Original subtitles

–Kjempebra. –Solgt!

–Den tar vi. –Den er veldig bra.

Solgt til herrene i de blå skjortene.

Den nye sommerhiten.

I et beskjedent skogholt i Eidsskog, et steinkast fra svenskegrensen–

–og med utsikt til tollstasjonen, riksvei 2 og furutrær,–

–ligger en perle av et feriested, nemlig Montebello Camping.

Vi skal ikke ha tv, vi skal på familieferie og kose oss.

Hundekjetting til ratt!

–Det er edderkopper i båten. –Skål!

Med sine 200 campingplasser er Montebello som et eget samfunn.

Fra hele landet dukker det opp faste ferierende,–

–teltere, combicampere, bobilentusiaster, hyttefolk,–

–og en og annen fastboende.

–Det er ikke pent å le av andre. –Jeg ler av combicampen.

På Montebello er ingen dager like. Men felles for alle besøkende–

–er at her blir du tatt imot med åpne armer.

Jeg får ikke med Erik på blåbærplukking.

Velkommen til Montebello Camping.

Erik renser ikke blåbærene, han renser heller bærene mine.

Vi kjører oppover her. Du har vikeplikt, da.

–Du har lagt deg rett på madrassen. –Æsj!

Dette ser ikke godt ut.

Dette er en Bronzing Oil Illuminating Glow.

Innimellom kan hun være litt streng. Blir hun for streng, så bare går jeg.

–Jeg har døpt gitaren. –Pustemaskinen min heter Hjørdis.

Jeg får holde kjeft, jeg.

–Takk. Er det min tur? –Ja.

Montebello Camping er ikke bare et paradis for campingturister.

Gjennom hele sommeren arrangeres det ulike kulturaktiviteter på plassen.

Og i morgen er det konsert.

Dette er en gyllen mulighet for markedsdirektør Tom,–

–som i lang tid har ønsket å bygge en scene på Montebello.

Etter iherdig arbeid har han endelig en planskisse å vise eier Terje.

–Hei, Tom. –Nå har jeg en planskisse til deg.

–Jøss. –Om scenen og...

–Så spennende, da. –Tenkte vi kunne stikke ned–

– og se om dette vil fungere. –Det kan vi gjøre.

Vi kan dra ned, vi. Oi!

Se her, Terje. Jeg tenkte vi kunne sette opp scenen her.

Og så stenger vi av bort til den lille vedbua.

Altså, det du tenker, er å ha scenen omtrent her?

–Ja, hit ut. –Litt lenger hit.

Tenkte vi kunne bruke den gata til inngang.

Sånn at alt er stengt av. Da er det bare én vei å komme inn.

Det gjør vi. Bra, Tom.

–Lars Christian, kom hit litt. –Hva er det du driver med nå, da?

–Nå skal vi begynne å jobbe her. –Så fint, da.

–Kan du bestille materialer i dag? –I dag?

–Ja, hva skal du ha, Terje? –Noe til scenen.

–Hvor stor skal den være? –Fire ganger tre meter.

–Det er tolv kvadratmeter. –Kan du lage en handleliste til meg?

–Jeg kan ikke gjøre utregningen. –Lag en skisse med mål.

Da blir det lettere for meg å bestille.

For da har jeg det foran meg. Du ordner det.

–Da kommer jeg tilbake. –Kjempefint.

Men da må du bestille med en gang jeg er ferdig med den.

Med bare en handleliste mellom seg og scenedrømmen–

–er det bare for Tom å sette i gang.

Samtidig er morgenfuglen Preben tilbake etter en tur i Sverige.

Nå gjelder det bare å få Joakim opp av senga.

Da håper jeg at Joakim er våken, så vi kan få i oss noe mat.

Vi skal bort til jentene i teltet. Vi satt oppe i går kveld og skravla.

Planen er at vi skal ut og bade, siden vi fant tonen i går.

Skal vi bade?

–Ja, vi skal bade. –Å, så gøy.

