Original subtitles

Mine damer og herrer, pastor, foreldre, gjester og gutter.

Velkommen til sommerfesten.

Jeg håper dere forsyner dere av mat og drikke.

Skolen vår skaper unge menn som utmerker seg og har god karakter.

Egenskaper som alle våre unge elever vil vise i dag, -

- enten de serverer, tevler eller viser sine cricketferdigheter.

Noe som vil fortsette lenge etter at jeg har gått av.

Uttrykt i skolens motto: Tantum optimum satis!

Tantum optimum satis!

-"Bare ditt beste er godt nok." -Dermed lar vi lekene begynne!

Rektors barnebarn vil sikkert utmerke seg.

Ifølge Minnie Robins er han en kommende idrettsstjerne.

Der er den fordømte katten igjen. Få noen til å jage den bort.

Se, eggeløp! Blir du med på det, fader?

Jeg heier gjerne på deg. Mrs. McCarthy kan kappløpe med deg.

Jeg var en mester i eggeløp i min tid!

I hvilket århundre var det?

Hallo.

Å, unnskyld. Ville du ha en?

De saktmodige arver jorden. En makron er vel å be om for mye.

Hva med én makron og håndslag i bytte mot din taushet?

Så sant tausheten gjelder begge veier.

Og nå et klassisk off-slag.

Bra! Vis oss et feieslag, Daniel. Kom igjen, fort nå!

God dag.

God dag.

En pelsdott i makronen min.

Et feieslag, mine damer og herrer!

-Uflaks. -Alle slagmenn kan ha en dårlig dag.

Et klassisk leggslag, vær så snill.

Det var cricket-oppvisningen.

Uflaks, Daniel.

Nå er det gjestenes eggeløp!

Gi meg mer plass. Du prøver å skumpe meg så jeg mister egget.

Tåler du ikke presset, så gå tilbake til kjøkkenet.

Kom igjen, Mrs. Mc... Bunty! Kom igjen!

Mrs. McCarthy brukte sin overlegne glideteknikk.

Inspektør, er du ikke med på moroa?

Jeg jager katten som alltid kommer fra din skole.

-Ikke rart du ser svett ut. -Sheila ...

Hør med Sefton om rektorstillingen. Perfekt å planlegge datoen nå.

-Og annet ... -Det sømmer seg ikke her.

-Grip dagen! -Nei, Sheila!

Norske tekster: Tone Bøstrup

-Fader, hva har hendt? -Unna vei, vær så snill.

Padre, tenk å se deg snuse rundt en katastrofe.

-Fant du liket, kanskje? -Sier du at ...?

Nei. Alvorlig hodeskade, men hun puster.

Jeg fant henne. Philip Hart, inspektør.

-Hva gjorde du i fyrrommet? -Lette etter en herreløs katt.

-Hvem er denne jenta? -Vi vet ikke. Sefton Scott, rektor.

-Hun er ikke i slekt med noen elev. -Jenta heter May Lewis.

Sheila Barnett, inspektør ved St. Saviours. Hun er vår elev.

Hun burde ikke ha vært her. Typisk St. Saviours-slapphet!

Det var nok et uhell. Miss Lewis slo sikkert hodet mot et rør.

Jeg la merke til en særegen duft i miss Lewis' hår.

Et rør som luktet, da! Takk, padre.

Vi finner ut av det så snart alle forlater området.

Mine damer og herrer, vennligst ...

Hun er i gode hender.

-Hvordan kom hun hit? -Jeg vet ikke.

Hun kan være egenrådig. Eventyrlysten.

Kanskje hun bare ville hente katten. Skolen her liker den ikke.

-Kan rommet hennes gi oss noen spor? -Ja.

Men skolen er for unge damer. Menn har ikke adgang til internatet.

-Hun sa "unge". -Og hun sa "damer".

Dermed er dere begge kvalifisert.

-Den er ikke din. -Nei.

Men hvordan vet du hvem den er sin?

Takk.

Å, for en vakker hage!

-Å! Passiflora caerulea, tror jeg. -Ja, pasjonsblomst. Den er nydelig.

Jeg må varsle rektor. Jentene følger dere til Mays rom.

Kom igjen! Eller må du kjøres i trillebår?

Jeg tviler på at du kan håndtere en trillebår.

K-kan du ikke lese?

Ikke tråkk på plenen

Jeg bare beundret blomstene.

Hvorfor så lang i maska? Det var bare et dumt løp.

Nesten ingen personlige ting her.

Stakkars jente. I dette kalde, lille rommet.

