Original subtitles

Nå har jeg i hvert fall redd opp senga. Så nå kan du komme.

Du kommer inn, ja? Jeg henger opp jakker. Det er så mange.

Hei, Petter. Jeg har akkurat gitt dem en godbit.

Reker vil de ikke ha, Erik.

Kanskje safta er trukket ut av rekene, for de lå i en serviett.

I et skogholt i Eidskog ved Kongsvinger,–

–et steinkast fra grensen, og med utsikt til tollstasjon,–

–riksvei 2 og furutrær så langt øyet rekker,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Dere er rette ektefolk.

Med sine 200 plasser er familiedrevne Montebello som et eget samfunn.

Fra hele Norge kommer faste ferierende, teltere, kombicampere,–

–bobilentusiaster, hyttefolk og en og annen fastboende.

Huff, noen har bæsja i vasken der.

Her er ingen dager like. Men alle som tar turen blir tatt godt imot.

–Skal du ta på deg en sånn maske? –Må prøve.

Velkommen til Montebello Camping.

Vi får gå inn, ta en øl og kose oss resten av kvelden.

Jeg skal spise middag på Castrum med onkelen min i dag.

Jeg fikk kobraen marinert, for det var så mye gift.

Vår første tutebingo i år.

Det får holde.

Det er ekte norsk sommer. Regnet høljer ned over Montebello.

Folkelivet er redusert til noen få som trosser været for en god samtale.

Ulf Arne har igjen stått opp med begge bein på rett side av sengen.

Utrolig! Her er vi på Montebello Camping.

Vi har utrolig dårlig vær i dag, men det er ingen hindring i campinglivet.

Vi skal ha det gøy likevel.

Jeg tror vi tar en liten tur rundt på plassen.

Så får vi se hva vi finner på. Bli med meg!

Se på de søte hundene. Hei, hei!

Den var skjønn.

Jeg hadde Corgi–biler som liten. Det har ikke noe med hundene å gjøre.

Men det er samme navn!

Og sånn er det.

Da skal vi ikke forstyrre mer. Kos deg i det fine været.

–Jeg skal gå og kaste søpla. –Vi snakkes senere. Ha det!

Hei, du! Har du også hund med deg?

–Gutt eller jente? –Jente.

Ja, men jentene er alt populære. Det er guttene som trenger PR.

–Jeg har misforstått jeg, da! –Ha det!

–Hei, Tom. Går det bra? –Det lunter og går.

Jeg hørte det kom mange i dag. Du er vel opptatt.

Vet du hva jeg pleier å si? Mye å sjå, lite å få.

–Det er bare moro, det. –Bare lækkert!

–Har du sett fuglene min om kvelden? –Den var søt.

–Den er ikke levende, vel? –Jeg stoppet den ut i går.

Guy power.

Hei, Sverre! Går det bra?

Hallo!

Mens Ulf Arne fortsetter sin overmåtelig energiske promenade,–

–tar vi turen til vestsiden. Det er en merkedag for Snefrid og Erik.

De har kjøpt nytt verktøy.

Du må vise den nye kompressoren, Erik.

Da må selvfølgelig hele familien være med på avdukingen.

Kom, Pelle!

Petter!

Da kan du gå bort på puffen. Du kan være der, du.

Sånn ser den ut. Jeg har ikke prøvd den, men håper den virker.

–Jeg kjenner ikke typen, så... –Jeg ødelegger vel hele greia.

Det klarer du vel ikke.

Hvor mye skal den være på? Det kommer luft nå.

Det blåser jo i hele greia, Erik.

–Skal det blåse sånn her? –Det er det jeg ikke vet.

Det er første gang han prøver den, så han vet ikke hvordan han...

Den skal vel stoppe også?

Jeg synes det blåser av den her.

Skal den blåse... Er det riktig det, da?

Det skal ikke blåse der. Det kommer luft feil vei.

Rart det blåser her. Kanskje den ikke er skrudd til her.

Det var ikke der det blåste ut.

Jeg synes den er vinglete. Den er ikke av det dyreste.

Du kunne prøvd den i butikken.

Mens Erik har fått dagens gjøremål servert,–

–er den alltid blide daglige lederen Lars Christian–

–i gang med en overraskelse til de yngre.

Nå har de endelig kommet. Jeg har bestilt nye fotballmål til ungene.

Det har vært et stort ønske.

Det vi hadde var så dårlig. Nå er de endelig her.

