Original subtitles

...der vi kom inn?

Todd.

Alt i orden, Todd?

Kan jeg f� et lite glass billig hvitvin?

Takk.

Pomps?

Hva er svaret?

Vi skal ikke til noe hotell.

Vi skal hjem.

TJENESTEBEVIS

WATERS, Eric Fletcher 18. februar 1944

Monte Cassino Krigskirkeg�rd

Savnet i kamp, antatt omkommet

Lys!

Lyd effekter!

Og action!

La dem f�le det.

La dem f�le det!

Kj�re mrs. Waters,

jeg var med mannen din i Italia,

feltmarskalk Alexander beskrev de f� dagene vi kjempet der

som "de voldsomste kampene i krigen."

Mannen din kjempet tappert.

Da tyskerne n�rmet seg, mottok jeg rapport

om at din mann hadde blitt skutt og drept.

Det er ingen tvil om at han ble drept.

Deres hengivne, H. Witheridge, major.

Du!

Ja, du!

St� stille, gutt!

HVIS DU IKKE LYKKES F�RSTE GANG KALL INN ET FLYANGREP

BURDE JEG STOLE P� REGJERINGEN

STOL P� OSS.

KAPITALISME.

Galt! Gj�r det igjen!

Hvis du ikke spiser kj�ttet ditt,

f�r du ikke pudding!

Hvordan kan du f� pudding hvis du ikke spiser kj�ttet ditt?

Du!

Ja! Du bak sykkelskuret.

St� stille, gutt!

Jeg Vil gjerne

dedisere denne konserten

til ham

og til alle andre ofre for statlig terrorisme

over alt, over hele verden.

Da jeg selv var ung

Vi lekte i London.

Vi filmet noen opptredener der.

Jeg har en kort filmsnutt her i kveld.

Og dette...

...er en video av meg som synger sangen Mother.

Jeg skal pr�ve � synge med

og spille akustisk gitar

med den stakkars, �delagte lille Roger

fra for s� mange �r siden.

S�!

�nsk oss lykke til!

Lykke til!

IKKE

SNAKK

OM

TA DET MED RO

ALT VIL ORDNE SEG.

STOREBROR PASSER P� DEG

Vel, takk.

Det f�les som vi har kj�rt rundt i sirkler i timevis.

Det er landskapet, eller hva?

Ja. Jeg tror det er franskmennene.

Hvor var jeg?

Ja, det er en film om en russisk lastebilsj�f�r

som f�r motorstopp i Mongolia.

Det er en scene der han blir veldig full

og holder en lang, lidenskapelig tale

om det faktum at han ikke kan huske navnet p� bestefaren sin.

Da jeg s� det var det som en kniv i hjertet.

Og jeg tenkte: "Herregud."

Jeg tenkte: "Bestefaren min, hva i helvete het bestefaren min?"

09 jeg fikk panikk.

Og noen f� sekunder senere, gjennom panikken, kom jeg p�: "George Henry."

Han ble drept heri 1916.

Det er umulig � forestille seg hvordan det m� ha v�rt.

Bekm�rkt, vettskremt.

Karene i skyttergravene m� ha innsett noks� tidlig

at de som tok avgj�relsene

ikke hadde noen anelse hva de gjorde.

Selvf�lgelig ikke.

Hele greia var galskap, hadde v�rt det fra starten av

og ville fortsette � v�re det

helt til slutten, da de kalte det uavgjort og dro hjem.

Hvor gammel var faren din da faren hans d�de?

To.

S� det var to kriger som tok

selv det direkte minnet av faren fra to s�nner.

Ja.

MAROEUIL BRITISK KIRKEG�RD 1914 - 1918

"De fleste herskere lyver,

"men l�gner er mindre sjokkerende, mindre nedbrytende

"enn den valgte, kultiverte uvitenheten som Chevallier tar opp her.

"Denne uvitenheten benekter eksistensen til noe som utl�ser medlidenhet.

"Det er galt � tenke p� slike krigsledere,

"eller, i dag, �konomiske strateger, som ubarmhjertige.

"De er foraktelige.

"Det er dette vi m� forst� og p�virke.

