Original subtitles

Hvem i vår generasjon danset vel ikke på 50-tallet

til den enestående slageren "Samba No Arpège"?

Waldir Calmon hadde et band

som spilte på alle skoledansene.

Og hvem er det som korer?

-Musikerne selv? -Ja.

Og din venn som sitter her.

-Ja, jeg var der også. -Nydelig.

Waldir koret faktisk selv også.

Helt nydelig.

"Ikke gå glipp av en sjanse Til å danse"

"Samba på Arpège Er så bra som dere bare kan se"

Her er "Samba No Arpège", av Luiz Bandeira og Waldir Calmon.

Historien vår finner sted i Brasil i 1977

I en periode preget av sterk uro

Hallo?

Skal jeg fylle opp tanken?

Ikke tenk på det der, alt i orden.

-Skal jeg fylle tanken? -Altså...

Ja, fyll tanken. Men..?

Hva skjedde?

Det var forrige søndag.

Stakkaren skulle stjele en oljekanne med kniv.

Rivonildo, som jobber natt, grep hagla

og skjøt ham i brystet og fjeset. Han kom seg aldri opp igjen.

Kjeltringen fikk som fortjent.

Slapp av, du er kunde.

Du har ikke noe med det å gjøre. Ok?

Bra. Rygg litt.

-Nærmere pumpen. -Har han ligget siden søndag?

Jeg skal fortelle deg det hele.

Siden søndag natt, karnevalsmorgen.

Rivonildo ringte eierne.

Jeg ringte dem også...

Men ingen svarte.

Rivonildo stakk av for å ikke bli tatt for det.

Han dro for å kose seg på karnevalfest.

Jeg ble igjen her i elendigheten.

Åpne panseret.

Stikker jeg herfra,

så mister jeg jobben.

Blir jeg...

Så blir det her med råttent kjøtt.

Jeg begynner å bli vant til denne dritten.

Hvor mye?

-Stopp på 120, takk. -Greit.

Ringte du ikke politiet?

Politiet, du...

Jo da, de skulle komme innen askeonsdag.

De er travle med karnevalet.

Ingen tegn til dem ennå.

Det er tirsdag i dag. Det begynte å stinke i går.

Oi, se hundene...

Hei, bikkjer! Stikk!

Stikk! Vekk!

Vekk!

Stikk, kjøtere!

Vekk med dere! Husj!

Takk.

Ha det.

Endelig...

Tusen takk.

FØDERALT TRAFIKKPOLITI

Han har ligget siden søndag. På tide at dere kom.

Vi visste ikke om han der.

Og jeg må stå her i elendigheten...

-God dag. -God dag.

Førerkort og vognkort, takk.

Kom dere ikke for liket?

Nei.

Kollegaen min ville sjekke den gule folkevognen.

Får jeg se brannslukkingsapparatet?

Kan du vennligst tre ut av bilen?

Hvorfor det?

Jeg må ta en titt i bilen.

Du kan stole på meg.

Trenger du det?

Ja.

Vennligst tre ut.

Vennligst vent her.

Det fungerer fint.

Ja...

Det gjør det.

Ingen dop i bilen?

Røyker du pot?

Nei.

Og pistol?

Jeg bærer ikke pistol.

Ikke stopp, kjør!

Ingen vil stoppe her.

Er ikke reservedekket litt slitt?

Det er et bra reservedekk.

Greit.

Hør her...

Vil du

donere til politiets karnevalsinnsamling?

Kaptein...

Ikke kaptein, jeg er overkonstabel.

Overkonstabel.

Jeg har kjørt i tre dager.

Jeg brukte nettopp alt jeg hadde på bensin.

Men hvis du vil...

Kan du få noen av disse. Sigaretter.

Får jeg dem?

Selvsagt.

Stikk! Til helvete med dere!

Vekk!

Husj!

Skabbete kjøtere! Vekk!

Fra Pernambuco til hele verden.

God ettermiddag til alle som lytter til "Markedsnytt".

JEG KJØRER GUD STYRER

Det er karnevalstirsdag,

og dama di er kanskje ute og flyr med andre, kompis?

Da kan du like godt lene deg tilbake og nyte

Chicagos "If You Leave Me Now".

MACUMBA ER FATTIGFOLKS TWIST

FØRSTE DEL GUTTENS MARERITT

INSTITUTT FOR HAVFORSKNING

-Min bror... -Hei, dere.

Kjære far. Gud velsigne deg.

Politimester...

Vent, får jeg et ord med guttene mine?

Bort med deg. Gå.

Før jeg går inn...

Få høre hva dere tenker.

Hør her, far...

Jeg tror at det er han jævelen fra forrige uke.

Pisspreik. Er du helt skutt i hue?

Tror du ellers jeg ville fått far hit midt i karnevalet?

Hvem leder her?

Aristeu, fra Cordeiro-politiet.

Jeg hater han soperen.

Er ikke Fernando her?

Han koser seg på karnevalet.

-Ingen journalister? -Nei. En forsker og noen studenter.

Er det det høyre eller det venstre?

Jeg var for langt unna til å se det.

Men det stinker.

Politimester Euclides, du trengs ikke. Jeg er nesten ferdig her.

Politimester Euclides Cavalcanti, til tjeneste.

Eksemplaret ble funnet på søndag. Vi mister dyrebar tid.

-Har dere ikke kjølerom? -Det fungerer ikke.

Da vi begynte å jobbe på den, fant vi den delen...

Beinet, mener jeg.

Jeg tenkte det var best å la det bli.

Vi ringte til politiet.

Å, fytti...

Hvor ble haien funnet, eller drept?

150 meter fra land. Oppe i Candeias.

Og beinet...

Tilhører det en mann?

Det vil ikke jeg si noe om.

Det får en rettsmedisiner svare på.

-En lommekniv? Nei. -Jeg kan jobben min.

Du skader eksemplaret. Jeg skal få fjernet den delen.

Du kan vente her. Takk.

Ingen lommekniver, takk.

Får jeg hanskene mine?

Et spørsmål, doktor Iñes.

Tok dere bilder av beinet?

Nei, vi tok ingen bilder.

Er haien en hunn eller en hann?

En hann.

Faen!

Faen!

-Oppdrag utført! -Løp!

Jammen dynket de deg!

Her borte.

-Dona Sebastiana? -Ja, til tjeneste.

-Er du Marcelo? -Ja.

-Alt vel? -Ja.

-Får jeg skyss? -Hopp inn.

Dette er Clóvis. Hopp på stigbrettet, gutt.

-Alt vel, kompis? -Ja.

-Står du trygt? -Ja.

Da kjører vi.

Tok ikke purken deg da de så det skjegget?

De ranet meg i dag.

De tok sigarettene mine.

Aldri gi dem noe!

Du kan få noen av mine.

De hadde aldri fått mine sigaretter.

Hvor lenge har du røykt?

I 60 år.

Nei? Hvor gammel er du?

77. På fødselsattesten står det

at jeg er født i 1900.

Gi ham en hjelpende hånd.

-Åpne bagasjerommet. -Det er åpent.

Velkommen.

-Er det han karen? -Ja, det er ham.

Velkommen til...

GALEHUSET OFIR

En liten øl til deg.

Velkomstdrikk.

Å, fader!

Haroldo.

Marcelo.

Fy fader...

Siden den 7. har de festet. Ingen har sovet på to dager.

Dona Sebastiana, da?

Vi går inn, du trenger hvile.

-Vi ses. -Velkommen!

Hei, der er hun!

Tereza Victória.

Dette er Marcelo, han kom nå.

-Alt vel? -Ja. Hyggelig.

Mannen hennes António. De kommer fra Angola.

Hvordan er situasjonen der?

Oi, håper du har tid...

Jeg kan fortelle deg om det.

Dona Sebastiana, er de ikke litt livlige i dag?

Ikke vær redd, jeg skal be dem dempe volumet litt.

Hodet mitt eksploderer.

-Jeg ordner det. -Greit.

-Velkommen. -Takk. God bedring.

-Vi ses. -Hyggelig.

Bygget heter Ofir.

Jeg har bodd her i 20 år.

Leiligheten tilhører niesen min, Geisa.

Alt er klart for deg.

Her var det jammen fint!

