Original subtitles

- Ibrahim X : @sle1i

Ett ansikt!

Én flåte!

Én krig!

Én mann!

Én tanke!

Ett triks!

Et triks for å bryte gjennom Troias murer!

Og brenne den ned, jevne den med jorden midt i skrikene!

Hva betyr dette?

En gave

til Athene.

Vi deler de samme gudene,

respekter gaven deres.

Dra den opp av vannet!

Før den til Athenes tempel.

Krigen er over.

Ansikt!

Flåte!

Krig!

Mann!

Stopp!

Ikke den sangen.

Mammagutt!

Løp, gutten min,

løp!

Jeg minner dem på hvis vin dette er.

Jeg vil ikke ha sangen om Odyssevs, men Odysseus selv.

Og du slipper frierne inn in hjemmet hans hver kveld?

I denne verden

gjør en mann som han vil, og jeg gjør det jeg kan.

I dag er jeg en mann, mor.

Kast dem ut da,

bryt Zevs' lov, gi dem en grunn til å angripe deg.

Jeg har allerede mistet én ektemann.

Jeg nekter å miste en sønn også.

Far kommer tilbake. - Hvor er han?

Det er åtte år siden Troja falt,

og nesten tjue år siden han forlot oss.

Hvor er han?

Han er gjest hos oss, akkurat som du.

Kaller du oss tiggere?

Jeg sier at vi har hatt deg som gjest i tre år.

Vi misbruker gjestfriheten din,

fordi moren din nekter å velge.

Hun er allerede gift. - Odyssevs er død.

Hva vet du om faren min?

At kjøttet hans er seigt, og vinen hans er dårlig.

Du har drukket det beste i to år på rad.

Jeg vet at han ikke har kommet tilbake.

Ikke ennå.

Du gråter etter en far

du ikke en gang kjente,

som en klynkende drittsekk.

Ingen er sikker på hvem faren deres er.

Du kan ikke være sikker på min.

Jeg kjente ham.

Som barn så vi ham jakte.

Jeg meldte meg frivillig til Troja.

Han ba meg bli,

og passe på deg.

Men,

Sparta er full av veteraner fra Troja,

det er en gullgruve av informasjon.

Er du sønnen til Odyssevs?

Dra til Sparta,

dra til Menelaos.

Han vil ta imot deg.

Dronningen vil snakke med den fremmede.

Hun tørster etter nyheter.

Men ingen falske forhåpninger.

Hun har en måte å finne ut om noen har sett Odyssevs.

Ser du denne mannen?

Han er nesten blind,

men han slår reisende ihjel

når de lyver om min far.

For fort.

Hvordan vet du det?

Man trenger ikke øyne for å høre en hastig kombinasjon.

Mentor, press ham.

For fort.

Han er like høflig som deg!

Han lyttet bare til faren din.

Hvor fant han ham?

De møttes her.

- Jeg tar den. - Til gutten din?

Til jakt.

Han hadde en god nese.

Ikke beveg deg.

Vil du ha et stygt arr?

Hvorfor får du buestrengen til å smelle? - Det er rettferdig.

- For å advare byttet? - For å kjempe ærefullt.

Du kjempet ikke, du jaktet.

Jakt er en kamp i forkledning.

Smart, men trikset ditt vil bringe deg problemer.

Prøv igjen,

med mindre hastverk og mer presisjon.

Du vinner ikke med perfekt forsvar alene.

Inviter til et angrep.

Hvordan? Nøl.

Utsett deg for motstanderens sverd. Hans angrep hjelper deg.

Lærte du min far det?

Han lærte meg det.

Én.

«Du vil ikke alltid være den sterkeste eller raskeste,

så vær den smarteste.»

Hva ville han gjøre

hvis han fant disse frierne i hjemmet sitt?

Jeg kan ikke engang forestille meg hva han ville gjøre mot dem.

Det er så mange av dem.

Du dreper to, og resten trekker seg tilbake,

disse mobbere og feiginger.

De skulle dra til Troja, men da Agamemnon nærmet seg,

gjemte fedrene deres dem.

Han visste at Agamemnons krig ville ta mange år og liv.

Så han valgte hæren sin ved lodtrekning.

Navn? Sinon.

- Trekk. - Nei.

- Navn? - Antinous.

Trekk.

Ja.

Ved lodtrekning?

Antinous sier at han meldte seg frivillig.

De har noe på gang.

Sønnen din vil erstatte Sinon.

Aldri.

Han blir her for familien sin.

Han vil passe på sønnen din også. Selvsagt.

Han drar med meg.

Ville han at Antinous skulle holde øye med meg?

Odysseus ville unngå ydmykelsen for disse fedrene,

han følte medfølelse.

Han elsket moren din og deg mer enn ære.

Han visste at dette ville ta år.

Fortalte han moren min?

- Spør henne. - Eumaios...

Vil han vende tilbake en dag?

Argos tror det.

Jeg har aldri sett en hund leve i 20 år.

Han har overlevd lenge etter sin herre.

Beklager at jeg avbryter deg.

Jeg har ingen hast.

Ifølge de eldste må jeg gifte meg igjen når jeg er ferdig med farfarens likklede.

Jeg må gifte meg igjen.

Hvorfor?

Ithaka har fortsatt ingen konge.

De vil bli beskyttet.

Mot hva?

Mot havfolkene.

Det er bare reisendes historier.

Reisende forteller oss om verden, om Trojas fall,

og alle snakker om angrep fra havfolkene.

Hvem er havfolkene?

Ingen vet, men de eldste vil forberede oss.

Forberede oss?

Vår sivilisasjon er den største noensinne.

Se på dette storslåtte hjemmet,

disse gamle steinene,

overlatt til grådige snyltere.

Bygningen betyr ingenting

hvis meningen med den blir glemt.

Zevs' lov.

Å behandle andre godt.

De tramper på den og ødelegger alt.

Hvordan kan du tenke deg å gifte deg med en av dem?

Fordi det var så lenge siden.

Faren din spurte meg.

Agamemnon er vår konge.

Trojanerne bortførte svigerinnen hans. - Eller så rømte hun med dem.

Uansett er murene i Troja regnet som uinntagelige.

Vi vil slå leir foran denne store byen

og utfordre dem til å komme ut og kjempe.

Og årene vil gå, Telemakos vil vokse opp,

og du vil lære å leve uten meg.

Menelaos vil gi opp Helena.

Dette er Agamemnons påskudd

for å bryte Trojas kontroll over handelsrutene.

Han vil ikke gi seg.

Aldri.

Og hvis du nekter?

Han vil ta sønnen vår.

Det gjør han ikke.

Han ofret sin egen datter

for å få gunstig vind.

Krevde gudene at datteren hans skulle dø?

Kraften i et offer

avhenger av hva det koster den som gjør det.

Det er monstøst.

Og nådeløst.

Jeg kommer ikke tilbake snart,

hvis jeg i det hele tatt kommer tilbake.

Hva om vi rømmer?

Med ditt raskeste skip og dine beste sjømenn,

seiler vi mot horisonten,

hånd i hånd,

vi seiler vestover ved skumring,

for å jage den unnvikende solen.

Det finnes en verden utenfor disse murene.

Agamemnons hevn

vil komme over Ithaka.

Lov meg dette.

Hvis jeg ikke kommer tilbake

før Telemachos blir voksen,

lov meg

å gifte deg med en annen.

Ingen flere ofre.

Kjærlighet er ikke et offer.

Selvfølgelig er den det.