"Lidenskap i Paris". Hun klarte å lette på stemningen.

Ikke stort annet å gjøre på et trist sted som dette.

Til man blir kastet ut og dumpet på et annet trist sted.

Vi har vel alle begått dumheter da vi var skolejenter.

-Ikke du, vel, Mrs. M.? -Jo, selv jeg.

-Hva gjør du der inne? -Jeg leter.

-Har du funnet Narnia ennå? -Nei, det har jeg ikke.

-Men jeg har funnet dette. -En dagbok. Bra, Mrs. M.!

Hva betyr dette?

Nei, hun bare valset inn. Ikke vår skoles skyld!

Si adjø, gutter, og hjelp Mr. Hart med opprydningen.

Fader Brown. Ingen viktige plikter?

Ingen viktigere enn en skadd ungpike.

Men med ditt rykte vil jeg nødig spre uro pga. et tragisk uhell.

Jeg tror hun ble angrepet.

Hun samlet mat for to, så hun skulle møte noen.

-Kanskje en herfra? -Nei, der tar du feil.

Pikeskolen lar elevene fly fritt.

Det gjør vi ikke! Gutter kommer over muren til oss. Og cricketballer.

-Vi har funnet noe. -Mays hemmelige dagbok.

-Vi lærer pikene å te seg som damer. -Noe de ikke bryr seg om.

-Prikkemønsteret blir gjentatt. -Hver 28. dag.

-Månens syklus, kanskje? -En syklus, ja.

Men nå ligger den to uker etter.

Det betyr at May antakelig er ...

-Gravid. -Gravid!

Hvem tror du faren kan være, fader?

Og hvorfor roter vi rundt i cricketdingser?

Linolje. Nylig påført. Men disse skjoldene er enda ferskere.

Jeg tar den, padre. Tipper det er angrepsvåpenet.

Du sa det var et uhell.

Jeg bare følger sporene, og nå førte de meg til ... D.G.

Daniel Gates.

-Vår skoles verdier ... -Er dere ikke alene om.

Er hevet over kritikk.

-Er dette ditt balltre? -Ja.

Da pågriper jeg deg for drapsforsøk.

Bestefar ...?

-Jeg kjenner henne ikke! Bestefar! -Dette er uhørt!

Mitt barnebarn ville aldri -

- sette fremtiden på spill for en slik jente.

Hans balltre ble brukt i overfallet.

Og om hun var gravid, ville skandalen ramme hans fremtid.

Jeg har ikke gjort noe! Jeg har ikke ...!

Du hadde ikke ditt eget balltre da du spilte. Hvor var det?

Det lå ikke sammen med resten av utstyret mitt.

-Hvor skulle du møte miss Lewis? -Det er feil!

Vil du ha min hjelp, må du fortelle meg sannheten. I all fortrolighet.

Vi er kjærester, men jentene fra pikeskolen er forbuden frukt.

Dere møttes i fyrrommet.

Hun pleide å legge igjen lapper, men det var ingen i dag.

Jeg ante ikke at hun var gravid. Jeg ville aldri skade henne!

Tror du hun klarer seg?

Gjør som Bibelens Daniel: Hold på troen. Sannheten vil befri deg.

Over på sykkelen, padre!

Jeg bare søkte ly for været, førstebetjent.

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre.

Du gjør noe nyttig. Du våker over henne. Arme vesen.

Bare barnet selv, og gravid. Med denne Daniel, av alle!

Du sa at han var stjernen i alle idretter.

Det holder, Penelope! Winnie Robins så nok ikke for seg dette.

Kanskje hun var ensom, trengte noen som brydde seg om henne.

Noen gjør det.

May? May?

Husj! Vekk med seg!

-Ta med deg katten og forsvinn! -Ellers ...?

-"Ellers"? Jeg skal gi deg ellers! -Gi meg s-seks av dine beste?

Rektor!

-Er du ikke bra? -Jeg hadde polio som barn.

Men det er intet hinder.

Daniel gjorde det ikke. Det kunne han ikke.

Jeg tror du har rett, men han trenger advokat.

Gode nyheter. Jenta kommer til bevissthet.

Så bra. Kanskje hun kan fortelle oss hva som egentlig hendte.

Fortell sannheten om katten før det er for sent.

Ja vel, ja. Mange takk.

Fader Brown har forlatt skolen.

Å, der er du!

-Er hun våken? -Det er like før.

May? May!

Går det bra?

-Bevisstløs. -Men hun skrek jo?

-Noen prøvde å drepe henne igjen. -Nei, synderen er under lås og slå.