–Er du våken? –Å, fy fader!

Du har ikke lagt på sengetøyet. Du har ligget rett på madrassen.

Æsj! Nå har jeg sikkert fått skabb.

Syfilis og skabb fra de forrige gjestene.

Å, det var dumt. Har du vært på butikken?

Jeg har vært i Sverige og kjøpt frokost og greier.

–God morgen. –God morgen. Sovet godt i natt?

–Ja, Dere, da? –Jeg har sovet som en baby.

–Du har ikke beveget deg i hele natt. –Så bra.

–Åssen skal vi få denne inn i bilen? –Holde den ut av vinduet.

–Feste den på taket. –Sånn.

Med godt humør og båten på taket kan Joakim, Preben og venninnene–

–se fram til en deilig dag på stranda.

Det lokale bandet Borderland har laget en hyllest til Montebello.

Og låta sprer seg som ild i tørt gress.

Og slageren er selvsagt kommet Radio Sentrum for øret.

Dere lytter på Radio Sentrum. Nå skal vi spille Montebello–sangen.

Det er Borderlands egen sang. En veldig fengende slager.

Så den skal vi spille nå.

Så sett dere ned og lytt, folkens.

Den har gått litt i stykker.

Femti kroner ga jeg for denne.

Det er kult å kjøre rundt i Montebello–bil med Montebello–sang.

Montebello er vårt feriested.

Åååå, Montebello

Campingliv i et ukjent land Midt i Skandinavia

Å, den er like bra hver gang. Jeg blir aldri lei.

Ja, da får vi hente litt materialer på Volden.

For nå står gutta og venter på meg. Tom har fiksa sju, åtte mann.

Så det står ikke på dugnadsånden på campingplassen.

Vi må få opp scenen før i morgen.

Til Eda–Pelle kommer.

–Ha en god dag. –Likeså.

Kom og bli med, og du vil få se Montebello er vårt feriested

Åååå, Montebello

Montebello–sangen ser ut til å bli sommerens store slager.

I hvert fall på Montebello.

En annen som også sysler med musikk, er resepsjonisten Roy.

Og med et nytt, kritikerrost album er han populær på Montebello.

–Er det den siste? –Det er den nyeste.

–Sånn, ja. –Takk så mye. Vi ses.

Her... Jeg solgte et eksemplar av den nye plata mi.

Jeg er låtskriver og plateartist.

Jeg har valgt å vie livet mitt til å skrive sanger og jobbe med musikk.

Jeg tror at du kommer til et punkt i livet–

–hvor du forstår hva som er kallet ditt.

Ikke sant?

Jeg trenger ikke mye for å ha det bra i livet, egentlig.

Musikken, det å være frisk, å kunne skape noe...

Jeg trenger ikke mer enn det, egentlig.

Trasker i tussmørket Kald, blaut og skitten

Det som er spesielt med Montebello, er at mange av de som bor der,–

–som har fast plass, de har vært der i mange år.

De kommer igjen og igjen og igjen. Det virker som det er...

...den store kjærligheten for dem. Det stedet.

Jeg tror egentlig de trives bedre å være der–

–enn å være hjemme, faktisk.

Jeg fant ut at møtet med mennesker på Montebello–

–har lært meg mye i forhold til det å være artist.

Jeg vet hva jeg trenger Jeg har vann og ved

Men plikten kaller, og gjestene fortsetter å strømme til Montebello.

Imens venter Tom på at Lars Christian skal komme tilbake.

Tom har tatt seg en pause for å dyrke det som knytter ham og Tom sammen,–

–nemlig kjærligheten til musikken.

Ifølge Tom er den perfekte temperaturen–

–for wienerpølser 60 grader.

Han klager hvis pølsene ikke er varme nok.

Det her, vet du...

To blader. Når man spiser pølser, skal det være en riktig knekk–

–akkurat når du biter av pølsa. Så det er en greie å lage pølser.

Det er ikke så mye jobb, men det kan gjøres bra og dårlig.

