Original subtitles

Kostymespill er det synlige uttrykket for fandom...

...vanligvis med masker, hjelmer, sminke, rekvisitter og et kostyme.

Det uttrykker en persons lidenskap for en spesiell figur.

For å knytte seg til denne praksisen designer kostymespillere kostymet,

de syr det, tar det på og bruker det

på et offentlig sted, som en messe,

og de etterligner figuren de er knyttet til.

Du tar på et kostyme og går inn på et enormt gulv.

Der er det masse folk, og noen tar et bilde av deg.

Da tenker du: "Jeg hører til her."

Det handler kostymespill om.

EN MARVEL-PRODUKSJON

"PÅ MED DRAKTEN!"

Folk uttrykker sin lidenskap for tegneserier på mange måter,

men kostymespill er det reneste uttrykket for fandom,

for du må være uredd.

Du innser at du gjør deg veldig sårbar...

Vert og senior kreativ produsent

...for alle rundt deg når du tar på kostymet

og viser for alle at du er en fan på dette nivået.

Kostymespill består av to ord.

Det ble skapt av den japanske journalisten

Nobuyuki Takahashi midt på 80-tallet.

Han fant opp begrepet "kostymespill",

og det betyr bare kostymespill.

Du bruker et kostyme på en messe. Du spiller en figur.

Du må kunne kroppsstillingene slik at du kan gå opp i figuren.

Tegneseriemesser tok av i 1939.

4. verdensmesse for science fiction (Pacificon)

Det var Worldcon i New York City. Rundt 200 deltok.

Det var fødselen til moderne kostymespill.

En kvinne ved navn Myrtle Douglas kledte seg i futuristiske kostymer

Science fiction-messe New York, 2. juli, 1939

Det slo an over tid.

Så eksploderte det tidlig på 70-tallet.

Den første San Diego Comic-Con, senere kalt Golden State Con, begynte.

Marvel hadde sin første messe i New York City i 1975.

For meg er New York Comic Con veldig spesiell

fordi det er Marvels messe.

Marvel er superheltenes hjem.

Så på New York Comic Con er du som i Marvel-universet.

Fandom er en delt opplevelse.

Kostymespill har alltid handlet om fellesskap,

og det er en intens opplevelse

der noen ser kostymet ditt og sier:

"Jøss, helt rått, jeg elsker det."

Og du får et dopamin-utbrudd: "Herregud, du ser meg.

Du forstår meg. Du skjønner hva jeg liker."

Straks er det New York Comic Con.

Jeg må forberede meg litt. Det er stort. Har bare vært der én gang før.

Med en messe må du bli ferdig på en bestemt dato,

så jeg er stresset av å prøve å bli ferdig.

Jasmine, det eneste som mangler, er parykken?

-Ja. -Ok.

Sikkert at den ikke er i bagasjen?

Jeg må støtte meg mye til mannen min.

Sørge for at vi har alt.

Han er et stort hjelpesystem.

Sminken er bra. Leter etter parykken.

Hvordan ser sminken ut?

Perfekt, som alltid.

Jeg hadde ikke klart å lage mange kostymer med vettet i behold uten ham.

Mange kostymer ville jeg ikke fått på meg

uten hans hjelp.

Greit?

-Jeg må se meg i speilet. -Ok.

Ved å delta i dette som er så viktig for henne...

Jasmines ektemann

...og gjør henne glad, blir jeg også glad.

-Du ser bra ut. -Jeg ser høy ut.

Vet det.

Jeg liker å være en annen et øyeblikk,

for det er kjedelig å være seg selv hver dag.

Det er kult å sminke seg, ha parykker og hår

og bli en annen person.

CutiePieSensei er nettpersonaen min. Hun er meg.

"Valkyrje"

Det ble brukernavnet mitt da jeg var 13, og det satte seg.

Nå er det for sent å forandre det.

Nå har jeg 172 000 følgere på Instagram.

Jeg tenkte: "Jeg får følge strømmen. Slik er jeg nå."

Kostymespill er kult,

for uansett hvordan vi ser ut, høyde, kroppsform, rase, hårfarge

gjør du det til det du vil.