Nå må vi sjekke, for de er visst i gang. Kom, så ser vi.

Her er gutta i gang med monteringen. Er det noen sak?

–Slettes ikke. –Fy søren. Dette er jo gull!

De var fine.

Det er jo perfekt størrelse på målene.

De er liksom passe store, synes jeg.

De ser kjempesolide ut. Ordentlig nett, og.

–Det er kvalitet. –Ja, fy søren.

Dette blir stort for ungene.

Jeg må ta en runde og samle dem.

Bra at dere monterer hjul, for det er greit når jeg skal klippe.

Nå ble jeg så glad. For dette har jeg tenkt på.

De går og titter. Dette blir bra.

Man ser at det har vært ønsket lenge. Ungene er kjempefornøyde.

De klarer ikke å vente. De har spurt flere ganger om det snart er ferdig.

Er dere klare?

Dette har vi ventet lenge på. Det blir bra med nye mål.

Lars Christian er i fyr og flamme over målene som straks er montert–

–til glede for alle fotballglade campere.

Begeistret er også Ulf Arne.

På tross av været har han saumfart plassen etter samtalepartnere.

Han har endt opp hos Roy i kiosken.

Hei, jeg hadde lyst til å hilse på deg.

–Hyggelig. –Vi har ikke blitt presentert.

Du var Roy? Jeg heter Arne.

–Arne? Er ikke du fra New York? –Jo, det er jeg.

Men mamma og pappa er norske, så jeg fikk norsk navn.

Ulf Arne Myhre. Det var veldig populært da jeg var fem.

–Da ble det... uuu! Ikke noe kjekt. –Ikke så amerikansk.

Jeg droppet Ulf fort. Arne ble "Arnie". Myhre ble "Myer".

Det gikk fra Ulf Arne Myhre til Arnie Myer.

Hei, Sverre! Skal du kjøpe noe, eller bare gi meg penger?

Jeg får ikke kjøpt når du står og prater.

Du trenger ikke kjøpe noe. Jeg hadde lyst på dem.

–Er du ferdig med å prate? –Nei, men bare fortsett.

Mos og pølser.

Det er ikke vanlige pølser, men gourmetpølser.

Hvordan vil du ha pølsene? Varme.

Jeg har en glimrende idé.

–Hva er det? –Skal du ikke spise det her ute?

Skal vi ikke "serenade" ham mens han spiser?

–Hva? –En serenade mens han spiser.

Det kan vi gjøre.

Du pleier å spise der ute? På vår restaurant.

Vil du ikke ha litt romantisk musikk i bakgrunnen?

Kjempebra!

Takk, takk.

Ulf Arne har visst endelig fått mettet sitt akutte sosiale behov.

Samtidig har Sverre stagget sulten med to pølser med mos.

Ved Eidskog kirke finner vi nyforlovede Hans og Monica.

Bryllupet nærmer seg, så de snakker med sogneprest Harald.

Jeg heter Harald. Vær så god, stig på.

Kan vi begynne med at du forteller litt om Monica, Hans?

Jeg har levd et langt liv, men har aldri møtt et varmere menneske.

Varm, god og snill. Ikke bare en kjæreste, men en kamerat.

Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre for meg.

Så jeg prøver å gjengjelde det, så vi får jo se.

Han traff hjertet mitt så hardt.

Men det har vel også med godheten å gjøre.

Og at vi er så like. Han er... fantastisk.

Dere skal si noen meget korte–

–og veldig sentrale og viktige ord.

Jeg forutsetter at ordet er enkelt og greit "ja".

Det er ikke vanskelig å pugge.

Kom frem, så vi kan høre deres løfter til hverandre.

Så står dere sånn. Så spør jeg først deg, så deg.

–Så svarer dere... –"Ja."

Jeg vil ikke ha noe tull. Det må dere ha bestemt på forhånd.

Så holder dere hendene sammen, så legger jeg hånda på der.

Så kan jeg, hvis jeg er i godt humør,–

–si at dere er rette ektefolk. Det er mitt privilegium.

–Veldig koselig å bli kjent med dere. –I lige måde.

–Da ses vi. –Det gjør vi.

–Dere får pynte dere litt. –Det skal vi. Det blir veldig ålreit.

Ha det godt.

Vi hadde et kjempefint møte med presten. En toppers type.

Nå gleder vi oss til å gifte oss på Montebello. Ikke sant, kjære?