Det lukter kjempegodt. Jeg tror det er bra knekk på disse.

Jeg skal rope opp Tom og høre om han er klar for en wiener.

Rubber duck! Rubber duck! Rubber duck! Rubber duck!

Tom, er du der?

Rubber duck! Rubber duck!

Rubber duck! Rubber duck!

Oi!

Hallo, Tom! Er du der? Rubber duck!

Rubber duck! Rubber duck!

Rubber duck!

Det ser ut til at hjertet trumfer magen,–

–og at Roy må vente før han får servert Tom dagens wienerpølse.

Hos Snefrid og Erik må det jobbes på det nye spikerteltet.

Og det er ikke alltid like lett med kommunikasjonen.

–Hadde du en rørepinne til meg? –Den ligger her på bordet.

Jeg har en sånn dott på meg óg.

Nå skal jeg male vinduene her. Ordne litt.

Dette er egentlig jobben til Erik. Det blir bare rør, vet du.

Skjønner ikke hva du mener.

–Da er det på'n igjen, ja. –Det er bare å rulle på.

–Det her blir bra. –Dette blir bra, vet du!

–Vi kan snart flytte hit. –Kan hende vi gjør det etter hvert.

Vi er her omtrent hele sommeren.

Du må jo vise dem den gaven du fikk av meg, Erik.

–Den der pusse–multigreia di. –Skal jeg vise dem den?

Det var bare en sånn sommergave. Vi pleier å gi hverandre sånne gaver.

Han har jo spandert så mye middag på meg ute i sommer, så...

Det er greit med ordentlig verktøy. Det er jo halve arbeidet, så...

Hadde vi ikke hatt det, ville vi slitt fælt her.

Han har jo kjøpt seg ny kapp– og gjærsag.

–Jeg får bare si en halv setning her. –Bosch–drill har han kjøpt.

–Så han har kjøpt litt verktøy i år. –Jeg får holde kjeft, jeg.

Takk. Er det min tur? Godt verktøy er halve arbeidet.

–Så det kommer veldig godt med her. –Du får det du ønsker deg.

–Innimellom kan hun være litt streng. –Jeg må jo være det.

Blir hun for streng, så bare går jeg.

Han har jo holdt ut i 25 år, da. Vi har vært sammen i 25 år.

–Har jeg holdt ut så lenge? –Du har i hvert fall hatt det godt.

–Ja da, jeg skal ikke klage. –Nei.

–Ser bra ut dette her. –Ja da, jeg skal ikke klage.

Ja, et ekteskap er som et spikertelt:

Det må vedlikeholdes, og skal stå i både solskinn og regnvær.

Preben og Joakim har tatt med seg de nye venninnene sine til stranda.

Og med bilen full av utstyr er det mye å bære.

Da er det godt å ha med folk som vet å ta i et tak.

–Sånn. –Skal du bære dette selv, eller?

–Noen må bære på andre siden, da. –Skal jeg gjøre det?

Du lar jentene bære, Joakim? En ordentlig gentleman.

–Den veier litt, da. –Ja da.

–Gidder du å smøre meg? –Selvfølgelig.

Skikkelig massasje. Der, ja.

Nå blir du i hvert fall ikke brent. Det er veldig viktig å massere...

Det er viktig å massere inn solkremen sånn at den trekker inn i porene.

Spesielt nede ved bikinilinjen, for der er det lett å bli brent.

–Så det er viktig å smøre godt inn. –Nei!

Fy!

Dette er en Bronzing Oil Illuminating Glow,–

–som er veldig fin å ha på huden. Den begynner å glitre og skinne.

Den er en solkrem, men har vitamin E.

Jeg skjønner ikke åssen det går an å ha vitamin E.

Trekker det liksom inn i huden?

Så jeg kan gå rundt med en multivitamin i hånda,–

–og så trekker det inn gjennom huden. Det skjønner ikke jeg, da.

Jeg er jo litt bleik, så den gir litt farge óg. Tror jeg.