-Rent og ryddig. -For en flott leilighet.

Fullt møblert.

Denne uken har Clóvis gjort rent.

-På soverommet? -Ja, Clóvis.

Han har vasket ut og tørket bort alt støvet.

Men jeg var her også i går med røkelse,

vinruteblader og grovsalt og utførte en renselse av stedet.

Du er helt fantastisk!

-Føl deg som hjemme. -Tusen takk.

Og du, da? Går du på skolen?

Nei.

Han kom for måned siden fra Rio Formoso.

Han rømte fra sin far og onkel.

De ville at han skulle bli en slik mann som de ønsket.

Clóvis er en mann.

-Er du ikke? -Jo.

Men ikke på den måten som de ville.

Så han hjelper til her.

Han gjør alt jeg ber om, vanner planter,

plukker mango, alt mulig.

Og etter såpeoperaen går han og legger seg.

Vi får se med skolen etter hvert.

Du må gå på skolen.

Følger det med en katt?

Dona Sebastiana. Hva er dette for noe?

Er du allergisk mot katter?

Nei, jeg liker katter, men...

De kattene ble født ute på landet.

De skulle avlives. Geisa tok de med hit.

De heter Liza og Elis.

-Liza og Elis? -Ja.

Liza og Elis...

Følger de med leiligheten?

Mer eller mindre.

Da Geisa dro, ga hun meg kattene.

De var oppe hos meg, men kom stadig og kloret på døren her.

Så jeg tenkte at de savnet Geisa sånn at de ville ødelegge døren.

Clóvis lagde hullet, det er stygt som bare juling.

Jeg sa jo at det ble stygt.

Ja, det gjorde du. Det er min feil, gutten min.

Men stygt er det.

Ødela døren.

Nå kan katter og hunder komme og gå.

Jenter. Dette er Marcelo, som jeg fortalte om.

Marcelo, dette er Joana.

Hun med litt tak i er Maria.

Alt vel?

Unnskyld.

De jobber i bygget.

Hei, dona Sebastiana. Alt vel?

Ja. Dette er min nye nabo Cláudia og datteren Débora.

-Alt vel? -Ja. Hyggelig å møte deg.

Hva er galt med jentas hode?

Lus.

Hun er infisert.

Cláudia er lærer og tannlege.

Hun er skilt!

Og hun er virkelig...

-Hun kom for å møte deg nå. -Slutt å tulle.

-Nei... -Jo, jeg skal få det til.

Jeg skulle bare forbi.

Jeg skal ta meg av det.

-Du er jammen meg en, du. -Uansett hva som skjer...

Nei, dona Sebastiana.

-Hyggelig å møte deg. -I like måte.

-Velkommen i bygget. -Takk.

Trenger du noe, så bor jeg rett over.

-I etasjen over? -Ja.

-Er Clóvis der oppe? -Ja.

Jeg sender ham for å kjøpe sigaretter.

Hyggelig.

Nå vet du det hele.

Jeg har noe til deg.

Her.

Du må være der grytidlig på mandag morgen.

-Klokka 05 om morgenen. -Takk.

Det er fint å kunne hjelpe.

HAISOMMER Er du den neste?

Alltid haier, du?

Ja, bestefar.

Jeg tegnet den fra filmplakaten.

Når får jeg se den på kino?

Den har 14-årsgrense, Fernando.

Da får du bare mareritt.

Jeg har allerede mareritt, bestefar.

Så da var freden over?

Dona Lenira. Jeg skal treffe sønnen min.

Er du sikker på at du burde være her?

Jeg vil treffe Fernando, herr Alexandre. Er han her?

Fernando.

Det var et bein inni en hai.

Ble du redd? Beinet til noen?

Ja, beinet til et menneske.

-Så du det på TV? -På bestefars radio.

Du kan ikke se noe på bestefars radio.

Bare høre.

Vi må finne

den som mistet beinet og feste det igjen.

Feste det med en skrue eller...

Litt lim, noe tråd.

Eller sy det på igjen.

Pappa? Kan mamma bli med også?

Minnet om mamma er her med oss nå.

Når vi tenker på noen, er det som om de er her med oss.

Men kan hun komme tilbake?

Nei, gutten min.

Mamma ble syk og døde.

Hun kommer aldri tilbake.

Husker du da du var syk og hadde feber?

Ja, jeg husker det.

Lungebetennelse gjør at feberen er mye, mye høyere.

Oi! Sånn 50 grader?

Sånn 50 grader, ja.

Det er trist. Ikke sant?

Jo, men du og jeg er her.

Og mamma er her med oss, i minnet vi har av henne.

Pappa bor ikke med deg nå,

men jeg kom hit for det.

For at vi skal bo sammen

og være sammen for alltid.

Du og jeg.

DELSTATEN SÃO PAULO

Den går alltid på storbyradioen.

Å ja?

Hvordan går det med damene, da?

Bra.

SÉRGIO MOTTA-DEMNINGEN

Der er Oliveira.

-Oliveira! -Løytnant.

Jeg spør vanligvis ikke, men...

Jeg er nysgjerrig.

Hun gamla baki..?

Hva tjener jeg på å fortelle deg det?

Null og jævla niks.

Dra til helvete.

Hva med hun dama?

Jeg er bare nysgjerrig.

Som en kløe på ryggen du ikke når?

Arv og misunnelse, var det.

De kommer nå.

Nesten ferdig.

GHIROTTI BRASILS BYGGESTEINER

Her er personen.

Han ser ut til å ha flyktet til Recife.

Du skal få mer informasjon.

Er han hvit, innfødt,

brun eller kreol?

Hvit.

Og jobber med hva?

Det står på papiret. Alt står der.

Han til høyre

med skjegg.

En som ham...

Det koster mer, som du vet.

Det vil koste 60 000 cruzeiro.

Pluss utgifter som reise og overnatting.

Jeg betaler 40 000 cruzeiro.

Jeg vil ha prikkfri utførelse

og ingen som helst problemer.

Aldri kontakt meg igjen.

Lat som at jeg ikke fins.

Det ordner dere.

Med all respekt, herr Girotti...

Ghirotti!

Herr Ghirotti.

Vi har kjempet noen slag sammen før.

Det er ingen vits i å forhandle

når du vet at prisen er riktig.

60 000 cruzeiro.

30 000 nå, og 30 000 senere.

-Arbeider dere to alltid sammen? -Alltid.

Ja.

Vi skriver under kontrakten senere.

Er du ikke enig,

så forstår jeg og respekterer det.

Ferien gikk meg hus forbi.

Han er den verste typen menneske!

Jeg vil ha...

...et hull.

Et hull?

I munnen hans.

Lag ei dukke av ham, skjønner du?

Ikke vær redd.

Greit.

60 000.

Så du har ingen hull, du?

Tannstein bare.

Der. Fant et hull.

Og det er svært...

Rolig.

Marcelo?

Ja, dona Sebastiana?

Varene er her. Kom og hils på Valdemar.

-Timen er over. -Nei?

Jeg vil ikke kysse.

Hva mener du?

Vi har kysset så mye allerede.

Greit, da.

Har du hørt om Geisa?

Dona Sebastianas niese?

Hun som eier denne senga

og denne leiligheten?

Jeg hørte at hun dro og lot tingene stå.

Det er ikke sant.

Forloveden drepte henne.

Han ble sur da hun fikk stipend til å studere i Tyskland.

Hva er det du sier?

-En tragedie. -Ja.

Hvordan vet du det?

Dona Sebastiana fortalte det.

Men jeg hørte at hun sier noe annet til andre.

Dona Sebastiana.

-Hei! -Står til?

Veldig bra, jeg har hatt det verre.

Helt strålende til å være 77-åring!

Joana?

Hei, god morgen!

God morgen.

Klar, vennen?

Ropte du, frue?

Kan du hente varene mine?

Hvor var du?

Ute og hjalp en med tannverk.

Er det mye styr med ham?

Det er meg det er styr med. Vi tar godt vare på ham.

-Alt for denne damen. -Hun er vår beskytter.

Vi passer godt på ham.

Så du kommer hver uke?

Nei, hver torsdag.

Foreldrene mine har en gård.

Vi samler det vi har til overs.

Jeg har med frukt, grønnsaker...