"De er foraktelige."

George Henry, kullgruvearbeider.

Det har v�rt min ambisjon � dra hit med dere tre.

Tre oldebarn og et barnebarn.

To millioner menn. Utrolig.

158540 INGENI�RSOLDAT G.H. Waters

Man kan planlegge � m�te folk i dr�mmene sine.

- Kan man? -Ja.

N�r du legger deg i kveld,

vil jeg du skal planlegge � m�te George Henry i dr�mmene dine.

Jeg dr�mte at jeg hoppet ned fra en �s,

men jeg landet n�r en bj�rn og den spiste meg.

Det er mulig at du var bekymret for russerne.

Eller bare bj�rner generelt.

Det er ogs� mulig.

Jeg har aldri hatt kontroll over en dr�m der jeg tenkte: "�, jeg dr�mmer.

"N� kan jeg gj�re det eller det."

Jeg hadde det en gang, og s� mistet jeg kontrollen

og begynte � bli angrepet av japanske soldater fra andre verdenskrig.

Ble du angrepet av japanske soldater?

- Ja. -J�ss.

Se, mamma. Det er et fly oppe i luften.

Herregud, for et fantastisk rom!

Er alle disse dine gitarer?

Du f�ler deg veldig avslappet.

N�r det gjelder hushjelpen,

kan hun spise med kj�kkenhjelpen.

Greit, sir.

Hvis du bare kan la meg f� vite snarest mulig n�r du og mrs.

Bancroft vil spise.

Mrs. Bancroft vil spise middag...

Hvor er vi?

Frankrike.

Og hvor skal vi?

Italia.

Det stemmer.

Vi m� gjennom tunneler.

Jeg h�per det.

Husker du sist gang vi dro gjennom tunneler?

Vi m� ha v�rt 17 eller 18.

Vi var p� vei til Bagdad.

Nei. Det var Istanbul.

Var det?

Men vi reiste gjennom Hellas.

Og vi besteg Mount Olympus.

Husker du da den hunden angrep oss?

Nei.

Husker du et tordenv�r?

Nei, det gj�r jeg ikke.

Da gj�r vi det bra.

Menneskets hukommelse er feilbarlig.

Spesielt i v�r alder.

Ja, og det er ikke noe man burde vie for mye oppmerksomhet.

Vil du h�re historien om tordenv�ret du ikke husker?

- Ja, gjerne. -Greit.

Vi gikk,

og s� var det et tordenskrall.

Lyden og lyset kom samtidig.

Og i det �yeblikket mistet jeg identiteten min fullstendig

i omtrent et sekund.

Og i det sekundet visste jeg at jeg ikke hadde grenser.

Jeg var p� den fjelltoppen.

Neppe lenger fra deg enn fra den bilen.

- Absolutt. -Og jeg husker ikke noe lyn.

Nei.

S� du antyder at det ikke skjedde i det hele tatt.

Nei!

Jeg mener ja, selvf�lgelig gj�r jeg det.

Men p� den annen side kan det ha skjedd uten at jeg husker det.

- Riktig. -Kanskje det slo ned i meg.

Jeg pleide � ha en dr�m,

og dr�mmen var at jeg hadde drept noen

og hadde ekstremt d�rlig samvittighet.

Til slutt forsto jeg at jeg trodde jeg hadde drept faren min.

Og jeg hadde aldri den dr�mmen igjen.

Barnet i meg, som tok ansvar for alt som skjedde rundt meg,

jeg bar det med meg inn i voksenlivet.

Jeg trenger ikke ha den dr�mmen lenger, og det har jeg aldri.

Riktig.

Jeg har iallfall aldri husket den.

Vel, det eneste jeg vil si, siden det eneste jeg virkelig nevnte

var at Zevs �penbarte min grensel�shet...

Riktig.

...er at jeg var i New York,

fordi Nancy fikk den andre s�nnen sin der,

og jeg holder ham s�nn, og han ser p� meg og smiler.

Og selvf�lgelig er vi programmerte til � reagere p� det smilet,

og han er programmert til � gi det.

Men det var ikke det jeg tenkte.