Jeg vil spare deg for det.

Det er ikke opp til deg.

Lov meg.

Og du lover meg å komme tilbake.

Hva om jeg ikke klarer det?

Da er det ikke minnet ditt som avgjør det for meg.

Ta spennen min,

hold den alltid hos deg, så vil Athene føre deg hjem.

Jeg er ikke sikker på at det passer meg.

Hvis reisende sier at de har sett deg,

skal jeg spørre hva du hadde på deg

og da vet jeg om de lyver.

Hvis det virkelig finnes et Sjøfolk,

har Ithaka i dag ingen konge som kan samle en hær.

Jeg kan ta tronen.

Kom.

Trekk i buestrengen.

Det er ikke rettferdig!

Du sier at bare han kunne gjøre det.

Han lot andre prøve.

Han stilte opp øksene...

Ingen andre har lykkes.

De ødelegger oss fullstendig,

slik at du gifter deg med en av dem før jeg kan regjere.

Menelaos kom tilbake for år siden.

Alle kom tilbake. - De som overlevde!

Kanskje han er død.

Da ville dette palasset vært mitt.

Vi må finne ut av det,

og jeg må dra til Menelaos for å gjøre det.

Telemakhos, de friererne mener deg vondt.

Tror du jeg ikke vet det?

Hver natt presser de meg til å gjøre en feil.

Og der ute, på havet, på veiene,

trenger de ingen unnskyldning for å drepe deg!

Du vil ikke at jeg skal regjere.

Du vil holde meg på plass slik at du kan bli dronning på Ithaka.

Jeg er lei av å være en dronning uten min konge!

Uten din konge?

Eller bare en konge?

Og du tror du er klar for å erstatte faren din?

Du er et barn.

For høyt, Melanthius.

Ta av deg sporene i palasset. Du er en buskap, ikke en rytter.

Og du er en svinehyrde. Hva rett har du til å si meg det?

Vår herre satte meg til å lede hans gjetere.

Vi har ikke hatt en herre på lang tid, din gamle, blinde narr,

og du er like uønsket her som denne hunden,

Argos.

Argos.

Herre, han gjorde ingenting.

Så det er du som stinker?

La denne gamle hunden være i fred.

Hvilken en? - Dere begge.

Fornærmer du meg?

Du ville beskytte min fars jakthund.

En jakthund?

Se på dette vraket.

Ta ham ut. Vi skal spise.

Ser du ikke at han lider?

Da lar du meg avslutte ham.

La ham være!

Så dere det?

Så dere det, alle sammen?

Han angrep meg! Retten står på min side!

Nåde!

Ikke skad sønnen min.

Ta det med ro, Polybus.

Denne unge valpen ble oppjagd, ha nåde.

Drikk mer av vinen hans, jeg ordner det.

Dette er min fars jakthund.

Han lever bare for å se Odysseus komme tilbake.

Jeg kaster ham på møkkahaugen utenfor, så han ser ham litt tidligere.

Denne hunden blir ute!

Tenk deg om før du ofrer deg selv for et dyr.

Eurykleia,

send mat til skipene

med pålitelige folk.

Dette vil ødelegge moren din.

Hvis jeg blir, må jeg kjempe, og det er ingen som kan beskytte meg.

Jeg må ha nytt om faren min.

Ithaka vil støtte meg hvis Odysseus virkelig er død.

Frierne vil bli rasende, du kommer ikke tilbake!

Be Mentor komme til skipene før daggry.

Hva vil du at jeg skal si til moren din?

At hun må holde ut så lenge hun kan.

Skipet er klart, strømmen er god.

Har jeg noen gang fortalt deg at du har øynene til en klok mann, Athenes øyne?

En gang eller to.

Skal du ikke spørre hvor vi skal?

Hvor skal vi? - For å lete etter faren min.

Han er i live, vinden og bølgene sier det.

Han vandrer et sted, såret, fortapt, hvem vet?

Men han er i live.

Drømmer igjen?

Folk som drukner

i en

mørk plass.

Lys fra en ild på steinen. Jeg glemte.

Av eget valg?

Hvorfor er gudenes ord uforståelige?

Hvem forstår ikke torden?

Eller ild?

Et barns smil, en god høst?

Du gjemmer deg for oss.

Se.

Hvem flytter denne skyen?

Hvem samler disse fuglene?

Hvem røsker opp vannet?

Hvem snakket du med?

Athene viste seg for meg igjen.

Hun sier at jeg skal huske.

Å dra. - Hvorfor dra?

Vi har alt vi trenger.

Hvor lenge har jeg vært her, Kalypso?

Jeg har et hjem et sted.

Jeg har noen

ute i den store verden.

Hvordan vet du det?

Jeg vet ikke.

Jeg kjenner det.

Dette livet kan vare evig.

Det er bare for gudene.

Er du en gudinne?

Du vil huske. Hva om minnet ødelegger lykken din?

Da var det en illusjon.

Ikke spis dem mer. - Jeg elsker dem.

Ikke flere lotusblomster.

Hva slags minner har du?

Etter Troja.

Troja?

Vi vant krigen.

Og så?

Ti år på denne forbannede kysten.

Vi skal hjem!

Tenk på dem vi later igjen her.

Har vi nok proviant?

Vi har plyndret Troja nok.

Et stopp eller to dreper oss ikke.

Dra inn årene.

Hvil!

Dra inn årene!

Vi heiser seilet og følger sørvindene.

Agamemnon ror mot de vestlige havnene.

Det er flere munner å mette.

Vi finner et sted å legge til.

Det er risikabelt.

Jeg har fulgt Agamemnon nok.

Med litt flaks og godt vær,

skal vi se litt av verden mens vi drar hjem før Agamemnon.

Hold Store Bjørn på høyre side.

Odysseus!

Land!

Ser du?

Heldig deg.

Proviantene var i ferd med å ta slutt.

Send et lag i land

for å be om tre ukers mat.

Og hva om de nekter oss?

Har du det travelt med å komme hjem?

Gjør klar våpnene!

Å tigge, å låne,

å plyndre.

Hvorfor forlot de landsbyen i stedet for å ta imot oss?

De tok oss feil for havfolket.

Vi er grekere fra Ithaka.

Kanskje du vet at vi beseiret Troja.

Vi følger sørvinden.

Hvis vi holder kursen,

vil vi ikke like det vi finner.

Etter års krig

kunne ingen stå mellom mine menn

og hjemlandet deres.

Ikke engang meg.

Skjedde det noe der?

For å jage den unnvikende solen.

Land!

Her går vi.

Veldig heldig.

Sauer lever i flokker.

La oss følge dem.

Noen bor her.

Og lager ost.

Den er ganske god!

Og det er masse av den! - La oss gå.

Vi har ingenting å bytte med.

Zeus' lov.

Kjenner innbyggeren Zeus' lov, eller Zeus?

Alle kjenner Zevs' lov.

Hold bålet brennende

til herrens retur.

Tre bort fra bålet.

Spre dere!

Jeg tror han sover.

Vent.

Steinen.

Den er for tung.

Vi blir fanget.

I morgen tidlig,

når han slipper dyrene ut,

løper vi mot utgangen.

Hvil litt.

Kom igjen!

Vi kan kile noe fast i inngangen for å lage en åpning.

Kanskje.

Men hva?

Denne stokken.

Han vil merke det.

Vi legger den tynneste enden i bålet.

Har vi...?

Hvor mange dyr er det?

Tjue eller tretti.

Vi er for mange.