-Så vi ikke må dra ut dit? -Ja.

Maria?

-Dona Sebastiana. -Hallo.

God morgen, Valdemar. Og Marcelo.

Er du en tur på flyktningmarkedet?

Har du mangaba i dag?

Nei, vi er tom for mangaba.

La oss prøve å unngå det ordet.

Det er best vi ikke bruker det.

"Mangaba"?

"Flyktning".

Hva er vi, da?

Flávia?

Vent litt.

-Ja? -Hvilken dato hører du på?

25. februar 1977.

Og du?

Kassetten fra '78.

Med Sebastiana.

Ja vel.

Ordningen var

at han skulle dra på kontoret klokka 05 om morgenen

og spørre etter Anísio,

som var kontakten vår der. Så han dro dit.

ANDRE DEL FOLKEREGISTERET

Våkn opp.

Hold utkikk.

"Menneskebein funnet i magen..."

Det står ingenting jeg ikke vet allerede, og det vil det heller ikke.

Se på det der...

"Jordbruksstudent er fremdeles savnet".

Hvor uheldig går det an å bli?

Vi kunne ikke vite at han en var snill gutt.

Hvordan skulle vi vite det?

FOLKEREGISTERET

Kom. Se på det her...

Hvorfor bryr du deg sånn om hva avisen skriver?

For det kan være noen jævla kommunistsvin

som prøver å lure oss, gutt.

Så lenge de ikke finner resten.

Kun beinet kommer de ingen vei med.

Hva med det beinet?

Det er vel på likhuset?

Marcelo?

Ja. Anísio?

En punktlig kar, du.

De sa at jeg skulle komme tidlig.

Vi fikk alle samme beskjed.

Skal vi gå inn?

-Kom inn med kaffe og vann, takk. -Ja.

-Ikke for mye sukker. -Greit.

-Aksenten din er ikke fra São Paulo? -Nei, fra Pernambuco.

Pernambuco-aksenten din høres litt utblandet ut.

Geraldo, ta dette skrivebordet.

God morgen, dona Dagmar.

Det er som en vanlig arbeidsdag.

Sett deg her.

-Hvor skal jeg sitte? -Helt bakerst.

Det bakerste skrivebordet.

Vi er her i dag for å hjelpe politimester Euclides,

som du kanskje så der nede.

Kontoret åpner for publikum klokka 07.

Da begynner du å jobbe.

Vi kommer klokka 05, men åpner ikke før klokka 07?

Ja. Vi har tid til å ta oss til rette.

Og viktigst av alt...

Vi rådfører oss.

Rådfører oss?

Herr Formiga?

Nei, dette er Elisângela.

Jeg venter en pakke klær i dag.

Kan du ta imot den?

Hils gutten og si takk.

coxinha

Ja.

Så god.

Jeg har skrevet opp tre på deg.

-Coxinha, -Nei, takk.

Bare 1,50 cruzeiro.

-Takk, jeg har spist frokost. -Sikker?

Bruk dette rommet.

-Jeg holdt det av til dere. -Takk.

Folkens...

Dere er invitert i dag.

Men vent her, greit?

Hvem er hun?

Ei lita jente på tre år

ble påkjørt og døde utenfor huset hennes.

Det var dattera til hushjelpen hennes.

Det er derfor politimester Euclides

ba Anísio få oss alle hit før åpningstid.

For hennes vitneforklaring.

Er dette en politistasjon?

Nei.

Kun i dag, for å gjøre livet enklere for den rike damen.

Hun er hjerteløs.

Hun sendte hushjelpen til bakeren.

Og lot jenta sitte å gråte alene, stakkars.

Porten var åpen.

Jenta gikk ut, kanskje for å lete etter moren.

Hun ble truffet av en buss.

Jentas mor fikk tydeligvis ikke vite

at de endret tid og sted for vitneforklaringen hennes.

Alle sammen.

Tilbake til skrivebordene.

Kom igjen.

La oss samarbeide med politimester Euclides.

Folkens...

God morgen.

Takk for at dere kom i dag. Vitneforklaringen blir på kontoret mitt.

Dere kan jobbe som dere pleier, som en vanlig dag.

...så tar fotojournalisten et bilde.

Bare vær rolig...

La oss samarbeide med politimester Euclides.

Jeg er ansatt her på oppdrag.

Du nye, er du gift

og/eller trives du i kvinners selskap?

Ja.

Men...

Jeg triv...

Jeg trives, ja.

Men det...

...er litt komplisert.

DØDE UNDER KARNEVALET: 91

Menneskebein funnet i magen til hai

Det blir over 100.

Det kan du vedde på.

-Over 100 døde? -Å ja.

-Er du politimann? -Nei.

Du ser jammen ut som en.

Nei, jeg er ikke politimann.

Euclides Oliveira Cavalcanti.

-Til tjeneste. -Marcelo.

Marcelo hva?

Alves.

Marcelo Alves...

Navnet til en politimann.

Jeg er ikke politimann.

En fotojournalist kommer nå.

Lidelsen til denne kvinnen...

Det er sårt når det gjelder barn.

Vel... Jeg er politimester.

Kontoret mitt ligger vegg i vegg.

Trenger du noe, er det bare å ringe.

Han som kommer hitover...

Det er Anísio.

-Har dere møttes? -Euclides.

Han begynte i dag.

Han har gode skussmål.

Skal jeg vise deg arkivet?

Ja. Greit.

Hva du enn skulle trenge.

Hyggelig.

Han der...

Politimester Euclides er litt av en type.

Han, ja?

Ikke akkurat det perfekte mennesket.

Det er best å holde ham nær.

Men den hvite sønnen hans Sérgio...

Gud hjelpe oss alle.

Jeg skulle gå nå, sjef.

Nå igjen, Desidério?

-God morgen. -God morgen.

Å jobbe sånne tider, sjef... Jeg får aldri tid til noe.

Gå ut på forsiden.

Jøye meg...

Litt av en kvinnebedårer...

-Her skal du jobbe. -Greit.

Jøsses...

-Beklager velkomsten. -Ikke noe problem.

Du skal mye frem og tilbake.

Fornyede ID-kort finner du her.

Jeg jobbet her inne fra 1966

til 1973.

Har du noen døde slektninger?

Gi meg et navn.

Maria Aparecida dos Santos.

Der tok du meg.

Din mor?

Farsnavn er enklere.

Greit, prøv...

Lourinaldo Fernando de Melo Solimões.

"Solimões..."

Det er navnet.

Resten er bare fyll.

"Lourinaldo..."

Lourinaldo Fernando.

Lourinaldo Fernando.

Det er ham, ja.

-Fremdeles student her. -Fedre er enklere.

Jeg kommer.

Marcelo,

jeg er her for å hjelpe deg.

Jeg samarbeider med Elza.

Det er alt jeg sier.

Hører du?

-Det er jentas mor. -Jenta som døde?

Vi har fått beskjed om at ingen slipper inn.

Jeg vet at hun er der!

Frue. Du får ikke komme inn.

Dona Cleide!

Ikke rør meg.

Dona Cleide, jeg vet at du er der!

Jeg vet du er der inne!

Jeg vil inn, jeg vil snakke med henne!

Hun skal få si det ansikt til ansikt!

Slipp meg!

Dona Cleide, jeg vet at du er her!

Jeg vil høre deg si hvorfor du gjorde det!

Hvorfor lot du dattera mi være alene?

Dere hindrer min klients tilgang til en offentlig bygning!

Forsvinn!

Det er han karen i telefonkiosken.

Min gode mann!

Bli med over gata, så skal jeg vise deg noe du vil like.

-Nå? -Ja.

Du skal få møte en skikkelig kul kar.

Guttene mine skal få møte ham, og du kan bli med.

-Politimester Euclides, ikke sant? -Til tjeneste. Skal vi gå?

-Over gata? -En kjapp tur.

Jeg skal bare ta en telefon, må det være nå?

Han er der nå.

Far liker deg, for pokker. Du er heldig.

Kom igjen.

Rett over gata?

Rett over gata.

Det var en gang en konge

som hadde en svær loppe.

Han elsket den like høyt

som sin egen sønn.

38.

Han fikk tilkalt skredderen sin.

Skredderen kom...