Også var den på halvpris. Det var mest derfor jeg kjøpte den.

Har dere tenkt at vi er de deiligste på Montebello?

Det er faen meg sant, det!

Vi er jo ganske fitte i forhold til mange som...

Ganske trent, da, i forhold til mange andre her.

–Jeg har aldri trent sommerkroppen. –Du er bare født trent, du.

Det er ikke akkurat noen solseng.

Å, fy faen!

Jeg er jo veldig glad i sushi, men man kan ikke lage sushi av gjedde.

Nå er det napp her, altså.

Ja, ja... Litt tilbehør er jo ålreit, det óg.

Vi kjører oppover her. Du har vikeplikt, da.

Jeg går inn og tar meg et glass vin. Vi ses om litt.

Jeg solgte dem for bare 600 kroner. Angrer på at jeg gjorde det.

–Rubber duck! Rubber duck! –Rubber duckher.

Dette ser ikke godt ut.

–Oi, han skulle vel ikke komme nå? –Nei, det er litt for tidlig.

Hos Roy i resepsjonen er pølsene klare til å serveres.

Men Roy har ennå ikke klart å få tak i kompisen Tom,–

–som trenger all energien han kan få i den forestående scenebyggingen.

Rubber duck! Rubber duck!

Rubber duck, rubber duck!

–Rubber duckher. –Hvordan går det?

–Bare bra, takk. Hva med deg? –Jeg har det fint.

Jeg har wienerpølser som er varmet perfekt.

På laurbærblad. Kommer du opp, eller?

–Syns du jeg har fortjent det? –Ja, helt klart. Absolutt.

–Jepp, da drar jeg oppover. –Den er god. Vi ses.

Den er god.

Yeah...

Oppsann!

Da er det bare å dra opp og få seg noe fôr.

Hallo, dette er rubber duck!

–Er det ditt album? –Ja. Jeg skal bare svare ham.

Hallo, Tom. Jeg har noen kunder her, men hva sa du?

–Får jeg noe underholdning til maten? –Ja, ja, ja...

–Takk for besøket. –Bare hyggelig.

–Har du noen varme hot dogs, eller? –Oh, yeah!

–Wiener, så klart. –Og sterk sennep.

Jeg tar den første.

–Bare klin på. –Kanskje den ikke er åpnet.

–Du må trykke hardt. –Må bare sjekke at den er åpnet.

Bommert, da! Også skal jeg ha den med sukker.

–Ketchupen. –Mindre sukker, er det bra nok?

Nei, fy faen! Den står jo der, jo!

Å, uten konserveringsmidler, men med sukker.

–Den er grei? –Ja, men det tar litt tid, dette.

–Se der, ja! –Dette er ordentlig magefôr.

Jeg har ikke spist noe særlig i dag. Kanskje jeg skal ta meg en pølse.

–Spørs om den er varm, da. –Det var det, da. Jeg er spent nå.

–Den er god! –Bra knekk?

Kom ut, så tar vi en prat.

–Er det cowboyen? –Yes!

–Nå, hvordan smaker wiener'n? –Den er grei den.

Jeg tar meg en liten pause. Det er litt stille her akkurat nå.

Godt var det.

Kan du ikke ta opp kassa og se hva som er oppi og klunke litt?

Det kan jeg godt. Dette er Dorothea.

–Oi, har du døpt den óg? –Jeg har døpt gitaren, vet du.

–Pustemaskinen min heter Hjørdis. –Fy søren!

Vent til jeg får to innabords.

Det er bedre med to i promille.

Allsangen blir kanskje bedre med to i promille,–

–men en ting som garantert blir verre, er dagen derpå.

Raggerne hadde en sen kveld, og har sovet lenge.

Etter å ha sittet alene utenfor vogna i hele formiddagen, er Kristian lei.

Hei!

Opp med seg!

–Hør her... –Dere kan ikke sove bort hele dagen.

For et jævla vesen!

Å, det var søren meg snudd på en blink.

Det er utedo.