Slik får jeg en stemme og uttrykker meg

og spille sterke figurer

som er annerledes enn meg i virkeligheten.

Jeg prøver å se...

Jeg prøver å finne et der jeg ikke ser teit ut.

Jeg liker disse.

Vanligvis er jeg stille.

Jeg er veldig beskjeden.

Det stod mellom den og...

Jeg anser meg som nerd ...fordi jeg driver med kostymespill.

Ta denne, med denne ved siden av.

Nei.

Vi er totalt nerder på alle måter.

Jeg har bakgrunn innen datateknologi.

Jeg leder et team av ingeniører som jobber for kraftselskaper.

Mye kjedeligere enn det Jasmine driver med.

Jeg er konseptkunstner for et videospill-selskap.

Jeg tegner spillfigurer.

På jobben tegner jeg hele tida.

Hjemme vil jeg gjøre noe annet,

og kostymespill er kult. Da kan jeg være kreativ

på en annen måte enn på jobben.

Jeg kan sy og fremdeles bruke hendene

og ta stoffer og skum og greier.

Det ligner ikke på noe, og plutselig ligner det på noe.

Shuri er en sterk figur.

I tegneseriene blir T'Challa skadet,

så hun må reise seg og si: "Ok, Wakanda må forsvares.

Noen må være Black Panther. Han kan ikke være det nå.

Hun kan innta den rollen og får spise urten

og få alle overnaturlige evner for fart og styrke.

Hun blir i stand til å skifte form

og vekke wakandaniere fra de døde

eller gi dem nytt liv. Det er veldig kult.

Hun får være Black Panther en stund,

og hun har bevist at hun er sterk nok til å gjøre det.

Under oppveksten så jeg ikke mange figurer som så ut som meg.

Så det å kunne se deg selv i en figur,

spesielt en svart kvinne som ikke er en bifigur,

men som er viktig for det universet,

som gjør noe viktig og er sterk, vakker og selvsikker, er kult.

Gjennom disse figurene finner andre folk i verden et miljø.

Produsent

Døra er åpen for alle i denne verdenen.

Uansett hudfarge, form, størrelse, alder, type, er du velkommen.

Jeg er opprinnelig fra Colorado,

men foreldrene mine er fra Connecticut og New York,

så jeg dro tilbake til der de begynte.

Jeg gikk på kunstskole i Brooklyn,

og så ble jeg bare her.

Jeg forelsket meg i byen.

Jeg liker livet og kulturen her.

Jeg ville bli her, kanskje for alltid.

Siden jeg var barn,

har jeg bygd ting, skåret opp papir, lekt dyr.

Mamma laget kostymer til meg da jeg var liten.

Så begynte jeg med det selv.

Dr. Strange er den mest magiske siden ved Marvel-universet.

Han bor i New York, som er kult.

Og noen ganger kommer folk til ham med saker

eller uvanlige hendelser han vil prøve å hjelpe med.

Han er mester av mystiske kunster.

Han kan gjøre mye:

ofte dimensjonsmagi, noen ganger tidsmagi.

Han kan flytte gjenstander.

Han kan kjempe mot ånder andre ikke ser.

Han kan fly og gjøre ting med kappen. Det er mange muligheter.

Folk forbinder den kappen med dr. Strange.

Den ønsker jeg å gjenskape.

Jeg elsker å ha adgang til Garment District.

Jeg tror jeg finner mange flere unike stoffer.

Det er en skattejakt, som er gøy.

Fargene er ensformige i tegneserier, så når jeg lager kostymer,

er jeg nøye med å velge stofftype

og hvordan jeg gjør en farge interessant i den virkelige verden.

-Det ligner på dr. Strange. -Det er målet.

Jeg dagdrømmer om å lage kostymer hele tida.

New York Comic Con nærmer seg, så du må tenke framover

på å bruke den, hvordan den vil føles.

Og det er gøy å tenke på at du svisjer rundt i New York.

Det er en fin kombinasjon. Et bra valg.

Noe som er kult med kostymespill-miljøet, er

at så lenge du viser respekt,

kan du spille hvem du vil.

Merkelapper kan være nyttige for noen,

men jeg har alltid tenkt: "Jeg er den jeg er",

og jeg må ikke bestemme meg for det ut fra andres betingelser.