-Ingen der ute, sir. -Puten ligger på gulvet.

Hun hadde nok mareritt og feide puten ned på gulvet selv.

-Pasjonsblomst. -Ja.

-Philip. Er alt i orden? -Absolutt, inspektør.

Men jeg har, som deg, arbeid å gjøre.

Med tanke på det inntrufne bør vi kanskje holde oss til det.

-Om dette gjelder tidligere ... -Unnskyld. Du fortjener bedre.

-Hvordan er det med May? -Mrs. McCarthy passer på henne.

Hun våknet så vidt, så legen er optimistisk.

Og barnet?

Mays månedlige ur går igjen, så det blir ingen tassende føtter.

Unnskyld! Det er bare så vanskelig nå.

Min egen klokke tikker stadig høyere.

Egoistisk av meg når May har det så vondt.

-Godt at hun er på bedringens vei. -Noen prøver fortsatt å skade henne.

Siden Daniel sitter i varetekt, må vi lete annetsteds.

-Jack ville aldri skade noen. -Hvor lenge har han jobbet her?

Ett år. Han er fåmælt, men den beste gartneren vi har hatt.

Jack? Intet tegn til liv.

Bortsett fra den vakre hagen.

-Kanskje vi kan prøve igjen senere. -Nei, la oss se på baksiden.

Hallo? Jack?

Jack?

Den satt bare litt hardt.

Hallo? Jack?

Vi må ikke røre noe. Det kan være beviser.

Jack?

Det er vel ikke han som har tegnet dette?

Jack?

Jack!

Stakkars Jack. Han må ha vært en forpint sjel.

Jack er en typisk mistilpasset, ensom ulv.

Fiksert på jenta, og klarte ikke å innse sin egen skyld.

-Så dette var ikke et uhell? -Selvfølgelig ikke.

-Kjente du ham godt? -Overhodet ikke.

Jeg sa at Daniel var uskyldig! Løslat ham nå.

Jeg følger sporene.

Og dette sporet tilsier at jeg løslater ham. Etter videre avhør.

-Han er uskyldig! -Ikke helt. Han brøt skolereglene.

Forbuden omgang med henne på skolens område. Han må straffes!

Du kan vurdere det selv når, og om, du overtar som rektor.

Regler er regler. Du vil vel ikke gjøre noe unntak?

Hallo. Hallo.

Hallo, May. Husker du meg?

Kokosmakroner.

-Du er på sykehuset. -Du blir bra igjen.

Men du er visst ikke i omstendigheter likevel.

Naturligvis ikke.

-Husker du at du ble overfalt? -Overfalt?

Du skulle møte Daniel. Ikke for første gangen heller.

-Nei, jeg lette etter katten. -Ja ...

Jeg fant kattehår i vesken din. God unnskyldning.

Pent knep! Noe jeg kunne ha funnet på selv.

Du kan fortelle oss hva som helst. Våre lepper er forseglet.

Jeg la en lapp til ham i cricketbagen hans.

Om å møtes. Fordi jeg "gikk over tiden".

Etter det husker jeg ...

Makroner ... deg ...

Og så ingenting.

Politiet trodde Daniel var skyldig, for hans balltre var våpenet.

-Nei! -Nå tror de det var Jack, gartneren.

At han prøvde å drepe deg igjen. Her.

Før han tok sitt eget liv.

-Nei, han var snill! -Folk er ikke alltid som man tror.

Da far og kjæresten hans kvittet seg med meg på skolen, -

- var Jack vennen min.

Han lot meg se på når han tegnet, og lot meg leke med katten hans.

Jeg trodde jeg drømte om at han var her.

Jeg husker noe hvitt.

En pute!

Og så Jacks ansikt. Med et uttrykk jeg ikke hadde sett før.

Fortvilet. Rasende.

Han sloss.

Så det var noen andre her.

Passiflora. Den skal symbolisere Herrens lidelseshistorie.

Jeg tror Jack tok den med til deg.

Og kom overraskende på en annen.

-Vent der. -Mr. Scott.

Jeg vurderer å klage til sjefen din. Han var elev her.

Jeg beklager om det ble en smule forvirring.

-Rektor. -Fader, nå er vel saken oppklart?

Kanskje, men jeg tror at deres mann kjenner en av dine.

Kan du identifisere ham?

Vedkommende er ikke elev her nå.

Du må ha meg unnskyldt, jeg må snakke med Daniel.

Daniel!

Først Daniel, så Jack. Nå står jeg helt uten venner.

-Du har meg. -Og du har meg.

-Og meg. Om du vil. -Daniel?