Alt ligger til rette for en vakker feiring av kjærligheten i gapahuken.

14 km unna, på Montebellos vestside, finner vi Snefrid og Erik.

De tilbakela sitt bryllup for 25 lykkelige år siden.

I dag skaper en nyinnkjøpt spikerpistol hodebry.

Hvor lenge skal den gå? Den virker jo ikke.

Den skal ikke være sånn?

Dette da, Erik? Det er noe her også.

Det er bare å stoppe den. Jeg må nok lese bruksanvisningen.

–Du skulle prøvd den i butikken. –Det er vel bruksanvisning?

–Han har ikke prøvd den enda. –Det er jo nytt, så...

Bruksanvisning. Jeg tar på finsk jeg, og du på norsk.

"Aikanen, heinekovn, kakken..."

Skal vi se... "Luftjusterbare ventiler."

"Toimonanen, koimosatt, tekniske teidot."

Jeg skjønner ikke bæret.

–Den skal vel kanskje av? –Er det sikring?

Her står det forskjellige ting.

"Runko... Ronko."

Den blåser ut luft på feil sted. Det var ikke riktig.

Han kjøpte utstillingen, for det var bare den igjen.

Sikker på at du ikke skal skru den mer inn?

Mens Snefrid dirigerer Erik, har Sverre kjørt til Kongsvinger–

–for å ta fatt på sin andre stilling som radiovert i Radio Sentrum.

Velkommen til Radio Sentrum. Stig på.

Da kan vi ta en liten omvisning i platearkivet.

Det er rundt 6500 CD–plater her.

Også er det noe...

Platespillere, og her er noe gammel tape som er brukt her.

Gjermund kunne forklart litt om det. Gjermund?

Ja. Tascam. En gammel goding, det.

Vi fyller jo 30 år neste år.

A og B, C5 og B.

Dette er med Elvis. Hør nå.

–Kan du danse sånn? –Jeg kan nok det.

Det får holde.

Også har vi fått en katt. Se den fine katten.

–Den danser ikke? –Nei. Og ikke fanger den mus.

Og den fine damen. "Tusen takk for et hyggelig intervju. Tess."

Ungdomsmusikk fra Sverige på 90–tallet.

Ja, det var mange år siden, det der.

Mens Gjermund mimrer over tapte muligheter fra 90–tallet,–

–tar vi turen til Montebellos østside.

Hans og Monica har fått besøk av forlover Magne og kona Mona.

Og Hans lar ikke sjansen gå fra seg til å vise sitt kulinariske håndlag.

Nå er jeg spent. Jeg er jo livredd gass.

Jeg har prøvd å lære meg litt. Nå skal jeg grille igjen.

Vi får se nå som jeg har åpnet den. Jeg er fortsatt livredd gass.

Dæven, den tok fyr med en gang.

Jeg måtte ha hjelp av Monica sist.

Jeg er en ung 55–åring, og nå er jeg stolt av meg selv.

Jeg skal grille noe sjeldent for dere. Det er kobra.

Fra Sverige. Svensk kobra.

–Også har vi pølser. –Jeg vil ikke ha mer pølser.

Litt kjøtt, og salat som min elskede har laget.

Så skal vi kose oss. Jeg skal inn og hente kobraen.

Jeg fikk den marinert. Det var så mye gift at jeg har marinert den.

Jeg sier som Espelid: "Me har juksa litt."

Eg har drept han og marinert han.

Du ser at det er kobrakjøtt.

Æsj.

Liker du ikke slangekjøtt?

Hans er en rakker på fiskesuppe. Den er helt konge.

Hyggelig sagt, men fiskesuppe? Skal vi si havets delikatesse–gryte?

–Ja, ok. –Det er ikke suppe.

Navnet skjemmer ingen. Jeg liker jo all mat.

–Det var ikke det du skulle si. –Men jeg gjør jo det.

Da vil jeg skåle for at dere kom til meg. Jeg er glad i dere,–

– selv om dere prater dritt om meg. –Fordi vi er glad i deg.

–Nå har jeg ikke snakket til deg. –Ok.

Forloveren min der borte, han med det lange, mørke håret.

–Skål! La oss kose oss i kveld. –Skål! Og velkommen.

Kjæresten min, du har vært superflink til å grille.

–La oss smake først. –Men jeg ser det.

Det går an å forsyne seg to ganger. Og ikke rive ned alt.

