Original subtitles

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap -

- med frihet til å mene og ytre oss.

Jeg er stolt av Ullevål. Jeg føler at jeg jobber med mange -

- med et personlig engasjement for å redde liv.

En kraftig bombe har rammet Oslo. Minst to er drept, og mange er skadd.

22. juli-kommisjonen får en krevende oppgave sier lederen, Alexandra Gjørv.

Vi er alle rystet over ondskapen som traff oss så brutalt og så brått.

Det handler om angrep på uskyldige sivile.

På ungdom på sommerleir.

På oss alle.

Norske tekster: Mari Andresen

Der tok han et lite blikk bakover mot regjeringskvartalet -

- før han fortsatte videre oppover gata. Så gikk han videre nedover her.

-Så satte han seg i en varebil her nede. -Og så ringte du politiet?

Ja, da jeg kom hjem, og kona sa at regjeringskvartalet hadde gått i lufta.

-Hvor lang tid etterpå var det? -Ca. ti minutter.

-Du ga dem bilnummeret? -Ja, og at han var kledd som politi.

At han var bevæpna.

22. juli observerte et vitne gjerningsmannen.

Vitnet ga registreringsnummer, sa at han var kledd i politiuniform -

- og bar våpen.

-Når fikk vi vite det? -Ti minutter etter bomben.

-Hvorfor ble det ikke meldt videre? -Tipset ble skrevet på en lapp.

Levert til operasjonsleder. Det er vanlig rutine.

Operasjonsleder så den dessverre ikke før 20 minutter senere.

Vitnet ble ringt opp igjen kl. 16.04.

Da tok det 40 minutter før Kripos fikk sendt ut riksalarm.

-Tok det 40 minutter? -Ja.

-Hvor var gjerningsmannen da? -Han var kommet til Utvika kai.

Da må du ha et fint opphold. Ha det godt.

Beklager at du måtte vente. Velkommen til oss.

Mona. Det er jeg som er rektor her. Det blir litt overgang ned til 6. klasse.

Det blir vel både vanskeligere og lettere.

Dette er vaktmesteren vår. Gerhardt. Dette er en den nye 6. klasse-læreren.

-Hei. Gerhardt. -Henter du flagget?

Og sønnen din er Ruben som begynner i 10.?

Det er denne veien.

-Så fine disse er. -Ja. Veldig fine.

Som du kanskje har hørt, mista vi en ungdom herfra 22. juli.

Uff. Nei, det visste jeg ikke.

Ja, hun som døde var storesøster til en gutt på barnetrinnet.

-Ja ... -En gutt i den klassen du skal ha.

-Her er navnene på alle elevene dine. -Ja.

Dette er brevet fra kunnskapsministeren.

Hvordan vi som skole skal ta imot elevene som er etterlatte.

Jeg syns du skal besøke familien før skolestart.

Adresse og telefon til foreldrene står på navnet hans. Vetle.

Ja.

-Ha det bra. -Ha det bra, du.

Hvis riksalarmen gikk, hvordan kunne han kjøre helt til Utøya da?

-Nei, det er rart. -Nei!

Hun mottok tipset, men vil vente med forklaringen.

Har hun fått beskjed om det? Prøver noen å kjøpe tid her?

-De må ha fått munnkurv. -Alle vil vente på Gjørv-kommisjonen.

-Helikopterpilotene, da? -VG har et intervju med bloggeren!

-Beskriv deg selv som blogger. -Jeg advarer om en samfunnsutvikling.

Opplyser folk om hva som er i ferd med å skje.

Den er fin.

Du bruker ord som forrædere og svikere.

Kan ikke det bygge opp under en handling?

Ikke en sånn handling.

Det er ganske mange som leser bloggen min.

Jeg kan ikke stå til ansvar for alle dem og hva de gjør.

Han nevner deg som inspirator. Hva tenker du om det?