Her!

Hans!

Min venn!

Den stemmen kjenner jeg.

Hei, kompis. Hvor er Hans?

Jeg tok med noen for å møte ham.

Si at jeg ikke er her.

Alt vel, politimester Euclides?

Kan vi ta det en annen gang?

Får jeg komme inn? Hans?

Politimester Euclides er her!

Hans!

God morgen!

Min tyske venn.

Du skal få hilse på en venn av meg.

Marcelo, dette er Hans.

En ekte tysk soldat fra andre verdenskrig.

Han har så mange historier.

Ikke i dag.

Sliten.

Vis arrene dine

til mine sønner og min venn.

Politimester Euclides...

Vi er så takknemlige for alt du gjør her i området.

Men kom tilbake. Hans føler seg ikke helt bra.

Vær så snill, politimester.

La meg få et ord med Hans.

Jeg vil bare se arrene.

Ikke i dag.

Sliten.

Sliten!

Hans. Du må ikke gjøre dette.

Jøss! Kreolen snakker tysk.

Far, jeg tror ikke at han er i humør til det.

Hans, hør på meg.

Hvis oss kulehullene i beina dine.

Kom igjen. Gjør det!

Jeg tror

at han ikke vil snakke nå.

Vis oss arrene, da.

Fins det haier i Tyskland?

Kulehull?

-Fantastisk! -Fy faen...

-Helt most... -Sa jeg det ikke?

I Tyskland?

I Belgia.

Har du sett nok, eller vil du se mer?

Hans...

Jeg gjør det for oss.

Dette kålhodet

beskytter deg og oss.

Han kommer aldri til å forstå

at du er jøde.

Evig og alltid.

Ut!

Ut av kontoret mitt!

Og ta vennene dine med deg!

Ut!

Du får bare snakke sånn til meg fordi du er

en soldat fra andre verdenskrig.

Kom dere ut nå.

For faen, da?

Costa & Carpinteiro AS?

Jeg vil gjerne snakke med João Pedro.

Jeg setter deg over.

Herr João. Vår venn er på linja.

Jeg setter ham over.

Hei, João. Hva foregår der?

Hør nøye etter. Håper det står bra til.

Ikke si hvor du er.

-Hvorfor ikke? -Linja er ikke sikker.

Kontoret vårt blir avlyttet.

Vi kan bare snakke på en trygg linje.

-Legg på nå. -João...

Jeg legger på.

Send meg et nummer, så ringer jeg deg.

Sende et nummer? Hvordan?

Helvete!

Telegram.

TELEFONNUMMER 216180

RETNINGSNUMMER 22

VENTER KONTAKT KLOKKA 17.30

-God dag. -God dag.

Telegram.

Telegram.

Hvorfor åpnet du det?

Jeg leste det ikke.

Om du ikke leste det, hvorfor åpne det da?

Jeg vet ikke...

-Pedro? -Det er meg.

Jeg vil snakke med herr Alexandre.

Han venter deg.

INGEN ADGANG

Litt av noen trapper.

En dame i foajeen...

...var helt besatt.

Det er denne filmen.

-Har noen ringt etter meg? -Nei.

Men jeg har en beskjed til deg.

Ha en fin dag, pappa. Fernando

Takk.

Kom inn.

KUN PERSONELL

Haisommer

Pedro satte den opp nå på lørdag.

På grunn av beinet som ble funnet i en hai.

Folk elsker det.

Forresten...

Fernando har veldig lyst til Haisommer.

Jeg tenkte å ta ham med på lørdag.

Tuller du?

Jeg vil la ham se den.

Den er for voldsom for ham.

Gutten har mareritt etter å ha sett filmplakaten.

En der...

Samme greia hver fordømte dag.

Fátima elsket det vinduet.

Hun pleide å sitte der du sitter nå.

Jeg vil spørre deg om noe.

Se meg i øynene.

Da dere to var gift...

Du lå rundt en del, gjorde du ikke?

Hva er det du babler om?

Gjorde du det, eller ikke?

Herr Alexandre...

Fátima og jeg elsket hverandre høyt.

Det vet du bedre enn noen andre.

Jo.

Fernando er det største beviset på det.

Men...

Lå du rundt, eller ikke?

Hallo? Vent litt.

Det er til deg.

Hei, João. Det gikk.

Godt å høre at du har det bra.

Jeg må være kort, jeg har lite mynter.

Han fikk navnet ditt fra det føderale politiets lister.

Du kan ikke dra ut av landet.

Noe som er uvanlig.

Kan jeg ikke reise?

Jeg prøver å forstå det selv.

Han drar i alle trådene.

Det er skittent spill på høyeste nivå.

Jeg skal si deg...

Han fikk fjernet en seriøs anklager,

pro-regimet, men seriøs, og erstattet ham med en kjeltring.

En venn av ham.

Hva i helvete?

Jeg må si

at det ikke ser lyst ut.

Så vær så snill...

Ikke stikk deg fram.

Ligg lavt.

Jeg legger på siste mynten nå.

Hør nøye etter...

Elza

er den viktigste personen i denne historien nå.

Elza.

For et fint sted.

Kinomaskinisten fra Rio bor her.

Det er billigere enn hotell.

-Herr Alexandre? -Alexandre do Nascimento, til tjeneste.

-Elza. -Hyggelig.

-Valdemar. -Hyggelig.

Hva kaller jeg deg?

Her kan du bruke navnet mitt Armando.

En stor ære å treffe deg her.

Du nevnte aldri et falskt navn.

Er det virkelig nødvendig?

Nei da.

Tusen takk for billettene. Vi så nettopp filmen.

Likte dere den?

Jeg er ikke så religiøs, men den var skummel.

Valdemar gjorde nesten i buksa.

Jeg liker ikke skrekkfilmer.

Får jeg ta opp samtalen?

Ta opp det du vil.

Tar opp.

Dette er som...

Som sånne amerikanske vitnebeskyttelsesprogram.

Der borte ordner de det med mye gryn

og av regjeringen selv.

Her borte, litt mer improvisert, på brasiliansk vis,

og for å beskytte deg fra Brasil.

Hvor mange hjelper dere nå?

Med deg, fire personer i Recife.

Pluss to i Fortaleza og én i Salvador.

Og vi i Recife bor alle i samme bygning?

Hver enkeltsak er unik.

-Vi hjelper alle hverandre. -Akkurat.

Hvem betaler for alt dette?

Det blir betalt av datteren...

...til en rik familie i São Paolo,

som har plyndret landet i lange tider.

Hvordan var det på jobb i dag?

Så dere plasserte meg på en politistasjon?

Nei, det er ikke en politistasjon.

Du ba om å bli plassert hos Folkeregisteret.

Jeg vil finne de eneste dokumentene som viser

at min avdøde mor eksisterte.

Men i dag var det en politistasjon.

Politimester og alt.

Snakket dere sammen?

Han er en skikkelig drittsekk.

En jævla kødd.

Det verste er...

...at han liker meg.

Bare så du vet det, vi har en alliert der.

Anísio.

Er det greit at han vet hvem jeg er?

Anísio hjelper oss.

Men han vet ikke hvem du er, eller hvorfor de er etter deg.

Fortell om passene

til meg og min sønn.

Jeg vet ikke om dere vet det, men jeg står på en liste.

Det føderale politiet vil ikke la meg reise.

Gitt situasjonen

er vi enige om at du trenger et falskt pass.

Det kan vi ordne.

Jeg kan skaffe passene, men det vil ta noen dager.

Men hva skjer? Jeg skjønner det ikke?

Hvorfor trenger jeg falskt pass?

Jeg har ikke gjort noe galt.

Og hva får dere ut av det?

Hvem er dere?

Jeg er barnelege til vanlig.

Jeg er bare her for å hjelpe.

Armando, det handler ikke om det nå.

Tenk på sønnen din, mitt barnebarn.

Tenk på min datter Fátima.

Herr Alexandre, alt jeg gjør er å tenke på sønnen min.

Jeg er veldig lei for tapet av din datter, herr Alexandre.

Og for din kone, Armando.

Tenk at landet vårt mister en som Fátima.

Brasil vil betale dyrt for det.

Jeg er ikke enig.

Med all respekt.

