - Det er jo utrolig.

- Virkelig gode nyheter. Gratulerer. - Takk.

- Og de andre gode nyhetene? - Du har vel møtt Robert?

Den kundeansvarlige i firmaet som eier to leiligheter i The Heights.

En av leilighetene står tom og det er visning i morgen.

Jeg overtalte ham til å la Brandon se den allerede i kveld.

Hvorfor skal han se på en leilighet så langt fra universitetet?

- Jeg vil gjerne se den. - Du trenger ikke si det.

Jeg syns det er en god idé. Virkelig.

- Takk for at du tenkte på meg. - Selvsagt.

Jeg skal bare hente nøklene og så kan du gi meg adressen.

Ok, greit.

Paige.

- Han skulle bare bo her i en uke. - Han må pendle i 45 minutter.

Med egen bolig kan han invitere venner hjem og holde fester.

- Hva er husleien? - 1250.

Det har han ikke råd til.

Kanskje han klarer det hvis han virkelig vil ha en egen bolig.

Han er ikke et familiemedlem. Han er bare leieboeren vår.

Ikke så høyt, han kan høre deg!

Vi må slutte å bekymre oss for Brandons følelser.

- Tenk i stedet på Addies og mine. - Nå er du urettferdig.

Jeg vil ikke krangle om dette.

Dette er hjemmet vårt. Det er tid for Brandon å flytte -

- slik at vi kan være en familie igjen. Bare oss tre.

Vi har trukket inn fiberoptisk internett og kabel-tv.

Entreen har overvåkingskameraer. Det er en gassdrevet peis.

Vaskerom i leiligheten. Det var vel alt.

- Har du noen spørsmål? - Perfekt. Når kan jeg flytte inn?

Du må fylle ut en søknad først.

Hvis alt ser bra ut, kan du flytte inn i neste uke.

Første og siste husleie på forskudd, og når det gjelder referanser...

Søren! Jeg skrev førerkortnummeret i stedet for personnummeret.

- Har du en ekstra blankett? - Ingen fare, jeg har flere i bilen.

Straks tilbake.

Hallo? Hei, Robert. Hvordan gikk det?

Hva? Hvordan kunne alle utløses sånn?

To måneder? Det var leit å høre.

Jeg skjønner. Si ifra hvis jeg kan gjøre noe.

Ok, vi ses senere.

Hei, Brandon.

Nathan. Er du oppe så sent?

Jeg ville snakke med deg privat og skal gå rett på sak.

Vi syns det har vært hyggelig å ha deg her.

Men det er tid for deg å flytte.

Jeg så fram til å bo i Roberts leilighet. Synd på vannskaden.

Ja, virkelig synd.

Men det fins andre leiligheter.

Beklager. Vi har hatt et tungt år og trenger mer tid til å lege sårene.

For å gjøre det, trenger vi mer tid sammen alene.

Jeg kan holde meg på campus og være på rommet mer.

Det er ikke det jeg mener. Jeg kan skrive et anbefalingsbrev.

Men du har en uke på deg til å finne et annet sted å bo.

Så må du flytte ut.

- Hva mener Paige om dette? - Jeg sier at du må flytte.

Jeg forstår.

Jeg burde ha snakket med deg først. Jeg har allerede sagt unnskyld.

Det er to uker på mandag, og det var jo det vi tilbød ham.

Addie har fotballtrening i dag. Du kan vel hente henne?

- God morgen. - Tidlig oppe. Vil du ha noe å spise?

Nei, takk. Jeg spiste før joggeturen.

Dessuten skal jeg se på leiligheter før jeg drar til skolen.

Det var ikke min avgjørelse at du må flytte.

Det vet jeg. Du har vært så snill og sjenerøs mot meg.

Men jeg klarer meg. Jeg lover.

I tilfelle du ikke rekker lunsj.

Hva har du gjort på halsen?

Jeg ble nok bitt av en mygg da jeg jogget.

- Det på hånden ligner et bistikk. - Det er ingen fare.

Takk så mye for lunsjen.

Det ventes skurer denne morgenen, men klart vær utover ettermiddagen.

Kvelden blir overskyet med laveste temperatur på tre grader.

Mer regn og risiko for torden med temperaturer opp mot ti grader.