–Skal vi få oss opp, vi óg, eller? –Dette går ikke.

–Så vi får gjort noe. –Faen, hvor kaldt det var her!

–I helvete er dette her, da? –Må åpne fjøset. Kristian fiser sånn.

–Har du mine strømper på deg? –Det kan være dine.

Det er som klærne hjemme, de går rundt i ring, de.

Å, fy faen!

Da går jeg på dass, da.

–Sikker? –Ja visst!

–Hei, hei! –Hallo.

–Full fart. –Det er bare lekkert.

Mens raggerne knapt er kommet i gang med dagen,–

–er aktiviteten stor ved gapahuken.

For Lars Christian er endelig tilbake med materialene–

–de trenger til scenen.

Kom og bli med, og du vil få se Montebello er vårt feriested

Åååå, Montebello

–Det holder. –Holder det?

Og Tom er klar for å bygge scenen til morgendagens konsert.

Det var vel ikke mer, da? Få se, Tom.

–Sånn. –Lekkert.

Gutta jobber bra, og jeg har troen på at dette blir et bra samarbeid.

Slik er det bare. Her kommer målebåndet.

Det blir jævlig langt, da.

Om de blir stående oppe i nordvollen, så gjør det ingenting.

Det har ikke noe betydning.

Hva om vi begynner med scenegulvet herfra og bakover?

–Her? –Ja, der den sto.

–At scenegulvet begynner der. –Og så bakover?

Jeg tror kanskje vi klarer det uten.

Her går det bra. Det er ting som skjer hele tida.

Bare de får kommet i gang med ramma, så ordner det seg.

Ramma er i boks.

Med Tom ved roret er scenebyggingen godt i gang,–

–og hele Montebello kan begynne å glede seg til kulturbegivenhetene.

Men en trofast traver mangler i Toms arbeidslag.

Vaktmester Sverre bruker ettermiddagen på Radio Sentrum,–

–der han og makker Gjermund skal avholde en sending.

Og hos den dynamiske duen er spenningen til å ta og føle på.

I kveld får de en helt spesiell gjest på besøk.

–Ja, da var det fredag igjen. –Bare moro, det.

Det er jo det. Ellers hadde vi ikke vært her.

Hva skal vi drive med i kveld?

Vi har musikk, spørsmål og meldinger.

Børsen, det er handleplassen vår. Det blir travtips i kveld.

Kinoprogrammet for helga. Åge Aleksandersen er ukas artist.

–Har du hørt om ham? –Han har jeg hørt mye om.

Ta med at vi får en gjest i kveld, men ikke røp hvem det er.

–Nei, det skal være hemmelig. –Det blir moro, ja.

Det blir artig dette, Sverre. Vi får besøk av countrystjerna vår.

Skal bli spennende å høre hvilke viser han skal spille.

Han har mange fine låter på den nye CD–en sin.

1906: Loven om norske konsuler ble kunngjort.

Jeltsin ble Russlands første folkevalgte president i 1991.

Venstre mener at kommunen må bli flinkere til å inkludere flyktninger.

Oi, har han alt kommet.

–Han skulle vel ikke komme nå? –Nei, det er litt for tidlig.

–Litt for tidlig, ja. –Han skulle komme senere.

–Han skulle være her om to timer. –To timer for tidlig ute.

–Kommer han nå? –Ja, da får han bare komme inn.

Det er bedre at han er for tidlig ute enn for sent.

–Bedre sent enn aldri. –Da kan vi vel sende ham inn.

Slipp ham inn, du.

–Skal vi sette ham inn? –Ja. Han er to timer for tidlig ute.

–Så da kan vi vel sende ham inn? –Ja.

Med morgendagens konsert rett rundt hjørnet–

–sprer musikkfeberen seg på campingen, og den har nådd Snefrid,–

–som virkelig har fått opp dampen.

Her det går det i hundre med svensktoppen og hele pakka.

Denne platespilleren har jeg fått av søstera mi.

Den har både kassettspiller og CD–spiller.