På veien tilbake

går to av oss ut,

eller så blir vi drept.

Så han fanger bare én. - Akkurat.

Vi må gå ut, fire av oss, to og to.

Hvorfor prøve det?

Han spiste to menn.

Han vil ha to til.

Hva gjør vi med liket? - Hva mener du?

Skal vi la det råtne her?

Som mat til dette monsteret?

Vi hedrer våre døde, Odysseus.

Han døde så vi kunne flykte. Vi skal hedre ham ved å flykte.

Poseidon, hevn!

Han snakker.

Hvorfor sa han ikke noe tidligere?

Snakker du med maur?

Skal vi prøve å snakke fornuft med ham?

Jeg tror vi er forbi det stadiet.

Hva gjør du?

Ro!

Hardere!

Hvorfor skjøt du en pil mot ham?

Det udyret drepte gode soldater.

Og det udyret

var sønn av Poseidon.

Da vi stakk ut øyet hans, skrek han navnet sitt.

Han var et monster.

Jeg hørte ropet også.

Vil havet være imot oss? Og vinden.

Hvordan skal vi komme hjem hvis Poseidon er imot oss?

Tro ikke på tegn og ofringer.

Hvor mange ganger siden Troja har jeg sett deg i tårer, bedende til Athene?

Viste hun ikke nåde?

Ta dette.

Bær det,

til minne om dem vi ikke klarte å begrave.

Hjelp deg selv, så vil gudene hjelpe deg.

Etter det

med hvert stormfullt hav eller motvind,

mente mennene seg forbannet.

Forresten, hvor er de?

Når lar du meg se dem igjen?

De ville hjulpet meg å huske.

Hadde jeg en kone, barn, en sønn?

Hvor lenge har jeg vært her?

Lenge.

Hvis jeg har en sønn,

hvor gammel er han?

Hvordan snakker man til en konge?

Ikke bekymre deg.

Ikke åpne munnen, og hvis de spør deg,

så er vi kretiske handelsmenn.

Vi får se hvordan vi nærmer oss kongen.

Velkommen!

Takk. Det ser ut til at dere er midt i...

Her bort.

Hvor tar du oss hen?

Kongen insisterer på å ta imot fremmede personlig.

Sett deg.

Ikke du.

Du.

Ta imot vår gjestfrihet slik Zevs krever,

før du kanskje forteller oss hvem du er.

Akkurat i tide!

Vi feirer min datters bryllup.

I morgen drar hun for å begynne et nytt liv.

Du ser ikke særlig ut som en tigger. Vet du hvem jeg er?

Jeg er Menelaos,

sønn av Atreus, bror av Agamemnon,

gift med Helena.

Husker du hvem hun er?

Dette ansiktet

fikk tusen skip til å seile.

Det er vel knapt 500 igjen.

Så mange døde i Troja for dette ansiktet.

På grunn av din brors ambisjoner.

Denne kjenner jeg igjen.

Ajax,

Patroklos,

Akilleus.

Jeg savner dem mindre enn en annen kriger.

Den klokeste av oss alle.

Ti års råtning på den stranden.

Vi sank og rev hverandre i stykker, helt til én mann

fant en løsning.

Odyssevs.

Kjenner du historien om hesten?

Erfart innenfra?

Vi tilbrakte dager der inne,

klemt sammen helt siden skipene dro.

Odyssevs ville ikke at noen skulle vite det, ikke engang Sinon,

soldaten vi hadde latt igjen.

Med de to første høyvannene hadde vi druknede.

Vi lå og ble gjennomvåte i stillhet, i piss og avføring.

En gave

til Athene.

Vi har de samme gudene,

så respekter gaven deres.

Vi må brenne den!

Brenn den!

Dette er en gave til Athene!

Dette er en gave til Athene!

Til portene!

Han ventet på en mørk natt for å dekke Trojas slette.

Alle til portene!

Til portene!

Kom igjen!

Resten kjenner du.

Er du rørt? Du burde høre hvordan fortellerne hyller ham.

Jeg har hørt dem.

De var ikke med deg.

Med faren din, Odyssevs.

Du ligner ham så mye.

Hvor etterlot du ham?

I Troja.

Gudene støttet vår rettferdige seier...

Rettferdig?

De støttet vår rettferdige seier, men ikke reisene våre.

Jeg vendte tilbake etter flere år. Det gjorde ikke han.

Noen angret på at de kom tilbake.

Fortell ham

hva som skjedde med broren din.

Skjebnen gudene bestemte for ham etter din rettferdige kamp.

At han ble tatt imot som en helt.

At Agamemnon kom hjem flere år før oss.

Hvordan han ble tatt imot av dronningen sin, min tvilling Klytaimestra.

Fortell ham...

Han er ikke her fordi av broren min!

Men på grunn av faren sin.

Jeg vet ingenting om ham siden Troja.

Ingenting?

Heller ikke folket ditt?

Agamemnons menn, forbipasserende, kjøpmenn?

Er du kommet for å samle rykter og historier?

Du er på rett sted.

Er det noen som sprer historier om Odyssevs?

De sier at han er rik, at han er fattig,

eller at han døde, at han sitter i fengsel. Hvem vil si mer?

I fengsel?

Hvilket fengsel

ville kunne holde en mann som ham.

Fortell meg det du husker.

Resten kommer etter hvert.

Mennene trodde mer og mer at jeg hadde krenket Poseidon.

Vi overlevde storm etter storm,

vi kom av kursen

og gikk oss vill.

Hei.

Vi kommer i fred.

Vi trenger mat.

Mat!

Forstår du ikke? - Han er bare et barn.

I så fall, hvordan er foreldrene hans?

Vær ikke redd.

Raskt, til skipene!

Buen min!

Vent.

Ro! - Vent!

Kom igjen!

Ro! - Vent!

Kom igjen!

Få denne skrinne båten i gang!

Sving til venstre,

følg kysten.

Hva om de har skip? - Vi må komme oss unna.

Uten proviant kan vi ikke seile i blinde.

Vi har gått oss vill.

Vi må skaffe forsyninger og finne ut hvor vi er.

Til venstre.

Der!

Røyk!

Følg land, vi ankrer på stranden!

Hev årene!

Send en gruppe i land.

I morgen.

I morgen.

La noen bli igjen ved båtene.

Vi foretrekker at du blir.

Vi?

Alle sammen.

De overlevende.

Er dette et opprør?

Bestem selv.

Gi meg buen, så finner jeg mat til oss,

selv om du kommer tilbake tomhendt.

Vær ikke redd.

Alt er i orden, vi skader deg ikke!

Hvis jeg underkaster meg deg.

Vi skader deg ikke.

Jeg er Eurylochus. Og du?

Circe.

Vi trenger mat.

Jeg har mat.

Masse mat.

Jeg skal ta meg av det.

Våpnene og rustningen din,

legg dem bak.

Liker du de fine tingene mine?

Hvorfor har du så mange?

Hvem vet når fremmede kommer?

Disse mennene,

for glupske.

De får aldri nok.

Eurylochus!

De er borte! Er det ingen her?

Gi meg dolken din.

Bli ved båtene!

Kom igjen, kom!

Kommer du sjøveien?

Er du alene?

Grisene mine blir glade i deg.

Er du sulten?

La våpnene dine ligge utenfor

og ta imot Zeus' gjestfrihet.

Fang en gris, så slakter du den til middag.

Jeg vet ikke hvem du er, men du er ingen bonde.

La det være.

Denne gryteretten lukter godt.