Som mange under oppveksten lærer du stadig mer om deg selv.

Jeg har ikke følt meg sterkt knyttet til noe spesielt kjønn.

Jeg har et avslappet forhold til pronomener, men "de, dem"

er litt nærmere det

at jeg ikke føler meg sterkt feminin eller maskulin.

Kostymespill er en god mulighet

til å utvikle presentasjonen på en ny måte.

Jeg ser mange som identifiserer seg som

eller ble ansett som gutt eller jente ved fødselen, som prøver noe annet.

Kostymespill er en flott måte å utforske det på.

Mange innen kostymespill ser deler av seg selv...

"Doktor Strange"

...i figurene vi knytter oss til.

Helter vil alltid være spennende,

men vi liker superhelter på grunn av menneskeligheten deres,

og det som gjør dem til helter i utgangspunktet.

Nå jobber jeg som leketøysdesigner.

Vi har mange Marvel-lisenser, som er veldig gøy,

fordi jeg kan jobbe med interessante figurer.

Jeg spesialiserer meg på myke drakter,

så de var glade for å vite at jeg drev med kostymer.

Det betød at jeg forstod hvordan fysiske klær ble laget,

og hvordan man designer superhelt-drakter

slik at de passet til en kropp og beveget seg riktig.

Dette er en versjon av Lady Loke

som jeg designet basert på en kombinasjon av vanlig mote

og noen av tegneserieelementene.

Loke har ofte blitt vist som mann,

men han har inntatt kvinneform tidligere,

og særlig nylig i tegneseriene

har den nyere, yngre Loke snakket litt

om å være kjønnsskeiv.

Det var nok kult for mange skeive lesere å tenke:

"Vi har alltid visst dette,

men det er uvanlig at det uttrykkes så klart i tegneserien."

"Loke"

Siden jeg elsker kostymespill så mye,

er det flott å vise det jeg har laget.

Det er som utstillingen til en 2D-kunstner,

og her er masse venner eller folk jeg ikke kjenner,

som jeg vil vise det jeg har laget. Jeg vil si:

"Se, her er ting jeg har laget."

Det å gå med et kostyme er en flott måte å vise sluttproduktet på.

Superhelter bryr seg om folk rundt seg

og ønsker å gjøre det de kan, stort eller smått.

Du må ikke redde universet hver gang.

Det å hjelpe noen som sliter, kan være en heltedåd.

Mange liker disse figurene på grunn av forholdene...

Psykolog/kostymespiller

...forbindelsen til heltemot, noe mange ser etter.

Hva betyr det å være helt?

Hva betyr det å være et godt menneske?

Gærne gjeng, vi går.

Vi har en dyrehage. Et par hunder, et par katter.

Dere skal få vafler denne morgenen.

Jeg er gift og har to døtre.

-Vil dere ha smør eller fløteost? -Begge deler.

Adaline er min eldste datter og Ayla min yngste.

-Hei. -Mamma!

Trish er kona mi.

Vi feirer ti års bryllupsdag neste år,

men vi har vært sammen i 18 år.

Vi arbeider som bryllupsfotografer.

Det kan være vanskelige dager,

men stort sett samarbeider vi helt fint.

Vi var barndomsvenner, og så begynte vi å date på high school.

Jeg har alltid likt tegneserier,

og så fikk jeg henne inn i kulturen.

Kan dere vise dem Captain Marvel-stillingen?

Noen vet ikke hva kostymespill er,

og når jeg sier det, kan de se på meg som om jeg er gal.

Joshs kone

"Mannen min kler seg ut som superhelt."

Siden jeg egentlig er sjenert,

prøvde jeg lenge å ligge lavt...

...så dro jeg på min første Comic Con for noen år siden.

Man måtte venne seg til det, men på en rar måte

ga det meg nesten selvtillit.

Idet det ble mer akseptert, ble vi mer åpne om det.

"Det er dette vi driver med. Vi har det gøy."

Like etter at vi kjøpte huset, sa kona mi:

"Bare ta garasjen, mal den om og...

Du har utrolige ting, og mye av det er i kasser.

Bare gjør det."