Få lov til å legge den ned før jeg skjærer i den.

Skål for kokkeleringen. Du var kjempeflink.

Koselig å ha dere på besøk.

–Til meg også? –Du er ikke på besøk. Du er innfødt.

Bare midlertidig.

Hans kan konstatere at grillet kobra er en suksessoppskrift.

Samtidig som de unge kan fryde seg over at målene endelig er klare.

Lars Christian, du må være med på fotballkamp.

Skal jeg være med? Selvfølgelig, når vi har fått så fine mål.

Har dere delt inn i lag?

Voksne mot barna. Dere er jo eldst, så da er dere best.

Dere får også være med. Kom igjen! Sleng fra deg hunden.

Mot målet!

Dette var gøy. Jeg blir som en guttunge igjen.

Hvordan gikk det? Huff.

Kom hit.

Dette må vi gjøre oftere. Dette var gøy.

Alle mot alle.

Oi! Du må treffe den.

Jeg tror jeg må spandere softis på ungene for å feire målene.

Unger, skal vi reise og kjøpe softis etter kampen? Feire de nye målene.

Jeg skal spise på restauranten Castrum med onkelen min i dag.

–Jeg har stått mål i før. –Dårlig keeper.

Sett dere her.

Det er vår første tutebingo i år.

Livet smiler på Montebello Camping. I dag kom en ny attraksjon,–

–nemlig helt nye fotballmål.

For å feire har Lars Christian tatt med en sliten, men lykkelig gjeng–

–for å toppe en strålende dag med softis.

Skal vi ha softis?

Stig på.

Se her, ja. Sett dere her, så ordner jeg is.

Se om alle får plass. Har alle plass? En stol til. Bra.

Dere får fordele dere rundt bordet, så skal jeg hente is.

Det har begynt å smelte. Her er jordbær med litt tutti–frutti.

–Og sjokoladepulver. –Bare litt.

Her er papir.

Vi feirer de nye fotballmålene.

Vi har hatt en kamp, og da må vi feire med en is.

Da ble det softis på ungene.

–Hva synes dere? –Jeg er tørst.

–Fotballmål? –Bra.

Mye bedre enn det forrige.

Ikke så hard ball som jeg får rett i magen igjen.

Er det plass til meg, unger?

Med nye mål og softis på menyen, er Lars Christian dagens helt.

Hos Snefrid og Erik er spikerpistolen fortsatt en kilde til frustrasjon.

Men de har bruksanvisning på finsk.

"Kakken, katlan..."

"Lutsa..."

–Jeg tror ikke vi får greie på den. –Rart.

Nå!

–Det kom en. –Ja.

Da kom det i hvert fall en stift.

Det var bare en.

Det siger ut luft.

–Virker den ikke? –Det er noe med lufta.

–Han må bli kjent med den først. –Det blåser ut her.

Nei.

–Jeg får den ikke til å virke. –Det var da noe dritt, det.

Den vil ikke. Jeg tror vi slår den av.

–Jeg får den ikke til. –Det var jo synd.

Lufta blåser ut på siden. Det er ikke riktig.

–Det var noe dritt. –Det blir for dårlig trykk.

–Ja, men... –Det blåser ut av dekselet her.

Det er ikke riktig.

–Da fikk vi ikke gjort mer i dag. –Vi får ta det igjen i morgen.

Vi får gå inn, ta en øl og kose oss resten av kvelden.

Det hørtes veldig fornuftig ut. De vakreste ordene i dag.

Tusen takk. Da går vi.

Jeg følger deg. Det er du som har barskapet.

Kom da, Pelle!

På Radio sentrum planlegges kveldens sending.

Premieavdelingen bugner over av uavhentede gevinster.

Så i dag settes alle kluter til for å frigjøre hylleplass.

–Meldinger, musikk og forskjellig. –Spørsmål.

Jeg har spørsmål og lytterne har svar. Det går stort sett bra.

Vi må få lest opp de som ikke har hentet premiene.

Vi har ikke mer plass i hylla. Det glemmer du hver dag.

–Det er mye. –Ikke alle får med seg trekningen.

Spesielt ikke på sommeren.

Men midt i alvoret tar den samkjørte redaksjonen seg tid til slaberas.

Gratulerer med dagen, gratulerer med dagen

Gratulerer, kjære Sverre, gratulerer med bryllupsdagen

Men husker du det helt av deg selv?

Fordelen ved å være ugift er at man slipper det problemet.