Det jeg tenkte var at lyset som kom fra ham

09 'Yste opp alt

var helt likt det jeg opplevde da jeg var 18

og Zevs velsignet meg med et lyn.

Men det er alt. Det er bare det.

Smilet til et barnebarn og velsignelsen til Gudenes konge.

Og de er samme ting.

Det kan jeg g� god for.

Roger, kj�re, fortalte jeg deg historien om flukten min fra Budapest?

En gang eller to.

En sivil nasjonalsikkerhetsstyrke. ..

Det er nok ikke s� viktig.

Jeg skal v�re rask.

Jeg m�tte bare stoppe for � f� meg noe � drikke,

fordi jeg er p� vei til Italia.

Jeg vet du ikke forst�r, men det er greit.

S� jeg vil gjerne ha en siste for veien, og s� g�r jeg.

S� de landet i Salerno.

Opp gjennom st�velen, helt til de n�dde Monte Cassino.

Og der stoppet de.

Det var tyskerne, p� toppen av �sen, s�nn,

og elva rant gjennom her.

S� de besluttet � sette igjen menn her,

og s� ville de ta sj�veien opp hit

og etablere et brohode her.

Like s�r for Roma.

I Anzio.

Og det gjorde de, i januar 1944.

Faren min gikk inn,

og de forsterket brohodet i Anzio.

Og de ble overmannet.

S� han d�de.

Og det er derfor jeg skal til Anzio.

For jeg har aldri sett minnesmerket til faren min, Eric.

Det er historien.

Jeg vet du ikke forst�r det, men jeg tror jeg vil ha �n til, til veien.

Kj�re Roger, jeg tror aldri jeg fortalte deg om mine to flukter fra Ungarn.

Den f�rste i 1944, fra den tyske okkupasjonen.

Jeg var sju �r.

Bygningen v�r var omringet av ungarsk SS.

Vi spiste lunsj, og hushjelpen serverte suppe,

og plutselig begynte hun � rope: "Dere m� komme og se,

"for alle j�dene blir hentet ut av bygningen."

Og faren min sa: "Vi m� dra med en gang, uten noe."

Og vi reiste oss og forlot leiligheten v�r.

Da vi kom ned s� jeg en person l�pe for livet,

og to sekunder senere l�p to bev�pnede ungarske SS-folk etter ham.

Og faren min sa: "Uansett hva du gj�r, ikke se,"

og �pnet ytterd�ra, og i det �yeblikket h�rte jeg skuddene.

Og s� var vi ute p� gata, og jeg turte ikke se, men jeg s�,

og der s� jeg mitt livs f�rste lik.

Vi gikk forbi den d�de kroppen til gatehj�rnet,

og greide � komme oss ubemerket unna.

Resten av krigen gjemte vi oss rett ved siden av Gestapo.

Til slutt tok krigen slutt, veldig udramatisk,

og vi dro tilbake til Budapest.

Vi dro tilbake til leiligheten,

og p� spisestuebordet sto det fire suppetallerkener

med utt�rket suppe.

Som barn kunne jeg ikke tro

hvordan dette stedet hadde overlevd

alle �deleggelsene som fant sted i Europa og resten av verden,

men de fire tallerknene var ur�rte.

Jeg stirret p� bordet

og forsto ikke hvordan tiden sto stille p� det stedet.

Vi har en time med dagslys igjen.

Vi b�r komme oss av g�rde.

Er det utrygt � reise om natten?

Det vil v�re mer utrygt � bli her. Faren din kommer snart p� sporet av oss.

Kan Lorka kj�re?

Ja, jeg kan kj�re.

Lorka, vi m� dra!

Takk for alt.

Dette er Kaninleder. H�rer dere meg?

Hallo, Kaninleder, R�d tre svarer. Du er sterk og klar.

Bra!

Et m�l f�lger etter deg, jeg vil du skal ta en unnvikende man�ver.

- Forst�tt? -Forst�tt.

Overraskelse!

Hvor i helvete er du, Simon?

Det som bekymrer meg er den andre siden av saken,

tilknytningen til dogma,

som f�rer til politiske handlinger, som f�r folk drept.

- Og det er... -Jeg er enig med deg der.