Det blir nok til oss begge.

Hvem sier at vi bare er to?

Hvem andre er her?

Det er spørsmålet.

Du sier du er alene,

men ingen kommer hit alene.

Er det sant?

Man kommer hit bare sjøveien.

Hvor er dine følgesvenner?

Jeg leter etter dem.

Har noen vært her?

Det er så mye mat. - Tviler du på meg?

På deg?

En åpenbart sulten reisende som ikke rører maten,

som påstår at han er sjømann

og bærer rustningen til en stor kriger

og som bryter Zevs' lov,

med en dolk på seg der han er invitert.

Du har skarpe øyne.

Skjerpet av gudene.

Sender de deg innsikt?

Sannheter,

noen ganger.

Vet de hvor mine menn er?

Dine menn? - Akkurat.

De ville vite det.

Ville du fortalt meg det?

Kanskje.

Hvis du gir meg dolken din.

Men hvorfor skulle jeg hjelpe en løgner som avviste gjestfriheten min?

Mennene dine kom, og nå er de borte.

De dro?

Og lot ringene sine ligge?

Dårlig idé.

Nei! - Hva er denne ravnen din?

Legg fra deg dolken, ellers kveler jeg henne for å finne ut av det.

Skån henne. - Er hun i slekt med deg?

Moren din?

Søsteren din.

Du gjorde henne til dette, og mennene mine til griser.

Jeg gjorde ikke mennene dine om, se på dem!

Dette er det de virkelig er, se!

Disse avskyelige

og primitive instinktene du verdsetter i kamp!

De voldtok og plyndret overalt på grunn av deg.

Tror du de gjorde det med makt, bare for å adlyde deg?

En befal forveksler mennenes villskap med disiplin.

Du virker ikke så naiv,

men likevel sendte du dem hit,

dit hvor jeg bor alene.

En horde av avskyelige soldater

med tomme mager og hett blod!

Trodde du de ville respektere meg

i mitt eget hjem?

Se på dem, bli kjent med mennene dine!

Gjorde de deg noe?

Det ville de ha gjort.

De vil bare hjem.

La dem dra hjem.

Snu.

Snu.

Ta på deg forkledningen igjen.

Snu.

Ta på deg forkledningen igjen.

Odysseus.

Vi går tilbake om bord og proviantererer.

La kjøttet være.

Ikke la denne heksa leve.

Hvem ga henne kreftene? Dine guder.

Hent vann.

Vi letter anker ved daggry.

Hvorfor lar du henne ligge sånn?

Vi forstår hverandre bedre på den måten.

Tilgi oss om vi har krenket deg.

Hjelp oss hjem,

til handelsrutene.

Du er for fortapt.

Hva mener du?

Den blinde Tiresias visste... Bare den blinde Tiresias kjenner veien.

Tiresias? I Hades' rike.

Ingen seiler til helvete og kommer tilbake derfra.

Du vil lykkes.

Seil nordover, mot skumringen.

Så må du komme inn i landene der elven av ild

møter elven av is.

Der graver du en grop,

heller blodet fra et offer i den,

kaller opp de døde

og finner ut hvordan du kommer hjem.

Du,

ikke mennene dine.

Har du forbannet dem?

Det er ingen forbannelse,

bare sannheten.

Mennene dine vil ikke at du skal trosse gudene,

men gudene sier at bare du vil komme tilbake.

Da trosser jeg gudene.

Sinon.

Dette er Odysseus.

Sinon,

dette er Odysseus.

La ham drikke, Odysseus,

så får du høre historien hans.

Odysseus?

Du løy for alle.

Måtte du lyve for meg også?

Du måtte tro.

Hvorfor meldte du deg frivillig?

Husker du ikke?

Jeg ba om å få ta Antinous' plass

da de tok ham.

Han hadde betalt familien din for å ta hans plass.

Hvis trojanerne ikke skåner meg,

og jeg ikke kommer tilbake,

ta dette med til faren min.

Fortell ham alt jeg gjorde.

Odysseus?

Ikke nøl med å pynte på sannheten.

Overlot du ikke sannheten til meg?

Jeg var klar til å dø for deg!

Når en mann dør, forteller han sannheten. Du måtte tro meg.

Jeg døde på grunn av løgnen din.

Jeg vet det, jeg var der sammen med deg.

Jeg hørte deg gjenta løgnen med ditt siste åndedrag,

den som vant oss krigen.

Jeg var så nær at jeg kjente blodet ditt.

Hva slags trøst er det for meg

å finne ut at du bare var i hesten takket være de døde?

Hvilke døde?

Mange veteraner fra felttogene dine vandrer rundt på disse stedene.

De døde samles for å sørge over de levende

og for å ta imot de nye døde.

Min fars skygge fant meg.

For å trøste deg? - Skygger trøster ikke.

De spør om de levende som har skadet dem.

Min far døde fattig,

alene,

og tigget om smuler fra folk som Antinous.

Lurte Antinous deg?

Og han gjør sannsynligvis det samme mot deg.

Hvordan det? - Hvem beskytter kona og sønnen din?

Kona mi bekymrer meg ikke.

Spør Agamemnon om hjemreisen hans.

Er Agamemnon her?

Du begravde meg med verdighet i Troja,

takk,

men du forsømte andre.

Jeg gjorde det jeg kunne.

Når du vender tilbake,

ta et skip,

seil vestover inn i det ukjente til du når land.

Og der skal du ofre

og ære mennene dine.

Har du fortsatt loddet?

Selvfølgelig.

Hvis du kommer tilbake,

skal du betale Antinous tilbake tifold for skammen hans.

Stol på meg.

Min konge.

Odysseus.

Hva gjør du her?

Som seierherre var du på vei hjem.

Du, Odysseus,

min dyktigste general, ville ikke blitt fanget slik som meg.

Er du også bortkommen, slik vi er?

Min ulykke var at jeg kom tilbake,

at jeg ble tatt imot av min vakre kone,

vasket,

salvet,

forkjælet,

bare for å lære en hard lekse:

at jeg en gang hadde forgiftet hjertet hennes,

at hun elsket en annen.

Hun og elskeren hennes hadde i årevis planlagt å myrde meg.

Odysseus?

Min sønn Orestes,

hevnet han meg?

Hvordan skulle jeg vite det?

Jeg prøver fortsatt å komme hjem.

Gjenta ikke min feil,

ikke gå over terskelen med håp om kroner og ros.

Kom i forkledning,

ta deg god tid,

analyser.

Forstår du?

Jeg vet hva jeg må gjøre. - Delvis.

Profetien min er ikke for deres ører.

Gå tilbake om bord.

Dra sørvestover,

hold deg langt unna sirenene.

Sangen deres lokker mennene dine, og de går alle til grunne.

Det vil jeg hindre,

jeg skal tette ørene deres med voks.

Etter sirenene

må du velge mellom virvelen Kharybdis og monsteret Skylla.

Virvelen vil drepe dere alle,

monsteret i klippen vil bare drepe seks.

Men din stahet med å ikke ofre flere liv vil drepe alle.

Jeg skal ta det valget.

Til slutt, når sult og mytteri truer,

vil de gå i land der solguden holder sin buskap,

og de vil slakte Apollons kveg.

Zevs vil drepe dem som straff.

Ser du?

Jeg skal stoppe dem.

Hvorfor bryr du deg mer om disse livene enn om dem som allerede er tapt?

Jeg kan fortsatt beskytte dem mot gudene.

Men ikke mot seg selv.

Hva er dette?