Du har ett problem mindre. Men problemene er på vei.

Han vil få mer problemer enn vi har, Sverre.

–Da ringer jeg deg. –Han får språkproblemer.

–Nei, språket går fint. –Har du gått kurs?

Nei, jeg har kurset meg selv.

Jeg kan tre ord: "I love you." Det holder. Da er hun så blid.

Grei dame.

Fra fotballandet Brasil.

Jeg var nervøs første gang, for jeg kunne så lite engelsk.

Hun kunne ikke norsk, men jammen gikk det bra.

11. desember 2014, klokken 19.40 på kvelden.

Jeg hadde pratet med henne på Skype i et år.

Hallo, min kjære. Er du der?

Hva jobber du med i dag?

Ingenting i dag.

Jeg skal spise på Castrum med onkelen min i dag.

–Å? –Med kusinen min og hennes mann.

På Castrum?

Det må være litt engelsk uttale på Castrum.

–Du vet hva dinner er? –Ja.

Nei, det vet du ikke. Du trodde det var dessert, du.

Det er godt med dinner.

Mens redaksjonen grubler over internasjonale fremmedord,–

–går turen til Montebello,–

–der Andreas ikke kan få nok av den siste attraksjonen.

–Mamma, kan vi gå og spille fotball? –Du og jeg?

Ja, vi kan godt prøve, men det er lenge siden jeg har spilt fotball.

Jeg kan være med, men da skal jeg skyte en gang på mamma og en på deg.

–Greit. –Du står i mål, så skyter vi.

Du ser ikke for deg meg spille fotball i gapahuken?

Egentlig ikke.

–Jeg skal skyte en gang på deg også. –Ja vel, da.

–Jeg har stått i mål før. –Jeg skyter først.

Greit.

–Hvor nærme er det lov å stå? –Ikke så nærme.

Hvis jeg skal treffe målet, må jeg stå nærme.

Der, sånn cirka.

Æsj, du.

Du husker at jeg har spilt fotball før?

Du scorer ikke.

Tok den på returen. Nå er det min tur.

–Målet står ikke der borte. –Skal jeg skyte på en av dere?

Nå skal jeg stå i mål.

Han skyter hardere, han.

Det er ikke lov å skyte hardt. Husk det!

Ha ha, jeg reddet.

–Jeg bommet på ballen. –Jeg trengte ikke å gjøre noe.

La skrytepaven få skyte en gang.

–Jeg har stått i mål før. –Det ser ikke sånn ut.

Det var dårlig keeper.

Ser du det? Du egner deg ikke som keeper.

Nei, det er jeg for gammel til.

Jeg tar den på returen.

–Du bommet. –Man blir sliten av dette.

Andreas, det var gøy, men skal vi gå og grille?

–Det kan vi godt. –Man blir sulten av å spille.

To minutter, for nå ser jeg at det kommer mørke skyer.

Det er en hektisk ettermiddag på Radio Sentrum.

Sverre og Gjermund skal hjelpe premieansvarlige Åse–

–med å rydde de overfylte premiehyllene på stasjonen.

Riktig god onsdagskveld, og vel møtt til Radio Sentrum.

I dag er det dag 189. Bare 176 dager igjen av året, Terje.

–Det går fort. –Er det mye å gjøre på Montebello?

Det varierer. Det går fra panikk til helt rolig.

Går det bra når det kommer japanere?

Det går bra. Jeg slår bare om dialekten...

–Du kan den? –Du skjønte det?

–Nå er det snart lunsj, betyr det. –"Nå skal jeg spise."

Åse skulle fortelle om noen som ikke har hentet premier.

Hun har ikke blitt loddet bort?

Kanskje hun ligger i gevinsthylla.

Kanskje hun har falt oppi der.

Her er det både fine sengesett og fiskeutstyr.

Jeg vet ikke hvor det ble av henne.

Åse?

–Utrolig. –Hjemmestrikkede tøfler og sånt.

–Åse? –Har hun gått?

Åse?

Hun har dratt.

–Hun har dratt. –Ja, ja.

Sverre og Gjermund må visst utsette premiedrysset.

Erik, derimot, klarer ikke å la spikerpistolen ligge.

For det er noe utrolig irriterende med nytt verktøy som ikke fungerer.

Det er sånn at den ikke får nok luft ut til pistolen.

Jeg skulle kanskje prøvd den før vi fikk den.