Avtalen var at han fikk hele garasjen for seg selv.

Han pusset den opp, og den er arbeidsrommet hans.

Det er der han lager alt.

Oldefaren min, Harry Sahle, var tegner i Timely Comics.

I gullalderen på 40-tallet.

Han jobbet med The Human Torch og All Winners.

Han skapte et par figurer for Timely. En var Black Widow.

Ikke Natasha Romanoff, men noe

som inspirerte til henne og førte til den vi kjenner.

Han jobbet med sju eller åtte Captain America-serier.

Det er fint å ha en familieforbindelse

til en figur som Captain America.

Jeg har alltid likt historien om Captain America.

Jeg heier alltid på underdogen.

Han ville bare tjene landet sitt og gjøre det rette,

men siden han var mager, ble han stadig avvist

og blir så en utrolig supersoldat.

Se her. Slik

ville Captain America se ut hvis han virkelig fantes.

Vi prøver å gjøre drakten mer realistisk.

New York Comic Con er neste helg, så vi føler presset.

I dag skal vi skrive ut vingene med 3D-printer.

Vi skal ta "A"-en, som er skåret ut og påført tråder.

Vi skal støpe den.

Vi skal bli Steve Rogers og Captain America.

Samarbeidspartnerne mine, Mark og Dan,

vi arbeider alle svært godt sammen.

Mark utformer filene, så tar jeg filene

og gir dem liv. Dan lager de myke varene.

Han syr stoffene og slikt.

Skal vi gi "A"-en tekstur?

Siden hetten er så stofflig,

er det lurt å la den være flat.

-Hei. -Hei.

Hei.

Iron Man?

-Å ja, Iron Man. -Ja.

Liker du det?

I år drar jeg sammen med Trish.

Hun har vært på Comic Con som tilskuer,

men dette er første gangen i kostyme,

så det bør bli gøy.

-Dan. -Hvor har du vært?

I år blir jeg Peggy, Captain Americas kjæreste.

Det var først nylig at jeg fant en figur jeg klarte å knytte meg til.

Jeg kan være sjenert.

Tanken på å kle meg ut og at folk snakket til meg.

Fremmede som vil ta bilder av meg.

Jeg nølte litt,

men moren hans sa alltid: "Vi har det i blodet.

Vi har tegneserier i blodet."

Og hun har rett.

Jeg gjør det bare.

Når folk tenker på superhelter, tenker mange

på noen som ble født med krefter

eller var i en ulykke eller noe.

Men ideen bak en superhelt er bare...

Det er noen som gjør det rette.

Det å gå i Captain America-kostyme har gjort meg mer oppmerksom på

hvordan alle bør oppføre seg.

Jeg får lyst til å bli et bedre menneske.

Den er noen jeg kan identifisere meg med.

Den føles som en del av meg, snarere enn som et kostyme.

Kostymespill får fram en annen side ved deg.

Nå som datteren og kona mi liker det, er det veldig gøy.

Nå tenker jeg: "Dette er kult.

Dette er mye morsommere enn før."

Når folk begynner å gå med Marvel-kostymer,

blir de vanligvis tiltrukket av en bestemt figur.

Kanskje ligner du litt på den personen og sier: "Jeg ser meg selv.

Jeg ser sidene til den figuren i meg selv."

Og du lar de to bli ett.

Kom igjen, Kirby.

Jeg eier et hundehotell som er en del av huset mitt.

Vanligvis har jeg 10-12 hunder her samtidig.

Dere, kom igjen!

Jeg ville nok ikke ha gjort dette hvis jeg ikke likte hunder.

Jeg gjør det fordi jeg får ha mer å gjøre med hunder enn med folk.

Jeg har hatt mange ulike jobber før,

men jeg har alltid fungert bedre sammen med dyr.

Jeg prøvde å være dyrepasser for naboene da jeg var liten.

Sju år gammel gikk jeg rundt med et flygeblad og sa:

"Jeg kan passe på kaninene og hundene dine."

Jeg har alltid ville gjøre det,

så det ble til en karriere.

Jeg malte veggene i gangen med favorittkundene mine.

Med et superhelt-tema.

Da jeg først begynte med kostymespill,

var jeg dr. Strange.