Dine ubegravde menn.

De vil at du skal dele skammen deres.

Raskt!

Er dette vår skjebne?

Er dette vår bestemmelse?

Vi slapp unna fra Hades,

og lot så mange falne kamerater ligge igjen.

Jeg må redde resten.

Hva skjedde med dem?

Forlot de meg her?

Kommer de tilbake?

Angrep du dem?

Angrep du dem?

Spis.

Du ba meg stoppe lotusen.

Bare i kveld, så du kan få litt søvn.

Og i morgen, når du er klar, vil du huske.

Du vil huske mannskapet ditt,

familien din.

En kone?

Har jeg en kone?

Frykt ikke, Melantho!

Ingen fremmed skal komme inn.

Til tross for denne barrieren

er jeg etter tre år ikke lenger en fremmed for deg.

Prøver du å gifte deg med meg, eller ødelegge ryktet mitt?

Melantho er diskret.

Nettopp derfor er jeg her – fordi jeg bryr meg om ryktet ditt.

Vi ser alle at du jobber.

Jeg gjør fremgang, sakte, men sikkert.

Men hver natt river du opp det du har gjort.

La oss være i fred.

Du kan ikke forvente at hun er lojal mot en herre hun ikke kjenner.

Jeg trodde hun var lojal mot meg.

Det blir hun, når du gifter deg med meg.

Slavene

må beholde sin lojalitet for fremtiden,

og dette huset leter etter en herre,

akkurat som Ithaka leter etter en konge.

Kongen av Ithaka vil vende tilbake.

Slett ikke.

Visste du at jeg som barn ville følge ham til Troja?

Han fortalte meg ikke det.

Odysseus sa nei.

Han visste at Ithaka fortjente en fremtid uten ham.

Og du så på meg som en del av den fremtiden.

Jeg kommer ikke til å fortelle de andre frierne om

løgnen din.

Fullfør arbeidet ditt.

Det er på tide å si farvel til ham.

Hvorfor skulle du gifte deg med en kvinne som elsker en annen?

Din lojalitet mot Odyssevs

er en av dine største dyder.

Jeg elsker deg.

Jeg vil at du skal velge meg og stoppe alt dette.

Ikke si at du ikke er lei

av ventingen, av usikkerheten.

Du har gjort din plikt

år etter år,

år etter år.

Nå er det på tide å tenke på deg selv,

å begynne å leve igjen.

Det er det Odyssevs ville ønsket.

Jeg skal ta vare på deg.

Min dronning.

Og min sønn?

Tronen er hans. Han er arvingen.

Med mindre vi får et barn.

Hvor er Telemakhos?

På landet,

for å besøke bestefaren sin.

Hun lyver,

han har seilt av sted.

Han dro for å lete etter faren sin.

Hvor?

Til Sparta,

til Menelaos.

Må vi dra dit?

Du er alltid for høylytt, Melantios, for en kubonde!

Han avlyttet!

Jeg lette etter Argos.

Han blir der han er. Dra tilbake til gården.

Vi sender Melantios for å hente grisene dine.

Du er ikke nødvendig i palasset, gamle mann.

Jeg adlyder bare min herskerinne.

Vet hun engang navnet ditt?

Ut!

Telemakhos kommer helt sikkert tilbake gjennom tempelet i Pylos.

Vent på ham der sammen med mennene dine.

Og du blir værende for å fri til dronningen?

Aldri.

Han må dø på veien.

Irus har en plan.

Jeg vil at han og mennene hans skal dø i en grøft med skåret strupe.

Telemakhos og mennene hans vil være klare til å møte røvere på veien,

men hvis røvere tar over for prestene i tempelet...

Ta med en bit av Telemakhos som bevis.

Nesen hans.

Skulle du kjenne ham igjen på bare nesen?

Og ørene også.

Hvem lærte deg opp?

Faren min sin svinehyrde.

Svinehyrden hans? Hans mest lojale tjener?

Lot Odysseus sin mest lojale tjener bli hjemme?

Han var alltid den mest fornuftige.

Agamemnon lyttet bare til ham.

Han burde ha lyttet bedre.

Hva skjedde med broren din?

Kona hans forrådte ham,

hun drepte ham.

Hva gjorde han?

Sønnen hans Orestes drepte dem.

Drepte han moren sin?

Han hevnet faren sin,

men ikke vær redd,

moren din er ikke det minste lik Klytaimnestra.

Kanskje,

men frierne overtalte de eldste til å gifte henne bort igjen.

Det er ikke bra at tronen står tom.

Du vet hva de sier om havfolket.

Har de angrepet deg? – Nei, men faren nærmer seg.

Sparta er klar.

Og Ithaka?

Hun må kunne samle en hær.

Tronen må besettes.

Så det er der slaget står, gutten min.

Du løp fra problemet

og lot moren din være prisgitt frierne.

Skal jeg leie leiesoldater?

Dra hjem og drepe frierne?

Drepe rike og mektige gjester?

Du vil bli forvist.

Hva skal jeg gjøre da?

Fjerne dem uten å bryte Zevs' lov.

Jeg må ta tronen

og finne ut om Odysseus lever.

Dette har ingenting med en far du aldri kjente å gjøre.

Du må opptre som en leder,

uansett hvor Odysseus måtte være.

Du må huske.

Nei.

Jeg klarer meg fint uten sannheten, jeg er glad her sammen med deg.

Hvorfor samler du da rusk til å lage en flåte?

Husk mannskapet ditt,

reisen din.

Jeg har hørt om sirenenes sang.

Tett ørene deres med voks.

Ikke mine. Bind meg fast til masten.

Hvorfor? - For å høre sirenene.

Dårlig idé. Ingen har overlevd etter å ha hørt dem.

Det er en god idé å være den første.

Selv om jeg tigger deg,

ikke løs meg før vi er utenfor rekkevidde.

Sjekk hørselen deres.

Dobbel rasjon til den første som sier: «Jeg hører!»

Hva var den sangen?

Alt en mann kunne ønske seg,

og så

alt vi ønsker at vi aldri hadde ønsket.

Det var den søte kløen du vil klø,

før du innser at den sitter dypt under huden, utilgjengelig.

Da blir kløen uutholdelig.

Den sa at det vi ønsker mest

er det som er mest forbudt,

og at det som er mest forbudt

er det vi allerede hadde

og mistet.

Det var sangen om mine brutte løfter.

Den fortalte meg at jeg egentlig ikke vil hjem.

Det koker!

Rett fram!

Karybdis,

det monstrøse virvelstrømmet.

Heis seilene!

Fort!

Hiv ankeret!

Ut på åpent hav?

Den trekker oss allerede inn.

Kurs nord!

Gjennom sundet? - Det er for trangt.

Gå inn i virvelen,

følg skråningen for å få fart og kom deg ut på den andre siden.

Mot, vi klarer det.

Vi skal gjennom sundet. Sundet!

Årene inn!

Styrbord årer,

klare til å stoppe!

På mitt signal!

Årene ut!

Vi kom oss gjennom!

Vi klarte det!

Vi klarte det.

Takk være gudene.

Hold kursen!

Hold kursen!

Du visste det

og sa ingenting!

Du ville ha nektet å seile gjennom her.

Og disse mennene ville fortsatt vært i live!

Vi ville alle ha dødd!

Du hadde ingen rett til det!

Det var helt og holdent min rett og min plikt!

Den virvelen ville ha slukt hver eneste en av oss.

Vi overlevde i det minste. - Ikke alle av oss!

