Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
Esperanto
Estonian
Ewe
Faroese
Filipino
Finnish
French
Frisian
Ga
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Gujarati
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hindi
Hmong
Hungarian
Icelandic
Igbo
Indonesian
Interlingua
Irish
Italian
Japanese
Javanese
Kannada
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kurdish (Soranî)
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lingala
Lithuanian
Lozi
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Malayalam
Maltese
Maori
Marathi
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Nigerian Pidgin
Northern Sotho
Norwegian
Norwegian (Nynorsk)
Occitan
Oriya
Oromo
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Punjabi
Quechua
Romanian
Romansh
Runyakitara
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Serbo-Croatian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Spanish (Latin American)
Sundanese
Swahili
Swedish
Tajik
Tamil
Tatar
Telugu
Thai
Tigrinya
Tonga
Tshiluba
Tumbuka
Turkish
Turkmen
Twi
Uighur
Ukrainian
Urdu
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof
Xhosa
Yiddish
Yoruba
Zulu
Kjempeblekkspruten er utruleg.
Sidan urgammal tid har skrekkhistorier
vorte spunne rundt desse fantastiske havskapningane.
Han er den største, sterkaste, raskaste,
grusomaste, listigaste og villaste av alle dyr.
John Lurie og Dennis Hopper er her i Thailand
og håpar å bli dei første som faktisk fangar ein.
Ein trur at kjempeblekkspruten
kan halde ein fart på over 120 kilometer i timen.
Han har den mest utvikla hjernen av alle virvellause dyr,
med auge store som volleyballar.
Ein trur at kjempeblekkspruten har evna
til å hypnotisere dei fleste pattedyr.
Cole Porter kasta meg ut av huset sitt ein gong.
Sa at eg var ein holemann.
For eg sa at han hadde mange ja-menn rundt seg,
og, liksom, det er latterleg at ein så viktig fyr som han
skulle sitje blant alle desse "Ja, herr Porter, nei, herr Porter".
Han bad meg gå.
Men han skreiv eit svært vakkert brev til meg.
Han hadde berre møtt nokre få
som drakk like mykje som meg og var reine villdyr.
Skjønar du?
Den eine var Larry Hart, og den andre var John Barrymore.
Ingen av dei ville han ha tilbake i huset sitt,
og det galdt meg òg.
- Den var fin. - Ja.
Det er vel ikkje så verst selskap, skjønar du kva eg meiner?
Nei, eg tok vare på det i årevis, så reiv ei kjæraste det i stykke,
eller kone eller noko, i eit slags anfall av kvinneleg lidenskap,
fordi ho hata meg og visste at brevet betydde noko for meg.
Øydelegge det han likar, liksom. Skjønar du?
Johnny!
Du har ei skrue laus, Johnny!
Du har ei skrue laus, Johnny!
Skrue laus? Eg høyrer ikkje kva du seier!
Du har ei skrue laus, Johnny!
Han er ein slem mann!
Få menneske har nokon gong sett dette grufulle udyret,
som lurer i havets djupaste avgrunnar.
I eldre tider vart utallege skip øydelagde
av det ein den gongen trudde var eit sjøuhyre.
I dag er åtaka sjeldnare.
Djupare og djupare.
Djupare og djupare, djupare og djupare inn i Thailand.
John og Dennis fiskar eigentleg ikkje.
Dei brukar bitar av agn i håp om
å lokke kjempeblekkspruten ut av den dunkle hola hans.
Desse snøra er nesten 1,6 kilometer lange.
Om dei klarer å lokke blekkspruten opp til overflata,
står mannskapet klart til å harpunere han.
Faen.
No er eg i trøbbel.
I blekksprutkrinsar kallar ein dette den kilometerlange floka.
- Sjå, Dennis, eg har laga eit mønster. - Framifrå.
Eg vil halde fram med å fiske om dagen,
for eg er ikkje så sikker på dette nattfisket.
Eg meiner, visuelt er det jo ganske festleg.
Nei, nattfisket er betre.
Eg såg ei kasse full av fisk.