-Du skulle ikke være her. -Vær så snill?

Sett det på lagerrommet, gutter.

Philip.

Vær så snill. Samme hva som foregår, så støtter jeg deg. Jeg elsker deg.

-Inspektør. -Beklager, jeg må passe på guttene.

-Fader. -May har våknet.

Og hun har det bra, men hun husker ingenting.

Det er sikkert det beste.

Det var vel et sjokk for deg å finne henne i fyrrommet.

May og Daniel var ikke de eneste som omgikkes på tvers av skolegrensene.

Vi var diskré. Kvinner anses som forstyrrende på Martyrs.

Staben må foregå med et godt eksempel. Ikke at det hjelper nå.

Det er slutt. Noe ble annerledes.

-Hva da? -Jeg vet ikke.

Kanskje det var å finne May, men han virker ute av lage.

-Han er ikke den mannen jeg kjenner. -Får jeg vise deg et bilde?

Jeg er glad det gikk bra med deg. Beklager at jeg ikke kom før.

Jeg trodde ikke du ville komme, nå som alle vet om oss.

Ikke ti ville hester kunne hindre meg.

Hva med bestefaren din? Han er jo rektor.

Han slutter snart. Og jeg blåser i ham.

Jeg er gammel nok til å ta mine egne valg. Det er mitt liv.

Og du er kjæresten min.

-Blomsterstøvet er veldig sterkt. -Ja, fryktelig sterkt.

Tilbake til klasserommet, gutter.

-Fader. -Får jeg lov ...?

Synd og skam. At en gledens dag ender med tragedie.

Særlig for deg, som var den første på åstedet.

-Du kjenner den antatt skyldige. -Hva får deg til å tro det?

Reaksjonen din da du så armskinnene hans.

Og så fant jeg dette blant Jacks eiendeler.

Det er deg, ikke sant? Mye yngre. Før du ble inspektør.

Men hvorfor så kvalfylt?

I mitt første år som lærer, på vei til klasserommet, -

- så jeg en gutt bli avstraffet. Her, gjennom dette vinduet.

Hold opp, vær så snill!

Legg hendene på plass igjen.

Denne gutten, Sebastian, stammet noe veldig.

Men han hadde vilje og talent. Han var en usedvanlig kunstner.

Straff er viktig. Vi har tradisjon for å fostre ansvar og karakter.

Men slik brutalitet for ingenting ...

Han tegnet i latintimen og "nektet" å slutte med stammingen.

Jeg så håpet i blikket hans da han så meg.

Og fortvilelsen da jeg lot det fortsette.

Jeg kan fremdeles høre ham.

Hendene hans ble slått, nervene ødelagt.

Han kunne ikke lenger holde en blyant eller redskaper uten skinner.

"Mastigatus-katten".

Den brukes ikke lenger, men bare navnet skremmer guttene.

Jeg tror ikke jeg liker navnet heller.

Det er en omformet reim, oppkalt etter den nihalede katt.

"Mastigatus" er det latinske ordet for "straff".

Men hvorfor angrer du nå, etter alle disse årene?

På grunn av dette. "Fortell sannheten om katten."

Jeg visste at det kom fra Sebastian, men skjønte ikke at han var Jack.

Han endret navnet sitt for å slippe de lydene han slet med.

Og nå er han død.

Men det var da. Nå må jeg tenke på dagens gutter.

Disiplin er en hjørnestein her. Disiplin, ære og mot!

Hvor har du vært? Du har forverret overtredelsene dine!

Skulle tro dette var en lærepenge, men du dro og besøkte henne!

-Hun er en ordentlig pike. -Nei. Amoralsk og respektløs!

Ta av deg skjorta.

Jeg vil ikke straffe deg, men regler er regler. Bøy deg fram.

Dette endrer ingenting. Jeg slutter ikke å treffe henne.

Bestefar!

-Kall meg sir, gutt. -Nei! Vær så snill!

Dette er din egen skyld.

Vel, hva venter du på? Du må! Og gjør ikke du det, så ...

Philip, nei!

Lærte ikke du oss at disiplin er alt?

Du har brukt denne straffen på generasjoner av gutter!

Men du gir ikke den gaven til din dyrebare Daniel!

Jeg vet at både gamle og nye gutter har lidd.

-Men dette er ikke måten. -Man blir mann av å lide!

-Man blir modig av det! -Modig?

Å lemleste en gutts hender? Slå hvem vet hvor mange gutter?

-For å forme dem! -Forme dem? Til hva?

Du formet Jack til en skygge av hans potensial.