Det betaler ikke noe.

Det betaler ikke en dritt.

Armando, jeg beundrer motet ditt,

men du burde komme deg av gårde!

Var jeg deg, hadde jeg ha stukket av.

Jeg ville dradd nå, med deres hjelp. Derfor fikk jeg til dette møtet.

Herr Alexandre...

Vi må beskytte det vi ennå har.

Deg, og mitt barnebarn!

Jeg er i maskinrommet. Lås døren.

Vi vil vite mer

om Henrique Castro Ghirotti,

og hvordan han ble innblandet i dette.

Jeg skal si det som det er.

Jeg har mye på hjertet.

Vi fører en samtale.

Som også blir tatt opp.

Fortell meg om denne...

...Henrique Ghirotti.

Jeg...

...er ikke en voldelig person.

Men han karen der...

...ville jeg slått i hel med en hammer.

Jeg ville knust skallen hans med en hammer.

Du...

Bærer du pistol?

Nei, men jeg vet å bruke en hammer.

Jeg må en tur på badet.

Jeg må en tur på badet.

Hun stoppet opptaket for å gå på do.

Vi vil vite mer

om Henrique Castro Ghirotti,

og hvordan han ble innblandet i dette.

Flávia?

Flávia?

Vi fører en samtale.

Hvilken dato hører du på?

-Hva? -Hvilken dato hører du på?

Elza med "Marcelo", i hermetegn,

25. februar 1977.

Jeg har ikke hørt ferdig ennå.

Marcelo er Armando, du vet det, ikke sant?

Det var det jeg hørte nå,

som forvirret meg.

Så Marcelo er faktisk Armando?

-Det er et falskt navn? -Ja.

Du er så glup, Flávia!

Hvilken hører du på?

Kassetten med Anísio.

Fra '76.

Ok.

Jeg må en tur på badet.

Hvordan møtte du Ghirotti?

Han besøkte universitetet.

Jeg, som leder for instituttet,

hentet stadig vekk folk på lufthavnen i Recife.

Han satt i styret i Eletrobras, som ligger under energidepartementet.

Så du er Armando?

Jeg leste CV-en din.

Jeg så for meg en annen.

-Jeg tar det som et kompliment. -Ja da. Så varmt her!

Hva var førsteinntrykket ditt?

Av Ghirotti?

En møkkafyr.

Sønnen hans var også en møkkafyr.

Hvor lenge har du ledet instituttet?

Jeg kom tilbake fra postdoktoratet

for rundt to år siden.

Nå gjør jeg opp for tiden jeg tapte på forskeroppholdet.

De valgte meg...

Har du vurdert å jobbe i det private?

En dukkert i det private ville gjort deg godt.

Jeg liker å drive med forskning.

Sa han "en dukkert i det private"?

Ja, jeg trengte en dukkert i det private.

Når var dette?

Dette var

i august 1974.

Vi introduserte ham til alle

på instituttet.

Luanda Azevedo,

Marcelo Vasconcelos, Sebastião Pires...

Vi viste ham rundt på hele instituttet.

Alle laboratoriene, alle prosjektene...

Selvdrevet elektrisitet,

den elektriske bilen...

Maskinen som bleket lær,

som var instituttets øyensten.

La meg få introdusere kollegene våre.

Hei, folkens!

Dr Susan Schaeffer fra Universitet i Leeds.

Sanjay Jasleen fra Québecs tekniske høyskole.

Er du brite?

Nei, jeg er amerikaner. Fra New York.

-Men Sanjay... -Jeg er brite.

Er du brite? Å ja?

Ja. Vi studerte sammen i Leeds. Jeg bor i Québec nå.

Så klart.

Her er vi. Han er en bra fyr!

Det var det. Og dagen etter

holdt vi møte.

På det møtet, så godt som

stengte han ned instituttet.

For å spare tid

går jeg rett på sak.

Fra Eletrobras' ståsted,

som ligger langt fra Pernambuco,

så burde arbeidet dere gjør her,

være del av en helhet.

Dere holder på for dere selv,

uten forbindelse med oss i sør.

Jeg vil konsentrere forskningen og beslutningstakingen i Rio de Janeiro.

For å unngå det man sier om at nord og sør gjør ting forskjellig.

Jeg vet at dere har en annen uttale her.

Og en annen måte å gjøre ting på.

Til og med lederen for instituttet er en hårete type.

Eller hva, Armando?

Lenge leve ulikheter.

Det jeg prøver å si, er...

Jeg er litt overrasket over det jeg så...

Beklager.

Bare for å være tydelig...

Alle prosjektene våre publiseres i offentlige tidsskrift.

Jeg forstår ikke overraskelsen.

-La meg snakke ferdig. -Med mindre du ikke har lest...

Jeg mente det positivt.

-For å få det klart. -Det var et kompliment.

Ah, greit.

Og teknologien bak lærbleking

som måler overflaten av lærstykket,

er viktig for lokalkulturen.

Okser, geiter og kuer

er viktig for handelen i Nordøst-Brasil.

Den liker jeg.

Dette er et regionalt institutt. Ikke nasjonalt,

og heller ikke internasjonalt.

Ta den elektriske bilen, et prosjekt dere viste meg

og som Armando også tar del i...

Det pågår mer avanserte prosjekter

i Canada.

Vi kjøpte faktisk 12 prototyper fra et kanadisk konsortium.

-Gjennom Eletrobras. -La oss få med...

...at du og ditt selskap

-er en del av konsortiet. -Eletrobras.

Eletrobras har kjøpt 12 prototyper fra konsortiet.

Eletrobras?

-Ikke ditt selskap? -Eletrobras. Får jeg fortsette?

Så, jeg spør meg selv...

Skal skattebetalernes penger

brukes her i Nordøst-Brasil

på et slikt prosjekt...

For et barbari.

...når dere har så mange problemer å løse i regionen.

Og ikke minst...

...i konkurranse med prosjekter med litt større kølle.

Herr Ghirotti.

Jeg heter Luanda Azevedo, jeg er professor

med grad fra Universitetet i Rio Grande do Sul.

-Du er fra sør? -Ja.

Alle prosjektene våre her er finansiert av offentlige midler.

Vi har samarbeidsprosjekter

finansiert av uavhengige utenlandske fond.

Det er på tide å revurdere kriteriene for finansiering,

og spesielt deres uavhengighet.

Luanda var den første vi mistet.

Hun begynte å jobbe for T-banen i São Paulo,

der han kødden satt i den tekniske komitéen.

Skjedde det med hele forskerteamet?

Ja.

Det ble en skikkelig kalddusj i det private.

Han sugde opp universitets finansiering

til egen vinning.

Det var helt uten...

Og så ble jeg

beskyldt for alt mulig.

Jeg vet ikke om du vet det,

men to plantede artikler ble publisert...

Koordinert svartmaling av deg.

...i aviser i Rio og São Paulo.

Takk Gud

for at vi ikke sett noe i avisene i Recife.

Det blåser over.

Jeg håper det.

Sett deg her, så jeg ser deg.

Jeg fortalte historien i feil rekkefølge.

Kvelden før møtet...

...gikk vi ut til middag sammen.

Jeg, Fátima...

...Ghirotti og han sønnen hans.

Hun var sekretæren din, ikke sant?

Toalettet.

Flott dame du har.

Et glass vann?

Takk.

Jeg inviterte deg til middag med min kone.

Og hun sa nettopp at hun var skolelærer.

Men jeg vet hvorfor du gjør dette.

Det er forskningen min på litiumbatterier, eller hva?

Jeg patenterte forskningen.

Den er min.

Det er et lite gjennombrudd, men det er min patent.

Whisky, takk.

Jeg har nese for dette. Eller hva, gutten min?

Du kjenner meg.

Han karen bruker universitetet for å patentere forskningen sin.

-Vis litt respekt. -Ja da...

Bruker det offentlige maskineriet for å nå markedet.

Vi må stenge ned alle disse drittfolka.

-Enkle penger, du? -Vis respekt.

Offentlige midler er enkle penger?

Jeg leder det forskningsinstituttet du besøker.

Jeg er en offentlig tjenestemann på universitetet du gjester.

-Litt av et inntrykk... -Jeg visste at jeg skulle komme hit.