Jeg har ikke lest det manifestet. Det kommer jeg ikke til å gjøre heller.

Det å bli feilsitert systematisk i mainstream-media ...

At min ytringsfrihet blir innskrenka, det er noe jeg må forholde meg til.

Helvete!

Har hatt folk på døra, sier han.

"Blir nødt til å reise vekk på hemmelig adresse."

Er han et offer nå? Hva slags intervju er dette?

-Han skriver bare det han mener. -Man er ansvarlig for det man skriver.

Det gjelder jo deg også, som deler ut skyld overalt?

-Det gjør jeg ikke. -Ikke?

Skriv om dette du, da. Forklar foreldrene til de døde hvorfor -

- NRK-helikopteret filmer mens ungene deres dør og politiet ikke gjør en dritt!

-Tror du det du skriver, gjør det bedre? -Det er ikke min jobb! Ikke din heller!

Ingenting kan få dem til å føle seg bedre, for de har mista alt.

Nå kommer hun.

-Hei. Helga. -Kristian.

-Den nye læreren til Vetle. -Ja.

-Var det godt? -Kjempegodt.

Vil du ha mer?

Ja, egentlig. Men jeg må hjem og lage middag til sønnen min.

-Det er vanskelig hvis man er mett. -Hvor gammel er han?

-15. -Da hadde de gått i samme klasse.

-Kan jeg vise henne rommet? -Ja.

-Han mener rommet til storesøster. -Å ja.

-Skal jeg spørre mamma? -Nei da. Det er greit.

Kan jeg spørre?

Du kan spørre om hun har lyst på kaffe og hilse på den nye læreren din?

Var det noen spesiell grunn til at dere flytta hit?

Ruben, sønnen min, ville bo her oppe sammen med faren sin.

-Ja, så fikk jeg jobb her. -Ja ...

Helga. Den nye læreren til Vetle.

Kan jeg vise henne rommet? Kom.

Vi kan sitte på senga, men vi kan ikke røre noe.

Ikke rote.

-Har du noen fag du liker godt, eller? -Fag?

Musikk, for eksempel?

-I år får dere hver deres blokkfløyte. -Hun pleide å spille gitar.

Kjære, gode, umistelige elever ved skolen vår.

Å starte skoleåret på denne måten -

- er det hardeste og vondeste jeg har opplevd som rektor og lærer.

Da kan jeg bare forestille meg hvordan det er for dere.

Søsken, foreldre, klassekamerater.

Dagene fremover vil være prega av tapet -

- av et ungt, fantastisk menneske.

Jeg håper vi som skole kan stå samla i sorgen.

Støtte hverandre gjennom denne tunge tida.

Veslemøy, vil du ta over nå?

Oh, life is bigger,

is bigger than you, and you are not me.

The lengths that I would go to,

the distance in your eyes.

Oh no, I've said too much.

I set it up.

That's me in the corner.

That's me in the spotlight losing my religion

trying to keep up with you. And I don't know if I can do it.

Oh no, I've said too much.

I haven't said enough.

I thought that I heard you laughing, I thought that I heard you sing.

I think I thought I saw you try.

But that was just a dream.

Try, cry. Why try?

That was just a dream. Just a dream, just a dream.

Sånn. Jeg skal ta sekken, jeg.

-Hei. -Tora, kom. Vi leker hviskeleken.

Kom, da. Du kan stå her. Er det din tur? En gang til, Oscar.

-Jeg hørte det ikke. -Si det en gang til, da.

-Mummi? -Nei, jeg sa musi.

Vet dere hva som var på lappen? En mummi?

-Nei! -Elefantsnabel!

Hvordan greide vi det?

"Helikopteret var klart. Mannskapet var klart. Ble bedt om å vente."

"22. juli fikk mannskapet beskjed om å vente selv om helikopteret sto klart."

"Politihelikopteret sto klart, og mannskapet var tilgjengelig" -

- "rett etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet."