- Kva? - Eg såg ei kasse full av fisk.
- Takksam fisk? - Kasse full.
- Takksam fisk. - Kasse full.
Som hoppa opp på tallerkenen din?
Kvifor seier du takksam?
Nei, nei, nei, eg veit ikkje. Ei kasse full av fisk.
Ein stor full fisk.
- Ein stor full... - Kasse, kasse.
Er det som ein stor fyllik?
Ei kasse full av fisk.
Ja vel, kvar såg du han? Kvar var det du såg han?
På restauranten?
Å, eg veit kvar du såg han. Der båten kom frå.
Eg høyrer deg ikkje, Dennis.
Hald fram. Orsak at eg avbraut deg.
Du såg ei kasse full av fisk.
Og kva så? Og kva så?
Kva skjedde?
Eg snakkar til deg.
Herregud.
Har nokon sagt at du ser ut som ein mordar?
Ja, kona mi.
Kom igjen, gutar.
- Det er han, ikkje eg. - Eg veit det.
Eg veit ikkje korleis eg skal få han til å slutte.
Eg har fisk på her.
Ein stor ein, ein stor ein der nede.
Ingen fisk her, sa du visst. Ingen fisk her, hm?
Flott.
Kva er det han ropar om?
Over radioen har kapteinen høyrt eit hysterisk SOS frå eit skip like ved.
Han meiner at det berre kan bety éin ting: kjempeblekkspruten.
Ok, vi må kome oss av garde, Dennis.
John og Dennis vaknar og oppdagar
at dei er forlatne av eit livredd mannskap.
Likevel vil dei halde fram reisa åleine.
Ein trur at desse holene gøymer løyndomar
om vanane til kjempeblekkspruten.
John og Dennis snublar over heilagdomen til ein orden av blekksprutmunkar.
Desse munkane lever avsondra
og studerer kjempeblekksprutens levesett.
Dei inviterer John og Dennis på ein kopp te.
John og Dennis prøver å få dei til å røpe løyndomane til kjempeblekkspruten.
Men blekksprutmunkane går berre med på å vise dei bilete av familiane sine.
Han flaug.
Eg kunne høyre vengeslaga hans.
Vi skal ta han, Johnny.
Dette er den store.
John og Dennis har lånt ein båt av blekksprutmunkane,
dessverre utan å be om lov.
Dennis har sett eit kart på veggen i klosteret til munkane
som får han til å tru at ein stad i dette området
ligg hola til kjempeblekkspruten.
Synest du eg burde få fjerna små bitar av knoklane i beina,
så beina mine ikkje er så lange?
Ja.
Eg kjenner ei jente som... Ho var...
Ho var rundt 1,93 eller noko slikt,
og ho fekk fjerna fleire centimeter av knoklane i beina,
men så slepte hendene hennar langs bakken når ho gjekk.
Ho høyrest verkeleg attraktiv ut.
Eg kjenner mange kvinner,
men aldri ei med hender som slepte langs bakken
fordi beina var for korte.
Har ho hår på handbaken?
Eg hatar når dei har hår i handflatene.
Det gjer meg galen.
Det er ikkje mykje som plagar meg, men det gjer det.
Eg likar ikkje kvinner med store, gapande sår over heile andletet.
Dei har aldri plaga meg.
Då eg var ung, haika eg til Los Angeles,
og eg hadde ingen pengar og ingen stad å bu,
og eg ringde eit nummer bakarst i ei hippieavis,
for dei som var strandsette.
Og Jay Norths manager... Jay North, Dennis the Menace?
...plukka meg opp.
- Kven er det? - Dennis the Menace?
Du veit, Dennis the Menace.
Altså personen, skodespelaren... Han som spelte Dennis the Menace.
Han var no Jay Norths manager, og Jay North var rundt 25
og fekk ikkje jobb.
Det hang bilete av Jay North som ung og gammal overalt hos fyren.
Så kva var han ute etter?
Han spurde om han kunne massere nakken min.
Å, han lika groupies.