Jeg var helt sikker.

Armando, jeg er ingeniør.

Jeg leder et familieselskap...

...bygget med svette og hardt arbeid.

Min far er italiener fra Genova.

Jeg har italiensk blod.

Du vet ikke hvem du kødder med, gutt.

Du er kommunist.

-Jeg er ikke kommunist. -Jo.

Kapitalist, altså?

-Mer kommunist enn kapitalist. -Se nå, Armando.

Du gjenkjenner dette kartet.

Brasil.

Nord.

Alle kjenner sin plass.

Skikkelig kult, du.

Fátima.

Jeg er en offentlig tjenestemann på universitetet du gjester.

Jeg er ikke en "gutt", som du kalte meg.

Vis respekt. Middagen er betalt.

Møtet er klokka 08.30 i morgen. Henting klokka 08.

Kom om du vil.

Den idioten trenger ikke å komme.

Få si noe kjapt.

Jeg reiste meg fra bordet

fordi jeg kjente jeg måtte pisse og spy.

Det gikk over straks jeg reiste meg.

Kontroller dama di...

Du har vært veldig respektløs overfor oss.

Respektløs overfor deg selv.

-Kom. -Vent.

-Nei, nei... -Kontroller dama di.

Nå skal du høre her.

Jeg var stille hele kvelden

av respekt for Armando.

Veldig respektløs,

spesielt som en far foran sin sønn.

Jeg tenker på min egen far

som er en enkel mann.

Han begynte å jobbe som niåring.

Det er en mann.

Det er en mann. Hører du?

Som ektemannen min. Det er en mann.

Kom.

Men du er full, og du er full.

Skam dere. Hva slags folk er dere?

Sekretæren sier

at du kan ta deg selv i ræva.

Rolig nå.

Du kan også ta deg selv i ræva!

-Bli sittende. -Armando...

Kjenn din plass!

Jeg hadde ikke slått noen siden ungdomsskolen.

Siden ungdomsskolen. På 50-tallet.

Og møtet ble holdt likevel?

Som jeg fortalte.

Sa Fátima virkelig det om meg?

Det gjorde hun, herr Alexandre.

Fint.

Fint. Greit.

Vel...

Ghirotti er en kriminell.

Han hører hjemme i fengsel.

Og når jeg sier det,

mener jeg ikke i en fangeleir på landet.

Han hører hjemme i Carandiru-fengselet.

Han er en landssviker.

En kjeltring...

...og en morder.

I gruppen din, de vi kaller "flyktninger",

er din sak den som betyr mest for meg.

Det gir mening. To amerikanske universiteter vil ha meg.

De presser deg nok.

Det er ikke det...

At amerikanerne vil ha deg, er bra.

Men det handler ikke kun om det.

Vi har informasjon om at to menn er blitt hyret

for å komme til Recife og finne deg.

Det er ikke godt nytt.

De jobber i par, fra Rio de Janeiro.

Den eldre heter Augusto Borba.

Tidligere militær, som ble sparket ut av hæren i 1970.

Han var basert i Minas Gerais.

Ikke engang drittstyrkene der ville ha ham.

Et fordervet menneske.

Den yngre, Bobbi, er stesønnen hans.

De sier at stefaren drepte Bobbis mor.

Nå jobber de sammen.

Sier du at leiemordere er ute etter meg?

Ja.

Står Ghirotti bak?

Hva med passene?

Ei uke, ti dager maks.

Om fire dager har du de i hånda.

Om fire dager?

Så utrolig respektløst.

Overfor Fátima, deg

og din sønn, som bor hos meg.

Hun var ved god helse...

Om fire dager?

Jeg må snakke med deg om noe viktig.

Hvorfor det?

Noe veldig viktig.

-Hvorfor? -Vi tar det utenfor.

Hold det ut vinduet.

Arlindo har ett bein i været.

Fy faen!

Dette blir det nye store!

Hør her:

"Det hårete beinet slår til igjen."

Den tegneserien ble bra.

-Det hårete beinet! -Det hårete beinet!

Nå kommer pirajaene ut.

Kast denne dritten uti, Sérgio.

-Hva? -Du kaster den!

Her.

Stopp her.

Her, ja.

Jeg ringer.

São Luiz-kinoen?

Jeg vil gjerne snakke med herr Alexandre.

Jeg tror at han har gått.

Jeg setter deg over til maskinrommet.

Takk.

Samtale utenfra.

Få jeg snakke med herr Alexandre?

Han gikk tidlig i dag. Hvem er det som ringer?

Er Alexandre Jesus do Nascimento hans fulle navn?

Jeg kan ikke hjelpe deg med det.

Legg igjen navnet ditt...

Hva f...

Svigerfaren jobber på São Luiz-kinoen,

og ikke den andre.

Der har vi ham, vet du!

De er her.

Helvete!

Se på han jævla turisten!

Obersten kommer presist.

Se på den hatten, da?

Til ære for deg, din jævel.

-Hva er greia med politibilen? -Hopp inn.

-Gode greier, gutter! -Hopp inn.

Alle om bord!

Det er obersten min, det.

"Obersten min", se hvem som prater.

Løytnanten min!

Løytnant, du?

Førsteløytnant var jeg, og stolt over uniformen.

Dette er stesønnen min Bobbi.

Eller Abdias, som det står på fødselsattesten hans.

En stor gutt.

Alt i orden, Abdias?

Skyter han bra?

Kødder du, eller?

Dette er Sérgio.

Sønn av sin mor.

Han baki heter Arlindo,

min adopterte sønn.

Kall meg "Bobbi", herr Euclides.

"Politimester Euclides", jeg er ikke noen teppeselger. Ok?

Jeg har ikke jobbet ræva av meg hele livet

for å være noen "herr".

Hva er greia med "Bobbi"? Er det et mannsnavn?

Var de tom for mannsnavn den dagen?

Politimester Euclides.

-Bedre. -Han er tøff, gutt.

Han blir hissig om noen kaller ham "herr".

Du skjønte det? Ta det rolig nå.

Er dere her på oppdrag?

La det ligge, gutten min.

Ikke blande vennskap og arbeid.

Karnevalet var helt vilt!

Nesten 100 stykker strøk med.

Jeg leste om festen i avisen.

En hai svelget til og med et bein.

En historie for turister.

Apropos det...

Blir det en rundtur?

"Rundtur"?

Vi skal på rundtur.

Å ja! Vi skal på rundtur, vi.

Hvor, da?

Slapp av, gutt.

I dag er vi bare turister,

så vi takker nei til rundtur.

Men hvordan blir det?

Alt er tatt hånd om.

Alt er tatt hånd om.

Jeg har én 157.

Og jeg har én som er 157 og 213.

De er baki.

Baki allerede?

En 157 og 213?

Fy faen i helvete...

"213" betyr..?

Bedre kjent som "voldtekt".

"157" er kode for "ran og drap".

Bare snille gutter.

"En lokal mann ved navn Pedro Jorge do Nascimento,

en student på 27 år fra Mustardinha-nabolaget,

var på kveldstur i 13 de Maio-parken

med sin venn Alexandrino Borges på 32 år,

en tanntekniker fra Bomba do Hemetério-nabolaget,

da de ble overrasket av en skygge som hoppet ut av ingenting

og begynte å sparke dem."

Det er veldig merkelig.

Merkelig, ja. Men vi vet jo alle hva det er.

I nyhetsdelen av avisen!

Tereza, les biten om angrepet. Det er så bra.

-Men du har jo lest det. -Ja.

Men det høres mye bedre ut med angolansk aksent.

Takk.

Du store min!

Hei, dere!

-Velkommen. -Min kjære!

-Alt vel? -Ja.

Marcelo, så fint du kom for å ta farvel.

Dona Sebastiana sa det.

-Jeg ville være her med dere. Viva!

Geraldo, venn av dona Sebastiana.

Alle snakker om Det hårete beinet.

Er det ikke litt anarkistisk?

-Får jeg ta en telefon? -Ikke langdistanse.

Hjelp meg med oppvasken, Clóvis.

Jeg har ikke trivdes i Recife.

Jeg ble ikke behandlet bra her.

Beklager for å ringe så sent.

Jeg vil legge igjen en beskjed til herr Alexandre.