Så det er gammelt, men det funker skikkelig på bass og styrke.

Så Terje har bedt oss dempe musikken. Det hender at det blir litt for høyt.

Jeg har masse LP–plater inni boden. Her har jeg noen av dem.

Her er Monja. Det er den det går mest i, da.

–Den Monja–singelen går det mest i. –Ja, da grein naboen en liten skvett.

–Da er han helt med. –Er det Kim Larsen?

Tammy Wynette, Gilbert og Sullivan.

Jeg er mer fan av Rolling Stones, Deep Purple og T–Rex.

Men jeg har ikke det her.

For det passer ikke å spille sånn musikk på en campingplass.

Der er Vikingarna... Jeg har kjøpt mye på loppemarkeder.

Buck Owens er fin musikk, sånn country.

Jeg solgte unna alle Elvis–singlene mine.

De må ha vært verdt mange tusen kroner.

Så var vi nede i Kongsvinger og solgte dem for 600 kroner.

Angrer på at jeg gjorde det. For de er verdt mye penger, altså.

Det er jo disse høyttalerne her, da.

Så det blir kvalitet i anlegget når jeg får på styrken.

Vi har eget hus, så jeg kan skru opp volumet.

Bor du i en blokk, så får du klager med en gang.

Så her er det bra.

Hvordan ville man hatt det uten musikk?

Det hadde vært kjedelig. Nå skal jeg ha meg litt røyk.

Jeg har ikke røyka siden dere kom.

Joakim, Preben og venninnene er tilbake etter en lang dag på stranda.

Det deilige vannet ga såpass mersmak at de har kjøpt et badebasseng.

Men det trenger montering, og da er det godt å ha med seg Joakim,–

– som alltid bidrar med det han kan. –Jeg går inn og tar meg et glass vin.

Vi ses om litt. Skal bare sjekke hvordan det går med de ansatte.

–Har du satt opp et sånn basseng før? –Jeg har bare sett på.

Så dette er litt nytt for meg. Har du lyst til å pumpe litt?

For du har pumpet lenge nå. To pump, og så ga du deg.

–Går det bra? –Det blir bare luft i de hvite.

Det er viktig at alle bidrar like mye.

Det er viktig at alle bidrar fordi... Jeg vet ikke hvorfor,–

–men det er viktig. Kan ikke du forklare det?

Jo, det er viktig å hjelpe til fordi det er for fellesskapet.

Og alle må jobbe like hardt, så alle kan kose seg etterpå.

Jeg syns du er flink, jeg. Bra, Preben.

Må jo hjelpe jentene, vet du.

Bare legg den ned, for det kommer til å ta lang tid.

Tror ikke du skal holde den til vi er ferdig.

Hun ligger og soler seg.

–Hun gjør det vi ba henne om. –Hun får dårlig plass i bassenget.

–Hvor mange liter skal oppi? –2000.

–Kødder du? –Nei.

–Vann veier det samme som en kilo. –Vann veier det samme som en kilo?

Ja, en liter vann er det samme som en kilo.

Nå har vi ferie, vi skal ikke ha matte.

Vi kunne bare ringt brannvesenet og sagt at det brant her.

–Fins det ikke en brannslange her? –Det går kjemperaskt.

Å ringe brannvesenet er kanskje ikke så dumt,–

–for på andre siden av plassen er raggerne endelig i gang med dagen,–

–og nå er det tid for å grille.

Nå kan vi snart begynne å grille.

–Er den ferdig? –Den veien, sa jeg jo!

–Hvem er grillansvarlig? –Det brenner litt.

–Det brenner i alt som er her. –Nå er den oppbrent.

Hvor lenge tar det før maisen blir popkorn?

–Jeg legger den oppå her. –Bra.

Litt brent, kanskje.

Ikke for å være negativ, men dette ser ikke godt ut.

–Det er godt. –Ja, jeg ser det.

–Det smaker bare kull. –Og av tennvæske.

Det er ikke store biter.