Hva sa Tiresias ellers?

Jeg skal gå i land der!

Vi har ingen rett til det, dette er Solguds øy!

Vi må reparere båten!

Mennene er utmattet, vi har mistet seks kamerater!

Vi går i land for å hvile på fast grunn.

Dere kommer alle til å dø!

Hva sa Tiresias til meg?

At dere alle kommer til å dø,

hvis dere slakter

kveget til Solguden som bor på denne øya.

Dere kommer alle til å dø.

I så fall

går vi i land, og vi lager mat bare av vår egen proviant.

Vi samler frukt,

henter vann, og det er alt!

Sverg på det.

Sverg, alle sammen.

Ser du?

Vinden fører oss rett dit!

Vi hviler, vi reparerer,

og vi drar så snart vinden snur.

Ta tak i tauet!

Holdt mennene dine ordet sitt?

Ja.

I lang tid.

Men vinden ville ikke snu.

Den jevne vinden som førte oss så lett til land

hindret oss i å dra videre.

Og maten begynte å ta slutt.

Løp!

Trodde du at du kunne lure solguden ved å spise i hemmelighet?

For å lure deg.

Jeg er ikke problemet,

jeg ville holde deg i live.

Tiresias advarte deg, Circe og gudene advarte deg også.

Gudenes ord er uforståelige.

Hvem forstår ikke lidelse?

Blod, død?

Ser du tapet av en mann som en ulykke eller som en konsekvens?

Jeg ser det som en konsekvens av min egen svikt.

Hva om deres død var et resultat av deres egen svikt?

Jeg leder dem.

Jeg førte dem hit.

Og hvem førte deg hit?

Hvorfor setter du deg over gudene og tar dette ansvaret?

Hvorfor vil du ikke vende tilbake?

Hva håpet du på?

De hadde ingenting igjen å spise.

Vis nåde!

På grunn av min nåde er vi på dette vraket!

Jeg advarte dere! - Det er sant.

Og vi valgte å drukne heller enn å sulte i hjel.

Akkurat nå er vår sjanse.

Vinden har lagt seg!

Denne stillheten var bare nok til å lokke oss inn i Poseidons hav

under Zeus' himmel.

Styr mot vinden!

La oss be til gudene!

Styr mot vinden!

Styr mot vinden!

Overgi dere til gudene!

Be til Poseidon!

Be om tilgivelse!

Mitt siste minne er Zevs ubøyelige hånd.

Eurylochos!

Jeg vet ikke hva som har skjedd med dem.

Du vet det.

Skjebnen du spådde for dem.

Jeg skyllet i land alene på stranden din.

Du skyllet i land på stranden min

med en bit av skipet ditt og ingen av mennene dine,

halvdød og bevisstløs.

Jeg våket over deg,

i dager

og uker.

Jeg visste at lotusen ville gjøre oppvåkningen din lettere,

at du ville lide mer i kroppen enn i sinnet.

Og det virket!

Du likte det veldig godt,

og du spiste av den villig.

Og mens jeg tok vare på deg,

takk.

Jeg ble glad i deg.

Hvor lenge har jeg vært her?

Jeg sa til meg selv at jeg måtte venne deg av med den,

at du hadde styrke nok til å huske.

Svar meg, Kalypso. - Du var lykkelig.

Og du var lykkelig.

Vi var lykkelige i årevis.

I årevis?

Sju år.

Du fikk meg til å spise lotusblomster for å holde meg fanget.

Jeg reddet livet ditt.

Jeg gjenopprettet kroppen din,

men jeg kunne ikke få meg til å gjenopprette sinnet ditt.

Du var lykkelig,

men hjertet ditt

var alltid et annet sted,

og det var uunngåelig at sinnet ditt også ville følge etter i det lange løp.

Hvordan...

Lotusen tåker sinnet

og svekker viljen, men den endrer ikke hvem du er.

Du var ikke klar til å vende hjem uten å vite hvorfor.

Nå er jeg det.

Akkurat som jeg så for meg.

Hvordan?

Du holdt noe hardt klemt i hånden de første ukene,

og du ropte ut.

Mest til Athena,

men noen ganger skrek du et annet navn.

Penelope.

Hjelp meg å komme hjem.

Det er nettopp det jeg gjør.

Du er en mann som kjemper for å bestemme over sin egen skjebne.

Men over dette har du ingen makt.

Du må gi deg over til stormen,

gi deg over til Poseidon,

ta imot straffen din.

Zeus vil ikke tillate at han dreper deg.

Gi opp kampen, slipp taket og lev.

Dette er et sprang ut i det ukjente,

et sprang du ennå ikke har tatt, Odysseus.

Odysseus?

Hvor er jeg?

Kjenner du ikke igjen hjemlandet ditt?

Zeus ønsker dere velkomne, fremmede.

Hvor mange er dere?

Et halvt dusin.

Trenger dere mat?

Og proviant

til reisen.

Hvor skal dere? Vi trenger griser.

Vi skal til Pylos.

Er dere pilegrimer?

Ser vi ut som pilegrimer?

Jeg ser ikke godt.

Zevs tvinger meg til å mate dere, men jeg kan ikke selge disse grisene.

Ikke bekymre deg, vi kommer ikke til å betale.

Hils din mor fra meg.

Si at jeg beklager

for Troja og for alt som skjedde i mitt navn.

Jeg beklager at jeg ikke har noen

nyheter om din far.

Men du har lært noe nytt

om hva slags mann han er.

Nå ønsker jeg enda mer å få se ham en dag.

Hvor er vaktbikkjene dine, gamle mann?

Jeg brenner restene deres.

Kan Zevs helbrede deg, fremmede?

Angrep de deg?

Reddet hundene gjeterne dine?

Nei, først brente vi brødrene hans.

Hva skjedde med Ithaka?

Mørke.

Zevs' lov er i oppløsning,

et kongerike uten konge etter min herres død.

Din herre?

Odysseus.

Helten fra Trojakrigen.

Men Odysseus lever.

Enda en tigger og hans falske håp!

Nok!

Telemakos...

Telemakos?

Han er i fare, jeg kan ikke hjelpe ham.

Andre på Ithaka må være klare til å hjelpe Odysseus' sønn.

Palasset styres av frierne.

Det er ingen igjen som er lojal mot Odysseus.

Og dronningen?

Den vakre og kloke Penelope,

og snart tvunget til å gifte seg,

hva vil hun gjøre? Selv uten sønnen sin?

Drikk.

Hvilken fare truer Telemachos?

Han er på vei tilbake fra Sparta.

Frierne sendte banditter for å drepe ham ved tempelet i Pylos.

Gi meg mat til reisen.

Du rekker ikke å ta igjen bandittene.

Om jeg kommer til Pylos før Telemachos, kan jeg advare ham.

Hvorfor hjelper du ham?

Ikke bli sint på svaret mitt.

Jeg tjente under Odysseus i Troja. - Virkelig?

En krevende leder. Men rettferdig!

Rettferdig og verdig å følge.

Elsket du ham?

Som en sønn.

Han er ikke død.

Kommer han tilbake?

Snart.

For å ta hevn.

Den grusomste.

Jeg skal snakke. La oss ikke avsløre hvem du er.

Da burde vi ha kommet uten vakter.

De vil være nyttige for oss om vi får problemer underveis.

Jeg har en beskjed. Vent!

Eumaios sender meg!

Før denne tiggeren til meg.

Mennene dine blir her, og våpnene også.

Zevs ønsker dere velkommen, fremmede.