Lika groupies, ja.
Og så drog han ut for å hente mat,
og eg la att ein lapp der det stod: "Du er den greiaste eg har møtt",
og så drog eg.
Dette er sant.
Var det berre fordi han masserte nakken din
at du synest han var den greiaste du har møtt?
Nei, fordi han plukka opp strandsette hippiar
og så masserte nakken deira.
Og drog for å hente mat, og så drog dei.
Når han drog for å hente mat, drog dei.
- Eg syntest synd på han. - Hæ?
- Eg syntest synd på han. - Å, ja.
Det er litt av ein ting å måtte bere på.
- Meg? - Ja.
Eg visste ikkje at det var slik du starta i bransjen.
Du har all mi medkjensle.
Kjempeblekkspruten er i området.
John og Dennis er hypnotiserte.
Verknaden er fullstendig behageleg.
Men dei kjem ikkje til å hugse noko av dette.
John og Dennis har ei euforisk aning om kva som nett har hendt dei.
Dei rasar vilt over havet på jakt etter...
...dei veit ikkje kva.
Dessverre bryt båten til blekksprutmunkane saman.
Vi burde vere framme om ei vekes tid.
Nei, nei, nei, ikkje om ei veke.
Vi driv bakover.
- Eg kastar ut ankeret. - Ok.
- Trur du stengene er trygge i båten? - Kva sa du?
Er stengene trygge i båten?
Ja. Berre finn ut kvar vi er først.
Greitt.
Eg veit at hytta er her ein stad, men ikkje heilt kvar.
Sist gong lét du meg bli att her ute i mørkret, hugsar du.
- Vent, eg kastar ut det andre ankeret. - Ok.
John, eg fann sekken!
Ok, eg kjem.
Akkurat din type stad.
Vi et. Eg er utsvolten.
Eg vil ha ein Cola light.
Ver så snill, herr Hopper. Kan vi ete ein stad?
Nei, eg vil ha Cola light.
Herr Hopper, ver så snill.
- Kan vi ete, herr Hopper? - Ja.
Køyr på.
- Veit du kvar vi skal? - Ja, Johnny.
- Ver så god. - Takk.
Du går først, herr Hopper.
Ok, vil du sjå desse hippiane?
Nei, eg hatar hippiar. Vi går og et.
Jøss.
Eg er svolten.
Kvar vil du ete?
Kva med her?
- Vil du ete her? - Ja.
Her?
Truleg.
Å, takk.
Takk.
Vent litt.
Vent litt. Vent, vent, stopp.
Høyrde du ikkje at dei knuste... Isknusaren som gjekk?
Eg tippar det er is.
Orsak? Er det is i denne?
Is? Nei, eg kan ikkje ha det.
Nei, kan ikkje ha det.
Det går an å få ein fruktshake, men utan is.
Ingen mjølk, ingen is, berre frukt.
Eg høyrde isen i blendaren. Det er alt eg veit.
- Det er for seint. - Du redda livet mitt.
Det skal eg hugse.
Den tenesta kjem eg til å krevje tilbake.
Masse is.
- Det er sunt. - Takk.
Korleis var den?
Lunka.
Kvifor trur du at folk går med dei mest latterlege kleda sine
når dei er på ferie? Ting dei aldri elles ville gått med.
Er det slik: "Eg er bankfunksjonær,
så eg skal slå meg laus når eg er på ferie.
Sjokkere folk med dei fargerike shortsane mine."
Trur du det er det?
Ja.
Er du ikkje interessert?
Eigentleg ikkje, men slik er det.
Du har funne ut av det, og eg er einig med deg.
Sjå på det.
Sjå på denne blå greia.
Sjå på den blå greia.
Det er eit blåskjel.
Sjå på den blå greia.
Kva er den blå greia?
Faktisk finst kjempeblekkspruten kanskje ikkje eingong.
Men anten det finst ein kjempeblekksprut eller ikkje,
er livet likevel vakkert.
Kvart andedrag.
Kvar dag i livet vårt.
Å, fisking.
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.