–God dag, Per. –Problemer?

–Litt. –Du har stift i den?

Ja, det er stifter i den.

Du hører det siger. Det er jo ikke riktig.

Vi prøver den på kompressoren min. Vi skjønner ikke noe.

Den lekker.

Det ligger nok en stift inni der.

Der har du den, ja. Den er inni her.

–Sitter det en stift der? Sikker? –Jeg kan ikke se noen stift der.

Det er jo greit, det.

–Det var ikke noen stift der. –Nei, jeg så ikke noe, jeg.

–Det er bare tull. –Ja.

Han der bare surrer. Han har jo bygget hele Norge.

Samme hva du prater om, har han jobbet der.

Det er ikke et sted han ikke har jobbet.

–Sitter det en stift inni? –Vær så god.

–Du fikk den ut? –Nå kan du prøve.

Vi får se.

–Det kommer ikke noe der. –Jo da.

–Det var bra. –Vær så god.

Takk, takk. Da er det bra.

–Ja da. –Da sier vi det sånn.

Takk for hjelpen. Det var veldig snilt.

Nå skal jeg se om den fungerer på min kompressor. Det får vi håpe.

–Vi får se om den fungerer der. –Tvi, tvi.

Tvi, tvi, tvi, da.

Der, ja! Nå er den i orden.

Nå har vi ikke tid til den kompressoren, for nå må vi shoppe.

–Det får vi gjøre. –Vi får ta en runde på senteret.

Det kan vi gjøre. Så det er i orden.

Den er grei. Ja, ja.

En kortvarig triumf for Erik. Etter en lang dag må han smøre seg–

–med tålmodighet før han får brukt spikerpistolen.

Skål!

På utsiden blir Monica overrasket av venninner til utdrikningslag.

–Du får gå og skifte. –Ja, kom igjen.

Bli med henne.

Nå skal jeg ta på meg denne, men jeg har ikke en sjanse i havet.

–Jo da. –Nei, er du gal?

Du kan jo ta av singleten.

Ikke riv av, for jeg vet at jeg ikke får den på.

–Jeg får ikke puste. –Jo da.

Gå til han kremmeren i døra. Han kjøper nok.

–Vil du kjøpe litt? –Veldig gjerne. Hva da, synes du?

–Nei, hva har du bruk for? –Er du ledig i kveld?

–Nei. –En kjærlighet, da.

Jeg vil ha en klem også.

Monica, Monica!

Får jeg den også? Ok, da.

Applaus!

Nå danser vi på bordet.

Med Monica dansende på bordet,–

–kan venninnene belage seg på fest ut i morgentimene.

Nå er jeg så lykkelig her i dag!

Vi nordmenn ligger litt etter Sverige når det gjelder trender.

Men det finner ikke Per Arild og Grethe seg i.

De er over grensen for delta i en rakst voksende bevegelse i Sverige:

–Første gang jeg har sett deg jogge. –Tutebingo.

Hva sa han? Jeg hører ikke.

Slutt å bråke.

64.

2. Nummer 2. 65...

I Sverige bruker de veldig mye tutebingo.

Det er stort sett i alle tettsteder.

Det er vår første tutebingo i år. Det er mye koseligere.

Vi sitter ikke oppå folk. Vi er for oss selv og kan prate litt.

Uten å forstyrre noen.

–39. –Da mangler jeg...

Oi, 70!

–52. –Nå mangler jeg bare 2.

Nei!

Drittunger!

Dette ser ikke bra ut, men det er mange spill igjen.

Dette er for dårlig.

Nei!

–Like dårlig som det pleier. –Ikke klag.

Utrolig dårlig.

Er det bingo?

Jeg har to igjen overalt. Der, der og der.

65.

11. Bingo?

–Da har jeg seks til bingo. –Jeg har fem.

–Hvorfor skal du alltid være best? –Fordi jeg er best.

–30. –Nå vant jeg!

Bingo på 30.

2 23 30 54 83.

Kom igjen, Grethe!

Kjempebra. Takk for i dag.

Monica, Monica!

Takk skal du ha.

Nå vant jeg.

–63... –Da er det bare å fortsette å vinne.

Det jeg egentlig er nervøs for, er oppmerksomheten.

Kjære Monica og Hans.

Jeg er din far, Luke.

De var fine.

Kjære brudepar, i anledning denne store dagen...

Biceps, takk Gud for at jeg har det.

Nei... Sånn.