Har dere reist langt?

Ikke så veldig.

Kommer dere for å hvile i natt?

Vi kommer for å ofre til Athene.

Og vi vil vurdere ethvert tilbud om gjestfrihet.

Bra. Tiggeren blir utenfor.

Han har en beskjed til meg.

Sendte Eumaios deg?

Ja, herre.

Hva er budskapet?

Det er konfidensielt.

Disse mennene er...

Disse mennene er prester.

Kom deg vekk, gamle mann.

Dra din vei, fremmede.

Jeg skånet en gammel mann denne uken,

men han var blind. Jeg kommer ikke til å skåne...

Ikke verst for en tigger.

Ingen er født som tigger.

Ta på deg denne prestekappen over rustningen.

Hjelp meg å bære ham. – Vi må la ham ligge.

For å komme oss unna uten å bli oppdaget.

Slik hedrer vi ikke de døde. – Slik overlever vi.

Han var min mentor.

Og kanskje Athene i forkledning. – Det var Mentor.

Når dere er utenfor fare, drar vi til det ukjente vest for å hedre ham.

Det var tjenerne til frierne.

Flere kommer. Kom igjen.

Om natten? – Det er bedre enn å bli her.

Mentor ligger i det gamle Athene-tempelet.

For nå, la oss hedre ham med ild.

I ilden!

Så, tigger, kjente du Mentor?

Jeg sa deg at jeg ikke ble født som tigger.

Du har en vis manns øyne, Athenes øyne.

Se ikke etter guder i menn, du vil bli skuffet.

Fortell meg da hvem du er.

Mitt navn er Sinon,

jeg er en gammel soldat som kjempet under din fars kommando i Troja.

Kjente du min far?

Jeg har adlydt ham siden tidenes morgen.

Så han er i live?

Han er i live.

Men hvor er han?

Han er veldig nær

og har sendt meg som speider for å undersøke situasjonen.

Mor vil ikke tro det! - Ikke fortell henne noe.

Ingenting i det hele tatt?

Si til henne,

at du har bestemt at hun må gifte seg igjen.

Tester han henne? Tviler han på henne?

Nei,

men hun har all grunn til å ha glemt ham.

Finnes det noen lojale tjenere igjen?

Noen få.

Når Odyssevs avslører seg selv, vil alle være lojale.

Du må samle frierne i palasset.

Det er aldri noe problem.

Har du med gaver fra Menelaos?

Ja, på skipet mitt.

Bra.

Vend tilbake som en prins,

og be om at det holdes et festmåltid.

Jeg blir der.

Hva skal du gjøre der?

Jeg skal tigge.

Nedenfra ser man tingene tydeligere.

Hvor mange friere er det?

Dusinvis.

- Men hvis alle mennene hans er som deg... - Han har ingen.

Er du den eneste?

Og du.

Telemakhos er kommet tilbake. - Hva?

Telemakhos er kommet tilbake!

Hvem sier det? - Alle!

Hvor er Telemakhos?

Min dronning, det er best at du blir oppe!

Er det sant?

Han har kommet tilbake!

Jeg er her,

la oss feire i kveld.

Hvis det finnes noen smuler igjen å feire noe med.

Frykt ikke, mine modige frier vil skjemme bort oss når du kommer tilbake.

Jeg er glad for å se at du er uskadd.

Jeg er glad for at du har blitt frisk.

Det er på tide å ta deg tilbake til palasset.

Hva fikk du vite om faren din?

Ingenting.

Krigshistorier, men ingenting om skjebnen hans etter Troja.

Jeg beklager, mor.

I Sparta snakker de bare om den kommende katastrofen,

den mørke tidsalderen som Havfolket vil slippe løs, og bryte Zevs' lov.

Så det er sant,

sivilisasjonen vår er i ferd med å kollapse.

Menelaos sier at vi er forsvarsløse med en tom trone,

så vi har kommet opp med en plan.

En plan?

For å drive ut frierne

må du velge.

Vil du at jeg skal gifte meg igjen?

Da vil de andre kandidatene drepe hverandre

og jeg vil bare ha én fiende igjen.

Jeg er voksen nå, jeg skal si til de eldste at Odyssevs er død,

og Menelaos vil overtale dem til å gi meg tronen.

Du forkaster faren din, og jeg reiser herfra med en av disse slangene.

For en plan! - Foreslå noe bedre.

La oss låse alt inne, sette fyr på det

og brenne ned disse drittsekkene!

Du tror at om jeg gifter meg igjen, vil livet bli slik det var før.

Denne verden er over.

Og i den nye

vil de ikke gi fra seg makt verken til deg eller til Odyssevs.

Hvis han kommer tilbake, må han drepe dem,

akkurat som du må.

Hvis jeg dreper dem,

familiene deres vil ha hevn, og jeg blir landsforvist.

Og uten meg er tronen tapt.

For bare en mann kan sitte på den.

"En tom trone"?

Jeg har sittet på denne tomme tronen i tjue år.

Min lærdom, mine års erfaring

betyr ingenting ved siden av håret i skjegget ditt.

Vil du ha fred

eller hevn?

Du vil ha Odysseus!

Syng.

Å, Muse, et ansikt!

Et ansikt!

En flåte!

Krig!

I Troja!

Syng, å Muse, om en mann!

En mann!

En idé!

List!

Eumaios, gå foran meg.

Argos.

Du skal begrave ham på klippen.

Der dere fant hverandre?

Du er Odysseus.

Du er far min.

Jeg er en tigger.

Og du,

er den verdige,

fantastiske sønnen

til Odysseus.

En sønn som,

når dere endelig møtes,

vil bli hans stolthet.

Velkommen hjem,

fremmede.

For seiersmørket

skjuler fortellerne av legendene

og gjør oss alle til blinde diktere og tiggere!

Ta imot Zevs' gjestfrihet.

Gi mat til den fremmede.

Nei, herre.

Jeg går rundt til bordene med skålen min.

Har du invitert en eller annen ekkel snyltegjest igjen?

Dette er bare enda en tigger.

La oss drepe ham før han imponerer de eldste.

Hvordan?

Utfordre ham,

få ham til å ta opp et våpen.

Han er ikke lenger vår unge valp som vi kan håne.

Så vi kommer tilbake i kveld for å slakte ham.

Gå din vei. Vær så snill.

Jeg er sulten. - Gå din vei!

Kan du ikke være raus med en annen manns mat?

Det er ikke plass i skålen din.

Nettopp.

Her.

Tror du at jeg har noe til deg?

Vel, jeg har noe til deg.

Du har noe til meg?

Han har noe til meg!

Hva kan en stygg, gammel snyltegjest som deg

egentlig ha

som kan interessere meg?

Egentlig er dette ditt.

Jeg ble bedt om å gi det tilbake til deg.

Det er ikke mitt.

Er det sant?

Hvor fant du det?

Ikke snu ryggen til meg!

Antinous.

Respekter tiggere. - Det er Zevs' lov.

Zeus' lov?

Er han en gud?

Er han en gud i forkledning?

Si det!

Er du en gud,

din krypende krek?

Jeg er veteran fra Trojakrigen.

En veteran fra Trojakrigen.

Hva heter du, veteran?

Sinon.

Betyr det navnet noe for deg?

Med det hedrer jeg de modigste unge mennene.

Sinon?

Var ikke han sønnen til din gjeter?

Det betyr ingenting for meg.

Du ville erstatte ham.

Hvor fant du dette?

Der du snart kommer til å være.

Hva mener du?