Det er det andre kostymet jeg laget.

Det var mye sying, så det er ikke pent.

Jeg visste ikke hva jeg gjorde.

Det er masse bilder av Merly og Kirby her.

Her er et av dem sammen.

Her er et bilde av Merly, hennes første proff-bilde.

Her er kosedyr-versjonene av dem.

Dette er Merly, og dette er Kirby.

Tegneserietegner 1936-1994

Jeg kalte hunden min Kirby, etter Jack Kirby.

Jack var en av de første tegnerne for Marvel Comics.

Her lager jeg alle Merlys kostymer og noen av mine.

Jeg lager omtrent halvparten av mine, men alle Merlys.

Jeg har klesstativ av alle hennes, for hun har så mange.

Hun har 30 på denne og 50 på denne,

og disse er bare Marvel.

Herregud.

Det er gøy med en messe der Merly og Kirby kan delta.

Jeg prøver å gjøre kostymet mitt enkelt,

siden jeg må ta med to hunder.

Jeg var veldig sjenert som barn.

Jeg hadde bare en bestevenn og snakket ikke med andre.

Det var stort sett alt.

Det var vanskelig fordi folk trodde jeg var slem

fordi jeg var for redd til å snakke til dem,

og fordi jeg ser uvennlig ut

når jeg hviler.

Alle trodde jeg var uhøflig eller utilnærmelig

fordi jeg var for redd til å snakke med noen.

Flink jente.

Jeg visste ikke at jeg var autist.

Kom hit.

Det fikk jeg først vite i fjor.

Jeg fant det ut i fjor sommer.

Det var noe av grunnen til at jeg forstod

hva som foregikk med meg

og var i stand til å takle det bedre.

Kom hit, Merly.

Merly er en hjelpehund...

Flink bisk. Sitt.

...en opplært hund som kan hjelpe deg

med ulike funksjonshemminger eller problemer.

Sanse-overbelastning forårsaker noe som ligner et angstanfall,

og det taklet jeg ikke bra.

Så Merly viste meg når jeg måtte sette meg

eller når jeg måtte vekk fra folk eller ta en pause.

Flink bisk.

Jeg liker Moon Knight fordi han er dyster,

og det at han har psykiske problemer

er interessant, for jeg har også det.

Det er ikke det samme, men det er kult

at de for så lenge siden tok med noen

i tegneseriene som var slik.

Moon Knight er en interessant figur

fordi han har kreftene til en egyptisk gud,

men han har også dissosiativ personlighetsforstyrrelse.

Han har ulike personligheter som hjelper ham med ulike ting.

Noen ganger er demonene hans bokstavelige.

Noen ganger takler han demoner i sinnet.

Noen ganger prøver han å takle dagliglivet,

og alt er veldig komplisert.

Det er magien med tegneserier.

Den er visuelt spredd over siden.

Så strever du med slike psykiske problemer,

kan det være første gang du ser det på en side slik.

Slik kan også folk som opplever slikt,

dele det med andre og si: "Kanskje føler jeg slik",

eller "kanskje er det slik jeg opplever noe",

eller "jeg skjønte ikke at jeg opplevde det slik".

Som mennesker har vi alltid lett etter historien vår

og ting vi mislyktes i og prøvd å skape en mening.

Så det er element av godtakelse

og inkludering i et større bilde som føles givende.

Jeg skal til New York Comic Con i helga.

Jeg kjører hele veien. Det tar 26 timer.

Jeg drar sammen med min beste venn, Greg.

Jeg liker å kjøre, mye.

Jeg finner vel ut om han liker å kjøre.

Jeg har vært på biltur med folk før, der jeg sier:

"Jeg gleder meg sånn", og så liker de ikke bilturer så godt,

så jeg håper han er bra på bilturer.

Hei, dere. Jeg skal klemme henne.

Det er lett å få venner når dere har like kostymer

fordi de vil ta bilder sammen.

Til slutt snakker dere sammen og slikt.

Slik har jeg fått de fleste vennene mine. Så hadde de venner,

og så presenterte vi hverandre for alles venner.

Justin!

Jeg visste ikke hva kostymespill var før for noen år siden.