MAMMA

Bare svar. Hun slutter ikke å ringe.

Hun har dårlig samvittighet for at hun ikke hentet meg etter treningen.

Hun har glemt meg helt siden Brandon flyttet inn.

- Har du funnet ut noe mer om ham? - Nei, det fins ingen info noe sted.

Har du bildet du tok av familieportrettet hans?

Du kan søke etter bildet på nettet.

Det er verdt et forsøk. Jeg sender det til laptopen.

Nå skal vi se. Her har vi noe.

Fra en småby i Nord-California.

"I brannen omkom dr Toth, hans kone og deres seksårige datter."

"Den eneste overlevende var deres åtteårige sønn Christopher."

Christopher? Hvorfor har han byttet navn?

- Og hvorfor løy han om foreldrene? - Ingenting ved ham henger på greip.

Jeg viser mamma dette før Brandon kommer hjem.

- Vi ses senere. - Ha det.

Mrs Petrovic? Går det bra med ham?

Mannen din har en alvorlig hodeskade og er på operasjonssalen.

Vi fant flere bistikk på kroppen. Jeg har aldri sett noe lignende.

Aner ikke hvordan noen kan bli stukket så mange ganger i en bil.

Med allergien kunne det drept ham. Han er veldig heldig som overlevde.

- Tusen takk, doktor. - Jeg holder deg informert.

Kom igjen, Addie. Svar.

Mamma?

Mamma? Er du hjemme?

Du skremte vettet av meg! Hvorfor sitter du alene i mørket?

Jeg venter på deg.

Addie?

- Bli der. - Vær forsiktig. Han er gal.

Hold kjeft. Så hyggelig at du kunne bli med.

- Synd at Nathan ikke kunne komme. - Hva har skjedd med pappa?

Han var i en ulykke.

Han satte fyr på sin egen familie og er helt syk i hodet!

- Han heter egentlig Christopher. - Hva spiller navnet mitt for rolle?

- Hvorfor gjør du dette mot oss? - Mot dere?

Hvorfor gjør dere dette mot meg? Jeg har vært den perfekte sønnen.

Jeg har gjort alt for å få bli en del av familien, men dere avviste meg.

- Ingen har avvist deg. - Hun gjorde det fra første stund!

Så vendte hun Nathan mot meg også. Foreldrene mine var monstre.

Men jeg så hvordan du var med Zach og visste at du var annerledes.

- Kjente du Zach? - Trodde du dette var en tilfeldighet?

Jeg ville ha det Zach hadde siden jeg så deres første dag på college.

Du sluttet ikke klemme ham trass i at han syntes det var pinlig.

Ingen har noensinne elsket meg slik. Ikke på langt nær.

Zach hadde alt og jeg ingenting, og sånn skulle det forbli, -

- så jeg måtte gjøre noe med det.

Han verdsatte ikke det han hadde! Ikke som jeg ville ha gjort.

- Mamma! - Du ødela alt!

Dette er din feil! Dette skjer fordi det er din feil!

- Jeg kunne vært en god bror for deg. - Legg bort lighteren.

Jeg vil hjelpe deg, Brandon.

- Det er bare noe du sier. - Nei.

Nei, jeg bryr meg om deg.

Vi kan klare dette, sammen.

- Legg bort lighteren. - Hvorfor skal jeg tro deg?

Fordi jeg forstår deg.

Du var et offer og du slo bare fra deg.

Du forsvarte bare deg selv.

Akkurat.

Den delen av livet er bak deg nå.

Vi kan starte om igjen fra begynnelsen.

Hvorfor vil du hjelpe meg etter alt jeg har gjort?

Vi er en familie.

Vi er en familie.

Det går bra. Kom hit.

Løp, Addie!

Mamma!

Brandon, vær så snill!

Du trenger ikke gjøre dette!

La datteren min være!

Mamma!

Nei, Brandon!

Jeg elsket deg.

Jeg elsket deg.

TRE MÅNEDER SENERE

Skynd deg, Addie. Jeg må være i retten klokken ni.

Ha en fin dag.

- Vi ses i kveld. - Vis dem ingen nåde, elskede.

Kom nå, mamma!

Tekst: Alex Tjore www.sdimedia.com