Jeg vil gjerne snakke med min sønn.

Byen har sitt særpreg, ja...

Greit.

Det hårete beinet som hopper rundt,

ville vært en kjempegreie i Luanda!

Takk, Zuleika.

Takk. God natt.

cachaça? -Det er det.

Lenge leve herr Marcelo.

Marcelo er et navn du har tatt deg, ikke sant?

Marcelo...

Jeg heter Armando.

Men kall meg gjerne Marcelo.

Jeg vil helst ikke avsløre

mitt ekte navn.

"Tereza Victória"

var navnet til en kjær tante av meg.

Jeg har alltid hatt lyst til å være "Tereza Victória".

Et fint navn.

Jeg liker dobbeltnavn.

Navnene er for deres sikkerhet.

Det er ikke lett å bli kalt et annet navn.

Det er for deres trygghet.

Jeg heter Sebastiana.

Jeg endret det ikke.

Jeg heter Clóvis.

Bare Clóvis, egentlig.

Skulle ønske at jeg hadde motet deres.

Det gjør jeg virkelig.

Det er ikke lett å leve med en dødsdom.

Jeg har fått en dødsdom.

Jeg har også fått en dødsdom.

Opp med humøret,

jeg setter på litt musikk.

Jeg ville ikke ødelegge stemningen.

Hjelp meg.

Jeg sa det fordi...

Jeg lever, jeg er sterk,

jeg har min sønn.

Jeg vil leve.

Det er bare det at...

Jeg fikk vite i dag

at jeg har fått en dødsdom.

Jeg ble overrasket.

For en som røk uklar med begge sider i Angola...

Å finne beskyttelse her...

Det var veldig fint.

Nå skal António og jeg dra.

På et fly uten portugisisk flagg, det insisterte vi på.

Tereza. Du prater for mye.

Dona Sebastiana.

Du er verdens beste.

Tusen takk.

Det var bare hyggelig.

Hvor skal dere, Tereza?

Det trenger vi ikke å snakke om.

Men takk som spør.

Niesen min Geisa var glad i denne sangen.

Nei, hun elsket den.

Til meg, tror jeg.

Herr Alexandre?

Det går bra.

Vi snakkes. God natt.

Jeg vil ikke se deg trist, få vise utstillingen min.

Se her...

Dette er min niese.

Geisa, da hun var liten.

Her er hun stor.

Er det deg?

Jeg og min kjæreste på den tiden, Andrea.

Det var i Sassuolo i Italia.

Bodde du i Italia?

I syv år. Fra 1936 til 1942.

-Det har du aldri sagt. -Du spurte aldri.

Jeg kom tilbake da krigen var over.

Jeg dro til Italia for å studere musikk.

Tiden gikk, alt ble verre og verre

og jeg fikk ikke dra tilbake.

Der borte var jeg først kommunist, så anarkist.

Eller omvendt, jeg husker ikke.

Jeg så ting der med mine egne øyne

som jeg ikke skal fortelle dere.

Det tar jeg med meg i graven.

Jeg gjorde også tre ting der

som jeg ikke skal fortelle dere.

Men jeg gjorde de tingene, fordi jeg måtte.

Sånn var det...

Men la oss skåle for alle dere!

En skål.

-For min venn Geraldo. -Takk.

Livet byr på mye fælt, men også mye fint.

For Haroldo, som ikke er Haroldo.

Skål for Marcelo

som er Armando.

Skål for denne damen her, som for meg er Tereza Victória.

Som drar til Sverige med António.

En skål for Cláudia,

som er Cláudia.

Og for Débora,

som jeg er sikker på at vil vokse opp i et bedre Brasil

med mindre uro.

-Skål for dere. -Skål.

Takk, dona Sebastiana.

Se på meg! Jeg er her.

TREDJE DEL BLODOVERFØRING

Å, fy faen...

Vilmar?

Herr Bobbi.

Herr Augusto.

Er dette mannen?

Det er ham.

Irineu sa at det er du som er mannen.

Det vet ikke jeg noe om.

Kan han ta jobben?

Ja da.

En jobb her i Recife.

En svært delikat jobb.

Rik eller fattig?

Hvem faen vet?

Han kan se litt ut som en riking, men jeg tror ikke det.

Ser han sånn ut, er han det.

Det koster mer.

Bærer han pistol?

Nei.

Han er en svekling.

Jeg gjør det for 4000.

Helvete!

Hva bruker du til jobben?

En 38 kalibers revolver.

Treffsikker som få.

Du får 2000.

Det er 4000. Jeg gjør det for 4000.

Du jobber på dette drittstedet.

Laster sukker som et dyr

for småpenger.

Dette er en enkel jobb.

Vi har informasjon som vil være til hjelp.

"Som et dyr"...

Jeg liker ikke måten du snakker på.

Dette er vår mann.

4000.

4000, greit.

Men du blir med oss nå.

2000 på forskudd.

Nå.

Severino. Jeg må ut en tur.

-Tilbake om en halvtime. -Greit.

-Har du kontroll? -Ja.

Om Santa Cruz vinner i dag,

spanter jeg ølen.

Tilbake om litt.

Ses, Alexandre.

Unnskyld meg.

-Er herr Alexandre her? -Han gikk akkurat.

Ja vel?

Synd.

DET HÅRETE BEINET STJELER BEIN FRA LIKHUSET

Maria Augusta..?

-Maria Aparecida? -Maria Aparecida.

Det er noen av dem.

Er det din mor?

Du er jammen dedikert.

Min mor døde, og jeg vil gjerne ha et dokument fra henne.

Om bare ett.

Jeg vet at ID-kortet hennes ble utstedt her.

Jeg skal finne filen.

Jeg håper at du finner den.

God morgen.

-God morgen, sjef. -God morgen.

Er det her man får ID-kort?

Ja.

Brenda Oliveira da Mata?

Jeg skal bare snakke med noen.

Maria Eugênia...

Armando?

Han heter Marcelo.

Elisângela, du kan slippe ham inn.

-Alt vel? -Jeg sa "Armando".

-Alt vel med Fernando? -Han ba meg gi deg dette.

Jeg måtte love ham

at jeg leverte det om morgenen.

Se baksiden.

"Pappa...

"Bestefar og bestemor er veldig snille."

"Men jeg vil bo med deg."

"Jeg tror at jeg begynner

å få til å glemme mamma."

"Kom fort."

"Fernando."

Du tar fra meg barnebarnet mitt.

Jeg tar sønnen min.

Og du burde ta ham.

Det burde du.

Jeg må gå.

-Fant du papirene fra din mor? -Nei.

Unnskyld meg...

-Unnskyld? -Ja?

Er det Armando?

Nei.

Han heter Marcelo.

Armando?

Armando!

Han heter ikke Armando.

Ta med et par karer og skrem han litt.

Vi har bare to patruljebiler...

Unnskyld.

Politimester Euclides, unnskyld meg.

Ja, Marcelo?

Jeg må snakke med dere.

Snakk i vei.

Du vet at jeg ikke bærer våpen?

Vi er ganske utsatt der nede, ikke sant?

Det er en mann der nede

som dukket opp og var frekk mot jentene.

Hva faen?

Han truet meg...

Han lager trøbbel, så jeg kom rett til deg.

Du må bære våpen, mann.

Du får respekt, for faen.

Hold frem armen.

Holde frem..?

Hånden din, han vil se hånden din.

Hold den fram.

Akkurat.

Du er nervøs.

Har du vært på kona hans?

Nei. Jeg kjenner ikke karen.

Han er der nede nå.

Politimester Euclides...

Jeg hadde ikke kommet her

og spurt om din hjelp

om jeg ikke trodde det var fare på ferde.

-Arlindo. -Ja?

Ta en titt.

Gjerne, jeg sitter her og tvinner tomler.

Tusen takk.

Kom, Marcão. Vi skal løse et problem.

-Akkurat nå? -Det er fort gjort.

Løytnant?

Hei, løytnant!

Telefon til deg.

Herr Augusto, det er Vilmar.

Jeg har funnet ham.

Hvor, da?

På kontoret som lager ID-kort.

Du er sikker på at det er ham?

Helt sikker.

Jeg fikk sett nøye på ham.

Skal jeg ta meg av ham?