Da jeg bestemte meg for å prøve litt mer...

Amandas venn

...og finne grupper som dette gjennom Amanda,

ga det meg større selvtillit innen kostymespill.

Jeg er glad for at hun tar meg med til New York.

Vi skal være Cyclops og Cable.

Cable er Cyclops' sønn.

Han lever i framtida og kommer tilbake.

Jeg har alltid syntes at han var kul.

New York Comic Con...

Amandas venn

...er antakelig som OL. Toppserien.

Du må gjøre ditt beste.

Du må gjøre alt ned til minste detalj

slik at alle ser kostymet ditt og sier:

"Jøss. Det var kjempebra."

Jeg liker å ha kostymer til flere figurer.

Men for dr. Strange

viser jeg ikke kostymet før jeg kommer til messesenteret.

Deltakerne på New York Comic Con

kan glede seg til å vise et nytt kostyme

eller gå i et gammelt et.

Jeg bor litt over en time unna messesenteret.

Jeg har tatt t-banen i fullt kostyme noen ganger.

Hei. Jeg vil gjerne ha ei saltkringle og en Sprite.

-Greit. -Takk.

Det rare med New York-ere er at de vil kikke,

men stort sett ikke komme bort til deg og plage deg.

De ydmyker deg ikke, men de vil stirre.

Ting har forandret seg siden jeg begynte med kostymespill.

Det er mye mer stuerent å være "nerd".

Men å si klart ifra at du elsker tegneserier eller superhelter.

Jeg har limpistolen, limstifter, leppepomade,

batterier for lysene på drakten.

En assistent hjelper en kostymespiller. Uansett hva de trenger.

Sikrer at de er hydrerte, har reservedeler.

Det kan skje uhell, særlig på messer.

En del kan falle av,

men jeg vil gjerne være forberedt.

Jeg er litt nervøs, men...

Det går bra.

Jeg sa at jeg er sky. Jeg...

Jeg er flau når jeg møter andre,

for de vil si: "Jeg følger deg."

Og noe i meg sier: "Hvorfor?"

Jeg er bare én blant en million, så...

Han må takle mye med meg,

for er jeg stresset før en messe, kan jeg være irritabel.

Prikkene i ansiktet er skjeve.

Er de det?

Denne siden er høyere enn denne.

-Jeg kan ikke se det. -Ok.

Vent. Få se. Jeg kan ikke se det.

Ok.

-Hvordan kan du... -Jeg kan se det.

-Du vet jeg liker symmetri. -Ja, men...

Selv om det kan være stressende, er det glede i det,

særlig når vi samarbeider.

-Drakt, støvler, hansker... -Ja. Lisser.

-...belte. -Verktøybelte.

-Du har... -Batteripakkene.

-Ja. -Det er visst alt.

Det jeg elsker ved New York Comic Con,

er at du føler at dette er superheltenes hjem.

Den første Marvel-messen noensinne foregikk i New York City.

Du føler deg som en del av historien

på New York Comic Con, og det er spennende.

Noen ganger føles det viktig at du vet så mye som du kan,

at du er så forberedt som du kan

fordi du prøver å hylle verker fra de siste 80 år.

Så lenge har Marvel-universet eksistert.

Tre hundre og femti tusen ventes til messen.

Populariteten vokser visst år for år...

Fotograf

...og det blir sinnssykt.

Få klørne ut her. Der, hold den.

Du kan drive med dette av hvilken grunn du vil.

Du må ikke vite alt om figuren.

Kostymespiller/talsperson

Du må ikke være et Marvel Comics-leksikon.

Men all respekt om du er det. Jeg også. Men folk bør forstå

at kostymespill betyr mye for mange.

Vi gjør det for moro skyld.

Er det ikke gøy lenger, har noe blitt gjort galt.

Takk. Dødsbra.

Jeg er litt nervøs, men han har bedt meg gjøre det i ti år.

Han fikk meg til å gjøre det...

I dag går jeg inn i hans verden.

Greit. Nå skjer det.

Trish er Peggy Carter, og det er jeg glad for.

Dette er hennes første kostymespill, så det bør bli gøy.

Figuren hennes er i det militære.

Så kult.