"Det ble bedt om å vente, stikk i strid med opplysninger" -

- "som tidligere er kommet frem." Kunne helikopteret redda henne?

Ja, kanskje.

Men hvis hun levde da, kunne de ha redda henne?

Kanskje vi skal tenke på noe annet mens vi spiser?

-Hun blødde i hjel, ikke sant? -Spis nå.

I am a pupil in the sixth grade.

My favorite subject at school is ...

-Ja? -My favorite subject at school is german.

Og Laila?

I'm a pupil in the sixth grade, and my favorite subject at school is art.

Noen flere? Ja?

I'm a pupil in the sixth grade, and my favorite subject at school is Deutsch.

-Hva er Deutsch på engelsk, da? -German.

Hei. Er du så lei deg i dag?

Vil du gå hjem, eller?

Hvis jeg dør, skal pappa plante et tre i hagen til minne om meg.

-Skal foreldrene dine plante et tre? -Les i boka di, du, Kaja.

Kanskje det er best om du går hjem? Så kan du lese i boka di i kveld i stedet.

-Vi skal gå gjennom den der i timen. -Kan du markere?

Så fyller du ut navnet ditt, hvor høy du er og hårfargen din.

Og favorittfaget. Det er det vi holder på med nå.

Fargene du liker best, når og hvor du er født, stjernetegn og hva du liker å gjøre.

-Kanskje du kan følge Vetle hjem? -Kan ikke, jeg skal til tannlegen.

Gå inn til mamma, nå.

Hei, det er mamma. Middagen er ferdig. Spagetti.

(det ringer på)

-Hei. -Hei?

-Glosene. -Å ja.

Takk. Jeg hadde ikke trengt dem før i morgen.

Kan jeg få et glass vann?

Ja.

Var det godt?

Så bra.

-Skal jeg ringe mamma eller pappa? -Nei.

Han skøyt henne rett i ansiktet.

Jeg fikk ikke se henne etterpå.

Jeg skulle huske henne sånn som hun var.

Pensumet for sjetteklasse har utvikla seg mye.

Vi vil gjerne forbedre resultatene på nasjonale prøver.

Det vil si at det blir mer lekser. Det er mye de skal lære, rett og slett.

Jeg lurer litt på hvordan du opplever at elevene har takla dette med 22. juli?

-Jeg opplever at det går ganske bra. -Linda sier at Vetle gråter i timen.

Kunne ikke noen utenfra komme og hjelpe til?

Vi har fått retningslinjer fra departementet.

-Vi prøver så godt vi kan å følge dem. -Hva slags retningslinjer er det?

Det handler egentlig om å være åpne og prøve å trygge.

-Vi har ingen ekstra ressurser. -En assistent, da?

Jeg kan søke kommunen, men det tar tid.

Jeg får ikke trøsta ham, og jeg får ikke undervist de andre.

-Hva skal jeg velge, da? -Han kan få bruke stillerommet.

-Stillerommet? -Jeg har ikke noe annet å tilby.

Skal han sitte der aleine, da?

(Helga hvisker med Vetle)

Hit kan du komme når du trenger å være aleine.

Det er ditt stillerom.

-Bare mitt? -Ja.

Når det blir for vanskelig å være i klassen, kan du vise skiltet.

"Time out".

Han pappa trodde jeg sa at jeg skulle få thaimat.

-Her får du fred og ro. -Du, da?

Jeg kommer når klassen tåler det.

-Høres det greit ut? -Kan jeg vise deg noe?

-På ungdomsskolen. -Kanskje en annen gang?

Jeg tenker på det hele tida og har ganske lyst til å dele det med noen.

(det ringer ut)

Vi kan sette oss på tjukkasen.

-Kan jeg få ligge på fanget ditt? -Ja.

Kan du stryke meg litt på håret, så jeg blir litt mer rolig?

Åssen visste du hvor nøkkelen var?