Vold mot de svake er verken ærefullt eller modig, bare bøllete.

Som ... Som å slå ned en ung kvinne.

Hva mener du?

"En amoralsk, frekk pike uten respekt for autoriteter."

Du sa du aldri hadde møtt henne, så hvordan vet du at hun var frekk?

Du skrøt av Daniels cricket- ferdigheter og lysende framtid.

Det må ha vært et hardt slag da du fant Mays lapp.

Så du gikk for å ta henne, og syntes hun var frekk.

Tatt på fersken, din tøs!

Sniker deg inn på min skole. Du får aldri se Daniel igjen.

Han kommer til meg når han får vite at jeg bærer hans barn.

Hun var intrigant. Påsto at hun var gravid!

Så du slo henne med et balltre.

Det var derfor du spilte dårlig. Han slo henne ned med ditt balltre.

Han gjemte det blant de andre.

Så oppdaget du at jobben ikke var fullført.

Hun kunne identifisere deg. Så du prøvde igjen. På sykehuset.

Bare for å bli hindret av den virkelig modige Jack.

Jack ...

Jeg s-så deg.

Jeg kjenner deg ...

Sefton Scott.

Sebastian?

Jack var hjelpeløs da du drepte ham -

- med de selvsamme skinnene han trengte på de ødelagt hendene.

Hender som du hadde ødelagt med mastigatus-katten.

Og så ... Det avskyelige bedrageriet -

- ved å få det til å se ut som et selvmord.

Ja, jeg tok vanskelige avgjørelser. For din skyld!

Hun ville ødelegge ditt gode navn. Mitt. Skolens! Alt jeg har skapt!

-Menn er blitt hengt for mindre. -En jury får dømme.

Og Gud.

Han tilgir alle synder, men bare hvis man oppriktig angrer.

Rektor, for din udødelige sjels skyld, føler du ingen anger?

Kanskje din Gud burde angre sitt mangelfulle skaperverk.

Jeg lærte tidlig ikke å stole på hans nåde, men på min egen styrke.

Iblant overdrev jeg kanskje.

Men jeg formet generasjoner av gutter! Gjorde deg til den du er!

Om jeg virkelig var modig, hadde jeg for lengst satt en stopper for deg.

Ikke ødelegg framtiden din, Daniel! Det er arven etter meg.

Si det til dommeren. Kanskje han også har gått her.

Jeg vil ikke ha den "lyse framtiden" de maser om.

"Lyse framtider" er ikke hva de var. Rektorjobben frister ikke nå.

-Kanskje skolen er fortapt. -Jeg vet ikke det.

Alt som har noe bra ved seg, kan reddes. Det krever bare mot.

Sakte og jevnt. Vi skal ha en jevn blanding.

Ikke en katapultladning.

Vi har nok til å mette de fem tusen nå. Og geitene deres!

Jeg skulle gjerne ha fortsatt.

-Hvor har du tenkt deg? -Det ville du nok gjerne vite.

Du har skulket i over en uke nå. Sneket deg ut gud vet hvor.

-Eller til hvem? -Jeg tar gjerne en prat, men ...

Hva er det du har fore nå?

Jeg må ut og forføre menn og gi folk noe å sladre om. Ha det!

Hei, fader.

Jeg som trodde at hun endelig tok seg sammen.

Ha det, Bunty!

-Hun måtte visst noe veldig viktig. -Ja.

Hva sa den forhenværende rektoren?

Han forherder seg, men jeg gir ikke opp.

Forhåpentligvis vil det gode som er i oss alle, seire.

-Og hvordan går det med May? -Hun er noe nedstemt.

-Men Bunty gleder henne hver dag. -Gjør Bunty?

Ja. Jeg tror det var dit hun skulle nå.

Ja, det var nok det.

Kemble Martyrs gutteskole. Sommerfest.

Sheila, takk for at du kom.

Jeg håpet på å stille deg et viktig spørsmål.

Men først må du vite hva du begir deg ut på.

-Du ser glad ut. -Førstemann til makronene!

-Du skulle sette ned farta nå. -Og Penelope vet alt om fart.

Unntatt når det gjelder egg og skjeer.

May! Så godt å se at du har det bra igjen.

-Hun er visst ikke den eneste. -For en hyggelig nyhet!

For et prakteksemplar!

Mine damer og herrer, som rektor ønsker jeg dere velkommen.

Og jeg håper at selv om vi ikke glemmer tragediene som var, -

- vil vi gå inn i en æra av vennskap mellom skolene.

Vårt nye motto er mot, ære og barmhjertighet.