Jeg elsker det, og hun er sterk til å leve på den tida.

Hun er kul og tøff i tegneserien.

Alt i orden.

-Ingen årsak. -Ha det bra.

Jeg har alltid forstått kostymespill-miljøet,

men det er annerledes å være en del av det.

Kommer vi oss ut av dette rommet til et annet?

Ja, det tar en stund å...

Du ser dem ikke i øynene og løper?

Du forstår det ikke før du gjør det.

Nå jeg er i det, samhandler og poserer,

og jeg ser moroa i det.

-Fantastisk. Takk. -Alt i orden.

Hei.

Skjønner? Ok.

Hei.

Er leppestiften og sminken min i orden?

-Perfekt. -Ok.

Hun legger alt i hvert kostyme.

Vi rekker det. Vi haster i vei.

Når hun kommer til en messe, er det perfekt.

Hun har laget et utrolig kostyme...

...og å se folks reaksjoner på det og hvordan de tiltrekkes av det

og vil ta bilder, gjør meg stolt.

Takk.

-Hei. Han fikser meg. -Det er ikke så farlig.

Takk. Du er så vakker.

Du inspirerer meg.

-Jeg er så glad i deg. -Tusen takk.

Jeg liker messer på grunn av mulighetene

til å være sammen med folk som ikke bare liker tegneserier,

men som liker kostymespillets kunst.

Jeg elsker din Storm.

Det er kult å snakke med andre som lager ting,

for når du er der selv, ser du tingene deres på nært old,

og sier: "Hvordan laget du dette?"

Og jeg har fått mange råd der.

Jeg skal kjempe mot deg.

Særlig hvis du ser noen fra samme univers som deg.

"Herregud, jeg må ta et bilde med deg nå."

Kom igjen. Ja! Dette er bra.

Det skjer nå.

Rollemodell er et sterkt ord,

men det å være sterke kvinnefigurer

og at folk ser meg,

for det kommer folk med barn bort til meg

og sier: "Hei, datteren min elsker at du kler deg ut som disse figurene.

Hun syns det er så kult.

Se hvor sterk og selvsikker denne kvinnen er.

Man kan prøve å bli som henne."

Det er veldig fint.

Jeg er Cable fra X-Men, Cyclops' sønn.

Han har en teknologisk sykdom,

så den har rammet venstre side av kroppen hans.

Derfor har han en mekanisk arm og et mekanisk øye som lyser opp.

Jeg liker dette enorme våpenet.

Det er nok det jeg liker best med ham,

at han har et enormt våpen.

Det er 1,5 meter langt og er latterlig.

Han er en av favorittfigurene mine,

men det er fordi jeg syntes han var søt.

Jeg kommer meg ikke noe sted. Folk vil bare ta bilder.

Det er gøy.

Det er spennende at alle elsker kostymet ditt.

Det føles godt, for du jobbet hardt med det,

og det er fint at folk setter pris på dem.

Det er som å være berømt for ei helg.

Jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske,

med negative tanker og slikt.

Men nå føler jeg meg ikke som en outsider.

Hei!

-Hva skjer? -Skjer'a?

Dødsbra. Det er flott å møte folk og få venner.

Det er fantastisk.

Mange fenomenale kunstnere drar til New York Comic Con,

fra ulike bransjer, tegneserier, leketøy.

Jeg stikker innom og hilser på, andre i kostyme. Det er svært sosialt.

-Jeg elsker dette kostymet. Det er... -Jeg liker øyet. Herregud.

"Doktor Strange"

Det er skrevet ut på 3D-skriver, men det er som om det følger deg.

Det er kult å kunne bruke så mye tid på å lage noe,

ta det på og føle arbeidet du har lagt i det

og energien det gir deg.

Kappen gir deg en holdning,

et ganglag og en bevegelse som er veldig kul.

Velkommen til Marvel Becoming kostymekonkurranse.

Jeg følger mange andre kostymespillere,

og jeg elsker å se dem konkurrere og vinne.

Nå skal vi begynne...

Marvel Becoming kostymekonkurranse er det jeg liker best.

Vi vil at de som deltar på messen i kostyme,

skal kunne komme opp på scenen i Marvel-kostymet sitt.