-Jeg leste det i dagboka hennes. -Til søsteren din?

Hun hadde en kjæreste, og de pleide å være i lag i dette rommet.

Syns du jeg burde fortelle det til mamma?

Jeg vet ikke.

De elska å være sammen.

Du skjønner hva jeg mener med sammen?

(det ringer inn)

Skal vi prøve å gå opp igjen? Kom, da.

Takk for lånet av jakka.

-Åssen går det med deg? -Det går vel greit.

Men jeg klarer ikke å glemme ungene bak pumpehuset.

De venter liksom på at jeg skal hente dem.

Nå har de satt ned en kommisjon granske det som skjedde.

Ja ... Jeg kan vise deg en ting.

Ser du den gjengen der? Det er beredskapstroppen som alle venta på.

Båten havarerer, for det er for mange om bord.

En fra campingen må kjøre dem over.

Jeg veit ikke hvor mange han skøyt mens det pågikk, jeg.

Jeg fatter ikke hvordan politiet kan leve med seg selv.

Hvordan lederne av landet klarer det.

Folk skal vel fortsette å leve med de feilene de har gjort. Er det sånn det er?

Beredskapstroppen fra Oslo har her akkurat kommet seg i politibåten.

Fullastet med tungt bevæpnede politifolk går det snart galt.

Politibåten tar inn vann og får motorstopp.

Det var trolig flere ting som burde vært gjort annerledes.

Da var det oss.

Han hadde to blåmerker under kragebeinet. Fin i vekta og godt stelt.

Faren, da? Hvordan var han?

Her står det at hun har ikke oppgitt noen far.

Det er ikke så sjeldent. Det kan lønne seg økonomisk.

Noe var ikke som det skulle, og det var mamma.

Hun virket uinteressert, nesten mekanisk.

Og nå har hun altså fått en ny mann og et nytt barn?

Ja.

Da kontakter jeg barnevernet igjen, altså.

Noen mennesker skal ikke ha barn. Sånn er det bare.

-Nå vil du rette opp alle feila fra i går? -Iallfall ikke begå noen nye.

Det er den offentlige tjenestemanns skjebne å feile. Prester, politi, leger.

Se på Delta, Norges dyreste politienhet. Selv de driter seg ut den ene dagen ...

-Vi må etterforske dette. -Det vil slå tilbake på deg.

-Tenk om noe skjer med det nye barnet. -Hvor sannsynlig er det?

Like sannsynlig som 22. juli.

Hei. Jeg tenkte bare jeg skulle se hvordan det gikk med dere.

Det er bare meg her, men kom inn.

3,5 kilo. Frisk og fin. Skal hete Thea.

De skal egentlig komme hjem i ettermiddag.

-Har du tid til en kaffe? -Har du saft?

Magen min har krølla seg.

Før kunne jeg drikke ti kopper kaffe, nå holder det med to.

-Jeg hadde bare ham, jeg. -Og nå Thea.

Ole Kristian ... Fins det noen pappa der?

-Han har vel fått beskjed? -Han skal liksom ikke finnes.

Han var ikke i begravelsen, og jeg har ikke turt å spørre.

Men hun må jo ha sagt fra.

Jeg må ha navnet, så jeg får gitt beskjed.

Sett deg ned, så tar vi dette helt rolig!

Ta det rolig? Ta det rolig når noen tar ungen min?

-Det har ikke jeg bestemt. -Sikkert ikke.

-Hvorfor har de tatt Thea? Vet du det? -Var det hun legen?

Det kom en bekymringsmelding fra Ullevål.

-Det var for å dekke over egne feil. -Ja vel. Hva slags feil da?

Du så jo åssen det skjedde. Du så jo åssen han falt.

-Åssen legen bare lot ham dø. -Jeg så ikke at han falt.

Du så jo det samme som vi så. Det vi snakka om i bilen!

Jeg orker ikke å gå inn på det nå. Jeg vil ha tilbake dattera mi!