Er Bobbi med deg?

Nei, han ble på kinoen.

Bra.

Skyt ham.

Det skal jeg.

Midt i fjeset.

Han i telefonkiosken.

Han med rød caps?

Kom, Marcão.

Jeg har resten av pengene her.

Hei, kompis...

Plager du en venn av oss?

Få se ID-papirer.

Kompis, jeg har sett han før.

Jeg glemte ID i dag.

Skudd!

Det var skyting. Rene helvete.

Jævel!

Ikke utsett til i morgen

det dere kan gjøre i overmorgen.

Lenge leve døgeniktene!

Lenge leve kollektiv latskap!

Så dere en med rød caps?

Den veien?

Kjøpt kjærlighet koster mindre enn den som er gratis.

...jeg ser bare en blindvei...

Hjelp oss!

Hvor er Arlindo?

-Så du det som skjedde? -Ja.

...fri og lykkelig er jeg...

Min vei må være fri,

ingen hjelpende hånd.

Ta vare på det dere har

før det blir borte!

De papirene får ikke forlate rommet.

Alle linjer er opptatt etter skytingen.

Svar meg. Du heter ikke Marcelo, eller hva?

"Som et dyr..."

Elza.

Jeg trenger de passene med en gang.

Elza...

Tiden min i Recife er ferdig.

Trekk tilbake! Vekk!

DØDE UNDER KARNEVALET: 91

TURIST SKUTT HOS FRISØREN

Hevn et mulig motiv

Dani?

Dani?

Ja?

Hva er det?

Har du prøvd å finne ut hva som skjedde med disse personene?

Du vet at jeg er litt engstelig...

Jeg søkte på Google, men fant ingenting.

De er fra før Google.

Vi må lete i avisarkivene.

Ja, men det er mye jobb.

Jeg hører på Anísio. Han hjalp Armando, visste du det?

Er du tilbake på Armando-saken?

Ble ikke den litt mye for deg?

Jo, jeg trengte bare en liten pause.

Vel...

Jeg vet ikke hvorfor, men historien gjør inntrykk på meg.

Sikkert fordi familien min er fra Pernambuco.

Min bestefar, som praktisk talt var min far...

Jeg likte å høre på Armandos stemme.

Han hadde fin stemme.

MYRDET FORSKER VAR BESKYLDT FOR KORRUPSJON

Skal jeg ta ham?

Armando Solimões, 43, skutt og drept

Mulig bestillingsdrap

Kan du si "pappa"?

Takk. Ha det.

-God kveld. -God kveld.

Jeg skal møte doktor Fernando de Melo Solimões.

Han venter meg.

Doktor Fernando...

-Flávia? -Ja.

Skal du donere?

Ja.

Hvor mye veier du?

52 kilo.

Flávia?

Doktor Fernando.

Hyggelig å møte deg.

Står til?

Jeg spøkte da jeg sa at du måtte gi blod for å treffes.

Det var bra, da?

Det er første gang jeg gir blod.

Du er i gode hender. Ikke sant, Rosa?

Alt går bra.

Får jeg se blodet mitt?

Er du fra Minas Gerais?

Ja, men jeg har bodd noen år i São Paulo.

Jeg likte ikke tanken på det først.

Men nå er jeg glad for å ha gjort det.

-Skal jeg ta denne? -Ja, takk.

Takk, Rosa.

Tusen takk, Rosa.

Nå blir det snacks. Hun skal få sjokolademelk.

Jeg vet at din far brukte mye tid på

å finne morens identitetspapirer her i Recife, ikke sant?

Det er på opptakene.

Altså, jeg vet ikke...

Jeg visste ikke det.

Jeg vet ingenting om min farmor.

Kun navnet hennes: Maria Aparecida dos Santos.

Hun ble kalt "Índia". Det er alt jeg vet.

Har du noen dokumenter om henne?

Ingenting. Jeg så henne aldri.

Ingen bilder, ingenting.

Ingen register.

Min farfar gjorde datteren til hushjelpen gravid

i familiehuset i Bonito, her i Pernambuco.

Min farfar var 17 år gammel.

Min farmor var 14, et barn.

Hun var...

Hun gjorde alt husarbeidet.

Hun var en slags tjener.

Som...

En slave. En som slavet.

Jeg vet ikke hvordan...

Hun var som en slave.

Og min farmor var kjent som...

Alle kalte henne Índia, som "indianeren".

Og min far, sønnen hennes...

Alle sa at han var slik en vakker gutt.

Så hun var Índia,

bonito.

Skjønner du?

Det er tøft.

Jeg syns at det er så vanskelig å snakke om dette.

Jeg gjør det fordi du insisterte.

Du er noe for deg selv, du. Du sendte e-poster, du ringte...

Men det er vanskelig for meg å snakke om.

Men...

Hva med faren din Armando?

Min far Armando

var resultatet av den relasjonen

mellom en 17 år gammel gutt og ei 14 år gammel jente.

Og...

Den rike delen av familien... "Rik" i hermetegn.

Altså, min farfars familie...

...tok inn min far og oppdro ham.

Hans mor kunne ikke gjøre noe, for hun var et barn.

Det har seg sånn, Fernando,

at jeg jobber for en privathøyskole

som betaler meg for å transkribere materiale

fra et arkiv.

Og nå vil de ha alle opptakene tilbake,

for de mener at det er sensitiv informasjon på dem.

Så de ba om å få alt materialet tilbake.

Men det er ikke så viktig,

for jeg har kopiert alt sammen.

Jeg sa jo at du var noe for deg selv.

Men grunnen til at jeg kommer hit, er

at jeg ble grepet av å høre din far vitne.

Og høre folk snakke om ham.

Flávia...

Hvordan fikk dere tilgang til de arkivene?

Gjennom datteren til Sara Guebert,

som din far kjente som "Elza"

da de beskyttet ham.

Flávia, jeg vil ikke gå inn på det.

Ok?

Det er greit.

Faktisk så...

Jeg tok med denne.

Det er alle opptakene.

Alt jeg har

er på denne.

Din fars stemme er her.

Og folk som snakker om ham.

Til deg.

Behold den, og gjør hva du vil med den.

Vet du at min bestefar Alexandre...

Han som oppdro meg...

Og som jeg anser som min far...

...han fortalte meg...

Han fortalte alltid om seg selv.

...at da min far...

At dagen min far døde, sto jeg dusjet og klar.

Jeg hadde på meg favorittklærne mine og sto klar utenfor

og ventet på ham.

Planen var at han skulle hente meg.

Men jeg husker det ikke.

Du vet når noen forteller noe, og så skaper du et minne?

Men jeg vet ikke om jeg husker den dagen.

Jeg snakker til deg om ham, men...

Sannheten er at jeg ikke husker ham.

Sannheten er at du

husker mer av min far enn det jeg gjør.

Jeg var ikke stort til hjelp.

Jo da.

Det var fint å møte deg.

Turen til Recife er også en sjanse for meg

til å møte slektninger jeg kun har snakket på telefonen med.

Har du familie her?

Bestefaren min er herfra.

Han jobbet for en familie

ikke langt herfra, på Chora Menino-plassen.

"Gråtende barn", det er et fint stedsnavn.

Jeg har hørt snakk om stedet siden jeg var liten.

Litt av et sammentreff å ende opp her.

Vil du høre et sammentreff?

Da jeg var liten,

Haisommer.

-Kjenner du til den? -Ja.

Jeg fikk ikke lov av bestefar.

Jeg ble redd bare av filmplakaten.

Haien med kjempemunn...

Bestefar var maskinoperatør på São Luiz-kinoen.

En dag tok han meg med for å se den.

Ut av det blå.

Vi gikk og så den...

Og fra den dagen hadde jeg aldri mareritt om hai igjen.

Her er sammentreffet:

Vet du hvor jeg så filmen?

Jeg vet ikke hvor kinoene er her.

Akkurat her.

Var dette en kino før?

Ja. Boa Vista-kinoen, Haisommer

-Nå er det helt forandret? -Ja.

Det er et annet sted.

Og nå jobber jeg her.

-Er bilen til deg? -Ja.

Takk, Fernando.

Takk skal du ha.

Tekst: Rolf Clement Johannessen Iyuno