Dere vil få se utrolige kostymespillere komme hit

i sine beste Marvel-kostymer.

Det er helt fullt der,

og alle vet nok at det er noe veldig spesielt.

De utrolige dommerne er ofte profesjonelle kostymespillere.

Jasmine var en av våre Captain Marvel-er fra Marvel Becoming...

Du vet aldri hva som vil skje, men dette er intenst.

Black Widow.

Det er kult.

Som dommer i kostymekonkurranser ser jeg etter godt håndverk.

Det er Hijabi Villains!

Jeg liker å spørre: "Hvorfor valgte du denne figuren?

Hva liker du best ved drakten?"

De kan gjøre dem oppmerksomme på ting du ikke merket.

Hva inspirerte dere til å sette sammen denne gruppen?

Temaet vårt er "Wrapped and Reckless".

-Ja! -Ja!

Går videre til Jean Grey.

Det er en heldekkende lateksdrakt. Sinnssykt.

Jeg elsker at nye kostymespillere kommer

og de blir spente og nervøse.

Og det er noe vidunderlig over å kunne si:

"Kom opp. Velkommen. Gjør deres beste og ha det gøy."

Og møte folkene som har drevet med det i evigheter.

Og de skal vise at de er de beste innen kostymespill.

Munnen beveger seg. Den er ikke falsk.

Ja. Så kult.

Her kommer Grensestammen.

-Jeg elsker det. -Yibambe!

Yibambe!

-Yibambe! -Yibambe!

-Yibambe! -Yibambe!

-Grensestammen! -Hei!

Jepp. Jeg er forutinntatt.

Her kommer doktor Strange.

Det er kult å stå på scenen og se alle ansiktene

som også er glade for å være der.

Det er ikke skummelt å stå på scenen i Marvels kostymekonkurranse.

Siden det ikke forventes av deg

at du skal opptre,

sier du: "Hei, dere. Jeg er her."

Jeg likte Hijabi Villains.

-Jeg også. -Herregud.

De står høyt på lista mi.

Grensestammen skilte seg også ut.

-De laget alle teppene for hånd. -Seriøst?

Ja, de malte alt for hånd.

Guardians var også utrolige.

-Wolverine-drakten. -Ja.

Vi har nevnt mange.

La oss begynne å rangere.

Ja.

Det skal visst skje.

Dommere, kom opp.

I fandom-miljøet elsker alle disse figurene så høyt

at vi vil behandle dem bra.

Greit. Andre med god innsats.

Vi var imponert over detaljrikdommen og kreativiteten

og tankene som ble lagt i designen.

Det er Wolverine-motedrakten.

-Å, Wolverine-motedrakten. -Ja.

Hvem er på førsteplass?

Tre, to, én.

Grensestammen!

De har vakre proteser i ansiktene.

Designarbeidet er atypisk og detaljert.

Gi en applaus!

Vinnerne av Marvel Becoming kostymekonkurranse.

Store Hulk slå, ikke sant?

Livet er for kort til å være alvorlig hele tida.

Det er fint å bli oppslukt av noe.

Du er kort.

Du er kortere enn jeg trodde.

La oss ta et bilde.

Alt handler om samhandling med publikum, gjøre barn glade og...

Jeg er Captain America. Her er Peggy.

-Kjempefin Spider-Man. -Kult.

Vanligvis blir jeg her og ordner dette for ham,

men at folk kommer bort til deg og er glade.

"Herregud. Så flott du ser ut.

Det er fint å gjøre andre glade.

-Kinnet ditt går ut. -Du venner deg til det.

Så spennende.

Det er viktig at alle har en helt

å se opp til og identifisere seg med.

Kostymespillere er spesielle folk som kan gå opp i historien

og bli helt revet med.

Du må ha et stort hjerte og fantasi.

Jeg går i kostymer hele livet.

Vi går i klær, men ingen ble født med det.

Vi tar på kostymet vi vil folk skal se oss i.

Det er ikke nødvendigvis rart å si:

"Jeg ser meg selv i denne helten. Jeg vil kle meg ut som ham."

Til sjuende og sist er det viktig

at folk får se seg selv som helter.

Tekst: Jon Ivar Sæterbø