Først må vi vite hva som skjedde med Ole Kristian.

Fordi de aldri tar feil på sykehuset, er det sånn?

Vi har også en bekymringsmelding fra tremånederskontrollen. Helsesøster.

Hva mener du med det?

-Jeg var aleinemor. De gjør det mot alle. -Ja, du var aleine da.

Du var ikke sammen med pappaen til Ole Kristian?

Du har sagt at han er ukjent.

Men han heter Vegard Stange, stemmer ikke det?

Jeg har fortalt Vegard hva som skjedde. Han ble lei seg.

-Han ville ha vært i begravelsen. -Faren døde jo for lenge siden.

Det har i hvert fall du sagt til meg.

-Eller ...? -Må jeg høre på dette? Det er ...

Har ikke vi rett til en advokat?

OK, vil du begynne?

Hun lå ikke i senga sammen med meg da han falt.

Hun hadde stått opp for å be ham være stille.

Han lekte med en fjernstyrt bil, holdt på å bråke.

Jeg hørte masse kjefting, og så ... Så hørte jeg Kristin ropte på meg.

Du har sagt til meg at hun lå i senga sammen med deg.

Hun sa jo det først.

Og hun er en sånn som ...

Sier ting på den måten. Og da tenkte jeg at hun hadde opplevd det sånn.

Så ble det liksom for seint. Og vi var redde, begge to.

-Tror du hun har skyld i at han falt? -Det trenger du ikke svare på.

-Hun slang ham av og til. -Slang?

Han ville det sjøl. Du tar armene, hiver dem opp, og så landa han på sofaen.

Han ville være rakett.

Maste veldig mye. Når hun sa at hun hadde stor mage, og at han var tung ...

Var det noe voldelig?

En gang han hadde mast veldig mye, så ...

Slengte hun ham opp og lot ham falle ned på gulvet. Han slo ut ei tann.

Bare en melketann, men ...

Anders Behring Breivik lider av paranoid schizofreni og var psykotisk.

Konklusjonen fra de sakkyndige er at Anders Behring Breivik er utilregnelig.

Norsk massemorder var sinnssyk og utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Den norske massemorderen Anders Behring Breivik er psykisk syk.

Etter en rekke samtaler har norske leger kommet fram til -

- at Anders Breivik er sinnssyk.

En mann som er paranoid schizofren med store vrangforestillinger.

Slik beskriver de sakkyndige Anders Behring Breivik.

Velkommen Pål Grøndahl. Jeg må spørre deg om noe mange lurer på.

Kan Anders Behring Breivik i teorien slippe ut igjen?

Selvfølgelig kan han slippe ut igjen.

Dersom man finner at behandlingen har hatt stor effekt, -

- og man vurderer at det ikke lenger er fare for gjentakelse, -

- så kan han bli satt fri.

Tror du det kommer til å skje?

Sett med sakens omfang og hvor tung denne psykiatriske lidelsen er ...

Han skulle jo bare vært skutt.

Dere burde bare drept ham.

-Burde vi ha drept ham? -Ja. Det hadde vært mye bedre.

Alle sammen ...

Som dere vet, har vi en årlig julebordtradisjon her i Aftenposten.

Vi deler ut en oppmerksomhet for fremragende arbeid -

- i form av denne sigaren.

Det har vært et spesielt år i år.

Vi opplevde den største terroraksjonen i Norge.

22. juli-gruppen har turt å være kritiske.

Tross motstand, blant annet fra meg, -

- har de klart å avdekke svært kritikkverdige forhold.

Men med en grundighet og respekt som er avisen verdig.

Derfor ber jeg Anine Welsh komme og motta sigaren på vegne av gruppen.

Tale!

Mange syns vi har gått for langt i det vi har gjort i 22. juli-gruppa.

At vi bare har lett etter syndebukker og vært ufølsomme.