Hos Hades.

Nok!

Festen er over!

La oss gå.

Det er ikke mitt!

Dronningen vil snakke med deg

når salen tømmes og ildene er tent.

111

God kveld, reisende.

Min dronning.

Melantho,

la Eurykleia vaske fremmedens føtter.

Det er ikke nødvendig.

Min mann insisterte på å behandle gjester som familie.

Har du hørt om min mann, Odysseus?

Selvfølgelig.

Fra sangene.

Jeg var i Troja, edle frue.

Sangene må virke latterlige for deg.

De får meg til å gråte...

Hva gråter du for?

For det som er tapt.

For livene?

Og for årene,

og for alt annet.

Kjente du Odysseus i Troja?

Ja.

la du merke til noe uvanlig

med klærne hans?

En merkelig brosje.

Merkelig?

Vakker,

men uvanlig!

Beskriv den.

Jeg skal skifte vannet.

Det var en vakker

gullbrosje,

som viste Athene omsluttet av en vinranke.

Bar han den ofte?

Han tok den aldri av seg.

Hvordan klarte du å vende hjem, i motsetning til Odysseus?

Jeg har ikke vendt hjem, ikke ennå.

Hvorfor?

Det er ikke alltid lett å komme hjem.

Dette gjelder både Odysseus og Ios.

Odysseus jeg kjente

ville ha funnet en vei tilbake til meg,

til tross for storm og vind.

Hva om Odysseus du kjente er borte?

Hva om,

en natt,

i en fremmed by,

det han så

overbeviste ham om at hjemmet han kjente

ikke lenger kan eksistere?

Hva om,

da han kom ut av hestens mage

og åpnet portene til Troja,

han hadde sett hvordan ti års raseri

oversvømmet byen på én natt?

Kom, alle sammen!

Fort!

Vi hadde latt dem

få en gave,

et fredsoffer,

som de tok

med hjem.

Vi vanhelliget det som er helligst

mellom menn,

og snudde slaget...

Ødelegg deres avguder!

Til en jakt.

Å brenne ned Trojas murer

betydde å gjøre hele verden til aske,

inkludert hans egen ildsted.

Og hvis han visste det,

den natten,

mens han gikk gjennom ildene

av anarki og lidelse...

Og under de påfølgende feiringene, badet i svette,

om han visste nøyaktig

hva han hadde gjort?

Hva dere alle hadde gjort.

Ideen om én enkelt mann,

listigheten til én,

for å bryte Zeus' lov

for alltid.

Vi levde i en verden av paleer,

av utveksling

og av ordet,

blinde for dets skjønnhet,

helt til vi knuste det.

Dere er havfolket.

Ja, min dronning.

Brudd på Zevs' lov sprer seg som en pest,

vår bronsealder kollapser.

Kanskje han ikke ville se ruinene

av sine handlinger

noe sted, og særlig ikke i sitt eget hjem.

Men Odyssevs er i live

og vil komme tilbake til deg øyeblikket som avgjør alt.

Uansett

har jeg levd lenge nok blant ruinene hans.

Inviter frierne i morgengryet, samle våpnene.

Snart vil én frier være glad, og resten vil være hevngjerrige.

Våpen blir forbudt under konkurransen,

og dørene låst.

Jeg gifter meg med den som vinner utfordringen min.

Hvordan skal vi møte dem?

Ikke «vi».

Blodet deres er lovet mine hender.

Og du ville risikere landsforvisning.

Og det ville ikke du?

Fjern våpnene fra deres rekkevidde.

Jeg forstår.

Selv ubevæpnet er de mange,

og du vil ikke være bevæpnet.

Jeg vil være bevæpnet.

Din mor har ordnet det.

Ta pålitelige tjenere,

og legg våpnene oppe.

Fort, legg våpnene unna.

Raskt.

Zevs later til å være interessert i utfallet.

Men hva er denne konkurransen?

I mange år,

mens min mann har vært borte,

har dere tatt over dette palasset til deres gilder,

under påskudd av å vinne min hånd.

Når jeg hørte dere feste,

hvordan dere slåss,

hvordan dere bestikker tjenerne mine

og vanhelliger hjemmet mitt,

lengtet jeg etter at Odyssevs skulle komme tilbake og se alt dette.

Men i går kveld

innså jeg

at siden han fortsatt ikke er her,

så kommer han ikke tilbake.

Derfor

er jeg klar til å gifte meg med hvem som helst her,

som klarer å spenne denne jaktbuen

og skyte en pil gjennom disse tolv øksene.

Tre frem,

vis hva du kan!

Eumaios?

Hvem begynner?

Gi meg buen.

Det er ingen vits.

Til deg.

Som barn så jeg Odyssevs gjøre det uten problemer.

Gjør det da.

Jeg venter på tur.

Hvorfor varmer vi ikke opp og smører buestrengen?

Den har tørket ut over årene.

Din tur.

Det er ingen vits.

Dronningen har det siste ordet,

Odyssevs kan ikke erstattes.

Noen her har alltid visst det,

og ville ha fulgt denne store mannen hele veien til Troja,

om han hadde bedt om det.

Men han kom aldri tilbake,

så velg den beste blant oss,

oss som mislyktes i prøven din.

Jeg har ikke mislyktes.

Kast ut disse tiggerne!

Dørene er låst til konkurransen er over.

Konkurransen er over.

Jeg vil prøve.

Du plager oss!

Han har rett til å prøve.

Hvis du gir fra deg plassen din, så gi den til ham.

Du spotter morens ønske.

Hennes ønske er at dere alle skal brenne.

Denne bueskytteren er for gammel.

La oss se denne eksperten i aksjon.

Snyltegutt!

Gi opp, gamle mann!

Kom igjen, venn,

det er nok.

La ham prøve.

Det er deg, Odysseus.

Du bør bli liggende.

Kom igjen!

Er det ham?

Det er ham!

Vakt våpnene!

Hvor er våpnene? - Oppe.

Hent dem!

Hva venter dere på?

Han kommer til å drepe oss alle.

Pass opp!

Jeg sa det! For høyt, gjeter!

Ja!

Ta sverdene!

Ta skjoldene!

Spydene!

Bruk spydene!

Trodde du at du ville drepe oss alle?

Spesielt for å drepe deg.

Gjør slutt på ham.

Far.

I Hades

si til mitt folk

at jeg drar vestover for å hedre dem.

Og si til Sinon

at jeg har gjengjeldt deg for vanæren.

Og nå?

Har du beseiret dem?

Er han død?

Vi rev over de skjøre båndene mellom menn.

Og gjennom de mørke tidsalderne som vil følge,

vil historiene om Troja

bare bli besunget.

Odysseus, min elskede!

Odysseus,

min elskede,

du har kommet tilbake.

Endelig,

i den siste stund,

får jeg se min kjære Ithaka

for siste gang.

Du har ingen rett til det.

Nei, vær så snill, jeg ventet så lenge.

Du har ingen rett til å dø!

Ikke døden,

landsforvisning.

Telemachus skal bli konge.

Vi skal dra til det ukjente vest

for å hedre mitt folk

sammen.

Med ditt raskeste skip,

med dine beste sjømenn,

vi drar mot horisonten.

for å jage den unnvikende solen.

Hvorfor skal disse historiene bare synges?

Bare sanger vil minne om de av oss som kunne skrive.

Sivilisasjonen vil bli gjenfødt.

En ny morgen vil lyse opp denne mørklagte verden,

og våre feil vil bli glemt en gang til.