P� turneen inviterer jeg rundt 20 s�rede krigsveteraner til konserten hver kveld.

Det var en type.

Han bare nikket og holdt ut h�nden sin,

og jeg tok h�nden hans for � riste den,

og han ville ikke slippe h�nden min.

S� jeg tenkte: "Greit, han vil tydeligvis si noe."

Og han sto der og s� meg rett i �ynene.

Et veldig merkelig, gjennomtrengende blikk.

Og s� sa han:

"Faren din ville v�rt stolt av deg."

Det var et veldig merkelig �yeblikk.

Jeg bare...

Jeg ble til gel�, i grunn,

09 Jeg Var helt p� gr�ten.

Jeg vil aldri glemme ham.

HVERT V�PEN

SOM BLIR LAGET,

HVERT KRIGSSKIP

SOM SJ�SETTES,

HVER

RAKETT

AVFYRT

ER, TIL SYVENDE OG SIST,

ET TYVERI

FRA DEM SOM SULTER OG IKKE F�R MAT,

FRA DEM SOM FRYSER OG IKKE HAR KL�R

HENT GUTTENE HJEM

Vi landet p� stranden i Anzio like f�r de hardeste kampene i krigen.

ALT VIL BLI OK

OSS IKKE DEM

IKKE FAEN

STOL P� OSS

DRIKK KALASHNIKOV VODKA

ER DET NOEN SOM ER

PARANOIDE

HER l KVELD?

Denne er til dere!

Den heter Run Like Hell!

Vi skal klappe.

H�yere!

F�lg meg!

Det er bedre. Alle sammen n�!

Ha det g�y!

NOEN M� HA FORTALT L�GNER OM JOSEPH K.

HAN VISSTE HAN IKKE HADDE

GJORT NOE GALT MEN EN MORGEN BLE HAN ARRESTERT.

iBeskytter

iMotst�r

iTaper

DU B�R L�PE

DU B�R L�PE

ALT VAR l ORDEN. KAMPEN VAR OVER. HAN HADDE

VUNNET KRIGEN MOT SEG SELV. HAN ELSKET STOREBROR.

iL�rer

iTror

iMaler

iDreper

iBetaler

DU B�R L�PE

ER DET FRYKT ELLER MISUNNELSE ELLER PROFITT ELLER TAP

AT VI VILLE VELGE � DREPE BARNET

BARN ET...

SER DERE ALLE DE SOM ST�R DER NEDE?

EN AV DEM HAR ET V�PEN.

� JA. DET ER ET V�PEN. JA.

JA, HAN HAR OGS� ET V�PEN.

Saaed m/ kamera

VI HAR FEM ELLER SEKS INDIVIDER MED AK-47'ER

TILLATELSE TIL � ANGRIPE.

Namir m/ kamera

SKYT DEM.

NAMIR NOOR-ELDEEN OG SAEED CHMAGH

VI VIL HUSKE DERE

Vi skal samles klokka 13.15

utenfor Brixton r�dhus der vi skal...

STOL P� OSS

Vi beveger oss ned Stockwell Road rundt klokka 12.00.

Og fortsetter inn p� Lambeth Road der kamerater vil bist� oss.

Tre i bredden

mens vi g�r nedover Lambeth Road mot Vauxhall Bridge.

N�r vi n�r den andre siden av Vauxhall Bridge

og vi er i Westminster Borough-omr�det,

kan det hende vi st�ter p� noen j�degutter fra den kongelige...

...langs veien v�r.

NED MED SKOLEN

KOM IGJEN DOMMER LA HAM F� SMAKE!

Tusen takk fra Graham Broad.

TROMMER

ORGEL OG PIANO

GITAR & BASS

VOKAL

ST�TTEVOKAL

ST�TTEVOKAL

ST�TTEVOKAL

VOKAL

GITAR

GITAR

Og fra meg, muchas gracias.

Takk.

Takk!

Er ikke dette...

DEDISERT TIL V�RE FALNE KJ�RE

"ASKER OG DIAMANTER,

VENN OG FIENDE TIL SLUTT VAR VI ALLE LIKEMENN."

SLUTT

Norwegian