Mens raggerne mesker seg med lekker grillmat,–

–er Tom og arbeidslaget hans godt i gang med scenen.

Men det er ikke bare byggingen av scenen Tom må koordinere,–

–på konserten har nemlig gjestene gratis inngang.

Dette må synliggjøres, og Tom er på saken.

Hei. Har båndene til Eda–Pelle kommet?

Der, ja. Da skal jeg kjøre rundt og levere dem ut.

Den er god.

Bare lekkert. Da snakkes vi. Ha det.

Kom her, så skal dere få bånd til Eda–Pelle i morgen.

Så hyggelig.

Hallo, Tormod.

–Tusen takk. –Gratis inngang for alle gjestene.

Fest og fyll. Skal dere ha bånd til i morgen?

Hallo?

Her var det ingen.

Hallo på dere. Sånn er det bare.

Vi kjører oppover her.

Du har vikeplikt, da.

–Er dere ikke ferdig ennå? –Pass deg nå.

Her har du noen bånd til Eda–Pelle i morgen.

–I morgen? –Ja, til Eda–Pelle.

–Hvorfor må vi ha bånd? –Det er gratis for alle gjestene.

Vent, så skal du få bånd her.

–Vær så god. –Takk.

Så det...

Da kjører jeg videre, og når jeg kommer tilbake, er dette ferdig.

Dette ser bra ut, foreløpig i hvert fall.

Men...da tar jeg fem minutter.

Og mens dagen går mot slutten, har Roy endelig sluppet inn i studio.

–Du kom tidlig, du. –Du sa aldri ni til meg.

Du sa aldri ni til meg da jeg pratet med deg.

Gjorde du det? Var jeg så distré?

Du burde ha sagt i 09.30–tida, Sverre.

Han kommer inn direkte. Vi hadde jo starta moroa da han kom.

Jeg sa at han skulle komme som hemmelig gjest midt i programmet.

I kveld blir det full rulle her inne.

Da skal vi rulle inn Gjermund Kaknes, som sitter her.

–Vi får begynne med damene først. –Beate Øktner.

Alltid blid og fornøyd. Hvorfor skulle du ikke være det?

–Og så har vi mister Montebello... –Sverre Nystrand.

–Så har vi kronprins Montebello... –Hva?

Du er en liten kronprins ennå, da.

Jeg skulle spille munnspill, men hvordan skal jeg få det til?

Nå får du hjelpe ham, Sverre.

Kan du ta av meg den først, så kan jeg sette på meg denne?

–Takk skal du ha. –Ikke ødelegg brillene på nesa.

Han skal spille i morgen.

–Så setter du på den. –Du er rene teknikeren, Sverre.

–Ja, man må være det. –Nå er han utdannet tekniker.

Der, ja. Nå kommer'n.

Tre, fir'!

I stille, seine kvelder Når månen er stor

Hender det jeg finner vemod Her jeg bor

Det var noe ved deg Alt vi delte, gjennom alt håp

Men jeg så det aldri den gang Det er noe jeg godt forstår

Du var der, og jeg sto fast Du fant tro, men allting brast

Det som før kom rekende på ei fjøl Må jeg nå klare for meg sjøl

Det er mye som kommer på ei fjøl, Roy?

Ja, iblant. Ikke hele tida.

Hvordan husker du alle tekstene? Du har jo så mange låter.

Jeg husker knapt titlene, og så synger du hele låtene.

Ikke le, Beate.

Her er dokka mi. Vil du ha den til dattera di?

Jeg er spent på om den blir i orden til i kveld.

Dere kan ikke bygge nå, vi skal jo ha lydprøve nå!

Stemningen er veldig bra. Mye folk.

Hvor skal TV–en stå?

Vi skal ikke ha TV, vi skal på familieferie og kose oss.

Det er edderkopper i båten. Kan du fjerne edderkoppen først?

–Å, den store der. –Er det bare jeg som ser edderkopper?

Tekst: Marius Mathisen www.btistudios.com