Det har aldri vært fokuset å finne syndebukker.

Så den kritikken syns jeg egentlig er veldig urettferdig.

22. juli er ingen naturkatastrofe.

Det er vår jobb å leite etter forklaringer, vi som er journalister.

I dag får vi vite at ABB er utilregnelig, og hva betyr det?

At han er for syk til å straffes, kanskje?

Det får en jo til å lure på hvordan så mange kan miste livet -

- uten at noen er ansvarlige.

Det ... det syns ikke jeg er rett. Det blir ikke rett.

Det syns ikke jeg i hvert fall.

Hva tenker du om Breivik og diagnosen?

Ikke så mye. Jeg har ikke lest rapporten.

Er det ikke rart at han har gått under radaren hvis han er gal?

Du må ikke glemme å ta litt pause innimellom.

-Hei. -Han har vært i systemet.

Familien var på Barne- og ungdoms- psykiatrisk i to uker. Denne er fra SSBU.

Jeg har funnet navnet på psykologen som hadde dem.

-Te? -Jeg har funnet en ny vinkling.

-Hva er det? -Barnevernssaken.

Hvem var han som barn?

Hvordan henger barndommen sammen med diagnosen han får nå?

-Hvorfor var familien innlagt på SSBU? -De legene har jo taushetsplikt, da.

Kanskje vi kan snakke med noen som ikke har snakket med pressen ennå?

Hør nå ...

Det jeg sa om at du trenger en pause ... Jeg har vært hos bedriftspsykologen.

Mange har vært der og snakket om hvordan vi ble preget av denne saken.

Ta noen timer med henne. Snakk om opplevelsene og tankene dine.

Hvis jeg fortalte at familien min hadde vært innlagt på SSBU -

- i to uker da jeg var fire år, hva hadde du sagt da?

Da hadde jeg tenkt at noe var veldig vanskelig for deg da du var lita.

Og hvis konklusjonen den gangen var at moren min ikke burde ha omsorgen?

Det er veldig uvanlig og alvorlig.

-Men hva kunne det betydd? -Det kan jeg ikke spekulere i.

Du skjønner at jeg snakker om Breivik? Er det ikke sjokkerende?

-Jo. -Det er jo sjokkerende opplysninger?

Jeg leser manifestet på nytt for å se om det noen tegn på at han er gal.

Han virker ikke gal i manifestet. Har du lest det?

Nei.

Du har ikke lest manifestet?

Du tenker på mye på dette, du?

Fortell mer om hva du tenker på.

Jeg tenker på helikoptrene som burde ha flydd.

Politimenn som burde vært raskere.

Tipset som kunne ha stoppet ham.

Er han høyreekstrem, eller er han gal?

Som ble misbrukt som barn? Alle som døde.

Det er en brødskive til deg her.

"Mitt yndlingssted er Spania, der har bestefaren min hus."

"Spania ligger i Europa."

Wow!

"Mitt yndlingssted er alt som var før. Huset og kjøkkenet som det var før."

"Og rommet til søsteren min."

"Søsteren min er død nå, men før var hun overalt."

"Hun pleide å være på rommet mitt også."

Her har du rettet at pleide ikke skrives med j.

"Når jeg hadde bursdag" ...

Mamma sier at hun kyssa meg da vi kom hjem fra sykehuset.

At hun hadde ønska seg en lillebror.

Så det finnes ingen yndlingssteder hos oss lenger. Ikke på hele jorda.

Kom igjen.

Bare mamma, pappa og jeg vet hvordan det er.

Noen ganger går vi inn på rommet hennes og er der litt.

Så kanskje det er et yndlingssted på en slags måte.

Stakkars han.

Har deg som lærer.

Han slipper i hvert fall å ha meg som mamma, da.

Ved behov for noen å snakke med, kontakt Kirkens SOS tlf. 22 40 00 40, kirkens-sos.no

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 sidetmedord.no